Redaktøren

NfS: ZoeaFakta om algeoppblomstringenNå når det nærmer seg vår er det en ting vi Et av de mest karrakteristiske oppblomstringsfenomeneneer det som forårsakes av kalkflagel-som dykkere ikke ser særlig frem til, nemligAnders Schouwden årvise algeoppblomstringen. Men hva erdet egentlig som skjer når havet plutselig går fraglassklart til ertesuppe i begynnelsen av mars?Algene er avhengige av forskjellige faktorer forat det skal skje en oppblomstring. Næringsstofferog lys er de to viktigste. Næringsstoffene kommerved at vi får en stor omrøring i vannmassene omlaten Emiliania huxleyi. Under disse oppblomstringenefarges havet nesten melkehvit, som på bildetover, på grunn av de høye algekonsentrasjonene.Iløpet av sommeren ser vi gjerne lokale oppblomstringerav flagellater i nærheten av næringsutslipp(kloakk, elver og lignende). Vi får også gjerneoppblomstringer av flagellater i sprangsjikt mellomStyremedlem, vinteren. Når temperaturen i havet synker, blir det varmt, næringsfattig overflatevann, og kaldt,skolesjeffærre termokliner (temperatursjikt) som hindrer næringsrikt dypvann om sommeren. Mot høstenMikrobiolog UnifobMiljøforskning omrøring i vannsøylen. Vi får derfor en omveltning avtar oppblomstringene fordi mye av næringsstoffeneligger bundet i dødt oranisk materiale påi vannmassene helt fra bunnen til overflaten langskysten i vintersesongen. Denne omrøringen tarmed seg næringsstoffer fra bunnen opp til de øvrevannlagene.Alger er avhengige av lys forå kunne vokse, og lys er detsom kjent mest av i overflaten.De fleste alger har liten elleringen evne til egenbevegelse ogklarer ikke å oppholde seg i detlysrike overflatevannet lengenok til å kunne vokse underbunnen, og ikke vil bli tilgjengelig før vinteromrøringeneigjen. Samtidig bidrar en økt virusmengdetil å holde de store oppblomstringene isjakk. Vi kan imidlertid se mindre oppblomstringeri løpet av høsten på grunn av økt omrøring fra vindog avkjøling av vannet.Bortsett fra den dårlige sikten, er algeoppblomstringenestort sett positive. Algene er havets gress,og er livsviktige for livet videre opp i næringskjeden.Tenk på det neste gang verden under vannforsvinner i en grønn tåke.vinteromrøringene. Når dageneblir lengre blir den tilgjengeligelysmengden for fotosyntesestørre. Samtidig får vi en merstabil og lagdeltvannsøyle som hjelperalgene til å holde seg i den lysrikeAlger: Elektronmikroskopbilderavmikroalger.sonen. Vi ender til slutt opp med en oppblom-string i Februar/Mars, når alle forhold ligger tilrette for det. Under denne første oppblomstringener tilgangen på næring stor, og vi får derfor enså rask og kraftig økning i algetetthet som det viobserverer hver vår. Denne første oppblomstringenforårsakes av kiselalger, som er rasktvoksende, relativtstore og avhengige av stor næringstilgangEtterhvert klumper algene seg sammen ogEmiliania huxley:synker nedover i vannsøylen, slik at sikten blir Synlig både i elektronmikroskop og fra satelitt.dårligere også lenger ned. Oppblomstringene avkiselalger dabber av på grunn av flere faktorer. Denstore tettheten av celler gjør til slutt at tilgangenpå næringsstoffer blir for lav, og den eksplosiveveksten avtar. Vi får samtidig en oppblomstringav smådyr som beiter på algene og dermed gjør attettheten synker. En tredje viktig faktor for termineringenav en algeoppblomstring er virus. Sjøvanninneholder uhorvelige mengder virus (gjerne 1000 000 000 virus per milliliter vann), og det erantakelig disse som til slutt tar knekken på de storeoppblomstringene. Vi ser ofte en ny oppblomstringi Juni som er forårsaket av næringstilførselen frasmeltevann i fjellet. Om sommeren preges havetav lave konsentrasjoner av næringssalter i de øvrevannlagene, og blant algene dominerer fureflagellatene.Disse har evnen til egenbevegelse, og kanvandre vertikalt i vannmassene.NfS: DykkestatistikkenNr1234555881011121214141616181818181818242525Gyldne kamskjell 2010 DykkestederHavfruen 2010DykkerArne GodvikTrond GjertsenSiv TauleStian EikelandEven NordstrømArve SolliBjarte KilengDag SkjelvikAndreas RoslandLinn Axdal-SolliIngrid RefsnesHeidi KjennbakkenLene DjupvikJacob-Stian RoaldTherese JakobsenGeir NummedalGjertrud ØvstetunChristoffer FjelldalJoar LudvigsenRichard SkårDavid KyteKaren StenslandMarie HagenRune NygaardAlexander PlotkinGunnar HovlandDykk36352823181818161615131111101099888888766NfS: MedlemslistenKvinner: 25(22,5%) Menn: 86(77,5%) Totalt: 111 Oppdatert: 8. JuliNr122455779911111111111616161616161616161616StedRognesundetLandrovågenD/S SpringGlesværDrotningsvikTurøyOsundetGoltenBiskophavn“Øy utenfor Askøy”MisjeTrellevikaRamsøyAnglevikBjørøyUlvesundetBøvågenSandrovågenGarnesFerndaleFlåmHåkonsundKleppsjøenAlgrøyFrankenwaldKleppestøAntall159965544332222211111111111Ingen medlemsliste i nettutgaven..Nr12344678810DykkerSiv TauleLinn Axdal-SolliIngrid RefsnesHeidi KjennbakkenLene DjupvikTherese JakobsenGjertrud ØvstetunKaren StenslandMarie HagenIngeborg RundeDykk2815131111109884Statistikken er desverre ikke heltoppdatert når NfS går i trykken, men dengir alikevel en god pekepinn på aktiviteten iklubben.Ikke uventet er Goddis på topp igjen, Sterktutfordret av Trond Gjertsen som virkelig harfått opp aktiviteten i år. Siv har tydeligvisbestemt seg for å bli årets havfrue, etter å hatapt innspurten i fjor til Linn. Siv har hernesten dobbelt så mange dykk som Linn!Blant dykkestedene er Rongesundet påtopp som vanlig. Landro og Spring kniver omandreplassen.38 Nytt fra SUB Vår 2010 Vår 2010 Nytt fra SUB 39