Begeistret Vinter 2015

VINTER 2015 

ET MAGASIN AV KVINNER I NETTVERK 

Amy Landcaster 

TEMA: 

Tilgivelse 

Intervju med Ragnhild Bredvei Pettersen 

Ærefullt oppdrag i India 

TILGIVELSE| BOKTIPS | FRA REGIONENE | ÆREFULLT OPPDRAG

KVINNER I NETTVERKS 

VISJON 

VI ER EN FELLESSKRISTEN STIFTELSE SOM HAR ET KALL TIL Å FORMIDLE 

VEKKELSE, FRIHET OG UTRUSTNING TIL KVINNER I NORGE. GJENNOM ARRANGEMENTER 

OG NETTVERKSBYGGING VIL VI INSPIRERE DEN ENKELTE TIL HELHJERTET TILBEDELSE 

OG ETTERFØLGELSE AV JESUS KRISTUS. VI VIL FORMIDLE ET GUDSLIV SOM 

FORVANDLER MENNESKELIV – LOKALT OG GLOBALT. 

REDAKSJONEN 

Takk til Kristine Kvanneid Hommefoss, Maria Berrum Lande og Inger Gaudestad for korrekturlesing

LEDER 

De fleste kjenner nok til 1.Kor 13:13, 

så blir de stående disse tre; tro, håp 

og kjærlighet. Men størst av de er 

kjærligheten. 

Og de fleste kjenner nok til, og 

har kanskje selv hatt, dette kjente 

smykket med et kors, et hjerte og 

et anker. 

Tro er kraftfullt! Når du er sammen 

med noen som har tro, vil de ha 

innflytelse på deg. Enten du vil eller 

ikke. Den sterkeste troen vinner. 

Troen vinner. Du blir påvirket, får 

mer tro. 

Tro forandrer alt. Når troen sier 

ja, kan ikke Gud si nei. Troen vår 

berører Gud. Du trenger ikke tro 

det, men du vil ha en fordel hvis du 

tror det! 

Håp er nødvendig! Vi trenger å 

håpe at ting skjer. At familien min 

skal blir frelst. At hele mitt hus skal 

bli frelst! At alle mine venner skal få 

bli kjent med Jesus. Det håper jeg. 

Kjærlighet er en gave. For så høyt 

har Gud elsket oss, at han ga oss 

det mest verdifulle; sin egen sønn. 

Den enbårne. Den elskede. 

I tillegg til disse tre sterke ord; tro, 

håp og kjærlighet, finnes et annet 

sterkt ord; tilgivelse. Vi er avhengig 

av det! Jeg er avhengig av det. 

Tilgivelse er viktig å få, og nydelig å 

gi. Det er raust, kjærlig, medmenneskelig, 

vennlig, omsorgsfullt, livsviktig. 

I denne utgaven av Begeistret 

får du lese flere gode historier rundt 

dette fantastiske temaet. 

God lesing! 

Ann Kristin Sollihaug 

Sjefredaktør 

3

Ansvarlig utgiver 

Kvinner i Nettverk 

Sjefredaktør 

Ann Kristin Sollihaug 

ann.kristin@kvinnerinettverk.no 

Redaktør 

Heidi Gellein 

heidi@kvinnerinettverk.no 

Layout & produksjon 

Reklamebanken 

www.kvinnerinettverk.no 

Følg oss gjerne på Facebook!

8 tips 06 

Amy Landcaster 08 

Hvilemodus 12 

Hilsen fra jentene 14 

Instagram 15 

Temasider tilgivelse 16 

Intervju Ragnhild 17 

Mariasøstrene 23 

DIY 25 

26 Fra regionene 

28 En stemningsrapport 

30 Tanker om Gud 

31 Hverdagshelter 

32 Fra mammahjertet 

34 Kvinner i Nettverk - Norden 

36 Ærefullt oppdrag 

40 Tid for... 

42 Bra bøker og filmer 

Kvinner 

i Nettverk 

Gi en gave! 

Ønsker du å gi en gave kan du sende det til misjonskonto: 

3000.23.88193 eller driftskonto: 3000.14.64473 

Lederteam: 

Gunhild O. Hansen, Gunvor S. Andresen 

Wenche Egeland, Elin L. Fagerbakke

Gjør hyggelige ting utenom det vanlige for andre. Betal varene til den bak deg 

i køen, tenk hva du vil si i respons. Kjøp helgeblomster til naboen eller 

en venninne. 

Skriv et kort med oppmuntrende ord til en på jobben. Det kan åpne opp 

muligheten for en fin samtale, hvor du kan fortelle at du vil vise godhet/ 

velsigne de rundt deg. 

Hold tale i et selskap der du feirer deg selv, og fortell alle hva Jesus betyr 

for deg. 

Tør å gripe anledninger i samtaler med andre og fortell hva Jesus har gjort 

for deg, eller hvordan han hjelper deg. 

Vær åpen om at det ikke alltid er lett å leve og tro. 

Vær personlig og ærlig når du deler troen din. Del egne erfaringer. 

Inviter med deg venner i kirka, på møter eller konserter. Mange venter bare 

på å få et spørsmål om å være med. 

Noen ganger sier gjerninger mer enn ord, still opp for de rundt deg og de 

du kanskje ikke kjenner så godt. 

6

En kvinne i Bibelen synliggjør denne ”drømmen 

om mirakelet” på en nydelig måte. Hun trosset 

skammen, uverdigheten og sin egen og andres 

fordømmelse den dagen hun gikk inn i huset til en 

fariseer, en av lovens voktere og frontfigurer. Med 

nedbøyd hode og søkende blikk lette hun etter 

Han som søkte etter henne. Nølende og forsiktig 

bøyer hun seg ned ved Hans føtter. Hun bærer 

med seg en alabastkrukke av velluktende salve, 

men hun bærer også på innkapslet skam og tårer 

som ikke har funnet sitt utløp. Men der – der i 

Mesterens nærhet knuses alabastkrukken sammen 

med skammens krukke, og tårene finner sitt 

elveleie. Skammen salver Jesu føtter og tårene 

berører Hans føtter før de flyter mot Hans hjerte. 

Kvinnen får erfare at tilgivelse ikke er noe Jesus 

bare gir – det er noe Han er... Hun får et møte 

med en tilgivelse som gir henne lyst til selv å være 

tilgivelse – å leve i en tilstand hvor synd begått av 

henne eller mot henne ikke finner feste gjennom 

selvforaktens eller bitterhetens nådeløse lim. 

Hun får høre; ”Hennes mange synder er tilgitt, 

derfor har hun vist stor kjærlighet!” Ord som etterfølges 

av; ”Gå i fred!” Hun som hadde kommet 

inn i rommet med alt annet enn ”Shalom” i sitt 

hjerte, kan nå gå ut gjennom døren med Guds 

fred over sitt liv og sin sjel. Hun hadde fått smake 

på tilgivelsens søteste frukt; Fred med Gud, seg 

selv og sine medmennesker... Hun hadde fått 

erfare ”barnets drøm om mirakelet som gjør det 

istykkerrevne helt og det skitne rent”. 

Elin Linde Fagerbakke 

Leder, Kvinner i Nettverk 

7

Tekst/Foto: Anne Signe Øygarden 

Jeg har møtt amerikanerinnen 

Amy Landcaster. I sin overgivelse 

til Gud la hun og mannen 

vekk karrieren for å leve et liv 

i Misissippis ghetto. I deres 

nabolag er de alene om den 

hvite hudfargen. 

Det aller 

beste livet 

- Gud viste oss Jackson. Han sa det var vårt 

Jerusalem, smiler Amy Landcaster. 

Da hun møtte mannen, David, i en av Mississippis 

baptistkirker, visste hun lite om hva fremtiden 

ville bringe. De trodde lenge Gud ville sende de til 

andre nasjoner. 

- Etter en stund forsto vi hva Gud ønsket. Det var 

sjokkerende. 

Etter avtale avbryter jeg Amy midt i lunsjen. Amy 

Landcaster er hovedtaler på årets Kvinnerkonferanse 

i Kristiansand. Vi setter oss på tribunen, i hva som til 

daglig er en stor idrettsarena. Sørlandshallen er omgjort til 

ett møtepunkt for over 2000 nordiske kvinner. 

Jeg ser bort på en selvstendig, modig og ikke minst ærlig 

kvinne. Hun sitter rak i ryggen ikledd en sort kjole. Utenpå har 

hun en hvit blazer. Om ikke lenge skal hun på scenen og dele 

sitt hjerte. Amy snakker rett fra levra på skikkelig amerikaner 

vis. Hun går ingen omveier for å komme til poenget. Livet 

hennes underbygger det hun står for; overgivelse til Gud, 

nestekjærlighet, og tilgivelse. 

HARDT ARBEID OG DÅRLIG ØKONOMI 

Damen ved siden av meg ser utover hallen. Med rolig stemme 

fortelle hun en unik livshistorie. Amys liv begynte på en fattig 

gård, 1.5 time unna Jackson, Mississippi, som idag er hennes 

hjem. Barndommen var preget av hardt arbeid og dårlig 

økonomi. Et godt minne hun har fra den tiden, er et piano 

familien hadde som hun spilte på. I dag er spillingen lagt på 

hyllen. - Sist gang jeg spilte var i min bestemors begravelse, 

jeg kan ikke huske hvorfor jeg la det vekk. Det ble bare slik. 

ENESTE HVITE I NABOLAG 

Før de bosatte seg i Jackson, dro de verden rundt i tjeneste 

for Gud; Asia, Mexico og en rekke muslimske land. Lenge 

trodde de Gud ville plassere dem i noen av disse landene. 

- Da Gud ønsket at vi skulle bosette oss i Jackson, måtte jeg 

be mye over det. Min mann David tok mye lettere på kallet vi 

opplevde å få. Sammen ønsket vi å handle etter Guds vilje. 

I Jackson står de i en tjeneste få kan forestille seg. Her er 

de grunnleggere og ledere for organisasjonen ”We will go”. 

Hverdagen er annerledes enn hva vi er vant med i Norge. 

Midt i ghettoen har familien sitt hjem. De er omringet av 

drapsmenn, bordell og narkotika. Familien Lancaster er den 

eneste hvite familien som har valgt å bosette seg i området. 

Mange er likevel innom og bor tidvis sammen med dem. 

Kjærlighet er drivkraften. Kjærligheten til menneskene rundt 

og til Gud, men også den kjærligheten de opplever Gud har 

vist dem. Denne kjærligheten er de avhengige av. 

- Det er ikke i oss selv vi har mulighet til dette, men Gud gir 

oss det vi trenger. 

Gjennom dette oppstår et ønske om å forvandle en hverdag 

fylt av vold, trusler, rusavhengighet og ondskap. Et ønske om 

9

å formidle Guds kjærlighet i deres nabolag. Dette gjør de 

ved å vise godhet, trygghet, tålmodighet, kjærlighet og ved 

å tilgi. Hver dag metter de omkring 100 mennesker, hjelper 

barn med lekser og har diverse fritidsaktiviteter. Dette er 

bare noe av hva de tilbyr for hundrevis av mennesker som 

ukentlig er innom. 

I tillegg til alt dette fine, givende og kjære, inneholder 

hverdagen mye vold, dårlige nyheter og trusler. Avstanden 

mellom de gode og de onde opplevelsene er kort. Det er ikke 

uvanlig at mannen som tidlig en morgen truer med å drepe 

henne, kommer tilbake senere samme dag for å be om mat. 

- Dette er ett liv der vi ikke har fokus på deres ønske om å 

såre oss, men på Gud og hva han har gjort for oss. 

I ghettoen bærer alle våpen. Alvoret rundt dette hindrer ikke 

familien i å vise kjærlighet til dem rundt. 

Hun forteller at mange lurer på 

hvorfor hun ikke eier ett våpen. 

“ 

- Hva i Herrens navn skal jeg 

med en pistol? Til syvende og 

sist er det bare Gud som kan 

ta liv, hva har vi å frykte? 

Amy virker nesten oppgitt 

når hun forteller om dette. 

Hennes tillit til Gud, og det 

Han har bedt dem om å 

gjøre, er beundringsverdig. 

For henne er det normalt. 

- Dersom Gud ber deg om 

noe, så gjør du det – det er 

enkelt. Det er normalen. 

TANNLEGESTUDIET 

Amys liv har likevel ikke alltid 

vært preget av en fullstendig 

tillit til Gud. Hun er utdannet 

tannlege og hennes mann er 

ingeniør. Tiden på universitetet 

nevnes som den absolutt vanskeligste 

delen av hennes liv. Hun tok ett valg om å gå sin egen vei. Hun 

ønsket ikke å la Gud slippe til. Hun skulle bli tannlege. Tiden 

på universitetet førte med seg depresjoner, spiseforstyrrelser 

og selvmordstanker. Det var mot slutten av studiene hun på 

ny la livet i Guds hender. 

- På mitt siste år, var jeg i ferd med å begå selvmord. Jeg var 

på randen til å hoppe ut av bygningen jeg bodde i. Da ropte 

jeg ut til Gud, spurte om han ville ta meg tilbake. Det gjorde 

han. 

Guds fysiske hender som omfavnet henne og brakte henne 

tilbake, beskrives som det mest kjærlige hun noensinne har 

opplevd. 

- Siden da har jeg vært fri. Uten Gud ville jeg vært død og 

fortapt – Han er en mektig frelser. 

Guds fysiske inngripen er, i følge henne selv, en av mange 

måter Han kommuniserer med henne på. 

GUDS PLAN FOR OSS 

Amys hverdag er fremdeles preget av tøffe, vanskelige 

perioder og hendelser. Likevel på en helt annen måte. Håpet 

gjennomsyrer alt hun ser rundt. Et håp om at menneskene de 

ser og møter skal ta del i kjærligheten Gud ønsker å vise dem. 

Håpet kommer godt med. Det voldelige nabolaget bærer med 

seg triste hendelser som er vanskelige. To dager før dette 

intervjuet fikk Amy en beskjed på telefonen; hennes nabo 

hadde blitt skutt på åpen gate. Med ett barn i armene falt 

han om i sin egen oppgang. Dette er og en del av hverdagen 

til hennes familie og de frivillige i organisasjonen. 

- Dette er hva Gud har kalt oss til. Dagen da Han kalte oss til 

Jackson, beskrev Han Jackson som Jerusalem der barn løper 

i gater som er i brann. Han ønsker at vi skal være hans hender 

og gjenopprette dette. 

REISER VERDEN RUNDT 

Amy beveger hodet opp og ned, som om hun igjen tar innover 

seg oppgaven de er satt til. Tross drap og mye tragedie er det 

likevel der hennes hjerte er plantet. Det er der hun trives aller 

best. 

- Gud har det beste livet for hver og en av oss, og Han vet 

hvor mye vi kan takle. 

I tillegg til misjonen hjemme i Jackson, forteller hun 

mennesker verden rundt om Jesus og evangeliet. Når hun får 

dra sammen med familien er dette noe av det beste hun vet, 

selv om hun forteller at de ofte lengter hjem igjen til Jackson. 

EN VANLIG DAG 

Tilbake i Jackson starter 

dagen tidlig. Den første tiden 

hver morgen er satt av til 

Gud, før hun og mannen, 

David, drikker en kopp 

kaffe. Sammen med resten 

av familien spiser de før 

barna drar på skolen. De 

har tre barn, to døtre og en 

sønn. Amy forteller at det 

spenningsfylte livet deres 

ikke preger barna på en 

negativ måte. 

- Selv om vi blir ranet hele 

tiden, er ikke det fokuset 

vi, som familie, ønsker å ha. 

Barna våre elsker Jesus og 

menneskene de har rundt seg 

i livet. 

Den uforutsigbare hverdagen gjør 

at ingen dag er lik. I løpet av en og samme 

dag er prostituerte, narkolangere, voldsmenn, alkoholikere, 

sultne og redde innom basen, der huset og aktivitetene 

foregår. Familien deler hus med frivillige og misjonærer. 

De kommer for å lære, hjelpe til og observere hva familien 

jobber med. 

- Misjonærene og de som bor hos oss forstår ikke hvordan vi 

kan leve slik, men sånn er livet Jesus har satt oss til. Dersom 

noe tragisk skjer, er Jesus der og dersom noe fantastisk skjer, 

er Jesus der. Vi fokuserer ikke på omstendighetene. 

Hun er selvsikker og trygg i sin rolle. Livet i ghettoen 

innebærer trusler, ran og risiko. Det å bli truet på livet er ikke 

uvanlig og huset er blitt ranet tomt mer enn en gang. 

NESTEKJÆRLIGHET OG TILGIVELSE 

Denne tryggheten er med seg hvor enn hun går. Hun stoler 

på Gud og at Han har kontrollen. Amy ser på klokka og det 

er snart duket for en ny spennende tale fylt av erfaringer og 

ord Gud har delt med henne. Jeg spør henne om temaet for 

dagens tale. 

- Tilgivelse, røper hun kort. 

Bibelen forteller at tilgivelse er noe som kommer fra Gud, 

og at det ikke finnes grenser for hvor mange ganger vi som 

mennesker skal tilgi. Tilgi hverandre, som Gud tilgir oss. 70 

ganger 70 ganger skal vi tilgi. 

- Mange synes det er vanskelig, men jeg mener Gud gjør det 

enkelt å tilgi. Om du virkelig er fylt av Han, er dette hvem 

Han er. Det er ikke spesielt, ikke wow, ikke unormalt. Det 

er derimot normalt. Det å være kristen betyr å ha Gud på 

innsiden, det er Guds ånd i deg som tilgir, ikke deg selv. 

10

1. Trygve Skaug – Hvor jeg skal gå 

2. Ingebjørg Brattland – Kom Jesus lys 

3. Bethel Music – Come to me 

4. Bryan & Katie Torwalt – Holy Spirit 

5. United Pursuit – Found 

6. Bethel Music – Wonder 

7. Hillsong – Broken Vessels 

8. Tidløs – Eg veit i himmelrike ei borg 

9. Gine & Roger – Elsket 

10. David Andre Østbye – Tilbake 

11. Kim Walker Smith – Your name is glorious 

12. Glenn Gulli – Åpne ditt hjerte 

13. Josh Garrels – Farther along 

BIBELVERS 

til oppmuntring 

• Han er den som holdt vår sjel 

i livet og ikke lot vår fot vakle. 

Salme 66:9 

• Han bøyde himmelen og steg 

ned, mørket var under hans 

føtter. Salme 18:10 

• Stol på Herren til alle tider, for 

han, Herren, er en evig klippe 

Jesaja 26,4 

• Hold dere nær til Gud, så skal 

han holde seg nær til dere. 

Jakob 4:8 

2 dl yoghurt naturen 

1 ts natron 

1 egg 

5 dl havregryn 

1/2 ts salt 

Ha i rosiner og honning om du vil ha de søte :) 

1 Bland sammen ingrediensene til en tykk 

og fast, men klissete deig 

2 Fordel deigen i klumper på ett brett og 

trykk de litt ned 

3 –Stek de på 200 grader i ovnen 

i ca. 20-25minutter 

Tips – det smaker også 

godt med rosiner og 

nøtter i deigen for 

ett søtere alternativ. 

• Sett din lit til Herren av hele 

ditt hjerte, og stol ikke på din 

forstand! Kjenn han på alle dine 

veier! Så skal ha gjøre dine stier 

rette. Ordspråkene 3:5-6 

• Da Jesus hørte det, sa han til 

dem; Det er ikke de friske som 

trenger lege, men de som har 

ondt. Jeg er ikke kommet for å 

kalle rettferdige, men syndere til 

omvendelse. Markus 2:17 

• For vi har ikke en øversteprest 

som ikke kan lide med oss i 

vår svakhet, men en som er 

prøvet i alt på samme måte 

som vi, men uten synd. La 

oss derfor frimodig tre fram 

for nådens trone så vi kan 

finne barmhjertighet og finne 

nåde som gir hjelp i rette tid. 

Hebreerne 4:15-16 

13

HILSEN fra jentene 

Tekst: Ingvild Andresen 

Vi er inne i et nytt år og vi i Jenter i 

Nettverk er gira og spente på hva 

dette nye året vil bringe. Den siste 

tiden har vi opplevd at arbeidet vårt 

vokser. Flere jenter har blitt involvert 

og vi har fått muligheten til å nå ut til 

nye arenaer. Det er så spennende å 

vandre i Guds plan. Han tar oss alltid 

til nye høyder, noe som har resultert i 

at vi har måtte tenke nytt, større og 

annerledes i samsvar med Han. 

I Johannes 15:4 står det: ”Bli i Meg, så 

blir Jeg i dere. Slik som grenen ikke 

kan bære frukt av seg selv, uten at 

den blir i vintreet, slik kan heller 

ikke dere bære frukt, uten at dere 

blir i Meg”. Jeg har blitt minnet 

på dette verset mange ganger 

den siste tiden. Vi er ingenting 

uten Gud. Vi vil ikke klare å 

skape noe som er fruktbart 

om vi ikke blir i Han. Det er lett å bli så 

gira av det nye som ligger foran oss, at 

vi glemmer hvor vårt opphav er. Vi må 

ta blikket vekk fra alt vi skal produsere i 

tiden fremover, og rette det mot Jesus. 

Frukten blir bonusen vi får når vi har en 

relasjon med Han. 

Relasjonen vår til Jesus er det viktigste 

i livet. Ofte undervurderer vi tiden 

vi har sammen med Han. Det er lett 

å nedprioritere den, fordi andre ting 

blir viktigere. Sannheten er det, at jo 

nærmere og bedre kjent vi blir med 

opphavsmannen, jo mer spennende vil 

våre liv bli. Jesus kjenner oss bedre enn 

vi kjenner oss selv. Han vet hva vi trenger 

og hva vi klarer. Han er den som kan ta 

best vare på oss. Stol fullt og helt på 

Han, og Han vil ta deg med på en reise 

du aldri hadde trodd var mulig. 

14

HVA BETYR DET 

Å TILGI? 

RAGNHILDS STERKE HISTORIE 

›Ragnhild Bredvei Pettersen, 34 år. 

Tekst: Inger Lise Leite 

Noen tenker at tilgivelse handler 

om å glemme eller sette strek over 

noe galt andre har gjort mot en, 

og på en måte si at “det de gjorde 

var greit”. Tenker vi slik, blir det 

vanskelig å tilgi. Tilbakeholdelse 

av tilgivelse blir da en slags hevn 

eller rettighet vi fastholder mot 

de som har gjort noe galt. 

Bor i Porsgrunn med mannen 

Arvid Pettersen og datteren 

på 11 år 

Tilgivelse betyr ikke at man ikke 

skal føle sinne overfor synd som 

er begått. Det er ikke det samme 

som å ha en god følelse for noe 

som er dårlig, eller at man skal 

hindre alvorlige konsekvenser for 

synd. Om du bidrar til at en person 

blir straffet fordi denne har 

gjort noe mot deg som denne 

dømmes for etter norsk lov, betyr 

det ikke at du ikke tilgir ham. 

Bibelen sier at vi skal være gode 

mot hverandre, vise medfølelse 

og tilgi hverandre, slik Gud har 

tilgitt oss i Kristus. (Efeserne 4:32). 

Men når skal vi egentlig tilgi? 

Enkelt kan vi si at tilgivelse alltid 

er aktuelt i situasjoner hvor vi 

strever med tanker om hevn eller 

å gjøre ondt mot de som har gjort 

noe mot oss. Tilgivelse innebærer 

å avstå fra hevn, og i stedet ønske 

våre fiender godt. I Bibelen står 

det at vi skal elske vår fiende, 

be for dem som forfølger oss og 

gjøre godt mot dem som hater 

oss (Luk 6:27). 

I noen situasjoner kan det som har 

skjedd være av så alvorlig karakter 

at tillitsforholdet er ødelagt i 

lang tid eller for alltid. Da kan det 

være ekstra vanskelig å tilgi. Alle 

har vi noen vi trenger å tilgi, og 

vi kan be Gud om hjelp til å klare 

det. Å se på Jesus, og kjenne etter 

hva det vil si å bli tilgitt våre 

egne synder, kan hjelpe. La oss 

be om at dette åpenbares for oss 

gjennom det som står i Bibelen, 

og gjennom historiene vi får lese 

om i dette nummeret av Begeistret. 

Foto: Leif Ingvald Skaug 

16

OM TILGIVELSE 

Tilgivelse 

Ragnhild hadde på seg den fine kjolen, og var stolt av permanenten hun hadde 

fått før mange av de andre jentene. Hun følte seg så fin. Hun var 12 år. Det var juli, 

og hun hadde akkurat kommet hjem etter tre år i Bangladesh. Foreldrene hadde 

vært misjonærer der, og det hadde vært tre lykkelige år for henne og søsteren. 

Nå ventet skolestart med den gamle klassen hennes om noen dager. Ragnhild gledet 

seg. Så kom kommentaren. Uventet og skarpt: «Har du skjelettsyken eller..». 

Ragnhild følte seg ikke fin lenger. Gleden og selvsikkerheten forsvant. 

Kommentaren ble begynnelsen på år med mobbing. 

Tekst: Heidi Gellein 

Ragnhild sitter hjemme i sofaen sin og forteller med stø 

stemme. Hun er en av Norges mest profilerte lovsangere 

sammen med mannen sin, Arvid Pettersen. Hun 

har opplevd mye i livet sitt. Og hun vil gjerne snakke 

om tilgivelse. 

ALVORLIG MOBBING 

Skolestarten ble ikke som hun hadde trodd og håpet. 

De tidligere klassekameratene hennes var ikke 

trygge venner lenger. De representerte en skummel 

usikkerhet. Hvem sier noe i dag, hvem himler 

med øynene og ler først, hvem gir buksevann eller 

gjør noe annet vondt, som å stenge henne inne på 

guttedoen. Klassekameratene fant mye å mobbe 

Ragnhild for. Ragnhild begynte å spise masse for å 

legge på seg, og da ble det og feil. Hun hadde ikke 

de rette klærne. Hun hadde ikke fulgt den utviklingen 

de andre hadde hatt mens hun var i Bangladesh. 

Ragnhild ble utsatt for grov psykisk og fysisk mobbing 

i flere år. Hun ble utsatt for en alvorlig voldsepisode: 

Det var endelig kommet snø, og Ragnhild 

var så glad. Hun hadde ikke sett snø på tre år. Da de 

andre begynte å leke i snøen ble hun med. Plutselig 

lå hun på bakken og mange sparket henne og stakk 

henne med en pinne. Resten sto og heiet på dem. 

En av guttene sparket henne rett i nakken. Ragnhild 

var mørbanket med mange blåmerker, og hun hadde 

fått en whiplash skade i nakken som hun i dag 

sliter mye med. 

-Det er den psykiske mobbingen som har satt flest 

spor. Den fysiske var veldig vond der og da, men den 

psykiske har gitt de største sårene. Det var så vondt 

å alltid være utestengt. Jeg ble aldri invitert i bursdager, 

jeg ble alltid valgt sist. Jeg gjemte meg i buskene 

i friminuttene, eller løp hjem til mamma. 

TILGIVELSE OG SÅR 

Ragnhild har sår. Sår som hun jobber med nå. Men tilgivelse, 

kan man snakke om det i slike alvorlige saker? Ragnhild kan. 

– Jeg har tilgitt de som mobbet meg, sier hun med stø 

stemme. - Det var ikke vanskelig. Jeg er ikke sint på dem. Jeg 

syntes synd på noen av dem. Det er jo ofte en grunn til at 

barn blir mobbere. 10 år etter at Ragnhild gikk ut av ungdomskolen 

var det en gjenforening med alle jentene i klassen. Det 

ble en spesiell kveld. Alle hadde med seg lapper de hadde 

skrevet i skoletiden. Etter hvert var det flere som ikke ville 

lese opp sine lapper. For det som sto der var ikke pent. Det 

var om Ragnhild. Kvelden endte med at de sammen brant alle 

lappene. I løpet av kvelden ba jentene som hadde mobbet 

Ragnhild om tilgivelse. -Det at det ikke har vært vanskelig for 

meg å tilgi, henger nok sammen med personlighetstype, og 

med foreldrene mine, som alltid har satt tilgivelse høyt. 

For tre år siden møtte Ragnhild veggen. Hun hadde full jobb, 

var nygift og hadde gått inn i lovsangtjeneste. Hun var utbrent 

og deprimert. – Jeg måtte slutte å jobbe, og orket veldig 

lite. Depresjonen er mildere nå, det hjelper å få satt ord på 

ting, men jeg må fortsatt hvile hver dag. Det vil si, sove, smiler 

Ragnhild. Hun strever også med ettervirkninger etter whiplash 

skaden i nakken. Hun har kroniske hodesmerter. – Det 

er ett spørsmål jeg har stilt meg selv de siste årene: hvorfor 

er jeg fortsatt i denne gjørma når jeg har tilgitt? Hun svarer 

selv på spørsmålet sitt: - Selv om en har tilgitt, så må en 

gå til bunns, rense sårene. Sårene vil etter hvert bli arr som 

ikke forsvinner. Men arr kan bli pene. Sårene mine er ikke legt 

enda, men jeg er i prosess. Det er viktig å ha noen å prate 

med i slike prosesser. Noen som er utdannet eller har god 

erfaring. Jeg ser fortsatt meg selv som den lille, stygge andungen 

enda andre ikke gjør det lenger. Jeg må lære å se meg 

som jeg er. Jeg må bli kjent med meg selv. 

-Jeg har prøvd meg litt i jobb, men da fikk jeg angstanfall, 

forteller Ragnhild ærlig. Men i tjenesten, når jeg lovsynger, 

17

RAGNHILDS STERKE HISTORIE OM TILGIVELSE 

›da er jeg ikke redd eller usikker. Jeg håper å komme i jobb 

igjen, men sårene er ikke legt enda. Men i tjenesten føler jeg 

meg helt frisk. Det er ikke hvilken som helst tjeneste Ragnhild 

snakker om: – jeg har ca 120-130 oppdrag i året, mest sammen 

med Arvid, men også alene, i 5-6 forskjellige land og 

Norge. I 2014 kom debutplaten, «Stor er din trofasthet», som 

jeg ga ut sammen med Arvid. Den har allerede solgt i 3500 

eksemplarer. Jeg har koret på to av Arvid sine album, og korer 

også for andre artister i studio. Ragnhild synger og hviler 

og stråler. Og jobber med vonde, dype sår. 

TILGIVELSE I HVERDAGEN 

Ragnhild vokste opp i et hjem der tilgivelse var en del av 

hverdagen. – Slik vil jeg også leve, sier Ragnhild. – I en familie 

er det ulike synspunkter på ting og ulike utfordringer. Jeg 

hadde mattedysleksi. Det hendte det endte med krangling 

da pappa skulle hjelpe meg med leksene. Noen ganger løp 

jeg fra mattebøkene i frustrasjon og opp på rommet mitt og 

smalt igjen døra. Da kom alltid pappa opp etter en stund. 

Vi pratet sammen. Noen ganger måtte vi be hverandre om 

tilgivelse. Hvis det var vanskelig, ba vi Gud om hjelp, forteller 

Ragnhild. – Mamma og pappa var opptatt av at de aldri skulle 

«la solen gå ned over sin vrede». Den innstillingen har jeg 

arvet. Hvis jeg har kranglet med datteren min, vil jeg skvære 

opp. Slik vi gjorde i mitt barndomshjem. 

Når jeg spør om Ragnhild noen ganger har måtte tilgi seg 

selv, svarer hun et uforbeholdent «ja». – Jeg må stadig tilgi 

meg selv for de tankene jeg har om meg selv. For at jeg ikke 

ser meg selv som bra. For alt det vonde jeg tenker når jeg ser 

meg selv i speilet noen dager, og alt jeg ønsker å forandre. 

Jesus snakker mye om tilgivelse i bibelen. Jeg lurer på om 

Ragnhild har noen tanker om dette. Svaret kommer ettertenksomt, 

og med pauser innimellom. – Vi lever i en verden der vi 

må løfte opp det gode. Å tilgi er ikke alltid lett. Vi må ikke tilgi 

bare for å tilgi. Det må komme fra hjertet. Vi må kjenne på en 

fred, at det er godt å tilgi. Hvis ikke vi klarer det, må vi finne 

noen å prate med som kan hjelpe oss. 

Foto: Helge Jonassen 

18

Tilgivelse 

Foto: Katrine Loftesnes Pettersen 

19

Tilgivelse 

Tilgivelse er et av honnørbegrepene jeg som kristen 

forkynner og menighetsleder forvalter med stor stolthet 

og takknemlighet. Det er et ord fylt av løfter og framtidstro, 

og ligger i kjernen av evangeliet. Tilgivelse flytter fjell og 

setter fri, og bevarer hjertene myke og mottagelige for 

Guds godhet. Selv utfordres jeg daglig til et liv der jeg 

tilgir meg selv og de rundt meg. 

TILGIVELSE- KJERNEN I VÅR TRO 

Forståelsen av nåde og tilgivelse er helt sentral i vår 

kristne tro. Vi kristne står sammen 

i troen på Jesu stedfortredende soning 

for menneskehetens synder. Denne 

soningen fant sted på et kors 

utenfor Jerusalems porter for 

omtrent 2000 år siden. Når 

Jesus døde på korset, gjorde 

han det mulig for hvert 

enkelt menneske å bli tilgitt, 

ved at han bar hele verdens 

synder med seg på korset. 

Tekst: Sheila B. Lykkås 

På korset tok Jesus på seg 

all straff, all skyld og all skam 

som noen gang har eksistert. 

Fortid, nåtid og framtid. Alt 

ondt som andre har gjort mot 

meg, ble til en dom, som HAN selv 

sonet. 

Alt jeg har påført andre av sorg og skade, 

Matt. 18. 21 

Da gikk Peter til ham 

og spurte: 

«Herre, hvor mange ganger 

skal min bror kunne synde 

mot meg og jeg likevel tilgi ham? 

Så mange som sju?» 

22 «Ikke sju ganger», svarte 

Jesus, «men jeg sier deg: 

sytti ganger sju! 

bevisst eller ubevisst, ble til en dom, som HAN selv sonet. ”På 

sin egen kropp bar han våre synder opp på treet” står det i 

Peters 1. Brev. Alt ondt vi kan høre om, tenke på og oppleve, 

skal få sin rettmessige dom, ja, har allerede fått den, på korset. 

Og i dette ligger denne enorme friheten; at Gud rydder opp 

etter oss på daglig basis og at vi stadig får ny nåde. ”I ham 

har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så 

rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss med all 

visdom og forstand.” Ef. 1. 7. 

Det som så ut som en vanlig avretting av en kriminell, var i 

stedet et paradigmeskifte i verdenshistorien! Fra den dagen da 

Jesus led på korset kunne nemlig vanlige folk ha samfunn med 

Gud på en enkel og naturlig måte. Nåde og tilgivelse fra Gud 

gjorde det mulig. Veien inn til Guds nærvær ble enkel; ikle deg 

Jesus ved å tilgi og bli tilgitt, og kom så til Ham i frimodighet! 

FRA TEORI TIL PRAKSIS 

Så: et hopp fra sentral bibellære til hverdagen! Jeg er gift med 

min kjære Vidar, og vi har i skrivende stund noen timer igjen til 

vår 17. bryllupsdag! Det har vært mange gode dager, og også 

noen få onde, men alle dagene har vært i behov av Guds 

nåde. Sammen har vi tre barn i grunnskolealder. Vi forvalter 

et stort, gammelt hus og to rustne biler som er nyvaska 

til Skjærtorsdag, 17. Mai og julaften. Hverdagen består av 

logistiske utfordringer og behov for nydelig, hjemmelaget 

middag som alle liker (altså pizza eller tacos!), innimellom 

kjøring til håndball, fotball, fiolin, band, og til møter der 

mors og fars utrettelige innsats i den lokale menigheten 

konkretiseres! Stressnivået i familien går fra moderat til høyt, 

bortsett fra på søndag ettermiddag etter gudstjeneste, der 

man får tid til å surfe på nettet og sjekke inn på Norwegian og 

SAS for å se om det finnes noen fluktmuligheter for en billig 

penge. Så er det ny uke igjen. La meg si det sånn, det kan gå 

”ei kule varmt” iblant! Og behovet for ny, frisk nåde er stadig 

til stede for å få lykkåsfamilien.as til å fungere optimalt. 

TILGIVENDE LIVSSTIL 

Det er her tilgivelsen kommer inn. Tilgivelse er nemlig 

mer enn et honnørord; det er en livsstil! I min hverdag 

så handler det om å tilgi min ektefelle når han er 

uoppmerksom etter en lang dag på jobb. Min 

forventning om het omfavnelse og intens samtale 

blir kanskje ikke alltid like ofte møtt som jeg skulle 

ønske det, selv om jeg anser meg som veldig 

heldig i så måte. Hverdagen er ikke helt som i en 

Hollywoodfilm… 

Det handler også om å bli tilgitt når jeg i mitt 

hverdagsstress freser til de rundt meg. Jeg kan 

kjefte og smelle, mens mann og barn ser uforstående 

på meg og tar meg bare sånn halvveis alvorlig. Da er 

jeg glad at vi har nåde i familien, og at jeg også har vent 

meg til å tilgi meg selv. 

Det handler om å telle til ti, når klærne slenges på baderomsgulvet 

i stedet for å henges opp. Små irritasjonsmomenter 

som jeg gjerne må tilgi mange ganger hver dag. Kanskje så 

mange som 490 ganger hver dag? Og det handler om å tilgi 

hvis jeg blir skuffet på andre. Familie som kanskje ikke stiller 

opp nok, eller menighetsmedlemmer som kunne ha vært mer 

støttende. Mener jeg det? Nei, egentlig ikke, men mine sårede 

følelser kan av og til snakke så høyt til meg at jeg ganske 

enkelt trenger å få dem til å stillne. Da setter jeg meg ned, 

tenker på hva Jesus har gjort på korset for meg, og så sier 

jeg høyt for meg selv: Jeg tilgir deg, du min bror (mann, sønn, 

datter, venninne, sjef, medarbeider, kassadama på Prix) i Jesu 

navn! Jeg tilgir deg, for jeg trenger selv, alltid Guds nåde! 

TILGIVELSE- NÅR DET VIRKELIG GJELDER 

En tilgivende livsstil strekker seg også lenger enn til 

hverdagsirritasjonen påført en av en ”bror” som trenger å bli 

tilgitt sytti ganger syv på en vanlig onsdag. Noen ganger må vi 

nemlig tilgi slike ting som man gjerne ikke snakker om. Nåden 

er likegyldig når det virkelig gjelder! Tilgivelsen er faktisk som 

20

mest aktuell når det virkelig gjelder. Når det er ekte sår og 

ondskap som har blitt påført oss. Der synden ble stor er 

nåden større, sier Skriften, men lett er det likevel ikke! Det 

kan oppleves som både vondt og urettferdig å tilgi noen 

som har krenket en på det groveste, og som til og med ikke 

ber om vår tilgivelse! 

Friheten i å gi alt til Gud er likevel verdt kostnaden ved 

å tilgi. Å tilgi vil da innebære å slippe retten til å straffe 

den som har gjort en urett. Det vil være å si: ”Jeg gir dette 

til deg, Gud. Du er rettferdig. Jeg gir alt som har skjedd 

til deg. Jeg stoler på at du vet best.” En slik tilgivelse vil 

åpne opp for indre helbredelse og mulighet til å gå videre. 

Selv har jeg, dessverre i likhet med mange andre, opplevd 

krenkelser på kropp og sjel, men disse opplevelsene er nå 

bare kraftløse minner fra en annen tid. Jeg kjenner meg helt 

fri, og kan snakke om det jeg har opplevd uten å bli lei meg. 

Jeg bærer ikke lenger nag til noen, for Jesus tok straffen for 

alt jeg har vært gjennom… ”Jeg lar sårene dine gro og leger 

slagene du fikk, sier Herren” (Jes. 30. 17) Den Sønnen setter 

fri, er virkelig fri! (Joh. 8.36) 

EN NØKKEL TIL FRIHET 

Å tilgi er en nøkkelen til rommet med fred, glede og framtid. 

Vi får slippe det onde som er skjedd med oss, og så får vi 

ta imot alt det gode Gud har for oss. I praksis vil det kunne 

innebære å ta vare på sin syke, gamle mor, selv om hun 

langt fra gjorde alt hun kunne for å gi deg en god barndom. 

Bitterheten og usikkerheten du har slitt med må få hvile på 

hylla, eller rettere, legges ved Jesu kors, mens du i din nåde 

hjelper henne alt du kan. Ufortjent, men etter Guds hjerte. 

Du tilgir fordi du er tilgitt. Og etter hvert vil bitterheten 

erstattes med trygghet og indre glede. Både du og jeg og 

den som har gjort oss ondt trenger å bli tilgitt! I bønn til 

Gud er det mulig å få kraft til å tilgi, og å legge alt i Guds 

hender! Hvis det er vanskelig, så anbefaler jeg deg å se litt 

lenger på Jesu kors. Se i Ordet, se i bønn og se ved hjelp av 

kunst og musikk. Jesus på korset er blant historiens mest 

eksponerte hendelser, men viktigst er åpenbaringen av 

dette i vårt indre. 

ÆRVERDIG OG VIRKELIG 

Som sagt, tilgivelse er et honnørord på linje med kjærlighet, 

nåde, tro, håp og barmhjertighet. Det er ærverdig og bygger 

nasjoner når det etterleves. Nåden omtales i festtaler, og hele 

vårt samfunn er fundamentert på at mennesker fortjener en 

ny sjanse. Og samtidig, så viktig og virkelig nåde og tilgivelse 

er i det kristne hverdagslivet! Hver dag er nåden ny! Hver dag 

må jeg vite at jeg trenger Guds nåde. Hver dag må jeg være 

nådig og tilgivende mot min bror. Tilgi sytti ganger syv; altså 

la tilgivelsen gjennomsyre forholdet til min bror! 

Er det rart jeg er stolt når jeg snakker om Guds nåde og 

tilgivelse? Jeg viser takknemlig fram skatten som åpenbares 

ved å bruke nøkkelen tilgivelse; å kunne gå videre fri fra egen 

og andres synd. Det er som et eventyr av frihet, muligheter 

og framtidstro, en genistrek av vår gode Gud. Han som lot 

Jesus ta straffen for oss alle! Og vi som Guds elskede døtre 

kan tilgi og bli tilgitt, hver dag- i smått og stort- og erfare 

kraften i dette, ikke minst når det virkelig gjelder! Gud vil 

hjelpe oss til å leve i nåde og tilgivelse! 

ALDRI FOR SENT Å 

GÅ PÅ BIBELSKOLE 

ACTA deltid er et fleksibelt studium som kan 

kombineres med annen jobb eller studium. 

Du kan studere 50 % eller mer på ACTA deltid. 

«Jeg var spent på hvordan det ville gå 

å kombinere bibelskolen med jobb som 

selvstendig næringsdrivende, men det 

gikk veldig fint. Hvis noen har et ønske 

om å bli mer begeistret for Jesus, bør de 

gå på ACTA Deltid!» 

- Astri Vadla Ravnås (55) 

selvstendig næringsdrivende, 

kunstner, gift, fem barn og to 

barnebarn 

for mer info: actabibelskole.no 

«Fra nå av er det ikke lenger jeg som 

bestemmer! Jeg vil vite hvordan Gud 

vil bruke meg resten av livet. Dette 

året på ACTA Deltid har blitt til nytt 

liv for meg.» 

- Randi Gjedrem Soteland (49) 

deltidsarbeidende innen regnskap, 

gift, tre barn 

21

Tekst: søster Mirofora 

Hvem av oss har ikke følt seg krenket, tråkket 

på, misforstått, undervurdert, oversett… Det 

bygger seg opp en mur inni oss. Bitterheten 

biter seg fast. Anklagene svirrer rundt i hodet 

og hjertet, og gir oss ingen ro. Gleden forsvinner, 

søvnen forstyrres, musklene strammes 

- ja, livet kan bli uutholdelig. 

Jesus lærte oss å be: «Tilgi oss vår skyld, slik også 

vi tilgir våre skyldnere». Denne delen av Fadervår 

er den eneste som Jesus gir en ekstra kommentar: 

«For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene 

de har gjort, skal også deres himmelske 

Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, 

skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene 

dere har gjort». Matt 6,14-15 

Alvorlige ord. Er det noe som hindrer Gud i å tilgi 

meg? Han som er barmhjertig, må da skjønne og 

se alt som er gjort mot meg, at det er utilgivelig! 

Barmhjertigheten, Guds barmhjertighet, nettopp 

den «krever» at også vi tilgir. Vi kjenner ordene fra 

lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren: 

«Da kalte Herren ham til seg igjen og sa til ham: 

Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi 

du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist 

barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste 

barmhjertighet mot deg?» Matt 18,32-33 

60 millioner daglønner hadde denne tjeneren fått 

ettergitt, men han var ikke villig til å ettergi sin 

medtjener de hundre daglønnene han var skyldig. 

Det er ikke så veldig lenge siden Gud igjen måtte 

minne meg på disse sannhetene. Det var noe 

jeg syntes det absolutt burde ryddes opp i, og 

tankene og følelsene holdt meg fast. Men så kom 

Jesus med sitt legende lys og sa: «Gi alt dette inn 

i min tilgivelse. Jeg har tilgitt. De som du anklager, 

er også bare mennesker. Jeg vet hvor svak du 

er, og det er du glad for. Men husk at din bror og 

din søster også er svake, feilbare mennesker som 

trenger din tilgivelse.» Så glad jeg var for å høre 

Jesu stemme i mitt hjerte! Jeg fikk be ham om 

tilgivelse, og anklagene måtte vike. 

Tilgivelsen har helbredende kraft. Vi kan faste og 

be så mye vi vil; hvis vi ikke tilgir, er det uten kraft. 

Jesaja 58 forteller oss klart og tydelig hva Herren 

ser etter: 

«Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige 

lenker, sprenge båndene i åket, sette 

undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker … se til 

den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til 

dine egne. Da skal lyset bryte fram for deg som 

morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din 

rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet 

følge etter deg. Da skal du kalle, og Herren skal 

svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» 

Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med 

fingrene og snakker ondskapsfullt … da skal ditt 

lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys 

dag. Herren skal alltid lede deg og mette din sjel 

i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så 

du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet 

aldri svikter.» Jes 58,6-11 

Er det noen du holder i lenker? Er det noen du 

bør kle med barmhjertighet? Er det noen av dine 

egne du har avskrevet? Gi dem fri slik Jesus har 

frigitt deg. Han kan forvandle hjertet ditt når 

du ber om det. Ikke gi opp, men rop til Gud helt 

til lyset strømmer inn og du selv blir fri. Da skal 

hjertet ditt bli helbredet og omgivelsene dine bli 

en vannrik hage. 

Jeg tror at Jesu blod i dag / forvandle kan mitt 

sinnelag. 

Ditt blod jeg priser, det gjør fri / fra syndens makt 

og tyranni! 

22

var vi så heldige å ha 

med oss Mariasøstrene. 

De bor på Arneberg, i 

det de kaller «Nordens 

lille Kanaan». «Nordens 

lille Kanaan» er det 

skandinaviske senteret 

til De Evangeliske Mariasøstrene. 

Hovedsenteret 

ligger i Darmstadt i Tyskland. 

Arbeidet i Norden 

går tilbake til 1958 da en 

dansk organist besøkte 

”Kanaan” i Darmstadt og 

ble fascinert av kallet til et 

liv i daglig omvendelse og 

kjærlighet til Jesus. Dette 

møtet resulterte i at to søstre 

startet et nordisk senter 

i Danmark i 1969. Etter ti års 

utstrakt reisevirksomhet i 

Norden, ble det norske senteret 

opprettet i 1980 og drevet 

fram til 2000. Deretter 

var ”Nordens lille Kanaan” i 

en ti-årsperiode lånt ut til Ungdom 

i Oppdrag. Fra 2012 har 

Mariasøstrene igjen startet 

opp sin virksomhet her. 

Ingvild Andresen, søster Regine, søster Mirofora, Anne Signe Øygarden, Elise Vistnes, søster Angelina, 

søster Consolata og Amalie Linde Fagerbakke. 

De Evangeliske Mariasøstre er et ordensmessig fellesskap 

der medlemmene frivillig har valgt å følge Guds kall til et 

liv etter de såkalte «evangeliske råd»; fattigdom, renhet 

og lydighet. På hjemmesiden deres ( www.evangeliskemariasostre.org 

) kan du lese mer om hva som menes 

med det. Formålet med arbeidet i Norge og Skandinavia 

for øvrig, er å gjøre mennesker kjent med Jesus Kristus 

og å være med å styrke kristne i alle kirker og konfesjoner. 

Dette skjer gjennom deltakelse i bestående kristent arbeid, 

ved forkynnelse, ved spredning av litteratur og bruk 

av andre media. Det er også mulig å besøke «Nordens 

lille Kanaan», der søstrene bl. a. har anlagt en bønnehage. 

Bønnetjenesten og tilbedelsen er viktig for dem. «Vår 

lengsel er at Den treenige Gud må bli æret og opphøyet 

gjennom liv og tjeneste.» 

På «Nordens lille Kanaan» bor det nå én søster fra hvert av 

de skandinaviske land og en søster fra Canada. De gleder 

seg over at de er tilbake i Norge igjen og ser fram til hva 

Gud vil gjøre i Norden i denne viktige tiden da han samler 

og forbereder sin brud. 

23

Tilgivelse 

«Tilgivelse er å låse opp døren 

for å slippe noen fri – og innse 

at fangen var deg selv.» 

Max Lucado 

Å tilgi meg selv› 

Tekst: Ingfrid Mundal 

Jeg har alltid hatt høye forventninger til meg selv. 

Jeg trodde at Gud hadde høye forventninger til 

meg. At han forventet at jeg skulle fikse livet, få til 

kristenlivet. At han ble like skuffet hver gang jeg 

feilet. Og at jeg hele tiden skuffet ham. Jeg levde 

aldri opp til den malen jeg trodde han hadde for 

mitt liv: Lese nok i Bibelen, be nok, tro nok, være 

glad nok, prate med de rundt meg om ham… Og jeg 

måtte for all del ikke si noe eller gjøre noe galt. 

Jeg hadde ikke skjønt at han hele tiden visste jeg 

ville feile. Og at han aldri forventet et «perfekt» liv 

fra meg. Jeg trodde han stod klar med pekefingeren 

hver gang jeg gjorde noe galt. 

Jeg la lista høyt, og falt gjennom gang etter gang. 

Siden jeg dømte meg selv så hardt, ble det vanskelig 

å reise meg igjen. Vanskelig å se hans åpne armer. 

Vanskelig å møte blikket hans. Vanskelig å tilgi meg 

selv for at jeg nok en gang hadde feilet i hans øyne. 

Saken var at det var i mine øyne at jeg feilet. Ikke 

i hans. Og jeg straffet meg selv ved å bli liggende 

nede i stedet for å ta imot hans utstrakte hånd. Til 

jeg til slutt ikke holdt ut lenger, og ba om tilgivelse 

og tok imot hånden som hjalp meg på beina igjen. 

Til neste gang jeg falt og ble liggende. For de høye 

forventningene jeg hadde til meg selv, de fortsatte 

jeg å ha. 

Tilgivelse handler også om å tilgi seg selv. Det er 

ofte den vanskeligste personen å tilgi. 

Jeg visste at Gud tilga. Jeg visste at han glemte. 

Men hvordan kunne jeg selv glemme? Hvordan 

kunne jeg senke kravene til meg selv? Jeg visste ikke 

om noe annet enn å dømme meg selv så hardt. Og 

jeg skjønte ikke at han ikke dømte meg på samme 

måten. 

Jeg har måttet lære å tilgi meg selv. For alle de gangene 

jeg har oppført meg feil. For å stille høyere 

krav til meg selv enn han gjør. For å tenke negative 

tanker om meg selv i stedet for hans tanker. For å ha 

blitt liggende nede og straffe meg selv i stedet for å 

se hans åpne armer og ta imot de. 

Jeg har lært å komme til Gud igjen og igjen og be 

om tilgivelse. Men jeg har også lært at jeg trenger å 

tilgi meg selv. 

24

1 

2 

1. Gå en tur i skogen og plukk med deg noen greiner. 

2. Samle en bunt med de lengste greinene. Disse bindes 

sammen i den tykke enden med tynn ståltråd. 

3. Del greinene i to, og bøy dem hver sin vei. Samle dem og 

bind dem sammen med greinene i den tykke enden (bruk 

ståltråd). Fyll på med flere greiner, og tvinn ståltråd rundt 

for å feste dem. 

4. Hjertet er fint til dekorasjon på ytterdøra eller stueveggen. 

3 

4 

25

Tekst: Ingfrid Mundal Leder for Kvinner i Nettverk Nordland 

Du står foran speilet på badet. Du ser et såret blikk. Et knust hjerte. 

Hvorfor skjedde alt det vonde? Hvorfor ble det som det ble? 

Mennesker som tråkket innenfor dine grenser, og det føltes 

som de tråkket ekstra hardt på ditt hjerte. De etterlot seg store 

sår. Og du lurer på om du noen gang kan føle deg hel igjen? 

Det er kanskje år siden det skjedde. Det som gjør så vondt 

å snakke om. Eller som du ønsket å snakke om bare noen 

var villig til å lytte. Det hender du 

prøver å snakke med Gud, men det 

virker ikke alltid som at han bryr 

seg med å svare. Det virker bare så 

veldig stille. Og det gjør så vondt 

på innsida. 

«Tilgi? Nei, det kan jeg ikke. Det 

gjør for vondt til det. Skal jeg liksom 

bare glemme at det skjedde? 

Glemme at de såret meg, knuste 

meg, så inderlig? Det kan du ikke 

kreve av meg!» 

Før du får tenkt deg om slår du 

knyttneven i speilet. Det knuses i 

småbiter. 

Vet du at Jesus også ble knust? 

Jesaja 53:5 sier: «Men han ble såret 

for våre lovbrudd, knust for våre 

synder.» 

Hva som er knust i ditt liv, vet ikke 

jeg. Hva som har såret deg så 

dypt, knust deg slik at det verker 

sånn. Tanken på å tilgi har kanskje 

aldri vært der. Eller kanskje har 

den det, men du har skjøvet den 

bort. Kanskje noen har sagt til deg 

at du MÅ tilgi, og det gjorde deg 

bare sint. «Hvordan kan de si det? 

De vet ikke hvordan jeg har det!» 

Å tilgi handler ikke om å si at det 

var greit det som skjedde. Det handler 

ikke om at du må forsone deg 

med den eller de som har skadet deg. Det handler om at du 

selv trenger å bli fri. 

De gode nyhetene er at Jesus ønsker å hjelpe deg å tilgi. Han 

ser og forstår når du ikke er i stand til det. Klarer du ikke å tilgi 

på nåværende tidspunkt, kan du likevel si til Ham at: «Jeg 

er villig, men jeg klarer ikke – hjelp meg, Jesus!» Han hjelper 

deg å gjøre det umulige. For at DU 

skal bli fri. 

Våg å gi det knuste i deg til Gud. 

Men husk å la ham få alle bitene. 

Først når du ikke holder fast på 

det lenger, ikke en gang en liten 

bit av det, først da blir du fri til å 

gå videre. 

Det knuste speilet kan kanskje ikke 

bli som det en gang var. Men det 

kan bli til et nydelig mosaikk-bilde. 

Det kan det knuste i deg også. 

Kanskje noen ser deg og sier: «Du 

verden for en nydelig mosaikk! Se 

så fint lyset reflekteres i det!» Kanskje 

noen andre kan finne legedom 

selv, når de ser på det vakre 

Gud har gjort i ditt liv. Fordi du 

velger å tilgi. 

Bibelen sier i Jesaja 57:15: «I det 

høye og hellige bor jeg og hos den 

som er knust og nedbøyd i ånden. 

Jeg vil gi ånden liv hos dem som 

er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem 

som er knust.» 

Når du vet at han som bor i det 

høye også bor hos deg, kan du da 

la ham få lov å lege deg? Kan du 

tilgi de som knuste noe i deg, når 

du vet at Jesus ble knust for din 

skyld? 

26

Dette var vårt motto da KIN Vest- 

Agder for 4. gang hadde sin årlige 

konferanse den 16.-17. januar. 

I år, som i fjor, var vi på flotte Rosfjord 

Strandhotell i Lyngdal. 

Som ekte sørlendinger ofte gjør, var 

det ikke mange som hadde meldt sin 

ankomst på forhånd. Men da første 

møtet startet, var salen full av flotte og 

forventningsfulle kvinner. 

Vi var veldig spente på hva Gud ville 

gjøre blant sine døtre denne helgen. 

Han hadde gitt bønneteamet så mange 

åpenbaringer om at Han hadde kontrollen, 

og ville møte sine jenter midt i 

det de hadde behov for. 

Og Gud skuffer aldri. Det ble en konferanse 

der vi fikk høre om hvordan livet 

kan være i sin helhet. Tone Haugdal 

delte sine tanker om hvordan det er å 

stå i en hverdag der en roper til Gud om 

svar, og det virker som Han ikke hører. 

Hva skjer da med oss? Vi kan oppleve 

at det er oss som roper: “ GUD, REIS DU DEG!” Og Gud vil 

reise seg, Han vil reise seg I OSS, slik at vi kan stå oppreist 

midt i alt som skjer i våre liv. Ef.6.10-18: “ Bli sterke I Herren og 

i Hans veldig kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan 

være i stand til å stå imot den ondes listige angrep” 

Mette Boye talte om Guds Rike. Joh. 15.9: “ Bli i Min 

kjærlighet!” Gud har skapt Sitt rike midt i vår hverdag. Gud 

ser på oss og sier: “ Du er datteren min” Tror vi dette? Hva 

er min verdi - min identitet? “Da jeg skjønte at Jesus trodde 

på meg, ble livet mitt forandret” Vi ble oppfordret til å dvele 

ved 4 spørsmål når vi kjenner på at vi er svake i oss selv. 

1: Hvordan ser DU på meg Jesus? 2: Hva tenker DU om meg? 

3: Hva føler DU for meg? 4: Hva har DU å si meg? 

Dette vil hjelpe oss til å bygge Guds rike i oss. 

Ellen Merete Drønen delte historien om Elia under gyvelbusken, 

1. Kongebok 19:1-21. Elia gikk fra total seier til dødsangst. 

Frykt kommer ofte sammen med at troen 

endres eller forsvinner. Som engelen 

viste Elia, er det viktig for oss å ta til oss 

mat og drikke, lese Guds ord og høre 

på cd, midt oppi alt. Da kommer styrken 

tilbake. Ånden virker når du inviterer 

Ham, den er ikke eksklusiv. Selv om du 

ikke føler det, så virker den. Det at du er 

i live, er et bevis på at DHÅ er virksom. 

Gud lærte Elia noe viktig: Snakk sant! 

Han gir Elia mulighet til å fortelle Gud 

hvordan han hadde det, og Gud gav 

ham Elisja, noen å stå sammen med. 

Vår egen kjære Elin, minnet oss bl a om 

hva engelen sa til Maria: “Frykt ikke, for 

du har funnet nåde hos Gud!” Nåde: 

Bøyd under Hans godhet, storhet og 

tilgivelse. Det kan være ydmykende. La 

oss kaste bort all vår egen beskjedenhet 

og ta imot Guds nåde.” Seieren, kraften 

og virkningen gjelder 24 timer i døgnet! 

La oss se Guds sannhet i våre liv, ikke 

løgnen om oss selv (dårlig selvbildetanker) 

Reis deg i livet ditt og kjenn at 

Gud er full av nåde! La oss løpe, så vi får god kondis, for å 

komme til Guds nådes fossefall! Da reises vi opp innenfra. 

Bønn: “Herre, jeg ber om at jeg, de årene jeg har igjen, må få 

skrive Din historie over livet mitt, leve Dine planer for mitt liv.” 

Gjennom all denne flotte forkynnelsen, fikk vi mat for sjelen 

og mot til å reise oss midt i alt som skjer rundt oss. Vi opplevde 

et sterkt Guds-nærvær gjennom hele konferansen, og 

mange fikk en ny berøring av Gud. Vi var så heldige at vi hadde 

med oss Elia (Ardiles Tronstad) med band. Hun ledet oss i 

lovsang og tilbedelse med både kjente, og en del nydelige 

egenskrevne lovsanger. 

Vi kjenner takknemlighet og begeistring for at vi fikk være 

med å arrangere denne konferansen, og for at vi får dele litt 

av innholdet i dette flotte bladet Begeistret! Tusen takk!!! 

Mvh 

For styret i KIN Vest-Agder 

Sylvi Loland 

27

En regnværsdag. Grått ute. Jeg skrider inn i Sørlandshallen. 

Mitt første møte på en slik konferanse. Kvinner 

i alle aldre overalt. Ekstremt mange kvinner! Hele Sørlandshallen 

er fylt av kvinner. Jeg setter meg stille ned 

i benkeraden ved siden av en venn som finner meg. Jeg 

synker ned og merker roen som fyller meg. En varm fred. 

Og så, plutselig: Jesus. Den Hellige Ånd. Gud. Han er 

der. Det var lenge siden sist. Nesten 20 år siden denne 

følelsen av Guds nærvær på kroppen. Da begynner 

tårene å trille. Jeg gråter og gråter. Helt stille. Takk. 

Takk. Jeg må reise meg til musikken. Lovsangen. 

Jeg klarer ikke å synge med all denne gråten. 

Jeg lukker øynene. Jeg hvisker ordene. 

Forsiktig, famlende, strekker jeg 

ut hånden. 

Tekst: Maria Berrum Lande 

28

en bønnebevegelse 

ÅpneDører 

I tjeneste for forfulgte kristne 

Motta gratis nyhetsbrev med nyheter og 

bønneemne fra forfulgte kristne kvinner i 

ca. 60 land. Kontakt norway@od.org å få 

tilsendt 6 brev i året på e-post. 

Reisetjeneste: Har du lyst til å møte 

forfulgte kristne og bety en forskjell for 

dem i hverdagen? Da kan kanskje en 

reise med Åpne Dører være noe du skal vurdere 

å bli med på! For mer info ring 38 11 14 17 

eller send e-post til reise@od.org 

Støtt Prosjekter: Åpne Dører har arbeid i mer 

enn 60 land. Ta kontakt for mer info. 

Gavekonto: 3060.07.70000 

W2W c/o Åpne Dører 

Magnus Barfotsvei 7 

4633 Kristiansand 

T 38 11 14 00 

I www.opendoors.no 

E norway@od.org 

Gavekonto: 

3060.07.70000 (Merk ”W2W”) 

Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen - Filadelfia Vennesla 

1.årig skole med fokus på indre legedom og utrustning til tjeneste 

Vi tilbyr praksisturer til Romania, Jordan og Tyrkia 

Skolestart 19. august 2015 Velkommen med din søknad ! 

Dgl. Sølvi og Per K. Rønhovde 

www.omsorgsskolen.no - E.post: solvi@filavennesla.no - Tlf. 41267260 

29

Tanker om Gud 

Tilgi dem, Far. 

Nå har de spikret Han opp, Han skal blø. 

Snart er det over, snart skal Han dø. 

Hva er Han fylt med? Redsel og frykt? 

I skyggen står en som smiler stygt. 

Og hvor ble det av den Himmelske Far? 

Han roper det ut, men Han får ingen svar. 

«Så var han likevel ikke Guds sønn.» 

Han hører dem si det, og hvisker en bønn: 

«Tilgi dem, Far, for de vet ikke hva de gjør.» 

I den niende time er det fullbrakt, Han dør. 

Da revner himmelen i et veldig drønn. 

Jødenes konge er Faderens sønn. 

Herre, tenk at du tilgav oss, 

selv da vi tok ditt liv på et kors. 

Nå ber jeg om styrke til å klare å si: 

Jeg tilgir meg selv, Herre. Kom, gjør meg fri. 

Maria Berrum Lande 

30

TRO I HVERDAGEN 

Tekst / Foto: Elise Vistnes og Anne Signe Øygarden 

Mathilde Sødal går i 10. Klasse 

på Oddemarka skole og har en 

hverdag fylt med aktiviteter. 

I tillegg til skole og lekser går 

tiden til håndballtrening, rotrening 

og å lede Skolelaget. 

Det kan virke ganske stress. 

Innimellom skal hun også få tid 

med venner, familie og Gud. Da er 

det mye som skal skje på en gang. 

”Ofte vil man være noe, men det er ikke alltid jeg klarer å 

oppnå det” sier Mathilde. ”Men når jeg tar med Gud så er jeg 

god nok, Han har skapt meg perfekt.” Når Mathilde ikke er fylt 

med Gud syntes hun det er lett å bli selvopptatt, og fokusere 

på at hun skal ha det gøy selv. Når hun har vært med Gud er 

det lettere å inkludere andre og se at mange kan ha det gøy 

sammen. For henne er forskjellen stor, og hun merker selv at 

fokuset skifter. ”Personligheten min er veldig preget av Gud,” 

forklarer Mathilde .” Jeg kan ikke forestille meg et liv uten 

Gud. Jeg vil helst være mest mulig med Ham, for da blir jeg 

mer og mer lik Ham.” 

På glade dager, før Mathilde setter seg med leksene, leser 

hun de små kapitlene i Det nye testamentet. De er lette å lese 

og så står det så mye fint der. Da koser hun seg. På travle 

dager forteller Mathilde at hun ”stikker innom Gud”. Det kan 

være å lese et fint bibelvers, eller å be mens hun sykler. Noen 

ganger går hun på do alene på skolen, for å få litt tid med 

Gud. Da bruker hun også anledningen til å be for de i klassen. 

Før var det stress med prøver på skolen. Etter at Mathilde 

begynte å lese bibelen før leksene, er det mye lettere. Hun 

prøver å ta med Jesus i situasjonen. Det gir en trygghet, slik 

at hun slipper å kjenne på presset om å prestere. I tillegg til å 

være flink på skolen, kjenner Mathilde på et press om å være 

pen. Det synes hun er veldig slitsomt. Mathilde prøver å legge 

bort det presset og tenker at Gud har skapt henne perfekt 

som hun er. 

Mathilde skriver ned og setter ord på det hun går gjennom 

i dagboka si. Vanskelige ting gir litt slipp når hun får det på 

papir. Og så synes hun det er fint å se tilbake når ting har 

endret seg. Noen ganger kan hun se at hun har fått bønnesvar. 

Hver mandag møtes Skolelaget en halv time før skolen 

begynner. De ber sammen for skolen og planlegger hva de 

skal gjøre. Det er sjelden det går som de har tenkt, men det 

gjør ikke noe når de er sammen. Det beste med Laget er når 

de tøffe guttene på skolen kommer inn på møtet og tror det 

blir kjempekjedelig. Mathilde smiler for seg selv når hun ser 

at de blir oppslukt av det de hører der inne. Det gir henne 

så mye glede at hun smiler i neste time også. Noen ganger 

kommer det også en gledeståre eller to. 

Tove Welle Haugland starter 

dagen 7.45, med å høre på 

Politisk kvarter på radio. Alle 

dager er forskjellige. Hun 

studerer statsvitenskap på 

Universitet i Agder og er aktiv 

i politikken. For å oppdatere seg 

på hva som skjer i samfunnet, leser 

hun aviser og nettsteder. Hun liker 

å finne tid til Gud i løpet av dagen, og det 

blir gjerne på kvelden når det er stille. Det er nyttig 

å lese i Bibelen først og så prate med andre. Da oppdager 

hun nye sider som har vært skjult før. Når hun skal være med 

Gud er det også godt å bare være stille ute i naturen. 

Det er troen som driver Tove i alt hun gjør. Da hun var 18 

år forstod hun at Gud elsket henne. Denne kjærligheten har 

drevet henne siden. Gradvis var det flere ting som forandret 

seg i livet etter at hun ble kristen. Verdier, hvordan hun ser 

på livet og hva hun bruker livet til, har endret seg. Interessen 

for politikk kom også etter at Tove ble kjent med Gud. Hun 

synes det er veldig givende å lytte til andre og være deres 

representant i et større organ i landet vårt. Tove er valgt til 

Sentralstyremedlem i KrFU og er lokalpolitiker i Kristiansand. 

Det er tre temaer som ligger Tove nær hjertet. Hun engasjerer 

seg lett når sakene handler om menneskers hverdag, 

menneskers liv, eller verdien av livet i seg selv. Hun vet det 

påvirker mange menneskers liv når hun engasjerer seg, og 

det motiverer. 

Det siste året har Tove sammen med partiet jobbet intenst for 

et tiltak om støtte mot menneskehandel. Saken kom nettopp 

gjennom, til glede for henne og partiet. Dette er noe de har 

fått til sammen. Tove er glad i å jobbe i team, og synes det er 

styrke i fellesskapet. 

For Tove er det viktigste å først få den kjærligheten som 

kommer fra Gud, så elske seg selv, for å kunne elske andre 

mennesker. Å være komfortabel med seg selv, gjør det 

lettere å gi kjærligheten til andre. Tove ønsker at mennesker 

skal finne sine lidenskaper og drømmer i Gud, ikke leve etter 

andres forventninger. Da kan de nå langt. 

Tove tilhører Filadelfia i Kristiansand, men for tiden bruker 

hun mye tid på politikken og ser på det som sin tjeneste i 

menighetssammenheng. ”Jeg vet jeg har en menighet som 

backer meg i det jeg står i. Jeg har flere som ber for meg i 

menigheten, det er til oppmuntring og støtte, det bærer meg 

i de vanskelige sakene i politikken.” 

Tove synes det er utfordrende, og kan bli overveldet av alt 

som bør gjøres. Hun har lyst å engasjere seg i alt, og kan føle 

at hun ikke strekker til. Hun ser så mange mennesker som 

har trengende behov, og vil veldig gjerne hjelpe. Da må hun 

finne en hvile i at det hun gjør er godt nok. Det er viktig at 

hun ikke sliter seg ut. ” Mitt arbeid er givende. Jeg må velge 

ut de tingene som tapper meg for energi,” forteller Tove. Når 

det er mange saker å ta fatt i, velger Tove å se positivt på det 

og tenke at hun kan fortsette i tida framover. 

31

Fra mammahjertet 

Jeg synes det er viktig å være takknemlig. Telle alle de små og 

store velsignelsene i hverdagen. Jeg skriver om det, snakker 

om det og leser om det. Jeg jobber med det. Øver meg på 

å se det vakre i en kaotisk morgenstund der en trøtt mamma 

og tre små, som er forbausende fulle av energi og meninger 

om alt mulig (inkludert hva de skal ha på seg og ikke), 

skal komme seg ut av huset og til barnehagen. Og helt ærlig, 

det er mange dager jeg ikke klarer det. I alle fall ikke der og 

da. Noen dager kan hverdagen være litt mye, synes jeg. Jeg 

er bare litt for trøtt, har litt for mange bekymringer i hodet, 

dårlig samvittighet, og andre sånne ting som ikke er noe morsomt. 

Jeg setter meg kanskje ned med Bibelen eller andaktsboka 

for å få rett fokus. Eller jeg prøver å bare være tilstede 

når jeg går gjennom skogen hjem fra barnehagen. Men så 

klarer jeg ikke det heller. Heldigvis at ikke Gud også ber meg 

om å skjerpe meg. Det holder at jeg gjør det selv. Gud ga meg 

nemlig en genial påminnelse en slik dag. En dag der det føltes 

som jeg aldri fikk hodet over vannet, og jeg kunne ha vunnet 

prisen for «Tidenes dårligste mamma». (Jammen godt jeg kan 

si unnskyld til mine søte små. Og mannen min). 

Dagen begynte med at jeg måtte fortelle 5-åringen at han 

ikke kunne gå i bursdagen han gledet seg sånn til. Oppkast 

om natta medfører dessverre mer enn bare å være hjemme 

fra barnehagen. Det lille ansiktet hans falt litt sammen da jeg 

sa det. Da kom jeg på noe jeg lærte på et seminar i barnehagen. 

Om å bekrefte barns følelser. «Jeg skjønner godt at du 

ble lei deg nå», sa jeg, «du hadde jo gledet deg slik til den 

bursdagen. Det var dumt at du ble syk nå». Da var det som 

om ansiktet lysnet litt. Han kikket på meg og nikket. Så gikk 

han ut i dagen. Og hadde en fin dag. 

HEIDI GELLEIN er forfatter og formidler med et hjerte 

som brenner for jenter og kvinner. Hun har skrevet to 

bøker: «Mammahjerte» (2013) og «God nok» (2014), 

begge utgitt på Luther forlag. 

Hun har tidligere jobbet som skribent i avisen «Dagen». 

Heidi bor i Grimstad med mann og tre barn. 

Jeg hadde ikke en fin dag. Helt til jeg plutselig ble minnet på 

denne lille episoden. Det var som om Gud dultet borti meg og 

sa: «Sånn er det jeg møter deg på dårlige dager. Jeg skjønner 

deg. Du behøver ikke streve sånn. Ta imot mitt klapp på 

skulderen, min forståelse, og slapp av». Og forresten: «Klapp 

deg selv på skulderen og si at du skjønner deg selv. Det er 

helt greit å ikke alltid føle på alt det gode». Da skjønte jeg det. 

Akkurat som min lille sønn kunne løfte hodet og møte dagen, 

kunne jeg gjøre det samme. Det rare var at da jeg bare hadde 

fått litt forståelse fra Gud og meg selv, så var det plutselig 

ikke så vanskelig å se alle velsignelse rundt meg og endre litt 

fokus inni det trøtte hodet 

32

VI VIL FORANDRE NORGE 

Heidi Baker 

Tro det 

umulige 

Gud har lovet oss mirakler. 

Er du villig til å gjøre det 

som skal til for at det skal 

skje? Det er tid for å tre inn 

i hvert område av samfunnet, 

med det løfte du har i 

deg, ha tro for det umulige, 

og se at Gud gjør mirakler 

gjennom deg. Kr. 199,- 

Stasi Eldredge 

Bli den du er 

Omfavn Guds drøm for deg! 

Dette er en bok du stadig vil 

ønske å plukke opp. Den 

handler om din livsreise. Stasi 

Eldredge viser at Gud er til 

stede i ditt liv og ønsker å 

gripe inn, så du blir den han 

har skapt deg til å være – som 

kvinne, singel eller gift, som 

mor, som venninne. Kr. 229,- 

Janet og Geoff Benge 

Kristne helter 

NY SERIE. Inspirerende, 

sanne historier om menn og 

kvinner som fulgte Guds kall. 

• C.S. Lewis 

• William Booth 

• Corrie ten Booms 

• Loren Cunninghams 

• Gladys Aylwards 

Flere bøker i serien kommer snart. 

Kr 179,- pr. bok. 

Fullfør løpet 

Fullfør løpet er en 40-dagers andaktsbok 

til hjelp for deg som vil leve med fullt 

fokus på Jesus! Dette er den siste boken 

i serien av andakstbøker fra Rachel 

Hickson. Med denne boken ønsker hun 

at du blir satt i brann for å spre det gode 

budskapet til hele jorden. 

Kr. 199,- 

www.proklamedia.no 

Gratis porto for 

kjøp over kr 300,- 

Vei til fred 

En 40-dagers andaktsbok som 

veileder leseren til fred og fornyet liv 

med Gud. Kanskje livet har blitt så 

hektisk at du føler at du knapt nok 

klarer å holde hodet over vannet – 

du frykter at alt snart raser sammen! 

Bli oppmuntret og forfrisket i Guds 

nærvær. 

Kr. 199,- Nå kr 149,- 

E-post: ordre@proklamedia.no • Tlf. 62 57 43 43 

Adresse: Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad 

Steg mot frihet 

Steg mot frihet er en 40-dagers 

andakstbok om håp og nytt liv i 

Gud, skrevet til den som trenger 

hjelp og oppmuntring i sitt daglige 

liv med Gud og Hans ord. Andaktene 

er ment som en hjelp til deg 

som ønsker å fi nne tilbake til et 

nært fellesskap med Gud. 

Kr. 199,- Nå kr 149,- 

Proklamedia 

Ungdom i Oppdrag 

33

Kvinner i Nettverk strekker seg utover Norges grenser, og har nå 

nettverk og konferanser i Sverige, Danmark, Grønland og Island. 

Tekst : Heidi Gellein 

Et av de sterkeste øyeblikkene på Kvinner i Nettverk 

sin Nordiske konferanse 2014 for meg, var møtet med 

Elisa fra Grønland. Mens regnet pisket på rutene, satt 

vi i en sofa på hotellet og pratet. Jeg skulle gjøre 

et intervju, men ble så berørt at det ble vanskelig å 

skrive. Elisa lever sterkt med Jesus. Det merkes. 

Elisa fortalte meg fra livet sitt. Et sterkt liv. Et liv med 

mye smerte. En historie om mot, overgivelse, tjeneste 

og om å finne Jesus midt i livet og midt i smerten. Et 

vitnesbyrd om at Jesus er der. Gjennom alt. 

Jeg vokste opp i en familie som gikk i kirken, men vi var 

ikke personlige kristne, forteller Elisa. – Jeg var nummer 

fire i en søskenflokk på fem. Elisa opplevde å miste 

pappaen sin da hun var tre år. Hennes eldre bror på 14 år 

ble da en viktig hjelper i familien. – Da jeg var seks-syv år 

ble mamma psykisk syk, og hun reiste til Danmark. Broren 

min på 19 tok seg av oss andre barna. Han var allerede 

gift. Elisa forteller med stødig stemme om minnene fra 

barndommen. Moren kom etter hvert tilbake til Grønland, 

men hun fikk tuberkulose og etter hvert alkoholproblemer. 

– Jeg var pleiebarn tre steder, sier Elisa. – Lillesøsteren min 

kom på barnehjem i en annen by. Først ønsket jeg å flytte 

sammen med moren min, og gjorde det. Det fungerte ikke, 

og da ønsket jeg bare å komme på barnehjemmet sammen 

med lillesøsteren min. Elisa fikk ønsket sitt oppfylt, og tilbragte 

de siste årene av barndommen sin på barnehjem. 

Elisa klarte seg godt på skolen, og fikk derfor komme på 

det de på Grønland kaller for «efterskole». Det tilsvarer 

9-10 klasse, og bare de flinkeste fikk gå disse trinnene den 

gangen. Da hun var 16 år leide Elisa seg et rom, og begynte 

å arbeide. – Jeg følte meg voksen, forteller Elisa. Elisa hadde 

en drøm og et mål. Hun ville lese til pedagog og bli 

utdannet i Danmark. Hun jobbet hos en familie, var i huset 

og tjente hos dem. 

Etter noen år reiste Elisa til Danmark for å studere. Hun 

flyttet til København. Elisa giftet seg med en fra Danmark, 

og begynte å jobbe som pedagog. Ved siden av jobbet 

hun blant grønlendere i Danmark på et rådgivningskontor 

for grønlendere. Etter 13 år flyttet Elisa tilbake til Grøn- 

land. Ekteskapet holdt ikke, og hun reiste alene med ett 

av barna. 

Elisa ble ikke lenge på Grønland. Årene hun arbeidet på 

rådgivningskontoret i København hadde gitt henne lyst til 

å studere sosialt arbeid. Hun reiste derfor tilbake til København 

for å studere mer. Dette var i 1979. Da skjedde det 

noe avgjørende i Elisas liv. – Jeg møtte Jesus. Da begynte 

mitt liv, stråler Elisa. – Herren hadde kalt meg noen år før. 

Etter at jeg møtte han kunne jeg ikke leve uten. Jeg har 

opplevd så mye. Elisa reiste tilbake til Grønland. –Jeg gikk 

til misjonsstasjonen på Grønland, og jeg begynte å vokse 

som kristen. Der møtte jeg mannen min. Han er yngre enn 

meg. Jeg opplever at Gud gir meg ungdommen igjen, smiler 

Elisa. Jeg må si meg enig. For den lille damen ved siden 

av meg ser ikke ut som hun er 68 år. 

Elisa og mannen flyttet rundt på Grønland der de opplevde 

at Gud kalte dem. –All den tid vi har vært gift har vi 

tjent Herren sammen med de misjonærer som var i byene 

vi kom til. De tjente Herren gjennom en stor smerte. – Vi 

har tre barn sammen, men vi mistet den ene datteren vår i 

krybbedød. Vi kom tettere på Jesus i dette. Gud har alltid 

hatt omsorg for oss. Jeg må svelge en klump i halsen når 

jeg hører. Og ser. Denne lille, sterke damen. Med sin styrke 

i Jesus. Gjennom alt. Også gjennom det verste en mor kan 

oppleve. 

-Hele vårt liv er Jesus, sier Elisa. – Å tjene Gud er det 

eneste som er viktig. Jeg har en tillit til at Jesus er med 

meg hele tiden. Jesus var med meg også før jeg tok imot 

han. Vi var alle sett før vi var skapt. Alltid sett. Gjennom 

alt. Jesus har vært med deg. Vi er båret. Alltid. Ikke bare 

etter at vi er frelst. 

Elisa og mannen har opplevd mange utfordringer også de 

siste årene. Midt i dette er de viktige i det kristne arbeidet 

på Grønland. Elisa leder møter og taler i menigheten de 

går i. Hun er også leder for Kvinner i Nettverk på Grønland. 

Elisa lever med blikket mot Jesus og med foldede hender. 

Hun lever med smerten sin hos Jesus. Hun legger sine 

ufrelste barn i Herrens hender, og gir aldri opp. 

Jeg tenker at jeg har mye å lære av Elisa. Jeg vet at dette 

møtet har satt spor hos meg. Jeg skulle unne dere alle en 

time i sofaen med denne fantastiske damen. Som lever hos 

Jesus. Gjennom alt. 

35

Tekst / Foto: Maria Berrum Lande 

I anledning Nordisk Kvinnekonferanse i oktober 2014, 

fikk jeg gleden av å intervjue en av talerne ved arrangementet. 

Kvinnen, som ønsker å være anonym i dette intervjuet av sikkerhetsmessige årsaker, 

er misjonær i Sørøst- Asia. I denne teksten velger jeg å kalle henne «Marianne». 

Historien hun forteller i samtalen med meg, er en ærlig beretning om livet 

som misjonær. Hvem er egentlig misjonsbefalingen rettet mot? 

Og hva gjør man egentlig som misjonær 

om vekkelsen uteblir? 

Marianne hadde i utgangspunktet ikke lyst til å bli misjonær. 

Men som 19-åring ble hun kalt av Gud. Hun syntes for det 

første det virket litt kjedelig å være misjonær. For det andre 

følte hun seg ute av stand til å lære fremmede språk, ettersom 

hun alltid fikk høre på skolen at hun hadde dårlig språkøre. I 

dag bor hun i en fjellandsby, i en liten leilighet på 42 kvadrat 

sammen med familien: ektemannen og de tre barna. Familien 

ble kalt til dette stedet. Sammen har de bodd i fjellandsbyen 

i 20 år. Hun er opptatt av at kallet ikke skal anses som en 

heltedåd: -vi er bare helt vanlige mennesker. 

DE UNÅDDE FOLKESLAG 

Marianne opplevde at Gud særlig ville hun skulle misjonere blant 

«de unådde folkeslag». Denne definisjonen viser til folkeslag 

hvor mindre enn 2 % er kristne, bibelen er ofte ikke oversatt 

til folkets språk, og det er ingen lokal kirkeplantingsbevegelse 

med nok ressurser til å nå sitt eget folk. 

I landet hvor Marianne og familien bor, finnes det i dag 2200 

slike grupper som ikke har hørt evangeliet. Marianne og 

mannen hadde en drøm om å nå frem til ett slikt folkeslag. De 

så for seg en vekkelsesprosess som de håpet ville ta 3-5 år. 

Først nå, 20 år senere, begynner noe å skje. 

Marianne forteller at hun har gått gjennom tider med 

mismodighet. I løpet av disse 20 årene har hun sett lite 

forandring blant menneskene hun så gjerne ønsket skulle få 

møte Jesus. -Vi har prøvd alle mulige evangeliseringsmetoder. 

Vi har holdt husmøter, konserter, sett helbredelse og bedt og 

bedt. Ingen ble frelst. I området hvor familien er misjonærer, 

36

er det svært vanskelig for enkeltindivider å bryte ut av sin 

sosiale posisjon. Området har derfor vært ansett som svært 

vanskelig å drive misjon i, av flere misjonsorganisasjoner. 

Likevel kan Marianne i dag fortelle at «himmelen har begynt å 

slå sprekker.» Det er foreløpig ikke mange som har blitt frelst, 

men i den senere tiden har medarbeidere som jobber med det 

samme folket i en annen by opplevd at mennesker kommer til 

dem ukentlig med drømmer og visjoner som handler om Jesus. 

- I denne byen har flere bli døpt det siste året. Drømmen om å 

nå tre hundre tusen mennesker, eller ti prosent av befolkningen, 

har begynt bli virkelighet. 

KVINNEKRAFT 

Utover arbeidet blant det lokale fjellfolket, driver også 

Marianne et kvinnearbeid for et større område. Hun forteller 

om et profetisk ord fra Gud som hviler over alle folkeslagene i 

denne regionen: At vekkelsen skal begynne med at kvinnene 

gråter ut til Gud om hjelp. Marianne har særlig hjerte for 

millioner av kvinner i denne delen av Sørøst-Asia. Hun har 

et ønske om å vise kvinnene Guds rike, at de skal bli befridd 

fra undertrykkelsen de lever i, og at det ikke lenger skal være 

en skam å føde en jente. Kvinnearbeidet, som Marianne er 

en del av, handler om å sysselsette kvinnene, slik at de kan 

klare seg økonomisk, gjenvinne egen verdighet og se lysere 

på fremtiden. 

Mariannes oppfordring er som følger: - Hold ut, om du har 

et kall! Det vil ikke alltid være lett, men det er verdt det. Hun 

ønsker likevel å ta et oppgjør med tankegangen om å at det 

er et offer å gå inn i et misjonærkall. Det er en ære, ikke et 

offer. - Hvis det er en ære å tjene en jordisk konge, hvordan 

kan det være et offer å tjene den Himmelske konge, spør hun. 

I denne sammenhengen fremhever hun også at hun er lei av 

å høre at det er feil å ta barn med i misjonstjenesten. Det har 

lenge vært mange negative assosiasjoner knyttet til såkalte 

«misjonærbarn». Selv mener Marianne at hennes egne barn, 

som i dag er tenåringer, har fått en helt unik forståelse av hva 

medmenneskelighet innebærer, hvilket de aldri ville lært om 

de hadde forblitt i Norge. 

BEGYNN Å BE FOR NASJONENE! 

Mariannes viktigste budskap er derfor at misjonsbefalingen 

gjelder for alle. Og hun har flere tips til hvordan den kan 

utøves i praksis. Selv om man ikke jobber som misjonær, kan 

man be for andre nasjoner. Det koster å be, men det finnes 

ingen større velsignelse enn å kunne være med å be. - Det 

finnes gull i Norge. Dere har sterke bønnetradisjoner som har 

gitt nasjonen deres store velsignelser. Det skjer aldri vekkelser 

dersom det ikke har vært en bønnevekkelse i forkant. 

Hun oppfordrer også til å være med å gi rikelig av inntektene 

våre. I tillegg er det viktig å oppmuntre mennesker med et 

kall, selv om det skulle være ditt eget barn. - Hei dem fram. 

Støtt dem økonomisk. Du kan til og med be Gud om at ditt 

eget barn skal få et misjonærkall. Korttidsmisjon kan også 

være et alternativ for mange. Alt fra to uker til et halvt år kan 

være avgjørende. Om alle kristne er med å gjøre en innsats, 

kan vi nå alle de unådde folkeslagene. 

37

India 

UiOs kvinnearbeid i Nord-India ble startet i 2005 og er 

bygd på et profetisk ord om at vekkelsen vil komme som en 

respons på ropene og tårene fra kvinnene i Nord-India. 

Visjonen til arbeidet er: ”Å utruste, trene, tilrettelegge for og 

forløse kvinner i deres gudgitte gaver, for å se samfunn bli påvirket 

og forandret til en refleksjon av Kristus gjennom Guds 

kjærlighet» 

KiN støtter kvinnearbeidet direkte, og er i stor grad med på å 

finansiere vår årlige kvinnekonferanse. 

KiN støtter et UiO-team i sør av Delhi, som jobber i tre ulike 

slumområder hvor de blant annet driver skoler, barnehage, 

medisinsk klinikk, hjelpearbeid og husmenigheter. 

KiN står bak en fadderordning hvor man får muligheten til å 

sponse en indisk kvinne med 250 kr i måneden. 

KiN står i samarbeid med HillCraft, som er et flott hjelpe 

prosjekt for vanskeligstilte kvinner i Himalaya. 

www.hillcraftindia.com 

Ukraina 

Saviours Home er en frivillig veldedig organisasjon registrert i 

Kiev, Ukraina. Lora og Valery Pavlenko har grunnlagt og driver 

organisasjonen. Lora er utdannet lærer og Valery er journalist, 

Valery har i tillegg teologisk utdannelse fra Moskva og er 

ungdomspastor. Sammen driver de Saviours Home, godt 

hjulpet av sin datter, frivillige assistenter og flere av ungdommene 

i Grace Chuch. Målsettingen til Saviours Home er: 

- Gi materiell og åndelig hjelp til foreldreløse, invalide og hjemløse 

barn. 

- Rehabilitere gatebarn og gi dem en kristen basis i livet. 

- Fremme helse og trivsel for fattige, foreldreløse og hjemløse 

barn. 

- Heve utdannelsen til barn uavhengig av hvilket nivå de befinner 

seg på, lære dem å forstå og bruke lese og skriveferdighetene 

som de trenger i samfunnet. 

- Organisasjonen ønsker å lære barna om Jesus, og la dem bli 

kjent med det kristne livet gjennom organisasjonens arbeid. 

Mosambik 

KiN er partnere med IRIS Ministries, grunnlagt av Heidi Baker. 

Arbeidet har base i Pemba, og driver mye forskjellig arbeid, 

som skoler, matutdeling, medisinsk klinikk, forkynnelse, 

oppsøkende arbeid blant fattige og mye mer. 

KiN støtter for øyeblikket følgende arbeid: 

Fadderbarnordningen som startet i 2009. Som fadder får man 

være med å hjelpe de mest fattige med mat, skolegang, skolesaker 

og klær. Fadderbarnordningen går ut på å støtte et barn 

økonomisk. Barna som får hjelp bor ofte hos ei tante, en onkel, 

eldre søsken eller besteforeldre. Noen bor på Pemba basen, 

andre i landsbyer rundt. 

Babyhuset ble påbegynt sommeren 2011 og stod ferdig 2012. 

Dette er et barnehjem hvor barn under fire år har tilsyn døgnet 

rundt. Barna er funnet på gata, i skogen eller andre steder. 

Noen av barna har spesielle behov. Fadderordningen i Babyhuset 

er ikke å støtte et individuelt barn, men driften av selve 

babyhuset. Det innebærer mat til barna, lønn til dem som jobber 

der, klær, utstyr og andre ting de trenger. 

38 

Kvinner i Nettverk har i to år arrangert kvinnekonferanse i 

Pemba. Første året var det rundt 150 pastorkoner og ledere 

på konferansen. I år var det ca. 400 kvinner fra landsbyene 

rundt Pemba by som var samlet. Kvinner i Nettverk Norden 

dekker utgiftene for konferanse, reise og mat for alle kvinnene 

som kommer. I tillegg har vi hatt anledning til å gi ulike gaver 

til de flotte kvinnene som kommer. 

Høsten 2013 samlet KiN inn penger til å sende en container 

med varer til senteret i Pemba. Containeren ankom januar 

2014. Det ble stor jubel og vill begeistring da de åpnet opp 

containeren. De hadde aldri fått så mange fine ting og så mye 

nytt og fint tøy før. 

Bangladesh 

Kvinner i Nettverk støtter også 16 ”bibelkvinner” fra Bangladesh. 

Det er organisasjonen WPW (Women’s Prayer Work) 

som driver dette arbeidet. 

Annlaug Jonskås fra Telemark har vært misjonær i Bangladesh 

gjennom mange år. Hun er nå pensjonist og har flyttet hjem til 

Norge, men hennes misjonsiver brenner fortsatt i hjertet. Det 

er en glede for oss i KiN å være med å bidra til det arbeidet 

Annlaug står i, og som hun viderefører etter årene hun selv 

bodde i Bangladesh. 

Bibelkvinner er kvinner som reiser til ulike steder og forkynner 

Guds ord, og de har et spesielt fokus på bønn. Dette er kvinner 

som lever radikalt for Jesus og bringer lys i mørket. Å få 

være med å støtte og heie på disse kvinnene kjennes som et 

stort privilegium. 

Kan kjøpes i Stevnebutikken til Prokla Media under 

kvinnerkonferansen. 

VÅR LEVERANDØR 

Forfatterne vil være 

AV 

til stede å 

signere boken! 

LUNSJ OG MIDDAG UNDER 

KVINNEKONFERANSEN.

HERMONS VINTERSALG - STUDIEBIBLER TIL LAVPRIS! 

BIBELEN - GUDS ORD STUDIEUTGAVE ER 7 ÅR! VI FEIRER MED 

EKSTREM LAVPRIS PÅ DENNE FLOTTE KALVESKINNSUTGAVEN! 

Bibelen – Guds ord studieutgave i ekte kalveskinn! 

Denne studiebibelen inneholder mer enn faktakunnskap, og er spesielt 

utformet for å hjelpe leseren til å leve det kristne livet i hverdagen. 

Hele veien gis forklarende kommentarer og undervisning omkring 

vers og avsnitt, som ikke bare gir større forståelse av Skriften og Guds 

rike, men også viser hvordan Bibelens Ord er relevant for deg i ditt 

liv. Hver bibelbok avsluttes så med Tro i Praksis, , som oppsummerer 

grunnprinsippene i den aktuelle boken og viser den praktiske 

tilegnelsen. Hovedredaktør for studienotatene, hentet fra New 

Spirit Filled Life Bible: Dr. Jack W. Hayford. 

Over 1872 sider får du dessuten blant annet: 

– bibeloversettelsen Bibelen – Guds Ord, revidert utgave 

– Jesu Ord i rødt 

– kart og oversikter 

– utdypende oversettelse og forklaring av 550 hebraiske og TILBUD 

greske ord 

– kommentarer til vers og avsnitt 

599,– 

– undervisning om sentrale temaer 

– bibelleseplan 

(Ord. 998,–) 

– temaartikler fra norske bibellærere 

Tilbudet gjelder så langt lageret rekker eller til 30.04.2015! 

Norsk studiebibel. Jubileumsutgave i kunstskinn 

Introduksjonspris uten register kr. 499 (ord. 798) 

Introduksjonspris med register kr. 599 (ord. 998) 

intropris 

499,– 

(Ord. 798,–) 

Norsk Studiebibel er et bokverk som har vært under 

bearbeidelse i en mannsalder. Hovedredaktør Thoralf 

Gilbrant, har sammen med et team under ledelse 

av Dr. Norvald Yri nedlagt kjernen av internasjonal 

bibelkunnskap i denne Bibelen på en måte som gjør 

teksten mer interessant og lettforståelig for bibelleseren. 

I Norsk Studiebibel finner du blant annet: 

– Innledende oversikt og bakgrunnsinformasjon for 

hver bibelbok 

– Over 500 illustrasjoner, kart og tabeller 

– Over 300 sider med kommentarer og forklaringer 

– Over 2000 henvisninger 

– Bibelleksikon 

– Bibelteksten fra Norsk Bibel 1988-utgaven. 

Kjøpes hos din kristne bokhandler – eller på www.hermon.no – ordretelefon 63 80 30 99 (FRI FRAKT FRA KR. 249) 

39

KAKAO ER IKKE 

BARE KAKAO 

Glem kalorier og bare nyt sammen med 

kjæresten eller en venninne. Det er vel bare 

sunt å kose seg litt! 

Kakao med en touch av kaffe, kanel og 

appelsin (2 kopper) 

• 3 dl lettmelk 

• 50 g lys kokesjokolade 

• 1 ts sterk pulverkaffe 

• 1 ts malt kanel 

• 1 ss revet appelsinskall 

• vispet kremfløte til topping 

Bland alt i en kjele og kok drikken 2 - 3 minutter. 

Sil fra appelsinskallet. Topp gjerne med krem eller 

marshmallows. Nyt! 

Splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. 

Ha vaniljestang med frø, melk, kakao, finhakket chili 

(splitt og fjern frøene) og honning i en kjele og 

varm det til kokepunktet. 

Rør ut maisennamel med vann. Bland den utrørte 

maisennaen i det varme melkeblandingen og la det 

småkoke i ca 1/2 minutt. 

Ta kjelen av varmen. Tilsett finhakket sjokolade under 

omrøring og rør til all sjokolade har smeltet. 

Dette vil garantert gi deg en ny opplevelse av 

kakao! 

(oppskriftene er hentet fra www.melk.no) 

Kakao med chili (to kopper) 

• 1/2 stk vaniljestang 

• 1/2 l lettmelk 

• 1 1/2 ss kakaopulver 

• 1/2 ts rød chili 

• 1/4 dl honning 

• 1/2 ts maisstivelse (maizena) 

• 1 ss vann 

• 75 g mørk sjokolade, 70% kakao 

40

PINNEBRØD ER ALLTID STAS 

Lag deigen sammen med barna. Fresh den gjerne opp 

med nye smaker. Bruk oliven, tørket frukt, kanel og sukker 

eller ost. 

Er været skikkelig dårlig er det koselig å grille pinnebrødene 

inne i peisen 

Så enkelt er det: 

3 dl hvetemel 

1/2 ts salt 

2 ts sukker 

2 ts bakepulver 

1 dl vann 

3 ss olje 

Bland det tørre sammen, så de våte ingrediensene, til det 

blir en smidig deig som ikke er klissete. 

Deigen kan dobles til glede for flere! 

Problemer med å finne roen? Det sies 

at pusling får ned pulsen og bidrar til å 

fremme følelsen av tilstedeværelse. 

Og så er det gøy. Ikke bare 

for barna. 

INVITER TIL JENTEKVELD 

Inviter noen du kjenner godt, og noen du kjenner 

mindre godt til en jentekveld. Lag noe god 

og enkel mat og tenn stearinlys. Vær til stede og 

kjenn på stemningen. Le og del liv. Kast fasaden 

og vær ekte, så kanskje noen andre gjør det 

samme. Det er utrolig hva litt ærlighet gjør med 

relasjoner. 

Dette er årstiden for influensaer og forkjølelse. 

Gå innom noen som er syke, eller som er 

slitne etter dager med syke barn, med en 

oppmuntring. En bok, en blomst eller noe 

godt å spise. 

41

Av: Maria Berrum Lande 

«Norsk salmebok» 

utgitt av Eide forlag 

Er du glad i salmer? Kanskje har du 

en favoritt? Kanskje flere? Da Norsk 

Salmebok ble utgitt på nytt i 2013, 

var det en historisk begivenhet. Det 

er nemlig 28 år siden sist, og bare tre 

ganger i det forrige århundre ble det 

utgitt ny versjon av salmeboka i Den 

norske kirke. 

I begynnelsen av desember 2014, ble 

programmet «Salmeboka- minutt for 

minutt» sendt på NRK gjennom en 

hel helg. 200 kor og 3000 sangere 

fra hele Norge fremførte til sammen 

899 salmer dag og natt. 2,2 millioner 

seere var innom den 60 timer lange 

sendingen. Selv er jeg ikke spesielt 

glad i verken kormusikk eller orgelspill, 

men jeg elsker tekstene i utrolig 

mange av salmene. Flere av dem er 

skrevet av mennesker med heftige 

livshistorier og vitnesbyrd. Tekstene 

er slitesterke, de er blitt sunget 

gjennom mange generasjoner, og de 

er kjent langt utenfor kirkerommet. 

Visste du at du finner sanger som 

«Julekveldsvisa», «Ja, vi elsker» og 

«Open the eyes of my heart, Lord» i 

Salmeboka? 

Tips: Er du like glad i salmer som 

meg, kan du høre på programmet 

«Salmer til alle tider» hver søndag 

kveld, kl. 22.05, i NRK P2. Her jakter 

programleder Helge Gudmundsen på 

salmeskatter året rundt. Han finner 

stadig gull! 

«The Bible» 

produsert av Lightworkers Media 

Om du har savnet en filmatisering av 

Bibelen som ikke kan dateres tilbake 

til 70-tallet, kan denne miniserien 

være noe for deg. Denne ti- timer 

lange serien ble utgitt i 2013 av 

skaperne bak TV-serien «Thouched by 

an Angel», og inneholder ti episoder 

fra bøkene i det gamle og det nye 

testamentet. Her får du møte blant 

andre Noah, Abraham, Sara, Lot, 

Moses, Samson og Dalaila, David og 

Batseba, Daniel og selvfølgelig Jesus 

fra Nasaret. 

Det er et ambisiøst prosjekt å skulle 

sammenfatte de viktigste historiene 

fra Bibelen på denne måten. Likevel 

vil jeg si at denne serien kommer 

seg relativt greit ut av det. Om 

du er bevandret i Bibelens mange 

fortellinger, vil du nok oppdage en 

del feil og mangler i denne serien. 

Det er lurt å ha i bakhodet at dette 

er enkeltmenneskers fortolkninger av 

bibelhistoriene. Men det er spennende 

med en visuell oppfriskning av 

dette kaliberet. Jeg har alltid elsket 

dramatiseringer fra Bibelen, det er 

jo disse fortellingene som har berørt 

meg aller sterkest helt fra jeg var liten. 

Det er i dette tilfellet, som i mange 

andre tilfeller, enkelt å uttale: «Jeg likte 

boka bedre.» Ikke alle rolletolkningene 

er like gode, og skuespilleren som 

tolker Jesus er kanskje litt for pen? 

Likevel vil jeg si at det er fortellingen 

om Jesus som virkelig gjør inntrykk 

etter å ha sett hele serien. At 

produsentene har fått med den 

kjente filmmusikk- komponisten Hans 

Zimmer, er heller ikke å forakte. 

Tips: Inviter venner eller familie på 

filmkveld og se denne sammen! 

Kanskje får dere en spennende 

samtale i etterkant? 

42

«Tro i hjemmet» 

-Bordkalender av Jarle Waldemar, Hermon forlag 

Noen ganger oppleves det vanskelig å 

leve som en kristen i hverdagen. Vi har 

så mange gjøremål og plikter, og når 

dagen er over, har vi kanskje ikke rukket 

å sette av tid til å fokusere på troen vår 

sammen med familien. Personlig vil jeg 

si troen på Gud er det viktigste jeg kan 

videreformidle til egne barn. 

Jarle Waldemar har laget en 

bordkalender der man hver dag får 

hjelp og ideer til hvordan man kan 

snakke om troen og gjøre aktiviteter 

sammen som familie. Kalenderen er 

inndelt i åtte ulike kategorier hvor man 

blant annet blir utfordret til å snakke 

om tro sammen, be sammen, 

lese oppbyggelige bibelvers, ta 

utfordringer sammen, eller bli 

inspirert av bibelske personer. 

Kalenderen er laget spesielt med 

tanke på å imøtekomme barnas 

eget språk. Den åpner opp for 

refleksjoner, samtaleemner og 

aktiviteter som kan være veldig 

spennende for både liten og stor. 

Eksempler fra bordkalenderen: 

«Inviter noen til kveldsmat», 

«Hva betyr det å ha et rent hjerte?» 

«Be for menigheten dere går i.» «Ta frem et ark og skriv ned sju ting 

vi er takknemlige for.» 

TEMAREISER I KRISTEN REGI 

20. - 29. mars 2015 

Bli med Kvinner i Nettverk til Israel 

TUR FOR JENTER I ALLE ALDRE! 

Mangfold er et stikkord for Israel. Sikkert er det at du kan regne 

med annerledes, eksotiske og Jesus-fokuserte dager i et vakkert 

land med et behagelig klima. De kjente bibelske stedene er helt 

naturlige stopp på reisen. 

Tlf. 380 22 444 

WWW.ALPHA-OMEGA.NO 

Last ned katalog - www.fokusreiser.no 

Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.no 

43

REKLAMEBANKEN.COM 

Returadresse: 


Wenche Egeland, Rådhusgt. 42. 


Kvinner 

i Nettverk 

Avsender: 


Post: 


Rådhusgt. 42 


www.kvinnerinettverk.no

Begeistret Vinter 2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?