Begeistret Vinter 2015

Tekst: søster Mirofora
Hvem av oss har ikke følt seg krenket, tråkket
på, misforstått, undervurdert, oversett… Det
bygger seg opp en mur inni oss. Bitterheten
biter seg fast. Anklagene svirrer rundt i hodet
og hjertet, og gir oss ingen ro. Gleden forsvinner,
søvnen forstyrres, musklene strammes
- ja, livet kan bli uutholdelig.
Jesus lærte oss å be: «Tilgi oss vår skyld, slik også
vi tilgir våre skyldnere». Denne delen av Fadervår
er den eneste som Jesus gir en ekstra kommentar:
«For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene
de har gjort, skal også deres himmelske
Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene,
skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene
dere har gjort». Matt 6,14-15
Alvorlige ord. Er det noe som hindrer Gud i å tilgi
meg? Han som er barmhjertig, må da skjønne og
se alt som er gjort mot meg, at det er utilgivelig!
Barmhjertigheten, Guds barmhjertighet, nettopp
den «krever» at også vi tilgir. Vi kjenner ordene fra
lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren:
«Da kalte Herren ham til seg igjen og sa til ham:
Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi
du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist
barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste
barmhjertighet mot deg?» Matt 18,32-33
60 millioner daglønner hadde denne tjeneren fått
ettergitt, men han var ikke villig til å ettergi sin
medtjener de hundre daglønnene han var skyldig.
Det er ikke så veldig lenge siden Gud igjen måtte
minne meg på disse sannhetene. Det var noe
jeg syntes det absolutt burde ryddes opp i, og
tankene og følelsene holdt meg fast. Men så kom
Jesus med sitt legende lys og sa: «Gi alt dette inn
i min tilgivelse. Jeg har tilgitt. De som du anklager,
er også bare mennesker. Jeg vet hvor svak du
er, og det er du glad for. Men husk at din bror og
din søster også er svake, feilbare mennesker som
trenger din tilgivelse.» Så glad jeg var for å høre
Jesu stemme i mitt hjerte! Jeg fikk be ham om
tilgivelse, og anklagene måtte vike.
Tilgivelsen har helbredende kraft. Vi kan faste og
be så mye vi vil; hvis vi ikke tilgir, er det uten kraft.
Jesaja 58 forteller oss klart og tydelig hva Herren
ser etter:
«Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige
lenker, sprenge båndene i åket, sette
undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker … se til
den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til
dine egne. Da skal lyset bryte fram for deg som
morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din
rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet
følge etter deg. Da skal du kalle, og Herren skal
svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»
Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med
fingrene og snakker ondskapsfullt … da skal ditt
lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys
dag. Herren skal alltid lede deg og mette din sjel
i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så
du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet
aldri svikter.» Jes 58,6-11
Er det noen du holder i lenker? Er det noen du
bør kle med barmhjertighet? Er det noen av dine
egne du har avskrevet? Gi dem fri slik Jesus har
frigitt deg. Han kan forvandle hjertet ditt når
du ber om det. Ikke gi opp, men rop til Gud helt
til lyset strømmer inn og du selv blir fri. Da skal
hjertet ditt bli helbredet og omgivelsene dine bli
en vannrik hage.
Jeg tror at Jesu blod i dag / forvandle kan mitt
sinnelag.
Ditt blod jeg priser, det gjør fri / fra syndens makt
og tyranni!
22