Begeistret Vinter 2015

OM TILGIVELSE
Tilgivelse
Ragnhild hadde på seg den fine kjolen, og var stolt av permanenten hun hadde
fått før mange av de andre jentene. Hun følte seg så fin. Hun var 12 år. Det var juli,
og hun hadde akkurat kommet hjem etter tre år i Bangladesh. Foreldrene hadde
vært misjonærer der, og det hadde vært tre lykkelige år for henne og søsteren.
Nå ventet skolestart med den gamle klassen hennes om noen dager. Ragnhild gledet
seg. Så kom kommentaren. Uventet og skarpt: «Har du skjelettsyken eller..».
Ragnhild følte seg ikke fin lenger. Gleden og selvsikkerheten forsvant.
Kommentaren ble begynnelsen på år med mobbing.
Tekst: Heidi Gellein
Ragnhild sitter hjemme i sofaen sin og forteller med stø
stemme. Hun er en av Norges mest profilerte lovsangere
sammen med mannen sin, Arvid Pettersen. Hun
har opplevd mye i livet sitt. Og hun vil gjerne snakke
om tilgivelse.
ALVORLIG MOBBING
Skolestarten ble ikke som hun hadde trodd og håpet.
De tidligere klassekameratene hennes var ikke
trygge venner lenger. De representerte en skummel
usikkerhet. Hvem sier noe i dag, hvem himler
med øynene og ler først, hvem gir buksevann eller
gjør noe annet vondt, som å stenge henne inne på
guttedoen. Klassekameratene fant mye å mobbe
Ragnhild for. Ragnhild begynte å spise masse for å
legge på seg, og da ble det og feil. Hun hadde ikke
de rette klærne. Hun hadde ikke fulgt den utviklingen
de andre hadde hatt mens hun var i Bangladesh.
Ragnhild ble utsatt for grov psykisk og fysisk mobbing
i flere år. Hun ble utsatt for en alvorlig voldsepisode:
Det var endelig kommet snø, og Ragnhild
var så glad. Hun hadde ikke sett snø på tre år. Da de
andre begynte å leke i snøen ble hun med. Plutselig
lå hun på bakken og mange sparket henne og stakk
henne med en pinne. Resten sto og heiet på dem.
En av guttene sparket henne rett i nakken. Ragnhild
var mørbanket med mange blåmerker, og hun hadde
fått en whiplash skade i nakken som hun i dag
sliter mye med.
-Det er den psykiske mobbingen som har satt flest
spor. Den fysiske var veldig vond der og da, men den
psykiske har gitt de største sårene. Det var så vondt
å alltid være utestengt. Jeg ble aldri invitert i bursdager,
jeg ble alltid valgt sist. Jeg gjemte meg i buskene
i friminuttene, eller løp hjem til mamma.
TILGIVELSE OG SÅR
Ragnhild har sår. Sår som hun jobber med nå. Men tilgivelse,
kan man snakke om det i slike alvorlige saker? Ragnhild kan.
– Jeg har tilgitt de som mobbet meg, sier hun med stø
stemme. - Det var ikke vanskelig. Jeg er ikke sint på dem. Jeg
syntes synd på noen av dem. Det er jo ofte en grunn til at
barn blir mobbere. 10 år etter at Ragnhild gikk ut av ungdomskolen
var det en gjenforening med alle jentene i klassen. Det
ble en spesiell kveld. Alle hadde med seg lapper de hadde
skrevet i skoletiden. Etter hvert var det flere som ikke ville
lese opp sine lapper. For det som sto der var ikke pent. Det
var om Ragnhild. Kvelden endte med at de sammen brant alle
lappene. I løpet av kvelden ba jentene som hadde mobbet
Ragnhild om tilgivelse. -Det at det ikke har vært vanskelig for
meg å tilgi, henger nok sammen med personlighetstype, og
med foreldrene mine, som alltid har satt tilgivelse høyt.
For tre år siden møtte Ragnhild veggen. Hun hadde full jobb,
var nygift og hadde gått inn i lovsangtjeneste. Hun var utbrent
og deprimert. – Jeg måtte slutte å jobbe, og orket veldig
lite. Depresjonen er mildere nå, det hjelper å få satt ord på
ting, men jeg må fortsatt hvile hver dag. Det vil si, sove, smiler
Ragnhild. Hun strever også med ettervirkninger etter whiplash
skaden i nakken. Hun har kroniske hodesmerter. – Det
er ett spørsmål jeg har stilt meg selv de siste årene: hvorfor
er jeg fortsatt i denne gjørma når jeg har tilgitt? Hun svarer
selv på spørsmålet sitt: - Selv om en har tilgitt, så må en
gå til bunns, rense sårene. Sårene vil etter hvert bli arr som
ikke forsvinner. Men arr kan bli pene. Sårene mine er ikke legt
enda, men jeg er i prosess. Det er viktig å ha noen å prate
med i slike prosesser. Noen som er utdannet eller har god
erfaring. Jeg ser fortsatt meg selv som den lille, stygge andungen
enda andre ikke gjør det lenger. Jeg må lære å se meg
som jeg er. Jeg må bli kjent med meg selv.
-Jeg har prøvd meg litt i jobb, men da fikk jeg angstanfall,
forteller Ragnhild ærlig. Men i tjenesten, når jeg lovsynger,
17