Begeistret Vinter 2015

å formidle Guds kjærlighet i deres nabolag. Dette gjør de
ved å vise godhet, trygghet, tålmodighet, kjærlighet og ved
å tilgi. Hver dag metter de omkring 100 mennesker, hjelper
barn med lekser og har diverse fritidsaktiviteter. Dette er
bare noe av hva de tilbyr for hundrevis av mennesker som
ukentlig er innom.
I tillegg til alt dette fine, givende og kjære, inneholder
hverdagen mye vold, dårlige nyheter og trusler. Avstanden
mellom de gode og de onde opplevelsene er kort. Det er ikke
uvanlig at mannen som tidlig en morgen truer med å drepe
henne, kommer tilbake senere samme dag for å be om mat.
- Dette er ett liv der vi ikke har fokus på deres ønske om å
såre oss, men på Gud og hva han har gjort for oss.
I ghettoen bærer alle våpen. Alvoret rundt dette hindrer ikke
familien i å vise kjærlighet til dem rundt.
Hun forteller at mange lurer på
hvorfor hun ikke eier ett våpen.
“
- Hva i Herrens navn skal jeg
med en pistol? Til syvende og
sist er det bare Gud som kan
ta liv, hva har vi å frykte?
Amy virker nesten oppgitt
når hun forteller om dette.
Hennes tillit til Gud, og det
Han har bedt dem om å
gjøre, er beundringsverdig.
For henne er det normalt.
- Dersom Gud ber deg om
noe, så gjør du det – det er
enkelt. Det er normalen.
TANNLEGESTUDIET
Amys liv har likevel ikke alltid
vært preget av en fullstendig
tillit til Gud. Hun er utdannet
tannlege og hennes mann er
ingeniør. Tiden på universitetet
nevnes som den absolutt vanskeligste
delen av hennes liv. Hun tok ett valg om å gå sin egen vei. Hun
ønsket ikke å la Gud slippe til. Hun skulle bli tannlege. Tiden
på universitetet førte med seg depresjoner, spiseforstyrrelser
og selvmordstanker. Det var mot slutten av studiene hun på
ny la livet i Guds hender.
- På mitt siste år, var jeg i ferd med å begå selvmord. Jeg var
på randen til å hoppe ut av bygningen jeg bodde i. Da ropte
jeg ut til Gud, spurte om han ville ta meg tilbake. Det gjorde
han.
Guds fysiske hender som omfavnet henne og brakte henne
tilbake, beskrives som det mest kjærlige hun noensinne har
opplevd.
- Siden da har jeg vært fri. Uten Gud ville jeg vært død og
fortapt – Han er en mektig frelser.
Guds fysiske inngripen er, i følge henne selv, en av mange
måter Han kommuniserer med henne på.
GUDS PLAN FOR OSS
Amys hverdag er fremdeles preget av tøffe, vanskelige
perioder og hendelser. Likevel på en helt annen måte. Håpet
gjennomsyrer alt hun ser rundt. Et håp om at menneskene de
ser og møter skal ta del i kjærligheten Gud ønsker å vise dem.
Håpet kommer godt med. Det voldelige nabolaget bærer med
seg triste hendelser som er vanskelige. To dager før dette
intervjuet fikk Amy en beskjed på telefonen; hennes nabo
hadde blitt skutt på åpen gate. Med ett barn i armene falt
han om i sin egen oppgang. Dette er og en del av hverdagen
til hennes familie og de frivillige i organisasjonen.
- Dette er hva Gud har kalt oss til. Dagen da Han kalte oss til
Jackson, beskrev Han Jackson som Jerusalem der barn løper
i gater som er i brann. Han ønsker at vi skal være hans hender
og gjenopprette dette.
REISER VERDEN RUNDT
Amy beveger hodet opp og ned, som om hun igjen tar innover
seg oppgaven de er satt til. Tross drap og mye tragedie er det
likevel der hennes hjerte er plantet. Det er der hun trives aller
best.
- Gud har det beste livet for hver og en av oss, og Han vet
hvor mye vi kan takle.
I tillegg til misjonen hjemme i Jackson, forteller hun
mennesker verden rundt om Jesus og evangeliet. Når hun får
dra sammen med familien er dette noe av det beste hun vet,
selv om hun forteller at de ofte lengter hjem igjen til Jackson.
EN VANLIG DAG
Tilbake i Jackson starter
dagen tidlig. Den første tiden
hver morgen er satt av til
Gud, før hun og mannen,
David, drikker en kopp
kaffe. Sammen med resten
av familien spiser de før
barna drar på skolen. De
har tre barn, to døtre og en
sønn. Amy forteller at det
spenningsfylte livet deres
ikke preger barna på en
negativ måte.
- Selv om vi blir ranet hele
tiden, er ikke det fokuset
vi, som familie, ønsker å ha.
Barna våre elsker Jesus og
menneskene de har rundt seg
i livet.
Den uforutsigbare hverdagen gjør
at ingen dag er lik. I løpet av en og samme
dag er prostituerte, narkolangere, voldsmenn, alkoholikere,
sultne og redde innom basen, der huset og aktivitetene
foregår. Familien deler hus med frivillige og misjonærer.
De kommer for å lære, hjelpe til og observere hva familien
jobber med.
- Misjonærene og de som bor hos oss forstår ikke hvordan vi
kan leve slik, men sånn er livet Jesus har satt oss til. Dersom
noe tragisk skjer, er Jesus der og dersom noe fantastisk skjer,
er Jesus der. Vi fokuserer ikke på omstendighetene.
Hun er selvsikker og trygg i sin rolle. Livet i ghettoen
innebærer trusler, ran og risiko. Det å bli truet på livet er ikke
uvanlig og huset er blitt ranet tomt mer enn en gang.
NESTEKJÆRLIGHET OG TILGIVELSE
Denne tryggheten er med seg hvor enn hun går. Hun stoler
på Gud og at Han har kontrollen. Amy ser på klokka og det
er snart duket for en ny spennende tale fylt av erfaringer og
ord Gud har delt med henne. Jeg spør henne om temaet for
dagens tale.
- Tilgivelse, røper hun kort.
Bibelen forteller at tilgivelse er noe som kommer fra Gud,
og at det ikke finnes grenser for hvor mange ganger vi som
mennesker skal tilgi. Tilgi hverandre, som Gud tilgir oss. 70
ganger 70 ganger skal vi tilgi.
- Mange synes det er vanskelig, men jeg mener Gud gjør det
enkelt å tilgi. Om du virkelig er fylt av Han, er dette hvem
Han er. Det er ikke spesielt, ikke wow, ikke unormalt. Det
er derimot normalt. Det å være kristen betyr å ha Gud på
innsiden, det er Guds ånd i deg som tilgir, ikke deg selv.
10