seatankers-group-verdiskaping-i-norge-final

More documents

Recommendations

Info

Marine Harvest Norways virksomhet langs Norgeskysten er delt inn i fire havregioner. De fire regionene er relativt like i størrelse med 45.000 til 60.000 tonn slakteproduksjon og 200 til 300 ansatte hver. 5 Figur 5 – Fordeling av Marine Harvest Norway sin virksomhet. Kilde: Marine Harvest (2012) I tillegg til de fire havregionene kommer en femte region som omfatter selskapets ferskvannsproduksjon. Med om lag 200 ansatte står ferskvannsregionen for et produksjonsvolum på 65 til 70 millioner smolt per år. Videre har Marine Harvest Norway AS tre datterselskaper; Marine Harvest Ingredients, Marine Harvest Sterling White Halibut og Marine Harvest Harvest Labrus. De to førstnevnte holder til på Hjelmeland i Rogaland. Marine Harvest Ingredients benytter laks i produksjonen av ulike maritime produkter, mens Marine Harvest Sterling 5 På Rysfisk i Hjelmeland ligger hovedkvarteret for Region Sør, som omfatter Hordaland, Rogaland og Agder. Her er også regionens fabrikk og foredlingsanlegg lokalisert, samt logistikk- og planleggingsavdelingen for hele Marine Harvest Norway. Videre utgjør Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sør for Averøy Region Vest og har hovedkontor i Ålesund. I regionen ligger selskapets største fabrikk for lakseprosessering på Eggesbønes på Herøy i Møre og Romsdal, samt en annen stor fabrikk på Måløy i Vågsøy. Videre omfatter Region Midt Møre og Romsdal nord for Averøy, mesteparten av Trøndelagsfylkene, foruten området nord for Fosnes. Regionen sitter på det eldste konsesjonsnummeret tildelt i Trøndelag og har hovedsete i sin fabrikk på Ulvan på Hitra. Den siste havregionen er Region Nord som strekker seg fra Nærøya i Nord-Trøndelag i sør til Sørfold i Nordland. Regionens fabrikkanlegg ligger på Hesøya på Herøy i Nordland, mens hovedkvarteret er lokalisert i Sandnessjøen. Menon Business Economics 13 Rapport
White Halibut produserer kveite under merket Sterling White Halibut. Marine Harvest Labrus holder til på Fosnavåg på Herøy i Møre og Romsdal og forsker på muligheten for stordriftsbasert oppdrett av leppefisk. 3.1.4. Norske leveranser av varer og tjenester til Marine Harvest I tillegg til direkte verdiskapning bidrar Marine Harvest mer generelt til indirekte verdiskapning i norsk næringsliv både i lokalmiljøene hvor virksomheten finner sted og gjennom store norske underleverandører. Om lag halvparten av selskapets kostnader er relatert til laksefôr. Marine Harvest sine viktigste leverandører av fôr er Biomar, Ewos, og Skretting, mens Pharmaq utgjør en sentral leverandør av medikamenter. Andre viktige leverandørsegmenter for Marine Harvest inkluderer operativt utstyr, farmasøytiske produkter, slaktetjenester, samt logistikk i form av både land- og sjøtransport. I tillegg til at Marine Harvest bygger opp under harvnæringens leverandørindustri, benytter utenlandske Marine Harvest-selskap og partnere seg av norske leverandørindustri. Det dreier seg i første rekke om operative innkjøp, juridiske tjenester, rådgivningstjenester knyttet til drift og ledelsesfunksjoner. Beregninger basert på regnskapstall viser at Marine Harvest kjøpte varer og tjenester i Norge for omlag seks milliarder kroner. Mye av Marine Harvests virksomhet foregår i grisgrendt strøk. Dette øker eventuelle omstillingskostnader ved en eventuell nedleggelse eller nedtrapping av drift, idet de alternative anvendelsene av arbeidstokken gjerne er betydelig mindre produktive. Dessuten er faren for at folk blir gående ledige etter store omstillinger og nedleggelser større når arbeidsmarkedet er mindre. Lokalt næringsliv i mindre strøk spiller også en sentral rolle for økonomien i lokalsamfunnet med ringvirkninger til andre maritime foretak, handelsstanden, kommuneøkonomien, underleverandører med mer. Sysselsettingseffektene av Marine Harvest virksomhet går dermed betydelig utover de direkte ved selskapets egne ansatte. 3.1.5. Innovasjon og markedsreform drevet frem av Marine Harvest Fra bunnåret 1990 til 2010 har den norske eksporten av laks målt i kroner blitt sju-doblet. 6 Både tilbudsfaktorer og etterspørselsfaktorer har spilt en sentral rolle for økt lønnsomhet i næringen. På etterspørselssiden har veksten i verdensøkonomien vært en spire til økt etterspørsel. Den globale helsetrenden med økt fokus på fisk og omega 3-fettsyrer har også bidratt til at etterspørselen etter laks har steget utover veksten i verdensøkonomien. Sammenliknet med utnyttelse av andre fiskeslag egner laks seg for storproduksjon og er langt på vei uavhengig av sesonger. Konsolidering av næringen internasjonalt, har vært vesentlig for å øke produktiviteten og lønnsomheten i næringen. Det midlertidige bortfallet av Chile fra tilbudssiden medførte økt lønnsomheten i andre deler av verden gjennom økt pris. Marine Harvest AS sin andel i det norske laksemarkedet er begrenset til 25 prosent gjennom reguleringer med frykt for uheldig utnyttelse av markedsmakt som begrunnelse. Det er likevel samfunnsøkonomiske hensyn som taler for at store aktører er ønskelig i denne næringen. Dette er delvis drevet av at bransjen lenge var preget av ukoordinert og destruktiv priskonkurranse mellom små aktører. Større aktører har et høyere potensial for å styre volumene i markedet og dermed bidra til økt prisstabilitet. Store aktører vil også i større grad ta hensyn til næringens bærekraft, mens det er en fare for at mindre aktører lar disse hensynene vike på grunn av kortsiktige konkurransehensyn. En desentralisert og fragmentert oppdrettsnæring medfører at hver enkelte aktør får for små insentiver til å drive frem innovasjoner, fordi store deler av eventuelle innovative gevinster ikke tilfaller dem selv. Dessuten vil større selskaper stå bedre rustet til å forebygge at oppdrettslaks rømmer og til å gjennomføre koordinerte avlusing og vaksineutvikling. Mindre oppdrettsselskap vil på den ene siden ha sterke insentiver til å holde 6 Dersom man justerer for produsentveid inflasjon tuftet på historiske data (VPPI), vil økningen likevel være mer enn doblet. Menon Business Economics 14 Rapport
Page 1 and 2: Rapport Norsk verdiskaping på have
Page 3 and 4: Innhold Sammendrag og anslag på ve
Page 5 and 6: Tabell 2 - Nøkkeltall for The Seat
Page 7 and 8: Tabell 3 - The Seatankers Group og
Page 9 and 10: 1. The Seatankers Group: Globalt n
Page 11 and 12: 3. Selskapene: Aktivitet og verdisk
Page 13: Tabell 5 - Nøkkeltall for Marine H
Page 17 and 18: Drilling (78 prosent), som står fo
Page 19 and 20: og i dag står 17 nye rigger og ski
Page 21 and 22: teknologiutvikling for boringen i k
Page 23 and 24: Deep Sea Supply Deep Sea Supply er
Page 25 and 26: 3.3.3. Norske leveranser av varer o
Page 27 and 28: Tabell 12 - Nøkkel tall knyttet ti
Page 29 and 30: 4. Totalt bidrag til verdiskaping o
Page 31 and 32: Figur 9 a) og b) - Verdiskapning (v
Page 33 and 34: Samtidig er det viktig å være opp
Page 35 and 36: Tabell 18 - Nøkkeltall for The Sea

seatankers-group-verdiskaping-i-norge-final

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?