lysende håndbok

lysende håndbok

Belysningsplanlegging, lysteknikk 11
Belysningsplanlegging, beregninger 8-9
Belysningsplanlegging, EN 12464-1 3-7
Belysningsplanlegging, lys og stimulans 10
Belysningsplanlegging, størrelser 2
EMF 38
HF-informasjon 14-15
Installering, feilsøking og underhold 40
Kalde lokaler 16
Luminansklassifi sering 12
Lyskilder 34-37
Lysregulering intro 19
Lysregulering, 1-10V 25
Lysregulering, DALI 21-22
Lysregulering, DSI, Switchdim 23-24
Lysregulering, sammenlikning 20
Nødlysinformasjon 30-32
Produktsikkerhet 39
Rasteroptikk og refl ektorer 13
Sensorer 26-29
Sikring av HF-utstyr 17
Symbolforklaring 41
System- og lyskildeffekter 18
T5-lysrøret 33
Belysningsplanlegging
beregninger s. 8–9
Belysningsplanlegging
EN 12464-1 s. 3–7
Installering, feilsøkning
og underhold s. 40
Kalde lokaler s. 16
Luminansklassifi sering,
s. 12
HF-informasjon
www.fagerhult.no
s. 14–15
Lysregulering s. 19–25
Sensorer s. 26–29
Nødlysinformasjon
s. 30–32
Produktsikkerhet s. 39
Lyskilder s. 34–37
Kapittelregister
Teknisk informasjon
Sikring av HF-utstyr
s. 17
Symbolforklaring s. 41
T5-lysrøret s. 33
Rasteroptikk og
refl ektorer s. 13
Belysningsplanlegging,
lys og stimulans s. 10
Belysningsplanlegging,
størrelser m.m. s. 2
EMF s. 38
1

Størrelse/Begrep Betegnelse Enhet Formel Forklaring
Lysstyrke Ι candela
(cd)
Belysningsstyrke E
(lx)
Luminans
(lystetthet)
Lux
(lm/m 2 )
Lumenverdi Φ lumen
(lm)
Beregningslumen
(Design lumen)
Beregningsvirkningsgrad
L (cd/m 2 ) L=I/A
(L=I/Acosα)
For ytterligere forklaringer av størrelser, enheter og begrep, se EN 12665. - Basic terms and criteria for specifying lighting requirements.
2 www.fagerhult.no
I=Φ/ω Lysstyrken er lysintensiteten i en bestemt retning.
Defi nisjon: - lumenverdi pr. romvinkel (ω).
Belysningsplanlegging
Størrelser, enheter og deres betydning
Belysningsstyrken defi neres som den lumenverdi som treffer en fl ate.
Defi nisjon: - lumenverdi pr. fl ateenhet (m 2 ).
Luminans kalles også lystetthet og defi neres som lystettheten i en bestemt
retning mot et bestemt punkt/fl ate på en lyskilde/ armatur eller belyst fl ate.
Φ=I/ω Lumenverdien er den totale lysmengden fra en lyskilde og defi neres som den
lysmengden som fåes når lyskildens lumenverdi måles mot øyets følsomhet i
dagslys (λl-kurven ifl g. CIE).
Φ B lumen Gjelder en lyskildes lysmengde som avgis ved en omgivelsestemperatur på 25
°C. Lysmengden avviker fra lyskildens maksimale lysmengde
(eksempelvis for T5-lysrør).
η B
Armaturens fi ktive virkningsgrad som brukes ved lysberegning sammen med
virkningsgrad med lyskildens beregningslumen. Beregningsvirkningsgraden
omfatter korrigering for BLF ved lysmåling av armatur og lyskilde i en omgivelsestemperatur
på 25 °C. η B = η målt x BLF.
Ballast Lumen Faktor BLF – – Angir forholdet i lumenverdi fra samme lyskilde målt med kommersielt
driftsutstyr og målt med en referansefaktor ved en omgivelsestemperatur
på 25 °C.
Fargetemperatur – kelvin
(K)
CIE 17.4 Fargetemperatur beskriver en lyskildes fargeinntrykk og oppleves normalt
som varm ved K 4000K.
Fargetemperaturen angis i den absolutte temperaturen eller absolutte nullpunktet,
som defi neres som K = –273,17 °C eller 0 °C = +273,17 K.
Fargegjengivelse Ra R a -indeks CIE 17.4 Fargegjengivelse er et mål på en lyskildes evne til å gjengi farger korrekt
ved en bestemt fargetemperatur. For å gradere denne benyttes en R a -indeks
som ifølge CIE kan være høyst 100 og skal for belysning i arbeidslokaler ikke
understige 80.
Lysutbytte - lyskilde H (lm/W) η=Φ/P Lysutbyttet fra en lyskilde defi neres som forholdet mellom den lumenverdi
en lyskilde avgir og den elektriske effekt som den opptar. Lysutbyttet kan
beskrives som et mål på lyskildens virkningsgrad.
Lysutbytte – system
(lyskilde + driftsutstyr)
Blending CIE- 31,
112, 117
Jevnhet
-belysningsstyrke
-luminans
H (lm/W) η=Φ/P Systemlysutbyttet fra en lyskilde defi neres som forholdet mellom den
lumenverdi (lyskilde + driftsutstyr) en lyskilde avgir og den elektriske effekt
som den opptar inkl. driftsutstyrstap.
E min /E medel
L min /L medel
Synsforhold der det foreligger ubehag eller redusert evne til å se detaljer eller
gjenstander, forårsaket av uegnet fordeling eller nivå av luminans, eller av
ekstreme kontraster. Blending inndeles normalt i: -ubehagsblending UGR/NB
og -synsnedsettende blending TI/GR.
Forholdet mellom den laveste verdien og middelverdien over en spesifi sert
fl ate hvis ikke annet er angitt.
Armaturluminans - - Middelluminansen på lysarmaturens lysende deler, skal være oppmålt og/eller
beregnet i C-plan. 15° intervaller fra 0°, og elevasjon i y-vinklene 65°,75°
og 85°. Normalt skal armaturfabrikantene fremskaffe disse data, basert på
lyskildenes totalt nominelle lysutbytte i armaturene.
Avskjermingsvinkel for
armaturens lyskilde
Optisk Avskjermingsvinkel;
Cut-off vinkel
for armaturen
Romvinkel ω steradian
(sr)
Gjennomsnittlig
levetid
Servicelevetid – timer
(h)
Økonomisk
levetid
- - Vinkelen mellom armaturens horisontale aksel og den synsretningen der
lyskildens lysende deler i armaturen er direkte synlige.
Vinkel, målt oppover fra nadir, mellom den vertikale akselen og den første
for armaturen synsretning der lyskildene og fl ater med høy luminans ikke er
synlige.
ω=A/r 2 Forholdet mellom den av en lysstråle utskårne fl aten A i sfæren og kvadraten
på sfærens radius r.
– timer (h) – Den gjennomsnittlige levetiden for en lyskilde defi neres som det tidspunkt da
50 % av et større antall lyskilder er utbrent.
(Glødelamper, halogenlyspærer og lysrør.)
– timer
(h)
– Servicelevetiden defi neres som det tidspunkt da normalt 80 % av den totale
lysmengden gjenstår i lyskildene, når det er tatt hensyn til antallet utbrente
lyskilder og lysreduksjonen fra lyskildene.
– Den økonomiske levetiden defi neres som tidspunktet da normalt 70 % av
den totale lysmengden gjenstår i et anlegg – dersom det er tatt hensyn til
antallet utbrente lyskilder og lysreduksjonen fra lyskildene.

Dette skrivet er tenkt som et hjelpemiddel til å tolke den den nye
norske og europeiske standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser
NS-EN 12464-1. Den komplette standarden kan bestilles hos
Pronorm AS.
Vi vil her presentere noen punkter i den nye standarden som kan forenkle
ditt arbeid allerede idag, i påvente av ny publikasjon av luxtabell
og planleggingskriterier fra Lyskultur.
Økede samordningskrav
Flere krav til lyskomfort kommer til å stilles:
• Luminansforhold
• Belysningsstyrker (luxkrav gjelder for arbeidsområde)
• Jevnhet
• Blending
Defi nire arbeidsområdet
• Arbeidsområdets størrelse skal defi neres av planleggeren.
• Arbeidsområdets størrelse utgjøres vanligvis ikke av hele arbeidsfl a
ten eller arbeidsbordet.
• Oftest er det den delen der merparten av lese -og skrivearbeidet
utføres.
Belysningsstyrker
• Forhold i belysningsstyrke mellom arbeidsområdet og umiddelbare
omgivelse: 750/500 lux - 500/300 lux - >200/E arbeidsområdet.
• Laveste belysningsstyrke i den ytre omgivelse får ikke understige 1/5
av middelverdien innenfor det angitte arbeidsområdet.
• Tabellverdiene gjelder for arbeidsområdet.
• Lavere krav utenfor arbeidsområdet.
• Lavere jevnhetskrav (E min/E med) utenfor arbeidsområdet (arbeids
området >0.7 umiddelbar omgivelse >0.5)
Avblendning / visuelle aspekter
• Økede krav til avskjerming av lyskilder
• Kontroll av luminansforhold innenfor synsfeltet
• Ubehagsblending besert på UGRL -tabellmetoden (se CIE publikasjon
nr 117/1995)
• Luminansbegrensninger for armaturer ved billedskjermsarbeid. Ar
maturenes middelluminanser skal for overfl ater som kan refl ekteres i
skjermer begrenses til i ellevasjon >65°, - 1000cd/m 2 i skjermklasse
I og II samt 200cd/m 2 i klasse III, klassifi sering av skjermer ihht. ISO
9241-7
Med hjelp av armaturens lysdata samt dens projiserende overfl ate får
man fram middelluminansen. Den høyeste verdien >65° radiellt rundt
armaturen skal normalt ikke overstige 1000cd/m 2 . Om kun billedskjermer
med positiv (lys) bakgrund benyttes kan middelluminansen økes
til 1500 cd/m 2 . Hvilke armaturer som klarer standarden fremgår av
produsentens lysdata.
Økt krav til fargegjenngivelse
• Ra-indeks >80 i arbeidslokaler.
Vedlikeholdsplan for belysningsanlegget
• Belysningsplanleggeren bør utarbeide et komplett vedlikeholdsskjema.
Dette skal inneholde utskiftingsintervaller for lysrør, samt
instruksjoner for rengjøring.
For ytterligere informasjon
• Komplette relevante standard (Pronorm AS)
• Lyskulturs hjemmeside www.lyskultur.no
Belysningsplanlegging
Sammendrag av belysningsstandard NS-EN 12464-1
www.fagerhult.no
Belysningskonsept: -belysning relatert til arbeidsområde
Eksempel på beregningsområde for en arbeidsplas ihht. NS-EN 12464-1
l o = lengde
b o = bredde
b a = bredde
min 100 lux 200 lux middelverdi
Avskjerming mot blending
Minimum avskjerming for lyskilde med en bestemt luminans
Lyskildens luminans (kcd/m2 Min avskj. vinkel
20 til < 50 15°
50 til < 500 20°
> 500 30°
< 1000 cd/m2 < 1000 1000 cd/m
cd/m2 > 1000 cd/m 2
Horisontallinjen
Avskjermingsvinkel
> 65
1. C-plane angles: 0° ≤ Cx < 360°
2. γ-angle: γ 0° ≤ γ ≤ 180°
Arbeidsområdet (l a x b a )
Størrelse og plasseringangis
av belysningsplanlegger.
Umiddelbar omgivelse (l o x b o )
(l a +≥2x0,5 m)x(b a +2x≥0,5m)
Størrelsen angis av
belysningsplanleggeren.
Yttre omgivelse 0,5 m
fra rommets vegger.
3

Informasjon om Energidirektivet 2002/91/EC
Fra og med 4. januar 2006, blir et nytt EU direktiv innført, gjeldene
også for Norge. Direktivet går ut på at bygninger i fremtiden skal deklareres
ut i fra det totale energiforbruket. Bygningens energiforbruk
skal beregnes og deklareres i forkant, og gjelder all energiforbrukbelysning,
varme, kjøling, ventilasjon osv.
Direktivet innebærer at man skal ta hensyn til hvordan den installerte
effekten brukes over tid. Denne skal deklareres i kwh/m 2 og år.
Det blir således viktig å planlegge, ikke bare for en god belysning, men
også for et effektivt energiforbruk over tid. Her blir styring av belysningsanlegget
svært viktig.
Nye forutsetninger for planlegging av
belysning ved innendørs arbeidsplasser
Fra og med mai 2003 fi kk Norge og CEN-landene i Europa en felles
standard for planlegging av belysning for arbeidsplasser innendørs.
Standarden EN 12 464-1:2002 – Lighting of work places – Part 1: er
obligatorisk og vil gjelde fra mai 2003 som norsk standard
NS-EN 12 464-1.
Standarden er utarbeidet av den tekniske komiteen CEN/TC 169
”Light and Lighting” og har status som nasjonal standard, enten med
identisk tekst eller påtegning, senest mai 2003. Motstridende nasjonale
standarder skal trekkes inn senest mai 2003.
I henhold til CEN/CENELECs interne bestemmelser anmodes i dag
følgende land om å vedta den nye europeiske standarden: Belgia, Danmark,
Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Luxemburg, Malta,
Nederland, Norge, Portugal, Sveits, Spania, Storbritannia, Sverige,
Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
Belysning ved innendørs arbeidsplasser
Følgende tekst er en tolkning av hovedtrekkene i norsk og europeiske
standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser NS-EN 12464-1.
Alle standarder kan bestilles fra SIS Förlag AB/www.norskstandard.no.
Via disse adresser kan man få opplysninger om norsk og utenlandsk
standard.
Ettersom standarden ikke er heldekkende for planlegging av et
belysningsanlegg, har belysningsbransjen i Sverige gitt ut planleggingsveiledningen
Ljus & Rum. (I Norge arbeider Lyskultur med revisjon av
Luxtabellen.) Den nye planleggingsveiledningen kommer til å gi anvisninger
for hvordan standarden for belysning av innendørs arbeidsplasser
kan tillempes på beste måte. Vedrørende anvisninger for lysberegning
m.m. vil den såkalte Lysmalen løpende bli oppgradert og utgjøre et
supplement til planleggingsveiledningen. Lysmalen er å fi nne på www.
ljuskultur.se. Inntil den norske utgaven er på plass, kan du gjerne nytte
nevnte utgave.
Arbeidsplassens belysning
Den nye Europastandarden EN 12464-1 fokuserer på belysningen av
innendørs arbeidsplasser.
De krav til laveste belysningsstyrker som forekommer i standardens
tabellverk gjelder i hovedsak selve arbeidsområdet og ikke som tidligere
hele rommet. Belysningen utenfor arbeidsområdet skal deretter tilpasses
de forutsetninger som gjelder innen arbeidsområdet. De verdier som
angis i tabellverket gjelder laveste belysningsstyrker i drift på arbeidsfl
ate eller selve synsobjektet som kan være horisontalt, vertikalt eller
plassert i vinkel. Belysningsstyrkene gjelder laveste middelverdier og er
ment for arbeid under normale forutsetninger. Belysningsstyrkene kan
imidlertid justeres i de steg som er angitt under dersom synsforutsetningene
avviker fra de normale.
20-30-50-75-150-200-300-500-750-1000-1500- 2000-3000-5000 lux
Kravene til belysningsstyrker i drift bør heves under følgende forutsetninger:
• Vanskelige arbeidsforhold.
• Virksomhet som krever stor nøyaktighet eller høy produktivitet.
• Ved nedsatt synsevne.
• Ved synsobjekt med små detaljer eller lav kontrast.
• Når synsarbeidet pågår i lang tid.
4 www.fagerhult.no
Belysningsplanlegging
Ny europeisk belysningsstandard EN 12464-1
Europeiske standarder som gjelder som norsk standard
EN 1837 - Safety on machinery -Integral lighting of machines.
EN 1838 - Emergency lighting.
EN 12 193 - Sports Lighting.
EN 12 665 - Basic terms and criteria for specifying lighting require
ments.
EN 12 464-1 - Lighting of work places – Part 1: Indoor work places.
EN 13 861 - Safety of machinery – Guidance for application of
ergonomics standards in design of machinery.
EN 13 032-1 - Measurement and presentation of photometric data
of lamps and luminaires – Part 1: Measurement and
fi le format.
EN 13 032-2 - Measurement and presentation of photometric data
of lamps and luminaires – Part 1: Presentation of data
for indoor and outdoor work places.
EN 13 201 - Road Lighting – Part 2: Performance requirements.
EN 13 201 - Road Lighting – Part 3: Calculation of performance.
EN 13 201 - Road Lighting – Part 4: Methods of measuring
lighting.
Kravene til belysningsstyrker i drift kan reduseres under følgende
forutsetninger:
• Ved synsobjekt med unormalt stor størrelse og høy kontrast.
• Når synsarbeidet pågår i uvanlig kort tid.
Ved arbeidsplasser med kontinuerlig arbeid må belysningsstyrken i
drift ikke underskride 200 lux. Med kontinuerlig arbeid menes arbeid
som bedrives i mer enn to timer.
De anbefalte verdiene forutsetter at arbeidstakerne har normalt syn.
Hvis et større antall personer har en eller annen form for defekt syn,
skal det tas spesielt hensyn til
dette i utformingen av belysningsanlegget.
Belysning av synsobjektet
Hovedprinsippet ved belysning
av arbeidsfl ater og arbeidsstykker
er at lyset faller inn på en slik
måte at det forekommer største
mulige kontrast på synsobjektet.
I normale tilfeller oppstår det
størst kontrast dersom lyset faller
inn skrått bakfra.
Et arbeidsobjekt kan ha en horisontal, vertikal eller hellende posisjon.
Det kan også ha ulik struktur, være matt, blankt eller ha ulike
kombinasjoner av overfl ateegenskaper. Normalt går man ofte ut fra at
arbeidsobjektene er av matt struktur, men i realiteten forekommer det
vanligvis ulike typer refl eksjonsegenskaper innen alle typer arbeidsplasser.
En grunnleggende forutsetning for at det skal råde en god synskomfort
ved arbeidsplassen er at arbeidsobjektets posisjon og form i
forhold til lysretningen ikke medfører noen form for ubehagsblending
eller synsnedsettende blending i form av blendende armaturer eller
forstyrrende refl ekser.

Prinsipper for fastsettelse av arbeidsområdet og omgivende beregningsfl ater
0,5 m
l o = lengde
l a = lengde
b o = bredde
b a = bredde
Eksemplifi sering av arbeidsfl aten for en arbeidsplass.
Belysning av arbeidsområdet
Defi nisjon av arbeidsområdet
• Arbeidsområdet defi neres ifølge EN 12464-1 som den del av arbeidsplassen
der arbeidsoppgaven utføres. For steder der størrelsen
og/eller plasseringen av arbeidsområdet er ukjent, skal området der
arbeidsoppgaven kan tenkes utført betraktes som arbeidsområde.
Arbeidsområdet utgjøres vanligvis ikke av hele arbeidsplassen/
arbeidsbordet. Ved en kontorarbeidsplass, for eksempel, utgjøres
arbeidsområdet normalt av en mindre fl ate der eventuelt skrive- og
lesearbeid utføres. For arbeid med bildeskjerm og tastatur kreves det
normalt en lavere belysningsstyrke enn ved annet lese- og skrivearbeid.
Belysningsstyrken ved bildeskjermarbeid bør kunne tilpasses
omgivelseslysets.
På et kontor der det pågår tegnearbeid, kan arbeidsfl aten utgjøres
av hele arbeidsbordet.
Innen industrien kan arbeidsområdets størrelse variere enda mer,
fra arbeidsplasser med arbeid med mikroelektronikk til en produksjonslinje
for sammensetting av biler.
Når den eksakte størrelsen til arbeidsområdet er ukjent, kan denne
normalt for en kontorarbeidsplass antas å oppta en fl ate av størrelsen
0,6 m x 0,6 m. Arbeidsområdet forutsettes i dette tilfeller å være plassert
rett foran personens normale posisjon og i forkant av arbeidsbordet.
Belysningsstyrkens variasjon, dvs. forholdet mellom den laveste
belysningsstyrken i forhold til middelbelysningsstyrken på arbeidsområdet
skal være så liten som mulig og ikke understige 0,7.
Belysning av de umiddelbare omgivelsene
Belysningen av de umiddelbare omgivelsene skal relateres til belysningsnivået
på arbeidsområdet og skal dessuten skape forutsetninger
for en velbalansert luminansfordeling innenfor det normale synsfeltet.
Altfor store forandringer av belysningsnivået rundt arbeidsområdet
kan forårsake visuell stress og ubehag.
Defi nisjon av de umiddelbare omgivelsene:
• De umiddelbare omgivelsene defi neres som et bånd rundt arbeidsområdet
med en bredde på minst 0,5 meter. Størrelsen på de umiddelbare
omgivelsene skal bestemmes av planleggeren og kan ved
visse typer arbeidsplasser måtte utvides til en større bredde enn 0,5
meter.
Størrelsen på de umiddelbare omgivelsene kan økes:
• når arbeidsområdets størrelse er liten
• hvis det forekommer en høy belysningsstyrke innen arbeidsområdet
• ved bevegelig arbeid
Belysningsstyrken i de umiddelbare omgivelsene kan være lavere enn
innen arbeidsområdet, men bør som middelverdi ikke understige de
verdier som angis i tabellen under.
Belysningsstyrkens variasjon, dvs. forholdet mellom den laveste belysningsstyrken
i forhold til middelbelysningsstyrken i de umiddelbare
omgivelsene skal være så liten som mulig og ikke understige 0,5.
www.fagerhult.no
Belysningsplanlegging
EN 12464-1
Arbeidsområdet (l a x b a )
Størrelse og plassering fastsettes av lysplanleggeren.
Umiddelbare omgivelser (l o x b o )
Størrelsen fastsettes av lysplanleggeren.
(l o + ≥ 2 x 0,5 m) x (b o + 2 x ≥ 2 x 0,5m)
Ytre omgivelser
0,5 meter fra rommets vegger.
Belysning av de ytre omgivelsene
Noen defi nerte krav til belysningsstyrke i de ytre omgivelsene, dvs.
området utenfor de umiddelbare omgivelsene, forekommer ikke i
EN 12 464-1. Dette området kan sies å begrenses av de umiddelbare
omgivelsene og en sone 0,5 meter fra rommets vegger.
I et arbeidsområde bør imidlertid ikke forholdet mellom belysningsstyrken
på arbeidsområdet og den laveste belysningsstyrken i arbeidslokalet
på soner der det ikke er arbeidsplasser (eksempelvis innen
fl ater for kommunikasjon) overstige 5:1.
Hvis eksempelvis kravet til belysningsstyrken på arbeidsområdet er
500 lux i et arbeidslokale, bør således den laveste belysningsstyrken
i lokalet ikke understige 100 lux. Den laveste belysningsstyrken skal
beregnes innen en sone utenfor de umiddelbare omgivelsene til en
halv meter fra rommets vegger.
Jevnheten innen de ytre omgivelsene bør ikke understige 0,5.
Belysningen rundt arbeidsområdet skal bidra til en god arbeidsluminans
i henhold til det som er beskrevet under avsnittet Luminansfordeling
og luminansbegrensning.
I et arbeidslokale med lyse vegger bør derfor som regel forholdet
mellom belysningsstyrken på arbeidsområdet og middelbelysningsstyrken
på rommets vegger innenfor normale synsretninger ikke
overstige 3:1.
Forhold mellom ulike belysningsstyrker og jevnhetskrav
Belysningsstyrke Belysningsstyrke innen
innen arbeidsområdet de umiddelbare omgivelsene
≥ 750 lux 500 lux
500 lux 300 lux
300 lux 200 lux
≤ 200 lux Ejevnhet
Jevnhet (E min /E med ) ≥ 0,7 Jevnhet (E min /E med ) ≥ 0,5
Tabell for jevnhetskrav og forholdet mellom belysningsstyrker innen de
umiddelbare omgivelsene og arbeidsområdet.
5

Blending
Blending oppstår når en del av interiøret er merkbart lysere enn rommets
lyshet generelt. Øynene utsettes i en slik situasjon for et sterkere
lys enn de normalt er tilpasset. De vanligste årsakene til blending er
armaturer og vinduer som oppleves direkte, eller via refl ekser, innenfor
det normale synsfeltet. Eldre mennesker irriteres vanligvis mer av
blending enn yngre. Det skyldes fremfor alt den økende uklarheten i
linsen som kommer med årene, men også en redusert adaptasjonsevne.
Blending kan inndeles i to ulike typer blending.
• Synsnedsettende blending.
• Ubehagsblending.
Synsnedsettende blending og ubehagsblending kan forekomme samtidig
eller separat.
Synsnedsettende blending
Synsnedsettende blending oppstår vanligvis når et objekt i nærheten
av den normale synsretningen har en vesentlig høyere lyshet eller luminans
enn den som vanligvis forekommer innenfor synsfeltet. Hvis et
øye utsettes for forstyrrende sterkt lys, kan øyets adaptasjon påvirkes
negativt og forårsake en svekking av synbarheten, såkalt kontrastreduksjon.
Denne kontrastsvekkelsen kan være tilstrekkelig for å gjøre vesentlige
detaljer usynlige og dermed redusere prestasjonsevnen til å utføre
synsoppgaven. Hvis den blendende lyskilden er direkte i synslinjen, kan
dette forårsake merkbare etterbilder. Den vanligste kilden til synsnedsettende
blending innendørs er solen og himmelen sett fra et vindu
eller dårlig avskjermede lyskilder sett direkte eller via refl eksjon.
Synsnedsettende blending skal derfor forebygges ved å bruke godt
avskjermede armaturer til lyskildene (se tabell).
Ubehagsblending fra elektrisk lys
Ubehagsblending oppstår fra
lyskilder eller lysarmaturer. Har
disse en for høy luminans enn
det øyet er tilpasset kan dette
oppstå umiddelbart. Dog kan det
også bli åpenbart først etter en
lengre tid.
Graden av ubehagsblending
avhenger av luminansen og
størrelsen på blendingskilden,
bakgrunnsluminansen blendingskilden
betraktes mot samt
blendingskildens posisjon i forhold til synsretningen. Armaturens
luminans, overfl atestørrelse og lav bakgrunnsluminans og nærheten
til synsretningen er alle faktorer som øker graden av ubehagsblending.
I belysningsplanlegging bør derfor alltid armaturens luminans settes
i forhold til bakgrunnsluminansen. Jo nærmere øyet den lysende
fl aten befi nner seg i synsretningen, desto større er risikoen for forstyrrende
blending. I åpne armaturer, spesielt slike for kompakte og intensive
lyskilder med høy lumenverdi, er det som regel lyskilden selv eller
et speilbilde av den i blanke refl ektorer eller arbeidsmaterialet som gir
blendingseffekter. En måte å redusere ubehagsblending på, er å bruke
matte refl ektorer og armaturer med store fl ater.
Ubehagsblendingen kan også reduseres ved å øke lysheten på rommets
vegger og tak. Dette kan oppnås på ulike måter:
• Armaturene kan utstyres med en viss andel opplys.
• Armaturene kan monteres nærmere rommets vegger.
• Veggen kan belyses separat eller økes i lyshet ved å velge høyere
refl eksjonsfaktorer på veggfl atene.
Altfor lyse vegger i forhold til synsobjektet kan skape adaptasjonsproblemer.
Romfl atenes lyshet skal derfor tilpasses synsforutsetningene
og begrenses i henhold til anvisninger angitt under avsnittet Luminansfordeling
og luminansbegrensninger.
6 www.fagerhult.no
Belysningsplanlegging
EN 12464-1
Laveste avskjermingsvinkel for lyskilders luminans
Lyskildens luminans Minste avskjermings-
[kcd/m 2 ] vinkel
20 til < 50 15°
50 til < 500 20°
≥ 500 30°
Verdier angitt i tabellen omfatter ikke armaturer med utelukkende indirekte lys
eller armaturer som er montert under normal øyenhøyde.
Beregning av blendingstall
Graden av ubehagsblending kan for innendørsanlegg anslås ved å
utføre en blendingstallberegning i henhold til UGR-metoden. Metoden
vil med innføringen av den nye svenske standarden SS-EN 12 464-1
erstatte den tidligere gjeldende Nordiske beregningsmetoden (NB-metoden)
for beregning av blendingstall. De krav til blendingstall som vil
bli gjengitt i EN 12 464-1 gjelder høyeste middelverdi for belysningen.
UGR-metoden (Unifi ed Glare Rating) er beskrevet i CIEs-publikasjon nr.
117-1995. UGR-blendingstallet for ubehagsblendingen angis i en skala
som i praksis går fra 13 til 28, der det største blendingstallet angir den
kraftigste blendingen. Den laveste forskjellen mellom blendingstallene
som angir en merkbar forskjell er 3.
For å kontrollere om middelblendingstallet i standardens tabellverk
oppfylles for en spesifi kk belysningsinstallasjon, skal blendingstallet
beregnet i henhold til den såkalte tabellmetoden. (Metoden er
beskrevet i CIEs publikasjon nr. 117-1995.) Denne metoden forutsetter
imidlertid at armaturene i rommet er symmetrisk plassert og har en
symmetrisk lysfordeling på tvers av og langs armaturen.
Armaturfabrikantene skal levere underlag/tabelldata som en del av
armaturens fotometriske data for at man på en enkel måte skal kunne
kontrollere belysningsanleggets blendingstall.
Ubehagsblending fra vindu
Det oppstår kraftig ubehagsblending
når en person ser ut gjennom
et vindu i retning av solen eller
når direkte sollys faller mot lyst
belegg innenfor det normale synsfeltet.
I slike situasjoner kan det
også oppstå ubehag i form av økt
varmestråling. Derfor er det nødvendig
med solskjerming i en eller
annen form i de fl este bygninger.
Avskjerming oppnås vanligvis
gjennom bygningens utforming
eller med utvendig solskjerming, lavtransmitterende vindusglass (såkalt
solglassvindu) eller med innvendige persienner eller gardiner. Blending
kan også oppstå fra en diffus himmel betraktet gjennom et vindu.
Denne blendingen kan normalt reduseres ved å velge lyse vindusvegger
eller ved å øke vindusveggens lyshet med separat belysning.
Eksempler på ubehagsblending fra et vindu:
• Refl eksblending.
• Refl ekser i synsobjektet eller dets omgivelser er ofte helt synsnedsettende.
Selv om det ikke forekommer noen blending fra noen armatur eller
annen lysende fl ate, kan det oppstå blending forårsaket av speiling.
Blanke og speilende materialer bør derfor unngås i slike situasjoner der
blending kan oppstå, spesielt i arbeidslokaler. Hvis blanke fl ater likevel
må forekomme, er lyse fl ater å foretrekke fremfor mørke. Et eksempel er
bildeskjermfl ater der refl ekser vanligvis oppleves som mer forstyrrende
i positive bildeskjermer med mørk bakgrunn og lys tekst enn i negative
bildeskjermer med lys bakgrunn og mørk tekst.
Refl ekser i speilende materialer eller refl eksblending kan som oftest
forebygges med følgende tiltak:
• Egnet armaturplassering.
• Valg av lavluminante armaturer med effektiv avskjerming.
• Valg av matte overfl atebelegg.
• Valg av armaturer med store fl ater.
• Valg av lyse tak og vegger.

Luminansfordeling og luminansforbedringer
Lyshetens fordeling rundt arbeidsplassen og i rommet har stor betydning
for synet og romopplevelsen. Luminansfordelingen innenfor det
normale synsfeltet kontrollerer helt øynenes adaptasjon, dvs. deres
evne til å tilpasse seg ulike lysheter.
En godt balansert adaptasjonsluminans er nødvendig for å øke:
• Den visuelle tydeligheten
• Kontrastfølsomheten (evnen til å oppdage små luminansforskjeller).
• Effektiviteten til øyets okulære funksjoner (eksempelvis akkommodasjon,
konvergens, pupillforandringer, øyets bevegelse osv).
Luminansene bør angis i de steg som er gjengitt under:
5-10-20-30-50-75-150-200-300-500-750-1000-1500-2000-3000-5000
cd/m 2
Luminansfordelingen innenfor det normale synsfeltet påvirker også
den visuelle komforten.
Følgende bør unngås:
• For høye luminanser som kan forårsake blending.
• For stor luminanskontrast som forårsaker synstretthet på grunn av
at øynene stadig må adaptere.
• Altfor lav luminanskontrast, hvilket resulterer i en uinteressant
atmosfære som ikke greier å stimulere.
Luminansforskjeller kan beregnes eller måles som et forhold mellom
ulike luminanser. Alle fl aters luminans er av betydning, og disse
bestemmes av fl atenes refl eksjonsegenskaper og belysningsstyrken på
overfl aten.
Egnede refl eksjonsfaktorer for vanlige romfl ater
Romfl ate Refl ektansområde
Tak 0,6-0,9
Vegger 0,3-0,8
Arbeidsflater 0,2-0,6
Gulv 0,1-0,5
Belysning av arbeidsplasser med bildeskjermer
Belysningen av arbeidsplasser
med bildeskjermer skal være tilpasset
alle arbeidsoppgaver som
kan forekomme ved arbeidsplassen,
dvs. avlesing av bildeskjermen,
arbeid mot bildeskjerm,
generelt skrivearbeid, lesing av
manus, arbeid med tastaturet.
For disse arbeidsoppgavene
skal valget av belysningssystemet
skje i overensstemmelse med
størrelsen på arbeidsområdet,
typen synsoppgave og rommets
forutsetninger i henhold til standardens tabellverk. Arbeidet mot
bildeskjermen, og under visse for utsetninger tastaturet, kan under
visse forhold gjøres vanskeligere av refl eksblending og ubehagsblending.
Det er derfor viktig at valget av og ikke minst plasseringen av
armaturene i forbindelse med bildeskjermarbeidsplassen gjøres for å
forebygge denne typen blending.
Den vertikale belysningsstyrken mot bildeskjerm med mørk bakgrunn
(negativ polaritet) bør normalt ikke overstige 200 lux.
www.fagerhult.no
Øvrige faktorer
Belysningsplanlegging
EN 12464-1
Fargegjengivelse
Det er av betydning for den visuelle opplevelsen og komforten at
omgivelsene, gjenstandenes farger og menneskenes hud gjengis på en
naturlig og attraktiv måte. Derfor må ikke lyskildenes fargegivningsindeks
i arbeidslokaler underskride en Ra-verdi på 80, og i arbeidslokaler
med spesielt høye krav må ikke Ra-verdien underskride 90.
Fastsettelse av vedlikeholdsfaktor
Ettersom de verdier som angis i standardens tabellverk er å betrakte
som driftsverdier, må planleggeren for lysberegningen fastslå belysningsanleggets
vedlikeholdsfaktor. Størrelsen på vedlikeholdsfaktoren
skal baseres på det vedlikeholdsskjema som planleggeren skal legge
fram for belysningsanlegget, dvs. på lyskildenes bytteintervaller og
armaturenes og rommets rengjøringsterminer.
Nå har planleggeren fått et større planleggingsansvar og må legge
fram følgende:
• Valgt vedlikeholdsfaktor og spesifi sere de forutsetninger som har
gjeldt for å få det endelige verdien på vedlikeholdsfaktoren.
• Velge egnet utstyr etter installasjonsforholdene.
• Utarbeide og legge fram et heldekkende vedlikeholdsskjema som
gjelder for den valgte vedlikeholdsfaktoren. Vedlikeholdsskjemaet
skal inneholde bytteintervaller for lyskilder samt instruksjoner og
tidspunkter for rengjøring og vedlikehold av armaturer og lokale
samt egnede metoder for rengjøringen av armaturene.
Flimmer og stroboskopiske effekter
Flimmer kan forårsake forstyrrelser og iblant føre til hodepine. Stroboskopiske
effekter kan føre til en økt ulykkesrisiko ved at den opplevde
bevegelsen fra roterende maskiner visuelt oppfattes som en forandret
rotasjon eller bevegelse. Denne effekten kan forebygges ved at armaturenes
lyskilder drives med elektronisk forkoblingsutstyr (HF).
Energibruk
Belysningsinstallasjonen skal oppfylle belysningskravene for arbeidsplassen
på en energieffektiv måte, uten å gi avkall på den visuelle
komforten. Dette krever et egnet belysningssystem med riktig utstyr,
styring og bruk av dagslyset.
Dagslys
Dagslysets fordeler skal utnyttes i belysningsplanleggingen. Styring
av belysning kan med fordel brukes for å utnytte dagslyset effektivt,
og for å oppnå et egnet samarbeid mellom dagslyset og den kunstige
belysningen i rommet.
Begrensning av armaturluminansen ved bildeskjermarbeid
I lokaler med bildeskjermarbeid skal armaturenes luminanser begrenses
innenfor normale synsretninger for å forebygge forstyrrende
refl ekser i bildeskjermene.
Luminansbegrensninger for armaturer med nedadrettet lys
Følgende tabell angir begrensninger av armaturenes middelluminans
ved elevasjonsvinkler (utstrålingsvinkler fra loddlinjen) fra 65° og
oppover fra loddlinjen, radielt rundt armaturen for arbeidsplasser med
vertikale bildeskjermer eller med helling opp til 15° fra loddlinjen.
Luminansbegrensning for armaturer som kan refl ekteres i bildeskjermen
Bildeskjermklassifisering
henhold til ISO 9241-7
I II III
Bildeskjermkvalitet
Høyeste middelluminans
god middelsgod normal
for armaturer som kan ≤ 1000 cd/m2 ≤ 200 cd/m2 Bildeskjermklassifisering I II III
god middelsgod normal
armaturer som kan
reflekteres i bildeskjermen
Anm. Under spesielle forutsetninger, eksempelvis når bildeskjermer som er spesielt
følsomme for refl ekser brukes eller når bildeskjermens hellingsvinkel er høyere enn
normalt, bør tabellen brukes for lavere elevasjonsvinkler (f.eks. 55°) fra armaturen.
7

8
Flytskjema for belysningsplanlegging
1. Analyse av planleggingsmål
• Defi ner virksomheten og de
ulike synsoppgavene som kan
forekomme i lokalet på døgnets
ulike tidspunkter.
• Defi ner belysningskravene med
henblikk på sikkerhet, synsbehov
og den visuelle opplevelsen.
• Utred behovet for nødbelysning.
Defi ner mål for energiforbruk,
miljø og vedlikehold av belysningsanlegget.
2. Analyse av planleggings-
forutsetninger
• Defi ner gjeldende forskrifter,
standarder, anbefalinger samt
spesielle krav fra bestillere og
brukere.
• Defi ner forutsetningene for belysningen
av rommet, arbeidsplassens
art og dens arbeidsområder
m.m.
• Utred vilkårene for lokalets
utforming, innredning, type bildeskjermer,
fl eksibilitet, dagslys
og lokalets karakter.
• Fastslå økonomiske forutsetninger
for installasjonen og vilkårene
for vedlikeholdet av belysningsanlegget.
3. Overgripende planlegging
• Utred forutsetningene for
samvirke mellom elektrisk lys og
dagslys. Kontroller mulighetene
for dagslysavskjerming.
• Utred hvilken eller hvilke lyskilder,
armaturer og belysningssystem
som best oppfyller stilte mål og
forutsetninger.
• Utred styrings- og reguleringsmulighetene
for belysningen for
økt komfort og bedre energibruk.
• Overgripende samordning med
henblikk på øvrige installasjoner,
fargesetting og innredning.
4. Detaljert planlegging
• Evaluer ulike belysningssystem
såvel lysteknisk og visuelt som
økonomisk (se også anvisninger i
Lysmalen).
• Fastslå belysningssystemets
optimale vedlikeholdsfaktorer
med hensyn til vedlikeholdsforutsetningene.
• Utfør økonomisk evaluering ved
å beregne livssykluskostnadene
med investering, drift og vedlikehold.
• Se på valgt belysningssystem
sammen med øvrige installasjoner,
fargesetting, innredning og
valgt utstyr.
5. Dokumentasjon
• Bør utføres som gjengitt under,
med kompletteringer i henhold
til bestillerens ønsker.
• Installasjonstegninger inkl. styrings-
og monteringsanvisninger
samt tilhørende fortegnelser over
lyskilder og armaturer.
• Lysberegninger samt ev. visualiseringer
som verifi serer under
hvilke forutsetninger anlegget
oppfyller stilte krav.
• Redegjøre for beregningsforutsetninger
samt legge fram belysningsanleggets
vedlikeholdsplan
(se anvisning i Lysmalen).
Belysningsstyrkene for fl atene i et lokale bør stå i
riktig forhold til belysningsstyrken i arbeidsplanet
for å oppfylle luminansforholdskravene i standarden.
Eksempelvis ved bruk av lavluminansarmaturer og
downlights er det risiko for at veggenes overdeler og
taket blir for mørke.
Luminansforskjeller kan beregnes eller måles som
et forhold mellom ulike luminanser.
Følgende luminansforhold kan normalt anbefales
ved en arbeidsplass:
• arbeidsområdet (det indre synsfeltet) – umiddelbare
omgivelser (nærfeltet) 3:1
• arbeidsområdet (det indre synsfeltet) – omgivelser
(nærliggende vegger innenfor synsfeltet) 5:1
• arbeidsområdet (det indre synsfeltet) – perifere
romfl ater (bakgrunnen) 10:1
L max < 1000 cd/m 2
L max < 1500 cd/m 2
L med < 500 cd/m 2
www.fagerhult.no
Belysningsplanlegging
Anvisninger for planlegging og beregning
Egnede luminansforhold mellom arbeidsområdet og lokalets romfl ater
Luminansforholdet mellom arbeidsområdet og veggene er mindre enn 5:1
Begrensinger på armaturluminanser i
henh. til EN 12 464-1, med dataskjermsklassifi
sering i henh.til ISO 9241-7
Skjermklasse I og II-direkte belysning
God, middelsgod eller normal refl eksbehandling
Skjermklasse III – direkte belysning
Dårlig skjermkvalitet uten refl eksbehandling
Skjermklasse III – dir./indir. (≥10% opplyss)
Dårlig skjermkvalitet uten refl eksbehandling
For å oppnå en god visuell komfort i et arbeidslokale,
bør middelluminansen på rommets veggfl
ater som regel ikke understige 30 cd/m 2 . Det er
generelt praksis å oversette luminansforholdet til
relativ belysningsstyrke, ettersom belysningsstyrker
vanligvis brukes som retningsverdi i belysningsplanleggingen.
Det bør i denne sammenheng imidlertid
påpekes at dagens databaserte beregningsprogram
gir mulighet til å beregne og legge fram ulike romfl
aters luminanser. Tabellen under gir anvisninger
for anbefalte relative belysningsstyrker for et typisk
arbeidslokale.
Romfl ate Anbefalt Relativ belysningsrefl
eksjonsområde styrke
Tak 0,6-0,9 0,2-0,9
Vegger 0,3-0,8 0,2-0,6
Vindusvegg >0,6 0,3-0,6 1)
Arbeidsflater 0,2-0,6 1,0-
Gulv 0,1-0,5
1) verdiene gjelder ved dagslys - uten dagslys bør den
relative belysningsstyrken ikke overstige 0,2 forutsatt at
vindusfl atene ikke har lyse gardiner.
Luminansforhold ved indirekte belysning
Ved indirekte belysning bør ikke middelluminansen
i tak overskride 500 cd/m2 . Innenfor begrensede
områder av taket aksepteres en maksimal luminans
på 1500 cd/m2 . For at belysningen i taket ikke skal
oppleves som forstyrrende og ujevn, bør ikke gradienten
eller luminansovergangen være skarp. Luminansjevnhet
(Lmin /L mid) bør ikke underskride 1:10.
Ved bakgrunnsbelysning på vegger bør den maksi-
male luminansen begrenses til 1000 cd/m2 .
Armaturens maksimale middelluminans cd/m 2
(gjelder armaturer som kan refl ekteres i dataskjermen)
Negativ skjermpolaritet
(mørk bakgrunn)
Positiv skjermpolaritet
(lys bakgrunn)
≤ 1000 cd/m 2 ≤ 1500 cd/m 2
≤ 200 cd/m 2 ≤ 500 cd/m 2
≤ 500 cd/m 2 –
1 Etter anvisningene i ”Ljus och Rum” under kap. Analysera 8.2. og med henvising til arbeidsplassens belysning, kan armaturens
middelluminans økes under visse forhold.

Ljus och Rum
Ifølge CEN/CENELEC skal alle europiske standarder gis status av nasjonal standard, og alle avvikende nasjonale
standarder skal dras inn. (EN 12464-1 er oversatt til svensk- SS-EN 12464-1, i Norge har standarden
norsk forside, med tekst på engelsk).
I samarbeide med Arbetsmiljöverket og Energimyndighetene, har svensk belysningsbransje gitt ut ”Ljus
och Rum”. Er tillempet som planleggingsguide for belysning innendørs. ”Ljus och Rum” erstatter Ljuskulturs
tidligere publikasjon, og utgjør en praktisk tolkning av den nye standarden. (www.ljuskultur/ljus&rum) I
Norge arbeides med revisjon av Luxtabellen.
Fagerhult Ljusdesigncenter
Fagerhult kan ved å tilby visualiseringstjenester
av ulike slag
hjelpe deg å kommunisere dine
belysningsidéer.
DIALux
DIALux er et effektivt, moderne
og heldekkende verktøy for
belys ningsplanlegging. DIALux er
ment for beregning av innendørs-
, utendørs- og veibelysninger.
DIALux gir mange fordeler til den
den profesjonelle belysningsplanlegger.
Fakta om DIALux til
høyre.
Energieffektivitet i belysningsanlegg
Et belysningsanlegg skal svare til belysningskravene for et spesifi kt
område, uten energisløseri, eller gi avkall på god lyskomfort. Dette
krever at man har tenkt gjennom belysningssystem, utrustning, styresystem
og bruk av dagslys.
Et mål på effektiviteten av belysningsanlegget, er den installerte
effekt, i W/m 2 som kreves for oppfylling av kravene.
Eksempel på installerte belysningseffekter
Anleggstype Installert
belysningseffekt.
Krevd belysningsstyrke
i drift (lux)
Anm.
Korridorer 5-10 W/m 2 100 lux
Korridorer 10 W/m 2 200 lux
Vanlige publikumsarealer 10-12 W/m 2 300 lux
Arbeidslokaler 10-12 W/m 2 300 lux *)
Arbeidslokaler 10-15 W/m 2 500 lux *)
Arbeidslokaler 15-30 W/m 2 1000 lux *)
*) Krevd belysningsstyrke i arbeidsområdet i henh.til gjeldene Standard EN 12
464-1 og anvisninger i Ljus & Rum. Den laveste verdien forutsetter vanligvis et
lokalisert belysningssystem, tilpasset arbeidsplassens arbeidsområde.
Energiforbruket
Foruten en lav installert effekt, bør energiforbruket i anlegget begrenses
ved hjelp av ulike styresystemer.
Beste måten for å bedømme energieffektiviteten i belysningsanlegget,
er å bedømme det årlige energiforbruket pr. kvadratmeter (kWt/
m 2 /år). Dette prinsipp ligger til grunn for kommende energideklarasjoner
gitt i EU-direktivet om byggets energiforbruk.
Vedlikeholdsfaktoren påvirker energiforbruket
Ifølge den nye standarden får planleggeren nå et større planleggingsansvar
for anlegget. Anleggets vedlikeholdsfaktor har en direkte
innvirkning på energiforbruket. For å kunne velge en høy vedlikeholdsfaktor,
må det legges stor vekt på valget av lyskilder, armatur og
belysningssystem.
Valget av T5-armaturer gir de beste forutsetningene for å kunne
oppnå en høy vedlikeholdsfaktor. Se også anvisningene i Lysmalen
(www.ljuskultur.se).
DIALux-fakta
• Tilpasningsbare menyer.
• Hjelpefunksjoner.
• Visning av lysfordeling og retningspunkt
for enklere innretning av
armaturer.
• Overføring av DXF-fi ler til beregningene.
• Beregningsplan og beregningspunkter
kan plasseres fritt i lokalet.
• Vedlagt bibliotek.
• Materialsymboler knyttes til møbler
og fl ater i lokalet.
• Høykvalitets 3D-visualisering med
teksturhåndtering.
• Armaturdatabasen kan hentes fra
Fagerhults hjemmeside.
• Armaturdatabaser fra større europeiske
fabrikanter er tilgjengelig til
programmet.
120
100
80
60
40
20
www.fagerhult.no
Generelle råd
Skal man søke lavt energiforbruk
for belysningsanlegget, anbefaler
vi at følgende vurderes:
• velg lyskilder med optimalt lysutbytte
etter krevd fargegivning.
• energieffektivt belysningssystem,
med behovstilpassing av installert
effekt.
• effektive lysarmaturer med god
lysfordeling og avblending.
• effektiv utnyttelse av dagslyset.
• effektiv utnyttelse av naturlig lys
ved bruk av lys fargesetting.
• tilpasse belysningen med styring.
• mulighet til individuelle behov.
• HF drift med lysregulering.
• gjennomtenkt vedlikehold av
belysningsanlegget, for å opprettholde
en høy bibeholdningsfaktor.
Relativt effektuttak (%)
18%
43%
0
1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50
Belysningsplanlegging
Planleggings- og beregningstips
vedlikekoldsfaktoren
Tolkning av beregningsresultat.
1. Gransk kritisk
• For å forebygge blending - kontroller
luminansforholdene i lokalet.
2. Vedlikeholdsfaktoren
• Er vedlikeholdsfaktoren tilpasset
en opprettet vedlikeholdsplan for
belysningsanlegget?
• OBS - vedlikeholdsfaktoren påvirker
belysningsanleggets energiforbruk.
3. Beregningsforutsetningene
• Er forutsetningene for belysningsberegningene
kontrollert?
• Er størrelsen på arbeidsområdet
og de umiddelbare omgivelsene
fastslått?
• Er beregningsområdet for de ytre
omgivelsene defi nert?
• Gjelder romfl atenes refl ektanser?
• Er armaturens middelluminans
kontrollert i lokaler med bildeskjermarbeid?
4. Jevnhetskravene.
• Ved beregning av belysningsstyrkens
jevnhet, dvs. forholdet
mellom den minimale verdien og
middelverdien på arbeidsområdet
og de umiddelbare omgivelsene,
er det viktig at det gjøres rede for
avstanden mellom beregningspunktene.
For normale arbeidsområdet gjelder
en største avstand på 0,25 meter
mellom beregningspunktene.
5. Graderingens betydning
• Bruk de skalaer for belysningsstyrker
og luminans som angis i
standarden EN 12464-1.
6. UGR-blendingstall.
• Kontroller i forekommende tilfeller
at anleggets middelblendingstall
oppfyller verdier angitt i standarden.
For beregning av blendingstall,
se s. 417.
Kontroll av belysningsanlegg
1. Omfang
• Hva skal evalueres?
el-belysningen, nødbelysningen,
dagslysforholdene, funksjon
og styring, vedlikeholdsplanen, eleffektiviteten
osv.?
2. Forutsetninger
• Hvis kontrollen gjelder nyanlegg
– hvilke forutsetninger gjaldt ved
planleggingen?
• Evaluering av eksisterende anlegg?
• Evaluering med eller uten dagslys?
• Er de målte verdiene nye verdier,
eller bruksverdier?
3. Utførelse/kontroll ved lysmåling
• Belysningsstyrker – middelverdi/
jevnhet for arbeidsområdet, de
umiddelbare omgivelsene samt
laveste belysningsstyrke innen de
ytre omgivelsene.
• Armaturenes middelluminans.
• Beregn i forekommende tilfeller
UGR-blendingstallet.
• Lokalets luminansforhold.
• Armaturens avskjermingsvinkel.
• Lyskildenes fargegjengivelse og
fargetemperatur.
• Utfør visuell evaluering og intervju
personale.
• Utfør funksjonskontroll.
• Kontroller kalibrering, innbrenningstid
og rådende driftsforhold
før lysmåling.
9

Visuell evaluering av belysningssystem i arbeidslokaler
Synsergonomiske aspekter på arbeidsplassens
utforming er viktig for en
stimulerende arbeidssituasjon. For å
granske og bedømme et rom med et
installert belysningssystem fi nnes det
en god metode. Den kalles ”visuell evaluering”,
og bygger ganske enkelt på at
man beskriver det man ser i lokalet.
Evaluer rommet visuelt, dets belysningssystem,
farger og utforming.
Disse faktorene påvirker hverandre
og er vanskelige å bedømme hver
for seg. Romfargene skal ikke være
forvrengt, og din synsoppgave må være
mulig uten ubehag ved blending eller
refl ekser.
Rommets visuelle kvalitet styrer i stor
grad din helse og yteevne. Derfor er det
viktig at man ikke stoler utelukkende på
databeregnede resultater. Prøv å foreta
en visuell evaluering av din egen arbeidsplass
i henhold til tabellen. Gradèr
motsetningspar på en skala fra 1-5.
Lys og helse
Lyset eller lysstrålingen påvirker ikke bare vårt synssentrum, men også
hele kroppens våkenhet, velvære og prestasjon.
Vår døgnrytme og årstidsvariasjon utgjør til sammen det såkalte
kronobiologiske systemet, hvilket er lokalisert til bl.a. epifysen, hypofysen
og hypotalamusområdet. Rytmene er genetisk forankret, men
reguleres i en viss grad av omgivelsesfaktorer, fremfor alt av lyset, som
via nervebaner fra øyets netthinne til de såkalte suprachiamatiske
nervekjernene i hypotalamus og videre til hypofysen signaliserer til
de melatoninproduserende cellene om å slutte å utsondre hormonet
melatonin, som i sin tur slutter å styre vår dågnrytme.
Forstyrrelser av døgnrytmen på grunn av mangel på dagslys i vinterhalvåret
anses å være den fremste årsaken til det symptombildet som
går under betegnelsen Seasonal Affective Disorder (SAD) (Rosenthal et
al., 1984; Magnusson og Boivin, 2003).
Ny forskning som er utført av bl.a. David M Berson ved Brown
University og George Brainard ved Texas University, USA, har vist at
lyset også påvirker en ny tredje reseptor ut over de to tidligere kjente
tappene og stavene.
Denne reseptoren påvirker ulike hormoner i hjernen, der epifysen
spiller en stor rolle for utskillelsen av søvnhormonet melatonin, som
produseres ved lave lysnivåer eller i mørket. Ved høye lysnivåer produseres
derimot stresshormonet kortisol, som produseres av binyrebarken.
Våkenhet
Kroppstemperatur
Melatonin
Kortisol
24 06 12 18 24 06 12 18 24 06
10 www.fagerhult.no
Belysningsplanlegging
Lys og stimulans
Begrep Beskrivelse Bedømmelse
Lysnivå - om det er lyst eller mørkt i rommet eller på arbeidsplassen? mørkt - lyst
Lysfordeling - hvordan lyset er fordelt i rommet eller på arbeidsplassen? jevnt - variert
Lysfarge - om lysfargen oppfattes varm eller kald? varm - kald
Farge - hvordan oppleves farger og gjenstander? naturlige - forvrengte
Blending - forekommer ubehagsblending? ikke merkbar - plagsom
Skygger - om de er myke eller harde? myke - harde
Refl ekser - om de er intensive eller diffuse? diffuse - intensive
Hvordan påvirkes belysningsplanleggingen?
Innen sykepleien har lys lenge vært benyttet til medisinsk behandling
av hudsykdommer og for å redusere effektene av SAD (årstidsrelaterte
depressive tilstander).
Oppdagelsen av at visse deler av lysstrålingen også påvirker vårt velvære
vil fremover påvirke utformingen og vurderingen av belysningen
i våre lokaler.
Vi kommer trolig i stadig høyere grad enn i dag til å fokusere på å
belyse våre omgivende fl ater og også variere lys og lysfarge over tid.
Dette blir spesielt viktig i rom som ikke har tilgang til dagslys.
Det mangler tilstrekkelig applikasjonsforskning for å kunne fastslå anbefalte
egnede verdier, men det pågår i dag omfattende studier for å
kunne gi egnede retningsverdier, ikke minst innen våre arbeidslokaler.

Lysfordelingskurve
Lysfordelingskurven er en i et polardiagram inntegnet kurve som angir
armaturens lysstyrke i ulike retninger som funksjon av synsvinkelen
i ett eller fl ere plan. Som oftest med en heltrukket linje som viser
lysfordelingen vinkelrett på lyskildens lengdeakse og med stiplet linje
som viser lysfordelingen i lengdeaksens retning. Lysfordelingskurvenes
verdier er skalert til å tilsvare 1000 lm fra lyskilden (cd/1000 lm, cd/
klm). Derfor kan som oftest armaturer med ulike effekter gjøres rede
for med et felles polardiagram.
Symmetrisk lysfordeling
Et 28 W lysrør (2600 lm) gir i retning
rett ned ca. 375 cd/klm.
Asymmetrisk lysfordeling
Med lysstyrkens maks.vinkel 65° gir et
28 W lysrør ca. 580 cd/klm.
(m)
0,5
1,0
1,5
2,0
lx
27
2,5 88
www.fagerhult.no
108
435
385
234
1. C-plane angles: 0° ≤ Cx < 360°
2. γ-angle: γ 0° ≤ γ ≤ 180°
Armaturens lysfordeling måles i fl ere C-plan rundt armaturen, minst hver 15. grad
rundt armaturen. Det første måleplanet (C=0°) er planet parallelt med lampenes
lengdeakse. γ-vinklene måles i fl ere vinkler, minst hver 5. grad.
Isoluxdiagram Samlediagram for spotlights
Diagrammet viser et med kurver (eller skalaer) begrenset område, og
innen dette overskrider den horisontale belysningsstyrken kurvens
luxverdi. Armaturenes plassering er vanligvis innført i diagrammet.
Alternativt kan isoluxdiagrammet fremstilles som et 3D-diagram,
som egner seg best for å anskueliggjøre belysningsanleggets jevnhet.
I lokalets plantegning kan også beregningspunktenes belysningsstyrkeverdier
føres inn, og resultatet fåes i tabellformat. Fra DIALux- og
F-plan-programmene kan resultatene fåes i samtlige ovennevnte
former.
Eksempel:
Isoluxdiagrammet viser Apollo Beta 3x28 W i en kontormodul.
Beregningene er utført i vårt lysberegningsprogram F-plan med
følgende forutsetninger:
Romdimensjon: 2,4x3,7 m
Takhøyde: 2,7 m
Armaturhøyde: 2,1 m (underkant til gulv)
Refl ektanser: Tak 80 %
Vegger 50 %
Gulv 20 %
Vinduer 10 %
Luminans (per rør): 2600 lm
Vedlikeholdsfaktor: 0,85
Beregningsplan: 0,75 m over gulv.
Lysmåling
7
71 W/12V
HRGI (QR-CBC 51)
7485
1871
832
468
299
3,0 107 217 208 (cd)
1,0 0,5 0,0
Half beam angle 42°
Shielding angle 35°
Belysningsplanlegging
Lysteknisk informasjon
I samlediagrammet har man i samme bilde samlet både lysfordelingskurven
(unormalisert) og beregningsresultatet. Samlediagrammet
brukes først og fremst til rettede armaturer som har en nærmest
rotasjonssymmetrisk lysfordeling.
1000
1500
2000
2500
Avskjermingsvinkel
Spredningsvinkel
Lysstyrke [cd]
Belysningsstyrke (lx)
• Diagrammets høyre del viser en halv lysfordelingskurve, ettersom
alle kurvehalvdeler er like, takket være symmetrien. Lysfordelingskurven
er ikke normalisert, men graderingen er direkte i candela (cd).
• Diagrammets venstre del inneholder belysningsstyrkene direkte
under armaturen. Med vertikalaksen angis direkte avstand fra
armaturen, og med horisontalakselen den horisontale avstanden
fra lysåpningens midtpunkt. Ved hvert hjørnepunkt er den aktuelle
koordinatens belysningsstyrke i det vannrette planet angitt i lux (lx).
11

Luminansklassifi sering av
innredningsarmaturer med opale overfl ater
For å forenkle valg av armaturer med opale lysende fl ater, har Fagerhult
utviklet et klassifi seringssystem som gjengir gjennomsnittluminansen
for denne typen armaturer.
De berørte armaturtypene er pendel, tak og vegg samt alle med
opale lysende fl ater. Luminansklassifi seringen skal sees som en hjelp
ved prosjektering, for en grov bedømmelse av den ønskede armaturen
i forhold til omgivelsenes luminans, samt hvordan den oppleves.
Luminansverdiene gjengitt i tabellen er målt vinkelrett på armaturen,
og utgjør gjennomsnittsverdien for armaturens lysende fl ate.
En armaturserie kan altså havne i fl ere luminansklasser, avhengig av
hvilken effekt på lyskilden som armaturen er bestykket med.
Tabell over ulike luminansklasser for miljøarmaturer med opale fl ater
Luminansklasse 1) Gjennomsnittsluminans
12
A
B
C
D
< 1000 cd/m 2
1000-3500
cd/m 2
3500-5000
cd/m 2
> 5000 cd/m 2
Husk:
Armaturen har en lav gjennomsnittsluminans
og kan brukes
i lokaler med høye krav til avblending.
Eks. Kontorlokaler med
normalt bildeskjermarbeid.
Armaturen har forholdsvis lav
gjennomsnittsluminans og kan
normalt brukes i de fl este sammenhenger.
Mot en lys bakgrunn
er blendingsrisikoen liten.
Armaturen har en relativt høy
gjennomsnittsluminans og bør
derfor brukes i lyse omgivelser for
å unngå blending.
Armaturen har en høy gjennomsnittsluminans.
Risikoen for
blending kan være stor dersom
armaturen ikke brukes i svært lyse
omgivelser. Armaturen bør derfor
unngås i arbeidslokaler innenfor
det normale synsfeltet.
Forklaringer til tabellen
1) Hvis armaturens luminansjevnhet overstiger 4:1, angis dette med tilleggs-
betegnelsen * - eksempel B*. Luminansjevnheten defi neres her som L maks / L middel
Omgivelsene kan her betraktes som lyse dersom gjennomsnittsverdien for bakgrunnsluminansen
overstiger 20 cd/m 2 innenfor et normalt synsfelt på ±20 grader
opp/ned fra en horisontal synsretning.
For at bakgrunnsluminansen skal overstige 20 cd/m 2 kreves det at den vertikale
gjennomsnittbelysningsstyrken overstiger ca. 75 lux mot en lys vegg. Undersøkelser
viser at forholdet mellom armaturens gjennomsnittsluminans og bakgrunnsluminansen
ikke bør overstige 40:1.
Zintra pendel viser luminansklassifi seringen, se produktside vedr. informasjon.
www.fagerhult.no
Luminansklassifi sering
Lysmåling og beregning av gjengitte tabellverdier.
Armaturens gjennomsnittsluminans (cd/m 2 ) - beregnes ut fra armaturens
lystekniske data.
L gj. sn. = I
A p
120° 120°
150
150
60° 60 °
I = armaturens lysstyrke vinkelrett på armaturens lysende fl ate (cd).
A p = armaturens projiserende lysende fl ate (m 2 ).
L gj. sn. = armaturens gjennomsnittsluminans (cd/m 2 ).
Armaturens maksimale overfl ateluminans (cd/m 2 ) - måles med et
luminansmeter med en målevinkel på 1°.
Luminansjevnheten = L gj. sn. / L min
A = målefl aten på 500 mm p 2 , tilsvarer en diame-
p
200
300
Polardiagram cd/1000lm
Luminansmeter
ter på Ø 26 mm ved en avstand på 1,5 meter.

Refl ektor- og rasteroptikkmaterialer
Refl ektorer og såkalt aktiv rasteroptikk i Fagerhults sortiment er konstruert
for maksimal effektivitet og kontrollert lysfordeling. Dette gjør
det mulig å planlegge belysningen for energieffektive løsninger.
En vesentlig faktor for å få effektive armaturer er valget av refl ektor-
og rasteroptikkmaterialer. Fagerhult velger omhyggelig de beste
materialer som fi nnes på markedet.
Når det gjelder armaturer for T5-lysrøret, har Fagerhult valgt det
mest effektive aluminiumsmaterialet som fi nnes på markedet – MIRO
– til refl ektorer og rasteroptikk.
Mange av produktene for T8-lysrør og kompaktlysrør har også
refl ektorer og rasteroptikk i MIRO-materiale. Alt gjøres med tanke på
bedre energieffektivitet og lavere miljøbelastning.
MIRO – Refl eksjonsfaktor 95 %
SiO2 TiO2
Aluminium av han dels kva li tet
MIRO - har følgende fordeler:
• Refl eksjonsfaktor opp til 95 %.
• Refl eksjonsfaktor 10 % bedre enn eloksert aluminium.
• Bedre kontrollert lyskurve.
• Overhodet ingen fargeskiftninger i refl ektorfl aten.
• Redusert uønsket diffusert lyskurve.
• Produksjonsprosessen belaster miljøet mindre enn eloksering.
r5-rasteroptikk
Fagerhults dobbelparabolske
r5-rasteroptikk er utviklet for
t5-lysrøret. Gir best effektivitet
når det gjelder lysfordeling og
virkningsgrad. Høy virkningsgrad
medvirker til unik energieffektivitet.
r5-rasteroptikken består av en
dobbelparabolsk rasteroptikk og
en topprefl ektor. Med disse etterstreber
man å maksimere den
optiske virkningsgraden, samt
kontrollere luminansen i alle
retninger rundt armaturen.
I r5-rasteroptikken er det innført
følgende forbedringer:
• Ny produksjonsmetode har reduseret
tverrefl ektorens tykkelse,
hvilket innebærer at lysåpningens
fl ate har vokst ca. 4 %.
• Tverrefl ektorens tette overside
reduserer lystap.
• Tverrefl ektorens buede overside
eliminerer uønskede refl ekser i
siderefl ektoren.
• Tverrefl ektorens buede overside
innebærer god mekanisk
blending i alle retninger.
• Lagd av MIRO-aluminium.
• Topprefl ektoren er fast og lagd
av høyblank MIRO-aluminium.
r5-rasteroptikken fåes i to ulike
størrelser, r5 og r5 mini.
Refl eksjonsforsterkende oksidsjikt
99,99 % ren aluminium
Vedheftssjikt
-rasteroptikken styrer lyset ut, selv
fra lysrørets bakside.
Tynne tverr-refl ektorer gir
større fl ate til lysåpningen
og øker virkningsgraden.
I siderefl ektorene
er det ingen
refl ekser fra tverrrefl
ektorenes
overside.
Tett overside
eliminerer
lysspill.
www.fagerhult.no
Rasteroptikk og refl ektorer
Beta
Dobbelparabolsk rasteroptikk
med side og tverrefl ektorer i
halvblank metallisert MIROaluminium.
Gamma
Dobbelparabolsk rasteroptikk
med side og tverrefl ektorer i
høyblank metallisert MIROaluminium.
Lavluminant.
Terazza
Enkelparabolsk rasteroptikk
med halvblanke metalliserte
siderefl ektorer og aluminiumslakkerte
tverrlameller.
Siderefl ektorene er lagd av
MIRO.
Texpo
Enkelparabolsk rasteroptikk
med halvblanke metalliserte
siderefl ektorer og hvitlakkerte
tverrlameller. Siderefl ektorene
er lagd av MIRO.
Expo DP
Dobbelparabolsk rasteroptikk
med hvitlakkerte side- og tverrefl
ektorer.
Lamell
Lamellrasteroptikk av stålplate.
13

Hvorfor HF-utstyr?
Undersøkelser viser at personer på arbeidssteder der
armaturer med HF-utstyr brukes, føler seg bedre,
mindre trette og yter mer. Selv om ikke alle bevisst
oppfatter fl immeret fra lysrørarmaturer med vanlige
reaktorer, registreres blinkingen ubevisst av hjernen.
Ettersom HF-utstyr utnytter energien mer effektivt,
dvs. at den installerte armatureffekten og effekttapene
blir lavere, så oppstår det også mindre varme.
Takket være dette kan kjøle- og luftkondisjoneringsutstyr
dimensjoneres for lavere effekt. Dermed
sparer man ved både innkjøp og drift.
Vedlikeholds- og servicekostnadene reduseres
fordi lyskildenes levetid øker. Ved bytte av lysrør
behøver man ikke lenger bytte tenner, ettersom tenningsfunksjonen
er innebygd i HF-utstyret.
Fordeler med HF-utstyr:
• Rask tenning uten blinking.
• Flimmerfritt lys.
• Svært små magnetfelt.
• Lyskilden arbeider under optimale forhold og gir riktig
luminans uavhengig av variasjoner i matespenningen.
• Forlenger levetiden til lyskilden.
• Liten overtone-”bygging” (THD)
• Slukker defekte lysrør (ingen forstyrrende blinking).
• Sparer minst 20 % energi. Inntil 80 % besparelse er mulig
med lysregulering, konstantlysstyring og/eller med bevegelsesdetektor.
• Lysregulering av lysrør er bare mulig med HF-utstyr.
• Lite varmetap.
• Ingen stroboskopeffekt.
HF-utstyr er miljøvalg
HF-utstyr er miljøvennlig. HF-utstyret gjør den største
innsatsen for miljøet ved energisparing. En viktig
miljøfaktor er også at lysrørenes levetid øker med i
snitt 15 %, hvilket reduserer kvikksølvbelastningen
på omgivelsene.
I sine armaturer benytter Fagerhult høykvalitets
HF-utstyr fra Europas ledende fabrikanter.
Funksjon
HF-utstyr øker lysrørets arbeidsfrekvens til
ca. 40 KHz, der lysrøret lyser fullstendig jevnt uten
blinking. Samtidig forbedres virkningsgraden med
ca. 10 %.
Tenning
HF-utstyr tenner lysrøret kontrollert. Med varmstart
unngås ujevn emisjon fra katodene, hvilket
anses å forlenge lysrørets levetid helt opp til 50 %
på steder der tenning og slokking skjer i normalt
omfang.
Med HF-utstyr av type varmstart forvarmes katodene
før lysrøret får sin tenningspuls. Moderne
HF-utstyr av høy kvalitet har dessuten en funksjon
som kraftig reduserer eller slår av denne forvarmingsstrømmen
helt når lysrøret først er tent. En
viktig funksjon med tanke på energibesparelse,
men også for at T5-lyskilden skal drives under
optimale temperaturforutsetninger.
Forkoblingsutstyr ment for lysregulering tenner
lysrørene på ulike måter, avhengig av fabrikant og
type. Noe HF-utstyr tenner lysrøret med maksimalt
lysnivå uansett innstilling og regulerer deretter
lysstyrken raskt ned til den innstilte verdien. Det
meste moderne HF-utstyr tenner imidlertid lysrørene
ved ønsket forhåndsinnstilt lysnivå.
Drift
Når utladingen begynner og lysrøret tennes,
regulerer HF-utstyret alle nødvendige parametrer
for en jevn luminans uavhengig av variasjoner i
matespenningen. Dessuten overvåker HF-utstyret
lyskildens funksjon og slokker den hvis det oppstår
en feil. Det fi nes også HF-utstyr på markedet som
via lyskilden kan ”signalisere” at det foreligger en
feil i tilkoblet nettspenning, eksempelvis overspenning.
Ledningstrekking
Ved konstruksjon av lysarmatur for HF-utstyr kreves
det stor omtanke når det gjelder ledningstrekkingen.
Internledninger til lysrøret må trekkes slik at
funksjonen ikke svekkes. For lange internledere til
lysrøret kan dessuten forårsake forstyrrelser (EMC).
Dessuten må det tas stort hensyn til innkommende
nettledere. Pga. EMC-krav får ikke nettledere
trekkes sammen med internledere. Derfor er
det i armaturen som oftest en separat kanal eller
klipsrekke for korrekt trekking av disse lederne.
Master-slave
Såkalte master-slave-løsninger der to sammenkoblede
armaturenheter forsynes av HF-utstyr plassert
i den ene enheten kan bare anbefales for HF-standard
og der internledere kan holdes kortere enn
1 m. Master-slave-løsninger for HF-lysregulering
anbefales ikke pga. svært stor risiko for sviktende
funksjon (ulike lysnivåer i armaturenhetene).
www.fagerhult.no
Terminologi
HF-utstyr
Varmstart
En godt optimert tenning av lysrør,
der katodene i rørets ender forvarmes
til riktig temperatur, slik at utladingen
skjer kontrollert. Dermed
skapes de beste forutsetninger for
maksimal levetid for lysrøret.
Kaldstart
Lysrøret tennes uten forvarming av
katodene. Dette gjør at katodenes
emisjonsstoff forbrukes raskere.
Fordelene ved denne startmetoden
består i mindre og billigere
forkoblingsutstyr. Disse egne seg
bare i industrilokaler og på andre
steder der lysrørene ikke tennes og
slokkes oftere enn maksimalt 1-2
ganger per dag.
Nominell spenning
Driftsspenning angitt på armaturens
merkeskilt. Normalt regner
man med at HF-utstyr arbeider
uten problemer innenfor ±10 %
variasjon av den nominelle spenningen.
Kontroller at spenningen
er den rette, da for høy eller for lav
spenning kan skade elektronikken.
Det meste HF-utstyr fungerer også
med likespenning. For slik drift
– kontakt oss.
Harmoniske overtoner
Overtoner er distorsjon og
forvrengning av spenningens bølgeform,
forårsaket av ikke-lineære
belastninger på nettet. Overtonene
forårsaker vagabonderende
strømmer, høye magnetfelt og
forstyrrelser i følsomt elektronisk
utstyr. PC-er, frekvensomformere
og vanlige kompenserte armaturer
er viktige årsaker til overtoner.
Retningsverdien for PC-er er ca. 80
% THD, vanlige armaturer ca. 20 %
THD og HF-utstyr rundt ca. 10 %.
HF-utstyr av lav kvalitet kan også
produsere mye overtoner.
THD
Overtonenes totale sum. Står for
Total Harmonisk Distorsjon.
Driftsfrekvens
Utladingsstrømmens (den lysskapende
strømmen i røret)
frekvens i lysrøret. I armaturer med
magnetisk driftsutstyr er den lik
nettfrekvensen 50 Hz. HF-utstyr
omformer nettfrekvensen til ca.
25-50 kHz. Samtidig forbedres
lys rørets virkningsgrad ca. 10 %.
Ettersom driftsfrekvensen også
modulerer lyset, kan den iblant
forårsake problemer med infrarøde
detektorer som brukes i alarmsystem
og til belysningsstyring.
Problemene kan imidlertid unngås
med riktig valg av HF-utstyr.
Katode
Betegnes også som elektrode.
Katodene plassert i lysrørets begge
ender utgjøres av volframglødetråder,
belagt med berylliumoksid.
Ved oppvarming av katodene
frigjøres elektroner som vedlikeholder
lysrørets utladingsstrøm. Feil
temperatur i katodene forkorter
lysrørets levetid. Fremfor alt ved
dimming, da effekten i lysrøret
synker, kan kaldemisjon forkorte
lysrørets levetid betraktelig. Ved
å bruke HF-utstyr av høy kvalitet,
unngår man slike problemer.
14

Levetid
Levetiden for HF-utstyr er begrenset, i likhet med annet
elektrisk utstyr. Den avgjøres bl.a. av komponentvalg, nettforstyrrelser,
antallet tenninger og fremfor alt av omgivelsestemperaturen
inne i armaturen. Feilfrekvensen til de elektroniske
komponentene forårsaker feil i et fåtall HF-utstyr i de første
driftstimene. Deretter oppviser feilene i HF-utstyr en normalfordeling,
i likhet med lysrørene.
Levetid og funksjon kan reduseres ved feilaktig håndtering
under installeringen. HF-utstyret kan ødelegges av f.eks.:
• Feilaktig utført måling av isolasjonsmotstand.
• Strømtopper forårsaket av maskiner på arbeidsstedet.
• Overtemperatur, dersom armaturen brukes i et lokale med forhøyet
temperatur (normalt er slik temp. >25 °C ). Armaturenes
ta (maks. tillatt omgivelsestemperatur) er i de fl este tilfeller 25
°C, men det forekommer armaturer med forhøyet ta.
HF-utstyrets levetid er som tidligere beskrevet bl.a. avhengig av
omgivelsestemperaturen. Normalt er det et temperaturkontrollpunkt
(tc-punkt) på HF-utstyret som skal kontrolleres når utstyret
er plassert i aktuelt produkt. tc-max varierer mellom fabrikat
og typer og angir høyeste tillatte temperatur for at utstyret
ikke skal ta skade. HF-utstyr med høy tc-max er ikke automatisk
bedre enn utstyr med lav tc-max. Fabrikanten av HF-utstyret
kan ha valgt å plassere referansepunktet på et svalt eller varmt
sted på HF-utstyret.
Levetiden til HF-utstyr oppgis ved en viss temperatur på
tc-punktet. Iblant stemmer denne overens med tc-max, men
den kan også være oppgitt ved en lavere temperatur. Normalt
oppgir fabrikantene 50.000h levetid med et maksimalt bortfall
på 0,2 %/1000t, hvilket tilsvarer 10 % utfall.
Jo svalere tc-temp, desto lengre levetid. En tommelfi ngerregel
er at 10 ° lavere temperatur på tc-punktet gir en fordoblet
levetid, mens 10 ° høyere temperatur halverer den samme.
I funktion
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
Spredning i levetid for HF-utstyr. Etter 50 000 timer fungerer minst 90 %
av alt HF-utstyr dersom temperaturen i forkoplingsanordningens tc-punkt
(referansepunkt) ikke overstiger fabrikantens oppgitte verdi for levetid.
15
Levetid og Garanti HF-utstyr
Fagerhults policy
Ved konstruksjon av armaturene sørger vi for at HF-utstyrets temperatur, tc,
ikke blir for høy, hvilket kan medføre en forkortet levetid. For korrekt installerte
og benyttede lysarmaturer er levetiden for HF-utstyret minst 50 000
timer med maksimalt 10 % utfall. Dette gjelder ved omgivelsestemperatur 25
°C (ta) hvis ikke noe annet er oppgitt for produktet.
Foruten de tc-temperaturer HF-utstyrsfabrikantene oppgir, tillemper vi også en
egen policy der vi har stilt egne tøffere krav. Vi har frivillig valgt å legge til en
generell sikkerhetsmargin på 5° ved prøvingen. Denne marginen kan anses som
liten, men medfører en forventet lengre teoretisk levetid for våre produkter
sammenliknet med om vi bare benytter de dataene HF-fabrikantene oppgir.
Valg av riktig HF-utstyr til respektive produkt er også viktig. Det fi nnes
dessverre for øyeblikket ikke noe HF-utstyr på markedet som er best i alle
henseende. En del driftsutstyr har bedre EMC-egenskaper enn andre, visse
er svalere og en del har lavere lekkasjestrøm. Dessuten skiller det fortsatt en
hel del størrelsesmessig mellom HF-utstyret. Ved valget tar vi hensyn til disse
parametrene og velger deretter det driftsutstyret som egner seg best for
lysarmaturen.
Fagerhult benytter kun høykvalitets HF-utstyr fra ledende fabrikanter.
Temperatureksempler
Under gjengir vi eksempler på temperaturmarginer for et antall typiske armaturer.
Oppgitte marginer gjelder armatur med standard HF. Marginen gjengis
i forhold til den tc-temperatur fabrikanten har oppgitt som den maksimale
for at levetiden minst skal være 50 000 timer og med et maksimalt bortfall
på 10 %. Hvis det ønskes data for andre produkter, vennligst kontakt et av
våre salgskontorer.
Tabellen viser marginen til tc.punktet på den armatur med høyeste watt
installert i den serien. Hvis eks. Loop Light skal leveres i 3x28 W, blir temeraturen
lavere, og marginen enda større.
Armaturer for lysrør Effekt Temp.
Loop Light 3x35W >20°C
Zora 2x54W >25°C
Ten Line 3x28W >15°C
Closs 2x35W >15°C
Excis 4x54W >5°C
Industriarmaturer Effekt Temp.
Inducon (ta35) 2x49W >15°C
Densus 2x49W >5°C
Scatola 2x54W >15°C
Allfi ve 2x35W >15°C
Garanti på elektronisk forkoblingsutstyr
Fagerhult AS gir 5-års garanti på elektronisk forkoblingsutstyr levert i
egenproduserte produkter. Garantien gis under følgende forutsetninger:
• Anlegget skal være levert etter 01.01.05.
• Anlegget skal ikke ha vært tilkoblet byggestrøm eller annen form for
provisorisk strøm.
• Lysarmaturens montasjeanvisning skal følges.
• Lysanlegget skal følge drift- og vedlikeholdsinstruksen som er angitt i
EFO/Lyskulturs mal for "FDV for belysningsanlegg".
• Lyskildene som brukes skal være IEC-godtjente.
Hva dekker garantien generelt?
Følgekostnader/ - skader, som f. eks. driftstap, dekkes ikke. Anlegget forutsettes
sjekket for "standby-problematikk" i henhold til gjeldene rutiner,
før Fagerhult kontaktes. Reaktorer som forlanges skiftet, og som i ettertid
viser seg å fungere normalt, vil medføre fakturering av medgått tid og
utstyr. Fagerhults garanti er 2-delt, første 3 år, og 4 og 5 år.
Garanti første 3 år etter overlevering
Feil/reklamasjoner skal taes opp med Fagerhult AS snarest mulig etter at
defekten er konstatert. Når feil/reklamasjon er akseptert, kan komponenten
byttes for Fagerhult regning. Utskiftingskostnaden skal være akseptert
av Fagerhult AS. Det må ikke igangsettes arbeid, eller påføres kostnader
uten avtale med Fagerhult. Fagerhult har rett til selv å utføre garantiarbidet.
Garanti driftsperiode 4 og 5 år
Kun komponenten ersattes vederlagsfritt. Utskiftingskostnader dekkes
ikke av Fagerhult.
www.fagerhult.no
Innfelte lysrørarma- Effekt Temp.
Multifi ve 2x49W >10°C
Indigo Clivus 2x54W >5°C
Indigo Combo 2x28W >20°C
Downlights Effekt Temp.
Pleiad Comfort innf. 1x32W >5°C
Pleiad Compact ytm. 1x26W >20°C
Innredningsarmaturer Effekt Temp.
Discovery 1x26W >10°C
Discovery Space 2x18W >15°C

Kalde lokaler
De fl este armaturer er konstruert for å gi best yteevne i en normal
romtemperatur. I et kaldt lokale, eksempelvis kjøle- eller fryserom, er
omgivelsesmiljøet for armaturen et annet. De fl este industriarmaturer
egner seg til dette bruk, men det er en rekke parametrer å ta hensyn til
for å kunne velge riktig armatur.
Valg av armatur og dens plassering i lokalet styres av:
• Hvilken temperatur har lokalet?
• Hvilken IP-klasse kreves?
• Hvordan er kjøleribber eller innblåsingsanordninger plassert?
• Utsettes armaturen for luftstrømmer?
• Er det risiko for at armaturen utsettes for mekanisk påvirkning?
• Skal armaturene lyse kontinuerlig eller skal de tennes/slokkes
et antall ganger/døgn?
Generelt
Åpne refl ektorarmaturer er konstruert slik at maksimal lysstrøm oppnås
ved normal romtemperatur 25 °C. Når en slik armatur plasseres i
kaldere rom, påvirkes så vel lysstrømmen som tenningsevnen. Det må
tas hensyn til den lavere lysstrømmen i forbindelse med lysplanleggingen.
Armaturer med IP-klasse 44 og oppover kan derimot lysmengdemessig
fungere bedre når den plasseres i et kaldere miljø, ettersom
lyskildens omgivelsestemperatur som oftest er litt for høy ved normal
romtemperatur rundt armaturen. Noe som innebærer at lysstrømmen
øker når omgivelsestemperaturen synker, og dette gjelder ned til et
visst nivå.
Forkobling
Det er viktig å bruke riktig forkobling, slik at armaturen også tenner
ved lave temperaturer. Temperaturspesifi kasjonene varierer for ulike
fabrikanter og forkoblinger. (Til armaturer med konvensjonelle reaktorer,
anbefales bruk av pulsestarter.)
Lyskilder
T5-lyskilden avgir sin maksimale lysstrøm ved en omgivelsestemperatur
(rundt røret) på 35 °C. Temperaturen rundt lyskilden styres av
armaturutførelsen. For armaturer med kapslingsklasse 44 og oppover
kan lyskilden greie å varme opp rommet rundt seg selv, selv om
omgivelsestemperaturen rundt selve armaturen er lav. Derfor kan slike
T5-armaturer fungere svært godt selv i kalde omgivelser.
T8-lyskilden er litt annerledes sammenliknet med T5. T8-lyskilden
har sin maks. lysstrøm ved en lavere temperatur, 25 °C. Derfor påvirkes
T8-lyskilden mindre enn T5-lyskilden ved lavere omgivelsestemperatur.
Termolysrør
Bruk av såkalte termolysrør kan være nødvendig i visse lokaler. Termolysrøret
har et ekstra ytre glass som isolerer (termoprinsippet).
Ulempen med disse rørene er at de har større diameter, hvilket kan
medføre problemer i visse armaturer. Termolysrør fås i så vel T5- som
T8-utførelse, men ikke med samtlige effekter. Se avsnitt om Lyskilder.
Plassering
Armaturer skal om mulig ikke plasseres for nær kjøleribber eller innblåsingsanordninger.
Den kalde luftstrømmen kan ha en svært negativ
innvirkning på lysstrømmen. Dette gjelder også for kapslede armaturer
eller ved bruk av termolysrør.
Angivelse av lysstrøm
Ved siden av angir vi hvordan lysstrømmen påvirkes av omgivelsestemperaturen
for en rekke typiske industriarmaturer. Den røde kurven
viser lysstrømmen uten vindpåvirkning, og den blå viser strømmen ved
en vindpåvirkning av 0,5 m/s. Som referanseverdi benyttes lysstrømmen
ved +25 °C uten vindpåvirkning.
Legg merke til at angitte verdier skal anses som retningsgivende
verdier og ikke absolutte verdier. Planlegg derfor belysningen med en
god margin.
16
www.fagerhult.no
φ %
140
120
100
80
60
40
20
φ %
140
120
100
80
60
40
20
φ %
140
120
100
80
60
40
20
φ %
140
120
100
80
60
40
20
Densus 2x35 W 34209
T5 Thermo 81508
0,5 m/s
0 m/s
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 °C
Scatola middelstrålende
2x28 W 35183
T5 Thermo 81507
0,5 m/s
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20
Inducon middelstrålende
2x35 W 32858
T5 Thermo 81508
0 m/s
0,5 m/s
0 m/s
25 °C
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 °C
Induline bredstrålende
2x54 W 32733
T5 81374
0 m/s 0,5 m/s
Kalde lokaler
Tekst og bestillingsnummer
i kursiv angir lyskilde.
Induline smalstrålende
2x54 W 32713
T5 81374
0 m/s 0,5 m/s
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20 25 °C

Automatsikringer
Automatsikringer for grupper med armaturer utstyrt med HF-utstyr
skal dimensjoneres ikke bare etter merkestrømmen, men fremfor alt
med henblikk på startstrømmen. Den kortvarige startstrømmen som
oppstår i forbindelse med at armaturene tennes, kan ved en feilaktig
dimensjonering av automatsikringen føre til at denne løser ut.
Startstrømmen forårsakes av kondensatorene i HF-utstyrets nettfilter.
Startstrømmens størrelse er ikke avhengig av HF-utstyrets effekt,
men av dets konstruksjon. Det forekommer relativt store forskjeller i
startstrømmens størrelse mellom de ulike leverandørene av HF-utstyr.
På grunn av karakteristikken til startstrømmen anbefaler vi at det
brukes automatsikringer med utløsningskarakteristikk C.
Hvis det er behov for å kunne koble til mer HF-utstyr enn det som
angis i spalte 1, ber vi deg kontakte et av våre salgskontorer for nøyaktige
opplysninger.
Ettersom fabrikantene løpende utvikler sine produkter, er ikke opplysningene
på denne siden bindende. For de seneste opplysninger,
kontroller med fabrikantene av HF-utstyr.
Vi forbeholder oss retten til endringer samt tar forbehold om ev.
trykkfeil.
T5
Effekt HF standard HF lysregulering
Spalte 1 Spalte 2 Spalte 1 Spalte 2
Samtlige Visse Samtlige Med visse
HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr
1x14 28 120 61 120
2x14 13 64 28 64
3x14 - 20 - 48
4x14 - 20 - 48
1x21 28 80 41 80
2x21 13 44 28 48
1x24 41 77 44 77
2x24 28 48 28 48
1x28 28 74 41 74
2x28 13 48 28 48
1x35 28 70 28 70
2x35 13 48 13 30
1x39 41 53 41 53
2x39 13 28 13 28
1x49 28 51 28 48
2x49 13 21 13 21
1x54 28 51 28 48
2x54 13 28 13 28
1x80 13 20 13 20
2x80 - - - -
- = opplysninger mangler p.t.
T8
Effekt HF standard HF lysregulering
Spalte 1 Spalte 2 Spalte 1 Spalte 2
Samtlige Visse Samtlige Med visse
HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr
1x18 61 116 61 116
2x18 41 64 40 64
3x18 19 46 - 48
4x18 19 35 - 20
1x36 41 64 41 70
2x36 28 48 28 48
1x58 28 48 20 41
2x58 13 20 13 30
- = opplysninger mangler p.t.
Merknader
• Ved sikring av armaturene skal det tas hensyn foruten til startstrømmen
også til den samlede merkestrømmen for gruppens
armaturer, kabelens tverrsnitt samt gjennomsnittslengden
til gruppens kabling.
• Tabellenes armaturantall forutsetter samtidig tenning (samme
strømbryter) ved nettspenningens toppverdi.
• Tabellenes verdier gjelder for 1-polige automatsikringer. Ved
bruk av flerpolige automatsikringer skal antallet armaturer
reduseres med 20 %.
Sikring av HF-utstyr
Av tabellen under fremgår det hvor mye HF-utstyr som kan kobles
til en belysningsgruppe som er sikret med en 16 A automatsikring av
type C.
Fagerhults hovedleverandører av HF-utstyr er Osram,Philips, Tridonic
og Helvar. Vi angir to ulike verdier etter automatsikringen. Du vil alltid
klare avsikringen, når du bruker verdiene i spalte 1.
Spalte 1
Verdien angir det maksimale antallet HF-utstyr som uavhengig av
fabrikat og type som vi bruker kan kobles til automatsikringen.
Spalte 2
Verdien angir det maksimale antallet HF-utstyr som kan sikres. Verdien
skal sees som en indikasjon på hva som er mulig. De fleste fabrikat
og typer HF-utstyr ligger innen intervallet mellom de verdier som
angis i spalte 1 og i spalte 2.
FSD
Effekt HF standard HF lysregulering
Spalte 1 Spalte 2 Spalte 1 Spalte 2
Samtlige Visse Samtlige Med visse
HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr
1x18 26 48 - -
2x18 21 48 - -
1x24 26 48 - -
2x24 21 48 - -
1x36 26 51 - 48
2x36 13 48 - 48
1x40 19 51 - 20
2x40 13 20 - 20
1x55 19 51 - 20
2x55 13 20 - 20
- = opplysninger mangler p.t.
FSQ og FSM
Effekt HF standard HF lysregulering
Spalte 1 Spalte 2 Spalte 1 Spalte 2
Samtlige Visse Samtlige Med visse
HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr
1x13 25 80 - 80
2x13 21 80 - 60
1x18 25 80 - 48
2x18 21 80 19 70
1x26 19 80 19 70
2x26 19 80 - 48
1x32 19 80 19 50
2x32 19 30 - 24
1x42 19 80 19 50
2x42 13 30 - 24
1x57 19 30 - -
- = opplysninger mangler p.t
T5C
www.fagerhult.no
Effekt HF standard HF lysregulering
Spalte 1 Spalte 2 Spalte 1 Spalte 2
Samtlige Visse Samtlige Med visse
HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr HF-utstyr
1x22 25 48 - -
1x22+1x40 13 - - -
1x40 19 48 - -
1x55 13 48 - -
1x60 - 48 - -
- = opplysninger mangler p.t.
• Ved 16 A automatsikringer med B-karakteristikk skal gruppens
størrelse reduseres til det halve og ved 10 A automatsikringer med
C-karakteristikk skal gruppens størrelse reduseres med ca. 40 %. For
eksakt dimensjonering, kontakte et av våre salgskontorer.
For siste nytt/oppdatert informasjon vedrørende elektroniske reaktorer
se følgende web sider til våre underleverandører: www.osram.com
, www.lighting.philips.com, www.helvar.com, www.tridonic.com
17

Systemeffekten er summen av lyskildens effekt og tap i tilhørende
driftsutstyr. En installasjon skal dimensjoneres med hensyn til så vel
tilkoblet effekt som startstrøm. Normalt sett er det startstrømmen og
ikke systemeffekten som styrer hvor mange HF-utstyr som kan koples
til en automatsikring (MCB). For info om maksimalt antall HF-utstyr pr.
automatsikring viser vi til separat side.
Under gjengis system- og lampeeffekter for et antall ulikt HF-utstyr.
Fagerhults armaturer er som standard utstyrt med HF-utstyr av varmstarttype
der forvarmingen av katoden enten reduseres eller opphører
helt når lyskilden først er tent. Denne funksjonen er energibesparende.
T5
HF-standard
1x 2x 3x 4x
Lyskilde SW LW SW LW SW LW SW LW Gjelder for
14 18 15 32 30 52 42 66 56 Philips fl at
21 25 22 46 42 - - - - Philips fl at
28 33 30 62 58 - - - - Philips fl at
35 40 36 77 70 - - - - Philips fl at
24 28 24 51 46 - - - - Philips fl at
39 45 40 83 78 - - - - Philips fl at
49 56 51 111 102 - - - - Philips fl at
54 61 55 118 110 - - - - Philips fl at
80 86 81 - - - - - - Philips slim
HF-dim
1x 2x 3x 4x
Lyskilde SW LW SW LW SW LW SW LW Gjelder for
14 18 14 36 28 - - - - Tridonic ECO
21 25 21 48 42 - - - - Tridonic ECO
28 32 28 61 56 - - - - Tridonic ECO
35 38 34 75 68 - - - - Tridonic ECO
24 26 24 52 48 - - - - Tridonic ECO
39 44 39 91 78 - - - - Tridonic ECO
49 55 49 111 98 - - - - Philips HF-R
54 60 52 116 104 - - - - Tridonic ECO
80 90 80 - - - - - - Tridonic ECO
T8
HF-standard
1x 2x 3x 4x
Lyskilde SW LW SW LW SW LW SW LW Gjelder for
18 20 16 38 32 58 48 74 64 Philips HF-P
36 36 32 72 64 - - - - Philips slim
58 55 50 110 100 - - - - Philips slim
HF-dim
1x 2x 3x 4x
Lyskilde SW LW SW LW SW LW SW LW Gjelder for
18 21 16 39 32 65 48 79 64 Philips HF-R
36 37 32 70 64 - - - - Tridonic ECO
58 56 50 111 100 - - - - Tridonic ECO
18
FSM-E
HF-standard
1x 2x
Lyskilde SW LW SW LW Gjelder for
18 18 17 38 33 Philips HF-PL-T/C
26 26 24 54 51 Philips HF-PL-T/C
32 35 32 70 66 Philips HF-PL-T/C
42 46 43 92 86 Philips HF-PL-T/C
57 62 57 121 112 Philips HF-PL-T/C
HF-dim
1x 2x
Lyskilde SW LW SW LW Gjelder for
18 21 17 40 34 Tridonic PCA ECO
26 28 24 58 50 Tridonic PCA ECO
32 36 32 72 64 Tridonic PCA ECO
42 48 43 96 87 Tridonic PCA ECO
57 66 57 - - Tridonic PCA ECO
System- og lyskildeffekter, W
NB: Det forekommer mindre forskjeller med annet HF-utstyr. Oppgitte
verdier er eksempler og rundet av til nærmeste hele tall. Utviklingen
av HF-utstyr fortsetter, slik at oppgitte verdier kan bli justert. Effektfaktoren,
cosfi , ligger for armaturer utstyrt med HF-utstyr på mellom
0,95 og 0,99.
FSD
HF-standard
1x 2x
Lyskilde SW LW SW LW Gjelder for
18 20 - 40 - Osram QT
24 26 - 52 - Osram QT
36 38 - 75 - Osram QT
40 44 - 87 - Osram QT
55 61 - 121 - Osram QT
HF-dim
1x 2x
Lyskilde SW LW SW LW Gjelder for
18 19 - 36 - Osram HF-DIM
24 - - 52 44 Tridonic PCA ECO
36 36 - 71 - Osram HF-DIM
40 47 - 85 - Osram QT-FQ
55 56 - 111 - Osram HF-DIM
FSQ-E
HF-standard
1x 2x
Lyskilde SW LW SW LW Gjelder for
13 14 12 28 24 Philips HF-PL-T/C
18 18 16 38 33 Philips HF-PL-T/C
26 26 24 54 51 Philips HF-PL-T/C
HF-dim
1x 2x
Lyskilde SW LW SW LW Gjelder for
13 16 13 31 26 Tridonic PCA ECO
18 21 17 40 34 Tridonic PCA ECO
26 28 24 58 50 Tridonic PCA ECO
T5C
www.fagerhult.no
HF-standard
Lyskilde SW
1x
LW Gjelder for
22 25 22 Philips HF-P
40 43 40 Philips HF-P
22+40 71 62 Philips HF-P
55 60 55 Philips HF-P
60 65 60 Philips HF-P
SW = Systemeffekt i W
LW = Lyskildeffekt i w
-p.t. savnes for reaktor eller data
fra produsent.

Hvorfor er det lønnsomt å kunne styre belysningsanlegget?
Med moderne lysreguleringssystem kan man forbedre såvel belysningskvaliteten som komforten. Med en moderne
lysarmatur med lysregulering får man lyset på ønsket sted til rett tid og i riktig mengde. I kombinasjon
med en lyssensor kan også innfallende dagslys utnyttes, og dette sparer energi. I mange lokaler forandres
behovet for belysning fl ere ganger i døgnet. Derfor representere muligheten for å kunne lysregulere en viktig
faktor i f.eks. konferanse- og restaurantlokaler. En installasjon med forhåndsprogrammerte lysnivåer, belysningsscener,
sammen med en fjernkontroll muliggjør en god utnyttelse av slike lokalers belysningsanlegg.
Konstant lysnivå
En rekke av Fagerhults armaturmodeller
kan utstyres med en
lyssensor. Ved hjelp av sensoren
reguleres nivået på det kunstige
lyset etter innfallende dagslys.
En økning av dagslyset regulerer
den kunstige belysningen ned,
hvilket sparer energi. På denne
måten kan også arbeidsfl atens
belysningsstyrke holdes på et
konstant nivå, uavhengig av
tidspunkt på døgnet. Sensorenes
funksjon varierer noe mellom
ulike fabrikanter. Med avanserte
sensorer har også fl ere funksjoner,
så som Bevegelsesdetektorer
og IR-mottaker.
Belysningsscener
Med lysreguleringssystem er
det også mulig å lagre forhåndsvalgte
belysningsscener.
Disse scenene kan inndeles enten
på kanalnivå eller i kombinasjon
med et mastersystem som styrer
samtlige kanaler i anlegget. Passende
belysningsscene velges via
veggpaneler eller fjernkontroller,
slik at systemet automatisk stiller
inn det forhåndsvalgte lysnivået
for hver belysningsgruppe.
Styring via PC
Digitale forkoblingsanordninger
kan styres fra en PC via et grensesnitt.
Via programvare får man
muligheten til å kunne styre
belysningsanlegget på samme
måte som med veggpaneler.
DALI-system krever programmering
og større system programmeres
med fordel via en PC. De
ledende fabrikantene har utviklet
programvare som kan lastes
kostnadsfritt ned fra deres hjemmesider
på Internett.
Bevegelsesdetektering
Bevegelsesdetektorer registrerer
ved hjelp av varmestrålingen fra
personer bevegelser innen sitt
overvåkingsområde. Det overvåkede
området belyses kun når
noen er på stedet. Det kreves en
høyere følsomhet på en bevegelsesdetektor
for innendørsbelysning
enn for tilsvarende for
utendørsbelysning, ettersom
detektoren også skal oppfatte
svært små bevegelser hos en
stillesittende person. Sensorer
for bevegelsesdetektor fåes
også i kombinasjon med andre
funksjoner som lysnivåstyring og
IR-mottaker.
Fjernkontroll gir frihet
Med en fjernkontroll kan man enkelt
velge ønsket belysningsscene
eller lysnivå. Det er også mulig
med individuell styring av kanaler.
All belysning kan naturligvis
slås på og av med fjernkontrollen.
Fjernstyring skjer via radio eller
vanligvis med infrarødt lys. På
markedet er det også systemer
for kun tenning og slokking av
belysning.
DALI-system kan programmeres
med en fjernkontroll, men for
større system er programmering
ved hjelp av PC og programvare å
foretrekke.
www.fagerhult.no
Inndeling i kanaler
Med dagens moderne lysstyringssystem
kan fl ere armaturgrupper
eller kanaler reguleres sentralt
fra ett eller fl ere steder. Med en
tradisjonell betjeningsenhet, som
en dimmer bygd inn i en apparatboks,
reguleres samtlige armaturer
koblet til samme kanal. Dette
kalles 1-kanals styring. Med mer
avanserte system kan inntil fl ere
titalls ulike kanaler omfattes og
styres individuelt eller sammen.
Tekniske begrensninger
En del system for lysstyring
krever separate sentral- eller
masterenheter.
I DALI-systemet er derimot
logikken distribuert ut til komponentene
i systemet, slik at det
ikke trengs noen separat sentralenhet.
Lysarmaturer krever en
spesiell styrekrets, en topolig styreleder,
hvilket kan kreve tillegg
i en eldre belysningsinstallasjon.
Eldre system for lysregulering kan
som oftest kompletteres med nye
lysarmaturer ved hjelp av grensesnitt
som oversetter eksempelvis
analoge signaler til digitale.
Lysregulering
Muligheter
Terminologi
Lysregulering (eller dimming)
Trinnløs regulering av lysstyrken.
Lysstyring
System som kontrollerer enkelte
armaturgrupper og/eller hele
system.
HF-utstyr for lysregulering
Forkoblingsanordning som via
en separat styrekrets muliggjør
lysregulering.
Digital lysregulering
Styresignalene mellom enhetene
overføres i form av digitale kommandoer.
Kommandoer i digital
form er mer ufølsomme overfor
forstyrrelser enn analoge system.
Analog styring
Analogt system som oftest er
basert på 1-10 V DC mellom kontrollenhet
og armatur. Systemet
regulerer enten spenningen eller
resistansen i styrekretsen.
Styreledernes lengde kan påvirke
reguleringsresultatet.
Styring via fase (impuls)
Et system som bygger på styring
av lysnivået via 230 V (eksempelvis
ved hjelp av en tilbakefjærende
veggbryter eller med en innebygd
snorbryter i armaturen). Mest
kjent under betegnelsen Switch-
Dim. Systemet krever 4-leder til
armaturen dersom veggbryter
skal brukes.
Adressert styring
Enhetene i systemet kan adresseres
slik at kun de enheter som skal
adlyde kommandoen påvirkes.
Systemet forutsetter den digitale
protokollen DALI.
Flerkanalers styring
En installasjon kan inndeles i ulike
grupper, kanaler, som kan kontrolleres
uavhengig av hverandre eller
sammen.
Belysningsscener
En innstilling av et lysforhold/lysarrangement
som enkelt kan
hentes fram ved behov.
Konstant lysnivå
Systemet etterstreber å holde lysstyrken
innenfor ønsket område
(f.eks. under armaturen) på et
konstant nivå. Lysnivået for den
kunstige belysningen påvirkes av
det innfallende dagslyset. Brukes
for å spare energi.
Bevegelsesdetektorer
En detektor som registrerer personers
varmestråling. En bevegelse
innenfor detektorens overvåkingsområde
tenner armaturen.
Innebygd timer slokker armaturen
når det ikke forekommer noen
bevegelse innenfor sensorens
overvåkingsområde.
IR-mottaker
Tar imot fjernkontrollens signaler
og overfører disse til systemet. Er
som oftest integrert i veggpanel
eller multisensor.
Multisensor
Sensor som vanligvis omfatter
funksjonene konstant lysnivå,
bevegelsesdetektorer samt IRmottaker.
19

Ulike typer lysreguleringssystem
Det enkleste systemet for å lysregulere lyspærer er ved hjelp av en
tyristor, såkalt faseregulering. Tyristoren klipper av forkanten av sinusbølgen.
Regulering av lavvoltlyskilder som halogen krever korrekt valgt
regulator med hensyn til hvilken transformator som brukes.
Transformator med jernkjerne, konvensjonell transformator, reguleres
med tyristor, mens elektroniske transformatorer som regel krever
en regulator av transistortype. Disse regulatorene klipper i motsetning
til tyristorer den fallende fl anken av sinusbølgen.
På markedet fi nnes det også elektroniske transformatorer som kan
reguleres med begge typer regulatorer. Regulering av lysrør krever at
lyskilden får strømtilførsel via en forkoblingsanordning som er tilpasset
og ment for lysregulering. Det er ikke mulig å lysregulere en lyskilde
som får strømtilførsel fra en konvensjonell forkoblingsanordning.
Til regulering av lysrør brukes generelt fi re ulike styreprinsipper. Med
styreprinsipp menes hvilken type signaloverføring som brukes mellom
styreanordningen/regulatoren og den elektroniske forkoblingsanordningen
i armaturen.
20
www.fagerhult.no
Lysregulering
Sammenlikning av styreprinsipper
Egenskap DALI DSI Via fase (impuls) 1-10V
Adressert armaturstyring 64 adresser Nei Nei Nei
Gruppeadresser 16 grupper Nei Nei Nei
Logaritmisk regulering Ja Ja Ja Nei
Styrekretsen polaritet og avhengig Nei Nei - Ja
Slokkes via styrekretsen Ja Ja Ja Nei
Antall ledere til armaturen 5 5 4 5
Styrekrets i samme kabel, maks. lengde 300 m 250 m Ubegrenset 300 m
Flerkanalerssystem krever ekstern sentralenhet Nei Ja Enkanals Ja
DALI
Fordeler:
• Komponenter fra fl ere ulike fabrikanter
kan inngå i samme system.
• Hver enhet i systemet er adressert.
• Lett å såvel modifi sere som bygge
ut.
• Kun ett par styreledere selv i
fl erkanalerssystem gir lavere
installeringskostnader.
• Upolariserte styreledere reduserer
risikoen for feilkoblinger.
• Kan ved hjelp av grensesnitt
kontrolleres via PC.
• Kan kobles til BMS-system (Lon-
Works, EIB) via gateway.
Obs:
• Systemet må programmeres før
det tas i bruk.
• Programmeringen skjer på ulike
måter for produkter fra ulike
fabrikanter.
• Maks. 64 stk. adresser/system
(Legg merke til at grensesnitt for
programmering via PC krever en
adresse).
• Større system kan bygges opp via
programvare/server/gateways.
Slike system benytter som oftest
eksisterende datanettverk (TCP/
IP). Eksempel på et slikt system er
WinDIM@net fra Tridonic.
DSI
Fordeler:
• Takket være digital dataoverføring
reguleres alle armaturer
på samme måte.
• Upolariserte styreledere reduserer
risikoen for feilkobling.
• Kan kontrolleres via PC.
NB:
• Komponentene i systemet er
ikke adresserbare.
• I fl erkanalersystem krever hver
kanal separate styreledere.
• Det er kun én fabrikant for
systemet.
De vanligste styreprinsippene er:
• DALI (Digital Adressable Lighting Interface)
• DSI
• Styring via fase (impuls), best kjent som SwitchDIM.
Må ikke forveksles med tradisjonell tyristorregulering.
• Analogt system (1-10V DC).
Valg av prinsipp påvirker, foruten hvilke komponenter som inngår i
systemet, også bl.a. hvor langt belysningen kan reguleres ned, hvordan
installeringen skal installeres og systemets kostnad. Digitale system er
som regel dyrere enn analoge, men de har tekniske og komfortmessige
fordeler som godt kan motivere meromkostningene. Digitale system i
visse applikasjoner kan med fordel kombineres med enklere analoge.
Les mer om dette på siden som beskriver DALI.
Via fase (impuls)
Eksempelvis SwitchDIM
Fordeler:
• Systemet krever ingen avanserte
kontrollenheter.
• Standardbryter av tilbakefjærende
type kan brukes.
• I styrekretsen kreves det kun en
ekstra faseleder.
Obs:
• Veggbryter må ikke være utstyrt
med signallamper.
• Maks. 25 HF-utstyr/system
anbefales.
Mange av Fagerhults armaturer kan utstyres med Multisensorer av ulike fabrikat. Yteevnen kan variere noe mellom ulike fabrikat, kontakt vår prosjektavdeling 22 06 55 00.
1-10 V
Fordeler:
• Kjent system som er lettforståelig.
• Kontrollenheter fi nnes hos de
fl este fabrikanter.
Obs:
• Visse analoge 0-10V styringer
på markedet egner seg ikke for
styring av forkoblingsanordninger
for 1-10V DC i henhold
til EN60929.
• Styreledernes lengde kan påvirke
reguleringsresultatet.
• 1-10V system kan bare styres fra
ett sted (én kontrollenhet).

DALI RD
TE-DC one4all
DALI SCI
1-10 V
TE one4all
DALI
TOUCHPANEL
LED 0025 K210
LED 0025 K211
DALI SC
DALI/1-10V interface
DALI - adressert
digitalstyring
DALI (Digital Adressable Lighting
Interface) er en standardisert
digital protokoll for lysregulering.
Bak DALI står Europas ledende
fabrikanter av HF-utstyr (Helvar,
Osram, Philips og Tridonic). Andre
foretak innen belysningsbransjen
har også sluttet seg til gruppen
av DALI-fabrikanter.
DALI benytter en enkel kabling,
og gjennom denne overføres et
dobbeltrettet digitalt signal mellom samtlige enheter i systemet. HFutstyr,
betjeningspaneler, sensorer og programmeringsenheter som
er koblet til hverandre kommuniserer innbyrdes. “Intelligensen” er distribuert
(les lagret) i de ulike delene som inngår i systemet. Dette gir
høyere sikkerhet og pålitelighet, ettersom systemet ikke er avhengig
av noen sentral enhet.
DALI-systemet er også svært fl eksibelt og fremtidssikkert, ettersom
en endring av lokalets utforming eller forandret bruk av dette kun
krever en omprogrammering av innstillingene. Kablingen behøver som
regel ikke å endres.
I DALI-systemet overføres informasjonen mellom komponentene via
et adressert digitalt signal. Takket være at signalet er digitalt reguleres
alle armaturer som inngår på nøyaktig samme måte, uansett avstanden
mellom betjeningsenhet og armatur. HF-utstyret for DALI et tilpasset øyets
følsomhet for lysnivåforandringer, såkalt logaritmisk kompensering.
Til armaturen kobles, foruten fase-, null- og jord, to ledere for det
digitale signalet. Disse ledningene er polaritetsfrie, hvilket forenkler
installeringen.
Det digitale styresignalet er også ufølsomt overfor ytre forstyrrelser.
Belysningen slås på og av ved hjelp av en digital kommando via
DALI-lederne. Derfor kan nettspenningen med fordel kobles direkte fra
gruppesentralen til armaturen.
PCA EXCEL
one4all
PCA EXCEL
one4all
DALI GC
DALI DSI
DALI
DALI PS
DALI RM
DALI PS1
www.fagerhult.no
Lysregulering
DALI
Fordeler ved DALI-teknikk
• Adresserbarhet. Mulighet til å kunne styre individuelt ulike armaturer/HF-utstyr
i samme system. Maks. 64 adresser/system.
• Belysningsscener og gruppering. Muligheten til å forhåndsprogrammere
ulike lysscener. I hvert system kan det lages inntil 16 grupper
armaturer og 16 ulike lysscener.
• På- og avslagning av armaturene skjer via digital kommando.
• Styreleder for de digitale signalene har ikke polaritet (pluss/minus),
hvilket reduserer risikoen for feilkobling.
• Det digitale styresignalet er ikke følsomt for forstyrrelse som overføres
fra andre ledere. Styreledere kan legges sammen med nettspenningsledere
uten risiko for forstyrrelser (legg imidlertid merke til
at også styreledere skal være av sterkstrømtype).
• Dobbeltrettet kommunikasjon via styrelederne er mulig. Status og
ev. feilindikasjon fra komponentene i systemet kan innhentes til ev.
tilkoblet programvare.
• Styresignalene overføres på samme måte til samtlige armaturer
uavhengig av styreledernes lengde.
• Digitalteknikken muliggjør også styring av systemet via PC.
• DALI kan også integreres i BMS-system (eks- EIB og LonWorks).
Obs
• Etter installering må systemet programmeres. Programmeringen utføres
med veggpaneler, fjernkontroll eller ved hjelp av programvare i
PC. For større anlegg anbefaler vi bruk av programvare.
• DALI krever at styrekretsen mates med 13-19 V spenning. Denne
strøm må være maks. 250mA, som oppnås ved hjelp av tilkobling av
en ekstern DALI-strømkilde, en såkalt ”Power supply”. For høy strøm
i kretsen medfører at kommunikasjonen brytes eller at komponenter
kan skades. Det er dermed viktig at et DALI-system planlegges og
dimensjoneres riktig.
• Maksimal ledningslengde for styrekretsen er 300 m.
• Egenskapene til enheter fra ulike fabrikanter avviker noe fra hverandre.
Helvar har valgt en løsning der man via HF-utstyret har muligheten
til å strømforsyne DALI-systemet. Bruk av denne funksjonen krever
imidlertid at total strøm i styrelederne beregnes med hensyn til hvilke
komponenter som inngår i systemet.
Fagerhult har valgt å levere samtlige armaturer med Helvars DALIutstyr
uten innkoblet strømtilførsel som standard. Dette er for at det
skal være mulig i samme anlegg med sentral strømtilførsel for DALI å
kunne kombinere armaturer med ulike fabrikat av DALI-utstyr.
Kombinere DALI med andre styresystemer
DALI kan med fordel kombineres med andre styresystemer så som
analoge 1-10 V. Hvis man ikke har behov for å kunne styre eller
overvåke en enkelt armatur, eller hvis ønsket er å styre en rekke armaturer
på samme måte, så kan det være egnet å bruke eksempelvis et
grensesnitt (omformer) DALI til 1-10 V. Armaturene utstyres da med
HF-utstyr for analog 1-10 V lysregulering og kobles til et grensesnitt
DALI til 1-10 V.
Med denne løsningen kan armaturene styres sentralt eksempelvis
via DALI-paneler. Løsningen blir mer økonomisk, og den muliggjør også
at antallet styrte armaturer i et DALI-anlegg kan være betydelig fl ere.
Dette er fordi hver DALI-adresse kontrollerer fl ere armaturenheter.
Samme løsning kan også utføres med armaturer utstyrt med HF-utstyr
for lysstyring via DSI, men ved hjelp av et grensesnitt DALI til DSI.
21

Komponenter fra Helvar
Betjeningspaneler 200-serien (hvit termoplast)
Betegnelse Funksjon
DigiDIM 126200 Betjeningspanel med 8 knapper
DigiDIM 125200 Betjeningspanel med 7 knapper 86137
DigiDIM 100200 Betjeningspanel med dreiebryter
DigiDIM 111200 Betjeningspanel med 2 stk skyvekontroller
Fasregulatorer
DigiDIM 452 For- eller bakkantregulering, maks. 1000 W
Multisensor
DigiDIM 312 For konstantlys, med bevegelsesdetektering samt
IR-mottaker. For innfelling dia. 55 mm 86122
Strømtilførsel
DigiDIM 400 Gir maks. 250mA til styrekretsen 86123
Fjernkontroll
DigiDIM 303 IR-fjernkontroll 86121
Relé og inngangsenhet
DigiDIM 494 For maks 10 A resistiv last eller 6 A induktiv last
DigiDIM 444 Inngangsenhet for valgfri bryter eller annen styring
Gateways
DigiDIM 470 Konverterer DALI til 1-10V DC, for DIN-skinne 86136
DigiDIM 410 Konverterer DALI til 1-10V DC 86120
DigiDIM 430 For tilkobling av DALI-system til LonWorks
Grensesnitt
DigiDIM Serielt grensesnitt for PC. Brukes sammen med
programvare Helvar Toolbox
Komponenter fra Tridonic
Betjeningspaneler
Betegnelse Funksjon
DALI GC Tokanalers styremodul. Som trykknapp passer standard
tilbakefjærende sterkstrømbryter fra ulike leverandører.
Plasseres i samme boks som trykknapp.
DALI SC Styremodul for fi re scener. Som trykknapp passer standard
tilbakefjærende sterkstrømbryter fra ulike leverandører.
Plasseres i samme boks som trykknapp.
DALI Touchpanel Lysregulering, tenning samt slokking av grupper. Også
scenevalg. Applikasjonsspesifi kk tilpassing (utskiftbare
symboler) av betjeningspanelet er mulig.
Strømtilførsel
DALI PS1 Gir styrekretsen 200mA
Reléenhet
DALI RM For kontinuerlig belastning på maks. 4 A
Gateways
DALI DSI Konverterer DALI signal til DSI
Grensesnitt
DALI SCI Serielt grensesnitt for PC. Brukes sammen med programvare
Tridonic WinDIM.
OBS.: Det er ikke mulig, i samme DALI-system, å blande styrekomponenter fra
ulike fabrikanter.
22
www.fagerhult.no
DigiDIM 200-seriens betjeningspaneler
DigiDIM 452 faseregulator
DigiDIM 312 -multisensor
DigiDIM 444 inngangsenhet
DALI SC-scenemodul
DALI GC-gruppemodul
DigiDIM 400- og DALI PS1-strømkilder
DALI RD -radiostyring
DALI Touchpanel og symbolalternativer
Lysregulering
DALI
DigiDIM 200-seriens paneler
Betjeningspaneler for montering i
standard apparatboks. Front av hvit
termoplast. Trykknappenes eller
kontrollorganenes funksjoner kan
programmeres til å styre en separat
armatur, en armaturgruppe, et helt
DALI-system eller hente fram en
forhåndsinnstilt belysningsscene.
DigiDIM 452
Digital én-kanals faseregulator
for gløde- og halogenlyspærer.
Regulering i hhv. for- eller bakkant
kan velges via en bryter. Har ikke
strømkilde for DALI.
For 230-240 V/50-60 Hz
DigiDIM 312 multisensor
Multisensor med funksjonene (valgbare)
konstantlys, bevegelsesdetektor
samt mottaker for fjernkontroll
(IR). Enheten monteres innfelt.
Hulldiameter 55 mm.
DigiDIM 444 inngangsenhet
Inngangsenhet som muliggjør tilkobling
av valgfri strømbryterdesign
eller andre eksterne tilkoblinger til
et DALI-system.
DigiDIM 400 strømkilde
Strømkilde for DALI. Til montering
på DIN-skinne. 220-240 V AC,
50-60 Hz.
DigiDIM 303 IR-sender
Til scenevalg og/eller kanalstyring.
Kan også brukes som programmeringsenhet
ved installasjoner er
armaturene er utstyrt med Helvar
DigiDIM-system.
Krever at Helvars veggpanel eller
multisensor med IR-mottaker fi nnes
i systemet.
DALI SC
Styremodul for fi re scener for
trykknapp montert i apparatboks.
Plasseres i boksen bak bryteren.
Som trykknapp passer standard
tilbakefjærende sterkstrømbryter fra
ulike leverandører.
DALI GC
Tokanalers styremodul for trykknapp
montert i apparatboks.
Plasseres i boksen bak bryteren.
Som trykknapp passer standard
tilbakefjærende sterkstrømbryter fra
ulike leverandører.
Mulighet for tenning, slokking,
lysregulering, adressering samt
gruppering av DALI-systemet.
DALI PS1
Kompakt og kapslet strømkilde
for DALI som kan monteres i f.eks.
himling. 120-240 VAC, 50-60Hz.
DALI RD
Kompakt kapslet modul for signaloverføring
via radio.
Muliggjør lysregulering og på-
/avslagning av en belysningsgruppe
samt aktivering av to ulike lysscener.
DALI RM
Relémodul som kan brukes til
på-/avslagning av armaturer med
høytrykkslyspærer eller til styring av
eksempelvis sjalusier.
Vi tar forbehold for tekniske endringer.
For ytterligere spesifi kasjoner
viser vi til leverandørenes hjemmesider
på Internett.

Adresseløs digitalstyring (DSI)
HF-utstyr for DSI-styring lages
kun av Tridonic. I DSI-systemet
overføres styreinformasjonen
til HF-utstyret via et adresseløst
digitalsignal. En fordel
ved digitalstyring er at den er
uavhengig av styrekretsens lengde
og motstand. All armatur
tilkoblet systemet reguleres på
samme måte uavhengig av avstanden
mellom betjeningsenhet
og armatur. Digitalstyring
muliggjør også regulering av lyskilder med ulike effekter, ettersom
HF-utstyret er kompensert for øyets følsomhet.
Til armaturen kobles, foruten fase-, null- og jord, to ledere for styrekretsen.
Styrebussen har ikke polaritet, hvilket forenkler installeringen.
Styre- og nettspenninger koblet til samme styreutstyr kan tillates å
ligge i samme rør eller kabelmantel på en lengde av inntil 250 m, ettersom
det digitale signalet er temmelig ufølsomt overfor forstyrrelser.
Belysningen slås på og av ved hjelp av en digital styrekommando,
og derfor kan styrespenningen kobles direkte fra gruppesentralen til
Styring via fase (impuls) – SwitchDim, Touch-Dim m.m.
Styring vis fase (impuls) er en
forenklet og økonomisk variant
av lysstyring som forutsetter at
man bruker styrbart HF-utstyr
forberedt for denne funksjonen.
Normalt er dette utstyret også i
stand til å styres via bussystemer
som DSI, DALI eller 1-10 V DC,
avhengig av fabrikat og type.
Funksjonene kan imidlertid ikke
kombineres, da dette kan forårsake
stor skade.
Zora med SwitchDim-styring.
Ved styring vis fase (impuls)
kreves det ingen regulator eller
annet styreutstyr, da signalene til HF-utstyret fåes direkte fra enkle
tilbakefjærende strømbrytere. Andre tilleggsmoduler trengs ikke.
Forenklet kan man si at regulatoren er innebygd i HF-utstyret.
Det trengs kun fi re ledere til armaturen: Direkte (ubrutt) nettspenning,
null og jord samt nettspenning (impulser) via bryteren. Regulering
av en armatur montert på en tradisjonell koblingsboks krever
ingen endringer av kablingen. Til armaturen kobles foruten nettspenning
via bryteren også direkte nettspenning, og bryteren byttes ut
med en tilbakefjærende.
Styring via fase (impuls) er også et utmerket system når man vil
ha mulighet til å styre et belysningsanlegg fra fl ere steder i rommet.
Enkelheten er påtagelig, og nettopp fraværet av mellomenheter gjør
at slik installasjon blir enkel og billig.
Styremåten kan, avhengig av fabrikat, kombineres med bl.a. dagslyssensor.
For eksempelvis fabrikatet Tridonic kan det være en kombinasjon
av styring via fase (impuls) og sensoren SMART LS II. Med
knappen stilles det forhåndsinnstilte belysningsnivået ved at reguleringskurven
forskyves opp eller ned. Deretter vil sensoren forsøke
å holde nivået konstant rundt det nye nivået. Reguleringskurven går
tilbake til den forhåndsinnstilte verdien etter at armaturen er slått av
og på på ny.
Som styreknapper brukes 250 V bryter, med impulsbryter. Ved bruk
av en bryter slås armaturen på og av med et kortvarig trykk, mens
justering av lysstyrken, vekslende opp og ned, utføres ved å holde
knappen inne.
Alternativt kan det brukes en sjalusibryter, der den ene knappen
regulerer lysstyrken opp og den andre ned. Belysningen kan slås på og
av med valgfri knapp.
www.fagerhult.no
Lysregulering
Adresseløs digitalstyring DSI og SwitchDIM
armaturen. Armaturene er spenningssatt selv i avslått tilstand. Minimumsnivået
er avhengig av type lyskilde 1 %, 3 % eller 10 %.
DSI- forkoblingsanordning
Tridonic lager to serier av dimmingsbare forkoblingsanordninger, Excel
og Eco. Excel-utstyret gir foruten samtlige egenskaper som Eco-varianten
har også mulighet til å tolke DALI-kommandoer, minne som greier
spenningsbortfall, mulighet til å programmere parametre og sending
av feilmeldinger.
Obs
• DSI-styringen er adresseløs.
• Armaturen/gruppen kan også datastyres ved hjelp av Win-DIMprogrammet.
Til dette kreves det at PC-en er koblet til armaturenes
buss-system via en WinDim-kabel.
• WinDIM-programmet er tilgjengelig via Internett (www.tridonicatco.
com).
• Det er spesielle krav til skjøting av styreledninger i bokser sammen
med andre sterkstrømledninger.
For Tridonic SwithDim gjelder
• Ubegrenset antall parallellkoblede trykknapper for på/av/lysregulering
kan installeres.
• I et SwitchDIM-anlegg anbefales maks. 25 stk. PCA HF-utstyr.
OBS
• Styreknappene må ikke være utstyrt med signallamper, da deres lekkasjestrøm
forårsaker feilfunksjon.
• Den maksimale lengden til styreledningen er normalt ubegrenset
takket være at signalet er en 230/240 V signalimpuls.
• Samme fase skal brukes til så vel styring som strømtilførsel til
armaturen. Med denne koblingen er tilkoblingen upolarisert, hvilket
innebærer at armaturen også kan være utstyrt med støpsel. 3-fasetilkobling
er også mulig, men krever spesiell polarisert kobling.
• Samtidig bruk av styring via fase (impuls) og annen styremetode som
DALI eller DSI vil forårsake stor uopprettelig skade på det digitale
styreutstyret.
Hvis PCA HF-utstyr med SwitchDIM ikke er synkrone med øvrige installerte
PCA HF-utstyr (ikke opptrer likt øvrig utstyr/kommer i utakt) kan
installasjonen synkroniseres ved at trykknappen holdes inne i > 10
sekunder. Samtlige PCA HF-utstyr vil da bli synkronisert på 50 % nivå,
deretter kan installasjonen brukes normalt igjen. Synkronisering kan
utføres når som helst under normal drift.
N
L
1
2 3456
Konstantlysstyring med SMART-sensor er mulig.
PCA EXCEL/
PCA ECO
SMART-LS II
23

Styreutstyr
Komponent Kanaler Armaturer Mål
ModularDIM Basic 3 3x100 stk. 90 x 71 x 59 mm 86131
SmartDIM SM 1 25 stk. 190 x 30 x 28 mm 86130
DSI-AD 1 50 stk. 190 x 30 x 28 mm 86134
DSI-Smart multisensor 1 4 stk. Ø 60 mm, h 47 mm
DSI-ADS 1 100 stk. For DIN-skinne 86135
Regulerbare transformatorer
Komponent Effekt Sek.spenning Mål
TE-DC 300 VA 11,9 V 254 x 147 x 59 mm
Faseregulatorer
Komponent Effekt VA Belastning Mål
PHD 30-300 Magnetisk 220 x 40 x 31 mm
PD-TD 30-1000 Magnetisk 140 x 90 x 59 mm
PAD-TD 30-1000 Elektronisk 140 x 90 x 59 mm
Konstantlysstyring
Komponent Tilkobling Mål
Smart-LS II PCA-Eco/Excel Ø 18 mm, h 16,1 mm
ModularDIM DM ModularDIM Basic 17 x 90 x 58 mm 86140
Belysningsscener
Komponent Tilkobling Mål
ModularDIM SC ModularDIM Basic 71 x 90 x 59 mm 86141
Multisensor-giver
Komponent Tilkobling Mål
SmartDIM sensor 1 SmartDIM SM 30 x 30 x 25,2 mm
SmartDIM sensor 2 SmartDIM SM Ø 60 mm, h 23,2 mm 86142
Tilbehør
Komponent Bruk Mål
WinDIM-kabel PC-tilkobling Lengde 10 m
DSI-VPC WinDIM-forsterker 230 x 30 x 28 mm
DSI-RK Reléstyring 190 x 30 x 28 mm
24
www.fagerhult.no
Lysregulering
Adresseløs digitalstyring DSI og SwitchDIM
ModularDIM Basic
SmartDIM SC
DSI-AD
WinDIM-kabel
SmartDim Sensor 2
Smart LS II
DSI-VPC
DSI-RK
ModularDIM
3-kanalers styreenhet for montering
på DIN-skinne. Styring av
alle kanaler felles eller hver kanal
separat med trykknapper eller
Bevegelsesdetektor. Kan utvides
med styring av 4 belysningsscener
(ModularDIM SC) eller konstantlysstyring
(ModularDIM DM).
SmartDIM SM
Enkanals styreenhet som kan
monteres i himling eller armatur.
Berøringsbeskyttede tilkoblinger
med trekkavlastning. Styring med
trykknapp i kombinasjon med
bevegelses- og dagslyssensor, der
Sensor 1 er ment for montering i
armaturen og Sensor 2 i takfl aten.
DSI-AD
Enkanals styreenhet som kan
monteres i himling eller armatur.
Berøringsbeskyttede tilkoblinger
med trekkavlastning. Potensiometerstyring
med EN60929-kompatibelt
1-10V potentiometerstyreutstyr,
som Helvar TK4 eller Ensto
Busch-Jaeger 2112.
DSI-AD/S
SSom DSI-AD, men ment for
installering i sentral enhet. Med
feste for DIN-skinne.
WinDIM-kabel
For tilkobling til en PCs serieport,
med overspenningsbeskyttet
kabel, ment for styring av
1-4 armaturer som en gruppe.
WinDIM-program til styring kan
hentes fra Tridonics hjemmeside
www.tridonicatco.com.
DSI-Smart
Uavhengig multisensor for styring
av maksimalt fi re armaturer.
Inneholder bevegelsesdetektor,
dagslyssensor og mottaker for
infrarød fjernkontroll.
Smart LS II
Dagslyssensor som kobles direkte
til PCA-Eco- og PCA-Excel-grensesnitt
som monteres på armaturen
eller direkte med fjær på lysrør.
Styrer ett grensesnitt.
DSI-VPC
WinDIM-bussforsterker som
tillater tilkobling av inntil 50 grensesnitt
til samme datastyring. DSI-
VPC kan monteres i himling eller
i armatur. Berøringsbeskyttede
tilkoblinger med trekkavlastning.
DSI-RK
Reléenhet som styres via DSI-bussen,
kan monteres i himling eller
armatur. Berøringsbeskyttede
tilkoblinger med trekkavlastning.
Maks.belastning 200 VA eller
500 W.
Moduler for kommunikasjon mot
BMSDSI-EIBS
Én-kanals gateway for kommunikasjon
EIB til DSI.
DSI-LON/S
3-kanals gateway for kommunikasjon
LonWorks til DSI.
Mer info kan hentes på
www.ljuskontroll.com

Analog 1-10V likespenningsstyring (EN60929)
Størsteparten av dimmingsbart
HF-utstyr er utført i henhold til
standard EN60929 for styring av
HF-utstyret med 1-10V likespenning.
HF-utstyret skaper selv
nødvendig styrestrøm, og i det
enkleste tilfellet er det nok med
et potensiometer (vanligvis
lineært. ca. 47 k) til regulering.
De fl este fabrikanters potensiometerregulering
inneholder også
elektronikk.
HF-utstyret registrerer spenningen i styrekretsen. Jo lavere, desto
lavere belysningsnivå. Hvis styrekretsen er åpen, lyser armaturen med
full styrke på samme måte som en uregulert armatur. Hvis kretsen
laskes, går belysningsnivået ned til minimumsverdien. Lumenverdiens
minimumsnivå varierer avhengig av fabrikat, type og lyskilde. Normale
minimumsnivåer for rette lysrør er 1-5 % og for kompaktlysrør
3-10 %. Kontroller hva som gjelder for nettopp den armaturen du er
interessert i.
Til armaturen kobles, foruten fase-, null- og jord, også to ledere
for styrekretsen. Styrelederne kan ligge i samme rør eller i samme
kabel som nettspenningen til armaturen. Selv om spenningen er
maksimalt 10 V så må styreledernes isolering oppfylle kravene til en
sterkstrøminstallasjon. Ved tilkobling av styrekretsen må det sikres
at polariteten blir riktig når en feilkobling gjør at anlegget går ned på
sitt minimumsnivå.
Foruten styrelederne skal også faselederen kobles via strømbryteren
kombinert med betjeningsenheten eller potensiometeret, ettersom
armaturene kun kan slås på og av via nettspenningen. Det er viktig å
huske dette ved planleggingen av kablingen, ettersom forandring av
installeringen kan være vanskelig i ettertid.
Ved installeringen skal man også ta hensyn til potensiometerbryterens
bryteevne. Selv om potensiometeret kan brukes til regulering
av inntil 50 HF-utstyr, holder bryterens kapasitet ofte til kun 5-10
armaturer avhengig av deres effekt. Til større belastninger kreves
kontaktor.
Betjeningsenheter
Komponent Armaturer Bryteevne
Ensto Busch-Jaeger 2112 innfelt 50 4 A 86080
Ensto Busch-Jaeger 2112
utenpåliggende 50 4 A 86081
www.fagerhult.no
Lysregulering
1-10V system
Obs
• Ved valg av styresystem ska det tas hensyn til systemets og armaturens
kompatibilitet. Armaturer utført i henhold til standard EN 60929
mater styrekretsen selv, hvilket alle analoge betjeningsenheter ikke
tillater.
• Det er spesielle krav til skjøting av styreledninger i bokser sammen
med andre sterkstrømledninger.
• Det kreves nøyaktighet med styrekretsens polaritet. Reguleringen
fungerer ikke korrekt ved feilaktig polaritet på en av armaturene i en
gruppe.
HF-ballast
HF-ballast
Luminaire 1
Luminaire 2 etc
Ensto Busch-Jaeger 2112
Dreiepotensiometer for innfelt
montering. Egner seg til lysstyring
med 1-10V system. Innebygd
bryter med bryteevne 4 A (cosf >
0,9). Unngå å slå på/av mer enn
4 armaturer. Hvis større last skal
tennes/slokkes, kreves separat
kontaktor.
Maksimalt 50 HF-utstyr kan
reguleres.
Ensto Busch-Jaeger 2112
Som over, men med utenpåliggende
monteringsboks.
Vi forbeholder oss retten til endringer.
25

26
Minisensoren er en tokanalers komponent med tre integrerte
sensorer for montering i armatur. Den har følgende funksjoner:
- Bevegelse-/Fraværdetektering
- Konstantlys
- IR-mottaker
To ulike kanaler (A & B) muliggjør sceneprogrammering og lysstyring.
Konstantlyset styrer HF-utstyr koblet til kanal A, mens
bevegelsegiveren og IR-mottakeren styrer HF-utstyr koblet
både til kanal A og B. Helvars minisensor er bare kompatibel
med Helvars DALI HF-utstyr av type EL-si. Programmering og
funksjonsvalg gjøres med Helvars fjernkontroll (type 303), men
produktet leveres forhåndsprogrammert med en grunninnstilling
som passer til de fl este bruksområder:
- Ved intet bevegelse: min. nivå etter 20 minutter og avslått etter
ytterligere 20 sekunder. Ved nytt bevegelse automatisk påslagning
til innstilt nivå.
- konstantlysnivå ”aktiveres” og stilles inn etter 2 minutter.
- 4 scener (100 %, 75 %, 50 % samt 25 %).
Minisensoren er i første rekke tenkt til bruk i en 3-rørs armatur
med så vel opp- som nedlys (eksempelvis Loop Light eller Ten°
Line) og der man lar nedlyset være kanal A og opplyset kanal B.
Med en slik armatur fås en intelligent og selvfungerende kontorbelysning.
Minisensoren kan også brukes til styring av inntil fi re armaturer
(totalt maks fi re HF-forkoblinger). Minisensoren må ikke forveksles
med DALI-sensorer av type Helvars 312, ettersom minisensoren
verken har egen DALI-adresse eller egen intelligens.
Minisensoren kan også kombineres med såkalt Switch-control
eller kobles til et overordnet Dali-system. En rekke parametrer kan
programmeres ved hjelp av fjernkontroll.
For ytterligere informasjon viser vi til separat håndbok.
Mer info kan hentes på www.helvar.com
Bevegelsesdetektor Avkjenning/montering
Konstantlyssensor
Avkjenningsfl ater og avstander.
IR-mottaker
www.fagerhult.no
Sensorer
Minisensor
Minisensoren med skjerming montert i en armatur. Med sensoren følger det som
standard med fi re ulike skjerminger 20-60°.
Sensorens avkjenningsområde er elliptisk (se under). Ved montering plasseres
den slik at det største avkjenningsområdet havnet langs armaturen.
DALI-tilkobling
Switch-control
DALI-tilkobling
Kombinasjoner med Switch-control og/eller DALI-system.
20°
40°
60°
HF-utstyr
HF-utstyr

Tridonic SmartDIM SM-konseptet er et sensorsystem for bevegelsedetektering
og konstantlys. All regulering skjer ved hjelp av
DSI-signaler, så det kreves at armaturene er utstyrt med Tridonics
HF-utstyr type PCA ECO eller PCA Excel. Maks. 25 HF-forkoblinger
kan kobles til ett system. Kan også kombineres med styring via
fase, såkalt SwitchDIM.
Denne styringen kobles til kontrollenheten SmartDIM SM som
er plassert i armaturen. Øvrige tilkoblede armaturer i systemet
styres via DSI-signal (2-leder) fra kontrollenheten.
To ulike sensorutførelser er tilgjengelig:
SmartDIM Sensor 1 som er den minste enheten og ment til innfelling
i armatur, samt SmartDIM Sensor 2 som er en noe større
enhet og som egner seg best til innfelling i tak.
Til SmartDIM Sensor 1 fås det dessuten et speil som tilbehør,
Smart DIM Mirror. Dette speilet utvider detekteringsområdet i én
retning. Egner seg til bruk i eksempelvis korridorer.
Smart DIM Mirror kan også fungere som skjerming.
På kontrollenheten kan følgende funksjoner stilles inn via såkalte
DIP-switcher:
- ønsket minimalt lysnivå (1 eller 10 %).
- på hvilken måte konstantlysnivået skal kunne forandres (funksjonalitet
til tilkoblet trykknapp).
- forsinkelsestid for avslagning når intet bevegelse registreres. Enten
velges en fast tid på 20 minutter (de 2 siste minuttene med
min. lys) eller såkalt adaptiv innstilling, sensoren memorerer og
lagrer egnet tidsintervall avhengig av antallet bevegelser innen
detekteringsområdet.
På sensordelen kan man også velge om man vil at sensoren så
vel skal tenne som slokke armaturen (Auto) eller om man ønsker
automatisk slokking, men manuell tenning (Man).
Mer informasjon kan hentes på www.ljuskontroll.com
Klasserom med dagslyspåvirkning. Hver armaturrekke er enkelvis styrt av en
sensorutrustet armatur. Dette gir en meget god konstantlyskontroll, og gir et jevnt
lysnivå i hele rommet- uten hensyn til mengden av dagslyspåvirkningen. Hele
anlegget kontrolleres via SwitchDIM. Tavlebelysningen kontrolleres separat.
www.fagerhult.no
SmartDIM Sensor 2, for innfelling i tak.
Sensorer
Tridonic SmartDIM SM
SmartDIM Sensor 1 med tilbehøret
Smart DIM Mirror som brukes
for å skjerme eller utvide
detekteringsområdet.
Innstillingsmuligheter via såkalte DIPswitcher
på kontrollenheten.
27

Tridonic SmartSWITCH er en enkel på/av-sensor som ”styrer” tilkoblet
armatur via nettspenningen. Sensoren kan belastes med maks.
200VA/500W. Sensoren er ment til innbygging i armatur.
Til SmartSWITCH fås det et speil som tilbehør, Smart DIM Mirror.
Dette speilet utvider detekteringsområdet i én retning. Egner seg til
bruk i eksempelvis korridorer. Smart DIM Mirror kan også fungere
som skjerming.
Følgende funksjoner kan stilles inn:
- avslagningsforsinkelse 5 sekunder til 30 minutter
- avslagning ved lysnivå mellom 50-2000lx. Denne funksjonen kan
også kobles ut.
28
Mer informasjon kan hentes på www.ljuskontroll.com
En SmartSWITCH styrer fl ere slavearmaturer i en korridor.
Philips OccuSwitch er en sensor som styrer av/på via nettspenningen.
Den greier belastning opp til 10A og er ment til installering
i tak, p.g.a. sin størrelse kan den normalt ikke plasseres i en
armatur.
Følgende funksjoner kan stilles inn:
- avslagningsforsinkelse 1 til 35 minutter
- avslagning ved lysnivå mellom 10-1000lx. Denne funksjonen
kan også kobles ut.
Mer informasjon kan hentes på www.lighting.philips.com
Philips LuxSense er en sensor for konstantlys. Sensoren kobles
direkte til HF-utstyret for analog (1-10 V) lysregulering. Maksimalt
kan 20 stk. HF-forkoblinger type HF-R for 1-10 V kobles til
samme sensor.
Sensoren sitter montert på et klips som festes direkte på lysrøret.
LuxSense fås i to ulike utførelser, for hhv. T5 (LRL1220T5) og T8
(LRL1220T8). Ved å vri sensorens nedre del kan ønsket lysnivå
justeres inn (se bilde).
Mer informasjon kan hentes på www.lighting.philips.com
www.fagerhult.no
Sensorer
Tridonic SmartSWITCH
SmartDIM Sensor 1 med tilbehøret
Smart DIM Mirror. Tilbehøret
brukes for å avskjerme eller utvide
detekteringsområdet.
Sensorer
Philips OccuSwitch
Philips OccuSwitch egner seg pga. sin størrelse ikke til innbygging i armatur.
Sensorer
Philips LuxSense

Lumisense II fra Philips bygger på DALI-protokollen, og derfor må
armaturene være utstyrt med DALI-HF. Systemet er bygd opp slik
at det ikke kreves noen programmering for de fl este bruksområder.
Sensoren har så vel bevegelses- og konstantlys- som IR-funksjon
for fjernkontroll. Samtlige tre givere er samlet i en enhet og
kan eksempelvis bygges inn i rasteroptikken.
Sensoren er ment til bruk i kontor eller til konferanserom. Inntil
sju slavearmaturer kan kobles til den armaturen sensoren er bygd
inn i. Det går også an å gruppere armaturene via en fjernkontroll
for ulike områder
Mindre system der samtlige armaturer skal opptre på samme
måte krever normalt ingen programmering. Endringer kan
imidlertid utføres ved hjelp av den spesielle fjernkontrollen for
programmering, IRT8099. Bl.a. kan et antall forhåndsinnstilte
stillinger (eller modes) velges. En stilling eller ”mode” kan enkelt
beskrives som hvilken type miljø produktet brukes i. En innstilling
i et cellekontor er annerledes sammenliknet med eksempelvis en
korridor.
Velg egnet ”mode” på fjernkontrollen, rett den mot sensordelen
og trykk på den grønne knappen (send). Armaturinnstillingen
oppdateres etter ønsket valg.
Mer info kan hentes på www.lighting.philips.com
Sensoren innkoblet for å styre fi re
armaturer (maks. sju slavearmaturer
kan tilkobles).
Hver sensor innkoblet for å styre kun én
slavearmatur.
www.fagerhult.no
Sensorer
Lumisense II
Skjematisk bilde av en sensordel med de tre giverne for IR, bevegelsesdektektering
samt lysnivå.
Med fjernkontrollen for programmering, IRT8099, er det enkelt å stille inn ønsket
funksjon. Velg funksjon, rett fjernkontrollen mot sensoren, send ønsket innstilling
til armaturene via den grønne ”send”-knappen.
Selv konstantlysnivå kan justeres inn dersom forhåndsinnstillingen på 500-600
lx virker uegnet.
29

Nødbelysning, personsikkerhet
Hensikten med et nødbelysningssystem er å skape personbeskyttelse
samt muliggjøre sikker rømming av bygningen, et nødlyssystem må
fungere feilfritt i alle situasjoner, og derfor stilles det høye krav til
driftssikkerheten. Systemet er en sikkerhetsdetalj og må være godt
utført og planlagt. Utførelse av nødbelysningssystem er spesifi sert i
standarden NS-EN 1838. I standarden stilles det krav for ulike miljøer
og bruksområder. Eksempler på ulike miljøer der kravene varierer er
rømningsveier, anti-panikkbelysning og belysning av høyrisikoområder.
Nødbelysningssystemene består som oftest av en kombinasjon av
såkalte henvisningsskilt og generelle lysarmaturer som er utstyrt med
nødlysfunksjon. Et nødlyssystem kan være utført såvel som sentralisert
eller desentralisert, dvs. med en sentral strømtilførsel eller med
integrert nødlysløsning direkte i armaturen,
Fagerhult har utviklet et omfattende sortiment av produkter som
oppfyller gjeldende krav.
Belysning av rømningsveier
Målet med belysning av rømningsveier er å muliggjøre sikker vei ut
fra et sted der mennesker befi nner seg ved å skape egnede forhold
for syn og orientering på rømningsveier og spesielle steder, og for å
sikre at brannbekjempelses- og sikkerhetsutstyr lett kan lokaliseres og
brukes.
Ovennevnte innebærer at ekstra nødbelysning ut over det som belyser
selve veien kreves ved eksempelvis nivåforskjeller, korridorkryss,
trapper samt redningsutstyr som f.eks. brannslokkingsutstyr.
For 2 m brede rømningsveier kreves en horisontal belysningsstyrke
på minst 1 lx regnet langs senterlinjen. Jevnheten skal være bedre enn
40:1 og blending skal ved normal takhøyde 2,5 m være begrenset til
500 cd/m 2 i 60-90 graders vinkel fra loddlinjen.
Korteste varighet for nødbelysningen er 1 time. I en rømningsbelysning
inngår som oftest også henvisningsskilt for å vise riktig vei. Disse
behandles i et eget avsnitt.
I denne korridoren benyttes et direktevirkende belysningssystem i form av
downlights. Målet med denne lysplanleggingen er å skape god lyshet på de
vertikale fl atene, samt en gjennomsnittsbelysningsstyrke på 200 lux ved gulvnivå.
30
www.fagerhult.no
4 m
Nødlyssystem
Standarder og krav
Med dagens moderne lyskilder som T5 og kompaktlysrør stilles det
betydelig høyere krav til teknikken enn for eldre lyskilder. Derfor har
Fagerhult valgt å samarbeide med Europas ledende fabrikanter av
nødlyskomponenter. Sortimentet omfatter produkter med ulike funksjoner
og yteevner. Eksempel på en ekstra funksjon er nødbelysningssystem
med selvtest.
Fagerhults langsiktige miljøstrategi innebærer at miljøfarlige batterityper
som NiCd erstattes med mindre farlige typer, eksempelvis
NiMh, når det er teknisk mulig.
NS-EN 1838, Belysning – Nødbelysning, beskriver de krav som
stilles til nødbelysning i ulike områder. I hovedsak omfattes tre ulike
områder:
•Belysning av rømningsveier
•Belysning av åpne arealer (anti-panikk)
•Belysning av høyrisikoområder
Korridor 4 m bred, hvorav 2 m er rømningsvei.
Min 0,5 lx
Min 1 lx
Ved nødlysdrift reduseres lumenverdien til 18 % av maksimal lumenverdi. På dette
stedet er det valgt 4 stk. Pleiad Comfort 1x26 W som nødlysarmatur. Laveste
belysningsstyrke for rømningsveien i nødlysdrift er 1 lux.
1 m
1 m

Belysning av åpne arealer (anti-panikkbelysning)
Målet for belysning av åpne arealer uten defi nerte rømningsveier
(anti-panikkbelysning) er å redusere sannsynligheten for panikk og å
muliggjøre sikker forfl ytting av personer i retning av rømningsveier
ved å skape egnede forhold for syn og orientering.
I dette storkontoret har vi valgt et belysningssystem med Multifi ve Beta 3x24 W.
Målet med denne lysplanleggingen er å skape god lyshet på de vertikale arealer,
samt en gjennomsnittsbelysningsstyrke på 250 lux ved arbeidsplanet. Med
plassorientert belysning Icon 1x18 W havner belysningsstyrken ved arbeidsplanet
på 600 lux.
Belysning av høyrisikoområder
Målet for belysning av høyrisikoområder er å bidra til sikkerheten for
personer sysselsatt i en potensielt farlig prosess eller situasjon og for
å muliggjøre at egnede stengningstiltak kan treffes for sikkerheten til
andre personer i området.
Belysningsstyrken på referanseplanet skal under nødlysdrift være
minst 10 % av den som normalt kreves for arbeidsoppgavens gjennomføring,
dog minst 15 lux. Dette innebærer at hvis det kreves 500
lux ved normaldrift, så er det laveste kravet ved nødlysdrift 50 lux.
I dette området skal blendingen være begrenset til 1000 cd/m 2 i
sonen 60-90 graders vinkel fra loddlinjen. Denne verdien gjelder for
monteringshøyde 2,5 m. Ved større monteringshøyder tillates høyere
luminans, eksempelvis 1800 cd/m 2 ved 3 m.
Henvisningsarmaturer/Rømningsskilt
For henvisningsarmaturer gjelder det spesielle regler og forskrifter. I
produktstandarden EN60598-2-22 er el-sikkerhetskravene spesifi sert.
Selve piktogrammets utforming er spesifi sert i ISO3864/ISO7010.
Generelt
Det er svært viktig at det fi nnes tydelige henvisninger som viser hvor
en person skal ta veien i tilfelle spenningsbortfall eller annen årsak
som kan skape en farlig situasjon. Derfor må det plasseres tydelige og
lett forståelige henvisningsskilt på strategiske steder.
Bruk
Det forekommer i hovedsak to ulike typer henvisningsarmaturer, gjennomlyste
eller belyste. Ettersom et gjennomlyst skilt anses som lettere
å skjelne, er den maksimale leseavstanden halvparten av den avstanden
som et belyst skilt av samme størrelse har.
p
www.fagerhult.no
Nødlyssystem
Standarder og krav
Dette innebærer en horisontal belysningsstyrke på minst 0,5 lux ved
gulvnivå med en jevnhet bedre enn 40:1. Også for dette området skal
blendingen være begrenset til 500 cd/m 2 i sonen 60-90 graders vinkel
fra vertikalen dersom monteringshøyden for armaturene er 2,5 m.
Ved nødlysdrift reduseres lumenverdien til 9 % av maksimal lumenverdi. I dette
kontorlandskapet har vi valgt 6 stk. Multifi ve Beta 3x24 W som nødlysarmaturer.
Laveste belysningsstyrke er 0,5 lux. Ved nødlysdrift er kun 1 rør i hver
nødlysarmatur tent.
Maksimal leseavstand oppnås med formelen d = s x p, der der betraktningsavstand,
p er piktogrammets (skiltets) høyde, s er en konstant: 100 for belyst skilt, 200 for
gjennomlyst skilt.
d
31

Produkter for desentraliserte
nødbelysningssystem
Fagerhult kan levere nødbelysningsarmaturer i ulike utførelser.
1. Grunnversjon uten selvtest.
2. Versjon med integrert selvtest som indikerer ev. feil både visuelt og
med lyd.
Generelt
Lysarmaturer med innebygd nødlysfunksjon kan fåes for de fl este
av våre HF-armaturer. Ettersom visse nødlyskomponenter, eksempelvis
batteriet, er temperaturfølsomme, kan den fysiske løsningen
for respektive lysarmatur variere. Visse lysarmaturer krever at enten
batteriet eller såvel batteriet som nødlyselektronikken fl yttes ut fra
armaturen og plasseres i en separat boks (hhv. batteri- og nødlysboks).
Nødlysboks kan av funksjonsgrunner plasseres maks. 0,5 meter fra armaturen.
Batteriboks kan derimot plasseres inntil 1 m fra armaturen.
Avstand lenger enn 1 m kan ikke oppnås p.g.a. krav i aktuell produktstandard
(EN60598-2-22).
Tilkobling til nettet
Desentralisert nødbelysningsarmatur skal normalt kobles til nettet
med en 4-leder (vernejord, null, lade- og tenningsfase). Slik tilkobling
innebærer at armaturen kan slås på/av som normalt og at nødlysfunksjonen
automatisk trer i funksjon ved spenningsbortfall. Lade- og
tenningsfase skal komme fra samme gruppesikring. Hvis en nødbelysningsarmatur
bare skal være tent ved nøddrift eller hvis armaturen
skal lyse konstant, er det tilstrekkelig med 3-ledertilkobling.
Grunnversjon
Lysarmatur utstyrt med nødlysutstyr i grunnversjon er komplettert
med eller forberedt for ekstern boks med nødlyselektronikk, batteri
samt indikeringskode. Dioden indikerer at batteriet er tilkoblet samt at
ladingen av dette fungerer. Ved spenningsbortfall trer nødbelysningen
automatisk inn.
Versjon med integrert selvtest, Autotest.
Ut over delene som inngår i grunnversjonen er nødbelysningsarmaturen
dessuten utstyrt med integrert selvtest. Denne selvtesten, som vi
betegner Autotest, er helt selvfungerende. Det trengs ingen programmering.
Det kreves heller ingen tilkobling til ekstern PC eller annen
overvåkingsterminal. Med Autotest testes armaturen regelmessig via
et innebygd ”skjema” i nødlyselektronikken. Ettersom det er ønskelig
at tester av nødlysdrift utføres når ingen personer befi nner seg i
lokalet, er Autotest utstyrt med innebygd ”intelligens” som ”lærer seg”
bruksskjemaet for armaturen.
Selve testen fungerer slik:
Ved installering startes den integrerte ”klokken” i nødlyselektronikken.
De første 37 døgnene ”lærer” elektronikken seg når armaturen er
på i normal drift og når den er av. Etter denne perioden har Autotest
registrert egnet tidspunkt for de tester som kreves. Følgende kontrolleres
ved hver test:
• At armaturen er koblet til nettet.
• At batteriet er tilkoblet.
• At ladingen av batteriet fungerer.
• At lyskilden for nødlysdrift er hel og fungerer.
• At hele nødlyskretsen er korrekt.
32
www.fagerhult.no
Nødlyssystem
Ulike utførelser
230 V
230 V
230 V
Hvor ofte utføres kontroll?
• Hver måned utføres testen med nødlysdrift innkoblet i 5 minutter.
• Hver 6. måned utføres testen med nødlysdrift innkoblet i 1 time.
• Hver 12. måned kjøres testen med nødlysdrift innkoblet i 3 timer.
Hvis det under testen konstateres en feil, får man indikering via dioden
på armaturen. Slokt diode indikerer batterifeil eller at spenningstilførselen
til armaturen ikke er til stede. Blinkende diode indikerer at
lyskilde mangler eller er utbrent og må byttes ut. Dessuten vil nødbelysningsarmaturen
avgi en lydalarm i 3 sekunder hvert 35. minutt.
Nullstilling etter service.
Når feil er indikert og egnet tiltak utført, må selvtestsystemet nullstilles.
Dette gjøres via på-/avslagning av tenningsfasen. Slå på tenningsfase
=> bryt så snart lyskilden er tent => slå av igjen => slå på
tenningsfase igjen. Deretter er systemet nullstilt. Ved nullstillingen
skjer det automatisk en kontroll av at nødlyssystemet er korrekt.
Historikk
Ettersom testene normalt utføres når ingen person er til stede, er nødlyselektronikken
utstyrt med en funksjon som indikerer hvor mange
ganger testen har vært utført. Denne indikeringen fåes via dioden på
armaturen. 30 sekunder etter at armaturen tennes i normal drift vil
dioden blinke det antall ganger som tilsvarer neste teste nummer. 7
blink indikerer således at neste test er den sjuende i rekkefølgen.
emLON, overvåking via LonWorks
De fl este nødlysarmaturer som er utstyrt med integrert selvtest, Autotest,
kan også utstyres med en node for LonWorks-kommunikasjon.
Via noden kan nødlysarmaturens status utleses og test initieres.
Testtidspunkt bør ikke forhåndsprogrammeres, ettersom selvtestaggregatets
innebygde kalender tar seg av dette.
Mer informasjon om emLON-systemet er å fi nne på vår hjemmeside.
Der er det så vel programbeskrivelse som ressursfi ler tilgjengelig
for nedlasting.

T5-system i sin helhet
Ny energieffektivitetsklasse
100
80
60
40
20
0
50
40
30
20
10
0
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
100
7 10
30
70
10
50
30
25
20
1975 1980 1985 1990 1995 2005
Reduksjon av armaturers effektbehov med teknikkutviklingen
T5-systemet
Fagerhults symbol for T5-armaturer borger for at armaturen
er optimert for det nye T5-lysrøret. T5-lysrøret avgir i seg
selv ikke mer enn ca. 4 % mer lys, men skaper på den andre
siden, avhengig av typen armatur, forutsetninger for å øke
den optiske armaturvirkningsgraden med ca. 35 %. Dette gjelder for
armaturer med refl ektorrasteroptikk, og hvis armaturen er optimert
med henblikk på konstruksjon og valg av refl ektormateriale, lysfordeling
og HF-utstyr.
T5-lysrør
T5-lysrøret med en mindre lysrørdiameter
har skapt nye forutsetninger
for mer energieffektive og
miljøvennlige belysningssystem,
til betydelig lavere livssykluskostnader.
Fagerhult kan i dag takket være
et målbevisst utviklingsarbeid
levere nye lysrørarmaturer og
mer effektive belysningssystem.
Dette gir forutsetninger for en
energibesparelse på drøyt 40 %,
sammenliknet med tradisjonelle
lysrørarmaturer med HF-utstyr,
refl ektorrasteroptikk og det
vanligste fullfargelysrøret med en
diameter på 26 mm.
Sammenlikner vi i stedet med
samme armaturer, men bestykket
med konvensjonell driftsutstyr,
kan energibesparelsen bli ca. 70 %!
Med optimerte T5-armaturer sparer man energi
Søylediagrammet viser hvordan armaturens ulike deler påvirker energieffektiviteten
prosentvis.
T5-lysrør +
HF-utstyr
En T5-armaturs lysutbytte sammenliknet med en tradisjonell T8-armatur med
elektronisk forkoblingsutstyr og lavluminansraster.
T5-lysrør +
HF-utstyr
Temperaturoptimering
Temperaturoptimering
T5-lysrørets klare fordeler
• Skaper forutsetninger for mer
energieffektive armaturer
• Flimmerfritt lys med bedre lyskvalitet,
takket være HF-drift
• Ca. 4 % bedre lysutbytte fra lysrøret
(104 lm/W )
• Økt lumenverdi ved høyere omgivelsestemperaturer
• Redusert rørdiameter med 40 %
gir optiske fordeler
• Redusert lengde og rørdiameter
gir konstruksjonsmessige fordeler
• Modultilpasset for 600, 900, 1200
og 1500 mm himling
• Samme luminans (lyshet) i effektene
14/21/28/35W – 17 kcd/m 2
• Kun ca. 3 mg kvikksølv per lysrør
• Lysreduksjon kun ca. 8 % etter
10 000 driftstimer
• Lang servicelevetid, 17 000 timer
20
20
40
Optikk og raster Effektivitetsutvikling
70
Optikk og raster Effektivitetsutvikling
En T5-armaturs lysutbytte sammenliknet med en tradisjonell T8-armatur med
vanlig reaktor og lavluminansraster.
www.fagerhult.no
Teknisk informasjon for T5-lysrør
(Lysrørfabrikantene forbeholder seg retten til endringer.)
110
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
T5-lysrøret
T5-lysrørene fåes i dag i tre utførelser, alle med ulik applikasjonsutførelse.
T5-lysrørene med maksimalt lysutbytte
Fåes i effektene 14, 21, 28 og 35 W. De har det høyeste lysutbyttet
med inntil 104 lm/W. Med disse lysrørene kan du normalt planlegge
for de mest energieffektive belysningsløsningene.
Bruksområdene er i prinsipp ubegrenset, men som eksempel kan
nevnes kontor, varehus, skoler, sykehus, hotell og industri. Lysrørene
kan lysreguleres, og servicelevetiden er hele 17 000 timer takket være
en lavere lysreduksjon over tid.
T5-lysrørene med maksimal lumenverdi
Fåes i effektene 24, 39, 49, 54 og 80 W. De har høyere effekt og lumenverdi
og fåes i samme lengder som ovennevnte. Derimot er lysutbyttet
noe lavere.
Disse lysrørene skal du bruke dersom du vil ha mye lys med kortere
armaturlengder. Eksempelvis brukes disse lysrørene med fordel ved
indirekte belysning, bakgrunnsbelysning, innen industrien og i anlegg
med stor takhøyde. Det kan også være egnet å bruke denne typen
lysrør i 1-rørsarmaturer i stedet for å bruke lysrør med maksimalt
lysutbytte i visse 2-rørsarmaturer.
Legg merke til at disse lysrørene har høyere luminans (lyshet) enn
lysrørene med maksimalt lysutbytte, hvilket man bør ta hensyn til,
spesielt i armaturer med kun direktelys. De kan lysreguleres, og servicelevetiden
er 17 000 timer.
T5-sirkellysrør
De sirkelformede T5-lysrørene har egentlig bare rørdiameter til felles
med de to rette T5-lysrørene. Sirkellysrørenes lysutbytte er lavere,
ca. 83 lm/W, og den gjennomsnittlige levetiden er ca. 12 000 timer.
Videre avgir lysrørene sin maksimale lumenverdi ved ca. 25 °C, altså
ikke ved 35 °C som gjelder for de rette T5-lysrørene.
Bruksområdet for T5-sirkellysrøret er imidlertid stort, takket være
at dets form egner seg godt til en estetisk tiltalende armaturdesign i
blant annet takplafonder og pendelarmaturer.
T5-lysrør Lengde Beregningslumen Lysutbytte
Ilcos-kode (lysrørets lumenverdi (lysrørets maksimale lysutbyte,
og effekt angitt ved 25°C som oppnås ved 35°C
omgivelsetemperatur) omgivelsetemperatur)
FDH 14 W 549 mm 1200 lm 96 lm/W
FDH 21 W 849 mm 1900 lm 100 lm/W
FDH 28 W 1149 mm 2600 lm 104 lm/W
FDH 35 W 1449 mm 3300 lm 104 lm/W
FDH 24 W 549 mm 1750 lm 83 lm/W
FDH 39 W 849 mm 3100 lm 90 lm/W
FDH 54 W 1149 mm 4450 lm 93 lm/W
FDH 49 W 1449 mm 4300 lm 100 lm/W
FDH 80 W 1449 mm 6150 lm 88 lm/W
Maksimal lumenverdi ved normale driftsforhold
Diagrammet ved siden av gir
eksempler på hvordan lumenverdien
øker for et T5-lysrør på
28 W fra en omgivelsestemperatur
på 25 °C (beregningslumen)
til 35 °C, der T5-røret avgir sin
maksimale lumenverdi med en
referansereaktor.
Hvis lysfordelingsinformasjonen
ikke er oppdatert siden 2001,
bør man ved belysningsberegninger
kontrollere hvilke verdier
det gjelder.
0
5 10 15 1 20 25 300 35 3 40 45 50
T5 Ø 16 mm ....... .......T8 Ø 26 mm
Nominell lumenverdi
2600lm (25 °C)
(ny defi nisjon)
Maksimal lumenverdi
2900lm (35 °C)
(tidligere defi nisjon)
33

Innledning
På sidene som følger er det et kort sammendrag
av de vanligste lyskildene. Oversikten er ikke
fullstendig, men dekker dem som forekommer i
Fagerhults armatursortiment. Data er innsamlet
fra lyskildefabrikantenes kataloger og kan variere
avhengig av fabrikant, derfor forbeholder vi oss
retten til endringer.
Kompaktlysrør
Kompaktlysrør FSD/TC-L: Kraftige kompaktlysrør
som gir mulighet til små armaturer med mye lys.
Fordelene er bl.a. høyt lysutbytte, god fargegjengivelse,
fl ere ulike fargetemperaturer, lang levetid,
mulighet til å lysregulere, osv.
Kompaktlysrør FSD/FSQ/FSM/FSS: Effektive kompaktlysrør
i såkalt 2-, 4-, 6-stav alt. 2D-utførelse i
effekter opp til 120 W. Disse lyskildene har mange
fordeler, som høyt lysutbytte, god fargegjengivelse,
fl ere ulike fargetemperaturer, lang levetid, mulighet
til å lysregulere, osv. FSM-lysrørene fåes i ulike
utførelser når det gjelder geometri og egenskaper.
Såkalte ”amalgamlysrør" anbefales, ettersom de
gir et høyt lysutbytte i høy omgivelsestemperatur.
Det er generelt høy omgivelsestemperatur i små
armaturer, f.eks. downlights. En begrensning ved
”amalgamlysrørene" er at det tar ca. 5 minutter før
de gir full lumenverdi. Ved utendørs bruk er lysrør
uten amalgam å foretrekke, ettersom de tenner
bedre og gir mer lys ved lave temperaturer.
Lysrør
Lysrør T5 FDH: Disse lysrørene Ø=16 mm har lengde
tilpasset 600 mm modultak. Rørene fåes i to ulike
utførelser, HE (High Effi ciency) med maksimalt
lysutbytte eller HO (High Output) med maksimal
lumenverdi. Alle effekter i HE-sortimentet har
samme lysrørluminans, mens den varierer i HO-sortimentet.
Lysrørene er konstruert for å gi maksimalt
lysutbytte ved ca. 35° omgivelsestemperatur, hvilket
tilsvarer den temperatur som normalt fi nnes i en
IP20-armatur. Drives alltid med HF-utstyr og kan
også lysreguleres med spesielt HF-utstyr. (For ytterligere
informasjon om T5-armaturer og belysningssystemer,
se s. 385).
Sirkellysrør T5 FC: Lysrør Ø=16 mm i tre ulike diametrer
og fi re effekter. Disse rørene er i motsetning til
normale T5-lysrør konstruert for 25° omgivelsestemperatur.
Rørene drives alltid med HF-utstyr.
Lysrør T8 FD: Disse lysrørene Ø=26 har høyt lysutbytte,
god fargegjengivelse, fl ere fargetemperaturer,
lang levetid, kan lysreguleres, osv.
Halogenlyspærer
Halogenlyspærer 12 V: Fåes i mange ulike utførelser
og effekter og har mange gode egenskaper, som
fremragende fargegjengivelse, relativt lav pris,
god levetid, mulighet for lysregulering, osv. Alle
halogenlyspærer t.o.m. 50 W som Fagerhult benytter/selger
i dag, er av lavtrykkstypen og i UV-stop
utførelse.
Ulempen er en relativt dårlig energieffektivitet.
Lyskilde 827 830 835 840 850 860 865 927 930 940 950 955 965
Lysrør T5 HE • • • • •
Lysrør T5 HO • • • • • •
Lysrør T8 • • • • • • • • • • • • •
Sirkellysrør T5C • • • •
Kompaktlysrør FSD-I/E • • • •
Kompaktlysrør FSD(H) • • • • • • • • •
Kompaktlysrør FSQ-I/E • • •
Kompaktlysrør FSM-I/E • • • •
Kompaktlysrør FSS-I/E • •
34
Halogenlyspærer 230 V: Disse halogenlyspærene har
samme fordeler som vanlige lyspærer, men er mer
effektive og har lengre levetid.
Fåes i effekter opp til 250 W. Ulempen er også her
en relativt dårlig energieffektivitet.
Glødelamper
En lyskilde med mange gode egenskaper, som god
fargegjengivelsesevne, lav pris, krever ikke driftsutstyr,
er enkel å lysregulere, osv.
Begrensninger: Lav energieffektivitet og kort
levetid.
Metallhalogen
Metallhalogen MT/MR/MD 35-150 W: Disse lyskildene
(Mastercolour) er utstyrt med en keramisk brenner,
hvilket gir en fargetemperaturspredning på
mindre enn ±200K. Lyskildens hvite ”gnistrende” lys
minner mye om 12 V halogenlyspæren, men har en
rekke fordeler som energieffektivitet og lang levetid.
MT-lyspærene er i UV-stop utførelse. For MT-lyskilden
kreves det armatur med beskyttelsesglass.
MR-lyspærene har en integrert refl ektor med ulike
spredningsvinkler og dimensjoner samt integrert
beskyttelsesglass.
Begrensninger: Metallhalogenlyspærer kan ennå
ikke lysreguleres. De har en opptenningstid på 2-3
minutter. Gjenstart av varm lyspære tar inntil 15
minutter.
Høytrykksnatrium
”White Son”, Son” SDW-T (35-100 W) lyspære har en
fargetemperatur som ligger nær skinnet fra en glødelampe
og gjengir de fl este farger på en utmerket
måte. Andre fordeler er høy effektivitet og lang
levetid.
Begrensninger: Disse høytrykksnatriumlyspærene
kan ikke lysreguleres. Den har en opptenningstid
på ca. 4 minutter, og gjenstart av varm lyspære tar
inntil 2 minutter.
Øvrige høytrykksnatriumlyspærer har normalt et
stort lysutbytte kombinert med en lav fargegjengivelsesindeks.
Begrensninger: Som over.
Kvikksølvlyspærer
Kvikksølvlyspæren er en god lyskilde til utendørs
bruk, men den har ikke fullt så gode fargegjengivelsesegenskaper.
Begrensninger: Kvikksølvlyspæren kan ikke lysreguleres
trinnløst. Den har en opptenningstid på ca.
5 minutter. Gjenstart av varm lyspære tar inntil 2-3
minutter.
Induksjonslyspære
QL-lyspæren: Dette lyskildesystemet har mange
fremragende egenskaper, som stort lysutbytte, god
fargegjengivelse, direkte tenning og gjentenning,
osv. Den viktigste fordelen er imidlertid den svært
lange levetiden på 60-80 000 timer.
www.fagerhult.no
Lyskilder
Egenskaper og sammendrag
Lysutbytte
En lyskildes lysutbytte er forholdet
mellom dens lumenverdi og den
elektriske effekten som brukes.
Lysutbyttet fastsettes for lyskilden
eller for systemet (lyskilde eller
driftsutstyr). Enheten for lysutbytte
er [lm/W]. Legg merke til at den
angitte verdien for lysutbyttet i
tabellene på sidene som følger
gjelder lyskilden og ikke tar hensyn
til driftsutstyrstap.
Gjennomsnittlig levetid
Det antallet brenntimer når halvparten
av en stor mengde kontrollerte
lyskilder har slokt. Brukes til
gløde- og halogenlyspærer.
80 % servicelevetid
Når 80 % av belysningsanleggets
opprinnelige lumenverdi gjenstår.
Nedgang i lumenverdi avhenger av
redusert lumenverdi og forbrukte
lyskilder.
Generell fargegjengivelsesindeks, Ra
Fargegjengivelse er et mål på en
lyskildes evne til å korrekt gjengi
åtte testfarger i forhold til et
bestemt referanselys. Ra-indeks for
innendørsbelysning bør være over
80 og for god fargegjengivelse
over 90. Verdien for maksimal god
fargegjengivelse oppgis til 100.
Fargetemperatur, K
Fargetemperaturen angir lyskildens
fargenyanse og varierer
i området 2000-7400 K. 3500-
4000 K betraktes som nøytralt
hvitt. Fargetemperatur lavere enn
3500 K oppleves som varme og fargetemperaturer
høyere enn 4000 K
oppfattes som kalde. For lysrør og
utladingslamper angis ekvivalente
fargetemperaturer.
Fargebetegnelse
Lyskildefabrikantene angir
lyskildens fargeegenskaper med
en internasjonal fargebetegnelse
bestående av tre siffer. Det første
sifferet står for lyskildens fargegjengivelse
og de to siste sifrene
stammer fra fargetemperaturen i
Kelvin, disse fremkommer ved at
fargetemperaturen deles med 100.
En lyskilde med fargebetegnelsen
830 har en generell fargegjengivelsesindeks
mellom 80-89 og en
fargetemperatur på 3000 K.

Lysrør Halogenlamper
FDH (T16) Servicelevetid: 19 000 h 230 V
Lysrør Ø 16 mm rett (T5)
Fluorescent lamps, Double-capped linear, High
frequency ballast
W Sokkel Lumenverdi (lm) 1) lm/W 2) cd/cm 2 1) /827 /830 /840
14 G5 1200 96 1,5 81352 81351 81347
21 G5 1900 100 1,5 81354 81353 81348
24 G5 1750 89 2,2 81335 81372 81376
28 G5 2600 104 1,5 81356 81355 81349
35 G5 3300 104 1,5 81358 81357 81350
39 G5 3100 92 2,5 - 81373 81377
49 G5 4300 99 2,0 81360 81359 81362
54 G5 4450 93 2,6 - 81374 81378
80 G5 6150 88 2,9 - 81375 81379
FDH (T16) Servicelevetid: 19 000 h 230 V
Lysrør Ø 16 mm rett (T5)
Fluorescent lamps, Double-capped linear, High
frequency ballast
W Sokkel Lumenverdi (lm) 1) lm/W 2) cd/cm 2 1) /940
24 G5 1400 71 1,8 81461
49 G5 3550 79 1,6 81462
54 G5 3500 75 2,0 81463
FDH (T16) Long-life Servicelevetid: 48 000 h 230 V
Long-life lysrør Ø 16 mm rett (T5)
Fluorescent lamps, Double-capped linear, High
frequency ballast
W Sokkel Lumenverdi (lm) 1) lm/W 2) cd/cm 2 1) /827 /830 /840
28 G5 2600 104 1,5 - 81501 -
35 G5 3300 104 1,5 - 81502 -
49 G5 4300 99 2,0 - 81503 -
54 G5 4450 93 2,6 - 81504 -
FDH (T16) Servicelevetid: 48 000 h 230 V
Long-life Thermo-lysrør Ø 26 mm rett (T5)
Fluorescent lamps, Double-capped linear, High
frequency ballast
W Sokkel Lumenverdi (lm) 1) lm/W /827 /830 /840
28 G5 2750 104 - 81507 -
35 G5 3400 104 - 81508 -
FD (T26) Servicelevetid: 12 000 h (konv. drift), 17 000 h (HF drift) 230 V
Lysrør Ø26 mm rett (T8),
Fluorescent lamps, Double-capped linear
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
15 G13 1000 67 1,0 81230 81186 -
18 G13 1350 75 1,0 81231 81146 81225
36 G13 3350 93 1,25 81233 81147 81226
58 G13 5200 89 1,5 81234 81148 81227
FD (T26) Long-life Servicelevetid: 46 000 h (konv.), 60 000 h (HF) 230 V
Long-life lysrør Ø26 mm rett (T8),
Fluorescent lamps, Double-capped linear
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
36 G13 3350 93 1,25 - 81505 -
58 G13 5200 90 1,5 - 81506 -
FD (T16) Servicelevetid: 10 000 h 230 V
Miniatyrlysrør Ø 16 mm, rett,
Fluorescent lamps, Double-capped linear
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /829 /830 /840
8 G5 450 67 1,5 81136 - -
1) Nominell lumenverdi målt ved 25 °C temperatur. Maksimal lumenverdi 35 °C
temperatur er ca. 10-14 % større. Ytterligere informasjon side 444.
2) Lyspærens største lyseffekt angis ved 35 °C temperatur, som tilsvarer maks.
lumenverdi ved driftstilstanden i lukkede armaturer.
Legg merke til at lysutbyttet (lm/W) gjelder lyskilden og ikke tar hensyn til driftsutstyrstap.
www.fagerhult.no
Lyskilder
Lysrør og halogenlamper
HSG/C (QT-tr9, QT-ax9, QT-ax12) Gjennomsnittlig levetid: 3 000 h 12 V
Lavspenningshalogenlampe
Halogen lamps, Single-ended, General purpose
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
10 G4 140 14 3000 K 81207
20 G4 350 17 3000 K 81132
20 GY 6,35 350 17 3000 K 81198
35 GY 6,35 650 18 3000 K 81199
50 GY 6,35 950 19 3000 K 81100
HEGT/F (QT-32) Gjennomsnittlig levetid: 2 000 h 230 V
Halogenlampe (nettspenning)
Halogen lamps, double Evenlope, singleended,
General purpose (Bulged) Tubular
/Frosted
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
100 E27 1470 15 2900 K 81297
150 E27 2400 17 2900 K 81209
250 E27 4200 17 2900 K 81299
HRGI (QR-CBC 51) Sokkel GX5,3/GU5,3 Gjennomsnittlig levetid: 4 000 h 12 V
Kaldtlyskilde med frontglass
Halogen lamps, dichroic Refl ector, General
purpose, Integral front cover
W 10° 14° 24/25° 38° 42° 60°
20 81192 - - 81190 - -
35 81440 - 81441 81442 - 81443
50 81445 - 81446 81447 - 81448
71 - 81212 81211 - 81210 -
Maksimal lysstyrke (cd) rett foran lampen:
W 10° 14° 24/25° 38° 42° 60°
20 6500 - - 1000 - -
35 11000 - 4400 2200 - 1100
50 15000 - 5700 2800 - 1400
71 - 11500 5500 - 2200 -
HMG 111 Sokkel G53 Gjennomsnittlig levetid: 3 000 h 12 V
Refl ektorhalogenlampe 12V
Halogen lamps, Metal refl ector, General
purpose
W 8° 24°
65
Maksimal lysstyrke (cd) rett foran lampen:
81425 81426
W 8° 24°
65 43000 7500
HEGPAR Sokkel E27 Gjennomsnittlig levetid: 2 000 h 230 V
Rettet halogenlampe
Halogen lamps, Aluminized glass refl ector,
General purpose
W 10° 12° 30°
50 81294 - 81295
75 81290 - 81292
100 - 81291 81293
Maksimal lysstyrke (cd) rett foran lampen:
W 10° 12° 30°
50 4300 - 1300
75 6200 4500 2000
100 - 7500 3000
HAG (QR-51) Sokkel GU5,3 Gjennomsnittlig levetid: 4 000 h 12 V
Kaldtlyskilde med frontglass
Halogen lamps, Aluminium refl ector, General
purpose
W 36°
35 81408
50 81409
Maksimal lysstyrke (cd) rett foran lampen:
W 36°
35 1500
50 2100
35

Kompaktlysrør
FSD-I (TC-S) Gjennomsnittlig levetid: 10 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 2-stav, 2-stifts, kort
Fluorescent lamps, Single-capped, Dual-shaped,
Internal starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
7 2G7 400 57 2,7 81160 - -
9 2G7 600 66 2,7 81161 - -
11 2G7 900 81 2,6 81162 - -
FSD-E (TC-SEL) Gjennomsnittlig levetid: 13 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 2-stav, 4-stifts, kort
Fluorescent lamps, Single-capped, dual-shaped,
external starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
7 2G7 400 57 2,7 81365 - -
9 2G7 600 66 2,7 81366 - -
11 2G7 900 81 2,6 81367 81387 -
FSD (TC-L) Gjennomsnittlig levetid: (HF) 20 000 - (Konv.) 15 000 h 230 V
Bruk kvikksølvfylte FSM-lyspærer:
• Utendørs
• I armaturer ment for lysregulering
• Når det er viktig med rask tenning av armaturen
Bruk amalgamfylte FSM-lyspærer:
• Innendørs
• I små armaturer
• Når lysutbyttet er viktig
Legg merke til at lysutbyttet (lm/W) gjelder lyskilden og ikke tar hensyn til driftsutstyrstap.
36
Kompaktlysrør, 2-stav, 4-stifts, langt
Fluorescent lamps, Single-capped, Dual-shaped
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
18 2G11 1200 66 2,6 81242 81157 81470
24 2G11 1800 75 2,3 81243 81158 81301
36 2G11 2900 80 2,8 81244 81159 81471
40 2G11 3500 87 2,5 - 81316 81472
55 2G11 4800 87 3,4 81317 81318 81473
80 2G11 6000 75 - 81337 81338 81474
FSQ-I (TC-D) Gjennomsnittlig levetid: 13 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 4-stav, 2-stifts
Fluorescent lamps, Single-capped, Quad-shaped,
Internal starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
10 G24d1 600 60 2,8 81164 81302 -
13 G24d1 900 69 3,0 81163 81255 -
18 G24d2 1200 66 2,3,6 81220 81256 81465
26 G24d3 1800 69 4,5 81224 81257 81466
FSQ-E (TC-DEL) Gjennomsnittlig levetid: 13 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 2-stav, 4-stifts, kort
Fluorescent lamps, Single-capped, Dual-shaped,
External starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
10 G24q1 600 60 2,8 81303 81304 -
13 G24q1 900 69 3,0 81200 81221 81439
18 G24q2 1200 66 3,6 81201 81222 81435
26 G24q3 1800 69 4,5 81202 81223 81436
Sirkellysrør
FCH (T-R 16) Gjennomsnittlig levetid: 16 000 h 230 V
Sirkellysrør Ø 16 mm (T5)
Fluorescent lamps, Circular, High frequency
ballast
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
22 2GX13 1800 81 2,0 81390 81391 -
40 2GX13 3300 82 2,6 81392 81393 -
60 2GX13 5000 83 3,8 - 81397 -
www.fagerhult.no
Lyskilder
Kompakt-, sirkellysrør og glødelamper
FSM-I (TC-T) Amalgamfylt Gjennomsnittlig levetid: 13 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 6-stav, 2-stifts
Fluorescent lamps, Single-capped,
Multi-limbed, Internal starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
18 GX24d2 1200 66 5,5 81305 81325 81455
26 GX24d3 1800 69 6,5 81306 81307 81456
FSM-E (TC-TEL) Amalgamfylt Gjennomsnittlig levetid: 13 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 6-stav, 4-stifts
Fluorescent lamps, Single-capped,
Multi-limbed, External starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
18 GX24q2 1200 66 5,5 81326 81327 81475
26 GX24q3 1800 69 6,5 81308 81309 81476
32 GX24q3 2400 75 7,4 81328 81329 81477
42 GX24q4 3200 76 7,7 81330 81331 81478
57 GX24q5 4300 75 7,8 - 81334 81336
FSM-E (TC-TEL) Kvikksølvfylt Gjennomsnittlig levetid: 13 000 h 230 V
Kompaktlysrør, 6-stav, 4-stifts
Fluorescent lamps, Single-capped,
Multi-limbed, External starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W cd/cm 2 /827 /830 /840
13 GX24q1 900 69 5,0 81333 81332 -
18 GX24q2 1200 69 5,5 81324 81323 81415
26 GX24q3 1800 76 6,5 81410 81411 81416
32 GX24q3 2400 75 7,4 - 81412 81417
42 GX24q4 3200 75 7,7 - 81413 81418
FSS-I (TC-DD) Gjennomsnittlig levetid: 12 000 h 230 V
Kompaktlysrør 2D, 2-stifts
Fluorescent lamps, Single-capped,
Square-shaped, Internal starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W /827 /830 /840
16 GR8 1050 65 81165 81361 -
28 GR8 2050 73 81166 - -
FSS-E (TC-DDEL) Gjennomsnittlig levetid: 12 000 h 230 V
Kompaktlysrør 2D, 4-stifts,
Fluorescent lamps, Single-capped,
Square-shaped, External starter
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W /827 /835
16 GR10q 1050 65 81363
28 GR10q 2050 73 81189 81364
38 GR10q 2850 75 81167 81368
Glødelamper
IAA/F (A60) Gjennomsnittlig levetid: 1 000 h 230 V
Normalglødelampe (matt)
Incandescent lamps, A = bulb diameter
> 45 mm, A = pear shape, /Frosted
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
40 E27 430 11 2700 K 81009
60 E27 730 12 2700 K 81014
75 E27 960 13 2700 K 81016
IAA/C (A60) Gjennomsnittlig levetid: 1 000 h 230 V
Normalglødelampe (klar)
Incandescent lamps, A = bulb diameter
> 45 mm, A = pear shape, /Clear
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
100 E27 1380 14 2700 K 81018
150 E27 2220 15 2700 K 81026
IRA/S (A60 CS) Gjennomsnittlig levetid: 1 000 h 230 V
Toppforspeilet lampe (sølv)
Incandescent lamps, Refl ector lamps,
A = pear shape, /Silver
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
60 E27 500 8 2700 K 81116
100 E27 1000 10 2700 K 81017

Legg merke til at lysutbyttet (lm/W) gjelder lyskilden og ikke tar hensyn til driftsutstyrstap.
Lyskilder
Metallhalogen-, kvikksølv- og høytrykksnatriumlamper
Metallhalogenlamper Høytrykksnatriumlamper
MT (HIT-CRI) Gjennomsnittlig levetid: (35 W) 9 000 - (70W) 6000 h 230V
Metallhalogenlampe, med instikksokkel
Metal halide lamps, Tubular
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp. Philips Osram
35 G8,5 3300 94 3000 K 81404 81433
70 G8,5 6600 94 3000 K 81405 81434
MTm Gjennomsnittlig levetid: 6000 h 230V
Metallhalogenlampe, med bajonettsokkel
Metal halide lamps, Tubular
W Sokkel Lumenverdi lm/W Fargetemp Fargetemp. Philips
20 PGJ5 1650 83 3000 K 81406
MT (HIT-CRI) Gjennomsnittlig levetid: 12 000 h 230 V
Metallhalogenlampe, med instikksokkel
Metal halide lamps, Tubular
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp. Philips Osram
35 G12 3300 94 3000 K 81386 81430
70 G12 6600 94 3000 K 81384 81431
150 G12 14000 93 3000 K 81385 81432
MD (HIT-DE) Gjennomsnittlig levetid: 6 000 h 230 V
Metallhalogenlampe,
Metal halide lamps, Double-ended
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
70 R7s 5000 71 3000 K 81204
70 R7s 5500 78 4300 K 81168
150 R7s 11000 73 3000 K 81205
MR (HIPAR 20, HIPAR 30-L) 230V
Rettet metallhalogenlampe
Metal halide lamps, Aluminized
glass refl ector
W Sokkel 10° 30° 40°
35 E27 Par 20 81380 81381 -
70 E27 Par 30 81382 - 81383
Maksimal lysstyrke (cd) rett foran lampen:
W 10° 30° 40°
35 12800 6000 -
70 48000 - 7000
MR 230V
Metallhalogenlampe (GX8,5)
Metal halide lamps, metal Refl ector
W 10° 24° 40°
35 81480 81481 81482
70 81484 81485 81486
Maksimal lysstyrke (cd) rett foran lampen:
W 10° 24° 40°
35 35000 8500 4000
www.fagerhult.no
STH (HST-CRI) Servicelevetid: 9000 h 230 V
Høytrykksnatriumlampe “White SON”, med
instikkssokkel
Sodium lamps, Tubular, High colour rendering
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
50 PG12-1 2300 46 2550 K 81319
100 PG12-1 5000 50 2550 K 81320
STH Servicelevetid: 9 000 h 230 V
SE-E (HSE-E) Servicelevetid: 16 000 h 230V
Høytrykksnatriumlampe , ellipsoid form
Sodium lamps, Elliptical bulb, diffuse
coating, /External ignitor
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
50 E27 3500 70 1950 K 81459
70 E27 5600 80 1950 K 81460
100 E40 10200 102 1950 K 81261
150 E40 14500 97 1950 K 81262
250 E40 27000 108 1950 K 81263
400 E40 48000 120 1950 K 81264
SE-I (HSE-I) Servicelevetid: 16 000 h 230V
Høytrykksnatriumlampe , ellipsoid form
Sodium lamps, Elliptical bulb, diffuse
coating, /Internal ignitor
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
70 E27 5900 84 2000 K 81260
Kvikksølvlamper
Høytrykksnatriumlampe “Mini White SON”,
med instikkssokkel
Sodium lamps, Tubular, High colour
rendering
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
50 GX12-1 2400 48 2550 K 81398
100 GX12-1 4900 49 2550 K 81399
QE (HME) 6000 -15000 h 230V
Kvikksølvlampe, ellipsoid form
Q = mercury lamps, Elliptical bulb, diffuse
coating
W Sokkel Lumenverdi (lm) lm/W Fargetemp.
50 E27 2000 50 3500 K 81270
80 E27 4000 50 3500 K 81271
125 E27 6800 55 3400 K 81272
250 E40 12700 51 4100 K 81109
37

Introduksjon
Det fi nnes alltid elektriske og/eller magnetiske felt i våre omgivelser.
Jordens naturlige magnetisme er et eksempel. Dette feltet er statisk og
er ikke noe diskusjonstema i forbindelse med belysning.
Ved bruk av elektrisk utstyr oppstår det et elektrisk og/eller et
magnetisk felt. Dette har normalt vekslende polaritet. Feltene er en
kilde til diskusjon om de kan betraktes som en helsefare eller ikke. Det
er ganske vanlig at man benytter det såkalte ”aktsomhetsprinsippet”,
hvilket i korte trekk innebærer at man bør redusere eksponeringen
dersom kostnader og konsekvenser ellers er relevante.
Når det gjelder belysningsarmaturer, er det gjort mye i senere tid for
å redusere feltene til lave nivåer.
Enheter og måleområder
Felt som er relatert til belysning inndeles i to kategorier, henholdsvis
magnetiske og elektriske vekselfelt, som i enkelte sammenhenger
betegnes som henholdsvis B- og E-felt.
Følgende enheter benyttes ved redegjørelsen,
Magnetfelt: Tesla (T), vanligvis nano Tesla (nT)
Vekselfelt: Volt/meter (V/m)
Normalt snakker man om såkalte effektivverdier (RMS), og disse
gjengis i to ulike frekvensområder.
Bånd 1: 5 Hz til 2000 Hz (2 kHz)
Bånd 2: 2 kHz til 400 kHz
Anbefalinger
De anbefalinger som forekommer på det svenske markeder er stipulert
av MPR og TCO og er relatert til bildeskjermer. Legg merke til at
måleavstand avviker noe fra anbefalingene. Det er ikke tatt hensyn til
dette i diagrammet under.
38
Elektriske vekselfelt (V/m)
30
25
20
15
10
5
0
10
1
25
TCO MPR
2,5
Band 1
Band 2
Magnetisk vekselfelt (nT)
300
250
200
150
100
50
0
200
250
25 25
TCO MPR
Band 1
Band 2
Feltreduserende tiltak
Hva kan gjøres? Det fi nnes en del ganske enkle tiltak for å redusere de
elektromagnetiske feltene. Under følger en beskrivelse av noen tiltak
og hvordan de virker.
Valg av armaturtype/system
Belysningssystem basert på glødelamper har normalt svært lave nivåer av
B-felt.
Plassering
Feltets styrke er avhengig av avstand.
Jording av armatur
En armatur koblet til jord utført i et ledende materiale, eksempelvis stål,
har betydelig lavere E-felt enn en ujordet armatur eller armatur utført i
isolasjonsmateriale.
Jording av rasteroptikk
Rasteroptikk av metall, hvis samtlige deler er koplet til jord, reduserer E-felt.
Tettere raster gir større reduksjon. Normalt er samtlige rasteroptikk i våre
armaturer som standard jordet.
Skjermet tilkoblingsledning
Tilkoblingsledning med skjerming og såkalt dreneringsleder reduserer E-felt.
Dette er det første tiltak som bør gjennomføres ved ønske om lavere felt.
Skjermet lyskilde
I spesielle tilfeller kan det plasseres et nett på eller ved lyskilden. Reduserer
E-felt.
Armaturen må være godkjent for dette. Kontakt oss før bestilling av nett.
Valg av HF-utstyr
Med moderne HF-utstyr reduseres de magnetiske feltene (B-felt) betraktelig,
sammenliknet med konvensjonelt utstyr. Med moderne HF-utstyr kan magnetfeltene
sees som ubetydelig eller svært lave.
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
70
60
50
40
30
20
10
0
160
60
1
120
11
1 7,5 5
1 2 3
20
55
2
18
6,5 2,5
3
Band 1
Band 2
Band 1
Band 2
7 6,5
Band 1
Band 2
6
5
4
3
2
1
0
www.fagerhult.no
Elektromagnetiske felt (EMF)
Referansemålinger
I diagrammet under vises det hva skjer med feltet ved ulike utførelser.
Målingene er utført på en klassisk armatur for 2-rørs lysrørarmatur for
direktevirkende belysning. Måleavstand 50 cm.
Magnetisk vekselfelt (nT)
Elektriske vekselfelt (V/m)
Nett til lysrør.
I de tilfeller der feltene ønskes
redusert mer enn jordet rasteroptikk
kan oppnå, kan det plasseres
et nett over eller foran lyskilden.
Armaturen må imidlertid være
godkjent og tilpasset denne
utførelsen. Kontakt oss før bestilling.
2,5
2
0,5
Uten nett Med nett
Skjermet tilkoblingsledning
Skjermet tilkoblingsledning med
jordet støpsel og strekkavlastning
for 19 mm innføring.
Såkalt "dreneringsleder" skal ikke
kobles til armaturens kobling.
Artikel
Skjermet tilkoblingsledning,
2,5 m/stk. 91600
2
4
2
1 = Konvensjonell reaktor
2 = HF-utstyr / eldre type
3 = HF-utstyr / helt elektronisk
1 = Uten rasteroptikk
2 = Ujordet rasteroptikk
3 = Jordet rasteroptikk
4 = Jordet rasteroptikk + nett på
lysrørene.
Nett til lysrør
18 W T8 94286
36 W T8 94287
58 W T8 94288
14/24 W T5 94695
28/54 W T5 94696
35/49 W T5 94697
Diagrammet viser hvordan de
elektromagnetiske feltene reduseres i
referansearmatur (2x36 W, rasteroptikk
type Terazza) ved bruk av nett.
Måleavstand 50 cm.

CE-merking
For at en lysarmatur skal kunne markedsføres innen EU/EØS-området,
må den være utstyrt med CE-merke.
CE-merkingen, som er obligatorisk, innebærer at fabrikanten selv
bekrefter overfor myndigheter at produktet oppfyller gjeldende
sikkerhetskrav innen EU. Den krever for de fl este produkter ingen
upartisk prøving.
Tredjeparts sertifi sering – for din sikkerhet
Fagerhult har valgt, til tross for at tredjeparts sertifi sering ikke
lenger er obligatorisk, å fortsette med denne prosedyren for
grunnsortimentet. Dette er for å sikre at kunden får produkter
som oppfyller alle aktuelle sikkerhetskrav og der produktet er
kontrollert av en uavhengig part.
Varianter av grunnsortimentet, eksempelvis produkter med
HF-dim eller med nødlysfunksjon, er som oftest ikke tredjepartssertifi
sert. Sikkerhetsnivået på disse utførelsene er imidlertid like
høy som på øvrige produkter.
For tredjeparts sertifi sering samarbeider vi med Intertek ETL
Semko, et foretak som har så vel en svært lang historie innen
prøving som et godt renommé i Europa.
Gjennom samarbeidet kan våre produkter utstyres med S- eller
ENEC-merke. S- eller ENEC-merking innebærer objektiv prøving og
kontroll av elektrisk materiells sikkerhet for:
- Brann
- Elektrisk støt
- Mekaniske skader
- Stråle- og brannskader
- Visse miljøskader ved:
- Tiltenkt eller forventet bruksmåte
- Tiltenkt eller forventet brukstid
- Forventede feilforhold
- Forventet, rimelig feilbruk
ENEC-merking
S-merket er velkjent fra mange år tilbake. I senere år er det også
blitt mulig å ENEC-merke armaturene. ENEC står for European
Norms Electrical Certifi cation.
ENEC-systemet omfatter for øyeblikket 18 ulike land. ENECmerket
har same verdi som hvert medlemslands eget godkjenningssymbol.
For å kunne ENEC-merke armaturer, kreves det en
separat avtale med det overvåkende nasjonale organet, i vårt
tilfelle Intertek ETL Semko, samt at kvalitetssystem i produksjon
imøtekommer krav i ISO9002.
SMTA-avtale – autorisering av laboratoriet
Siden 1993 har vårt laboratorium, TeknikCentrum, en SMTAavtale
med Intertek ETL Semko. En SMTA-avtale, Supervised
Manufacturers Testing Authorisation, innebærer at vi selv har
lov til å utføre samtlige nødvendige prøvinger for så vel S- som
ENEC-merking. Resultatet fra disse prøvingene ligger til grunn for
sertifi seringen. Avtalen innebærer at Intertek ETL Semko har kontrollert
og godkjent så vel prøvingsutstyr og kvalitetssystem som
personalets kompetanse. Revisjoner gjennomføres årlig. Intertek
ETL Semko har også rett til når som helst å besøke vårt laboratorium
eller kalle inn produkter for sammenlinkende prøvinger.
TeknikCentrum er dessuten svært godt utstyrt med måleutstyr
for øvrige kontroller som skal utføres på en lysarmatur. Utstyr av
høyeste kvalitet og nøyaktighet er på plass for kontroll av produktenes
EMC-egenskaper (i henhold til EN55015), for verifi sering av
lyseffekt samt for øvrige kvalitetstester.
Standardisering
Vi deltar også i standardiseringsarbeidet innen lysarmaturer
via medlemskap i Svenska Elektriska Kommissionen arbeidsgruppe
TK34. I denne arbeidsgruppen diskuteres forslag til forandringer
i prøvingsstandarder. Vi har dermed mulighet til så vel å
påvirke kommende standarder som til å holde oss godt informert
om kommende forandringer.
Les mer om Semko og tredjeparts sertifi sering på
www.intertek-etlsemko.com
www.fagerhult.no
Produktsikkerhet
Siden 1993 har vårt laboratorium, TeknikCentrum, en SMTA-avtale med Intertek
ETL Semko.
På TeknikCentrum görs provning av produkternas EMC-egenskaper (efter EN55015),
ljusprestanda och övriga kvalitetstester.
39

Installering av armaturen
• Gjør deg kjent med de vedlagte installasjonsanvisningene og følg
dem ved installeringen.
• Ved isolasjonsmåling av armaturer utstyrt med HF-utstyr skal fase-
og nulledere sammenkobles! Måling må kun utføres mellom de
sammenkoblede fase- og nullederne og jord, med maksimalt 500 V
likespenning. Etter målingen må man ikke glemme å koble fra hverandre
fase- og nulledere og koble disse riktig til tilkoblingspunktene.
Sjekkliste over tiltak når lysrørene ikke tennes eller fungerer korrekt
i armaturer med HF-utstyr.
1. Kontroller at armaturen har nettspenning. Kontroller nettspenningens
nivå ved måling. I en armatur med regulerbart HF-utstyr
kontrolleres også styrespenningens nivå, dersom det et tilgjengelig
for måling (analog 1 - 10 V DC). Koble fra styrekretsen og kontroller
om lyset tennes (100 %).
2. Bryt for sikkerhets skyld alltid spenningen ved følgende kontrolltiltak.
I en armatur med regulerbart HF-utstyr skal også styrekretsen
kobles fra.
3. Kontroller at lysrørenes effekt og type tilsvarer merkeskiltets angivelser.
Kontroller samtidig at HF-utstyrets effekt stemmer overens
med merkeskiltets effektmerking.
4. Kontroller at lysrørene er satt riktig i lysrørholderne (lysrøret er
vridd eller trykket helt inn i riktig stilling). Kontroller samtidig lysrørholderne
og påse at lysrørene får god kontakt i holderne (holderne
skal sitte ordentlig fast i armaturen). Fjern ved behov støv, smuss,
fett osv. Legg merke til at det er begrensninger for visse lysrørtypers
stilling i armaturen.
5. Bytt ut lysrør som ikke tennes med nye som er konstatert å være
i orden (selv et nytt lysrør kan være defekt) og slå på spenningen.
I 2-rørs armaturer skal begge lysrørene byttes ut med lysrør som
man vet er i orden.
6. Hvis lysrørene ikke tennes, bryt spenningen og kontroller ledningene
med henblikk på løse forbindelser, og påse at det ikke fi nnes
noe isolerende sjikt på tilkoblingenes kontaktfl ater. Ofte avsløres
løse forbindelser av sverting eller sot.
7. Bryt matespenningen til forkoblingsanordningen i ca. 20 s og slå
på spenningen på ny. HF-utstyr er vanligvis konstruert til å kobles
ut når de registrerer defekte lysrør eller avbrudd i lysrørkretsen
(punkt 5). For HF-utstyret er situasjonen den samme dersom lysrøret
ikke er vridd til riktig stilling (punkt
4) eller hvis det er dårlig kontakt i lysrørkretsen (punkt 4 og 6). Alt
HF-utstyr fra ulike fabrikanter kan ikke registrere at et defekt lysrør
er byttet mot et nytt uten at spenningen brytes.
Rengjøring av belysningsarmaturer
Rengjøring av armaturer bør normalt utføres i forbindelse med
bytte av lysrør. Refl ekterende fl ater bør rengjøres når det oppdages
støv eller andre urenheter.
Elektriske komponenter eller kabling må ikke utsettes for
rengjøringsmidler eller vann. Det er viktig at spenningen alltid
koples fra før armaturstammer rengjøres.
Vi lagerfører egnede rengjøringssett. Disse kan brukes til samtlige
materialer, både ved normal og kraftig tilsmussing.
Et rengjøringssett inneholder:
• 1 liter konsentrert rengjøringsmiddel (gir ca 200 liter ferdig
blanding)
• 6 stk kluter for våtvask
• 1 stk pusseskinn/tørkeklut
• Rengjøringsinstruksjoner
40
Best. nr 94759
Rengjøringsinstruksjonene kan også bestilles separat fra oss.
Installering, feilsøking og vedlikehold
www.fagerhult.no
Hva gjør man når...
Lysrørene ikke tennes eller armaturen ikke forlater stand-by-stilling:
• Kontroller først at armaturen får spenning og at det ikke foreligger
kortslutning.
• Kontroller at lysrør i armaturen er i orden.
• Hvis nettspenningen er for lav, tennes ikke lysrøret. Ikke bruk en
armatur kontinuerlig med underspenning, da dette kan skade HFutstyret.
• I kulde kan komponentenes egenskaper forandres så mye at HFutstyret
ikke lenger fungerer pålitelig. Lysrøret tennes ikke med sikkerhet
eller HF-utstyret kan gå direkte til stand-by-stilling. Kontroller
armaturens funksjon i romtemperatur.
Lysrøret blinker, tennes ikke eller slokker tilfeldig.
• I armaturen er det et lysrør med feil effekt eller feil HF-utstyr.
• Kontinuerlig overspenning. Mål armaturens nettspenning.
• En leder er koblet fra eller sitter løst. Kontroller tilkoblingene.
• I kalde omgivelser forandres både HF-utstyrets og lysrørets egenskaper,
slik at lysrøret ikke kan fortsette å brenne.
• For lang intern ledningstrekking.
Lysrørets katoder gløder, men røret tennes ikke:
• For lav nettspenning. Mål spenningen ved armaturen.
• Tenneren i en armatur med konvensjonell reaktor kan være defekt.
• I armaturen er det et lysrør med feil effekt/type eller feil HF-utstyr.
Lysrørets ender mørkner eller katodene blinker:
• Kontroller i henhold til punkt 1 at lysrørene er i orden.
• En leder er koblet fra eller sitter løst. Kontroller tilkoblingene i henhold
til punkt 1.
• For visse HF-utstyr ment for lysregulering anbefales det at lysrørene
brennes inn i 100 timer før regulering tillates. Hvis lysrørene ikke
brennes inn, kan rørenes ender mørkne for tidlig.
• Legg merke til at det er normalt dersom lysrørenes ender mørkner
etter lang tids bruk og når servicelevetiden snart er nådd.
Kort levetid for lysrørene:
• Tennes armaturgruppen for ofte i løpet av døgnet? Et lysrørs nominelle
levetid baseres på tre timers brenneintervall (åtte tenninger
per døgn). Hvis man med konvensjonell reaktor har oppnådd fl ere
tenninger, forkortes lysrørets levetid betraktelig.
• I armaturen er det et lysrør med feil effekt/type eller feil HF-utstyr.
• En dårlig kontakt i strømkretsen kan forkorte lysrørets levetid.
Armaturen gir mindre lys enn normalt:
• Nettspenningen er for lav. Mål spenningen ved armaturen.
• Ved drift i kulde reduseres lysrørenes lysutbytte kraftig, samtidig
som HF-utstyrets egenskaper forandres.
Jordfeilbryter eller sikring løser ut når belysningen tennes:
• Det kan foreligge jordfeil eller kortslutning i armaturgruppen.
• For mange armaturer i samme tenningsgruppe, se s. 391.
• Et feilaktig tilkoblet måleinstrument i strømkretsen kan løse ut
jordfeilbryteren.
Problemer ved system for lysregulering:
• Kontroller alltid før innkobling at armaturene er ment for det benyttede
styreutstyret.
• Tilkoblingene for 1-10V styrekretser er merket (+) og (-). Kontroller
polariteten.
• Hvis antallet armaturer er stort eller styrekretsen er lang, kan det
kreves en signalforsterker i styrekretsen. Styrekretsen for digitalstyrt
HF-utstyr har en maks.lengde på 250 m.

IP20
Symbolet angir armaturens lysspredning, direkte, direkte/
indirekte, asymmetrisk, rundtstrålende, osv. Flere symboler
ved samme armatur angir at armaturen fåes i fl ere ulike
utførelser.
Angir hvilke(n) lyskilde(r) armaturen kan leveres med. Flere
symboler ved samme armatur angir at armaturen fåes i fl ere
ulike utførelser.
Angir at armaturen er konstruert for t5-lyskildens unike
egenskaper. Lysrørets mindre diameter har skapt nye forutsetninger
for lysstyring.
Angir armaturens IP-klasse. Flere angitte siffer angir at
armaturen kan ha en klasse ovenfra og en klasse nedenfra,
eller at armaturen kan tilpasses en høyere IP-klasse. Se også
tabellen nederst på siden.
Klasse I, Bruksgjenstand med driftsisolering.
Utstyrt med et tilkoblingssted for vernejord.
Klasse II, Bruksgjenstand med dobbel isolering.
Bruksgjenstanden skal være merket med symbolet. Kan
kobles til vernejordet uttak via såkalt europastøpsel.
Klasse III, Bruksgjenstanden skal være merket med symbolet.
For tilkobling til verne-lavspenning via separat transformator.
Betyr at lysarmaturen kan monteres mot normalt
brennbart materiale.
Innebærer at lysarmaturens overfl atetemperatur er begrenset
i henhold til krav i EN60598-2-24 (maks. 90 °C på
armaturens oppadvendte fl ater ved normal drift).
Kapslingsklasser (IP-klasser)
Lysrørarmaturer skal ha en IP-betegnelse. Denne består av en to sifret
kode, som beskriver graden av beskyttelse mot enten vann eller fukt. IP
0x eller IP 1x benyttes ikke på vanlige armaturer. Nedenstående tabell
beskriver de forskjellige IP- betegnelsene. IP-tekstene skal stå tydelig på
armaturens typeskilt. Symboler fra tabellen kan også være i kombinasjon
med tekst. Armaturer i IP 20 behøver ikke å være merket.
IP er en forkortelse av engelske Ingress Protection.
t a
Symbolforklaring
Utførelse ifølge
første tallet
Utførelse ifølge det andre tallet
Ubeskyttet Dråpe- Sprut- Sprut- Spyle- Vann- Trykkvann-
tett vern sikkert tett sikkert tett
Ubeskyttet IP 00 IP 01
Berøringsskjermet IP 10 IP 11 IP 13
Berøringsbeskyttet IP 20 IP 21 IP 23
Berøringsbeskyttet IP 40 IP 41 IP 43 IP 44 IP 45
Støvsikkert IP 54 IP 55
Angir maksimal normal omgivelsestemperatur for armaturen.
Der ikke annet er oppgitt, gjelder 25 °C.
Typeskilt på armatur for temperaturer som overstiger 25 °C
er utstyrt med separat ta-merking der maksimal temperatur
angis. Det samme gjelder for produkter kun ment for
utendørsmiljø. Utendørsprodukter kan eksempelvis være
merket ta15 og m å da ikke installeres i vanlige innendørsmiljøer.
Så vel T-, D- samt forhøyet ta-merking forekommer i Fagerhults
sortiment, hovedsakelig kun på produkter ment for
miljøer med forhøyede temperaturer, eksempelvis industriarmaturer.
Legg merke til at en armatur med forhøyet ta-merking som
installeres i et normalt innendørsmiljø ikke kan anses å ha
en lengre levetid på ev. elektroniske komponenter sammenliknet
med en armatur ment for 25 °C. Det er armaturens
konstruksjon samt valg av HF-utstyr som påvirker dens
forventede levetid. For mer informasjon om levetid for HFutstyr
viser vi til separat side.
Støvtett IP 65 IP 67 IP 68
www.fagerhult.no
41
41

I mer enn 50 år har Fagerhult utviklet og pro-
dusert belysningssystemer og armaturer og er
i dag en av Europas ledende produsenter med
salgsorganisasjoner i Norden, Holland,
Tyskland, Storbritannia og Estland.
Produksjonen skjer i Sverige og Kina. Fra vårt
sentrallager leverer vi armaturer og lyskilder
direkte til anleggsplass. Firmaet er kvalitet- og
miljø sertifi sert i henhold til ISO 9001 og ISO
14001.
Vi vil dele vår belysningskunnskap med deg. Ta
kontakt med oss dersom du har planer om be-
lysning til kontor, industri eller offentlig miljø.
avdelingskontorer
buskerud, vestfold, telemark
c/o Egil Kulberg
Huldreveien 28 D, 3042 Drammen
Telefon 32 81 93 67 - Telefaks 32 81 32 57
hedmark og oppland
c/o Ivar Bergum
Marcus Thranes veg 3, 2615 Lillehammer
Telefon 61 26 37 50 - Telefaks 61 26 37 51
kristiansand
Kongsgård Allé 59, 4632 Kris ti an sand S
Telefon 38 14 80 80 - Telefaks 38 14 80 88
stavanger
Fabrikkveien 23, 4033 Stavanger
Telefon 51 44 42 70 - Telefaks 51 44 42 77
bergen
Wallemslien 18, 5164 Laksevåg
Postboks 143, Ytre Laksevåg, 5848 Bergen
Telefon 55 94 22 20 - Telefaks 55 94 22 30
hovedkontor
Fagerhult AS
Aslakveien 14, 0753 Oslo
Postboks 134 Røa, 0702 Oslo
Telefon 22 06 55 00
Telefaks 22 50 85 40
info@fagerhult.no
www.fagerhult.no
trondheim
Travbaneveien 3, 7044 Trondheim
Telefon 73 82 70 70 - Telefaks 73 82 70 80
bodø
Sjøgata 37, 8006 Bodø
Postboks 973, 8001 Bodø
Telefon 75 54 46 68 - Telefaks 75 54 46 69
finnsnes
Parkveien 3, 9300 Finnsnes
Postboks 471, 9301 Finnsnes
Telefon 77 84 22 80 - Telefaks 77 84 22 81
tromsø
Stakkevollveien 27, 9291 Tromsø
Postboks 6112, 9291 Tromsø
Telefon 77 69 90 40 - Telefaks 77 69 90 49
733NO.1.05.41.2