lysende håndbok

More documents

Recommendations

Info

Prinsipper for fastsettelse av arbeidsområdet og omgivende beregningsfl ater 0,5 m l o = lengde l a = lengde b o = bredde b a = bredde Eksemplifi sering av arbeidsfl aten for en arbeidsplass. Belysning av arbeidsområdet Defi nisjon av arbeidsområdet • Arbeidsområdet defi neres ifølge EN 12464-1 som den del av arbeidsplassen der arbeidsoppgaven utføres. For steder der størrelsen og/eller plasseringen av arbeidsområdet er ukjent, skal området der arbeidsoppgaven kan tenkes utført betraktes som arbeidsområde. Arbeidsområdet utgjøres vanligvis ikke av hele arbeidsplassen/ arbeidsbordet. Ved en kontorarbeidsplass, for eksempel, utgjøres arbeidsområdet normalt av en mindre fl ate der eventuelt skrive- og lesearbeid utføres. For arbeid med bildeskjerm og tastatur kreves det normalt en lavere belysningsstyrke enn ved annet lese- og skrivearbeid. Belysningsstyrken ved bildeskjermarbeid bør kunne tilpasses omgivelseslysets. På et kontor der det pågår tegnearbeid, kan arbeidsfl aten utgjøres av hele arbeidsbordet. Innen industrien kan arbeidsområdets størrelse variere enda mer, fra arbeidsplasser med arbeid med mikroelektronikk til en produksjonslinje for sammensetting av biler. Når den eksakte størrelsen til arbeidsområdet er ukjent, kan denne normalt for en kontorarbeidsplass antas å oppta en fl ate av størrelsen 0,6 m x 0,6 m. Arbeidsområdet forutsettes i dette tilfeller å være plassert rett foran personens normale posisjon og i forkant av arbeidsbordet. Belysningsstyrkens variasjon, dvs. forholdet mellom den laveste belysningsstyrken i forhold til middelbelysningsstyrken på arbeidsområdet skal være så liten som mulig og ikke understige 0,7. Belysning av de umiddelbare omgivelsene Belysningen av de umiddelbare omgivelsene skal relateres til belysningsnivået på arbeidsområdet og skal dessuten skape forutsetninger for en velbalansert luminansfordeling innenfor det normale synsfeltet. Altfor store forandringer av belysningsnivået rundt arbeidsområdet kan forårsake visuell stress og ubehag. Defi nisjon av de umiddelbare omgivelsene: • De umiddelbare omgivelsene defi neres som et bånd rundt arbeidsområdet med en bredde på minst 0,5 meter. Størrelsen på de umiddelbare omgivelsene skal bestemmes av planleggeren og kan ved visse typer arbeidsplasser måtte utvides til en større bredde enn 0,5 meter. Størrelsen på de umiddelbare omgivelsene kan økes: • når arbeidsområdets størrelse er liten • hvis det forekommer en høy belysningsstyrke innen arbeidsområdet • ved bevegelig arbeid Belysningsstyrken i de umiddelbare omgivelsene kan være lavere enn innen arbeidsområdet, men bør som middelverdi ikke understige de verdier som angis i tabellen under. Belysningsstyrkens variasjon, dvs. forholdet mellom den laveste belysningsstyrken i forhold til middelbelysningsstyrken i de umiddelbare omgivelsene skal være så liten som mulig og ikke understige 0,5. www.fagerhult.no Belysningsplanlegging EN 12464-1 Arbeidsområdet (l a x b a ) Størrelse og plassering fastsettes av lysplanleggeren. Umiddelbare omgivelser (l o x b o ) Størrelsen fastsettes av lysplanleggeren. (l o + ≥ 2 x 0,5 m) x (b o + 2 x ≥ 2 x 0,5m) Ytre omgivelser 0,5 meter fra rommets vegger. Belysning av de ytre omgivelsene Noen defi nerte krav til belysningsstyrke i de ytre omgivelsene, dvs. området utenfor de umiddelbare omgivelsene, forekommer ikke i EN 12 464-1. Dette området kan sies å begrenses av de umiddelbare omgivelsene og en sone 0,5 meter fra rommets vegger. I et arbeidsområde bør imidlertid ikke forholdet mellom belysningsstyrken på arbeidsområdet og den laveste belysningsstyrken i arbeidslokalet på soner der det ikke er arbeidsplasser (eksempelvis innen fl ater for kommunikasjon) overstige 5:1. Hvis eksempelvis kravet til belysningsstyrken på arbeidsområdet er 500 lux i et arbeidslokale, bør således den laveste belysningsstyrken i lokalet ikke understige 100 lux. Den laveste belysningsstyrken skal beregnes innen en sone utenfor de umiddelbare omgivelsene til en halv meter fra rommets vegger. Jevnheten innen de ytre omgivelsene bør ikke understige 0,5. Belysningen rundt arbeidsområdet skal bidra til en god arbeidsluminans i henhold til det som er beskrevet under avsnittet Luminansfordeling og luminansbegrensning. I et arbeidslokale med lyse vegger bør derfor som regel forholdet mellom belysningsstyrken på arbeidsområdet og middelbelysningsstyrken på rommets vegger innenfor normale synsretninger ikke overstige 3:1. Forhold mellom ulike belysningsstyrker og jevnhetskrav Belysningsstyrke Belysningsstyrke innen innen arbeidsområdet de umiddelbare omgivelsene ≥ 750 lux 500 lux 500 lux 300 lux 300 lux 200 lux ≤ 200 lux Ejevnhet Jevnhet (E min /E med ) ≥ 0,7 Jevnhet (E min /E med ) ≥ 0,5 Tabell for jevnhetskrav og forholdet mellom belysningsstyrker innen de umiddelbare omgivelsene og arbeidsområdet. 5
Blending Blending oppstår når en del av interiøret er merkbart lysere enn rommets lyshet generelt. Øynene utsettes i en slik situasjon for et sterkere lys enn de normalt er tilpasset. De vanligste årsakene til blending er armaturer og vinduer som oppleves direkte, eller via refl ekser, innenfor det normale synsfeltet. Eldre mennesker irriteres vanligvis mer av blending enn yngre. Det skyldes fremfor alt den økende uklarheten i linsen som kommer med årene, men også en redusert adaptasjonsevne. Blending kan inndeles i to ulike typer blending. • Synsnedsettende blending. • Ubehagsblending. Synsnedsettende blending og ubehagsblending kan forekomme samtidig eller separat. Synsnedsettende blending Synsnedsettende blending oppstår vanligvis når et objekt i nærheten av den normale synsretningen har en vesentlig høyere lyshet eller luminans enn den som vanligvis forekommer innenfor synsfeltet. Hvis et øye utsettes for forstyrrende sterkt lys, kan øyets adaptasjon påvirkes negativt og forårsake en svekking av synbarheten, såkalt kontrastreduksjon. Denne kontrastsvekkelsen kan være tilstrekkelig for å gjøre vesentlige detaljer usynlige og dermed redusere prestasjonsevnen til å utføre synsoppgaven. Hvis den blendende lyskilden er direkte i synslinjen, kan dette forårsake merkbare etterbilder. Den vanligste kilden til synsnedsettende blending innendørs er solen og himmelen sett fra et vindu eller dårlig avskjermede lyskilder sett direkte eller via refl eksjon. Synsnedsettende blending skal derfor forebygges ved å bruke godt avskjermede armaturer til lyskildene (se tabell). Ubehagsblending fra elektrisk lys Ubehagsblending oppstår fra lyskilder eller lysarmaturer. Har disse en for høy luminans enn det øyet er tilpasset kan dette oppstå umiddelbart. Dog kan det også bli åpenbart først etter en lengre tid. Graden av ubehagsblending avhenger av luminansen og størrelsen på blendingskilden, bakgrunnsluminansen blendingskilden betraktes mot samt blendingskildens posisjon i forhold til synsretningen. Armaturens luminans, overfl atestørrelse og lav bakgrunnsluminans og nærheten til synsretningen er alle faktorer som øker graden av ubehagsblending. I belysningsplanlegging bør derfor alltid armaturens luminans settes i forhold til bakgrunnsluminansen. Jo nærmere øyet den <strong>lysende</strong> fl aten befi nner seg i synsretningen, desto større er risikoen for forstyrrende blending. I åpne armaturer, spesielt slike for kompakte og intensive lyskilder med høy lumenverdi, er det som regel lyskilden selv eller et speilbilde av den i blanke refl ektorer eller arbeidsmaterialet som gir blendingseffekter. En måte å redusere ubehagsblending på, er å bruke matte refl ektorer og armaturer med store fl ater. Ubehagsblendingen kan også reduseres ved å øke lysheten på rommets vegger og tak. Dette kan oppnås på ulike måter: • Armaturene kan utstyres med en viss andel opplys. • Armaturene kan monteres nærmere rommets vegger. • Veggen kan belyses separat eller økes i lyshet ved å velge høyere refl eksjonsfaktorer på veggfl atene. Altfor lyse vegger i forhold til synsobjektet kan skape adaptasjonsproblemer. Romfl atenes lyshet skal derfor tilpasses synsforutsetningene og begrenses i henhold til anvisninger angitt under avsnittet Luminansfordeling og luminansbegrensninger. 6 www.fagerhult.no Belysningsplanlegging EN 12464-1 Laveste avskjermingsvinkel for lyskilders luminans Lyskildens luminans Minste avskjermings- [kcd/m 2 ] vinkel 20 til < 50 15° 50 til < 500 20° ≥ 500 30° Verdier angitt i tabellen omfatter ikke armaturer med utelukkende indirekte lys eller armaturer som er montert under normal øyenhøyde. Beregning av blendingstall Graden av ubehagsblending kan for innendørsanlegg anslås ved å utføre en blendingstallberegning i henhold til UGR-metoden. Metoden vil med innføringen av den nye svenske standarden SS-EN 12 464-1 erstatte den tidligere gjeldende Nordiske beregningsmetoden (NB-metoden) for beregning av blendingstall. De krav til blendingstall som vil bli gjengitt i EN 12 464-1 gjelder høyeste middelverdi for belysningen. UGR-metoden (Unifi ed Glare Rating) er beskrevet i CIEs-publikasjon nr. 117-1995. UGR-blendingstallet for ubehagsblendingen angis i en skala som i praksis går fra 13 til 28, der det største blendingstallet angir den kraftigste blendingen. Den laveste forskjellen mellom blendingstallene som angir en merkbar forskjell er 3. For å kontrollere om middelblendingstallet i standardens tabellverk oppfylles for en spesifi kk belysningsinstallasjon, skal blendingstallet beregnet i henhold til den såkalte tabellmetoden. (Metoden er beskrevet i CIEs publikasjon nr. 117-1995.) Denne metoden forutsetter imidlertid at armaturene i rommet er symmetrisk plassert og har en symmetrisk lysfordeling på tvers av og langs armaturen. Armaturfabrikantene skal levere underlag/tabelldata som en del av armaturens fotometriske data for at man på en enkel måte skal kunne kontrollere belysningsanleggets blendingstall. Ubehagsblending fra vindu Det oppstår kraftig ubehagsblending når en person ser ut gjennom et vindu i retning av solen eller når direkte sollys faller mot lyst belegg innenfor det normale synsfeltet. I slike situasjoner kan det også oppstå ubehag i form av økt varmestråling. Derfor er det nødvendig med solskjerming i en eller annen form i de fl este bygninger. Avskjerming oppnås vanligvis gjennom bygningens utforming eller med utvendig solskjerming, lavtransmitterende vindusglass (såkalt solglassvindu) eller med innvendige persienner eller gardiner. Blending kan også oppstå fra en diffus himmel betraktet gjennom et vindu. Denne blendingen kan normalt reduseres ved å velge lyse vindusvegger eller ved å øke vindusveggens lyshet med separat belysning. Eksempler på ubehagsblending fra et vindu: • Refl eksblending. • Refl ekser i synsobjektet eller dets omgivelser er ofte helt synsnedsettende. Selv om det ikke forekommer noen blending fra noen armatur eller annen <strong>lysende</strong> fl ate, kan det oppstå blending forårsaket av speiling. Blanke og speilende materialer bør derfor unngås i slike situasjoner der blending kan oppstå, spesielt i arbeidslokaler. Hvis blanke fl ater likevel må forekomme, er lyse fl ater å foretrekke fremfor mørke. Et eksempel er bildeskjermfl ater der refl ekser vanligvis oppleves som mer forstyrrende i positive bildeskjermer med mørk bakgrunn og lys tekst enn i negative bildeskjermer med lys bakgrunn og mørk tekst. Refl ekser i speilende materialer eller refl eksblending kan som oftest forebygges med følgende tiltak: • Egnet armaturplassering. • Valg av lavluminante armaturer med effektiv avskjerming. • Valg av matte overfl atebelegg. • Valg av armaturer med store fl ater. • Valg av lyse tak og vegger.
Page 1 and 2: lysende håndbok
Page 3 and 4: Størrelse/Begrep Betegnelse Enhet
Page 5: Informasjon om Energidirektivet 200
Page 9 and 10: 8 Flytskjema for belysningsplanlegg
Page 11 and 12: Visuell evaluering av belysningssys
Page 13 and 14: Luminansklassifi sering av innredni
Page 15 and 16: Hvorfor HF-utstyr? Undersøkelser v
Page 17 and 18: Kalde lokaler De fl este armaturer
Page 19 and 20: Systemeffekten er summen av lyskild
Page 21 and 22: Ulike typer lysreguleringssystem De
Page 23 and 24: Komponenter fra Helvar Betjeningspa
Page 25 and 26: Styreutstyr Komponent Kanaler Armat
Page 27 and 28: 26 Minisensoren er en tokanalers ko
Page 29 and 30: Tridonic SmartSWITCH er en enkel p
Page 31 and 32: Nødbelysning, personsikkerhet Hens
Page 33 and 34: Produkter for desentraliserte nødb
Page 35 and 36: Innledning På sidene som følger e
Page 37 and 38: Kompaktlysrør FSD-I (TC-S) Gjennom
Page 39 and 40: Introduksjon Det fi nnes alltid ele
Page 41 and 42: Installering av armaturen • Gjør
Page 46: I mer enn 50 år har Fagerhult utvi

lysende håndbok

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?