Pollenallergi - Norges Astma- og Allergiforbund

S l i k g j ø r N A A F N o r g e f r i s ke r e :
NAAF leverer Pollenvarselet gratis hver dag i hele pollensesongen
NAAFs rådgivningstjeneste svarer på spørsmål knyttet til astma,
allergi, eksem, overfølsomhet, inneklima og trygderettigheter
Forbundet driver helsepolitisk påvirkningsarbeid for å oppnå bedre
kår for personer med astma og allergi, samt reduksjon av forurensning
og dårlig inneklima i skoler og barnehager
Produktrådgivning - vi vurderer og gir veiledning om skånsomme pro-
dukter
Hotellguiden er en oversikt over overnattingssteder i Norge tilrette-
lagt for astmatikere og allergikere
NAAFs region- og lokallag tilbyr kurs og samlinger, der foreldre med
syke barn kan lære om medisinering, rettigheter og forebygging
Informatør - og likemannsarbeid tilbys av NAAFs lokallag og regioner
mange steder i Norge
Det Norske Helsesenteret, Valle Marina på Gran Canaria, eies av NAAF.
Hvert år får 1500 nordmenn med ulike kroniske lidelser trening og
rehabilitering i helsebringende omgivelser
Geilomo Barnesykehus eies av NAAF og drives av Rikshospitalet HF.
Her tilbys behandlings- og rehabiliteringsopphold for barn og unge
med astma, allergi og eksem
Hjelp oss å gjøre Norge friskere bli medlem av
Norges Astma- og Allergiforbund
Mars 2008 | Design > INN | www.inn.no | Trykk > Møklegaards Trykkeri AS
pollen
allergi
Norges Astma- og Allergiforbund
www.naaf.no

I N N H O L D
Pollenallergi 3
Pollen 5
Undersøkelse og behandling 8
Allergimedisiner
Pollenkalender
Side
10
12 og 22
Pollenvarselet 17
Kryssreaksjoner 18
Pollen og ferie 20
Gode råd til pollenallergikere 21
Denne brosjyren er ment som en hjelp for de som ønsker opplysninger om pollen, pollenvarsling,
pollenallergi og behandling av pollenallergi.
Pollenvarslingen i Norge foretas av Norges Astma- og Allergiforbund. Dette er en viktig del av
vårt forsknings- og informasjonsarbeide.
Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. Vi har mottatt uvurderlig hjelp og støtte
under utarbeidelsen av brosjyren fra lege Jan Kramer, spesialist i øre-nese-halssykdommer ved Sentrum
Øre-Nese-Hals i Oslo og overlege, professor dr.med. Sverre K. Steinsvåg ved ØNH avd. Sørlandet
Sykehus, Kristiansand og Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Han er også er medlem av NAAFs
legeråd.
Forsidefoto av hasselrakle: TONJE WAAKTAAR GAMST
P o l l e n a l l e r g i
Pollenallergi (høysnue) er den vanligste form for allergi og gir
spesielt symptomer om våren og sommeren. Symptomene
utløses hovedsakelig av pollen fra vindbestøvede trær som
bjørk, or og hassel og planter som gress og burot.
Pollenallergi forekommer oftest i aldersgruppen 5 – 40 år, og det ser ut til at flere og
flere mennesker rammes av sykdommen. Vi antar at i overkant av 20% av befolkningen
lider av mer eller mindre alvorlig pollenallergi. For samfunnet er det en dyr sykdom
med utgifter til legebesøk, medisin, økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet
på mange millioner kroner hvert år. Redusert læringskapasitet og konsentrasjonsevne
er et problem for skoleelever med pollenallergi. Pollenallergi er ikke en
livsfarlig sykdom, men den kan være svært ubehagelig for dem som lider av den.
Pollenallergi gir i første rekke symptomer i nese og øyne. Det kan være vanskelig å
skille en sommerforkjølelse fra pollenallergi. Mange mennesker kan ofte ha sykdommen
i noen år før tanken på at den gjentatte sommerforkjølelsen hvert år muligens er
pollenallergi. Allergi er arvelig, men det betyr ikke nødvendigvis at du får allergiske
plager selv om dine foreldre er allergiske. Hvis du blir forkjølet eller får en infeksjon
på samme tidspunkt som du utsettes for pollen, blir som regel allergien mer plagsom.
Folk med kraftig pollenallergi har en høyere risiko for å utvikle astma enn personer
uten. Derfor bør man få sykdommen under kontroll og kontakte lege for å få vurdert
symptomer og behandling. Det er viktig at den enkelte som er rammet av pollenallergi
lytter til kroppens signaler og tar ansvar for sin egen sykdom.
2 3

P O L L E N A L L E R G I
Husk at et godt samarbeid med lege vil kunne bety god kontroll av sykdommen, med
reduserte plager og redusert forbruk av medisiner.
Symptomer ved pollenallergi
Ved pollenallergi renner ofte nesen, den klør, tetner til og man nyser. Øynene renner,
klør, blir røde og hovner opp. Noen får også astma i pollensesongen. Man blir i økende
grad munnpustere og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp,
fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma og
gi registrerbare symptomer for omgivelsene, mens andre plagsomme utslag bare
merkes av den syke. Hele kroppen reagerer. Allergikeren føler seg trett og uopplagt
og får nedsatt konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Mange opplever at sykdommen
går ut over arbeid og skoleresultater.
Kryssallergi BUROT: Selleri – Løk
P o l l e n
Pollen er bittesmå partikler med varierende diameter og vekt,
som frigis til luften og spres med vinden for å bestøve planter
av samme art. De pollentypene som har størst betydning ved
pollenallergi, kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. I tillegg
kommer burot og samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress.
Muggsoppsporer kan gi de samme plagene som pollen.
Kryssallergi forekommer ofte. Dersom du reagerer på en pollensort, kan du også
reagere på andre. Det er også mange pollenallergikere som reagerer på ulike typer
matvarer. Se tabell og forklaring under avsnittet om kryssreaksjoner mellom matvarer
og pollenallergi, side 18.
Trepollen
Bjørka blomstrer i månedsskiftet april/mai i Sør-Norge og opptil en måned senere i
Nord-Norge. Blomstringen skjer noe senere til fjells enn i lavlandet. Bjørka avgir
store mengder pollen og gir derfor store plager. For mange er bjørka den eneste tresorten
som gir allergi.
Or og hassel blomstrer i februar, mars og april. Som årsak til pollenallergi har de
særlig betydning i Sør- Norge. Pollenspredningen er ofte ganske lokal på grunn av
kjølig vårluft på spredningstidspunktet. Kjølig vårluft gir mindre spredning enn varm
sommerluft.
5

P O L L E N
Gress
Gresspollensesongen varer fra midten av juni til begynnelsen av august i Sør-
Norge, og i Nord-Norge fra begynnelsen av juli til midten av august. For at pollen
skal frigjøres må det være gode værforhold om morgenen og om kvelden. Dersom
det er overskyet vær eller høy luftfuktighet om morgenen, vil relativt lite pollen
komme i spredning selv om det blir godt vær i løpet av dagen. Etter regn kan imidlertid
de vannløselige allergenene i pollenkornene avdampes til luften av solvarmen
og utløse reaksjoner. Gresspollen spres over avstander på noen hundre
meter i motsetning til trepollen som kan spres milevis.
Muggsopp
Muggsopp finnes overalt i naturen og som mugg i kjellere og andre steder hvor
det er fuktig. Mens pollen er bærer av plantenes hannlige arvestoffer, er soppsporene
ferdige formeringsenheter som kan spire til nye soppindivider.
Muggsoppsporer finnes mest i luften i juli og august. De kan gi allergiske reaksjoner
på lik linje med pollen, men det må betydelig større mengder til av sporer
enn av pollen for å utløse symptomer. Cladosporium er den muggsoppen som
finnes i størst konsentrasjoner. Antall sporer er størst når været er varmt og
fuktig. De høyeste konsentrasjoner av muggsopp-sporer finnes i luften midt på
dagen.
Burot
Burotsesongen varer fra slutten av juli til ca. 20 august. Spredningen av pollen fra
burot har størst betydning i Sør-Norge. Burot er en typisk ugressplante som
vokser på tørre steder, langs veigrøfter og på udyrket mark og byggeplasser. Det
er relativt lite burot på Vestlandet og i Nord-Norge. Utslippet av burotpollen er
størst om morgenen. Som for gressartene spres pollenet ikke særlig effektivt, og
det hjelper godt på de lokale luftforholdene å luke bort planten før blomstring.
Foto av burot: HALLVARD RAMFJORD
6
P O L L E N
Burot tilhører kurvplantefamilien. Du kan også reagere på andre arter i denne familien,
som prestekrage, løvetann, asters og krysantemum.
Beiskambrosia (ragweed)
Dersom beiskambrosia (ragweed) får stor utbredelse i Norge, forlenges pollensesongen
med 1 måned. Beiskambrosia stammer fra Nord-Amerika og representerer
allerede et problem i Sør-Sverige. Planten kan gi kraftige allergireaksjoner. En fortsatt
utvikling i retning av et varmere klima kan gi planten mulighet for å sette frø i
Norge, og dermed bli en innenlands pollenkilde. I USA regnes ragweed som den mest
problematiske pollentypen av alle i forhold til allergi. Se bilde side 22.
Kryssallergi Burot: Persille – Paprika

U n d e r s ø k e l s e
o g b e h a n d l i n g
Hovedpoenget i all allergibehandling er å prøve og unngå det
man ikke tåler. I tillegg kommer det heldigvis stadig nye og
bedre medisiner uten sjenerende bivirkninger som hjelper mot
allergi. Det er viktig å være klar over at plagene kan bli
vesentlig forsterket av irritanter som tobakksrøyk, eksos, støv,
parfyme, vind, temperaturvekslinger, infeksjoner, emosjonelle
og hormonelle faktorer. For å unngå lungesymptomer er det
viktig å holde nesen åpen.
Følg med på pollenvarselet
Dagens pollenvarsel gir de neste par dagers forventede pollenmengde og kan si noe
om hvor sterke plager du kan forvente. Pollentallet angir antall pollenkorn pr.
kubikkmeter luft (se pollenkalender side 12 og 22).
Grenseverdiene er veiledende og skal forstås slik at når det er lite pollen, vil de
færreste allergikere få symptomer. De fleste allergikere vil påvirkes når det er mye
pollen. Det vil imidlertid være store individuelle forskjeller på hvilke pollenkonsentrasjoner
de ulike allergikerne reagerer på. Generelt er en bestemt pollenmengde
normalt mer plagsom i slutten av sesongen enn i begynnelsen. Når du følger
med på pollentallene og samtidig ser hvor sterkt du er plaget, kan du overvåke din
egen sykdom og ta forholdsregler for å dempe plagene.
Allergitest
Hos lege med kunnskaper om allergi kan du bli prikktestet for å se om du reagerer på
pollen, husstøvmidd, muggsopp, partikler fra dyr osv. En liten dråpe som inneholder
et teststoff, for eksempel en pollenoppløsning, legges på huden. Gjennom denne
dråpen stikkes det et lite hull i huden.
Foto: HUDLEGEKONTORET I MOSS
U N D E R S Ø K E L S E O G B E H A N D L I N G
En blek, kløende vable markerer allergi. En slik reaksjon viser at du vil kunne reagere
allergisk overfor den testede allergentypen. Det er viktig å ikke bruke allergitabletter
de siste 7 dagene før testen skal tas.
Mange stoffer er umulig å teste med hensyn til allergi. Ved spesielle problemstillinger,
f.eks. matvareallergi, kan det være nødvendig å ta blodprøve. Allergitest
med blodprøve er sjelden nødvendig for å påvise pollenallergi. En allergitest kan
være falsk negativ og ikke påvise allergi, selv om du har det. En positiv allergitest
sier derimot nokså sikkert at du er allergisk.
8 9

A l l e r g i m e d i s i n e r
Det finnes en rekke medisinersom kan benyttes ved pollenallergi.
Behandlingen kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter,
inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Legen din vil hjelpe
deg med valg av hvilke medisiner som passer deg best. Det er viktig
å vite at allergimedisinene virker forebyggende. De må brukes
regelmessig hver dag gjennom hele sesongen, selv om symptomene
blir borte enkelte dager med lav pollenspredning.
Allergimedisiner helbreder deg ikke, men reduserer plagene. Målet med behandlingen
er at du skal ha det best mulig med minst mulig bruk av medisiner. Vi har fire prinsipielt
forskjellige typer medikamenter mot allergi. Antihistaminer, kortikosteroider
kromoglykater og nedocromil.
Antihistaminer
Aerius, Clarityn, Cetrizin, Kestine, Livostin, Reactine, Telfast, Xyzal og Zyrtec
I tillegg til disse finnes det fortsatt en del eldre antihistaminer på markedet. På grunn
av bivirkninger anbefales ikke disse i behandlingen av pollenallergi. De ulike antihistaminene
virker stort sett på samme måte.
I forbindelse med den allergiske reaksjonen, frigjøres histamin fra ulike celler i
slimhinnene i nese, svelg og øyne. Dette stoffet er hovedansvarlig for den akutte
allergiske reaksjonen. Antihistaminer vil mer eller mindre kunne blokkere histamineffekten.
De motvirker således effektivt renning fra nesen, kløe og nysing, samt
plager i øyne og svelg. Mange opplever imidlertid at de har liten effekt på nesetetthet.
Dersom antihistamintablettene dine ikke gir ønsket virkning, har det i studier
A L L E R G I M E D I S I N E R
vist seg å være bedre å bytte merke enn å gå opp i doser. Det vil gi best effekt å
starte med antihistaminer noen dager før sesongen starter.
Nesespray / pulver med kortikosteroider
Becotide Nasal, Flutide Nasal, Nasacort, Nasonex, Lokilan og Rhinocort
Dette er de mest effektive medisinene mot allergi i nesen. De demper effektivt både
kløe, nysing, renning og tetthet. Alle er på resept, og de er godkjent for bruk hos voksne
og barn ned til 6 år. Best effekt oppnås hvis en begynner å bruke medikamentet 1 til 2
uker før du symptomene forventes og at disse brukes regelmessig hver dag gjennom
hele sesongen. De vanligste bivirkninger er lettblødende områder i fremre del av nesen
og skorpedannelse hos 5 – 7% av pasientene som bruker nesespray/pulver. Gitt i vanlig
dose, er det ikke bivirkninger slik man kan se ved bruk av tabletter eller sprøyter med
kortison. Kortikosteroider i form av sprøyter eller tabletter bør kun brukes dersom du
ikke har effekt av, eller av ulike grunner ikke kan bruke, annen allergimedisin.
Kromoglykater
Lecrolyn og Lomudal
Virkningsmekanismen for disse medikamentene i nesen er ikke klarlagt. En effekt er imidlertid
at de hemmer aktiviteten til en del betennelsesceller. Av kromoglykater finnes i
Norge Lomudal nesespray og øyedråper og Lecrolyn øyedråper. Øyedråpene må brukes 2
ganger daglig, mens nesesprayen må tas 4 – 6 ganger pr. dag. Sistnevnte virker dårligere
enn kortikosteroider ved høye pollentall. Til dem med lettere symptomer kan imidlertid
disse være et alternativ. Effekt forutsetter at man starter noen dager før forventet pollensesong,
og at medisinene brukes hver dag gjennom hele sesongen.
Nedocromil
Tilavist
Virker ved å hemme aktiviteten til en rekke betennelsesceller. Hos oss finnes
Nedocromil i form av Tilavist øyedråper. Bruker man det regelmessig 2 ganger daglig
gjennom hele pollensesongen, vil det kunne lindre allergiske øyeplager.
10 11

P O L L E N K A L E N D E R
Gjennomsnittsverdier for perioden 2004-2006
Stasjon/år OR HASSEL BJØRK
start slutt årssum start slutt årssum start slutt årssum
Ringebu 8/4 15/4 419 17/3 25/4 6 4/5 24/5 8137
Oslo 14/3 13/4 328 15/3 9/4 920 29/4 19/5 12549
Kristiansand 16/3 13/4 101 16/3 7/4 14 28/4 14/5 3415
Stavanger 21/3 28/4 24 21/3 20/4 9 29/4 11/5 2419
Bergen 19/3 15/4 64 19/3 15/4 37 2/5 20/5 2672
Førde 20/3 15/4 32 4/3 16/4 16 29/4 30/5 549
Ørsta 20/3 15/4 53 20/3 17/4 22 2/5 23/5 2570
Trondheim 13/3 9/4 226 18/3 16/4 47 7/5 24/5 2656
Bodø - - - - - - 24/5 12/6 1264
Tromsø - - - - - - 1/6 20/6 733
Stasjon/år GRESS BUROT
start slutt årssum start slutt årssum
Ringebu 17/6 10/8 706 20/7 15/8 26
Oslo 17/6 1/8 509 24/7 15/8 290
Kristiansand 18/6 13/7 6236 23/7 11/8 31
Stavanger 16/6 29/7 490 24/7 29/7 2
Bergen 18/6 7/8 229 23/7 11/8 11
Førde 15/6 22/6 1544 - - -
Ørsta 22/6 12/8 564 20/7 18/8 9
Trondheim 20/6 4/8 210 27/7 25/8 13
Bodø 25/6 4/8 1199 - - -
Tromsø 2/7 11/8 120 - - -
For gress og burot benyttes følgende tall:
Under 10 pollenkorn
= ingen vesentlig/beskjeden spredning = GRØNN
Mellom 10 og 30 = moderat spredning = GUL
Over 30 pollenkorn = rikelig spredning = RØD
For muggsopp (Cladosporium) gis det melding når døgngjennomsnittet
overstiger 1000 sporer pr. kubikkmeter luft.
For or, hassel og bjørk benyttes følgende tall:
Under 10 pollenkorn
= ingen vesentlig/beskjeden spredning = GRØNN
Mellom 10 og 100 = moderat spredning = GUL
Over 100 pollenkorn = rikelig spredning = RØD
Ørsta
Bergen
M Å L E S T A S J O N E R
2
3
Bodø
Trondheim
4
1
Kristiansand
Tromsø
Oslo
Nye 2004/2007
Eksisterende
Utvidelse av stasjonsnettet for pollenvarsling
Våren 2004 ble tre nye stasjoner for innsamling
av luftbårent pollen med henblikk på
registrering og varsling opprettet av NAAF.
Disse er:
1. Ringebu
Lokalitet: Ringebu Alders- og Sykehjem
på Fåvang. Varslingsregion: Indre Østlandet.
2. Førde
Lokalitet: Førde Sentralsjukehus, Førde.
Varslingsregion: Sogn og Fjordane.
3. Stavanger
Lokalitet: Sykehuset i Rogaland, Stavanger.
Varslingsregion: Rogaland.
Våren 2007 ble ytterligere to stasjoner opprettet:
4. Geilo
Lokalitet: Geilomo Barnesykehus
Varslingsregion: Fjellstrøkene i Sør-Norge
5
5. Kirkenes
Lokalitet: Kirkenes Lufthavn
Varslingsregion: Finnmark

A L L E R G I M E D I S I N E R
Leukotrienantagonister.
Dette er allergidempende tabletter som ved behov kan forsøkes som et supplement
til andre allergimedisiner. Fåes kun på resept.
Allergivaksinasjon
Allergivaksinering er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der en
ikke har tilfredsstillende nytte av vanlig medikamentell behandling. Behandlingen
kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Før behandlings start må
en igjennom nøye undersøkelse, allergitest og lungefunksjonvurdering hos spesialist
Allergivaksinasjon går ut på at små doser med ekstrakter av det allergenet man reagerer
på, sprøytes inn under huden. Dosene skal i utgangspunktet være så lave at de
ikke utløser allergireaksjon. Dosene økes så gradvis og forsiktig opp til den høyeste
dosen som tåles. Denne vedlikeholdsdosen gis vanligvis hver 6.- 8. uke i en periode på
3-5 år. På denne måten kan man endre kroppens immunologiske reaksjonsmønster og
utvikle toleranse mot de allergenene som benyttes i behandlingen.
Som hovedregel skal behandlingen forbeholdes allergikere med kraftige plager da
behandlingsformen er ressurskrevende og ikke uten fare for bivirkninger i form av
blant annet pustebesvær og allergisjokk.
Det er mest vanlig å vaksinere mot de ulike pollenarter, men i utvalgte tilfeller kan
det også forsøkes vaksinering mot hund-, katt-, og husstøvmidd. Vaksinering mot biog
vepseallergi foregår, men kun i sykehus.
De fleste pasienter hjelpes av allergivaksinering, men ingen kan garantere for sluttresultatet
ved oppstart av behandling. En tablettbasert gresspollenvaksinasjon
(Grazax) er godkjent og tilgjengelig på det norske markedet. Denne er kun for voksne
over 18 år som har fått påvist allergi mot gresspollen etter positiv hudprikktest eller
blodprøve. Behandlingen skal gis av lege med erfaring i behandling av allergiske sykdommer.
Reseptfrie medisiner:
En del medisiner mot pollenallergi er å få kjøpt på apoteket uten resept, antihistamintabletter,
nese – og øyedråper, samt nesespray. Dette gjelder de minste pakkene
av de ulike medisinene. Be om hjelp på apoteket slik at du får medisin som passer for
deg. Det er viktig å følge de instruksjoner som er gitt på bruksanvisningen for de
reseptfrie preparatene, slik at feilbruk unngås. Pass spesielt på doseringsanvisning.
Dersom du er usikker, kontakt lege eller apotek.
Personer som føler seg sikre på at de er allergiske, f.eks ved å kjenne igjen
14
A L L E R G I M E D I S I N E R
symptomene fra mai måned årene før, og ikke bare er forkjølet, kan prøve reseptfrie
allergimedisiner i en kort periode for å vurdere virkningen. Dermed kan du løse det
akutte problemet samtidig som du bestiller time hos legen. Det er ikke meningen å
oppsøke apotek hver tiende dag for å kjøpe ny reseptfri pakning. Man bør alltid vite
hva man behandler seg for med medisiner, også reseptfrie.
Dersom allergien er kraftigere og innbefatter mer enn bare pollenallergi, bør du
selvsagt få utredet allergien skikkelig med rådgivning og oppfølging fra lege.
Medisiner på blå resept:
Fra 1. mai 2006 ble det innført en ny ordning som innebærer at allergitabletter som
inneholder virkestoffene cetrizin (Zyrtec, Reactine, Cetrizin)eller loratadin (Clarityn,
Loratadin, Versal) skal være foretrukket behandling ved allergi eller elveblest.
Dersom man ikke oppnår ønsket effekt eller har uheldig bivirkning etter å ha prøvet
de foretrukne allergitablettene i 14 dager hver for seg, kan man få resept på et annet
preparat F.eks: Kestine, Telfast, eller Aerius. For å få antihistaminer på blå resept, må
allergien være kronisk, dvs. ha en varighet på minimum 3 måneder per år.
Allergi i øynene:
Allergi i øynene forekommer i forbindelse med pollenallergi, og kan være det første
tegn på at det er pollen i luften. Allergi i øynene er først og fremst kjennetegnet ved
kløe og at øynene renner mye. Øynene er røde og øyelokkene kan være hovne og
irriterte. Du bør kontakte lege for å få vurdert tilstanden og riktig behandling dersom
du er i tvil om det er allergi eller annen øyelidelse som er grunnen til plagene. De
fleste øyedråper må i pollensesongen brukes 2 – 4 ganger daglig, og har få eller ingen
bivirkninger. Noen finnes også reseptfritt på apoteket.
Kryssallergi TIMOTEI: Peanøtter – Meloner

A L L E R G I M E D I S I N E R
Nesespray mot forkjølelse:
Iliadin, Otrivin, Rhinox og Zymelin
Ved forkjølelse går mange på apoteket og kjøper nesedråper eller spray. Dette er
legemidler som har en slimhinneavsvellende effekt. De gir bedre åpning og luftgjennomstrømning
i nesen, men skader slimhinnen ved lang tids bruk og bør derfor bare brukes i
10 dager. Deretter kan det være fornuftig å gå over til saltvannsoppløsing.
Ved vedvarende behov for avsvellende nesedråper bør lege oppsøkes for nærmere
utredning. Ved tett nese kan legen anbefale avsvellende nesedråper for å åpne nesen
før en tar kortikosteroidholdig nesespray. Det er viktig at man er klar over at førstnevnte
ikke er allergimedisiner.
Pollenallergi og graviditet/amming
Dersom man har så store plager at behandling er nødvendig kan både antihistaminer
og lokale steroider brukes.
Ved svangerskap har det lenge vært tradisjon for å velge et førstegenerasjonsantihistamin.
Det er imidlertid lite vitenskapelig belegg for å mene at disse er mer fordelaktige
under svangerskap enn annengenerasjonsantihistaminer.
Mange gravide vil sannsynligvis klare seg bra med andre medikamenter mot allergi og
allergisymptomer i samråd med sin egen lege.
Komplementær eller alternativ behandling
Mange velger å prøve komplementær behandling, for eksempel akupunktur eller
homøopati, for sine allergiplager, enten som eneste behandling eller som tillegg til
tradisjonell medisinsk behandling. Komplementær eller alternativ behandling kan
være vanskelig å dokumentere vitenskapelig på samme måte som tradisjonell
medisinsk behandling. NAAF kjenner ikke til noen dokumentert effekt av komplementær
behandling for allergiplager og kan derfor heller ikke anbefale slik behandling.
Det betyr likevel ikke at den enkelte kan oppleve god nytte av komplementær behandling.
Det er viktig at legen din informeres om utprøving av komplementær behandling.
En bør heller ikke slutte med de medisiner som er foreskrevet av din lege.
For mer informasjon om komplementær og alternativ behandling se www.nafkam.no
16
P o l l e n v a r s e l e t
Norges Astma- og Allergiforbund utfører pollenregistreringer i Norge. Det varsles om
pollen av or, hassel, bjørk, gress og burot. Videre om sporer av muggsopp
(Cladosporium). Varslene gjelder i hovedsak de lavereliggende, tettest befolkede områdene,
når ikke annet blir anført. Det varsles vanligvis fra dag til dag og for hver helg.
Pollenvarslingen starter i forkant av or- og hasselpollensesongen.
Målingene foretas ved hjelp av pollenfeller som er satt opp på en rekke målesteder.
Fellene suger inn luft, og partiklene i luften fester seg på en klebende plaststrimmel.
Fellene tømmes daglig i pollensesongen. Analysene, registreringen og utarbeidelse
av pollenvarselet gjennomføres av Norges Astma- og Allergiforbund ved forbundets
pollenlaboratorium ved NTNU, Trondheim. Pollenvarselet distribueres daglig til riksdekkende
presse og media. For pollenvarsel og annen nyttig polleninformasjon, se
NAAFs hjemmeside: www.naaf.no/pollen eller www.pollenvarslingen.no

P O L L E N A L L E R G I
K r y s s r e a k s j o n e r
Mange personer med pollenallergi vil oppleve ubehag når de
spiser frukt og grønnsaker. Årsaken er at de allergifremkallende
stoffene i pollen (proteiner) ligner på proteiner i maten. Det
oppstår såkalte kryssreaksjoner.
Ubehaget oppleves ofte som kløe og hevelser i munn, nese, på lepper og i halsen,
(oralt allergisyndrom). Noen opplever at det klør helt ut i ørene. Sjeldnere kan symptomer
som eksem, elveblest, astmaanfall og symptomer fra magen oppstå. De personene
som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for
kryssreaksjoner.
Tabellen viser bare eksempler på kryssreaksjoner som har forekommet. Det er svært
individuelt hva hver enkelt reagerer på.
Bjørk (+ ofte or og hassel) Timotei og andre gressarter Burot
Hasselnøtter, valnøtter, mandler,
paranøtter, peanøtter
Stenfrukter: Eple, pære, fersken, kirsebær,
nektarin, plomme, aprikos
Gulrot (rå)
Potet (rå), kiwi
Jordbær og diverse eksotiske frukter
Kornsortene: Bygg, rug, havre, hvete
Belgfrukter: F.eks. soyabønner, peanøtter
Meloner
Tomat
18
Gulrot
Purre, solsikkefrø, sennep,
mango
Paprika, honning, pistasjnøtt,
appelsin
Selleri
Persille, paprika, koriander,
hvitløk, karri, anis, oregano,
løk, div. urter/urtekrydder
Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen mens andre får
symptomer hele året. Det er ikke uvanlig at reaksjonene blir forsterket i sesongen.
Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på og ikke alle pollenallergikere
har kryssreaksjoner.
Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på de øvrige matvarene
på kryssallergilisten. Ofte kan man tåle matvaren kokt, skrelt, hermetisert
eller syltet. Det anbefales å holde seg unna den eller de matsortene man får reaksjon
fra. Kryssallergi forverrer ikke selve pollenallergien.
Noen svært følsomme personer kan reagere på pollenkorn som det kan finnes
rester av i honning, kamillete og helsekostpreparater.
Kryssallergi BJØRK: Plomme – Gulrot (rå)

P o l l e n o g f e r i e
Når en allergiker skal planlegge sommerferien, er det viktig å
undersøke hvilke steder og hvilket tidspunkt det er minst pollen
i luften. Det man for all del må unngå er å reise fra den ene pollensesongen
til den andre. Norges Astma- og Allergiforbund har
oversikt over pollenspredning i de fleste vest-europeiske land.
Allergikere kan ta med sine allergimedisiner til utlandet, men
bør huske å oppbevare medisinene i originalemballasjen.
Undersøk hvilke regler som gjelder for å ta med medisiner til
ditt planlagte reisemål. En beskrivelse av de medikamentene
som benyttes, på engelsk, fra din norske lege kan være nyttig.
Regler for å ta med medisiner inn i fly. Se www.avinor.no
Pollenvarsel for Europa på Internett: www.polleninfo.org
Fotoserie: © Copyright INN | www.inn.no
Kryssallergi BUROT: Persille – Løk
G o d e r å d
Til Pollenallergikere
Ta antihistaminer etter legens anvisning ca 1 uke før forventet polleneksponering.
Start med lokale steroider senest når du kjenner symptomene.
Dermed får du god effekt når det registres pollen i luften
I pollensesongen er en lett overømfintlig for andre allergener og irritanter. Vær
nøye med renholdet, sterke lukter, tobakksrøyk o.l.
Unngå utlufting av huset når pollenutslippet er størst, fra morgenen og til ut på
ettermiddagen
Ikke tørk klærne dine utendørs midt på dagen. Pollenkornene fester seg lett til
tøyet. Utlufting og eventuell tørk av sengetøy bør gjøres om kvelden eller nattestid.
Skyll håret og bytt til rene klær etter opphold utendørs. Pollenkorn fester seg til
både hår og klær
Noen opplyser at alkohol forverrer symptomene.
Legg ferien til en tid på sommeren hvor det er lite pollen i luften, eller reis til
steder med liten blomstring. Høyt til fjells eller ute ved kysten er det vanligvis
mindre pollen enn andre steder.
Informer omgangskretsen din om sykdommen slik at de kan ta hensyn.
Skoleelever og studenter med pollenallergi kan søke om å få forlenget eksamenstid.
Det må legges ved en legeerklæring av ny dato.
Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende selv om du på enkelte dager
har lite eller ingen plager.
Hvis du har astma må du benytte behandlingsskjem, som legen har gitt deg, for
opptrapping av astmamedisiner
Det er videre viktig å unngå mugg innendørs. Derfor bør du:
Lufte ut så mye som mulig, særlig på steder hvor det dannes mugg, f.eks. på
badet.
Sørge for å holde ventiler og ventilasjonskanaler rene.
Kast all mat med mugg
Mer informasjon får du hos NAAFs Rådgivningstjeneste eller se www.naaf.no
20 21

T I P S O G R Å D
Vanne stueplantene i underskålen. Det er ofte muggsopp
i jorden som kan virvles opp ved vanning.
Vær oppmerksom på at det sitter store mengder sopp,
sporer og store mengder gammelt pollen på juletrær.
Se: http://www.naaf.no
Faktaark om pollenallergi på 10 ulike språk.
Informasjon om NAAFs rådgivningstjeneste.
Medlemsfordeler.
Støtt vårt arbeid!
http://www.naaf.no/no/Grupper/Foreldre og barn/Foreldreogbarnsiden
Pollenkalender
Sør-Norge
Øst-Norge
Vest-Norge
Midt-Norge
Nord-Norge
mars april mai juni juli august
or
hassel
or
hassel
or
hassel
or
hassel
bjørk
bjørk gress
bjørk
bjørk
bjørk
gress
gress
gress
gress
burot
burot
burot
burot
Ambrosia Artemisiifolia
Foto: Biopix
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)
V I L D U V I T E M E R ?
Norges Astma- og Allergiforbunds visjon er å være den fremste pådriver for å øke livskvaliteten
for alle som er berørt av astma, kols, eksem, allergi og annen overfølsomhet.
Norges Astma- og Allergiforbund; NAAF er en interesseorganisasjon og har ca.18500
medlemmer. Forbundet har ca 25 ansatte sentralt og 9 lokalt ansatte. NAAF har 80
lokalforeninger og 16 regions kontorer. NAAF eier Det Norske Helsesenter på Grand
Canaria og Geilomo barnesykehus som driftes av Barneklinikken, Rikshospitalet HF.
Vil du vite mer?
Kontakt Norges Astma- og Allergiforbund
Besøksadresse: Akersveien 24 C | Telefon: 23 35 35 35 | Faks: 23 35 35 30
naaf@naaf.no – www.naaf.no
GlaxoSmithKline AS
Postboks 180 Vinderen, N-0319 Oslo
Tel 22 70 20 00 | Faks 22 70 20 04
www.gsk.no
MSD (Norge) AS
Postboks 458 Brakerøya, N-3002 Drammen
Tel 32 20 73 00 | Faks 32 20 73 10
www.msd.no