Last ned som pdf - Norges Astma- og Allergiforbund

ForordDette læreheftet er en del av et treårigprosjekt som heter ”Økt kunnskap omallergiforebygging”. Lærere på norskevideregående skoler hadde et ønske om øktkunnskap om forebygging av denne typehelseplager, og dette læreheftet er derforskrevet til lærere. Med større kunnskap kanlærerne og elevenes/lærlingenes veilederelettere formidle riktig informasjon tilelevene. Allergi forårsaket av arbeid kanforebygges, og det er viktig at elevenelærer mest mulig om hvordan dette skalgjøres. I denne sammenheng gir godelærere friske elever og lærlinger.Prosjektet startet i 2009 med å lage etlærehefte til lærere og veiledere forfrisørelever. I 2010 laget vi et hefte til desom underviser og veileder innenrestaurant- og matfag. Nå har vi laget ettilsvarende hefte for byggfag.Læreheftet er skrevet av Forskningsgruppefor arbeids- og miljømedisin vedUniversitetet i Bergen og Uni Researchmed støtte fra ExtraStiftelsen Helse ogRehabilitering, gjennom Astma- ogAllergiforbundet. Vi er svært takknemligefor støtten, da det ikke er mange kilder tilstøtte for denne type forebyggendehelsetiltak.Hilde Gundersen for hjelp medtekstbehandlingens finesser.Læreheftet foreligger også elektronisk, påweb-sidene til Astma- og Allergiforbundet:http://www.naaf.no, samt på websidene tilUniversitetet i Bergen,http://www.uib.no/fg/arbmiljo.Her finnes også informasjon om sammetema som er laget til elever.Materiellet kan fritt lastes ned og kopieres.Vi håper informasjonen kan være til nytte!Bergen, 1. november 2011Kristin BondevikFagkonsulentBente E. MoenProfessor i arbeidsmedisinVi er videre svært takknemlige forfruktbare tilbakemeldinger og godtsamarbeid med styringsgruppen, som harbestått av Arthur Tøsdal, Årstadvideregående skole, Jonny Olsen, ByggoppHordaland og Britt Inger Skaanes, AstmaogAllergiforbundet.Takk til Statsbygg/Odontologibygget,Solid Vedlikehold AS, Øystein Tvedt AS,lærere og elever ved Årstad videregåendeskole og snekkermester Joh. Nilsen AS, forat vi fikk komme og ta bilder. Vi vil vidererette en takk til Gørill Skaale Johansen forutforming av illustrasjonstegninger og til2

Innholdsfortegnelse1 Byggebransjen og allergi 61.1 Hva dette handler om 61.2 Hva menes med byggebransjen? 61.3 Byggebransjen og luftveisplager 61.4 Byggebransjen og håndeksem 61.5 Det gjelder å forebygge tidlig 72 Hva er allergi? 82.1 Allergi er en unormal reaksjon 82.2 Litt om immunsystemet vårt 82.3 Allergi og immunsystemet 82.4 Forskjellige former for allergi 92.5 Irritativt håndeksem og irritasjonshoste/nysing 132.6 Når overfølsomhet ikke er allergi og ikke irritasjon i hud eller luftveier 132.7 Allergi historisk sett 143 Hvem blir allergiske? 153.1 Arv har betydning 153.2 Arbeid har betydning 163.3 Miljøet har betydning 173.4 Barn kan ”vokse allergien av seg” 173.5 Hva er kryssallergi 173.6 Stress og allergi 174 Forekomst av allergi 184.1 Hvor mange er allergiske? 184.2 Allergi hos barn 184.3 Allergi hos ungdom 184.4 Allergi hos voksne 184.5 Økt forbruk av allergifremkallende produkter 184.6 Astma og allergi innen byggfag 194.7 Håndeksem hos ansatte innen byggfag 204.8 Allergi kan vel behandles? 215 Lærerens/instruktørens rolle i forebygging av allergi blant unge i byggebransjen 225.1 Læreren/instruktøren som rollemodell 225.2 Læreren/instruktøren skal undervise om arbeidsmiljø og helse 225.3 Er jeg et godt eksempel for elevene mine? 226. Forebygging av allergiske luftveisplager i byggebransjen 236.1 Sprøytemaling og verneutstyr 236.2 Lakkeringsboks 246.3 Lakkeringsboks og bruk av verneutstyr 246.4 Ventilasjon på blandeplass 256.5 Åndedrettsvern 256.6 Ventilasjon 263

6.7 Orden og renhold 266.8 Trange rom og verneutstyr 276.9 Støv og avsug 276.10 Bruk av verneutstyr utendørs 286.11 Verneutstyr mot støv og støy 296.12 Åndedrettsvern utendørs 297. Forebygging av allergiske hudplager i byggebransjen 307.1 Isolasjonsmateriale og hansker 307.2 Byggmaterialer og hansker 317.3 Bruk av hansker 317.4 Gulvleggere og hansker 327.5 Lim og hansker 327.6 Påføring av lim uten hansker 337.7 Vær konsekvent med bruk av hansker 337.8 Et eksempel på vått arbeid 347.9 Brostenslegging uten hansker 347.10 Brostenslegging med hansker 357.11 Bruk av håndkrem 358 Forebygging av allergi 368.1 Lover og regler 368.2 Arbeidsmiljø, ansvarsforhold og praktisk HMS-arbeid 398.3 Inneklima, ventilasjon og Rent Bygg 448.4 Vann 458.5 Hansker 468.6 Håndpleie 479 Røyking som risikofaktor 519.1 Byggebransjen og røyking 519.2 Røykevaner 519.3 Røykeloven 519.4 Arbeidsmiljøloven og røyking 529.5 Røykeslutt 5210 Hjemmeforhold 5310.1 Vi er ikke bare på jobben 5310.2 Fysisk aktivitet 5310.3 Rengjøring hjemme 5310.4 Kjæledyr 5311 Hvis eleven får en mulig allergisk reaksjon 5411.1 Eleven blir syk på skolen 5411.2 Allergiutredning hos lege 5511.3 Oppfølging av syke 5611.4 Råd om forebygging 5611.5 Råd om behandling 5612 Yrkessykdom 5712.1 Når er en sykdom en yrkessykdom? 574

12.2 Yrkesskadeerstatning 5712.3 Erstatning – forsikring 5812.4 Rettssak 58Aktuell litteratur 59Aktuelle websider 61Stikkordsregister 625

Kapittel 1Byggebransjen og allergi1.1 Hva dette handler omDette heftet handler i sin helhet omallergier man kan få når man arbeider ibyggebransjen. Heftet vil fortelle hvilkeproblemer disse arbeidstakerne kan få hvisde blir allergiske mot bygningsmaterialer,kjemiske stoffer eller andre ting de jobbermed. Dette er et innledende kapittel,detaljer om sykdommene og forebyggendetiltak finner du i de følgende kapitler iheftet.1.2 Hva menes med byggebransjen?Dette heftet omhandler allergi pga. faktoreri arbeidslivet for ansatte innenbyggebransjen. Dette er en stor ogsammensatt gruppe arbeidstakere. Heftet erskrevet for lærere på de videregåendeskolene innen dette fagområdet, og favnerderfor vidt. Vi tar utgangspunkt i debegrepene som brukes på de videregåendeskolene, og heftet omhandler arbeid bådeinnen bygg- og anleggsteknikk ogbyggteknikk. Det er mange grupperarbeidstakere innenfor disse områdene somkan få problemer med allergi, som kanoppstå på grunn av jobben. Det gjelder foreksempel betongfagarbeidere, murere,tømrere, blikkenslagere, taktekkere,rørleggere, malere, gulvleggere,trelastarbeidere og snekkere.Felles for alle disse arbeidstakerne er at dekan utsettes for kontakt med materialereller kjemiske produkter i jobben sin.Kontakten kan skje ved at kjemiske stoffereller støv pustes inn, eller ved at man hardirekte hudkontakt med disse. Dette kanskape en risiko for å utvikle allergi.1.3 Byggebransjen ogluftveisplagerEnkelte former for arbeid innenbyggebransjen kan forårsake støv i luftenrundt den som arbeider. Dette er særligtydelig blant for eksempel møbelsnekkere,som i verste fall kan stå i en sky av trestøvved pussing av tre. Støv som vi puster inn,kan forårsake luftveisplager. Vi vet alle atvi hoster og nyser hvis vi blir utsatt forstøv. Dette er reaksjoner på at irriterendestøv kommer ned i luftveiene våre. Detsom ikke er like kjent, er at dersom noenarbeider i et støvete arbeidsmiljø overlengre tid, kan de utvikle kroniskeluftveisplager som allergisk snue og astma.Dette skjer selvsagt ikke for enhver typestøv, men kan forekomme når støvetinneholder stoffer som kan gi allergi. Slikeplager kan være svært plagsomme, og kanføre til at vedkommende må slutte i jobbensin. En astmatiker kan få betydeligpustebesvær som kan utvikle seg tilproblemer med å gå i trapper eller gjøretungt fysisk arbeid. Slike plager kan værehelt uforenelig med å utføre en jobb innenmange typer arbeid.Allergi er en kronisk tilstand, og gjør atman reagerer med plager hver gang manutsettes for det stoffet eller støvet man ikketåler. Plagene blir vanligvis bare verre ogverre, og det er meget vanskelig å fortsettei et arbeid der man stadig utsettes for noeman er blitt allergisk mot.Samme type problemer kan forårsakes avkjemiske stoffer som pustes inn.Eksempler her er maleren som blirallergisk mot visse typer maling ellertynnere, eller gulvleggeren som blirallergisk mot visse typer lim.1.4 Byggebransjen og håndeksemAllergier gir seg ikke bare utslag i plagerfra luftveiene, de kan også vise seg somreaksjoner fra huden. Det mest vanlige erhåndeksem. Håndeksem viser seg førstsom rød hud på fingrene og i hendene,kanskje med litt kløe og litt flassing.Dernest kan det utvikles sprekker i hudensamt små blærer som sprekker og klør.Dette kan raskt forverres, slik at huden blirhissig og rød, væskende og full av sår.Med slike hender kan man ikke så lett6

arbeide som håndverker. Tilstanden ersmertefull og plagsom for den som harhåndeksemet, og det kan være vanskelig åbruke hendene som normalt. Håndeksemkan følgelig føre til at man i verste fall måslutte i en jobb. Det mest typiske eksempelpå dette innen byggfag er murere som blirallergiske og får håndeksem av sement.Slike hendelser blant murere har vært kjenti mange år og skyldes i hovedsak allergimot krom i sementen. Andre eksempler ermøbelsnekkere som kan få håndeksem avmøbeloljer, og malere som kan fåhåndeksem av maling eller tynnere.studier har forsøkt å finne ut hvor lang tiddet tar fra en arbeidstaker begynner åarbeide i byggebransjen til en allergioppstår. Det er selvsagt mange forhold somspiller inn her, men et felles svar frastudiene er at det tar kort tid. Det nevnes atnoen får hudplager i form av eksemallerede i læretiden. Det ser ut til at det tarnoe lengre tid før luftveisplager oppstår,det tar omtrent to år før slike luftveisplagerkan komme. Dette betyr at de førsteyrkesaktive årene er svært viktige, og deter følgelig svært viktig at elever på devideregående skoler som utdannes får godkunnskap om hvordan de kan unngå slikeplager, slik at de kan få gode vaner helt fraførste stund de er i arbeid.Med den kunnskapen vi har i dagensNorge, er det er helt unødvendig å fåarbeidsrelatert allergi.Mange yrkesgrupper som arbeiderinnen byggebransjen får allergiskeplager i form av astma og eksem.Figur 1. Eksempler på hvordan håndeksemkan se ut.1.5 Det gjelder å forebygge tidligHensikten med dette heftet er å økeforståelsen for hvordan allergi kan oppstå iarbeidslivet, og gi kunnskap om hvordandette kan forebygges. Svært mange fårslike plager i dag. Dette redusererlivskvaliteten for mange personer, som itillegg kan miste jobben sin. Det medførerogså store kostnader, både forarbeidsplassene og for samfunnet for øvrig.Det finnes mange studier i verden avforekomst av allergi innen byggfagene. Deter utført få studier av denne typen i Norge,men det meste av kunnskapen fra utlandetgjelder også hos oss. Noen utenlandskeAllergiplager kan forhindres medkunnskap om forebyggende tiltakpå arbeidsplassen.Slik kunnskap må gis så tidlig sommulig, slik at de unge arbeiderriktig fra begynnelsen av.7

Kapittel 2Hva er allergi?2.1 Allergi er en unormal reaksjonHvis vi er allergiske, reagerer viunormalt på noe. Allergi eroverfølsomhetsreaksjoner fra kroppen.Dette er tilstander hvor følsomheten fornoe i omgivelsene er sykelig forhøyet iett eller flere organer i kroppen. Envanlig form for allergi er høysnue, derden som er allergisk mot gress nyserveldig når han/hun er i kontakt medgresset. Vi kan alle nyse når vi utsettesfor mye støv. Det er en måte vi rensernesen på. Men det er ikke normalt å nyseuendelig mye slik som allergiskemennesker gjør! De som har denne typeallergi, nyser og renser nesen mer ennnormalt. Kroppen overreagerer på denytre påvirkningen. Den ytrepåvirkningen - i dette tilfellet gresset -utgjør ikke noen reell trussel motindividet, og rettferdiggjør ikke denkraftige reaksjonen som kroppen setter igang.Det gode er at plagene forsvinner fortnår man ikke lenger utsettes for det maner allergisk mot. Hvis man harkatteallergi kan man bli tett i nesen av åbesøke familier med katt. Noe somkanskje i utgangspunktet virket som enkraftig forkjølelse, kan bli borte som vedet trylleslag når man går hjem fra dennefamilien, hvis katteallergi var årsaken tilnesetettheten.2.2 Litt om immunsystemet vårtFor å forstå hva som skjer i kroppen vedallergier, er det nyttig å kunne litt omkroppens normale forsvarsmekanismer,immunsystemet. Vi har et immunsystemi kroppen som beskytter oss mot ytrefarer. Dette er oftest gunstig, og gjør atvi kan bli immune mot forskjelligesykdommer, slik at vi ikke får dem.Immunsystemet prøver å fjerne oguskadeliggjøre stoffer som kan skadeoss, slik som bakterier og virus.Immunsystemet består av en rekke typerspesialiserte celler i kroppen, foreksempel hvite blodlegemer og eteceller(makrofager). Disse cellene forsøker åfjerne skadelige stoffer fra kroppen.Slike spesialiserte celler finnes spredt ikroppen, spesielt i lymfeknuter, milt ogbenmarg.Figur 2.1. Et hvitt blodlegeme spiser enbakterie, slik at bakterien forsvinner.2.3 Allergi og immunsystemetAllergi kalles en ”immunologiskoverfølsomhet”, og er et samlebegrep formange av immunsystemets uønskede,uhensiktsmessige og skadeligereaksjoner.Skal man betegne sykdommer somallergiske, forutsetter det at vi har enkjent immunmekanisme. Det betyr atman må kunne forstå hvilke celler somoverreagerer, og kunne teste dette imennesket det gjelder.For at en allergi skal kunne oppstå måpersonen det gjelder ha blitt utsatt flere8

ganger for det stoffet vedkommende erblitt allergisk mot. Først utsettes man forstoffet, og deretter kan man få allergiskereaksjoner neste gang man utsettes fordet. Reaksjonene er spesifikke for detaktuelle stoffet/allergenet personenreagerer på. Det betyr at man kan finneut hva man ikke tåler.Allergi = overfølsomhet iimmunsystemetAllergen = Et stoff man reagererallergisk påAllergiker = En person som har enallergi2.4 Forskjellige former for allergiDet finnes forskjellige former for allergi.Alt dreier seg om overfølsomhetsreaksjoner,men cellene i kroppen kanreagere på forskjellige måter.Vi deler vanligvis allergiske reaksjonerinn i type 1, 2, 3 og 4, avhengig avhvilke deler av immunsystemet somdeltar i reaksjonene. Allergiskereaksjoner av type 2 og 3 er ikke vanligenår det gjelder yrkesallergier. Type 2skjer for eksempel ved reaksjoner vedblodoverføringer og type 3 kan skje vedinjeksjon av serum. Disse reaksjoneneomtales derfor ikke videre her. Vikonsentrerer oss om type 1 og type 4,som kan være særlig aktuelle for demsom arbeider innen bygg- og anleggsfagene.*Vi har fire typer allergi (1,2,3,4)2.4.1 Type 1: IgE typeType 1 allergi kalles også IgE- allergi.IgE er forkortelse for immunglobulin E,og er et antistoff. Ig E kan måles iblodet. Leger tar blodprøver for å måleIgE, og se om en pasient har denne typeallergi. Hvis det er tilfelle, er mengdenIgE i blodet høyt.Type 1 allergi utvikles som følge aveksponering for allergener i arbeidetman gjør, eller i annen sammenheng.Etter at man har blitt utsatt for et sliktallergen, produserer kroppenallergenspesifikke IgE antistoffer. Detbetyr at stoffet som gir allergi, kanforårsake at kroppen lager et egetantistoff mot akkurat dette stoffet. Dettegjør at vi blir syke neste gang vi utsettesfor stoffet.Eksempel: Enkelte typer maling kan giallergi. Malingsprodukter består av flerestoffer, og det hender at et av dem kanvære allergifremkallende. Et slikt stoff erfor eksempel epoxy. Dersom en malerbruker maling som inneholder epoxy,kan han puste det inn. Den våtemalingen avdamper og gjør dette mulig,dersom ventilasjonen ikke er godog/eller han ikke bruker åndedrettsvern.Stoffet kan gå fra lungeblærene hans ogover i blodet hans. Maleren vil ikkemerke noe galt de første gangene hanbruker en slik maling og puster inn dettestoffet. Allergien trenger tid for å utvikleseg. Noen måneder senere når malerenbruker denne type maling på nytt, kan enallergisk reaksjon komme, fordi kroppenhar blitt overfølsom for epoxy.*To typer er aktuelle for ansatte ibyggebransjen• Type 1: IgE type• Type 4: Forsinket allergi9

antistoffer. Cellene i huden kan reagereog sende ut stoffer som får de småblodårene i huden til å utvide seg, slik athuden blir rød og begynner å klø.Noen av stoffene som cellene sender utheter histaminer. Derfor har viallergimedisiner som kallesantihistaminer. De stopper eller hemmerden allergiske reaksjonen.Allergisk betennelse settes vanligvis igang innen 30 minutter etter at man harhatt kontakt med stoffet og vi kallerdette en straksfase. Straksfasen kanetterfølges av en mer langtrukket senfasesom gir mest plager omkring 12 – 48timer etter kontakten med stoffet. Straksogsenfase kan komme etter hverandre itid, men de kan også opptre adskilt hverfor seg. Når en senfasereaksjon kommeralene, kan det være vanskelig å oppfattesammenhengen mellom plagene somoppstår og det man har blitt utsatt for.Det kan være vanskelig å stille riktigdiagnose.Allergiske plager som er forårsaket avtype 1 allergi er av flere typer:Figur 2.2. En tid etter en kontakt med etallergen som for eksempel epoxy i vissetyper maling, kan en allergi oppstå.Denne allergiske reaksjonen kommerfordi kroppen har laget antistoffer motepoxy, og disse vil sitte påcelleoverflaten til en rekkeforsvarsceller. Når kroppen utsettes formaling med ftalsyreanhydrid neste gang,reagerer disse cellene slik at personendet gjelder får symptomer. Det lages noevi kaller allergisk betennelse. Hvis det erluftveiene som reagerer, kan personenbegynne å hoste eller nyse.Det kan også skje allergiske reaksjoner ihuden når kroppen har laget slikea) Allergisk snue (rennende nese, rinitt)Tilstanden gir seg uttrykk i symptomersom nysing, kløe, renning fra nesen ogtetthet i nesen. Samtidig får man ofteallmennsymptomer som hodepine,svekket luktesans, irritabilitet og tretthet.Allergisk snue kalles ofte høysnue, somer allergisk snue forårsaket av gress.Dette fordi gresspollen er av dehyppigste årsaker til allergisk snue, blantannet fordi pollenkorn er så store at de idet vesentlige samler seg i nese og svelg,og kun i liten grad trenger lenger ned iluftveiene. Slik snue forårsakesimidlertid også av mange andre stoffer,så dette navnet er litt misvisende.10

Det angis at mellom 10-20 % avbefolkningen i Norden har eller har hattallergisk snue.Møbelsnekkere er kjent for å få dennetype snue pga. trestøvallergi.b) Allergisk øyekatarr (konjunktivitt)Symptomene består først og fremst avkløe eller brennende ubehag og rødhet iøynene, samt tåreflod og hevelse iøyelokkene.Symptomene kan variere fra milde tiluttalte med fremtredende kløe oghevelse, men er ikke noen risiko forsynet. Omtrent 70 % av pasientene medallergisk øyekatarr vil i tillegg hasymptomer på allergisk snue. Dissetilstandene opptrer ofte samtidig.c) Allergisk astmaVed allergisk astma er det typisk å få etplutselig anfall med åndenød, som regelledsaget av pipelyder i brystet. Man kanbåde se og høre at pasienten har tungt forå puste, og vedkommende kan også fåhoste under anfallet på grunn av øktemengder slim i luftveiene. Det som skjerher, er at deler av luftveiene forsnevressom følge av at man har pustet inn etstoff man er allergisk mot. Man skalvære klar over at det finnes mange andretyper astma også, som forårsakes avandre ting.d) Allergisk elveblest (kontakturtikaria)består av kløende utslett på huden i formav bleke, uregelmessige vabler omgitt avrød hud. Utslettene veksler i form ogstørrelse og opptrer hurtig for så gradviså forsvinne av seg selv. Tidligere troddeman at utslettet kom fordi man var"pustet på av alvene". Derav navnet"elveblest". Det latinske navnet erurtikaria som egentlig betyr brennesle.Denne betegnelsen urtikaria kommer avat hudreaksjonene til forveksling lignerpå de blemmene man får etter å ha brentseg på brennesle.Det finnes mange former for elveblest.Allergisk elveblest skyldes direktehudkontakt med allergen som foreksempel ved direkte kontakt medkjemiske stoffer. Derfor ser vi allergiskelveblest ofte blant malere oggulvleggere.e) Anafylaktisk sjokkDette er ikke et vanlig problem somansatte innen bygg- og anleggsfagopplever, men vi nevner det likevel, slikat dere får en fullstendig oversikt overallergiplager. Anafylaktisk sjokk er enveldig alvorlig og livstruende tilstand.Heldigvis skjer dette sjelden.Anafylaktisk sjokk i yrkessammenhenger særlig sett etter insektstikk hosbirøktere, gartnere og fruktdyrkere.Symptomene opptrer vanligvis innen 30minutter etter at man har blitt utsatt foret stoff man er allergisk mot. Johurtigere symptomene begynner, jo meralvorlig er vanligvis reaksjonen.Sykdomsbildet kan omfatte allevariasjoner av symptomer. Det kan væresymptomer fra luftveiene, huden,sirkulasjonen, mage-tarmsystemet ogsentralnervesystemet. De alvorligste ogmest livstruende symptomer erpustebesvær og sirkulasjonssvikt/sjokksom ubehandlet kan være livsfarlig.11

Allergityper som er særlig vanligeblant ansatte i byggebransjen:Type 1: IgE-typea) snueb) øyekatarrc) astmad) elveblestType 4: Forsinket allergia) kontakteksemb) alveolitt2.4.2 Type 4 allergi- forsinket allergiType 4 reaksjoner kalles forsinket allergifordi tidsrelasjonen mellom en definerteksponering og sykdom typisk er fra 24til 48 timer. Sentralt for utviklingen avforsinket allergi er noen spesielle hviteblodlegemer som kalles T-celler. De eren del av immunforsvaret vårt, og kallesogså hjelpeceller. De reagerer hvis dehar blitt utsatt for det aktuelle antigenved tidligere eksponering.Når man har en slik type allergi, finnerman ikke forhøyet IgE i blodet, ogantihistaminer er ikke en egnet typebehandling.Vi har to ”type 4 allergier” som kanforekomme i forbindelse medarbeidslivet:a) Allergisk kontakteksemAllergisk kontakteksem skyldes direktehudkontakt med en lang rekke stoffer,hvorav et stort antall forekommer iyrkessammenheng. Det kommer småblemmer (vesikler), kløe, rødme,væsking og avskalling i huden. Plagenekan vare svært lenge og bli betydeligedersom man eksponeres jevnlig for detman er allergisk mot.b) Allergisk alveolittI enden av luftveiene finner vilungeblærene, alveolene. Allergiskalveolitt er navnet på en allergiskreaksjon som hovedsakelig skjer ilungeblærene. Denne tilstanden kan manfå dersom man er allergisk mot organiskstøv. Organisk støv er for eksempel støvfra dyr, planter og muggsopp. I byggfager dette for eksempel aktuelt fortrelastarbeidere og snekkere somhåndterer byggmaterialer av tre.Pasienten føler seg generelt syk, medfeber, frysninger, hoste og fårpustebesvær. Tilstanden kan kommesom en reaksjon på trestøvet i seg selveller på muggsopp som vokser påtreverket. Treverket er en type organiskstøv som kan være årsak til tilstanden,men det kan vel så gjerne skyldessoppsporer eller midd på tre som harblitt lagret en stund.Man skal videre være oppmerksom på atarbeid i fuktskadede hus kan gi slikeplager, som en reaksjon på muggsopp.Dette kan oppstå hos personer som bor ifuktskadede hus, men også hosarbeidstakere som rehabiliterer gamlebygninger.2.4.3 Hva er matallergi?Matallergi er ikke et problem somkommer av å arbeide i bygg- oganleggsbransjen, men det kan være greitå vite at slike allergier finnes, og at de avog til kan gi plager som kan ligne deallergier som kan oppstå ved kontaktmed kjemikalier og støv på enbyggeplass. Elveblest av støv kan seakkurat likt ut som elveblest etter inntakav mat man er allergisk mot, foreksempel.Mange mennesker mener at de erallergiske mot visse typer mat. Det angisat 20-45 % av befolkningen tror at dereagerer på en eller annen form for12

matvarer. Undersøkelser har vist at kun1-2 % har en reell allergi. Plagene manhar i forbindelse med inntak av vissetyper mat kan skyldes andre forhold somvi for eksempel kaller matvareintoleranse,og er ikke alltid ekteallergier. Ekte matallergi kan gi mangeforskjellige symptomer, som foreksempler kløe og utslett i huden,pustevansker, hevelser i halsen,opphovnede lepper, magesmerter,kvalme, oppkast og diaré. De vanligstematvarene som forårsaker allergi erhønseegg, kumelk, fisk, skalldyr ogpeanøtter.2.5 Irritativt håndeksem ogirritasjonshoste/nysingBåde hud - og luftveisplager kan kommeselv om vi ikke er allergiske. Spesielt nårdet gjelder håndeksem, er det viktig åvite at det kan forekomme i en alvorligform selv om man ikke er allergisk.Dette er svært aktuelt for dem somvasker og renser hendene ofte, slik somfor eksempel malere. Denne typehåndeksem kalles irritativt håndeksemeller kontakteksem. Dette er noe som iprinsippet alle mennesker kan få, og erikke forbundet med spesielleimmunologiske reaksjoner.Dette har mange opplevd hjemme, foreksempel hvis de har vasket bilengrundig uten å ha brukt hansker. Nårhendene våre er mye i vann på dennemåten, kan den øvre delen av huden bliskadet, den løses delvis opp. Dette kangi sprekkdannelser og tørr hud, ogresultatet kan bli et eksem som kommeretter noen dager med slikt arbeid. Dettehåndeksemet kan se helt likt ut som etallergisk håndeksem. Behandlingen islike tilfeller med for stor vannkontaktvil være mindre vannkontakt ogfuktighetskrem.Et annet eksempel på irritative plager erat vi av og til kan sette i gang med åhoste og nyse når noen sager materialerog støv fra dette arbeidet kommer ut irommet. Det betyr ikke nødvendigvis atvi er allergiske mot trestøvet. Det kanlike gjerne være slik at trestøvetinneholder stoffer som irritererslimhinnene, helt uten å giimmunologiske reaksjoner. I sliketilfeller har det ingenting for seg å taallergimedisin.Eksema) Allergisk kontakteksem (type 4allergi)-kan utvikles hos de som blirallergiske. Kommer plutselig! Hudenreagerer på små mengder av stoff.Kan også gi utslett andre steder påkroppen.b) Irritativt kontakteksem-kan utvikles hos alle! Utviklesgradvis, begynner med tørr hud.Utvikles ved skade i huden, foreksempel ved å arbeide mye i vann.2.6 Når overfølsomhet ikke erallergi og ikke irritasjon i hudeller luftveierJeg er helt allergisk mot rosa hus, sier enjeg kjenner. Det betyr at hun ikke likerrosa farge på hus, og har ikke noe medimmunsystemet og ekte allergier å gjøre.Folk flest bruker ordet på denne måteniblant. Det er helt greit, og vi forstår somoftest hva som menes. Men iblant er detvanskeligere. Et slikt eksempel kan vi13

hente fra H.C. Andersens eventyr:”Prinsessen på erten”. Er smerter etter åha ligget på en ert under tjue madrasserog tjue ederdunsdyner allergi?Prinsessen beskriver noe som er typiskfor allergier, nemlig at det skal lite til forå få en reaksjon. Men hun har ikke detypiske symptomene; for eksempel ikkehudplager, ikke nysing, ikkepustebesvær. Smerter i kroppen på dennemåten skjer ikke ved immunologiskereaksjoner. Så vidt vi vet, i alle fall.Dette dreier seg nok om en mekaniskirritasjon av en humpet madrass, og ikkeen allergi.Andre eksempler er mennesker somforteller at de er allergiske motelektrisitet. Disse personene mener selvat de reagerer med en rekke forskjelligesymptomer og plager hvis de utsettes forapparater som avgir mye strøm. Dissetilstandene vet vi lite om i dag, men detdreier seg ikke om vanlige former forallergi som man kan måle med prøverfra immunsystemet.overfølsomhetsreaksjonen. Dette var heltkorrekt beskrevet, og er slik vi oppfatterallergi i dag.Høysnue som sykdom ble imidlertidbeskrevet tidligere, alt i 1819 av denengelske legen John Bostock, men hanvisste ikke hvordan sykdommen egentligoppsto. Litt senere beskrev en annenengelsk lege, Henry Salter, at å være inær kontakt med dyr kunne utløseastmaplager. Det sies imidlertid at denaller første skriftlige beskrivelsen avallergisk sykdom skriver seg fra Egypt itiden 300 før Kristus. Da ble kongMenses stukket av en veps, og fikk envoldsom reaksjon av dette.2.7 Allergi historisk settFor de som er litt historieinteresserte kanvi fortelle at begrepet allergi ble etablerti 1906 av vitenskapsmannen Clemensvon Pirquet fra Østerrike. Det er hansom har gitt navn til Pirquet-testen(”pirkeprøve”) som brukes for å teste fortuberkulose. De fleste husker vel dennetesten fra skoledagene, der helsesøsterrispet to streker på underarmen med enpennesplitt. I 1906 observerte Pirquet atpasienter som tidligere hadde fåttinnsprøyting med hesteserum ellerkoppevaksine hadde en raskere og meralvorlig reaksjon hvis de fikk en ny(sekundær) innsprøyting. Sammen medbarnelegen Bela Schick etablerte hanbegrepet allergi (fra gresk allos sombetyr «andre» og ergon betyr«reaksjon») for å beskrive denne14

Kapittel 3Hvem blir allergiske?3.1 Arv har betydningDet er vanskelig med sikkerhet å forutsihvem som vil utvikle yrkesrelatertallergisk sykdom. En må basere seg påvurderinger av risikofaktorer knyttetbåde til arbeidsmiljø og individ. Enrisikofaktor er forekomst av allergisksykdom i familien. Grovt anslått hevdesdet at dersom en av foreldrene harallergi, vil barna ha 25 % sannsynlighetfor å utvikle allergi senere i livet.Dersom begge foreldrene er allergikere,øker risikoen for barna til omkring 50 %.Dersom man har en allergisk sykdomsom for eksempel pollenallergi, gir detteøkt risiko for å utvikle nye allergier. Avdenne grunn rådes mange ungeallergikere til ikke å velge yrker der mankan bli utsatt for stoffer som kan giallergi. Dette gjelder for eksempel yrkersom baker, bonde, maler, kokk, frisør ogmøbelsnekker. Denne type rådgivning eromdiskutert. Mange allergikere kanarbeide i slike yrker hvisarbeidsforholdene er gode, slik at deikke utsettes for stoffene som gir allergi ialtfor stor grad. Men betingelsen for å gåinn i slike yrker må være at man erforsiktig og har kunnskap om allergi ogallergiforebygging.I medisinen snakker vi ofte om”atopikere” når det gjelder å være irisikogruppe for å utvikle allergier. Detteer en betegnelse på personer som harhatt eksem og/eller astma som barn ellersom har eller har hatt høysnue. De somhar allergikere i nær familie plasseresogså i denne gruppa. Atopikere ser ut tilå ha et overfølsomt immunsystem, ogutvikler lettere allergi enn andre. Igjen erdet slik at man sannsynligvis kan arbeidemed mat selv om man er atopiker, menman må da ha god kunnskap omforebygging av allergier.Atopiker = en person som har hatt tegn påoverfølsomhetsreaksjoner tidligere, og somer arvelig disponert for allergier.Atopikere utvikler lettere allergi enn andre.Et eksempel:Harald, en av elevene dine som har gåttpå byggfaglinjen et halvt år, ber om å fåsnakke med deg. Han er flink ogordentlig, og ser ut til å ha et talent iretning av å bli møbelsnekker. Han harsnakket om dette, for han har en onkelsom er i denne bransjen, og han har lysttil å prøve seg innen dette området. Duanser ham som en av de beste og mestmotiverte elevene i klassen. Harald sierat han har fått plager med nesetetthet idet siste. Han mener han har opplevd åbli tett i nesen mens han har jobbet mednoe materiale han tror er ask, og ogsålitt når han jobber med furu. Han sier atbegge foreldrene hans har astma. Hanlurer på om han må slutte på skolen, dahan er redd for at dette er allergiskeplager. Hva skal du svare ham?Et forslag til løsning: Du skjønner at duhar en atopiker foran deg, som har øktrisiko for å få allergier, siden foreldrenehar astma. Du bør anbefale Harald å bliundersøkt av lege, helst en spesialist iallergiske sykdommer, for å finne ut omhan har allergi – eller om han feiler noehelt annet. Det er slett ikke sikkert atdette er en allergi. Du bør hjelpe hammed å finne ut hva slags materiale han15

har brukt på skolen, slik at legen letterekan vurdere saken.ArbeidsplassAllergifremkallendeagensEt annet eksempel:Det er august og et nytt skoleår harstartet. Du er lærer på byggfaglinjen oghar sett (og hørt) at eleven Torill, 16 år,ofte hoster og nyser om morgenen. Hunhar ønske om å bli maler. Først troddedu at hun var forkjølet, men etter å hasnakket litt med henne, har du fått vite atTorill er allergisk mot hester. Hun borpå en gård sammen med familien sin littutenfor sentrum, og de har hatt hester iforpleining i sommer. Torillbagatelliserer det hele, og sier at det erverst om morgenen, så blir det brautover dagen når hun er borte fra dyra.Dessuten skal hestene flyttes om en uke.Mor og en bror har også slik allergi, kanhun fortelle.Du blir bekymret. Du vet at allergikerehar økt risiko for å få nye allergier. Hvaskal du gjøre?Et forslag til løsning: Når en elev førster begynt på skolen, må man gjøre detbeste ut av situasjonen. Du bør sørge forgod informasjon om allergirisiko ogallergiforebygging til denne elevenspesielt, og gjerne informere familienhennes også. Dette kan gå bra, men eravhengig av at Torill får arbeide undergode arbeidsforhold som gir laveksponering for allergener i fremtiden.3.2 Arbeid har betydningDet er ikke enestående for yrker ibyggebransjen at man utsettes forallergifremkallende stoffer på jobben.Dette kan skje på en rekke andrearbeidsplasser også. Noen eksemplervises i Tabell 3.1.BirøktDyrestallerDyrlegeklinikkerFiskeoppdrettForskningsavdelingerFrisørsalongerGartnerierHelsevesenLandbrukSirkusInsekterDyrDyrLegemidlerLegemidler,antibiotikaDyrPlanterMangekjemiskestofferPlanterInsekterLegemidlerLateksDyr,PlanterInsekterDyrTabell 3.1. Eksempler på arbeidsplasserder det er allergifremkallende stofferDet er viktig for lærere å vite litt omslike forhold på andre arbeidsplasser.Dersom du for eksempel skal råde enelev til å slutte på skolen fordi han ellerhun har blitt allergisk, er det viktig åfortelle eleven at slike plager kan oppståogså i andre yrker. Han eller hun bør foreksempel ikke begynne medgartnerutdanning etter å ha fått astma av16

maling, da det er risiko for å få allergierogså som gartner.Har man fått håndeksem, bør man foreksempel ikke omskoleres tilhjelpepleier eller frisør, da begge disseyrkene medfører at man har hendenerelativt ofte i vann. Dette kan forverreeksem-plagene.3.3 Miljøet har betydningDet finnes også faktorer i miljøet utenforjobben som kan gi allergi, for eksempelpersoner som har utviklet allergi etter åha bodd i hus med fuktskader. Detteskyldes at visse muggsopper trives ifuktige miljøer, og noen av disse kanvære allergifremkallende. Planter oghusdyr i hjemmet kan også ha betydning.Andre forhold kan også være viktige forutvikling av allergi, så som passivrøking, gjentatte luftveisinfeksjoner, forgodt isolerte hus og generellluftforurensning. Hvor stor betydningdisse siste forholdene har, vet vi ikkehelt sikkert.Allergiske plager som oppstår kanskyldes andre ting enn forhold på skolenog arbeidsplassen, derfor er det viktig atelever med slike problemer blir grundigundersøkt av lege, slik at den retteårsaken til plagene blir funnet.3.4 Barn kan ”vokse allergien avseg”Det finnes mange eksempler på at barnhar vært mye plaget med allergi sombarn, men at disse plagene harforsvunnet når de har blitt voksne. Dekan ha hatt både høysnue og astma i storgrad, men så en dag er plagene blittborte. Dette er et eksempel på atimmunsystemet vårt kan endre seg. Vivet lite om hvem som opplever slikeforbedringer. Det som kan være viktig åhuske er at selv om slike plager erforsvunnet, klassifiseres disse personenefortsatt som ”atopikere”, og har enhøyere risiko for å utvikle nye allergierenn andre.3.5 Hva er kryssallergiKryssallergi betyr at når en person erallergisk mot et stoff, så kan en allergiraskt utvikles mot et annet – selv om deter noe man ikke har hatt kontakt medfør. Som beskrevet i kapittel 1, utviklesen allergi seg vanligvis i to trinn. Førstutsettes man for et stoff, sensibiliseressom det kalles. Når man utsettes forstoffet senere, kommer de allergiskeplagene. Ved kryssallergier hopper manover trinnet med sensibilisering.Grunnen til at dette er mulig, er at dettegjelder stoffer som ligner på hverandre.Immunsystemet i kroppen synes deligner så mye at det tar feil. Slikekryssreaksjoner kan vi for eksempel hanår det gjelder dem som er allergiskemot kiwi. De kan også oppleveallergiske reaksjoner mot lateks(gummi), selv om de ikke har vært utsattfor lateks før. Dette fordi lateks og kiwier stoffer som er temmelig like.3.6 Stress og allergiEr det slik at dersom man er stresset, såblir man mer allergisk? Dette er et såkalt”godt spørsmål”. Det betyr at det ikke erså lett å svare på. Vi vet ikke nøyaktigsvaret.Det vi vet, er at hvis personer først haren allergi, og har vært i kontakt med noede er allergiske mot, så kan symptomenepå allergi vare lenger og være kraftigereunder et allergianfall dersom dennepersonen er stresset.17

Kapittel 4Forekomst av allergi4.1 Hvor mange er allergiske?De fleste mennesker kjenner til allergisom et ord eller et begrep. Hvis manikke selv har en allergi, er det noksåsannsynlig at man kjenner noen som haren slik plage. Mer enn 40 % avbefolkningen får allergiske reaksjoner eneller flere ganger i løpet av livet.Allergier ser ut til å være økende, ognoen har til og med kalt allergier ”vårtids sykdom”. Forskningen er ikke heltklar på dette punktet, da det kanskje ogsåer slik at helsevesenet blitt flinkere til åstille allergidiagnoser enn tidligere. Detmedfører at vi stiller diagnosen allergihos flere enn tidligere.4.2 Allergi hos barnAstma og allergi er de hyppigstekroniske sykdommer hos barn i Norge,og rammer omtrent hvert fjerde barn. Ien norsk undersøkelse i 2005 ble det vistat hvert femte barn i Oslo hadde hattastma før de fylte ti år, og hvert tiendebarn hadde pågående astma. Halvpartenav disse astmabarna hadde allergier.De fleste barn med astma har mildesymptomer, men omtrent 2-4 % får etalvorlig forløp av sykdommen.Dødeligheten av astma hos barn erheldigvis lav i Norge pga. godeastmamedisiner.4.3 Allergi hos ungdomEn nylig utført studie av ungdom iTrøndelag (Young-HUNT-studien),viser at 26 % av ungdom har symptomerfra luftveiene i form av tung pust ellerpiping i brystet. 34 % av disseungdommene røkte. Når det gjelderplager med rennende nese, finner vi dethos 37 %. Det er sannsynlig at mye avdisse plagene skyldes allergi, men det ervanskelig å si det sikkert.Allergi er vanlig og forekommerhos 25-30 % av dagens barn ellerunge.4.4 Allergi hos voksneMan regner med at allergi opptrer hosmer enn 40 % av befolkningen en ellerflere ganger i løpet av livet. De fleste fårmilde symptomer som forsvinner lett.Alvorlige allergiplager finner vi hos 10-20 % av befolkningen.I Norge utfører Statistisk Sentralbyråårlig en “Levekårsundersøkelse”, der etrepresentativt utvalg av befolkningenspørres om forskjellige tema, deriblantarbeidsmiljøforhold. ILevekårsundersøkelsen i 2006rapporterte tretten prosent av deyrkesaktive at de var plaget med eksem,hudkløe eller utslett. En tredjedel avdisse mente at disse hudplagene skyldtesforhold på jobben, og det er sannsynligat en stor del av plagene forårsakes avallergi. Plagene er noe mer vanlige blantkvinner (15 %) enn blant menn (12 %).4.5 Økt forbruk avallergifremkallende produkterOmsetningen av produkter som erdefinert som allergifremkallende øker iNorge. Volumet av slike produkter ermer enn doblet fra år 2000 til år 2005(figur 4.1). Disse produktene kan væreallergifremkallende ved innåndingog/eller hudkontakt. Det er åpenbart atrisikoen for utvikling av allergi øker nåreksponeringen for allergifremkallendestoffer øker.18

80007000600050004000300020001000innen byggfagene. Det er sannsynligvismalere og gulvleggere som er mestutsatt, da de arbeider nær kjemiskestoffer som de kan puste inn i lang tid avgangen, men også mange av de andreyrkesgruppene kan utsettes for å pusteinn stoffer som kan gi allergi (tabell 4.1).En maler som ikke har åndedrettsverneller god ventilasjon der han/hun påførermalingen, er utsatt for damp fraoverflatene som blir malt. Tilsvarende ergulvleggeren utsatt for å puste inn dampfra limet som smøres på gulvet, og utenbeskyttelse kan innånding av lim sominneholder allergifremkallende stoffer giallergi hos de som er utsatt for å få dette.02000 2001 2002 2003 2004 2005YrkeBetongarbeiderStoffSementstøvKrom i sementForskalingsoljerFigur 4.1. Omsetning av produkter som ermerket allergifremkallende i Norge forårene 2000-2005, angitt i 1 000 tonn.4.6 Astma og allergi innen byggfagDet er vanskelig å si nøyaktig hvormange som har utdannet seg innenbyggfag som har utviklet astma ogallergier som har med arbeidet å gjøre.Vi har ikke hatt mange spesifikke studierav dette i Norge. Et eksempel erimidlertid en undersøkelse fra 1998 blantalle ansatte hos fire storekorrosjonsentreprenører. Her ble det vistat 42 % hadde hud- eller luftveisplagersom skyldtes arbeidet. Hudplager varnoe mer vanlig enn luftveisplager. Detteer høye tall, og vi må dessverre anta atmye av disse plagene skyldes allergi. Vivet dessverre ikke om situasjonen harbedret seg i Norge nå i ettertid.Internasjonalt finnes mange studier avastma og allergi innen forskjellige yrkerBlikkenslagerGulvleggerMalerRørleggerSnekkerLimTynnereLimTynnerePlaststoffer(ved plastsveising)MalingLakkTynnerePlaststofferTetningsstofferIsolasjonsmaterialerLimTynnereTrestøvSponplater (formalin)IsolasjonsmaterialerLimPlaststofferTabell 4.1. Stoffer som kan giluftveisallergi ved arbeid innen byggfag,fordelt på forskjellige yrkeskategorier.19

En annen gruppe som også bør nevnesspesielt er snekkere ogbygningsarbeidere. Luftveisallergi mottrestøv kan lett utvikles. Det er vissetyper tre som lettere gir allergi ennandre. Harde tropiske trematerialer (foreksempel teak, palisander, mahogny ogvalnøtt) er særlig kjent for å gi slikeplager, men også eik, ask og furu kanvære årsak til trestøvallergi.Sagbruksarbeidere er i tillegg utsatt foren annen allergifremkallende faktor somer knyttet til trematerialene. Materialersom lagres en stund, kan bli dekket avforskjellige sopper, som igjen kan giallergi når materialene håndteres, ved atman puster inn soppsporene. Renhold oggode, tørre lagringsforhold forebyggersoppvekst, og forebygger allergi.En finsk studie fra 2008 undersøkteforekomst av astma blant forskjelligeyrkesgrupper knyttet opp mot byggfag.Det viste seg at astma er spesielt vanligblant snekkere, nesten 15 % hadde slikeplager (figur 4.2). Dette kan skyldes atsnekkerne er utsatt for vel så mye støvsom malerne, og at dette også gir høyrisiko for astma. Flere stoffer i malingenkan lett pustes inn og gi astmaplager.Det har vi visst lenge. Mer ukjent er detat malere utendørs (figur 4.2) har så storrisiko for å få astma. Dette betyr at det erviktig å bruke åndedrettsvern utendørs,ikke bare inne.4.7 Håndeksem hos ansatte innenbyggfagOgså når det gjelder håndeksem innenbyggfag, har vi lite informasjon om dettei Norge. Men vi finner informasjon omdette internasjonalt. Det er murerne somhar vært mest utsatt for å få håndeksem ialle år, da de utsettes for krom i sement.Krom er svært allergifremkallende, ogfølgelig har svært mange murere fåttallergi i arbeidet sitt, da ikke alle murerehar vært flinke til å bruke hansker. Godehansker beskytter huden mot å bli utsattfor sementen med krom i, og skal brukesunder enhver håndtering av sement.Eksempelvis har en tysk studie vist at såmange som 43 % av brosteinsleggere ogfliseleggere får allergi mot krom, og merenn 10 % får allergi mot epoxy.302520151050HåndeksemSnekkereMalere inneMalere uteFigur 4.3. Forekomst av håndeksem iprosent, blant snekkere og malere iFinland, 2008.151050AstmaSnekkereMalere inneMalere uteEn finsk studie fra 2005 viser at malerneutendørs er særlig utsatt for å fåhåndeksem (figur 4.3). Dette betyr at deter et stort potensiale blant malereutendørs mht. forebyggende tiltak. Størregrad av hanskebruk vil kunne redusereforekomsten av håndeksem.Figur 4.2. Forekomst av astma i prosent,blant snekkere og malere i Finland, 2008.20

For øvrig finnes allergifremkallendestoffer i mange produkter som håndteresav de som arbeider innen byggfag, setabell 4.2. Det er en god regel og alltid åbruke hansker når man håndterer slikestoffer og produkter.AllergenAkrylaterAminKromEpoxyFormaldehydPlast/resinerProdukter som kaninneholdeallergenerLimEpoxyherdereSementMalingLimMalingElektrisk isoleringSponplaterLimMalingLimMalingEmballasjeTetningsstofferTabell 4.2. Stoffer som kan gi allergiskeksem etter arbeid innen byggfag, fordeltpå type produkter som de kan være i.effekt for en del, men krever tid ogressurser.Den viktigste for en allergiker erimidlertid å unngå det vedkommende erallergisk mot. Det betyr for svært mangemed yrkesallergi at de må slutte iarbeidet. Noen ganger kan man justereforholdene slik at man kan unngå destoffer og arbeidsoperasjoner som girallergi, men det går ikke alltid. Derfor erdet viktig at man forsøker å forhindre atallergi oppstår. Forebyggende arbeid kanhindre mange plager og problemer.Allergier kan behandles med:NesedråperØyedråperTabletterAstma sprayAllergivaksinering4.8 Allergi kan vel behandles?Det er riktig at allergiske plager kanbehandles medisinsk slik at plagenereduseres. Den medisinske kunnskapenhar utviklet seg en god del de siste årene,og dette har allergikere fått nyte godt av.Høysnueplager behandles for eksempelmed antihistaminer eller beslektedemedikamenter, enten som nesesprayeller som tabletter. Det finnes videre enrekke forskjellige astmamedisiner somkan brukes. Det finnes også en form for”vaksinasjon” for allergikere. Det går utpå å få allergenet innsprøytet i små, småmengder over lang tid, slik atimmunsystemet slutter å lage denallergiske reaksjonen. Dette har god21

Kapittel 5Lærerens/instruktørens rollei forebygging av allergi blantunge i byggebransjen5.1 Læreren/instruktøren somrollemodellIfølge Læringsplakaten i Læreplanverketfor Kunnskapsløftet skal skolen bidra tilat lærere og instruktører fremstår somtydelige ledere og som forbilder for barnog unge, skape forståelse for formålenemed opplæringen og framstå somdyktige og engasjerte formidlere ogveiledere.Med tanke på forebygging av allergiblant elever i byggefagene er lærerensholdning til for eksempel bruk avpersonlig verneutstyr, hansker oghåndkrem særdeles viktig. Holdningerviser seg både i ord og handlinger, ogelevene registrerer både hva læreren sierog gjør. Dersom det ikke er samsvarmellom det en sier og det en gjør, er detens handlinger som veier tyngst og somblir lagt mest merke til.5.2 Læreren/instruktøren skalundervise om arbeidsmiljø oghelseHovedoppgaven til læreren/instruktørener å undervise. Vi foreslår at det iundervisningen fokuseres spesielt på åforhindre allergier.Det er viktig å ta opp temaet på en måtesom engasjerer mest mulig. Elevene kanfå små prosjektoppgaver for å oppnådette. Det kan for eksempel være nyttigfor dem å besøke byggeplasser ogevaluere rutiner for bruk av hansker ogåndedrettsvern, for eksempel blantgulvleggere. Plassering og bruk avavtrekk og punktavsug for malere kandet også være lærerikt å studere ipraksis.5.3 Er jeg et godt eksempel forelevene mine?Ta denne testen!1. Bruker jeg alltid hansker når jeghåndterer byggematerialer?Ja/Nei2. Jobber jeg alltid i avtrekk når jegblander maling?Ja/Nei3. Bruker jeg alltid hansker når jegarbeider med sement?Ja/Nei4. Er hanskene mine alltid hele ogrene inni?Ja/Nei5. Bruker jeg alltid punktavsugdersom jeg sager eller sliper tre?Ja/Nei6. Bruker jeg alltid åndedrettsvernnår jeg maler?Ja/Nei7. Viser jeg elevene at jeg brukerhåndkrem?Ja/Nei8. Forteller jeg elevene mine omrisiko for allergi når manarbeider med støv og kjemiskestoffer?Ja/Nei9. Er jeg ikke-røker?Ja/Nei10. Trener jeg regelmessig?Ja/NeiVurdering:Ja=1 poeng, Nei=0 poeng.8-10 poeng: Du er et strålende eksempelfor elevene dine, en god lærer/instruktør.5-7 poeng: Du er oftest et godt eksempelfor elevene dine, men du kan bli bedre.< 4 poeng: Dette er ikke bra.Du må bedre vanene dine for å bli et godteksempel for elevene.22

Kapittel 6Forebygging av allergiske luftveisplager i byggebransjenTidligere kapitler har forklart at arbeid i byggebransjen kan gi risiko for utvikling avallergi, dersom man er disponert for dette. I det daglige arbeidslivet er det viktig å væreoppmerksom på små og store ting som øker risikoen for allergiutvikling. Vet man omslike forhold, kan man ta forholdsregler slik at risikoen reduseres. I dette kapitlet viser vien rekke bilder som illustrerer forhold som kan gi allergi og luftveisplager, samt noentiltak som kan redusere utvikling av slike plager.Figur 6.1. Sprøytemaling forårsaker finfordelte partikler av kjemiske stoffer i luften tilden som påfører malingen. Verneutstyr er nødvendig for å unngå at stoffene tas opp ikroppen. Denne overflatebehandleren har åndedrettsvern for å unngå å få stoffene inni lungene, og bruker hansker og kjeledress for å unngå å få stoffene på huden.23

Figur 6.2. Her vises inngangen til en lakkeringsboks. Dette er et rom med godventilasjon, der maling og lakkering kan foregå uten at noen av de kjemiske stoffenekommer utenfor dette rommet. På den måten beskyttes arbeidstakere i rommet utenfor.Videre er ventilasjonen så god at arbeidstakere inni rommet kan jobbe med kjemiskestoffer uten å ta skade, i alle fall hvis de i tillegg bruker personlig verneutstyr.Figur 6.3. Her er en overflatebehandler som lakker inni en lakkeringsboks. Selv omventilasjonen her er spesielt god, bruker han åndedrettsvern, hansker og kjeledress forå beskytte seg mot de kjemiske stoffene.24

Figur 6.4. Her er en “blandeplass”, der man blander sammen forskjellige malinger, ogforbereder arbeidet. Dette er en arbeidsoperasjon som kan gi høy eksponering forkjemiske stoffer, og det er viktig at ventilasjonen er god når man blander stoffersammen. Denne blandeplassen er godt ventilert med eget avsug.Figur 6.5. Åndedrettsvern av typen halvmaske.25

Figur 6.6. Ventiler for utlufting kan man ofte observere i taket, slik som her.Ventilasjon er viktig på arbeidsplasser der kjemiske stoffer blir brukt.Figur 6.7. Det er viktig med orden og renhold på en slik arbeidsplass, slik at tvistdottermed maling ikke ligger og damper av på gulvet, eller støv samler seg. Kosting kan værebra på små områder, men medfører ofte en betydelig støveksponering forarbeidstakeren, og oppsuging med støvsuger er en betydelig bedre løsning.26

Figur 6.8. Arbeidet foregår ikke alltid i store rom, men kan forekomme i trangerørgater, slik som her. Selv under trange forhold, skal verneutstyr benyttes.Figur 6.9. I snekkerverksteder oppstår det ofte støv, slik som her når materialersages til. En god løsning er å ha lokale avsug, slik som her til venstre i bildet.Avsug er koblet så den suger opp sagmugg, og man unngår støv i rommet.27

Figur 6.10. Selv på meget utsatte arbeidsplasser, som under maling av et brospenn,skal verneutstyr benyttes. Det er litt vanskelig å se, men maleren her er faktisk korrektantrukket med åndedrettsvern, hansker og kjeledress. I tillegg er hun selvfølgelig sikretmed sele og bruker hjelm.28

Figur 6.11. Det kan støve mye når man skjærer leca-blokker. Da skalåndedrettsvern brukes for å beskytte luftveiene (og øreklokkenebeskytter mot støyen).Figur 6.12. Åndedrettsvern skal brukes når man maler, også utendørs, som her.29

Kapittel 7Forebygging av allergiske hudplager i byggebransjenDe fleste som arbeider i byggebransjen, håndterer forskjellige materialer med hendene.Mange håndterer malinger og kjemiske stoffer som for eksempel sement og lim. Dettekan gi økt risiko for håndeksem. Håndeksem kan utvikles hvis stoffer man håndtererinneholder allergifremkallende stoffer, eller fordi man vasker seg ofte på hendene. Beggedeler er et stort problem for mange ansatte i byggebransjen. Det er viktig at man lærer omdette tidlig i karrieren, samt at man lærer hvordan håndeksem kan forebygges. I dettekapittelet vises en rekke risikosituasjoner innen byggebransjen der huden utsettes foruheldige forhold som kan gi eksem, samt tips om noen forebyggende tiltak.Figur 7.1. Det er klokt å bruke hansker når man håndterer isolasjonsmateriale, da denne kaninneholde irriterende fibre som kan skade huden. Også støvmaske bør benyttes.30

Figur 7.2. Det er klokt å bruke arbeidshansker når man håndterer byggmaterialer, slik athuden ikke skades.Figur 7.3. Disse overflatebehandlerne/elevene har forstått at hansker må brukes når manmaler!31

Figur 7.4. Gulvleggere bruker hansker for å beskytte hendene mot lim.Figur 7.5. Lim under gulvbelegget legges på i store flater. Det gjelder å ikke få søl på huden.32

Figur 7.6. Her er det en arbeidstaker som påfører silikon uten å bruke hansker. Det går bra sålenge man bruker et redskap og ikke berører silikonet med hendene.Figur 7.7. Det er fort gjort å stikke fingrene borti limet for å “jevne” på kanter og lignende.Dette er svært uheldig – huden utsettes for de kjemiske stoffene, og risikoen for håndeksemøker. Rett verktøy er påkrevet under slikt arbeid.33

Figur 7.8. Brostenslegging er en kunst, og gir kontakt med sement, sand og vann. Her harbrostensleggeren ingen hansker, og håndterer en fuktig svamp. Dette er ikke heldig for hudenpå hendene!Figur 7.9. Her putter brostensleggeren hånden ned i vannet, fortsatt uten hansker. Langearbeidsdager med ubeskyttet hud på hendene med slikt arbeid, gir raskt plager medhåndeksem.34

Figur 7.10. Heldigvis har noen brostensleggere forstått betydningen av å bruke hansker.Figur 7.11. Håndkrem er viktig og nyttig for håndverkere slik at de unngår å få håndeksem.35

Kapittel 8Forebygging av allergi8.1. Lover og reglerEn fullstendig oversikt over gjeldendebestemmelser finnes både påArbeidstilsynets hjemmesider og pånettsiden Lovdata. Videre er nettsidenRegelhjelp en veiviser til regelverk forvirksomheter, der en kan finneArbeidsmiljøloven og tilhørendeforskrifter.8.1.1 ArbeidsmiljølovenI Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid ogstillingsvern (Arbeidsmiljøloven) kan enblant annet lese om systematisk HMSarbeidi bedrifter og hvordanansvarsforholdene er fordelt. Videre kanen lese om de krav loven stiller til ulikeaspekter ved arbeidsmiljøet, som foreksempel psykososiale forhold,tilrettelegging og medvirkning, fysiskearbeidsmiljøforhold og kjemiskhelsefare.8.1.1.1 Forskrifter tilArbeidsmiljølovenArbeidsmiljøloven har mange”forskrifter”. Disse er en utdyping avhva loven egentlig sier, og hjelper oss tilå forstå loven bedre. Her følger noenaktuelle forskrifter for byggebransjen. Viinkluderer også noen som ikke direktehar med allergiforebygging å gjøre, forhelhetens skyld.a) Systematisk helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid i virksomheten(Internkontrollforskriften)Internkontrollforskriften omhandleransvar for og gjennomføring av etsystematisk arbeid med helse, miljø ogsikkerhet (HMS) på arbeidsplassen. Deter arbeidsgiver som har ansvar for atarbeidsmiljøet blir regelmessig ogsystematisk kartlagt og risikovurdert,samt at det blir utarbeidethandlingsplaner. Forskriften krever bredmedvirkning fra arbeidstakerne.b)ByggherreforskriftenForskrift om sikkerhet, helse ogarbeidsmiljø på bygge- elleranleggsplasser (Byggherreforskriften)beskriver pliktene byggherren har for åsikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljøblir ivaretatt gjennom hele bygge- oganleggsprosessen.c) Verneombud og arbeidsmiljøutvalgForskriften omhandler valg avverneombud, verneombudenesfunksjonstid, deres oppgaver,hovedverneombud, valg avarbeidsmiljøutvalg (AMU) og utvalgetsoppgaver og funksjonstid, samt krav tilopplæring av verneombud ogmedlemmer i AMU m.m.d) Regionale verneombud i bygg- oganleggsbransjenForskriften gjelder for bygg- oganleggsvirksomhet, inkludertenkeltmannsforetak, der arbeidsplasseneer midlertidige eller mobile. Formålet erå sikre at HMS-forholdene påarbeidsplassen er i samsvar medArbeidsmiljøloven og tilhørendeforskrifter.e) Arbeidsplasser og arbeidslokalerForskriften omhandler blant annet kravtil utforming og innredning, lys, klima,ventilasjon, støy, atkomstveier, dører ogporter, dagslys, utsyn og rømningsveier.Den omhandler også krav tilpersonalrom, garderober, vaskerom,36

toalett og spiserom, samt arbeidsplasserutendørs.f) Bruk av arbeidsutstyrForskrift om bruk av arbeidsutstyr harsom formål å fastsette krav til sikkerhetog helse ved arbeidstakeres bruk avarbeidsutstyr i arbeidet. Kravene gjeldermaskiner, beholdere, verktøy og ethvertteknisk hjelpemiddel eller gjenstand sombrukes ved fremstilling av et produkteller for å utføre et arbeid. Forskriftenhar bestemmelser om opplæring oginstruksjon, bruk og kontroll avarbeidsutstyret, tekniske krav m.m.g) Personlig verneutstyrMed personlig verneutstyr menes altutstyr som bæres eller holdes avarbeidstakere for å verne dem mot farersom kan true deres sikkerhet og helseundere arbeidet. Eksempler erarbeidshjelmer, hørselsvern, masker,vernesko m.m. Forskriften gjelder brukav personlig verneutstyr og omhandlerkrav til det personlige verneutstyret,oppbevaring, vedlikehold og kontroll avdette, samt opplæring og informasjon.Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for atdet personlige verneutstyret ertilgjengelig, mens arbeidstakerne haransvar for å ta det i bruk.Det er også utarbeidet en egen forskriftom konstruksjon, utforming ogproduksjon av personlig verneutstyr.h) StøyForskrift om vern mot støy påarbeidsplassen skal sikre atarbeidstakernes helse og sikkerhetbeskyttes mot fare som oppstår eller kanoppstå når arbeidstakerne utsettes forstøy, og at sjenerende støy motvirkes.Sjenerende støy kan forekomme påbyggeplassen. Forskriften omtaler bådeforebygging av støyeksponering ogrisikovurdering av støyforhold påarbeidsplassen.i) Tungt og ensformig arbeidForskriften gjelder arbeid som utføresmanuelt, for eksempel tungt ogensformig gjentakelsesarbeid, som påkortere eller lengre sikt kan medførerisiko for at arbeidstakere pådrar segskade eller sykdom i muskel-/skjelettsystemet. Forskriften omhandlerblant annet forebyggende tiltak for åhindre at skader og sykdom oppstår, ogbetydningen av opplæring oginformasjon om for eksempelrisikofaktorer forbundet med arbeidet,hensiktsmessig arbeidsteknikk og brukav hjelpemidler.j) Forplantningsskader og arbeidsmiljøForskriftens formål er å beskyttearbeidstakerne mot forplantningsskader,samt risiko for slike skader, som følge avpåvirkninger i arbeidsmiljøet. Eksemplerpå forplantingsskade er at forhold påarbeidsplassen forårsaker en abort ellerat ansatte føder et misdannet barn.Forskriften omhandler arbeidsgiversansvar for vurdering av risiko forforplantningsskade hos arbeidstakerne,samt eventuell iverksetting avnødvendige verne- og sikkerhetstiltak.Videre har forskriften bestemmelser omomplassering av arbeidstakere påbakgrunn av risiko forforplantningsskade i arbeidsmiljøet.k) Vern mot eksponering for kjemiskestoffer på arbeidsplassen(Kjemikalieforskriften)Forskriften skal sikre at arbeidstakeressikkerhet og helse beskyttes mot faresom kan oppstå på grunn av kjemikalierpå arbeidsplassen, og inneholder blantannet bestemmelser om vurdering av37

isiko for helseskade ved bruk av ulikestoffer, informasjon og opplæring,håndtering og oppbevaring avkjemikalier og merkeplikt. Medmerkeplikt menes faresymboler elleradvarselssetninger, for eksempel omstoffet er helsefarlig, etsende, brannfarligm.m. I byggebransjen er malinger,limstoffer og sterke rengjøringsmidlereksempler på bruk av kjemikalier.l) StoffkartotekforskriftenAlle bedrifter der det brukes helsefarligestoffer som for eksempel kjemikalier,malinger og lim, skal ha en oversikt overhvilke stoffer som blir brukt. Til hvertprodukt – for eksempel maling - skal detvære utarbeidet et sikkerhetsdatablad,som består av 16 obligatoriske punktersom blant annet inneholder informasjonom hvilke kjemiske stoffer malingeninneholder, hva man skal passe på nårman bruker malingen, personligverneutstyr og hvilken førstehjelp som ernødvendig ved uhell. Informasjonen skalvære på norsk og lett forståelig.Arbeidsgiver skal sørge for atsikkerhetsdatabladene alltid er oppdatert,at de er tilgjengelig for arbeidstakerne ogat arbeidstakerne får opplæring i bruk avstoffkartoteket. I praksis samlesdatabladene i permer som finnes bådehos arbeidsgiver og for eksempel påarbeidsformannens kontor. Forskriftenhar også bestemmelser om merking ogoppbevaring av helsefarlige stoffer.m) Løselig seksverdig krom i sementForskriften gjelder for sement ogsementholdige stoffblandinger sominneholder løselig seksverdig krom.Sement som inneholder seksverdig kromkan fremkalle kromallergisk eksem veddirekte kontakt med huden over lengretid. Slik allergi kan forebygges ved åstille krav til lavt innhold av løseligseksverdig krom i sement og begrensemuligheten for direkte hudkontakt.8.1.1.2 Veiledninger tilArbeidsmiljølovenArbeidsmiljøloven har også en rekke”veiledninger”. Disse gir detaljertinformasjon om hvordan man best kanoppfylle loven, og har mange praktisketips. Vi nevner her tre viktigeveiledninger i forhold til forebygging avallergi.a) Klima og luftkvalitet påarbeidsplassenArbeidstilsynet har valgt ikke å gi egneforskrifter om inneklima og luftkvalitet,men isteden denne veiledningen. Detteskyldes ikke at slike forhold tilleggesliten vekt, men at det er så mangefaktorer som spiller inn at et helt striktregelverk på enkeltfaktorene virker litehensiktsmessig. Veiledningen omhandlerblant annet luftkvalitet, byggematerialer,ventilasjon, og inneklima.b) Organisering og tilrettelegging avarbeidetDenne veiledningen omhandler blantannet tilrettelegging som en del av detsystematiske HMS-arbeidet - herunderkartlegging av organisatoriske forhold,risikovurdering, medvirkning og roller iHMS-arbeidet. Videre omhandlesorganisering av arbeidet, arbeidspress,konflikter, mobbing og vold.c) Veiledning til kjemikalieforskriftenVeiledningen omhandler hvordanKjemikalieforskriften kan følges ipraksis.38

8.1.1.3 Brosjyrer i tilknytning tilArbeidsmiljølovenArbeidstilsynet har videre utgitt”brosjyrer” med informasjon ogpraktiske tips. Vi nevner her noenforskjellige brosjyrer er nyttige iforebygging av allergi i byggebransjen.a) Fersk mørtel og betongBrosjyren er rettet mot dem som arbeidermed fersk mørtel og betong, og girnyttige tips for hvordan den enkelte kanforebygge eksem, eventuelt forhindreforverring av eksemet.b) Helserisiko ved muggvekst på trelastVekst av muggsopp på trelast kansoppsporer utvikles i store mengder ogfrigjøres til luft. Innånding av storemengder sporer kan forårsakehelseproblemer. Arbeidstakere som kanvære utsatt for muggsoppsporer fratrelast finnes blant annet imøbelindustrien og byggebransjen.Brosjyren beskriver problemområdeneog omtaler forebyggende tiltak.c) Fremstilling av polyuretanprodukterPolyuretan finnes blant annet i lim,fugemasse, lakk og maling. Nårpolyuretan varmes opp frigjøresisocyanater til luft. Isocyanater kan gibetydelige helseskader på personer somhåndterer dem, som for eksempelallergisk astma og kontakteksem.Brosjyren gir informasjon og praktiskeråd for hvordan isocyanater børhåndteres, for å forebygge denne typehelseplager.d) Herdeplast kan skade helsen dinHerdeplast inngår i produkter som lakk,maling, lim, sparkel, fugemasse m.m.Disse inneholder stoffer som kan værehelseskadelige og som kan gi eksem ogandre hudproblemer, men også øyne ogluftveier kan bli skadet. Brosjyren girråd om hvordan en kan beskytte seg nåren håndterer slike produkter.8.1.2 RøykelovenLov om vern mot tobakkskader(Røykeloven) har som formål å begrensede helseskader som bruk av tobakkmedfører, og har blant annetbestemmelser om reklameforbud, påbudom helsefaremerking på tobakksvarer ogaldersgrense på 18 år for kjøp av tobakk.Fra 1988 kom det bestemmelser om atluften skal være røykfri i lokaler ogtransportmidler der allmennheten haradgang, samt bestemmelser om røykfriemøterom og arbeidslokaler hvor to ellerflere personer er samlet (se pkt. 9.3).8.2 Arbeidsmiljø, ansvarsforholdog praktisk HMS-arbeid8.2.1 ArbeidsmiljøEt arbeidsmiljø består av flere ulikefaktorer som kan påvirke arbeidstakerneshverdag og helse. Psykososiale forholdblir ofte omtalt som trivsel, og dreier segom samarbeid, kommunikasjon, sosialtfellesskap, ros og ris, konflikthåndtering,ledelse m.m. Uavhengig av hvilketarbeid en har, er detmellommenneskelige samspillet sværtviktig, fordi det påvirker både trivsel oghelse. Organisatoriske forhold dreier segblant annet om hvordanarbeidsoppgavene blir fordelt ogorganisert, for eksempel å la oppgavergå på omgang mellom arbeidstakerneslik at arbeidsdagen blir variert.Ergonomi omhandler blant annetarbeidsstillinger, tunge løft og bruk avarbeidsutstyr.39

Videre spiller fysiske og kjemiskefaktorer inn, som ventilasjon, støv, støyog håndtering av kjemikalier. En kan siat summen av psykososiale,organisatoriske, ergonomiske, fysiske ogkjemiske forhold virker inn påarbeidstakeres jobbutførelse, arbeidslyst,trivsel og helse.8.2.2 Helse, miljø og sikkerhetHelse, miljø og sikkerhet (HMS) er etinnarbeidet begrep iarbeidsmiljøsammenheng og står forhelse, miljø og sikkerhet påarbeidsplassen. Målet for alt HMSarbeider at ingen skal bli syke ellerskadet på grunn av jobben. Derfor er detviktig å være føre var og lage goderutiner for å forebygge plager, sykdomog skader, slik norsk lovgivning forøvrig krever.8.2.2.1 Risikovurdering – om risiko ogfarekildeMen risiko menes sannsynligheten forog konsekvensen av at noe uønsket skalhende eller utvikle seg.“Farekilde” er alle forhold som kanforårsake skade. Det kan værekjemikalier, maskiner, arbeid i høyden,tunge løft, stress osv. Husk at risiko ikkebegrenser seg til umiddelbare, fysiskefarer. De hyppigste årsakene til skaderog sykdom i arbeidslivet i dag, erergonomiske og psykososiale forholdsom muskel- og skjelettplager, stress,konflikter osv. En vurdering av risikomå derfor også omfatte slike spørsmål.8.2.2.2 Hva risikovurdering erEn risikovurdering/kartlegging er engrundig gjennomgang av hva som kanforårsake skader eller sykdom påarbeidsplassen din, slik at du kanvurdere om du har tatt tilstrekkeligeforholdsregler eller om du bør gjøre merfor å forebygge. Målet er at ingen skalbli skadet eller syk. Ulykker og dårlighelse kan ødelegge et menneskeliv,samtidig som det kan få konsekvenserfor virksomheten i form av fravær,produksjonstap, ødelagt utstyr osv.Arbeidsmiljøloven krever at allevirksomheter skal kartlegge risikoen påarbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren somhar ansvaret for å gjennomførekartleggingen.Tre enkle spørsmål er kjernen irisikovurderingen:• Hva kan gå galt?• Hva kan vi gjøre for å hindredette?• Hva kan vi gjøre for å reduserekonsekvensene dersom det skjer?8.2.2.3 HMS på byggeplassen.Sikker Jobb Analyse (SJA)Som tidligere nevnt er målet for altHMS-arbeid at ingen skal bli syke ellerskadet på grunn av jobb, og gode rutinerer viktige for å hindre at plager, sykdomog skader oppstår.Et eksempel på gode rutiner er SikkerJobb Analyse (SJA), som er et ledd iHMS på byggeplassen. SJA er ensystematisk og trinnvis gjennomgang avalle risikomomenter i forkant av enkonkret arbeidsoppgave, der manbeskriver arbeidet som skal foregå,mulige sikkerhetsrisikoer, nødvendigesikkerhetstiltak, samt sikkerhetsutstyrsom er nødvendig for å gjøre jobben.Det er ansvarlig leder for den aktuellearbeidsoperasjonen som skalgjennomføre SJA.Vi vil presisere at SJA dreier seg omgenerell sikkerhet på arbeidsplassen ogikke er laget spesielt for forebygging av40

allergi, men det er et viktig ledd i HMSarbeidet.Allergiforebygging kan ipraksis bli en del av dette arbeidet.8.2.3 AnsvarsforholdI følge Arbeidsmiljøloven er detarbeidsgiver som har det overordnedeansvaret for HMS-arbeidet, mensarbeidstakerne skal samarbeide ogmedvirke til at arbeidsmiljøet blir godtivaretatt. Dette kommer tydelig frem iflere av forskriftene som er omtalttidligere, som når arbeidsgiver skal sørgefor at nødvendig personlig verneutstyrsom for eksempel hørselsvern ertilgjengelig, mens arbeidstakerne haransvar for å bruke dette.Videre er verneombudet en viktigsamarbeidspartner. Verneombudetvelges av og blant arbeidstakere til åvære deres tillitsvalgt i HMS-saker.I virksomheter med mer enn 10 ansatteskal det velges verneombud. Dersom deter færre enn 10 ansatte kan arbeidsgiverog arbeidstakere skriftlig avtale en annenordning, forutsatt at vernespørsmål blirivaretatt på en tilfredsstillende måte, foreksempel gjennom at tillitsvalgtefungerer som verneombud. Bådearbeidsgivere og verneombud mågjennomgå opplæring i HMS og fårdermed både teoretisk og praktiskkunnskap om hvordan HMS-arbeid kandrives.Verneombudet velges for 2 år omgangen og har et selvstendig ansvar iå være pådriver for HMS-arbeidet.Verneombudet skal blant annet se tilat arbeidet blir utført på en slik måteat hensynet til arbeidstakernessikkerhet, helse og velferd erivaretatt i samsvar medbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven,for eksempel at arbeidsprosesserikke utsetter arbeidstakere for fare,at arbeidstakere får den opplæringende trenger og at personligverneutstyr er tilgjengelig. Videreskal verneombudet tas med på rådunder planlegging og gjennomføring avtiltak som har betydning forarbeidsmiljøet.Bedrifter med mer enn 50 ansatte skal haet Arbeidsmiljøutvalg (AMU) som skalbestå av like mange representanter fraarbeidsgiver- som fra arbeidstakersiden.Blant AMU`s oppgaver er å behandleulike spørsmål og planer som harbetydning for arbeidsmiljøet, som foreksempel opplæring og informasjon,rasjonaliseringstiltak, ombygging ogkartlegginger. Videre skal AMUgjennomgå rapporter om ulykker ogsykdom som kan skyldes arbeidsmiljøet.Arbeidstilsynet har som oppgave å føretilsyn med at bedrifter følgerArbeidsmiljølovens krav.Hovedkontoret, Direktoratet forarbeidstilsynet, er lokalisert iTrondheim. Videre er landet delt inn isyv regioner med tilhørendetilsynskontor.Arbeidstilsynet driver en utstraktinformasjonsvirksomhet og41

gjennomfører kampanjer rettet mot ulikebransjer. Et eksempel er en kampanjerettet mot bygg- og anleggsbransjen i1999-2001, der målet var å økeforståelsen for byggherreforskriften ogsystematisk HMS-arbeid i bygge- oganleggsprosjekter hos prosjektledere,arkitekter og konsulenter. Et anneteksempel er en aksjonsuke i 2004 medfokus på forebygging av ulykker påbygg- og anleggsplasser.Enkelte bransjer har et tøfferearbeidsmiljø enn andre, med større risikofor sykdommer og skader, og dissebransjene er pålagt å knytte seg til engodkjent bedriftshelsetjenesteordning.Dette innebærer at en må knytte seg tilen bedriftshelsetjeneste som er godkjentav Arbeidstilsynet.Bedriftshelsetjenesten har kompetansepå arbeidsmiljø og har som oppgave åbistå bedrifter i det forebyggendearbeidet og bidra til å skape trygge ogsunne arbeidsforhold. Enbedriftshelsetjeneste er sammensatt avflere fagpersoner, som for eksempellege, sykepleier, fysioterapeut ogyrkeshygieniker, som har kunnskap omulike sammenhenger mellom arbeid oghelse.Bedriftshelsetjenester kan væreorganisert som egenordning ellerfellesordning. Større bedrifter kan ha enegenordning, der bedriftshelsetjenestenspersonale er ansatt i bedriften og bistår idet interne arbeidsmiljøarbeidet. Ifellesordninger har bedriftshelsetjenestensamarbeidskontrakter med flerebedrifter. Arbeidstilsynet har en oversiktover godkjente bedriftshelsetjenester iNorge.Følgende bransjer innen bygg oganlegg skal være tilknyttet engodkjent bedriftshelsetjeneste:Produksjon av trelast, produksjonav møbler, oppføring av bygninger,anleggsvirksomhet, spesialisertbygge- og anleggsvirksomhet, dvs.utførelse av deler av bygging oganlegg som for eksempelbetongarbeid, murerarbeid,malearbeid, snekring, gulvlegging,og legging av fliser.8.2.4 Praktisk HMS-arbeidFor å få en oversikt over de ulikefaktorene som kan ha innvirkning påhelse, miljø og sikkerhet, kreverlovverket regelmessige og systematiskekartlegginger av arbeidsmiljøet.Kartlegginger der de ansattesoppfatninger og vurderinger blirvektlagt, vil være viktig for å kunneutvikle og vedlikeholde helse, trivsel,motivasjon, engasjement og yteevne.Kartleggingene er en grundiggjennomgang av hva som kan forårsakeplager, sykdom eller skade påarbeidsplassen, slik at en kan vurdere omdet er tatt tilstrekkelige forholdsreglereller om det bør gjøres mer for åforebygge. En skal kunne dokumentereat kartleggingen er blitt gjennomført ogat det er iverksatt forbedringer der dettehar vist seg å være nødvendig.Kartleggingen kan være alt fra å finne uthvordan arbeidstakere trives ogsamarbeider, til undersøkelser avergonomiske og fysiske forhold, somtilrettelegging av arbeidsplassen,kjemikaliehåndtering m.m.Det er arbeidsgiver som skal sørge for atkartleggingen blir gjennomført, mens42

verneombudet og arbeidstakerne skaldelta aktivt i dette arbeidet.8.2.4.1 Hvordan skal en kartlegge?Fysiske arbeidsmiljøfaktorer, som foreksempel støy- eller lysforhold kankartlegges ved hjelp av en HMS-runde,også kalt vernerunde ellersikkerhetsrunde.Til dokumentasjon av kartleggingen kanen bruke en sjekkliste eller et skjema deren noterer hva en har sett på, om dette ertilfredsstillende eller om det må gjøresutbedringer, og eventuelt hvilke. Dersomtiltak må iverksettes må en notere hvemsom har ansvaret for at dette blir gjort,samt sette en tidsfrist for nårforbedringen skal være gjennomført. PåHMS-runden deltar leder ogverneombud, mens arbeidstakerne vilkunne gi god informasjon og svar påspørsmål. Det kan videre værenødvendig med målinger, for eksempelstøymålinger, for å måle det reellestøynivået. Bedriftshelsetjenesten kansom regel bistå med slike målinger.Andre eksempler på fysiske forhold somskal kartlegges i en HMS-runde, erorden, renhold og avfallshåndtering.Også tilgjengelighet og bruk avpersonlig verneutstyr, som hansker ogmasker kan kartlegges i en HMS-runde.Kartlegging av kjemikalier kan innebæreå se nærmere på for eksempel hvilketyper malinger som blir brukt,oppbevaring av maling, omstoffkartoteket er oppdatert, omarbeidstakerne kjenner til og kan brukesikkerhetsdatabladene (se pkt. 8.1.1.1bokstav l).Ergonomiske forhold kan kartlegges vedå se spesielt på arbeidsstillinger ogarbeidsutstyr. Et eksempel er åundersøke hvorvidt arbeidsutstyr lar segregulere slik at en får utført arbeidet utenat dette medfører uheldige belastningerpå kroppen. For arbeidstakere medstående og gående arbeid er det viktig åbruke sko med demping.Kartlegging av psykososiale forhold påarbeidsplassen kan gjøres på flere måter.En viktig forutsetning for å kunne ta opptrivselsmessige spørsmål er atarbeidsmiljøet er preget av åpenhet ogdialog og at den enkelte føler seg trygg.Medarbeidersamtaler er en anledning forden enkelte arbeidstaker å fokusere påviktige spørsmål i egen arbeidssituasjonog å avklare forventninger fra nærmesteleder. I avdelingsmøter ellergruppemøter kan trivselsmessige forholdha en fast plass på agendaen.For øvrig vil det være nyttig å kartleggehvordan arbeidet blir organisert. Medorganisering av arbeidet menes hvordanplanlegging av arbeidsdagen ogsamarbeid er lagt opp, for eksempeltilrettelegging av arbeidet, mulighet foransatte å påvirke arbeidsinnhold ogtempo, hvordan arbeidet blir fordelt ogom det er mulighet for variasjon. Detkan være hensiktsmessig med engjennomgang av rutinene for å vurdereom det er andre måter å gjennomførearbeidet på.Et eksempel på organisering av arbeideter koordinering av de ulikearbeidsoperasjonene i byggeprosessen,for eksempel at de meststøvproduserende prosessene (somsliping) bør legges tidligst mulig påfremdriftsplanen, og ikke foregåsamtidig som avsluttendearbeidsoppgaver (som montering ogmaling).43

Vi har laget forslag til sjekkliste som kanbrukes på en HMS-runde påbyggeplasser, se til slutt i dette kapitlet.8.3 Inneklima, ventilasjon og RentBygg8.3.1 InneklimaDen luften som vi puster inn innendørs,består av frisk luft utenfra pluss etmangfold av forurensninger som kankomme fra produkter som blir brukt ilokalet, støv, møbler, tepper m.m.Inneklimaet kan oppleves som godt, medtilstrekkelig utlufting og enromtemperatur som er tilpassetaktivitetene, eller det kan oppleves somdårlig, gjerne beskrevet som tung luft.De vanligste symptomene på dårliginneklima er:• slimhinneirritasjon i øyne, nese, hals• hyppige luftveisinfeksjoner• tørrhet, kløe, eksem i huden, særlig iansiktet og på hendene• unormal trøtthet, hodepine, allmennuopplagthetDet vil være store individuellevariasjoner i følsomhet. Allergikere ogandre med overfølsomhet i slimhinnenereagerer oftere enn andre.8.3.2 VentilasjonPrinsippet for all ventilasjon er atforurenset eller brukt luft fjernes ogerstattes med frisk luft.Arbeidsmiljøloven § 4-4 setter krav omat arbeidsplassen er utformet slik atarbeidstakerne er sikret et fullt forsvarliginneklima med luft fri forhelseskadelige, sjenerende ellerbelastende forurensninger.Arbeidstilsynets veiledning ”Klima ogluftkvalitet på arbeidsplassen” setternormverdier for allmennventilasjon iarbeidslokaler, det vil si hvor mye luftdet skal tilføres i et lokale for atventilasjonen skal være tilfredsstillende.Mengde luft som skal tilføres avhengerav antall personer i lokalet (bådearbeidstakere og kunder), lokalets areal,og hvilke arbeidsprosesser som foregårder. Med andre ord må ventilasjonenvære tilpasset aktiviteten.8.3.2.1 Ventilasjon i tankerOverflatebehandlere kan fåarbeidsoppgaver på verft eller verkstedersom innebærer rengjøring av tanker, romeller rørledning der det kan ha samletseg helsefarlige stoffer eller brannfarligvare. Forskrift om arbeid i tanker harbestemmelser om hva som må være iorden før slikt arbeid igangsettes, blantannet krav om arbeidssertifikat,utluftning av tanker og rom, samt brukav personlig verneutstyr.8.3.3 Rent Bygg prinsippetStøv og forurenset luft er ofte et problemi byggebransjen, og stadig flerebyggherrer stiller i sine kontrakter kravtil Rent Bygg, både i byggeperioden ogved avslutning av byggearbeidet. Detteer en fordel også med henblikk påallergi. Rene bygg gir mindre støv åreagere på både for arbeidstakere ibyggefasen, og senere for dem som skalbruke bygget. Eksempler på Rent Byggtiltaksom hindrer at støv utvikles påbyggeplassen, kan være bruk av verktøymed støvavsug, økt bruk avprefabrikkerte elementer og egetproduksjonsrom for bearbeiding ogkapping. Videre stilles krav til rydding,renhold og avfallshåndtering. Reduksjonog kildesortering av bygg- ogrivningsavfall er viktige tiltak i en RentBygg prosess.44

8.3.4 ÅndedrettsvernDet er viktig å beskytte luftveiene motstøvpartikler som for eksempel trestøvog sementstøv, og mot fordampning fraløsemidler, for eksempel maling. Dennetype beskyttelse kalles åndedrettsvern,og er en del av det personligeverneutstyret i byggebransjen. Det finnesulike typer masker, for eksempel hel- oghalvdekkende masker med utskiftbarefilter som fjerne forurensinger, ogfiltrerende halvmasker hvor selvemaskekroppen er filtrerende både motstøv og gass/damp. Helmasker dekkerhele ansiktet mens halvmasker dekkerbare munn og nese. Man må passe på atmasken er hel og i orden og at den sittertett inntil huden slik at luften ikke finnersnarveier mellom maske og hud. Filtrekan deles inn i støvfiltre, og filtre motgasser og damper. Støvfiltre er delt inn i3 klasser etter effektivitet: P1 (lav), P2(middels) og P3 (høy). Et P2-filter vilfange opp alle grove partikler men slippefinstøvet igjennom, mens et P3-filter vilfange opp alt. P3-filteret blir da ogsåførst tett, og dette merkes ved atpustemostanden øker. P3-filtre brukesder det er mye fint støv (røyk) eller derforurensningene er særlig farlige.Vanligvis brukes P2-filtre. Støvmaskerskiftes når det blir tungt å puste gjennomdem.Filtre mot gasser og damper er tilpassetde forurensninger de skal beskytte mot.De vanligste er type A (brunt filter) motvisse organiske gasser og damper (foreksempel løsemidler), og type B (gråttfilter) mot visse uorganiske gasser ogdamper (for eksempel klor oghydrogensulfid).Man kan i mange tilfeller sette støvfiltreforan/utenpå gass- og dampfiltre ogdermed bli beskyttet både mot støv oggass/damp.Punkt 8 på sikkerhetsdatabladet tilkjemikaliet som skal brukes inneholderviktige opplysninger omeksponeringskontroll og personligverneutstyr.8.4 VannVann er en naturlig ting for oss og viktiginnen byggebransjen. Det kalles ”våttarbeid” når man ofte må ha hendene ivann i løpet av arbeidsdagen. Det er velkjent at arbeid med hendene i vann kangi irritativt håndeksem og dette er nevnttidligere i heftet (se pkt. 2.5).Siden dette er et svært viktig punkt,oppsummerer vi det likevel her.Generelle råd:a) Redusér kontakten mellom hudog vannb) Tørk hendene godt hvis de harvært i vannc) Bruk gode håndklær og tørk godtmellom fingrened) Bruk ikke ringer på jobb, vannkan legge seg under disse ogskade hudene) Bruk håndkrem regelmessig.Håndkrem er viktig for å unngåuttørring av huden. Smørhendene godt før og etter jobb,og helst også før lunsjpausef) Bruk riktig håndkrem (se pkt.8.6.2).8.4.1 Spesielt for mørtel og betongOmtrent 10 % av alle som stadigarbeider med mørtel og betong ogkommer i kontakt med våt sement, fårirritasjonseksem. Har man fåttirritasjonseksem av våt sement, er det45

også større risiko for at man blirallergisk for løselig seksverdig krom,som finnes som en naturlig bestanddel isement.Beskyttelse er viktig, og her følgerforebyggende tiltak for å unngå dennetype plager:a) Legg opp arbeidet slik at det blirminst mulig tilsøling avarbeidsklær og hudb) Skift umiddelbart arbeidsklærsom er gjennombløte av ferskbetong eller mørtel. Sørg for å haflere sett med arbeidsklærc) Bruk vanntette støvlerd) Beskytt hendene med foredegummihanskere) Skyll bort mørtel/betong medrent vannf) Bruk fuktighetskrem på hendeneflere ganger daglig“Vått arbeid” gir høy risiko for åutvikle håndeksem.Ingen bør arbeide mer enn to timerper dag med hendene i vann, dadette gir høy risiko for å fåhåndeksem.8.5 HanskerHudkontakt med kjemikalier sommaling, epoxy, herdeplast kan gi eksemog andre hudplager. Også kontakt medvåt sement kan gi eksem, som nevnt iforrige avsnitt. Malere ogbyggearbeidere er dermed blant demsom har en risiko for å utviklehåndeksem pga. arbeid (se pkt.4.7).Denne risikoen kan reduseres gjennombruk av hansker.8.5.1 Bruk av hansker i arbeidetI flere yrker er det anbefalt eller vanlig åbruke hansker under arbeid, og i byggfager det en vanlig og dagligdags sak. Detkan være uvant å lære seg å brukehansker når man jobber, men det dreierseg om holdninger, vaner og en vissteknikk. Etter hvert får man det å brukehansker bokstavelig talt ” i hendene”.Bruk av håndkremer kan virke meruvant, og kan av enkelte oppfattes somnoe som passer best for jenter, menhåndkrem er svært viktig for å hindreuttørring av hendene, slik at man kanunngå håndeksem. Les mer omhåndkremer i pkt. 8.6.2.8.5.2 Velg riktig hanskeVernehansker finnes i ulike utgaver, oger laget av en rekke forskjelligematerialer. De ulike materialene harvarierende evne til å beskytte huden motforskjellige stoffer. Derfor er det viktig åvelge hansker av rett materiale. Punkt 8på sikkerhetsdatabladet vil gi deg nyttigetips ved valg av egnede hansker.8.5.2.1 Hansker og byggematerialerBygningsarbeidere som håndterer trelastog lignende mye, trenger hansker for åunngå å skade og rive opp huden.Tøyhansker med rågummiforsterkningeller skinnforsterkning i håndflaten kanbrukes til dette. Det finnes også slikehansker som er fôret, slik at de er meregnet til bruk om vinteren.8.5.2.2 Hansker og vannMange i byggbransjen, for eksempelmurere, arbeider med hendene mye ivann. Da trenger man å beskytte hudenpå hendene mot dette. Vanlige“gummihansker” som brukes vedrengjøring er utmerket til dette. Dissekan være laget av rågummi. Hvis manmå bruke slike lenge, kan det være en46

fordel å ha en tynn tøyhanske inni, slikat hansken ikke blir så klam.8.5.2.3 Hansker og spesiellekjemikalierDe som har kontakt med spesiellekjemiske stoffer lenge, må velge hanskernøye slik at stoffene ikke trengerigjennom hansken. En dårlig hanske kanfaktisk være verre enn å ikke brukehansker. Datablader for kjemiske stofferskal inneholde opplysninger om riktighanskemateriale, men iblant manglerdessverre slike opplysninger. Det kanvære nyttig å vite at hansker skal væreCE-merket.tillegg skal vernehansker motkjemikalier være merket med et egetsymbol (se figur 8.1) og klasseinndeling.Det skal stå et tall fra 1 - 6 som angirhvilken klasse hansken tilhører. Johøyere klassen er, jo lengre tid tar det foret kjemisk stoff å trenge igjennomhanskematerialet (se tabell 8.1).Merkingen skal stå på selve hanskenog/eller på emballasjen. Hansker somikke er merket på denne måten, skal ikkebrukes i arbeid med kjemikalier.Figur 8.1. Symbol på vernehanske motkjemikalierKlasse Gjennomtrengningstid fortestkjemikaliet1 Over 10 minutter2 Over 30 minutter3 Over 1 time4 Over 2 timer5 Over 4 timer6 Over 8 timerSelv om hansken har symbolet for"vernehanske mot kjemikalier", ogtilhører en "høy klasse", er det viktig atdu sjekker at hansken er laget av etmateriale som egner seg for dekjemikaliene du skal arbeide med.8.5.3 Unngå latekshanskerLateks er en gummi som lett gir allergi.Lateks forekommer i enkelte typerhansker og latekshansker skal derforunngås.8.5.4 PudderNoen hansker fås med pudder. Det betyrat det er pudder inni dem slik at de erlette å ta av og på.Pudder har imidlertid den ulempe at detstøver. Vi anbefaler derfor ikkepudderhansker.8.6 Håndpleie8.6.1 Håndvask og håndsåperVed håndvask fjerner vann og såpe dettynne fettlaget fra hudens ytterste lag,også kalt hudbarrieren. Dersom hendeneer mye i vann, vil fuktighet og såpe virkeirriterende på huden og kunne ødeleggehudbarrieren som står i fare for å tørke utog sprekke opp. Dette er bådesmertefullt, og en har ikke lenger enbeskyttelse mot hudirriterende ogallergifremkallende stoffer som nå kantrenge inn i den ubeskyttede huden.Hudens pH-verdi (surhetsgrad) liggervanligvis mellom 5 og 6. pH-verdiengjør det vanskelig for fremmedlegemer åtrenge gjennom. En bør velge såper meden pH-verdi så lik hudens som mulig, forå opprettholde den normalebakteriefloraen som vanligvis finnes iTabell 8.1. Klasseinndeling avvernehansker mot kjemikalier47

huden. Slike såper skummer ofte lite,men er likevel gode rengjøringsmidlersamtidig som de er hudvennlige.Eksempler på såper med en pHverdipå 5 – 5,5 er Lactacyd, Eucerinog Sebamed. Slike såper bør velges.8.6.2 HåndkremerEn håndkrem har som formål å tilførefuktighet og beskytte huden.Håndkremer består av vann og en rekkefett- eller vannoppløselige stoffer somskal etterligne eller erstatte de stoffenesom naturlig finnes i hudens øverste lag.Hyppig håndvask og bruk av håndkremhører sammen.Det er viktig å innarbeide gode”smørevaner” og bruke håndkrem, fordien ru og uttørret hud som følge av våttarbeid kan utvikle seg til en hudplage.Håndkremer styrker hudbarrieren ogøker dermed hudens egenmotstandsevne. I tillegg fremskynderhåndkremer tilheling av irritert og skadethud. Man bør smøre hendene etter behovi løpet av arbeidsdagen, når en går hjemfra jobb og før en legger seg omkvelden. Dette blir forøvrig beskrevet ien studie om bruk av håndkremer blantansatte i bygg- og tømrerbransjen(2009).Det finnes mange forskjelligehåndkremer på markedet og ikke alle erlike godt merket med hva de inneholder.I listen over ingredienser står stoffenedet er mest av, først. Enkelte stoffer haren spesielt god tilhelende og beskyttendeeffekt og det kan derfor være bra å venneseg til å se etter hva håndkremeneinneholder.Generelt bør håndkremer inneholde myehvit vaselin (petrolatum) og lite vann.Videre har håndkremer med et høytfettinnhold en beskyttende effekt motvann og såpe.Nedenfor følger noen eksempler påingredienser i håndkremer.Ingrediensene kan forkomme alene ellersammen. Det er ikke nødvendig at alleingrediensene finnes i håndkremen mendette er noe en kan se etter, slik at man ialle fall kan velge håndkremer som harnoen av disse ingrediensene:• Petrolatum (hvit vaselin) virkertilhelende og beskyttende og virkerumiddelbart etter påføring. Det er branår Petrolatum er blantingrediensene.• Fysiologiske lipider lignerfettstoffene som lages naturlig ihuden. De trenger dypere ned ihudlaget enn petrolatum ogfremskynder tilheling, men virkerikke så raskt som petrolatum. Det ersom oftest gode håndkremer når deinneholder fysiologiske lipider.• Glycerin, sorbitol, karbamid ogpropylenglykol trekker til seg ogholder på vann fra de underliggendehudlagene, og hudbarrieren fårdermed tilført fuktighet. Dette erogså gode ingredienser.• Dimethicone (silikon) virkervannoppløsende og vannavstøtendeog beskytter hendene.• Konserveringsmidler, fargestoffereller parfyme har ingen innvirkningpå håndkremens tilhelende ellerbeskyttende effekt.48

SKJEMA TIL BRUK PÅ HMS-RUNDEBYGGEPLASSERArbeidssted:Dato:Deltakere:Merk: Bestillingsnummeret i referansen viser til Arbeidstilsynets nummerering av forskrifter,veiledninger og brosjyrer (www.arbeidstilsynet.no)Kommentarer OK Må Tidsfrist AnsvarligutbedresSikkerhet• Førstehjelpsutstyr –tilgjengelighet / kontroll• Brannslukningsutstyr –tilgjengelighet / kontroll• Brannøvelser• Frie rømningsveierReferanse:Best.nr. 176 FørstehjelpsutstyrBest.nr. 529 Arbeidsplasser ogarbeidslokalerPersonlig verneutstyr (PVU)• Tilgjengelighet av PVU• Bruk av PVU• Åndedrettsvern• Hansker• HåndkremReferanse:Best.nr. 524 Bruk av personligverneutstyr på arbeidsplassenBelysning• Allmennbelysning• Arbeidsplassbelysning• Renholds- ogvedlikeholdsrutiner avlyskilderReferanse:Lyskultur/ Luxtabellen:Anbefalinger for allmenn- ogplassbelysningBest.nr.529 Arbeidsplasser ogarbeidslokalerOrden og renhold• Rutiner for renhold• Orden• Avfallshåndtering• StøvReferanse:Best.nr. 529 Arbeidsplasser ogarbeidslokalerArbeidslokaler• Temperatur• Ventilasjon• Tilfredsstillende toalett- oggarderobeforhold?• SpiseromReferanse:Best.nr. 529 Arbeidsplasser ogarbeidslokaler49

Kjemikalier• Oppdatert og synligstoffkartotek• Oppbevaring av kjemikalier• Rutiner for substitusjon• Avfallshåndtering/sølReferanse:Best.nr. 565 StoffkartotekforskriftenBest.nr. 566 KjemikalieforskriftenStøy• Sjenerende støy?Referanse:Best.nr. 398 Vern mot støy påarbeidsplassenBest.nr. 524 Bruk av personligverneutstyr på arbeidsplassenErgonomi• Opplæring i bruk av redskap /utstyr• Opplæring i arbeidsteknikk• Jobbrotasjon, avlastning ogpauserReferanse:Best.nr. 531 Tungt og ensformigarbeidBest.nr 528 Arbeids ved dataskjermPsykososialt arbeidsmiljø• Trivsel• Samarbeidsforhold• Kommunikasjon• Tilbakemeldinger• Konflikthåndtering• Mobbing• Arbeidsmengde• ArbeidsinstrukserKommentarer OK MåutbedresPsykososialtarbeidsmiljø ervanskelig åkartlegge på envernerunde. Vi hartatt med noenstikkord som kandiskuteres på foreksempelpersonalmøtereller HMS-møterTidsfristAnsvarlig50

Kapittel 9Røyking som risikofaktor9.1 Byggebransjen og røykingDe fleste vet at røyking er skadelig, bådefor den som røyker og for omgivelsene.Tobakksrøyk skader flimmerhårene iluftveiene slik at disse ikke fungerer somde skal. Flimmerhårene har til oppgave årense luftveiene for forurensningspartikler.Når flimmerhårene er satt ut av funksjonpå grunn av tobakksrøyk kan dette føre tilhoste og slimdannelse. Forkjølelse ogluftveisinfeksjoner som bronkitt oglungebetennelse forekommer oftere blantrøykere sammenlignet med ikke-røykere.Enkelte stoffer man utsettes for ibyggebransjen – for eksempel trestøv ogisocyanater, kan føre til luftveisplager ogastma. En rapport fra Statensarbeidsmiljøinstitutt om yrkesrelatertelungesykdommer (2010) viser at mange avyrkesgruppene med økt risiko forlungekreft finnes innen bygge- oganleggsvirksomhet og håndverksfag. Blantrøykere er det større risiko for utvikling avbåde luftveisplager og lungekreftsammenlignet med ikke-røykere. Røykere ibyggebransjen har en stor helsegevinstdersom de klarer å slutte og røyke.En artikkel om håndeksem, røykevaner ogeksponering for krom blant murere /sementarbeidere (2008) viser at båderegelmessig bruk av hansker i arbeidet ogrøykeslutt er gunstige tiltak for å reduseremengden krom som tas opp i kroppen.9.2 RøykevanerFra slutten av 1990-tallet har andelendagligrøykere i Norge stadig gått nedover,mens det er en økning i antallet som brukersnus. I 2010 røykte 10 % av menn og 14 %av kvinner i aldersgruppen 16-24 år daglig.I samme aldersgruppe oppgav 25 % avmennene og 8 % av kvinnene at de snuserdaglig.Figur 9.1. Utvikling av dagligrøykingblant menn og kvinner i aldersgruppen 16– 24 år. Kilde: Statistisk sentralbyråFigur 9.2. Utvikling av snus-bruk blantmenn og kvinner i aldersgruppen 16 – 24år. Kilde: Statistisk sentralbyrå9.3 RøykelovenLov om vern mot tobakkskader fra 1973(Røykeloven) har som formål å begrensede helseskader som bruk av tobakkmedfører. Røykeloven har blant annetbestemmelser om reklameforbud (§ 4),påbud om helsefaremerking påtobakksvarer (§ 9) og aldersgrense på 18 årfor kjøp av tobakk (§ 11).Fra 1988 kom det bestemmelser om atluften skal være røykfri i lokaler ogtransportmidler der allmennheten har51

adgang (§ 12). Det samme gjelder formøterom, arbeidslokaler og institusjonerhvor to eller flere personer er samlet.Bakgrunnen for dette var ny kunnskap omfarene ved passiv røyking og at en kanpådra seg helseskader ved å puste inn luftsom er forurenset av tobakksrøyk.I 2004 ble alle serveringssteder røykfrie ogrøyking må foregå utenfor lokalene (§ 12).Hovedbegrunnelsen var å sikre at ogsåarbeidsmiljøet til servitører og andre somarbeider i serveringssteder skal værerøykfritt.9.4 Arbeidsmiljøloven og røykingRøykelovens § 12 gjelder ogsåarbeidslokaler. Arbeidsmiljøloven har ikkesærskilte bestemmelser om røyking, menstiller krav om at ”arbeidsmiljøet skal værefullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samletvurdering i arbeidsmiljøet som kan virkeinn på arbeidstakernes fysiske og psykiskehelse og velferd” (§ 4-1). Videre stilles detkrav om at ”Fysiske arbeidsmiljøfaktorersom bygnings- og utstyrsmessige forhold,inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l.skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet tilarbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet ogvelferd” (§ 4-4 (1).9.5 RøykesluttSom nevnt, røyker stadig færre nordmenn,også i de yngste aldersgruppene, men deter ønskelig at enda flere klarer å slutte.Røykeslutt er gunstig uansett alder ogvirker raskt inn på helsen. Det viktigste erat man er tilstrekkelig motivert forrøykeslutt.Her følger noen enkle råd som du somlærer kan gi elever som ønsker å slutte årøyke eller snuse.snus i situasjoner der du vanligvisgjør det.• Slutt gjerne sammen med andre.• Hold deg i aktivitet – det gjør at dublir mindre rastløs• Spar pengene du ellers hadde bruktpå røyk eller snus.• Mange opplever at peppermynte,appelsin og mentol demper lystenpå røyk eller snus.På www.helsedirektoratet.no/tobakk finnesmye informasjon. Røyketelefonen800 400 85 og nettstedet www.slutta.no erto gratis røykeslutt-tilbud fraHelsedirektoratet.Forurensede hender er en dårligkombinasjon med røyking og brukav snus. Da kan du få i degskadelige stoffer frabyggematerialer, maling ellerlignende fra hendene.Røyking kombinert medinnånding av støv gir som oftesthøy risiko for å få luftveisplager.• Tenk igjennom hvorfor du vilslutte.• Ta valget om å slutte og sett ensluttedato.• Bryt røyke- eller snusemønsteretved å la være å røyke eller bruke52

Kapittel 10Hjemmeforhold10.1 Vi er ikke bare på jobbenDette heftet omhandler allergiskehelseplager som kan oppstå på jobben. Vikan likevel ikke se helt bort fra atmennesket ikke kun er på jobb, men at detogså oppholder seg hjemme! Livsstil oghva man gjør utenfor jobben har selvsagtogså betydning for allergiutvikling. Vi vilikke gå dypt inn i situasjonen utenfor jobb,men ønsker å nevne noen få momenter somvi erfaringsmessig vet at lærere ofte blirspurt om i relasjon til allergi: fysiskaktivitet, rengjøring og kjæledyr.10.2 Fysisk aktivitetKroppen har godt av å være i aktivitet ogbevegelse. Fysisk aktivitet forebygger enrekke sykdommer og plager, som hjerteogkarsykdommer, type 2 diabetes(sukkersyke), enkelte kreftformer, overvektog fedme. I tillegg er fysisk aktivitet suntfor den psykiske helsen. Regelmessigfysisk trening gir økt velvære, bedre evnetil å takle stress, mer energi og bedre søvn.Det viser seg at aktivitetsnivået øker ibarneårene og faller fram mot voksenalder, særlig hos jenter. Ungdom brukermye tid foran skjermen og daglig tid foranPC har økt de senere årene. I dag harmange voksne et arbeid hvor de sitter myestille og bare er i lett aktivitet, samtidigsom mye av fritiden brukes til stillesittendeaktiviteter.Helsedirektoratet anbefaler voksne å drivevariert fysisk aktivitet i minst 30 minutterhver dag, mens det for barn og ungeanbefales minst 60 minutter. En må ikkenødvendigvis begynne på treningssentereller drive med annen organisert trening.Aktivitet i form av en tur med rask gangeder en blir varm og får økt puls gir ogsåhelsegevinst. Det viktigste er å finne enaktivitetsform som en liker å holde på med.være belastende for muskel- ogskjelettsystemet. Noen må arbeide undertrange forhold der de må vri kroppen,andre må så mye på kne når de jobber, ogselve arbeidet kan være fysisk tungt. For atarbeidsdagen skal bli så god som mulig erdet viktig at man er opplagt. Regelmessigfysisk aktivitet på fritiden er et viktigbidrag til at en både blir sterkere, friskereog får mer overskudd.Det er ikke vist at god fysisk formforhindrer utvikling av allergi, men vi vetat trening og fysisk aktivitet er positivt forpersoner med astma og allergier.10.3 Rengjøring hjemmeNoen allergikere reagerer på husstøv.Disse allergikerne bør ha ekstra fokus pårenholdet hjemme, slik at husstøv ikkesamles opp. Da kan de unngå plager pågrunn av støvet.De som ikke har slik allergi, behøver ikketenke spesielt på dette, men det er klart atdet er kjekt for alle å ha et rent hjem!10.4 KjæledyrMange er allergiske mot dyr med pels ellermot fugler. Hvis man har en slik allergi,anbefales å gi kjæredyret til noen andre, dastadig eksponering for dyret bare vil gjøreplagene verre.Forøvrig er det ingen grunn til å la være åha kjæledyr fordi man arbeider med støvog kjemiske stoffer på jobben.De som har kjæledyr hjemme, bør skillemellom fritidsklær og skoleklær. Grunnener at allergener fra kjæling/omsorg meddyr hjemme festes til klær og kan fraktestil skolens lokaler.Mange ansatte i byggebransjen har etarbeid som er fysisk krevende, ved at manmå jobbe i ulike arbeidsstillinger som kan53

Kapittel 11Hvis eleven får en muligallergisk reaksjon11.1 Eleven blir syk på skolenEnkelte lærere har opplevd atelevene har blitt syke på skolen,med reaksjoner i hud eller luftveieretter arbeid med kjemiske stoffersom for eksempel lim, lakk ogmaling. Da er det fint å vite hvaman skal gjøre. Vi gir et pareksempler på dette her.11.1.1 PustevanskerEleven Lars har arbeidet i firetimer med å lime sammen en stolhan har laget, med spesiellutsmykning på. Det skal være etstort arrangement på skolen om etpar dager, og dine elever skal ha enutstilling av det de har jobbet med,og han har jobbet hardt for å bliferdig.Lars kommer bort til deg og sier athan føler seg dårlig. Han er blek ogsier det er tungt å puste. Han harkjent det den siste timen.Du ser at han puster tungt. Hvagjør du?Forslag til løsning:1. Følg Lars inn i et annet rom ogåpne vinduet så han får frisk luft(eller gå ut med ham). La ham sittestille og roe seg ned en stund, ogpass på at noen er sammen medham hele tiden.2. Sørg for at han blir fulgt hjem nårhan er i stand til det. Dersom hanbor alene, bør noen være hos hamtil han helt klart er på bedringensvei.3. Dersom han ikke blir bra ellertilstanden forverres, sørg for at hanblir fulgt til legevakt/fastlege ogblir undersøkt samme dag. Dettekan også være en helt annensykdom.4. Dette kan være en form forallergisk anfall, sørg derfor for athan uansett snarlig blir undersøktav lege med dette for øyet. Han måvære veldig forsiktig med arbeidmed lim på skolen inntil dette eravklart. Det betyr at han kan jobbemed lim, men skal stoppe straksdersom hun får problemer medpusten.11.1.2 UtslettLærlingen Halvor kommer bort tildeg rett etter lunsj på en torsdag ogviser at han har tydelig utslett medrøde prikker på venstre hånd,mellom 2. og 3. finger, og litt oppepå knokene. I tillegg er han rødinne i håndflaten på begge hender.Han sier det klør og at dette harkommet gradvis de siste to dagene.Han har utført malingsarbeid hverdag de siste fire ukene. Han harogså hatt ansvar for rengjøring avmalerutstyr etter endt dag. Han ergrundig i sitt arbeid, og opptatt avhygiene. Bare i dag har han altrukket å vaske hendene sine tolvfjortenganger. Han har ikke brukthansker.Forslag til løsning:Du skjønner at dette kan være etbegynnende eksem.1. Du gir øyeblikkelig forbud motmer vask og maling dennedagen.2. Instruér ham i bruk avhåndkrem, og si han skal smøreseg på hendene hver annen timeet par dager, sjeldnere hvisplagene blir bedre.3. La ham få fri fra arbeid medmaling en uke. Hvis utslettetikke blir borte da, bør han raskttil lege for å finne ut hva dettekan være. Det kan også væreandre typer hudsykdom. Hvisutslettet forsvinner, kan hanfortsette som før, men han bør54

li flinkere til å bruke hanskerog håndpleiemidler. Det er ikkenødvendig med undersøkelsehos lege hvis utslettetforsvinner og ikke kommertilbake. Det er spesielt viktig athan lærer seg å bruke hanskerså han slipper å vaske seg såofte.11.2 Allergiutredning hos legeMange lurer på hvordan leger finner ut omman er allergisk. Det finnes flere tester ogundersøkelser som kan utføres. Her nevnesnoen av de mest vanlige.11.2.1 Første legekontaktEn syk person skal først til primærlege.Dette kan være fastlegen(allmennpraktiker), eller det kan værebedriftslegen. Denne legen vurderer om deter sannsynlig at pasienten har en allergi, ogom det er nødvendig og riktig å henvise tilallergiutredning hos en spesialist. Detfinnes mange andre sykdommer som kanligne allergi, så dette er viktig.Det er viktig for legen å få belystsammenhengen mellom allergeneksponering og sykdommen som haroppstått, og legen vil intervjue pasientengrundig om hva som har skjedd og hvasom ble gjort på arbeidsplassen dasykdommen kom.Primærlegen vil videre undersøke hudenved å se på den, og luftveiene ved å se ihalsen og lytte på lungene. Han kan også tablodprøver. Han kan måle IgE i blod for åse om dette er en IgE allergi. Da kan hanmåle totalkonsentrasjonen av IgE og se omden er forhøyet. Han kan også målespesifikk IgE for visse vanlige allergener,for eksempel for katt, hund og pollen. Sliketester er meget dyre, så derfor analyseresikke blodprøvene for alle allergener somfinnes. For mange allergener kan videssuten ikke teste det på denne måten, deter ikke teknisk mulig. Noen primærlegertar ikke slike blodprøver, men overlaterdette til spesialistene.11.2.2 Hva legespesialistene gjørPrikktestPrikktest består i å dryppe allergenekstraktpå huden og prikke i ekstraktet med enspiss nål slik at den kommer inn i huden.Dernest venter man 15 minutter for å seom det kommer en reaksjon. Dersom detkommer en hevelse med middeldiameterpå 3 med mer sier vi at det er en reaksjon,en positiv prikktest. Det er et tegn på atreaksjonen er immunologisk betinget og atvi har en IgE-reaksjon.EksponeringstestEksponeringstester utføres mest for de medluftveisplager. Her følges arbeidstakeren isin arbeidssituasjon med systematiskregistrering av symptomer og måling avlungefunksjon.Det finnes et lite instrument som kallesPEF-meter. PEF betyr ”peak expiratoryflow”. Det brukes ved at du blåser inn i etrør, og så får vi målt hastigheten av luften.Astmatikere kan ha redusert hastighet veden slik test. Ved slik testing, registrererpasienten sine symptomer og måler PEFselv, f.eks. hver annen time. Dette skalgjøres på dagtid, over tilstrekkelig lang tid(2-3 uker), både på jobb og hjemme. Ut fradisse registreringene kan man se omplagene kommer ved vissearbeidsoppgaver eller eksponeringer.ProvokasjonstestProvokasjonstester utføres ispesiallaboratorier.-Inhalasjonsprovokasjoner ved spørsmålom yrkesastma kan enten utføres somrealistiske provokasjoner, dvs. simulerearbeid som kokk ved å ha mange stoffer frakjøkken og matlaging tilstede, eller somkontrollerte provokasjoner medenkeltstoffer. Det er vanligst å testeenkeltstoffer i Norge. Da puster pasienteninn luft med stoffet, enten i et stortprovokasjonskammer, eller ved å benyttemindre kammere som arbeidstakeren tarpusteluften fra ved hjelp av munnstykke.55

-Nese eller øyeprovokasjon brukes også,der man drypper allergenet enten i neseneller øyet på pasienten for å se omvedkommende reagerer på dette.-Hudprovokasjoner benyttes ved mistankeom allergisk kontakturtikaria (elveblest),da påføres stoffet huden.LappetestLappetest brukes i utredning avhåndeksem, og kalles også epikutan test.Har vi en allergisk type 4 reaksjon, ser vidette ved denne testen. Da sier vi at testener positiv. Ved irritativt håndeksem vil viikke se noen reaksjon på denne testen. Dasier vi at testen er negativ.Lappetest gjøres ved at man legger en litenmengde allergen på ryggen til pasienten,og setter tape over. Vanligvis brukes enstandardisert serie med de 23 vanligstforekommende allergener i Norge, og mantester alle disse samtidig. Det finnes egneserier for byggfag, for eksempel for malereog gulvleggere som kan legges i tillegg.Det kan også lages tester av egne, spesiellestoffer som pasienten er blitt utsatt for.Oftest tester man en serie av gangen.Serien tas av og avleses vanligvis etter 48timer.11.3 Oppfølging av sykeHvordan en pasient følges opp videre eravhengig av hva man finner ut vedundersøkelsene. Finner man ingen allergi,må andre undersøkelser til for å finne uthva pasienten feiler. Dersom man finner aten som arbeider med matfag er allergisk,må denne situasjonen vurderes nøye.Legen vil drøfte situasjonen medvedkommende pasient og gi råd.11.4 Råd om forebyggingUansett hva slags allergi som forekommer,gjelder det at man så langt mulig skalforsøke å unngå å bli utsatt for det stoffetman er allergisk mot. Dette kan gjøres påmange måter. Er en person allergisk motkatt og har katt hjemme, er det neppeannen utvei enn å kvitte seg med katten.Er for eksempel en gulvlegger blittallergisk mot en type lim, er det fleremuligheter:a) Kan limtypen byttes med en annensom gulvleggeren ikke reagerer på?Dette kan være en god løsning.b) Vurdere arbeidsplassen mht.ventilasjon og punktavsug. Kanforholdene forbedres, slik at luften ider han jobber ikke inneholder såmye av lim-avdampningen?Bedring av slike forhold kan gjøreeksponeringen så lav at allergienblir til å leve med. Dette kanimidlertid være vanskelig påbyggeplasser som stadig endres.c) Gulvleggeren må alltid brukehansker når han/hun arbeider medlimet. Dette er særlig aktuelt fordem som får hudreaksjoner, menkan også være fornuftig for demsom har luftveisplager.d) Slutte som gulvlegger. Dette må tiliblant, når plagene er betydelige ogforverres.11.5 Råd om behandlingSom nevnt i kapittel 4, finnes flerebehandlingsmetoder for allergier. Det børdrøftes hva som er aktuelt for den enkeltepasient. Det kan være nødvendig medmedikamentell behandling i en periode.Det er ingen god løsning å måtte brukeantiallergiske medikamenter for å klare ågå på jobb. Da bør man heller slutte idenne jobben.Mange lurer på hva om skjer med denallergiske sykdommen hvis man slutter ijobben og ikke utsettes for det man erallergisk mot. Det er avhengig av flereting. For det første er det avhengig av hvorplaget man har vært, og dernest av hvorlenge man har hatt disse plagene. Har manmye plager og har hatt dem lenge, tar detlenger tid å bli frisk. Etter en kortvarighistorie med håndeksem, trenger man kunnoen uker før huden er helt bra igjen. Hvishåndeksemet har vart lenge kan det ta myelengre tid før man ser bedring.56

Kapittel 12YrkessykdomUttrykket ”yrkessykdom” brukes ihelsevesenet og trygdevesenet. Det erviktig at lærere vet at denne”merkelappen” på sykdommer kan gipasienten visse fordeler.Dersom en sykdom klassifiseres som enyrkessykdom, medfører dette en deløkonomiske fordeler trygdeteknisk sett.Det kan for eksempel bety at man slipper åbetale når man er til legeundersøkelse og atman får høyere sykelønn hvis man blirsykemeldt for denne tilstanden. Ved variginvaliditet, kan man også få enyrkesskadeerstatning av trygdesystemet.Dette er de samme fordelene som finnesfor yrkesskader.Hvis en ansatt innen byggfagene skullevære så uheldig å bli syk av forhold iarbeidet sitt, er det viktig at vedkommendevet litt om dette.12.1 Når er en sykdom enyrkessykdom?Yrkessykdom er et eget begrep. Når noenhar fått sykdom og plager som skyldesforhold i arbeidslivet, snakker vi ofte om atvedkommende har fått en yrkessykdomeller en arbeidsrelatert sykdom. Begrepenebrukes litt om hverandre i daglig tale.Det er imidlertid viktig å vite at uttrykket“yrkessykdom” har en egen definisjon sombrukes av NAV. Ikke alle arbeidsrelatertesykdommer godkjennes som enyrkessykdom.For at en lege skal sette merkelappen”yrkessykdom” på en sykdom, måsykdommen det gjelder stå på en bestemtliste: “Yrkessykdomslista” som er gitt avArbeids- og inkluderingsdepartementet. Pådenne lista står i dag for eksempel bådehåndeksem og astma. Andre sykdommersom for eksempel ryggplager står ikke der,da slike plager ikke godkjennes somyrkessykdom i Norge. I tillegg til atdiagnosen må stå på denne lista for åkunne godkjennes som yrkessykdom, målegen forsikre seg og NAV om at følgendefire punkter er oppfylt:1. At sykdomsbildet er forenelig med detsom kan fremkalles av de aktuelleskadelige påvirkninger.2. At det skadelige agens påvirkning ertilstrekkelig i tid og/eller konsentrasjon tilå fremkalle det foreliggende sykdomsbilde.3. At symptomene er oppstått i rimelig tidetter påvirkningen.4. At ingen annen tilstand eller påvirkningutenfor arbeidsstedet er mer sannsynligsom årsak til den aktuelle tilstanden ellerforverrelse.Fremgangsmåte dersom man ønsker at entilstand skal bli vurdert som enyrkessykdom er at pasienten avtaler medlegen sin at det skal gjøres. Det skjer slik:A. Legen sender meldeskjema tilArbeidstilsynet om at pasienten harfått en arbeidsrelatert sykdom som kanvære en yrkessykdom.B. Det skal sendes skademelding fraarbeidsgiver om det samme.C. Pasienten tar kontakt med det lokaletrygdekontoret for å få vurdert omvedkommende har en yrkessykdom,og fyller ut et søknadsskjema omdette.D. NAV innhenter skademelding fraarbeidsgiver, dersom ikke denne erkommet, evt. også fra fastlegen.E. NAV kan henvise til spesialist forvurdering.F. Det lokale NAV-kontoret fatter vedtakom godkjenning eller ikke.Tvilstilfelle sendes tilRikstrygdeverket.12.2 YrkesskadeerstatningYrkesskadeerstatning fra folketrygden eren trygdeytelse, selv om den betegnes som"erstatning". Dersom sykdommen har førttil varig medisinsk invaliditet, hararbeidstakeren krav påyrkesskadeerstatning fra folketrygden.57

Yrkesskadeerstatningen skal være enkompensasjon for ikke-økonomiskeforhold, og gies uavhengig avarbeidstakerens faktiske utgifter oginntektstap. Rikstrygdeverket avgjørhvilken prosentsats den medisinskeinvaliditeten skal fastsettes til. Det giesikke erstatning dersom den medisinskeinvaliditeten er lavere enn 15 %.Erstatningen er en livsvarig ytelse. Denyrkesskadde kan velge om han/hun vil haden utbetalt som en engangssum eller somløpende årlige ytelser. Krav omyrkesskadeerstatnng må fremmes innen etår fra vedkommende har fått kunnskap omat han/hun har enyrkesskade/yrkessykdom.For nøyaktige detaljer om slike saker,henvises til Folketrygdloven, kapittel 13om yrkesskadedekning.Erstatningskravet foreldes 1 år etter dendag da den skadelidte fikk, eller burdeskaffet seg nødvendig kunnskap om skadenog hvem som var ansvarlig12.3 Erstatning - forsikringForvirrende nok, har vi enda en ordning iNorge som omhandler økonomiskkompensasjon dersom man har fått enyrkessykdom. Denne kommer i tillegg tilyrkesskadeerstatningen som folketrygdengir. Arbeidstaker med yrkessykdom kan beom erstatning fra arbeidsgiver. Allearbeidsgivere i Norge er pliktige til å tegneen yrkesskadeforsikring for sine ansatte,etter lov av 1/1-1990.Pasienten må selv rette krav til sistearbeidsgivers forsikringsselskap.Forsikringen skal dekke påført inntektstapog påførte utgifter, tap i fremtidige ervervog fremtidige utgifter, evt. mén-erstatningog erstatning til etterlatte. Dette er kravman kan fremme i tillegg til trygdensyrkesskade-erstatning.skadegjørende handling (eksponeringen)og sykdommen- det må foreligge et ansvarsgrunnlag.Erstatningskravet foreldes 3 år etter dendag da den skadelidte fikk, eller burdeskaffet seg nødvendig kunnskap om skadenog hvem som var ansvarlig. Kravetforeldes uansett kunnskap senest 10 år etterat arbeidstakeren ble syk.Vi har to systemer for økonomiskkompensasjon for yrkessykdom iNorge:1. Fra Folketrygden2. Fra ForsikringsselskapDet arbeides for at de to kompensasjonssystemenei Norge skal forenes til ettsystem, men per i dag (2011) er dettearbeidet kun i utredningsfase.12.4 RettssakI tillegg til de to nevnte mulighetene for åfå økonomisk kompensasjon foryrkessykdom i Norge; via NAV og viaForsikringsordninger, er det også mulig ågå til rettssak mot arbeidsgiver. På denmåten er det mulig å be om ytterligerekompensasjon. Dette kan gjøres hvis manmistenker at arbeidsgiver ikke har fulgtgjeldende lover og regler for arbeidsmiljø.Grunnvilkår for erstatning:- det må foreligge et økonomisk tapog/eller varig mén- det må være tilstrekkeligårsakssammenheng mellom den58

AKTUELL LITTERATURLover-Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvernm.m. 17. juni 2005 nr. 62 (”Arbeidsmiljøloven”).-Lov om vern mot tobakkskader. Lov 1973-03-09nr. 14 (”Røykeloven”).Forskrifter (bestillingsnummer hosArbeidstilsynet i parentes)-Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid ivirksomheten (Internkontrollforskriften) (544)-Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø påbygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften)(599)-Arbeidsgivers bruk av godkjentbedriftshelsetjeneste og om godkjenning avbedriftshelsetjeneste (600)-Virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjentbedriftshelsetjeneste (501)-Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg(321)-Forskrift om regionale verneombud i bygg- oganleggsbransjen (404)-Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (529)-Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (555)-Forskrift om bruk av personlig verneutstyr påarbeidsplassen (524)-Forskrift om konstruksjon, utforming ogproduksjon av personlig verneutstyr (523)-Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen (398)-Forskrift om tungt og ensformig arbeid (531)-Forskrift om arbeid ved dataskjerm (528)-Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø(535)-Forskrift om vern mot eksponering for kjemiskestoffer på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften)(566)- Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotekfor helsefarlige stoffer i virksomheten(stoffkartotekforskriften (565)-Forskrift om løselig seksverdig krom i sement(489)-Forskrift om arbeid i tanker (114)Veiledninger-Veiledning om klima og luftkvalitet påarbeidsplassen (444)-Veiledning om organisering og tilrettelegging avarbeidet (327)-Veiledning til kjemikalieforskriften (576)BrosjyrerFra Arbeidstilsynet:-Åndedrettsvern (539)-Vernetjenesten (383)-Godkjent bedriftshelsetjeneste (578)-Fersk mørtel og betong kan gi etseskader og eksem(447)-Fremstilling av polyuretanprodukter (536)-Herdeplast kan skade helsen din (377)-Helserisiko ved muggvekst på trelast (537)Fra Sosial- og helsedirektoratet.-Røykfrihet og helse. Informasjon om helserisikoved aktiv og passiv røyking-Guide til røykfrihetBøker, hefter, rapporter-Bjørndal A. Allergi. Medlex, Oslo, 2007.-Eggen T, Lenvik K, Grimsrud TK, Kjærheim K,aagestad C, Tynes T. Yrke og kreft i Norge.STAMI rapport årgang 11 nr. 3 Oslo 2010.-Flyvholm, M-A & Jepsen, KF.Dokumentasjonsrapport om risikofaktorer ogforebyggelse av arbejdsbetingede hudlidelser vedvådt arbeide. AMI Dokumentation 15.Arbejdsmiljøinstituttet. København 2004.-Olofson C & Dufva EM (red). Astma, allergi ocheksem i arbetslivet. Studentlitteratur, Lund, 2006.-Rømyhr O, Bratt U, Nyfors A, Smedbold HT,Aasen TB, Leira HL. Omfang av hud- ogluftveissykdommer blant overflatebehandlere.Rapport etter 2 års oppfølging. Arbeidsmedisinskavdeling Regionssykehuset i Trondheim 2000.-Sandvin P-Ø. Kokk- og servitørfag.Fagbokforlaget, 2008.-Aas K. Allergi i allmennpraksis. CappelenAkademisk Forlag, Oslo, 1999.-Aasen T (red). Yrkesbetinget kronisk obstruktivlungesykdom. Kunnskapsstatus 2007. Den norskelægeforening.Internasjonale tidsskriftartikler-Anliker MD, Borelli S, Wütrich. Occupationalprotein contact dermatitis from spices in a butcher.Contact Dermatitis 2002; 46: 72-74.-Bauer A, Geier J, Elsner P. Type IV allergy in thefood processing industry sensitization profiles inbakers, cooks and butchers. Contact Dermatitis2002; 46: 228-235.-Bauer A, Kelterer D, Bartsch et al. Skin protectionin baker’s apprentices. Contact Dermatitis 2002;46: 81-85.-Bauer A, Kelterer D, Bartsch R, Stadeler M, ElsnerP. Skin protection in th food industry. Curr ProblDermatol 2007; 34: 138-150.-Brisman J, Järvholm B, Lillienberg L. Exposure –response relations for self reported asthma andrhinitis in bakers. Occ Environ Med 2000; 57: 335-340.-Brisman J. Baker’s asthma. Occ Environ Med2002; 59: 498-502.-Casper R, Zacharisen C, Fink JN. Occupationalasthma secondary to enzymes used in cheeseproduction. Allergy Asthma Proc 2008; 29: 376-379.-Chen CJ, Shih TS, Chang HY, Yu HS, Wu JD,Sheu SC, Wu Ce, Chou, TC. The total burden of59

chromium associated with skin disease andsmoking among cement workers. Science of thetotal environment 2008; 391: 76-81-Chan EF, Mowad C. Contact Dermatitis to foodsand spices. Am J Contact Derm 1998; 9: 71-79.-Eire MA, Pineda F, Losada SV, de la Cuesta CG,Villalva MM. Occupational rhinitis and asthma dueto cedroarana (Cedrelinga catenaeformis ducke)wood dust allergy. J Investig Allergol Immunol2006; 16:385-387.-Escudero C, Quirce S, Fernandez-Nieto M, deMiguel J, Cuesta J, Sastre J. Egg White proteins asinhalant allergens associated with baker’s asthma.Allergy 2003; 58: 616-620.-Estlander T, Jolanki R, Alanko K, Kanerva L.Occupational allergic contact dermatitis caused bywood dusts. Contact Dermatitis 2001; 44: 213-217.-Hannu T, Frilander H, Kauppi P, Kuuliala O,Alanko K. IgE-medicated occupational asthmafrom epoxy resin. Int Arch Allergy Immunol 2009;148: 41-44.-Holm JO, Veierød MB. An epidemiological studyof hand eczema. Acta Derm Venerol 1994;187:8-27.-Iliev D, Wüthrich. Occupational protein contactdermatitis with type I allergy to different kinds ofmeat and vegetables. Int Arch Occup EnvironHealth 1998; 71: 289-292.-Jeebhay MF, Robins TG, Lehrer SB, Lopata AL.Occupational seafood allergy; a review. Occenviron Med 2001; 58: 553-562.-Kaatz M, Ladermann R, Stadeler M, Fluhr JW,Elsner P, Bauer A. Recruitment strategies for ahand dermatitis prevention programme in the foodindustry. Contact Dermatitis 2008; 59: 165-170.-Kaukiainen A, Riala R, Martikainen R, EstlanderT, Susitaival P, Aalto-Korte K. Chemical exposureand symptoms of hand dermatitis in constructionpainters. Contact Dermatitis 2005; 53: 14-21.-Kaukiainen A, Martikainen R, Riala R, Reijula K,Tammilehto L. Work tasks, chemical exposure andrespiratory health in construction painting. Am JIndust Med 2008; 51:1-8.-Kumar A, Freeman S. Protein contact dermatitis infood workers. Case report of a meat sorter andsummary of seven other cases. Aus J Dermatol1999; 40: 138-140.-Laing ME, Barry J, Buckley AM, Murphy GM.Immediate and delayed hypersensitivity reactions tofood and latex in a chef. Contact Dermatitis 2006;55: 193-194.-Letran A, Palacin A, Barranco P, salcedo G,Pascual C, Quirce S. Rye flour allergens: Anemerging role in baker’s astma. Am J Ind Med2008; 51: 324-328.-Malo JL, Cartier A, Desjardins A, Vande Weyer R,Vandenplas O. Occupational asthma caused by oakwood dust. Chest 1995; 108: 856 – 858.-Meijster T, tielemans E, Heederik D. Effect of anintervention aimed at reducing the risk of allergicrespiratory disease in bakers, change in flour dustand fungal alpha-amylase levels. Occ Environ Med2009; 66: 543-549.-Obata H, Dittrick M, Chan H, Chan-Yeung M.Occupational asthma due to exposure to Africancherry (makore) wood dust. Intern Med 2000; 39:947-949.-Perfetti L, Lehrer SB, McCants M, Malo JL.Occupational asthma caused by cacao. Allergy1998; 52: 778-780.-Peltonen L, Wichström G, Vaahtoranta M.Occupational dermatoses in the food industry.Dermatosen 1985; 33: 166-169.-Siracusa A, Marabin A, Folletti I, Moscato G.Smoking and occupational asthma. Clin ExpAllergy 2006; 36: 577-584.-Skoet R, Olsen J, Mathiesen B, Iversen L, DuusJohansen J, Agner, T. A survey of occupationalhand eczema in Denmark. Contact Dermatitis,2004; 51: 159-166.-Smith TA, Smith PW. Respiratory symptoms andsensitization in bread and cake bakers. Occup Med1998;48: 321-328.-Smith TA, Patton J. Health surveillance in milling,baking and other food manufacturing operations –five years’ experience. Occup Med 1999;49 : 147-13.-Smith TA. Preventing baker’s asthma: analternative strategy. Occ Med 2004; 54: 21-27.-Stagis Hansen K, Petersen HØ. Protein contactdermatitis in slaughterhouse workers. ContactDermatitis 1989; 21: 221-224.-Storaas T, Irgens Å, Florvaag E et al. Bronchialresponsiveness in bakery workers. Clin PhysiolFunct Im 2007; 27: 327-334.-Teo S, Goon T-J, Siang LH, Lin GS, Koh D.Occupational dermatoses in restaurant, catering andfast-food outlets in Singapore. Occ Med 2009; 59:466-471.-Virje MA, Woskie SR, Pepper, LD. Skin andsurface lead contamination, hygiene programs, andwork practices of bridge surface preparation andpainting contractors. J Occup Environ Hyg 2009; 6:131-142.- Winker R, Salameh B, Stolkovich S, Nikl M,Barth A, Ponocny E, Drexler H, Tappeiner G.Effectiveness of skin protection creams in theprevention of occupational dermatitis: results of arandomized, controlled trial. Int Arch OccupEnviron Health 2009; 82: 653-662.60

AKTUELLE WEB-SIDERwww.arbeidstilsynet.nowww.lovdata.nowww.naaf.no(Astma- og Allergiforbundet)www.regelhjelp.nowww.shdir.no(Sosial- og helsedirektoratet)61

STIKKORDSREGISTERAllergen 9Allergi, byggfag 19Allergi, definisjon 6, 8, 9Allergiker 9Allergisk snue 10Allergiutredning 55Alveolitt 12Anafylaktisk sjokk 11Arbeid og allergi 16Arbeidsmiljøloven 36Arbeidsmiljøutvalg (AMU) 36,41Arbeidstilsynet 41Arv 15Astma 7,11,19Atopiker 15Barn og allergi 17,18Bedriftshelsetjeneste 42Behandling 21,56Betong 45Betongarbeider 19Blandeplass 25Blikkenslager 19Brostensleggere 20,35Byggebransjen 6Eksem 7Eksponeringstest 55Elev, syk av allergi 15,54Elveblest 11Epoxy 9,20,21Erstatning 58Folketrygden 58Forebygging 36Forekomst av allergi 18Formaldehyd 21Forsikring 58Fysisk aktivitet 53Glycerin 48Gulvlegger 19Hansker 30-35,46Hender 46HMS-arbeid 40,42HMS-skjema 49-50Høysnue 14Håndeksem 6,13,20,46Håndkrem 35,48IgE 9,12Inneklima 38,44Immunsystem 8Kartlegging 43Kjemiske stoffer, valg av 43Kjæledyr 53Konjunktivitt 11Kontakteksem 12,13Krom 19,20,38Kryssallergi 17Lakkering 24Lappetest 56Lege, allergiutredning 55Lim 19,21Lover og regler 36Lærer 22Maler 19,20,28Maling 19Matallergi 12Miljø og allergi 17NAV 57Orden 26Overfølsomhet 13Petrolatum 48Prikktest 55Provokasjonstest 55Rengjøring hjemme 53Risikovurdering 40Rollemodell 22Rørlegger 19Røykeloven 39,51Røyking 51Sagbruk 20Sement 19Sikker jobb analyse 40Snekker 19,20,27Snus 51,52Sprøytemaling 23Stoffkartotek 38Stress 17Teak 20Ungdom og allergi 18Urticaria 11Utslett 54Vann 45Verneombud 41Ventilasjon 38,44Voksne og allergi 18Yrkesskadeerstatning 57Yrkessykdom 57Øyekatarr 11Åndedrettsvern 25,29,4562