Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
sen som gir ordene troverdighet? Er det noe<br />
ved sårbarheten i fortellingene som berører<br />
våre liv mer enn filosofiske forklaringer eller<br />
overveldende markeringer? Kort sagt, er<br />
Guds lavmælthet en del av budskapet?<br />
Hver gang jeg vender tilbake til disse<br />
beretningene, kjenner jeg dobbeltheten:<br />
Ønsket om tydeligere tale, varige manifestasjoner,<br />
mer glans og kraft i nærværet. Og<br />
samtidig den sitrende følelsen av at det jeg<br />
trenger, er en guddom som ikke trenger seg<br />
på, men kjennes ved sine flyktige spor og<br />
lavmælte tilnærmelser.<br />
julen VAr perifer i den<br />
eldste kirken<br />
For de fleste nordmenn har julen har erstattet<br />
påsken som kirkens viktigste høytid –<br />
det gjelder ikke bare «folk flest», men også<br />
mange kirkefolk. Julerush og gaver hindrer<br />
ikke at folk stort sett vet at julen feirer Jesu<br />
fødsel, mens påskefjell og påskekrim og annet<br />
krimskrams har fått utrolig mange til å<br />
glemme hva påsken egentlig står for.<br />
<strong>Det</strong> kan derfor være nyttig at vi minner<br />
oss selv om at det ikke er Jesu fødsel men<br />
hans liv som er troens sentrum. I <strong>Det</strong> nye<br />
testamente er det bare Matteus og Lukas som<br />
skriver om Jesu fødsel – i fortellinger som er<br />
preget av sene utbroderinger – størstedelen<br />
av den første jesusbevegelsen var opptatt<br />
av andre ting. I tråd med dette er da også<br />
Jesu fødselsfest en sen tradisjon i kirken.<br />
Klemens av Aleksandria (200-tallet) nevner<br />
at Jesu fødsel ble markert i Egypt, men for<br />
øvrig er det lite som tyder på at den ble feiret.<br />
Tvert imot nevner Origenes (200-tallet)<br />
at det bare er syndere som Farao og Herodes<br />
14 nYtt <strong>norsk</strong> kirkeBlAd 7 <strong>2009</strong><br />
som feirer sine fødselsdager, og Arnobius<br />
(300-tallet) latterliggjør forestillingen om at<br />
gudenes fødselsdager skulle feires. <strong>Det</strong> var<br />
først i siste halvdel av 300-tallet at Jesu fødsel<br />
ble datert til 25. desember og julen gjort til<br />
en sentral kirkelig høytid. Dagen var opprinnelig<br />
var en solfest for Sol Invictus, den<br />
uovervinnelige sol, knyttet til keiserdyrkelsen.<br />
Ved å legge feiringen av Jesu fødsel til<br />
denne dagen markerte kirken, som nå var<br />
blitt statsbærende religion, at Kristus var<br />
den uovervinnelige solen. Dermed fikk kirkeåret<br />
noe av den dynamikken som fremdeles<br />
preger julen som feiring av lysets komme<br />
midt i mørketiden. «Julen er kommet med<br />
solverv for hjertene bange,» som Grundtvig<br />
formulerte det. Mitt poeng er ikke å si at vi<br />
ikke skal utnytte potensialet i denne symbolikken<br />
– den taler til hjerter og sanser – men<br />
det er Jesu liv som fyller symbolikken med<br />
mening.<br />
det nYe testAmentes polYfoni<br />
De fleste av NNKs lesere forbinder gjerne<br />
julen med den ene store fortellingen der<br />
alt skal med: bebudelsen, jomfru Maria og<br />
Josef, herberget som ikke hadde rom for<br />
en gravid ungpike, Betlehem med hyrdene<br />
på marken og englesangen, stjerner og vise<br />
menn fra Østen, kong Herodes og barnemordet,<br />
og flukten til Egypt. <strong>Det</strong> er julespillenes<br />
virkelighet. Med en dyktig scenografi<br />
klarer man kanskje å samle det hele på scenen<br />
i et inntrykksfullt sluttspill der alle aktørene<br />
er med. This is Christmas!<br />
Så glemmer vi at egentlig er det ganske<br />
forskjellige fortellinger som er redigert<br />
sammen. <strong>Det</strong> er en tradisjon som går tilbake