Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar

More documents

Recommendations

Info

gudstjenestereform i den norske kirke Merete thoMassen førstelektor, dr.theol. det praktisk teologiske seminar, universitetet i oslo merete.thomassen@teologi.uio.no I dette nummeret presenterer NNK fem oppgaver som ble skrevet i tilknytning til videreutdanningskurset Gudstjenestereform i Den norske kirke. Kurset ble holdt av Det praktisk-teologiske seminar 2008 – 2009, og ble gjennomført av 18 prester. I tillegg til å gi en innføring i det nye gudstjenesteforslaget, ga kurset innsikt i bla riteteoretiske, musikalske og performative aspekter ved gudstjenesten og sakramentsteologiske, kjønnsteoretiske og liturgisk teologiske perspektiver. Vi som var faglig ansvarlige for kurset har valgt å presentere fem oppgaver som tematisk spenner fra nærlesning av samlingsbønner til praktiske utfordringer i høringsmenigheter. Vi skulle gjerne presentert alle oppgavene for leserne, men har av plasshensyn vært nødt til å begrense oss til det vi mener er et representativt utvalg. Oppgavene vi har valgt er ikke ment som uttrykk for Det praktisk-teologiske seminars synspunkter, men som viktige innspill i de mange diskusjonene som er i ferd med å reise seg i tilknytning til gudstjenestereformen. Disse dreier seg om plassering av alteret, kriterier for valg av liturgisk musikk, gudstjenesten som handling, bruk av epiklese i tilknytning til eukaristibønnene, erfaringer fra høringsprosessen i tre menigheter og samlingsbønnens funksjon. Vi håper disse oppgavene kan bidra til fortsatt refleksjon og diskusjon. 22 nYtt norsk kirkeBlAd 7 2009
gudstjenestereform guDstjenesten soM fellesskapets hanDlIng leIf breMer sogneprest i grønnåsen lei-olbr@online.no Your faith is rarely where your head is and rarely where your heart is. Your faith is where your ass is! (Timothy Radcliffe) gudstjenesten – en kirkelig HAndling I kirkelig språkbruk er «kirkelige handlinger» et samlebegrep for kasualia. I forbindelse med gudstjenestereformen er det grunn til å se på gudstjenesten også som en kirkelig handling. Ekklesia betyr opprinnelig «å komme sammen» eller «fellesskap». Derfor er gudstjenesten fellesskapets handling. I vår gudstjenestetradisjon er det alminnelig å si at å gå på gudstjeneste er å gå til preik, og gudstjenesten er også i stor grad organisert som før og etter preken. Med gudstjenestereformen fokuseres det på gudstjenesten som handling med vektlegging på menigheten og ikke (bare) liturgen/ predikanten (Liturgiforslaget, s 17 ff). Denne oppgaven er ikke theologia prima. (Lathrop 1978, s. 5) Den liturgiske teologis første årsak er gudstjenesten selv og feiringen av den. Denne oppgaven er – som all teologi – sekunda vare. Den er en refleksjon over hva en gudstjeneste er når den betrak- tes som en handling. Ut fra erfaringer i min egen menighet vil jeg presentere noen muligheter i å utmynte handlingsperspektivet i gudstjenesten både - og samtidig - på et ytre og et indre plan. ett AV flere perspektiV En motsatt synsvinkel på gudstjenesten som handling er at den er stillstand. Det vil også kunne gi meningsfulle tanker om hva en gudstjeneste er, men handlingsaspektet ved gudstjenesten står i motsetning til at den handler om budskapsformidling. Menigheten er objekt for kirkens forkynnelse, og gudstjenesten blir ord i form av «monolog og ikke bønn.» (Modeus s. 32) Dette er naturligvis tydeligst i prekenens form og plassering som gudstjenestens høydepunkt. Andre oppfatninger er at gudstjenesten først og fremst handler om individets relasjon til Gud eller representerer den verdensvide kirke. Gudstjenesten skal naturligvis være for «hin enkelte» og være en del av «kirken». Men min synsmåte på gudstjenesten er at den er den lokale menighetens gudstjeneste Det er fellesskapet som ber, gleder seg over dåpsbarna og spiser sammen i nattverden. Og felleskap er alltid lokale (stedegne), forskjellige (fleksible) og involverende. Ved å ha et handlingsorientert innsteg til gudstjenesten vil det også skje noe med ordene. Med fokus på involvering vil man lete gudstjenestereform 23
Page 1 and 2: leder den norske kirke til folket E
Page 3 and 4: åde holdningsendringer og konkrete
Page 5 and 6: julekonserter vitner om. Noen har k
Page 7 and 8: årets Freds- og menneskerettighets
Page 9 and 10: med ljus i håret kom med förtäri
Page 11 and 12: Vente på fruktbare dager. Vente p
Page 13 and 14: stemmer til den fortsatte forelling
Page 15 and 16: til tidlig tid da man laget evangel
Page 17 and 18: Fire forskjellige fortellinger med
Page 19 and 20: følelsene i innvollene. Gud gransk
Page 21: mennesker som på ulike måter ble
Page 25 and 26: Ordene som sies i gudstjenesten er
Page 27 and 28: de leste tekstene eller til andre t
Page 29 and 30: med forespørsel til en rekke enkel
Page 31 and 32: ilen menigHet: oppstArt og prAktisk
Page 33 and 34: nye ordoen. Vi har fått større be
Page 35 and 36: hovedsaklig formelpregede hilsener
Page 37 and 38: • Hellige Ånd, min trøster i li
Page 39 and 40: • Kjærlighet du ga oss…i han e
Page 41 and 42: for å ta bort syndsbekjennelsen fr
Page 43 and 44: gudstjenestereform hVa er et alter?
Page 45 and 46: ansees å være den klassiske forme
Page 47 and 48: være nattverd? Hvor ofte bør det
Page 49 and 50: som Martin Modêus kaller an av fle
Page 51 and 52: vi konstaterer bare at den gjør de
Page 53 and 54: nevnt i barokken, hvor intervall, t
Page 55 and 56: som vi ikke synger osv. fjerner oss
Page 57 and 58: etter ein mal som vi kan kalle H4.
Page 59 and 60: er utan verba, men med nokre ord so
Page 61 and 62: etre sa-man at dei to momenta får
Page 63 and 64: tive tekstene fra Åp kan bidra til
Page 65 and 66: Johannes, slik høringsdokumentet b
Page 67 and 68: mellom. Men det finnes tekster som

Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?