Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar

fint. Det forplikter nemlig å ha et så ambisiøst navn som Den norske
kirke har. Når hver 9. nordmann nå har innvandrerbakgrunn, må man
spørre seg om Den norske kirke klarer å leve opp til sitt navn og favne
det nye folket. Flere av de kristne innvandrerne må ønskes velkommen
og inkluderes i Den norske kirke for at denne skal forbli en folkekirke
– også i morgendagens Norge.
At innvandrere i de større byene ofte organiserer seg i egne språklige
og kulturelle menigheter, er ikke så rart. Det skal ikke mer til enn
et sideblikk til våre egne innvandrermenigheter i utlandet – sjømannskirkene
– for å forstå disse mekanismene. At innvandrere danner
egne menigheter, betyr ikke at Den norske kirke ikke trenger bry seg.
Snarere tvert imot. Kirkelandskapet utvides, og økumenisk samarbeid
og kontakt blir desto viktigere. I mindre byer er de tradisjonelle norske
kirkene ofte det eneste alternativet til kristne innvandrere som søker
menighetsfellesskap – på småsteder er det kanskje bare den lokale soknekirka.
Da må det mer enn økumenisk samarbeid til. Da må man
aktivt ønske velkommen inn – det holder ikke å henvise til nærmeste
pinsemenighet.
Dette bladet definerer seg som et folkekirkelig blad. Det har vært en
sterk folkekirkelig tradisjon å vektlegge dåpen som eneste og fullverdig
medlemskriterium i kirka. Hva betyr dette i møte med kristne innvandrere
som relativt sjelden er lutheranere? Det betyr blant annet at man
strengt tatt ikke må være lutheraner for å være med i Den norske kirke
– det holder å være døpt.
Alle mennesker og alle innvandrere angår kirka – også dem med
annen trostilhørighet. Derfor er mange menigheter engasjert i religionsdialog,
og det er bra. Fortsett med det! Men de kristne innvandrerne
angår altså kirkene i Norge på en særlig måte. Grunnleggende
sett dreier dette seg om kirkas troverdighet. Det handler om åpenhet,
gjestfrihet og om å vise omsorg ovenfor de som er fremmede i landet.
Men det handler også om mye mer. Kristne innvandrere hjelper oss å
løfte blikket opp fra vår hjemlige og nasjonale horisont. Medlemmer
av den verdensvide kirke deiser ned i fangene våre og forteller oss at
vi er del av et større fellesskap, og at det er mange måter å være kristen
på. De beriker mangfoldet og tilfører nye stemmer, nytt engasjement
og nye perspektiver. Kristne innvandrere beriker vår kristne selvforståelse.
Vi er glade for at Kirkemøtet nå tar tak i denne muligheten, og
drøfter saken Kristne innvandrere og menighetene i Norge. Det må
2 nYtt norsk kirkeBlAd 7 2009