Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
og nattverdsliturgien ble feira vendt mot det<br />
gamle høgalteret, altså ad orientum, mot øst<br />
– og ikke versus populum.<br />
Sigurd Hareide viser til en lederartikkel<br />
fra 1993 i Notitae, fagtidskriftet for<br />
Vatikanets sakraments- og gudstjenestekongregasjon.<br />
Av denne lederartikkelen går<br />
det mellom linjene fram at man ikke lenger<br />
legger stor vekt på historiske argument for<br />
versus populum. Holdnigen bekreftes fra<br />
samme kongregasjon i år 2000 (14).<br />
Kardinal Ratzinger diskuterer temaet i<br />
Liturgiens Ånd og viser til Louis Bouyer<br />
som hevder; «Ideen om at feiringen versus<br />
populum er den opprinnelige form, og særlig<br />
svarer til det siste aftensmåltid, hviler helt<br />
enkelt på en feilaktig forestilling om kristne<br />
eller ikke-kristne gjestebud i oldtiden. Den<br />
ledende i bordfellesskapet i den tidlige<br />
kristne tid tok aldri plass direkte overfor<br />
de øvrige deltakere. Alle satt eller lå på den<br />
konvekse siden av et sigma - eller hesteskoformet<br />
bord…. I den kristne oldtid ville det<br />
aldri ha kunnet komme frem noen ide om at<br />
den som førte forsetet skulle innta sin plass<br />
versus populum. Måltidets fellesskapskarakter<br />
ble understreket nettopp gjennom den<br />
motsatte ordning: nemlig den kjensgjerning<br />
at alle deltagere befant seg på samme side av<br />
bordet”. Bouyer sier videre: ”Aldri og ingensteds<br />
tidligere (det vil si før det 16.århundre)<br />
har vi noen antydning om at spørsmålet om<br />
presten skulle ha folket foran seg eller bak<br />
seg, ble tillagt den minste betydning eller<br />
overhode ble diskutert. Professor Cyrille<br />
Vogel har slått fast at når det virkelig ble lagt<br />
vekt på noe, så var det at presten skulle be<br />
den eukaristiske bønn, så vel som alle andre<br />
bønner, mot øst… selv når kirkens oriente-<br />
48 nYtt <strong>norsk</strong> kirkeBlAd 7 <strong>2009</strong><br />
ring tillot presten å være vendt mot folket<br />
ved alteret, må vi ikke glemme at det ikke<br />
var presten alene som vendte seg mot øst,<br />
men hele forsamlingen med ham».<br />
Den manglende historisitet og Den katolske<br />
kirkes egne holdninger til sitt versus<br />
populum burde gjøre oss betenkte på en så<br />
sterk anbefaling av frittstående altere ved<br />
innføringa av en gudstjenestereform i Den<br />
<strong>norsk</strong>e kirke.<br />
<strong>Det</strong> er dessuten et paradoks at gudstjenstereformen<br />
anbefaler versus populum samtidig<br />
med en betydelig utvidelse av eukaristibønnene.<br />
Gudstjenestereformen reiser en rekke<br />
prinsipielle spørsmål; Hva er et alter? Hva<br />
er en gudstjeneste? Hva er en nattverdsfeiring?<br />
Hva er en prest? Hva er en menighet?<br />
Oppgavens omfang hindrer meg i å gå nærmere<br />
inn i svaret på disse basisspørsmål,<br />
men jeg vil forsøke å samle trådende av det<br />
forutgående i en konkluderende avslutning.<br />
ViA sACrA<br />
Alteret har historisk sett hatt en sentral plass<br />
i gudstjenesterommet. I tempel- og synagogegudstjenesten<br />
har alle deltakende konkret<br />
vært vendt mot loven. Den kristne gudstjeneste<br />
har en evangelisk retning, vi feirer<br />
messe orientert etter Kristi død og oppstandelse<br />
og i forventning om Jesu gjenkomst, ad<br />
orientum. Soloppgangen i øst er det tydligste<br />
tegn på en ny dag, en ny mulighet, et nytt liv.<br />
Derfor gir det pedagogisk og håpsnærende<br />
mening at vi under gudstjenesten vender oss<br />
mot soloppgangen, mot øst – alle sammen.<br />
At alle har samme orienteringssted hindrer<br />
også noe av «scene og sal – tanken» som ofte<br />
sniker seg inn i vår gudstjenestefeiring, og
Change language