Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
AdVent<br />
Valborg orset stene<br />
studentprest Høgskolen i oslo<br />
Valborg-orset.stene@hio.no<br />
Advent er noe for seg selv. En egen tid. Fire<br />
søndager på rekke og rad, eller i en krans.<br />
Tjuefire dager telles ned fram mot jul, ved<br />
hjelp av luker i en kalender eller gaver på en<br />
snor. Advent har sine egne tegn: adventsstjerne,<br />
adventsfrokost, hygge i mørket, lilla<br />
duker og lys.<br />
Markeringen av adventstida begynte for<br />
alvor på slutten av det 5. århundre, som en<br />
forberedelse til juletiden, slik fasten var en<br />
forberedelse til påsken. Gjennom middelalderen<br />
ble kirkeårets vekslinger mer etablert,<br />
og advent fikk sine egne tekstperikoper.<br />
Lengden varierte til å begynne med, eldre<br />
kalendere viser både seks og fem søndager<br />
i advent. <strong>Det</strong> er usikkert når skikken med<br />
adventskrans ble vanlig. Opprinnelige symboliserer<br />
den Kristi kongekrone og dermed<br />
samles lidelse (bots- og fastetid) med seier<br />
og kongsmakt (glede og fest) i ett og samme<br />
symbol.<br />
Kanskje har de rett de som hevder at<br />
advent ikke lenger er noe for seg selv. Den<br />
har blitt mer og mer lik tiden etterpå: jula.<br />
Lilla må vike for rødt - fra tidlig desember.<br />
Mens kirka insisterer på å ta vare på advent<br />
som en forberedelsestid begynner de fleste<br />
så smått med julefeiring. Kirkesøkende<br />
4 nYtt <strong>norsk</strong> kirkeBlAd 7 <strong>2009</strong><br />
begynner å stille inn frekvensen på lystenning,<br />
Jesusbarn, englenærvær, lengsel etter<br />
fred og håp, men det som møter dem gjennom<br />
adventstekstene er domsord, Johannes<br />
Døperen som roper fra ødemarken, og Jesus<br />
som rir inn i Jerusalem (palmesøndag nå<br />
igjen?). Selv om ikke tekstene trenger å sette<br />
agendaen for hele gudstjenesten, er det nok<br />
mange prester som strever med å få til gode<br />
adventsgudstjenester når kirkeårspreget er<br />
så fjernt fra folks førjulspreg. Nå er det jo de<br />
som vil innvende at Kirka ikke nødvendigvis<br />
skal gi det folk vil ha, men det er ikke noe<br />
godt tegn å ikke gi folk det de vil ha heller.<br />
Snarere tenker jeg at det er kirkas oppgave<br />
å lytte seg inn til menneskers lengsel og liv,<br />
slik at den alltid kan gi nytt mot og tro. <strong>Det</strong><br />
skulle bare mangle.<br />
Desembermåneden slik den arter seg<br />
i vår del av verden gjør nok også sitt til at<br />
mange øker forventningene til at kirka skal<br />
bringe inn noe vi savner. Førjulsjaget med<br />
sin kommersialisering av omtanke og tingliggjøring<br />
av giverglede øker bevisstheten<br />
hos mange om å ta vare på viktige verdier<br />
som humanitet, nestekjærlighet og rettferdighet.<br />
Savnet etter fred og ekte vare presser<br />
seg på, og mange tenker og håper at dette er<br />
Kirkas verdier. Mange vil gjerne ha litt førjulsro<br />
i et dunkelt kirkerom denne tiden av<br />
året, noe også den store oppslutningen om