03.05.2013 Views

Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar

Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar

Nytt norsk kirkeblad nr 7-2009 - Det praktisk-teologiske seminar

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

AdVent<br />

Valborg orset stene<br />

studentprest Høgskolen i oslo<br />

Valborg-orset.stene@hio.no<br />

Advent er noe for seg selv. En egen tid. Fire<br />

søndager på rekke og rad, eller i en krans.<br />

Tjuefire dager telles ned fram mot jul, ved<br />

hjelp av luker i en kalender eller gaver på en<br />

snor. Advent har sine egne tegn: adventsstjerne,<br />

adventsfrokost, hygge i mørket, lilla<br />

duker og lys.<br />

Markeringen av adventstida begynte for<br />

alvor på slutten av det 5. århundre, som en<br />

forberedelse til juletiden, slik fasten var en<br />

forberedelse til påsken. Gjennom middelalderen<br />

ble kirkeårets vekslinger mer etablert,<br />

og advent fikk sine egne tekstperikoper.<br />

Lengden varierte til å begynne med, eldre<br />

kalendere viser både seks og fem søndager<br />

i advent. <strong>Det</strong> er usikkert når skikken med<br />

adventskrans ble vanlig. Opprinnelige symboliserer<br />

den Kristi kongekrone og dermed<br />

samles lidelse (bots- og fastetid) med seier<br />

og kongsmakt (glede og fest) i ett og samme<br />

symbol.<br />

Kanskje har de rett de som hevder at<br />

advent ikke lenger er noe for seg selv. Den<br />

har blitt mer og mer lik tiden etterpå: jula.<br />

Lilla må vike for rødt - fra tidlig desember.<br />

Mens kirka insisterer på å ta vare på advent<br />

som en forberedelsestid begynner de fleste<br />

så smått med julefeiring. Kirkesøkende<br />

4 nYtt <strong>norsk</strong> kirkeBlAd 7 <strong>2009</strong><br />

begynner å stille inn frekvensen på lystenning,<br />

Jesusbarn, englenærvær, lengsel etter<br />

fred og håp, men det som møter dem gjennom<br />

adventstekstene er domsord, Johannes<br />

Døperen som roper fra ødemarken, og Jesus<br />

som rir inn i Jerusalem (palmesøndag nå<br />

igjen?). Selv om ikke tekstene trenger å sette<br />

agendaen for hele gudstjenesten, er det nok<br />

mange prester som strever med å få til gode<br />

adventsgudstjenester når kirkeårspreget er<br />

så fjernt fra folks førjulspreg. Nå er det jo de<br />

som vil innvende at Kirka ikke nødvendigvis<br />

skal gi det folk vil ha, men det er ikke noe<br />

godt tegn å ikke gi folk det de vil ha heller.<br />

Snarere tenker jeg at det er kirkas oppgave<br />

å lytte seg inn til menneskers lengsel og liv,<br />

slik at den alltid kan gi nytt mot og tro. <strong>Det</strong><br />

skulle bare mangle.<br />

Desembermåneden slik den arter seg<br />

i vår del av verden gjør nok også sitt til at<br />

mange øker forventningene til at kirka skal<br />

bringe inn noe vi savner. Førjulsjaget med<br />

sin kommersialisering av omtanke og tingliggjøring<br />

av giverglede øker bevisstheten<br />

hos mange om å ta vare på viktige verdier<br />

som humanitet, nestekjærlighet og rettferdighet.<br />

Savnet etter fred og ekte vare presser<br />

seg på, og mange tenker og håper at dette er<br />

Kirkas verdier. Mange vil gjerne ha litt førjulsro<br />

i et dunkelt kirkerom denne tiden av<br />

året, noe også den store oppslutningen om

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!