Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
6.3 Vurderinger<br />
6.3.1 Tilnærming og mulighetsdimensjoner<br />
EKS vurderer utreder sin <strong>til</strong>nærming med å identifisere mulighetsdimensjoner<br />
som en god og hensiktsmessig måte å analysere mulighetsrommet. Analysen<br />
vurderes som bred og grundig. Det er også positivt at <strong>til</strong>nærmingen er<br />
transparent og begrunnet. EKS mener utreder har hatt en åpen <strong>til</strong>nærming i<br />
utformingen av mulige alternativer.<br />
Det er imidlertid noen mangler i forhold <strong>til</strong> en konseptuell drøfting som tydeliggjør<br />
hva som er konseptuelt interessant. Dette ville gitt større trygghet for at de<br />
konseptuelle hovedspørsmål kan besvares gjennom analysen, og blir viktig når<br />
flere “dimensjoner” inngår i alternativene.<br />
6.3.2 Alternative konsepter<br />
I KVUen del 4 kapittel 4.2 skrives følgende<br />
Basert på de teoretiske alternativene er det mulig å danne to<br />
hovedstrategier ved siden av nullalternativet. En gruppe vil konsentreres<br />
om gjenbruk og modernisering av dagens løsninger mens den andre<br />
gruppe vil konsentreres om nybygg.<br />
EKS vurderer at denne konklusjonen har en mindre tydelig “rød tråd” i<br />
mulighetsstudien. I <strong>til</strong>legg tolker EKS navngivningen og enkelte beskrivelser som<br />
noe misvisende i forhold <strong>til</strong> hva som ligger <strong>til</strong> grunn for utformingen av<br />
alternativene. I detaljene ligger imidlertid sentral informasjon som bidrar <strong>til</strong> å<br />
forklare og styrke hvordan alternativene er fremkommet som et resultat av<br />
mulighetsstudien. Figur 6, Figur 7, og Figur 8 i kapittel 6.2 gir viktig informasjon<br />
og EKS forstår de konseptuelle forskjellene mellom “Modernisering” og “Nybygg”,<br />
som følger (overordnet):<br />
“Modernisering”: fornying av eksisterende <strong>systemer</strong> og datamodell. Ny<br />
funksjonalitet, samhandling og prosessforbedring <strong>til</strong>passet det utreder<br />
mente var et fornuftig nivå i forhold <strong>til</strong> tekniske muligheter gjennom<br />
fornying av eksisterende <strong>systemer</strong> og datamodell.<br />
“Nybygg”: fornying av eksisterende <strong>systemer</strong>, stor grad av ny<br />
funksjonalitet, samhandling, prosessforbedring, og ny datamodell.<br />
Begge alternativer gjør det i prinsippet mulig å kombinere nye standard<strong>systemer</strong>,<br />
nye <strong>systemer</strong> gjennom egenutvikling, modernisering av eksisterende <strong>systemer</strong><br />
mm. Dette inngår derfor ikke som en del av konseptvalget og blir sentralt i en<br />
forprosjektfase. EKS støtter denne <strong>til</strong>nærmingen og anser at alle <strong>til</strong>nærminger er<br />
relevante gitt <strong>til</strong>taket brede omfang.<br />
I vurderingen av alternativene er EKS sin slutning at det er to konseptuelle<br />
forskjeller mellom “Modernisering” og “Nybygg”. Dette er:<br />
1. Ambisjonsnivå: Omfang av funksjonalitet eller <strong>IKT</strong>-støtte i straffesaksprosessen<br />
2. Datamodell: I “Nybygg” etableres det en helt ny informasjonsmodell (for<br />
politiet) mens “Modernisering” bygger videre på dagens.<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 46