Betongkonstruksjoner

More documents

Recommendations

Info

26 Teori Litt varmeteori Varmetransport Glassullens viktigste oppgave er å minimalisere varmetapet gjennom en bygningskonstruksjon. Store varmetap gir høyt energiforbruk og er lite lønnsomt for den enkelte og samfunnet. Det er derfor helt nødvendig å benytte optimale isolasjonstykkelser og utføre jobben fagmessig. Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport mot den siden med lavest temperatur. I bygningskontruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak skje gjennom tre transportformer: ledning, konveksjon (strømning) og stråling. 92 mm 100 mm 100 mm 108 mm 333 mm 417 mm 611 mm 670 mm 1950 mm 4730 mm Skumplast, Ekstrudert polystyren XPS λ = 0,033 [W/m • K] Mineralull A 36 (glassull, steinull) λ = 0,036 [W/m • K] Skumplast, Ekspandert polystyren EPS λ = 0,036 [W/m • K] Mineralull B 39 (glassull, steinull) λ = 0,039 [W/m • K] Trevirke (gran, furu, sponplater) λ = 0,12 [W/m • K] Løs lettklinker, utvendig i grunnen λ = 0,15 [W/m • K] Gips λ = 0,22 [W/m • K] Lettklinker blokk λ = 0,24 [W/m • K] Teglstein Betong Figuren viser hvor tykke sjikt vi må ha av hvert materiale for at de skal isolere like godt Varmekonduktivitet (λ) Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet (også kalt varmeledningsevne). Metall leder varme veldig godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet. Gasser og væsker derimot har langt lavere varmekonduktivitet, noe som skyldes mindre molekyltetthet. Teoretisk framstilt vil varmekonduktiviteten være den varmemengde i Watt (W) som går igjennom et materiale med tykkelse 1 m, når vi har 1 oC temperaturforskjell på hver side av materialet. Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være avhengig av materialets struktur (poremengde, porestruktur og porefordeling) og dessuten av fuktinnhold og temperatur. Som en hovedregel kan en si at materialets varmeisolerende evne øker med økende porøsitet og temperatur, og synker ved økende fuktinnhold. Varmeisolasjonskontrollen er en frivillig ordning for isolasjonsprodukter. Godkjente materialer inndeles i isolasjonsklasser etter praktiske varmekonduktivitet. En liste over disse produktene finnes i Byggnormserien. Ved å bruke produkter som er med i Varmeisolasjonskontrollen er du sikker på at produktet holder det det lover. (hullstein) λ = 0,70 [W/m • K] λ = 1,7 [W/m • K]
Varmemotstand (R) Varmemotstanden (R) er definert som tykkelsen på materialsjiktet (d) dividert med materialets varmekonduktivitet (λ). For uhomogene konstruksjoner (sammensatte materialsjikt og stenderverk / isolasjon) må man ved teoretiske beregninger beregne to verdier, hvor den reelle verdien ligger et dted imellom disse grenseverdiene. Se brosjyren Boligisolering for hvordan dette beregnes. Varmeovergangsmotstand Luftsjiktet nærmest den indre og ytre overflate vil på grunn av friksjon motsette seg bevegelse. Denne motstanden kalles varmeovergangsmotstanden. Tallverdiene finnes i vår brosjyre Boligisolering og i NS-EN 6946. U-verdi Begrepet U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient, forteller hvor lett en byningsdel slipper gjennom varme. U-verdien angir hvor mye varmemengde som pr. tidsenhet (W) går i gjennom et areal på 1 m2 ved en temperaturforskjell på 1 oC mellom konstruksjonendelens to ytterflater. U-verdien er gitt ved U= 1/RT hvor RT er den totale varmemotstanden for konstruksjonen. For U-verdien finnes det også en korreksjonsfaktor ∆ U som tar hensyn til luftrom i isola- sjonen mekaniske festeanordninger og/eller nedbør på omvendte tak. Kuldebroer En kuldebro er et begrenset felt i en konstruksjon som har vesentlig dårligere varmeisolasjon enn konstruksjonen forøvrig. Tilleggsvarmetap pga. kuldebroen skal tas med i beregningene av U-verdi og varmetap. Figuren til venstre viser et snitt gjennom en kuldebro. Det kan være et vertikalsnitt av yttervegg/etasjeskiller, eller et horisontalsnitt av yttervegg/ bærevegg. I figuren til høyre er kuldebroen redusert ved en utvendig isolering Det er viktig å redusere kuldebroer til et minimum. I ekstreme tilfeller kan varmetapet i kuldebroene være større enn det samlede varmetapet gjennom konstruksjonen forøvrig. Kuldebroer er derfor dårlig energiøkonomi. Merkostnaden for å unngå kuldebroer er som regel tjent inn i løpet av få år i form av reduserte oppvarmingskostnader. Ved beregning av U-verdi for konstruksjoner må det tas hensyn til eventuelle kuldebroer. Det kan benyttes en av følgende metoder: Teori Grovestimering – en metode utviklet av Nordisk komité for Bygningsbestemmelser. Metoden går ut på å klassifisere kuldebro etter gruppe, avhengig av utforming av konstruksjonsdetaljen inkludert eventuell kuldebrobryter og deretter finne en kuldebroverdi Y [W/mK]. Metoden står beskrevet i Vejledning i beregning av kuldebroer [1] og i NBI’s Byggdetaljblad 471.016 [2] Tabelloppslag i NBI’s Byggdetaljblad 471.017. Hvis det aktuelle detaljen finnes i tabelverket får man en nøyaktig kuldebroverdi uten beregning. Tabellene kan også brukes til å avlede kuldebroverdi for en liknende detalj i tabellen. Dette kan enten gjøres ved interpolasjon mellom tabellverdiene eller ved å finne en detalj i tabellen som man kan dokumentere har lik eller mindre varmemotstand enn den aktuelle detaljen. Manuell beregning. Baseres på NS-EN ISO 6946 som også brukes til å beregne varmemotstand for enkle sammensatte konstruksjoner. Beregningen går ut på å finne en øvre grense og en nedre grense for varmemotstand. Den virkelige varmemotstand vil da ligge mellom disse. Denne metoden deler konstruksjonen opp i homogene sjikt og felter og neglisjerer varmestrøm sideveis i materialene. For enkle konstruksjoner er differansen mellom grenseverdiene liten og virkelig varmemotstand kan med god nøyaktighet beregnes som middelverdi av de to grenseverdiene. Ved beregning av sterke kuldebroer vil grenseverdiene ligge langt fra hverandre og middelverdi vil da avvike fra den virkelige varmemotstanden. For konstruksjoner med kuldebrobryter vil imidlertid middelverdien ligge på den sikre siden og kan benyttes som verdi for den virkelige varmemotstand. Elektronisk beregning Ved hjelp av elementmetode kan man beregne varmestrømmer i konstruksjonen. Det lages en datamodell av konstruksjonen som det simuleres varmestrøm gjennom. Beregning etter elementmetoden kan utføres ved hjelp av ulike dataprogram og man bør kjenne til prinsippene i elementmetoden for å kunne tolke resultater på en korrekt måte. Økonomisk varmeisolering Økonomisk varmeisolasjon baserer seg på prinsippet der totalkostnadene, dvs. summen av byggekostnaden og oppvarmingskostnaden skal være minst mulig. En lavere U-verdi, dvs. økt isolasjonstykkelse, medfører at byggekostnaden øker men samtidig at oppvarmingskostnaden reduseres. 27
Page 1 and 2: NÆRINGSBYGG I S O L E R I N G SEPT
Page 3 and 4: Innhold Produkter 4 Murkonstruksjon
Page 5 and 6: Isolering av takkonstruksjon. Isole
Page 7 and 8: Teglforblendet bindingsverksvegg B
Page 9 and 10: Innvendig vegg i tegl Figuren viser
Page 11 and 12: Oppforet tretak på betong Tretaket
Page 13 and 14: Betongdekke med flytende plategulv
Page 15 and 16: Flytende gulvløsning med påstøp
Page 17 and 18: Brannmotstand til etasjeskillere og
Page 19 and 20: Platekledt yttervegg med stålstend
Page 21 and 22: Forskjøvet stålstenderverk med do
Page 23 and 24: Tak med kaldt loft Det benyttes Gla
Page 25: Forskjøvet trestenderverk med dobb
Page 29 and 30: Litt brannteori Brann er en forbren
Page 31 and 32: Forskrifter Hva omfattes av forskri
Page 33 and 34: Krav til lydisolering etter NS 8175
Page 35 and 36: Brannklasser Ut fra den konsekvens
Page 37 and 38: Brannbeskyttelse av bærende stålk
Page 39 and 40: Pustende himling i potet- og gulrot
Page 41 and 42: Glava Rørskål Væskeførende rør
Page 43 and 44: Hyppige inspeksjoner Det leveres sy
Page 45 and 46: Støydemping av maskiner Lufttettin
Page 47 and 48: Komprimering Glava isolasjon kompri
Page 49 and 50: En miljøvennlig bygning er en godt
Page 51 and 52: Varmeisolering • Tekniske forskri

Betongkonstruksjoner

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?