Betongkonstruksjoner

Forskrifter
Hva omfattes av forskriftene?
• Teknisk forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 inneholder
blant annet alle de materielle kravene til byggverk i form av
funksjonskrav. Den Tekniske forskriften inneholder også
krav til egenskaper, dokumentasjon og merking av byggeprodukter.
Det er her vi blant annet finner kravene til
varmeisolering.
• Forskrift om saksbehandling og kontroll omfatter hvilke
tiltak som er søknadspliktige eller meldepliktige.
Forskriften omfatter også reglene for bygningskontroll,sanksjonsmelsene.
reglene samt gebyrbestem-
• Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett og
Forskrift om sentral godkjenning stiller både generelle og
spesielle krav til kompetanse hos foretak i de ulike godkjenningsområder,
og beskriver forutsetningene for sentral
og lokal godkjenning.
Varmeisolering
Det er et uttalt mål at byggevirksomheten tilrettelegges på en
måte som fremmer bruk av energi- og miljøvennlige materialer.
I forskriftsteksten pekes det på viktigheten av at materialer
og metoder til bruk i byggverk er slik at miljøvennlige egenskaper
vektlegges. En bygnings krav til energibruk kan tilfredstilles
på tre ulike måter:
• U-verdier: Forskriftene stiller krav til U-verdi (hvor stor
varmegjennomgang som er tillatt) for hver enkel bygningsdel
(tak, vegger, gulv og vindu). Ved å tilfredsstille
hvert enkelt krav til U-verdi, vil kravet til energibruk
i forskriften være oppfylt. Se tabell 1, der U-verdikravene
er gjengitt.
• Varmetapsramme: Varmetapsramme er det en del kjenner
som omfordeling. Så lenge det samlede energitapet ikke
øker, kan man omfordele isolasjonsevnen mellom bygningsdeler,
dvs. at man kan redusere isolasjonen ett
sted så lenge man øker den et annet sted.
BYGNINGSDEL
Forskrifter
• Energiramme: Denne metoden krever en omfattende
energiberegning, hvor man tar hensyn til “alle” varmetap
og varmetilskudd som eksisterer for den aktuelle bygning,
slik at man finner energiforbruket. Dette energiforbruket
må være mindre enn en fastsatt verdi, energirammen,
gjeldene for den aktuelle bygningskategori. For å finne det
aktuelle energiforbruket må man ta hensyn til varmegjennomgangskoeffisienter,
vindusareal og hvordan
vinduene er orientert, solfaktor, avskjermingsfaktor,
infiltrasjon, luftmengder, intervarmeforhold, evt. varmegjennvinner,
driftstid og en del andre faktorer. Som
nevnt tidligere: En meget omfattende beregning.
Fra veiledningen henter vi følgende: ”Energibestemmelse er
gitt uavhengig av stedets klima. Det kan derfor hende at
bestemmelsene fører til over- eller underdimensjonering sett i
forhold til det økonomisk optimale. Det anbefales imidlertid at
bygninger i de kaldeste strøkene varmeisoleres utover forskriftskravene
da det etter all sannsynlighet er privatøkonomisk
lønnsomt”.
Det stilles ikke energimessige krav til industribygninger hvor
det er åpentbart at energitilskuddet fra prosesser dekker
behovet.
U-verdier (W/m 2 K) ved innetemperatur, T
Yttervegger 1) 0,22 0,28 0,40 0,60
Tak
Gulv på grunn 0,15 0,20 0,30 0,60
Gulv mot det fri
Gulv mot uoppvarmet rom 0,30 0,40 0,50 0,60
Vinduer 2) og dører 1,6 2,0 2,5 3,0
Glassvegger og glasstak 2,0 2,0 3,0 3,0
1) Yttervegger i uoppvarmet kjeller kan ha U ≤ 0,8
2) Vinduer i yrkesbygg kan ha U = 2,0 for T ≥ 20 0 C
Største, gjennomsnittlig U-verdi for ytre bygningsdeler (hentet fra Teknisk forskrift, 1997, §8-21)
T ≥ 20 0 C 15 0 C ≤ T< 20 0 C 10 0 C ≤ T< 15 0 C 0 ≤ T< 10 0 C
31