Undervisning Gjøvik 29.januar 2013

En balansegang? 

Legemidler og eldre - 

Undervisning v/ Wenche Hammer 

Sykepleier/pågående masterstudie i avansert geriatrisk sykepleie v/UiO 

Legemiddelbruk hos eldre 

• Historisk sett en dramatisk utvikling på 

legemiddelområdet siste 50 år 

• Vi lever lenger og de eldste har også nytte av denne 

revolusjonen 

• Rundt 50 % av alle legemidler skrives ut til 

aldersgruppen 70+ 

• Denne gruppen er mest sårbar for bivirkninger 

• Minst 10 % av alle sykehusinnleggelser er delvis eller 

helt forårsaket av legemiddelbivirkninger – 

majoriteten kan forebygges 

(Wyller,2011) 

Mål for undervisningen: 

• Øke kunnskap om de mest kjente legemidlers 

effekter 

• Øke kunnskap om aldringsprosessens betydning for 

legemiddelbehandling 

• Øke fokus på observasjoner av legemiddelbehandling 

hos eldre multisyke 

Effekt av legemiddelbruk hos eldre i 

det virkelige liv 

• Legemiddelutprøvning er RCT’er* som nesten 

utelukkende ekskluderer eldre og pasienter som 

bruker medisiner for andre lidelser samtidig 

• Finnes ikke evidens på effekten av et gitt legemiddel 

hos gamle pasienter med komorbiditet og mange 

legemidler! 

• I praksis: ekstrapolerer resultater fra studier gjort på 

en yngre befolkning 

*: RCT: randomised controlled trial 

Gunhild Nyborg, RELIS-kurs 2011 

29.01.2013 

1

Avvik fra god legemiddelbehandling 

• Uhensiktsmessig forskrivning, inkl. feil 

diagnose og overdiagnostisering 

• Mangelfull dosetilpasning 

• Feil i legemiddellisten 

• Svikt i informasjonsoverføring ved skifte av 

omsorgsnivå 

• Manglende oppfølging i helsetjenesten 

Definisjon av et legemiddelrelatert 

problem: 

«En hendelse eller et forhold som skjer i 

forbindelse med legemiddelbehandling, og som 

reelt eller potensielt interfererer med ønsket 

helseeffekt». Med et potensielt problem menes 

forhold som kan forårsake legemiddelrelatert 

sykelighet eller død dersom man unnlater å 

følge opp, mens et aktuelt problem allerede 

manifesterer seg med tegn og symptomer.» 

Tidsskr. Nor Lægeforening, 2007; 127:3073-6 

Konsekvenser 

• for mange eller for få legemidler 

• feil legemidler 

• feil indikasjon 

• effekt og bivirkninger ikke evaluert 

• feil dose 

• uheldige kombinasjoner 

Klassifisering av legemiddelrelaterte 

problemer 

Systemet vil kunne bidra til å identifisere problemene og gi bedre og mer systematisk 

dokumentasjon og kommunikasjon av slike problemer 

Systemet består av 6 hovedkategorier og 12 underkategorier, eks; 

1) Legemiddelvalg 

1a. Behov for tillegg av legemiddel (eks statiner etter hjerteinfarkt? 

Acetylsalisylsyre etter hjerneslag? Kalktilskudd ved kortisonbehandling? Osv…. 

1b. Unødvendig legemiddel ( Et legemiddel som ansees unødvendig dersom 

indikasjon ikke lenger er tilstede, manglende seponering eller dobbelforskrivning av to el 

flere legemidler fra samme terapeutiske gruppe – Eks Voltaren og Ibux til samme pasient, 

bruk av Hiprex hos pas med perm. Kateter) 

1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg (Avvik fra samsvar mellom legemiddel og 

diagnose/indikasjon er ikke begrunnet, eller absolutt/relativ kontraindikasjon. Eks NSAIDs 

ved redusert nyrefunksjon) 


2

Viktige forskriftspunkter – kompetanse 

og erfaring 

• Autorisert helsepersonell som har 

legemiddelhåndteringsoppgaver forventes å ha faglig 

kompetanse og erfaring om; 

– Legemidlenes virkning og virkemåte 

– Holdbarhet og oppbevaring 

– Ulike legemiddelformer 

– Byttbare legemidler 

– Interaksjoner 

– Bivirkninger 

– Medikamentregning 

– Viten om dosering (herunder IE) 

– Aseptisk arbeidsteknikk ved tilsetninger 

– Dokumentasjon 

Systematisk tilnærming til 

legemiddelforskrivning- og bruk 

Sjekklister: 

STOPP/START 

NORGeP -kriterier 

Interaksjonsdatabase, f.eks druid.no 

• Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem 

og i hjemmesykepleien (IS-1887 Helsedirektoratet) – Forslag 

til tiltak 

Aldersendringer 

• Lavere kroppsvekt, mer fett/mindre væske, 

mindre protein (albumin) 

• Endret homeostase 

• Nedsatt opptak/nedbrytning og utskillelse i 

tarm 

• Nedsatt nyrefunksjon 

• Nedsatt leverfunksjon 

(Wyller,2011) 


3

Legemidler og nyrefunksjon 

• Nyrefunksjon begynner å avta allerede ved 30-40 års 

alder 

• Ved 80 års alder kan den være halvert, evt med 

tillegg av hypertoni og diabetes 

• Risiko for akkumulering av legemidler og derav økte 

bivirkninger 

• Nyrefunksjon måles mest nøyaktig gjennom (e)GFR 

(minst 1 gang per år) sammen med se-kreatinin. 

Homeostasen 

(Wyller,2011) 

• Svekket kognisjon og psykomotorisk tempo 

• Svekket kroppsbalanse 

• Mer sårbar væskebalanse 

• Dårligere blodtrykksregulering 

• Endret temperaturregulering 

• Alt dette disponerer for uønskede 

legemiddeleffekter 

(Wyller,2011) 

Eksempler på legemidler som påvirker 

nyrefunksjon 

• ACE-hemmere (Renitec, Zestril, Triatec) 

• Allopurinol(Zyloric) 

• Sprinolakton (Spirix,Aldactone) 

• Nitrofurantoin (Furadantin) 

• Atenolol (Uniloc,Tenormin) 

• Litium (lithionit) 

• Digoxin (Lanoxin) 

• Metformin (Glucophage) 

• Aminoglykosider(eks.Gentamycin, streptomycin, tobramycin) 

• NSAIDs (Ibux, Voltaren) (OBS-reseptfrie medikamenter ikke det samme 

som ufarlige!!) 

(T.Wyller,2011) 

Interaksjoner 

• Farmakodynamiske 

- uendret serumkonsentrasjon 

• Farmakokinetiske 

- endret serumkonsentrasjon 

endret effekt av legemiddelet 


4

Aldersrelaterte farmakodynamiske 

endringer 

• Redusert reseptortetthet 

• Svekkede homeostatiske mekanismer => økt 

legemiddeleffekt og økt bivirkningsrisiko; 

• Eks. glomerulær og tubulær funksjon avtar i nyrene => 

svekket evne til å opprettholde filtrasjon og normal 

væske - og elektrolyttbalanse(OBS –ACE-hemmere, A-IIblokkere 

og diuretika - Behov for doseredusjon! 

• Reduksjon av acetylkolin og dopamin ;har betydning 

for læring og hukommelse => eldre vil derfor lettere få 

utløst kognitive bivirkninger ved tilførsel av legemidler 

med antikolinerg effekt (antidepressiva, antipsykotika, visse 

antihistaminer, Afipran) 

Hva skjer i kroppen? 

1. Absorpsjon –forhold som har betydning for opptak av 

legemidler 

2. Distribusjon - forhold som påvirker for eksempel 

medikamentenes vevsbinding 

3. Metabolisme - forhold som påvirker hvordan 

medikamentet brytes ned, eks CYP-systemet i lever 

4. Utskillelse - forhold som påvirker hvordan legemiddelet 

skilles ut via nyrer eller lever 

Aldersrelaterte farmakokinetiske 

endringer 

• Redusert kroppsvekt 

• Mer fett, mindre muskler, mindre vann 

• Nedsatt omsetning i lever 

• Redusert albuminkonsentrasjon i serum 

• Redusert nyrefunksjon NB! VIKTIGST! 

Hjerte – karmidler 

• Betablokkere 

• Kalsiumantagonister 

• ACE-hemmere 

• Angiotensin II-reseptorblokkere 

• Diuretika 

• Antikoagulantia 

• Digitoksin/digoxin 

(Wyller,2011) 


(Wyller,2011) 

5

Betablokkere -virkning 

• Blokkerer adrenerge betareseptorer, dvs hindrer binding 

av adrenalin og noradrenalin til betareseptorer 

• Beta 1-reseptorer ( i hjertet). Ved bruk av betablokkere 

får man redusert frekvens og kontraksjonskraft. 

• Beta 2-reseptorer (i luftveier). Ved bruk av betablokkere 

kan disse gi en konstriksjon av luftveiene –OBS 

astma/KOLS. 

T.Wyller, 2011 

Betablokkere - bivirkninger 

• Tretthet, tyngdefornemmelse 

• Kalde fingre/tær 

• Impotens 

• Søvnforstyrrelser/mareritt 

• Bronkokonstriksjon (uselektive) 

• Forverring av hjertesvikt 


Selektive beta-1 blokkere 

• For eksempel metoprolol (SeloZok), 

atenolol(Tenormin) 

• Reduserer hjertefrekvens og kontraktilitet 

• Indikasjoner; 

- hypertensjon 

- angina pectoris 

- hjerteinfarkt (akutt, sek. profylakse) 

- hjertesvikt 

- arytmier 

- migrene (forebyggende) (T.Wyller,2011) 

ACE-hemmere – virkning og indikasjon 

eks: Renitec, Zestril, Triatec, Capoten 

• ACE (= Angiotensin converting enzyme) 

• Hemming av dette enzymet reduserer 

dannelsen av Angiotensin II som er en 

vasokonstriktor 

• Reduserer også produksjon av aldosteron 

• Indikasjon: 

• Hypertensjon, hjertesvikt, hjerteinfarkt, 

aterosclerotisk sykdom, glomerulær nefropati 


6

ACE-hemmere -bivirkninger 

• Hoste 

• Hypotensjon 

• Hyperkalemi 

• Angioødem (urticaria) 

OBS! nyrefunksjon ved hypovolemi! 

T.Wyller,2011 

Kalsiumantagonister -indikasjoner 

• Hypertensjon 

• Angina Pectoris 

• Hjertearytmier (verapamil/diltiazem) 

• Raynauds sykdom (nifedipin) 

T.Wyller,2011 

Kalsiumantagonister 

Adalat, Norvasc, Plendil, Verakard, Isoptin 

• Hemmer kalsium inn til cellene => 

muskelcellen relakseres 

• Størst effekt på arterier 

amlodipin(Norvasc),nifedipin(Adalat) 

• Størst effekt på hjertet er verapamil(Isoptin) 

og diltiazem (Cardizem) 


T.Wyller, 2011 

Kalsiumantagonister -bivirkninger 


• Svimmelhet 

• Flushing 

• Hodepine 

• Ankelødemer 

T.Wyller,2011 

7

Angiotensin II –reseptorblokkere – 

virkning og indikasjon 

Cozaar, Diovan, Aprovel 

• Hindrer angiotensin II til å binde seg til 

reseptorer 

• Gir balansert dilatasjon av arterier og vener 

• Reduserer utskillelse av aldosteron => økt 

utskillelse av natrium og vann => økt 

nyregjennomblødning + reduserer 

lungekapillærtrykk ved hjertesvikt 

• Indikasjon: Hypertensjon og hjertesvikt 

Litt om digitalis 

T.Wyller,2011 

• Viktige forskjeller mellom; 

• Digitoksin: lang halveringstid, 4-8 døgn, elimineres via lever 

• Digoksin: halveringstid ca 36 timer, utskilles uforandret via 

nyrene 

• Hvordan bytte? 

• Digitoksin seponeres i 7 dager før oppstart med digoksin 

• Dag 8 startes med antatt vedlikeholdsdose av digoksin 

• Dosering av digoksin avhengig av nyrefunksjon –må måles før 

oppstart. 

• Monitorering!! –digoxinspeil samt se-Kalium 

Angiotensin II reseptorblokkere - 

bivirkninger 

• Mindre angioødem og hoste enn for ACEhemmere 


• Svimmelhet 

• Hyperkalemi 

• Tolereres generelt godt 

Marevan –risiko og bivirkninger 


T.Wyller,2011 

• Terapisvikt ved for lav INR (risiko proppdannelser) 

• Blødningsfare ved; 

• for høy INR 

• I kombinasjon med andre blodfortynnende midler 

• OBS –svart avføring/orangerød urin, blødning ved 

tannpuss, neseblødning 

• Ved endring i annen legemiddelbehandling –vær OBS 

på om INR bør måles oftere i en periode 

• Smalt terapeutisk vindu 

T.Wyller,2011 

8

Marevan og interaksjoner 

• OBS-noen legemidler gir økt blødningsfare uten at INR blir 

påvirket når de kombineres med Marevan 

• Eksempler på medikamenter som i kombinasjon med warfarin vil gi økt 

blødningstendens: 

Noskapin 

SSRI (eks Cipramil) 

Bredspektret antibiotika, eks EryMax (øker INR) 

NSAIDs, eks Ibux, Voltaren (øker INR) 

Cimetidin (Tagamet) (øker INR) 

Paracet dagl >2g/døgn (øker INR) 

Perorale antidiabetika 

Naturlegemidler, eks Johannesurt 

Alkohol 

Omega 3 

Felleskatalogen,2012 

Diuretika 

• Tiazider,eks hydroklortiazid (Lisinopril) 

• Slyngediuretika, eks furosemid (Furix) 

• Aldosteronantagonister, eks 

spironolakton(Aldactone) 

Furosemid (eks.Furosemid) 


T.Wyller,2011 

• Hemmer absorpsjon av NaCl i Henles sløyfe 

• Gir kraftig diurese 

• Brukes mot ødemer ved hjertesvikt, nyresvikt 

og lungeødem 

• Kort virketid 

• Reduksjon av elektrolytter 

T.Wyller,2011 

9

Hydroklortiazid (eks.Lisinopril) 

• Mindre diuretisk effekt enn furosemid 

• Hemmer absorpsjon av NaCl i distale tubuli 

• Gir også vasodilatasjon 

• Inngår i kombinasjonmed ACE-hemmere og 

angiotensin II reseptorblokkere 

• Elektrolytter reduseres foruten Ca2+ som går 

opp. 

T.Wyller,2011 

Legemidler som bør unngås til eldre>65 år: 

1. Bensodiazepiner med lang halveringstid: 

Diazepam(Vival/Stesolid), nitrazepam(Apodorm, 

Mogadon); Disse medikamentgruppene er forenlige 

med risiko for dagtrøtthet (hangover), kognitive 

forstyrrelser, muskelsvakhet,balanseproblematikk 

og fall. 

T.Wyller,2011 

Spironolakton (eks.Aldactone) 

• Spironolakton er en aldosteronantagonist 

• Hemmer reopptak av aldosteron i distale 

tubuli 

• Svak diuretisk effekt 

• Økt anvendelse ved hjertesvikt 

• Hyperkalemi, gynekomasti 


T.Wyller,2011 

Benzodiazepiner – halveringstid; 

• Nitrazepam(Apodorm/Mogadon) 

- Halveringstid 15-40 timer 

- Stor risiko for bivirkninger, «hang-over», misbruk, avhengighet 

• Flunitrazepam (Flunipam) 

- Halveringstid 20t+ 

- Svært avhengighetsskapende 

• Diazepam (Valium/Stesolid) 

- Halveringstid 3-4 døgn 

• Olanzapin (Sobril) 


Felleskatalogen, 2012 

12 

10

Sovemidler 

• Zopiklon (Imovane) 


- Eldre ikke mer enn 5mg 

• Zolpidem (Stilnoct) 

- Halveringstid 2,5-4 timer 

• Melatonin (Circadin) 

- Trolig ikke effekt hos røykere 

• Alimemazin (Vallergan) 

- Tid før effekt, antikolinerge bivirkninger 

- Lang halveringstid 

Felleskatalogen, 2012 

Antipsykotika/Antidepressiva -legemidler 

som virker på sentralnervesystemet 

• Samlebegrep for alvorlige sinnslidelser: 

Hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, avvikende adferd og 

sosial funksjonssvikt 

• Antipsykotika har mange indikasjoner; 

Psykoser –akutt og kronisk 

Schizofreni 

Mani ved bipolar lidelse 

Forebygging av nye episoder av bipolar lidelse 

Abstinenssymptomer 

Søvn 

Angst 

Smerter 

Kvalme/brekninger 

Med mer….. 

Forts.: Legemidler som bør unngås til eldre > 

65 år: 

2. Legemidler med betydelige antikolinerge effekter: 

Legemidler mot inkontinens,eksDetrusitol, 

Vesicare 

Antihistamin/beroligende som Atarax, eldre 

typer TCA som Sarotex og antipsykotiske 

legemidler av høydosetype som Nozinan. 

Midler som blokkerer signalsubstansen 

dopamin, eks Haldol, Afipran og Stemetil => 

øke parkinsonistiske symptomer og andre 

bevegelsesforstyrrelser 

Virkning/bivirkning av antipsykotika; 

• Førstegenerasjons antipsykotika, eks 

Nozinan,Trilafon,Stemetil,Truxal,Cisordinol; 

Få angrepspunkter – selektive dopamin -2- antagonister! 

Bivirkninger; 

• Relativt uttalt antikolinerge effekter; 

• Kognitiv svikt 

• Munntørrhhet 

• Sedasjon 



T.Wyller,2011 

11

Forts. Virkning/bivirkning av antipsykotika; 

• Annengenerasjons antipsykotika, for eksempel 

Zyprexa,Seroquel,Risperdal (mest brukt hos eldre): 

Antipsykotika med mange terapeutiske mekanismer 

• Viktigste bivirkninger hos eldre: 

• Antikolinerge effekter 

• Kardiovaskulære tilstander(rytmeforstyrrelser) 

• Epilepsi – senket krampeterskel 

• Aggresjon og utålmodighet 

• Tørst 

• Sedasjon 

• T.Wyller,2011 

Interaksjoner og seponering av antipsykotika 

• Husk: 

• Additive effekter av antipsykotika og sedativa 

• Additive effekter ved antipsykotika og legemidler 

med antimuskarine effekter, eks 

antihistaminer,antidepressiva,antiparkinsonmidler. 

• Bråseponering kan gi hodepine,kvalme,oppkast, 

magesmerter,søvnløshet, 

rastløshet,blodtrykksøkning og takykardi. 

• Kommer oftest 2-4dager etter seponering og varer i 

1-2 uker. 

T.Wyller,2011 

Malignt antipsykotikasyndrom 

• Kjennetegnes av: 

• Høy temp, 

• Muskelrigiditet. 

• Eldre mer utsatt for denne bivirkningen 

• Pasienter med Parkinson og demens med Levylegeme 

mer utsatt 

• Kan være vanskelig å diagnostisere/kjenne igjen 

• Tiltak er seponering/overvåkning og hydrering. 

Legemidler mot depresjon 

(Wyller,2011) 

• Virker i hovedsak på serotonin-,noradrenalin-, og 

dopaminreseptorer 

• Antidepressiva i Norge: 

Tricykliske antidepressiva (TCA= Anafranil,Surmontil,Sarotex, Sinequan) 

Serotoninreopptakshemmere(SSRI= Fontex,Cipramil,Seroxat,Zoloft, Cipralex) 

MAO-hemmere,type A (= Aurorix) 

Alfa 2 reseptorblokker (=Tolvon, Remeron) 

Noradrenalin og dopaminreopptakshemmer (NDRI= Wellbutrin Ret, Zyban) 

Noradrenalin-og serotoninreopptakshemmere (SNRI= Efexor og Zymbalta) 

Noradrenalinreopptakshemmer (NRI= Edronax) 


12

Virkning/bivirkning av antidepressiva generelt: 

• Ved oppstart: 

Bivirkninger mest uttalt de første 2-4 ukene 

Forandringene skjer langsomt, spesielt hos eldre; 

Økning i energi, interesse, appetitt og bedring av søvn 

Gradvis bedring av tristhet, håpløshet, skyld 

Full effekt kan ta opptil 4 uker 

• Bivirkninger: 

• Forstoppelse, diare,svimmelhet,hodepine,insomni,kvalme 

• Kvalme/oppkast –Efexor er verre enn SSRIene som for eksempel 

Cipralex 

• Diare –hyppigst ved Zoloft 

• Vektforandring –mest uttalt ved Remeron og Tolvon 

Interaksjoner mellom metoprolol og 

antidepressiva 

• Mange pasienter med indikasjon for metoprololbehandling 

lider også av depresjon 

• Paroksitin(Seroxat), fluoksetin (Fontex)eller bupropion 

(Wellbutrin/Zyban)bør ikke brukes hos pasienter stabilisert på 

metoprolol på grunn av fare for alvorlige bivirkninger av 

metoprolol 

• I kombinasjon med citalopram (Cipramil), 

escitalopram(Cipralex) eller duloksetin (Cymbalta) bør 

metoprololdosen reduseres pga fare for bivirkninger 

• Andre antidepressiva kan kombineres med metoprolol uten 

risiko for bivirkninger 

http://relis.arnett.no/Utredning_Ekstern.aspx?Relis=6&S=1005. Lastet ned 28-01.2013 

(Wyller,2011) 

Serotonergt syndrom –eksempel på viktig 

interaksjon 

• Sees særlig ved bruk av SSRI-preparater i kombinasjon med andre 

legemidler som; 

• MAO-hemmere 

• Tramadol 

• Triptaner(migrenemidler) 

• Symptomer og kliniske tegn: 

• Lette symptomer: Forvirring, hyperaktivitet, agitasjon, hyperreflekser, 

svette, tremor, diare 

• Moderate symptomer: Feber, takykardi, muskelstivhet, små pupiller, 

nedsatt bevissthet 

• Alvorlige symptomer: Uttalt generell muskelrigiditet, koma og hypertermi 

(> 39°C). 


(Wyller,2011) 

Midler mot demens –virkning/bivirkning 

Exelon/Aricept/Ebixa/Reminyl 

• Indikasjon: 

• Alzheimers sykdom (evt. også vaskulær demens pga. flere 

overgangsformer mellom Alzheimer sykd. og vaskulær 

demens) 

• Demens med levylegemer 

• Vanlige bivirkninger er: 

• Kvalme, brekninger, diare – ofte doserelatert – oppstår oftest 

ved behandlingsstart eller doseøkning 

• OBS –vekttap! Spesielt hos kvinner! Følg vekt! 

• Pasienter < 50 kg er mer utsatt for bivirkninger 

• Obs tegn på urinretensjon, obstipasjon, dehydrering 

13

Smertebehandling med fokus på 

enkelte legemiddelgrupper 

• Legemidler med smertestillende effekt; 

• Ikke-opioide analgetika (perifert virkende) 

• Opioider o.l.(påvirker hvordan smerteimpulsen 

transporteres via ryggmargen til hjernen, og hvordan 

hjernen oppfatter og reagerer på smertestimuli 

=sentralvirkende 

• Andre legemidler; NSAIDs, andre antireumatica, 

antiepileptika, lokalanestetika 

Paracetamol 

• Basis for all smertebehandling! 


• Doser høyt nok, 15mg/kg x 4 (70kg: 1gx4) 

• Anbefalt døgndose til eldre = 3g 

• Få bivirkninger, men OBS dose! Kan gi leverskade ved 

høye doser. 

• Kan interagere med warfarin i doser > 2g og gi økt 

blødningstendens 

• OBS kombinasjonen av Paracet + Paralgin f => kan gi 

overdosering av paracetamol 

(Wyller,2011) 

Smertetrapp – eldre med kroniske 

smerter 

• Anbefalt av WHO: 

• Trinn 1. : Paracetamol 

• Trinn 2. : Paracetamol + svakt 

opioid(kodein,tramadol) 

• Trinn 3. : Paracetamol + sterkt opioid 

• Altså få valg blant ikke-opioider. 

Opioider (1) 

• Fellesbetegnelse på alle smertestillende på alle 

smertestillende midler som har samme effekt som 

morfin 

• OBS – lavere doser ved nedsatt lungekapasitet, lever-og 

nyrefunksjon (fare for akkumulering og langvarig 

respirasjonsdepresjon, spes. ved nyresvikt) 

• OBS – forsiktighet ved hypotensjon og hypotyreose 

• Mange eldre reagerer med uro, forvirring og delir på 

grunn av opioidenes antikolinerge virkning. 

• Utsatt for obstipasjon – profylakse!! 


(Wyller,2011) 

14

Vanlige bivirkninger: 

Opioider (2) 

Respirasjonsdepresjon 

Hemmet hosterefleks 

Søvn 

Kvalme/oppkast 

Miose 

Obstipasjon 

Eufori/dysfori 

Toleranseutvikling og avhengighet 

Kodein 

(Wyller,2011) 

• Finnes i kombinasjon med Paracetamol (Paralgin f, 

Pinex f) 

• Prodrug til morfin, må omdannes til morfin i lever for 

å ha smertestillende effekt 

• Bivirkninger som for morfin 

• Bruk et opioid i tillegg til paracetamol i stedet for fast 

kombinasjon! 

(Wyller,2011) 

Tramadol 

• Et svakt opioid 

• Gir avhengighet som et opioid og dessuten 

seponeringssyndrom som antidepressivum 

• Svimmelhet hos opptil 30%, gastrointestinalt besvær, 

hallusinasjoner, nervøsitet, agitasjon 

• Senker krampeterskel 

• Avhengig av nyrefunksjon 

Morfin 


(Wyller,2011) 

• Morfin er «moder» opioidet (Morfin, Dolcontin) 

• Førstepassasjeeffekt – derfor ulike doser oralt og 

parenteralt 

• Ved nyresvikt reduseres utskillelsen av metabolitten 

– denne er toksisk og kan gi bivirkninger 

(Wyller,2011) 

15

Oxykodon 

• OxyNorm, OxyContin depottabletter 

• Virketid; vanlige tabletter 6 timer, depot 12 timer 

• Kort responstid; ½-1 t for tabl, noe lenger for depot 

• Mindre avhengig av nyrefunksjon enn morfin og 

trolig det beste valget for pasienter med nyresvikt 

• OxyContin større risiko for akutt overdosering i 

kombinasjon med alkohol enn for OxyNorm 

Fentanyl 

(Wyller,2011) 

• Durogesic 

• Finnes i plaster, smeltetabletter og nesespray 

• Plaster er temperaturavhengig – økt absorpsjon om 

temp øker 

• Transdermal absorpsjon kan reduseres med alder 

• NB! Ulik formulering på Fentanyl og Durogesic- kan 

ikke brukes om hverandre. 

(Wyller,2011) 

Buprenorfin 

• Norspan/Temgesic 

• Doseøkning over en viss dose vil ikke gi økt effekt 

• Smeltetabletter og depotplaster 

• Kan være vanskelig å dosere 

• Dårlig egnet ved akutte smerter 

• Aktuelt ved kroniske, stabile smerter. Mindre 

avhengig av nyrefunksjon enn andre opioider 

• Men gir IKKE mindre forvirring hos eldre 


(Wyller,2011) 

Noe å tenke på ang. smerteplaster 

- ordinasjonsfeil (for eksempel skifte 3x dagl) 

- plaster med gal styrke 

- glemt å fjerne det gamle plasteret 

- ingen effekt av morfin hos pasient med 

buprenorfinplaster! Plastre med buprenorfin eller 

fentanyl må fjernes minst 24 timer før annet opioid 

gis. 

IRF månedsblad 2010; nr 5. Pas på med smerteplastrene. 

http://www.irf.dk/download/pdf/rationelfarm_5_2010.pdf 

16

Vanlige feil ved opioidbehandling 

• Døgndosen må økes pga. toleranseutvikling, men 

glemmer å øke enkeltdosene = utilstrekkelig effekt. 

• Gir flere opioider samtidig: dosering komplisert og 

virkning uforutsigbar 

Mann i 60-årene: 

Nevrotoksisitet – perifer 

nevropati/polynevropati 

(Wyller,2011) 

• Hjerteinfarkt 1996 (da røyk og stress) startet opp på 

atorvastatin i lav dose, noe senere 40 mg daglig samt 

amlodipin. Vondt i overarm, av og til smerter i ansikt. 

Kolesterol OK. Tester OK 

• Dosen økes til 80 mg, usikkert hvorfor. Får smerter i begge 

armer og 

underekstremiteter 

• Diagnostiseres etter hvert med motorisk og sensorisk 

polynevropati. Vedvarer til tross for seponering. 

• Genetisk muskelsykdom i nær familie 

Randi Myhr 

Cand. pharm 

RELIS Sør-Øst 

Farmakologi GERSYK4402 

Oslo, 6. – 9. mars 2012 

Statininduserte bivirkninger 

• Muskelsmerter/myopatier + gastrointestinale ubehag 

• Størst risiko hos pasienter med; 

• Polyfarmasi 

• Dehydrering 

• Redusert nyrefunksjon 

• Multisykelighet 

• Høy dose av statinet (eks.80mg av ) 

Nevrotoksisitet (2) 


(Wyller,2011) 

• Kvinne > 80 år. Svært oppegående, jobber fortsatt 

• Brukt simvastatin 20 mg i ca. 2 år 

• Får innsatt hofteprotese 

• Dose simvastatin økes til 80 mg mens hun er i 

opptrening 

• Får sterke smerter beskrevet som elektriske støt 

• særlig i ekstremiteter, lyske og hode samt ubehag i lepper og 

tunge 

• Utvikler polynevropati, ikke reversibel 

Randi Myhr 

Cand. pharm 

RELIS Sør-Øst 

Farmakologi GERSYK4402 

Oslo, 6. – 9. mars 2012 

17

Undervisning Gjøvik 29.januar 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?