HjelpetelefonenÅrsrapport 2006 - Mental Helse

Hjelpetelefonen Årsrapport 2006
www.sidetmedord.no

Forord
Respekt - trygghet - medmenneskelighet - åpenhet - håp
2006 viste seg å bli et meget travelt år for Hjelpetelefonen. Tallet på innringere økte
sterkt. Behovet for vår telefontjeneste er fremdeles meget sterkt til stede. Det er god
grunn til å berømme telefonvaktene våre for å ha gjort en meget god jobb. En varm
takk for godt utført arbeid går også til daglig leder Mette Kammen og nestleder
Christian Christiansen i administrasjonen.
Hjelpetelefonen har i løpet av 2006 økt oppmerksomheten mot pårørende. Vi har
forsøkt å bedre profileringen mot denne viktige målgruppen. Informasjonsmateriellet
vårt er blitt forbedret. Vi har utarbeidet en ny brosjyre. Der finner man også informasjon
om vår nye nettjeneste Si det med ord. Den ble startet opp på prosjektbasis
i 2006. Det har vist seg riktig å satse på internett som kommunikasjonsform. For
mange er det lettere å skrive om sine problemer enn å snakke om dem.
Det er vedtektsfestet at organisasjonen Mental Helse – og dermed også Hjelpetelefonen
– skal være uavhengig av politiske parti og trossamfunn. Det er lett å
begrunne denne formen for nøytralitet. Slik må det ganske enkelt være. Hjelpetelefonen
må bygge på et idealistisk grunnlag. Og nå er det blitt satt ord på dette.
Hjelpetelefonens styre vedtok i 2006 at respekt, trygghet, medmenneskelighet,
åpenhet og håp skal være etiske ledetråder for Hjelpetelefonen. Disse verdiene skal
ligge under all kontakt med innringerne. Siktemålet skal alltid være den gode samtale.
Vi skal møte innringerne med respekt og trygghet. Vi skal være medmenneskelige
og åpne. Vi skal inngi håp.
Verdidebatten skal gi konkrete og gode utslag. Styret er
garantist for at verdidebatten skal holdes varm. Det er
spennende å være styreleder i Hjelpetelefonen!
Steinkjer, mars 2006
På vegne av styret
Torbjørn Garberg
styreleder

Innhold
Forord .......................................................................................................side 2
Om Hjelpetelefonen .........................................................................side 5
Året 2006 i hovedtrekk ...............................................................side 10
Om tall og erfaring ved Hjelpetelefonen ........................side 14
Kursing av ansatte ved Hjelpetelefonen ........................side 18
Nettjenesten Si det med ord .................................................side 21
Skrivekuren .........................................................................................side 24
Når følelsene renner over ..........................................................side 26
10 råd når psyken får en knekk ............................................side 27
Foto: Tom Riis

”Tusen takk for at du brukte tiden din på meg, det var forferdelig
godt å dele dette med noen, spesielt siden jeg kunne være
helt ærlig. Det er fryktelig lenge siden sist det.”

Om Hjelpetelefonen
Hjelpetelefonen er et tilbud til alle som trenger noen å snakke med. Samtalene handler
blant annet om ensomhet, angst og depresjon, og mange har et ønske om
støtte og motivasjon i hverdagen. En del pårørende søker også støtte i pårørenderollen,
og etterspør informasjon både om hjelpeapparatet og om sine rettigheter
som pårørende.
Hjelpetelefonens verdigrunnlag bygger på troen på ressursene i det enkelte
mennesket og evnen til selvhjelp, og har som viktig formål å styrke innringerne. Vi
skal møte mennesker med respekt, trygghet, åpenhet, medmenneskelighet, og vi
ønsker å formidle håp.
Hjelpetelefonen drives av bruker­ og pårørendeorganisasjonen Mental Helse. 1)
Organisasjonen arbeider for å endre samfunnsforhold som bidrar til å skape og
opprettholde psykiske og sosiale problemer. Innsatsen bygger på omsorg og på
respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I Mental Helses fylkes­ og lokallag
skapes en base hvor mennesker kan møtes, danne nettverk og oppleve sosial
mestring. Hjelp til selvhjelp er et viktig prinsipp i organisasjonens filosofi.
Hjelpetelefonen har følgene målsettinger for sitt arbeid:
• Hjelpetelefonen skal være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for personer
som trenger noen å snakke med.
• Hjelpetelefonen skal bidra til å forhindre at problemer utvikler seg til alvorlige
situasjoner og psykiske kriser.
• Hjelpetelefonen skal gi opplysninger om offentlige og frivillige hjelpetilbud.
• Hjelpetelefonen skal være i stand til å formidle akutthjelp via offentlig hjelpeapparat
i de situasjoner hvor det trengs.
• Hjelpetelefonen skal være med på å utvikle lokale nettverk for å fange opp
“nødstedte” innringere.
• Erfaringstall, informasjon og statistikk fra Hjelpetelefonens virksomhet skal
bringes videre til offentlige myndigheter.
1) Mer info om interesseorganisasjonen Mental Helse finner du på www.mentalhelse.no
Foto: Tom Riis

Torbjørn Garberg (73), styreleder
Fra sentralstyret i Mental Helse
Stilling: Pensjonist og er inne i min andre periode som sentralstyremedlem i Mental Helse. Jeg er utdannet cand.
philol. med tysk og historie som bifag og med engelsk som hovedfag.
Jeg har arbeidet som lektor og undervisningsinspektør. Jeg likte godt å jobbe i skoleverket. På fylkesplan har jeg
hatt ledende tillitsverv i Norsk Lektorlag og i Undervisningsforbundet.
Jeg har tidligere vært fylkesleder i Mental Helse Nord­Trøndelag. Som pårørende vet jeg godt hvor skoen trykker
innen det psykiske helsevernet i Norge. Denne innsikten økes betydelig ved at jeg er inne i min andre periode
som medlem av en kontrollkommisjon.
Hva jeg brenner for: Jeg synes at det er spennende og lærerikt å ha vervet som styreleder i Hjelpetelefonen.
Det er såre nødvendig å ha en slik telefontjeneste. Jeg brenner for å gjøre denne telefontjenesten best mulig, og
for å gjøre den tilgjengelig for flest mulig.
Arne Johannesen (55), nestleder
Fra offentlig hjelpeapparat
Stilling: Fagsjef Helse Sør HF og akuttlege ved Seljord DPS, Helse Blefjell HF.
Hva jeg brenner for: 1. At psykisk helse og egenmestring av psykiske plager blir bedre ivaretatt i et samfunn
som fokuserer for mye på sykdom og svikt. 2. At rusproblemer blir tatt mer på alvor i samfunnet og at forebygging
ikke glemmes i diskusjonen om løsninger.
Camilla Jordfald Sporild (29), styremedlem
Fra landsstyret i Mental Helse
Stilling: Student og fylkesleder i Mental Helse Oppland
Hva jeg brenner for: I tillegg til organisasjonsutvikling er jeg bl.a. svært opptatt av å bidra til å redusere tabuer
og oppnå større åpenhet om psykisk helse. Videre brenner jeg for at reell brukermedvirkning må finne sted på
alle nivå, noe som er en forutsetning for å kunne skape et godt og helhetlig tjenestetilbud.
Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen (19), varamedlem
Fra landsstyret i Mental Helse
Stilling: Student og konstituert leder Mental Helse Ungdom
Hva jeg brenner for: Mitt hjerte brenner for de pårørendes sak. Jeg er selv pårørende og jeg mener at dette er en
stor gruppe mennesker som jeg føler er både glemt og ikke hørt. En annen ting jeg jobber hardt med er opprettelsen
av nye ungdomslag i Mental Helse. Jeg ser hver eneste dag viktigheten av fora hvor ungdom kan møte
ungdom og hvor vi selv bestemmer hva vi skal gjøre. Jeg mener også at Mental Helse Ungdom bør arbeide mye
med forebygging. Dette er ekstremt viktig med tanke på det presset som mange unge lever under i dag både i
forhold til skole, klær, fritid, sport ol. Mental Helse Ungdom må bli en naturlig samarbeidspartner i forhold til stat,
kommune og skole. Vi må være synlige og det skal vi klare.
Anders Johan W. Andersen (42), styremedlem
Fra utdanningssystemet
Stilling: Høgskolelektor, Videreutdanningen i psykisk helsearbeid, Høgskolen i Agder.
Utdannet psykiatrisk sykepleier.
Hva jeg brenner for: Jeg er opptatt av psykisk helsearbeid generelt, men med særlig fokus på brukerperspektiver
innen feltet, lokalbasert psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge. I tillegg
har jeg en (sær?) interesse for historie innen feltet. I tillegg er jeg medlem i redaksjonen for Tidsskrift for psykisk
helsearbeid, og medlem i Stiftelsen til fremme for ytringsfrihet innen psykisk helsevern.

Monika Landsverk (35), styremedlem
Fra Hjelpetelefonkontaktene til Mental Helse
Stilling: Jobber som hjelpepleier i hjemmetjenesten i Vinje kommune.
Hva jeg brenner for: Åpenhet innen psykisk helse, viktigheten med brukermedvirkning, jobbe mot stigmatisering,
lettere tilgjenglighet i 2. linjetjenesten ved behov, og at hver enkelt bruker til en hver tid skal ha tilgjenglighet
til informasjon om tilbud og rettigheter han har.
Børre Bamle (35), styremedlem
Ansattes representant i styret for Hjelpetelefonen
Stilling: Har vært telefonvakt ved Hjelpetelefonen siden 2004.
Hva jeg brenner for: At mennesker skal oppleve det store i det små. En enkel samtale til Hjelpetelefonen skal gi
gode følelser som en kan leve lenge på. Motto: «­ et skritt av gangen er ofte nok...»
Olav Kasland (45), styremedlem
Fra administrasjonen i Mental Helse
Stilling: Generalsekretær i Mental Helse
Hva jeg brenner for: Familie, Mental Helse, venner, litteratur.
Hjelpetelefonens styre
Hjelpetelefonen har et eget styre som er ansvarlig for den løpende driften. Styret
velges for 3 år av gangen og Sentralstyret i Mental Helse valgte nytt styre i januar
2005. Styret besto i 2006 av følgende syv medlemmer: Styreleder Torbjørn Garberg
(styremedlem i Sentralstyret til Mental Helse), nestleder Arne Johannesen (fra det
offentlige hjelpeapparatet), Camilla Jordfald Sporild (landsstyrerepresentant i Mental
Helse), Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen (vara landsstyrerepresentant i Mental Helse),
Anders Johan W. Andersen (fra utdanningssystemet), Monica Landsverk (hjelpetelefonkontakt
i Mental Helse), Børre Bamle (ansattes representant) Gunn V. Thorsen
(ansattes representant frem til 8. mars 2006) og Olav Kasland (generalsekretær
Mental Helse).

Organisering
De ansatte ved Hjelpetelefonen har jobbfellesskap med administrasjonen til Mental
Helse, som ligger i Skien i Telemark fylke. I 2006 drev Hjelpetelefonen to døgnåpne
linjer, i tillegg til to ekstra åpne linjer på kveldstid. Årsaken til at Hjelpetelefonen har
flest linjer åpen på kveldstid, er at det erfaringsmessig er størst påtrykk på kvelden
og natten. Den ene kveldslinja går fra kl 17 til 01, den andre går fra 20.30 til 03.00.
Ansatte ved Hjelpetelefonen
Hjelpetelefonen hadde ved utgangen av 2006 til sammen 16.85 årsverk fordelt
på 18 personer. Dette tallet innbefattet 15 telefonvakter, en prosjektleder for netttjenesten
Si det med ord, Lene Pettersen, og to administrativt ansatte, daglig leder
Mette Kammen og nestleder Christian Christiansen. I tillegg var 18 personer ansatt
som ekstravakter. Ekstravaktene tilkalles ved sykdomsforfall, og i forbindelse med
avvikling av ferie, opplæring og lignende.
Telefonvaktene har variert yrkesfaglig og erfaringsmessig bakgrunn, og er i aldersgruppen
29 til 77 år. Vaktene får systematisk oppfølging i form av veiledning og kurs
for å dyktiggjøres i jobben som samtalepartner og medmenneske for mennesker
som trenger noen å snakke med. Ekstravaktene har det samme tilbudet som de
faste vaktene når det gjelder kurs og veiledning. I rekrutteringen til Hjelpetelefonen
legges det spesielt vekt på personens evne til å oppnå mellommenneskelig kontakt
og formidle personlig trygghet. Vaktene må aktivt kunne lytte til den enkelte innringer,
og våge å gå inn i vanskelige og følelsesmessig krevende situasjoner.

Telefonvaktenes arbeid
De fast ansatte telefonvaktene jobber i rundturnus med 8 timers vakter. Hver femte
uke er friuke. Telefonvaktene sitter på hvert sitt kontor og tar imot telefoner. I spesielle
situasjoner kan telefonvaktene ringe til hjelpeapparatet for innringer. Før det blir tatt
slike utgående samtaler, må innringer ha gitt sitt samtykke. Ved fare for liv og helse
kan telefonvaktene bryte taushetsplikten og kontakte øyeblikkelig hjelp. Eksterne
instanser som oftest kontaktes er legevakt, AMK, politi og akuttmottak.
Hjelpetelefonen får mange telefoner fra innringere som er anbefalt av legevakt, opplysningstjeneste,
politi og annet hjelpepersonell om å kontakte Hjelpetelefonen for
en prat. Vår erfaring er at hjelpeapparatet anerkjenner Hjelpetelefonen som et godt
lavterskeltilbud for mennesker som trenger støtte og motivasjon i en vanskelig livssituasjon.
Hjelpetelefonen mottar svært mange telefoner fra mennesker som søker informasjon
om hvor de kan henvende seg for å få hjelp for sine problemer. Hjelpetelefonen
har siden oppstarten i 1992 utviklet et register med oversikt over 2000 private og
offentlige hjelpetiltak over hele landet som kontinuerlig oppdateres. Denne databasen
er et svært viktig verktøy for telefonvaktene når innringere fra ulike deler av
landet etterspør lokale hjelpetilbud.

10
Året 2006 i hovedtrekk
Oppstart av nettjenesten Si det med ord
År 2006 var en milepæl for Hjelpetelefonen. Mental Helse og mange brukere av
Hjelpetelefonen har lenge etterlyst en mulighet til å kommunisere skriftlig med Hjelpetelefonen
om personlige problemer og utfordringer. På slutten av året 2005 fikk vi
bevilget midler fra Helse­ og rehabilitering til å utvikle en nettjeneste. Vi fikk også
klarsignal fra Sosial­ og helsedirektoratet om at vi kunne bruke midler til drift av
denne tjenesten. Utvikling av nettjenesten Sidetmedord.no har vært en spennende
og krevende utfordring. Tjenesten ble åpnet 15. november, og responsen har vært
meget god (se side 21).
Synliggjøring og styrking av verdigrunnlaget til Hjelpetelefonen
I møte med innringerne ønsker Hjelpetelefonen å være tydelig på verdigrunnlaget til
Mental Helse. I det sosialpolitiske programmet til organisasjonen står det at grunnlaget
for arbeidet i Mental Helse er respekten for det enkelte menneskes liv og
iboende verdighet. Hjelpetelefonen ønsket å konkretisere dette verdigrunnlaget i
møte med innringerne og gjennomførte i 2006 flere seminarer hvor det ble jobbet
med dette. Dette arbeidet resulterte i konkretiseringen av følgende fem kjerneverdier:
Håp, åpenhet, respekt, medmenneskelighet og trygghet. Forankring av
kjerneverdiene er noe som må jobbes kontinuerlig med, og Hjelpetelefonen vil jobbe
med en ytterligere konkretisering av kjerneverdiene i 2007.
Økt fokus på pårørende
Hjelpetelefonen hadde i 2006 ekstra tilskudd fra Sosial­ og helsedirektoratet for å
øke satsingen på pårørende som målgruppe. Dette betød blant annet å oppdatere
telefonvaktene med hensyn til informasjon og kunnskap om pårørendes situasjon
og rettigheter.
Hjelpetelefonen har både en styreleder og flere styremedlemmer som selv har erfaring
som pårørende, og jobber for å ivareta denne målgruppens behov. Erfaringen
fra Hjelpetelefonen er at pårørende ofte etterspør informasjon om hvilke rettigheter

de har som pårørende. Mange pårørende ønsker også andre pårørende å utveksle
erfaringer med. Hvis pårørende etterspør andre å dele erfaringer med, orienterer
Hjelpetelefonen både om lokallag i Mental Helse hvor man kan møte andre pårørende
og orienterer om organisasjonen Landsforeningen for pårørende innen psykiatri
(LPP), LEVE, ADHD, Voksne for barn m.fl..
I mai 2006 ble det gjennomført et seminar for telefonvaktene hvor pårørendeperspektivet
var gjennomgående. Foreningen Voksne for barn ved Jan Steneby
holdt et foredrag om hvordan de jobbet med barn og unges psykiske helse, og
tok spesifikt for seg barn av psykisk syke. Torbjørn Garberg, styreleder for Hjelpetelefonen,
holdt et varmt og personlig foredrag om det å være pårørende til en
med psykiske problemer. Fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med
nedsatt funksjonsevne kom Tove Eikrem Mork og holdt foredrag om pårørendes
rettslige stilling i psykiatrien i dag, og om individuelle planer etter helse­ og sosiallovgivningen.
Kurset gav vaktene større trygghet med hensyn til å orientere pårørende
om deres rettigheter, kravet om individuell plan og hvor man kan henvende seg for
å få ytterligere støtte og informasjon.
Hjelpetelefonen utarbeidet en ny brosjyre i 2006. Her var målsettingen å være tydelig
på at tilbudet er rettet både mot dem som sliter med egen psyke og de som
er pårørende. I både pressemeldinger og uttalelser fra Hjelpetelefonen og Mental
Helse i 2006 har pårørendes situasjon vært inkludert og løftet frem. Det jobbes
kontinuerlig med å tydeliggjøre at Mental Helse er en organisasjon både for brukere
og pårørende innen psykisk helsefeltet.
I november ble Hjelpetelefonens nettjeneste Sidetmedord.no åpnet. Både i utformingen
av nettsiden og i selve tjenesten er pårørende som målgruppe synliggjort i
bilder og tekst. Under ”temasider” er det bl.a. laget en egen tekst om pårørendes
situasjon. I markedsføringen av tjenesten har vi også vært bevist på å tydeliggjøre at
dette også er et tilbud for dem som er pårørende.
Hjelpetelefonen vil jobbe videre med å tilrettelegge informasjon som telefonvaktene
kan bruke for å støtte og veilede pårørende. Vi ønsker å knytte til oss en egen
pårørendegruppe som vaktene kan drøfte særskilte utfordringer, som kommer opp
på telefonen, med. Denne gruppen kan også brukes til tilbakemeldinger på om
Hjelpetelefonens tilbud når frem til pårørende som gruppe.
Foto: Tom Riis
11

1
Hjelper med å spre informasjon om Hjelpetelefonen
For å gjøre Hjelpetelefonen til Mental Helse
bedre kjent har hvert fylke i Norge en egen
hjelpetelefonkontakt. Nylig var disse samlet
i Skien for å utveksle erfaringer om informasjonsarbeidet.
­ Formålet med å samle alle hjelpetelefonkontaktene
var at disse skulle få utveksle
erfaringer om arbeidet de gjør, hvilken rolle
de har i informasjonsarbeidet og planer for
videre arbeid, sier daglig leder for Hjelpetelefonen
Mette Kammen.
Utvide databasen
En hjelpetelefonkontakt velges av fylkesstyret
i Mental Helse, samt en vararepresentant.
Hensikten er at disse skal ha et tett samarbeid
med Hjelpetelefonen, samt organisasjonen
ute i landet. Oppgaven går først og
fremst ut på å informere om Hjelpetelefonen
i det fylket han eller hun er valgt for. En annen
viktig oppgave er å bidra til Hjelpetelefonens
database over ulike hjelpetiltak som
kan legges inn i denne.
Hjelpetelefonens database oppdateres jevnlig,
og er helt nødvendig for telefonvaktene
når de skal henvise til ulike tilbud.
­ Hjelpetelefonkontaktene skal også informere
om hva som skjer på Hjelpetelefonen til
sitt distrikt. Særlig aktuelt nå er nettjenesten
sidetmedord.no, som de også fikk en orientering
om på samlingen, sier Kammen.
Rolleavklaring
­ Det har vært en viktig og nyttig samling.
Jeg har lært mye hvordan de andre jobber,
og jeg synes rollen vår som hjelpetelefonkontakter
er blitt klarere, sier Reidun
Jonassen fra Mental Helse Eiker.
­ Jeg planlegger nå å informere om Hjelpetelefonen
ikke bare inn i lokallagene, men ut i
andre foreninger, skoler etc., sier Jonassen.
­ At vår rolle er å informere, og bare det, er
viktig å ha med seg. Når noen ringer oss for
hjelp, henviser vi alltid til Hjelpetelefonen. Det
er en viktig rolleavklaring, sier Irene Eggar,
hjelpetelefonkontakt for Buskerud. Hun er
også med i lokallaget på Kongsberg.
Begynn i det små
Oppskriften på godt arbeid for en hjelpetelefonkontakt
er klar:
­ Begynn i det små, informer om Hjelpetelefonen
i lokallagene, stå på stand, legg ut
brosjyrer om Hjelpetelefonen der folk er, sier
Jonassen og Eggar.
­ Når man får erfaring, kontakt kommunene,
distriktspsykiatriske sentra (DPS) eller andre
instanser for en orientering om Hjelpetelefonens
tilbud. I større sammenheng kan
det også være nyttig å få med seg en representant
fra Hjelpetelefonen, råder hjelpetelefonkontaktene.
KILDE: www.mentalhelse.no

Hjelpetelefonkontakter som ambassadører og kvalitetssikrere
Mental Helse har opprettet et eget nettverk blant tillitsvalgte som samarbeider tett
med Hjelpetelefonen om utviklingen av tilbudet. Det er etablert kontaktpersoner blant
tillitsvalgte i alle landets fylker, og de sprer informasjon om tilbudet og oppdaterer
Hjelpetelefonens database over offentlige og privat hjelpeapparat. Forankringen av
Hjelpetelefonen blant Mental Helses mange medlemmer og tillitsvalgte gjør telefontjenesten
til et unikt tilbud. Gjennom samlinger og kontakt med nettverket, får
Hjelpetelefonen mulighet til å utvikle sitt tilbud i den retning brukere og pårørende
ønsker.
Hjelpetelefonens viktigste informasjonskanaler
Hjelpetelefonen har i utgangspunktet hele befolkningen som målgruppe. Målgruppen
er mennesker som trenger noen å dele tanker og følelser med. I tillegg har
Hjelpetelefonen som målsetting å melde fra til både egen organisasjon, offentlige
myndigheter og media om de signaler vi fanger opp fra innringere med hensyn til
utfordringer i hjelpeapparatene.
Mental Helse har i dag 9000 medlemmer spredd på 250 lokallag og 19 fylkeslag.
Organisasjonen spiller en svært viktig rolle med hensyn til å spre informasjon om
Hjelpetelefonen. Brosjyrer og årsrapport sendes til alle lokallag og fylkeslag. Lagene
sprer brosjyren videre til medlemmer, og den deles ut på stands og på lokale arrangementer.
Lagene sprer også opplysninger om Hjelpetelefonen i sine informasjonsskriv
etc. I hvert fylke er det etablert to Hjelpetelefonkontakter fra hvert fylkeslag i
Mental Helse, som sprer informasjon om Hjelpetelefonens tilbud i sitt fylke. Alle kontaktene
har sin egen informasjonsperm som de kan bruke når de holder foredrag
og informerer om tilbudet.
Mental Helse koordinerer på vegne av Sosial­ og helsedirektoratet markeringen av
Verdensdagen for psykisk helse. Her spres også informasjon om egen organisasjon.
10 000 brosjyrer om Hjelpetelefonen ble i 2006 sendt ut sammen med infomateriell
om Verdensdagen for psykisk helse.
Hjelpetelefonen informerer også om sitt tilbud gjennom en egen informasjonsbrosjyre,
i årsrapporten, via informasjon på bl.a. nettsiden til Mental Helse, og via
egne annonser. Årsrapporten sendes til viktige samarbeidsaktører som for eksempel
legevakt, politi, sykehus, DPS og apotek. Den sendes også til frivillighetssentraler
over hele landet, til frivillige organisasjoner og til Mental Helses egne fylkes­ og lokallag.
En viktig informasjonskanal for Hjelpetelefonen er omtale i lokale og sentrale
nyhetskanaler, både aviser, ukeblad, TV og radio. Bakgrunnen for nyhetsoppslagene
er enten at nyhetsmediene selv tar kontakt med Hjelpetelefonen for kommentar
(spesielt i forbindelse med høytider som jul og påske og sommerferie), eller at Hjelpetelefonen
har lagt ut et nyhetsoppslag på nettsiden og kommer med uttalelser til
lokale medier og ANB. Hjelpetelefonen samarbeider også med PULS­redaksjonen i
NRK når programmet tar opp tema rundt psykisk helse. Da formidles nummeret til
Hjelpetelefonen i etterkant av programmet. Hjelpetelefonen får også gratis annonseplass
på reklamefrie dager i TV2, TV Norge og Kanal 24.
1

1
Om tall og erfaring ved Hjelpetelefonen
10%
8%
6%
4%
2%
Klokkeslett
37% økning i besvarte anrop
I 2006 besvarte Hjelpetelefonen 58 503 anrop. Dette er en økning på 37% sammenlignet
med mottatte anrop i 2005. Økningen skyldes at vi utvidet kapasiteten ved
Hjelpetelefonen med en ekstra linje på kveldstid fra kl 17 til 01 om natten. Dessuten
satte vi inn ytterligere ressurser på slutten av året fordi vi hadde ekstra midler til dette
i 2006.
Flest innringere på ettermiddags- og kveldstid
Vårt nettbaserte telefonisystem gir Hjelpetelefonen mulighet til å måle pågangen på
telefonen gjennom hele døgnet. Av oversikten nedenfor fremgår det at pågangen i
2006 var størst om ettermiddagen og om natten.
Hvem ringer til Hjelpetelefonen?
Sammenlignet med 2005 er det er flere menn enn tidligere som ringer Hjelpetelefonen.
Vi har fått flere innringere under 30 år, mens tallet på innringere i gruppe
40 og 49 år har gått litt ned. I 2006 var det 35% menn som ringte Hjelpetelefonen
og 65% kvinner. Aldersmessig er det flest i aldersgruppen 40 til 49 år som ringer
Hjelpetelefonen, dernest er det aldersgruppen 50 til 59 år.
Fordeling av innringere over døgnet i 2006
0-1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 17-18 18-19 19-20 20-21 21-22 22-23 23-24

Oslo, Telemark og Finnmark har flest innringere
I forhold til innbyggertallet er det flest innringere fra Oslo, Telemark og Finnmark. I
figuren på neste side ser vi at også Sør­Trøndelag ligger godt over gjennomsnittet
med hensyn til antall innringere. At Oslo representerer 20,5% av innringerne totalt,
og topper statistikken, kan delvis forklares som et utslag av et storbyfenomen hvor
en del sliter med ensomhet og dårlig sosialt nettverk. Vi vet også at mange personer
som av ulike årsaker sliter med psykososiale problemer, flytter til Oslo.
At Telemark har mange innringere tror vi delvis kan forklares ut fra nærhet til Hjelpetelefonen,
som er lokalisert i Skien. Medieoppmerksomheten rundt Hjelpetelefonen
og Mental Helse er større i dette fylket. At vi relativt sett også har mange innringere
fra Finnmark kan skyldes aktive tillitsvalgte som sprer informasjon om tilbudet. Det
er kanskje også et uttrykk for manglende tilbud og oppfølging av mennesker som
sliter psykisk?
Ønske om støtte og motivasjon i hverdagen
47% av innringerne ringte først og fremst for å snakke om egne problemer. Behovet
for støtte og motivasjon i hverdagen er den viktigste årsaken til at mennesker ringer
til Hjelpetelefonen, og over 1/3 av samtalene handler om dette. 69% av innringerne
bor alene, og 68% av innringerne er uføretrygdet. En del innringere gir uttrykk for
at de har lite sosialt nettverk og at de savner noen å dele sine innerste tanker og
følelser med. For mange blir derfor Hjelpetelefonen et tilbud som kan hindre at
ensomhetsfølelsen stiger til det uholdbare. Rundt 1/3 av innringerne ringer i perioder
daglig til Hjelpetelefonen for å få støtte og motivasjon i hverdagen.
Svært mange innringere gir uttrykk for at de følger med på nyhetene og blir påvirket
hvis det skjer noe spesielt. Noen sier faktisk at de blir sykere av å se for mye på
nyheter. For eksempel forårsaket nyhetene om fugleinfluensaen en god del stress
og angst blant innringere til Hjelpetelefonen.
1

1
Informasjon om hjelpetilbud og rettigheter
En del innringere etterlyser informasjon om hjelpeapparatet og om Mental Helse og
andre frivillige organisasjoner. Mange vil gjerne skaffe seg informasjon om psykiske
lidelser, medisiner og pasientrettigheter. Det er en viktig funksjon for Hjelpetelefonen
å veilede innringerne til de instanser som har kunnskap på disse områdene.
Pårørende som opplever at de stanger hodet i veggen
Hjelpetelefonen mottar jevnlig telefoner fra pårørende som er veldig frustrert og oppgitt
over dagens helsevesen og det psykiske helsetilbudet. De føler at de stanger
hodet i veggen – de har prøvd det som kan prøves og opplever at de ikke kommer
noen vei. En del forteller om frustrasjon fordi pasientene blir neddopet av medisiner,
og får liten eller ingen behandling utenom. Mange pårørende forteller sterke historier
om hvor tøft det er å stå ved siden av og oppleve at en av sine nærmeste har det
vondt. De formidler en opplevelse av hjelpeløshet, og av at hjelpeapparatet ikke
viser forståelse for deres rolle som pårørende.
Mange sliter med depresjoner og angst
Svært mange av dem som ringer Hjelpetelefonen forteller at de sliter med depresjoner
og angst, til sammen nærmere 30%. Angsten hindrer mange i å utføre
hverdagslige oppgaver, og depresjoner tar bort livsgnist og arbeidsglede. En del sier
også at de sliter med ensomhet, ca. 9%. Rundt 2% av innringerne tar opp problemstillinger
rundt rusmisbruk og psykiske lidelser.
Fordeling av Fordeling av
innringere innringere i
pr. fylke % av inbyggertall
Østfold 5,1 0,40
Akershus 6,2 0,25
Oslo 20,5 0,78
Hedmark 3,4 0,36
Oppland 2,7 0,30
Buskerud 4,1 0,34
Vestfold 3,9 0,36
Telemark 6,0 0,73
Aust­Agder 2,3 0,46
Vest­Agder 3,1 0,39
Rogaland 6,3 0,32
Hordaland 9,6 0,43
Sogn og Fjordane 1,3 0,24
Møre­ og Romsdal 4,1 0,34
Sør­Trøndelag 7,4 0,55
Nord­Trøndelag 2,6 0,41
Nordland 5,4 0,47
Troms 3,4 0,45
Finnmark 2,4 0,67
Utland 0,2 0,20

Overgrep, mishandling og selvskading
Selvskading er et tema som har dukket hyppigere opp i samtalene i 2006 sammenlignet
med 2005. I disse samtalene kobler ofte innringerne selvskadingen til erfaring
med overgrep og mishandling i oppveksten. 1,5 % av innringerne tar spesifikt opp
opplevelser med overgrep/ mishandling og selvskading. Spilleavhengighet er også
et tema som tas opp av enkelte innringere.
Hjelpetelefonen som selvmordsforebyggende tiltak
Hjelpetelefonen mottar daglig telefoner fra mennesker med selvmordstanker og
mennesker som er selvmordstruet. I slike samtaler er telefonvaktenes viktigste oppgave
å vise omsorg og bidra til refleksjonsprosesser for å synliggjøre alternativer.
Telefonvaktene er kurset i det å samtale om selvmordstanker, foreta selvmordsvurderinger
og handle i akutte kriser. Gjennom et nært og godt samarbeid med
Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK) og legevaktene rundt om i landet,
kan telefonvaktene formidle hjelp i akutte situasjoner. Ca. 30% av innringerne har
forsøkt én eller gjentatte ganger å ta sitt eget liv
I 2006 har Hjelpetelefonen ringt ut for å skaffe hjelp til personer i 262 tilfeller. 70% av
disse personene var selvmordstruet. Andre tilfeller omhandlet selvskading eller andre
alvorlige problemer. Den instansen som oftest blir kontaktet er legevakttjenesten.
Hjelpetelefonen blir også direkte kontaktet av legevakt, opplysningstjenester, politi,
AMK og andre hjelpeinstanser hvis det er behov for å følge opp en person som
trenger noen å snakke med.
Tilfredshet med det offentlige hjelpetilbud
Rundt halvparten av innringerne oppgir at de er godt fornøyd med det offentlige
hjelpetilbudet. Det er en bedring på 10% sammenlignet med 2005. 40 % oppgir at
de bare er middels fornøyd med tilbudet, mens ca 9% sier at de syns hjelpetilbudet
fungerer dårlig. Noen etterspør flere eller andre typer tilbud. En setning som ofte går
igjen er ”Jeg har prøvd alt, men ingenting hjelper”. En del klager på lange ventelister
hos psykolog eller psykiater.
Aldersfordeling på innringerne
40-49år
50-59år
30-39år
60-69 år
20-29 år
70-79 år
Over 80 år
Under 20 år
1

1
Kursing av ansatte
ved Hjelpetelefonen
Ansatte ved Hjelpetelefonen har jevnlige kurs og fagdager, som gir økt trygghet i
arbeidet. Hjelpetelefonen har et eget opplæringsutvalg, som består av ansatte ved
Hjelpetelefonen. Sammen med ledelsen planlegges kursing av telefonvaktene, slik
at de får nyttig kunnskap som de kan benytte seg av i samtaler med innringere. I
tillegg deltar vaktene i den obligatoriske veiledningen i kommunikasjonskompetanse.
Nedenfor gis en beskrivelse av kurs og fagdager som ble gjennomført i 2006.
Intern kultur
Telefonvaktene hadde sammen med veiledere fra Sykehuset Telemark et dagsseminar
hvor vaktene hadde fokus på hvordan vi best mulig kan ta vare på hverandre
og vedlikeholde den gode internkulturen som er på Hjelpetelefonen.
Strategiseminar
Sammen med styret til Hjelpetelefonen hadde telefonvaktene et strategiseminar hvor
et av målene var å konkretisere hvilke verdier som er viktige i jobben telefonvaktene
gjør. Verdiene vi ble enige om er: Håp, åpenhet, respekt, medmenneskelighet og
trygghet.
Pårørende og pårørendes rettigheter
Jan Steneby fra organisasjonen Voksne for barn tok for seg temaet ”barn av psykisk
syke”. Barn har ingen juridiske rettigheter som pårørende og blir ofte ikke sett av
hjelpeapparatet. Mange som ringer til Hjelpetelefonen har barn boende hjemme,
og det var nyttig for vaktene å lære om barns reaksjon på foreldres sykdom. Tove
Eikrem Mork fra Dokumentasjonssenteret for personer med nedsatt funksjonsevne
informerte telefonvaktene om pårørendes rettigheter i psykisk helsevern og om
Individuell plan. Mange pårørende som ringer til Hjelpetelefonen er usikre på egne
rettigheter. Torbjørn Garberg fra Mental Helse snakket om personlige erfaringer som
pårørende.

Idédag
Hvert år avholdes en idédag hvor telefonvaktenes sammen med administrasjonen
gjennomgår interne rutiner. Tema som gjennomgås er bl.a. IA­avtalen, arbeidsmiljøet,
arbeidsinstruksen og informasjon om organisasjonen. Det avholdes også
valg på opplæringsutvalg, tillitsvalgt og diverse arbeidsgrupper.
Kurs om stemmehøring
Mental Helse Telemark arrangerte et veldig spennende seminar om stemmehøring.
Sosialpedagog og psykodramaterapeut Geir Fredriksen informerte om
en ny tilnærming til stemmehøring. Metoden kalles ”Hearing Voices”. I stedet for
å fjerne «symptomet» stemmehøring bruker han stemmene til å forstå de problemer
stemmehøreren sliter med av følelsesmessig og sosial art. Mange innringere
til Hjelpetelefonen hører stemmer. Kurset var derfor nyttig med hensyn til å lære
mer om hvorfor noen hører stemmer, og hvordan dette kan håndteres. På kurset
deltok også en person som tidligere hørte stemmer. Ved hjelp av ”Hearing Voices”
er vedkommende nå fri for disse.
Kurs om selvskading, om Mental Helse Kompetanse
og om offentlig hjelpeapparat
Det er en del spesielt unge mennesker som ringer Hjelpetelefonen og forteller at
de skader seg selv. Det var derfor naturlig å ta opp selvskading som tema på et
av kursene til telefonvaktene. To ansatte ved Sykehuset Telemark avd. 1 B, Anne
Borgen og Gunn Runa Solitei, redegjorde for årsaker til at man skader seg, typer
av selvskading og hvordan man kan møte selvskadere. Vaktene fikk også høre om
erfaringene til ei jente som hadde vært aktiv selvskader igjennom 8 år. Hun redegjorde
for gode måter å bli møtt på når en skader seg selv.
Eva Svendsen fra Mental Helse Kompetanse orienterte vaktene om målsettingene til
dette prosjektet, som er støttet med midler fra Sosial­ og helsedirektoratet. Mental
Helse Kompetanse skal blant annet samle og spre kunnskap om hvordan brukere
og pårørende opplever hjelpetilbudene og om hva som kjennetegner god hjelp.
Ove Fevåg fra Sykehuset Telemark HF informerte om det offentlige hjelpeapparatet.
Han tok spesielt for seg barne­ og ungdomspsykiatrien og de utfordringene som
ligger i at mange både har en psykisk lidelse og et rusproblem.
© fotobyrået.no
1

0
Likemannsarbeid i medlemsorganisasjoner
Hjelpetelefonen har organisert likemannsarbeid gjennom Hjelpetelefonkontaktene,
som består av to tillitsvalgte fra alle fylkesstyrene i Mental Helse. De siste årene
har Hjelpetelefonen arrangert samling for Hjelpetelefonkontaktene. Samlingen er
finansiert delvis av likemannsmidler og delvis av Hjelpetelefonens driftsbudsjett. (Se
omtale side 13 om Hjelpetelefonkontakter som ambassadører og kvalitetssikrere).
Som del av oppfølgingen av likemannsarbeidet opp mot Hjelpetelefonen, deltok to
telefonvakter på konferanse om likemannsarbeid, arrangert av FFO. Kurset omhandlet
hovedprinsippene i likemannsarbeidet.
Fagkveld om rus
Vaktene ved Hjelpetelefonen snakker daglig med innringere som har et rusproblem
med for eksempel alkohol, narkotika eller medisiner. Mange av innringerne sliter
både med rus og psykiske lidelser og blir kasteballer i behandlingsapparatet. Derfor
inviterte vi Edward Dubb fra Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark til å holde
foredrag for telefonvaktene om rus, og rus relatert til psykiatri. Fagkvelden gav telefonvaktene
verdifull innsikt i de ulike typene rusmidler og mulige skadevirkninger.
Si det med ord
I forbindelse med utviklingen av nettjenesten Si det med ord, ble det arrangert
to arbeidsseminarer hvor tema var bl.a. rammer og retningslinjer for tjenesten og
praktisk trening med å svare på meldinger. Brukerrepresentantene Leif Tore Teigen
og Marit C. Søndernaa deltok på disse seminarene sammen med telefonvaktene og
administrasjonen. På det ene seminaret bidro Agnes Rabbe fra nettjenesten Morild
med sin erfaring fra en lignende tjeneste, og Simen Hjort Suljewski, psykolog ved
Sykehuset Telemark, lot oss få del i sin kunnskap om skriving som egenterapi. På
det andre arbeidsseminaret ble det holdt kurs i rettskriving i regi av Håkon Røsaker
fra administrasjonen i Mental Helse.

Nettjenesten Si det med ord
Si det med ord er Mental Helse sitt tilbud til dem som ønsker å skrive til oss. På
grunnlag av tildelte prosjektmidler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering, kunne vi den
15. november 2006 starte opp en landsdekkende hjelpetjeneste på nett.
Internett har utviklet seg til å bli en stor kontaktarena, som stadig flere benytter
seg av. Spesielt ser vi at denne tendensen er økende blant barn og unge som er
aktive brukere av internett og mobiltelefon. Samtidig ser vi også at voksne og eldre
i økende grad foretrekker denne kommunikasjonsformen. Internett er nå et vanlig
medium i de fleste norske hjem, i tillegg til at det også anvendes som en del av
undervisningen i skolen.
Hjelpetelefonen til Mental Helse har gjennom flere år fått en del henvendelser fra
mennesker som ønsket å kommunisere med oss skriftlig, i stedet for, eller i tillegg
til telefonen. Mange opplever det som vanskelig å snakke med et annet menneske,
og foretrekker å skrive. På bakgrunn av dette, og den økende internettbruken blant
folk, ønsket Mental Helse å imøtekomme brukerne med å etablere en nettjeneste. Vi
så også at et slikt tilbud ville være et godt supplement til Hjelpetelefonen for å kunne
besvare flere henvendelser.
Rammer for nettjenesten
De som jobber i nettjenesten Si det med ord, har erfaring fra å besvare henvendelser
på Hjelpetelefonen og bygger på det samme verdigrunnlaget. Vaktene på netttjenesten
deltar på de samme kursene og veiledningene som telefonvaktene. I
tillegg ble det etablert egen veiledning og kurs for de som svarer på meldinger.
Som ny bruker av meldingstjenesten, velger man seg et brukernavn og passord
som man logger seg inn med. Innskriver trenger ikke oppgi personlige opplysninger.
På den måten kan innskrivers behov for å være anonym bli ivaretatt. De som jobber
på nettjenesten har taushetsplikt. Innskriver kan forvente seg svar innen 48 timer,
men ved ekstra stor pågang kan det ta noe lengre tid.
”Jeg ville bare
takke deg, hvem
nå enn du er, for
at du leste ordene
mine. Det hjalp å
få tankene mine
ned på «papiret».
Og det gjorde
godt at noen så
dem da jeg følte
meg helt alene og
veldig redd. ”
1

”Takk for at du
sitter der ute en
plass og svarer
på mine mail
som er sendt ut
i fortvilelse og
desperasjon. Det
har vært super-
viktig for meg”
Stort behov for nettjenesten
Etter to måneders drift kunne prosjektleder Lene Pettersen konstatere at behovet
for en slik nettjeneste var større enn forventet. Da Si det med ord åpnet den
15. november kl 12.00, kom den første meldingen inn etter ti minutter. Tilbakemeldinger
fra innskriverne viste at denne tjenesten fylte et stort behov, da det ikke
fantes tilsvarende tilbud som hadde samme profil og tilnærming. Nettjenesten Si det
med ord retter seg mot alle aldersgrupper, det vektlegges at de som jobber der er
medmennesker og ikke fagpersoner, og er nøytrale med hensyn til livssyn.
På de første to måneder hadde nettjenesten over 6400 treff på siden og mottok
810 meldinger. I snitt tilsvarte dette ca 15 meldinger i døgnet. Dersom trafikken blir
liggende stabilt på dette nivået, forventer vi å motta rundt 5000 meldinger i løpet av
2007.
Foreløpig er det flere kvinner enn menn som skriver til Si det med ord. Fra oppstart
og frem til nyttår var 641 meldinger fra kvinner og 169 var fra menn. Innskrivernes
alder var fra 13 til 64 år. Gjennomsnittalder var 32 år, noe som er litt lavere enn
hos dem som benytter seg av telefontjenesten. Geografisk er innskriverne fordelt
på alle landets fylker, med flest fra Akershus, Vestfold, Oppland, Nordland, Oslo
og Telemark. En liten andel av meldingene kommer fra personer bosatt i utlandet.
Meldingene kommer inn hele døgnet, men med en økende pågang fra kl. 15.00
– 16.00 og fra 21.00 ­23.00.
Temaer i meldingene
Innholdet i meldingene viser at mange sliter tungt. Flere av brukerne skriver om ulike
psykiske plager som depresjoner, selvskading, stemmehøring og angst. De forteller
om hvordan disse plagene påvirker livet deres, om kampen for å holde ut, og ber
ofte om råd og hjelp. Andre ønsker bare å få fortelle sin historie, og få en tilbakemelding
på at Si det med ord har lest meldingen deres.
”Takk for svar. Det betyr mye for meg. Du behøver ikke svare mye bare jeg forstår
at du har lest det jeg skriver.”
Ofte dreier det seg også om problemer i forhold til andre og om seksuelle overgrep
og samlivsproblemer. Mange av meldingene inneholder flere temaer, og noen har en
svært alvorlig karakter hvor selvmordstanker og planer om selvmord blir tatt opp.

”Orker bare ikke mer. Vil bare sove og sove og aldri våkne igjen. Det er ingen
som bryr seg om jeg lever eller er død likevel. Jeg vil bare ikke leve lenger, for
hva er vitsen?”
Vi ser også at en del har behov for informasjon og en oversikt over det som finnes
av tilbud i hjelpeapparatet. Noen skriver korte meldinger, andre en livshistorie. En
stor andel av brukerne av meldingstjenesten returnerer etter første gangs besøk,
og ønsker å opprettholde dialogen. Vår opplevelse med dette, er at mange av
meldingene endrer seg til det mer positive ettersom dialogen utvikler seg. I og med
at historikken på tidligere meldinger ligger inne i systemet, får vi anledning til å følge
innskriveren utover i korrespondansen.
Erfaringer så langt, viser at temaene i meldingene varierer noe ettersom hvilke
alderskategori innskriver er i. Eksempelvis ser vi at i kategorien 13–19 år hander
størstedelen av meldingene om depresjoner, problemer i forhold til andre, selvmord,
selvskading, kjærlighetssorg og spørsmål om kropp og seksualitet. Temaene
i kategorien 30–40 år omhandler ofte psykiske plager, depresjoner, seksuelle overgrep,
angst, selvmord, og utfordringer i rollen som pårørende. I kategorien 50–60
år blir det ofte tatt opp samlivsproblemer, problemer i forhold til andre, alkohol/
rusproblemer og behov for informasjon.
Kvinner skriver mest om de ulike temaene, bortsett fra i kategoriene samlivsproblemer,
seksuell legning og økonomiske problemer hvor menn topper statistikken.
Skriving som egenterapi
Det å bruke skriving som egenterapi er en god problemløsningsmetode, ifølge Simen
Hiort Sulejewski, psykolog ved Sykehuset Telemark HF. Han viser til en del funn i
skrivestudier gjort av en professor ved navn Pennebaker. Noen av disse funnene
var at skriving opplevdes som verdifullt og meningsfullt. Andre funn var at pasienten
følte mindre smerte og hadde behov for mindre medisinering. Han sier også at det
å skrive endrer måten hendelser er representert og organisert i hukommelsen vår
på. Stressende minner er dårlig organisert og derfor legger de beslag på arbeidshukommelsen.
Skriving gir en struktur som avlaster arbeidshukommelsen og øker
muligheten for problemløsing og bedre helse.
Foto: Tom Riis
”Jeg føler meg
lettere og bedre
til sinns.. Det er
også første gang
mine indre tanker
er delt med noen
andre enn meg
selv, kan si at en
liten barriere er
brutt. Noe som
føles bra”

Simen Hiorth Sulejewski
”Ja det føles
veldig godt å
skrive til deg!
Føles som å
skrive i en dag-
bok som ingen
kan lese i men
som man likevel
får svar fra, litt
merkelig
følelse :)”
Skrivekuren
Skrevet av Simen Hiorth Sulejewski,
psykolog ved Sykehuset i Telemark HF
I 2001 ble det utgitt en bok som het
Karusellmusikk. Boken inneholdt en
samling noveller. Det gikk også an å
kjøpe en CD som inneholdt en sang til
hver av novellene. Begge deler var laget
av Jo Nesbø. I en av novellene fortelles
det om en mann som elsker en som ikke
lenger elsker ham. God, full og på reise
i et annet land, oppsøker han et tatoveringslokale.
Armen hans skoldes og hans
elskedes navn blir noe svakere. Mannen
som jobber der foreslår å tatovere et
klassisk sjømannsmotiv på armen . Et
anker med skriften, tro, håp og kjærlighet
skrevet på et banner under. ”Å tro
er for vanskelig og kjærlighet for dyrt
– men skriv håp, ” sier hovedpersonen.
Og slik blir det. Det er laget en fin sang til
denne novellen. Sangen heter Håp. En
del av en strofe fra sangen går omtrent
slik; ”….jeg hadde aldri trodd at hjertet
kunne leges av bokstaver…”.
Og hvorfor skriver jeg dette? For meg
har det en relevans i tilknytning til dette
temaet. Å si det med ord. Si det med
bokstaver. For mange er ord, også det
skrevne, med på å gjøre at en kan få
det bedre.
I denne artikkelen vil jeg fortelle deg at
det å skrive om vanskelige livshendelser
og dine reaksjoner på disse, kan gi en
god helsegevinst. Til slutt vil jeg skrive
litt til deg som ønsker å bruke dette
redskapet på deg selv. Hva kan du gjøre
for å optimalisere effekten? Og hvorfor
virker det?
Virker det? Kan jeg skrive om vanskelige
hendelser i livet mitt og mine reaksjoner
på det, og så få det bedre?
Ja, det kan du. På 1980 tallet begynte
en gruppe forskere å studere det som
kan kalles ”the writing cure”. De fant
at å skrive om vanskelige livshendelser
og reaksjoner på disse gav en god
helseeffekt. Studier peker på en positiv
effekt på immunsystemet, mindre
smerteopplevelse, behov for lavere
medisineringsdoser og antall besøk
hos lege og studenthelsetjeneste gikk
vesentlig ned hos de som skrev om vanskelige
livshendelser og reaksjoner på
disse (Pennebaker og Seagal, 1999).
En har sett effektene i ulike grupper. For
eksempel studenter, fengselsinnsatte,
voldstraumatiserte, smertepasienter,
folk som har blitt arbeidsledige, førstegangsfødende,
deprimerte og stigmatiserte
grupper. Effekten holdt seg stort
sett uavhengig av kjønn, alder, kultur,
sosial klasse og personlighet.
Til tross for de gode effektene vi her
ser er det slik at å skrive om vanskelige
erfaringer tenderer til å gjøre folk
mer ulykkelige i timene etter skrivingen.
Dette så særlig ut til å gjelde dersom
en er i et positivt humør før en starter
å skrive. Vær altså oppmerksom på at
det kan oppleves tungt å ”dukke ned”
i det du skriver om. Under skrivingen,
og en periode etterpå, kan en oppleve
en økning i negative emosjoner som
for eksempel tristhet og gråt. Men over
tid vil det virke mindre tungt. Og du vil
kunne oppleve en bedring. Studiene
viser at effekten holder seg over tid (6
uker etter skrivning).
Kan jeg gjøre noe for å optimalisere
effekten?
Dette er instruksen som mange av deltakerne
i de ulike forskningsarbeidene
har fått en variant av:

”De neste 4 dagene vil jeg at du skal forsøke
å skrive ned dine innerste tanker
og følelser om den vanskeligste hendelsen/perioden
i ditt liv. I skrivingen forsøk
å slippe deg løs og utforsk dine innerste
tanker og følelser. Du kan knytte hendelsen/emnet
til dine relasjoner til de rundt
deg, som for eksempel foreldre, partnere,
barn, venner, fortid, nåtid og fremtiden,
hvem du har vært, ønsker å være,
eller hvem du er nå. Du kan skrive om
det samme alle dagene, eller forskjellige
hendelser de ulike dagene.”
Det som er viktig å merke seg dersom
du ønsker å optimalisere effekten av
skrivingen din på din helse, er det som
jeg har uthevet i instruksen, i tillegg til
følgende: Flere studier viser at de som
i tillegg klarer å bruke litt positive emosjonsord
i skrivingen, moderat mengde
negative emosjonsord, samt forsøker å
forstå hendelsene og sine reaksjoner,
hvordan det kan henge sammen med
den de er, det de har opplevd og den de
ønsker å være, er de som har aller best
effekt av skrivningen. Det er rapportert
bedre effekt ved å skrive om hendelser
og emosjoner i tilknytning til hverandre
enn hver for seg.
Hvor lange perioder en skal skrive i ser
ikke ut til å spille noen rolle, men det er
en tendens til bedre effekt hvis skrivingen
pågår over flere uker. Det er også
rapporterte effekter på å skrive om imaginære
vanskelige hendelser eller om noe
en venn kan ha opplevd.
Hva er det som gjør at det virker?
Det er flere gode hypoteser som forsøker
å forklare de virksomme mekanismene.
Selv om noen har mer støtte enn andre
kan en også tenke seg virkningene som
multifaktorelle. At flere faktorer kan ligge
bak virkningen. Den hypotesen som en
tenker best forklarer effekten en ser ved
”the writing cure”, er forsøkt gjengitt
under.
Å skrive endrer måten hendelsen er
representert og organisert i hukommelsen.
Det som kommuniseres trenger en
helhet, en struktur. Vi lager en begynnelse
og en slutt. Lager en form som
gjør at vi tenker andre kan forstå hva vi
mener. Det krever selvrefleksjon og bruk
av multiple perspektiver å få det til. Vi
tenker oss at stressende minner er dårlig
organisert og derfor legger beslag
på arbeidshukommelsen vår. Grubling
er et eksempel på dette. Tenk på en
datamaskin som har en harddisk. Harddisken
kan sammenlignes med langtidshukommelsen
vår. En datamaskin
har også et internminne, kalles RAM.
Det er den delen som bestemmer hvor
mye datamaskinen kan jobbe med i øyeblikket.
Hvor mye informasjon kan den
samkjøre i nuet. Har du lite RAM vil du
slite med å få maskinen din til å jobbe
raskt. Er det mye som tar opp plass i
RAM tar ting lang tid og det kan også
kjøre seg fast lettere. Slik kan en også
tenke om vår arbeidshukommelse.
Skriving gir en struktur som avlaster
arbeidshukommelsen og øker muligheten
for mer effektiv problemløsning
og bedre helse. En får lettere plassert
hendelsene og reaksjonene på disse i
langtidshukommelsen når de har gått
igjennom denne bearbeidingsprosessen.
Når de er plassert der, tar de ikke
lenger plass i korttidshukommelsen vår.
Å lage historier om oss selv, om hendelsene
og våre reaksjoner på disse, er bra
for oss. Å konstruere historier ser ut til
å være en naturlig menneskelig prosess
som hjelper oss å forstå erfaringer og
oss selv. Dette gir oss et inntrykk av forutsigbarhet
og kontroll over vårt eget liv.
Når en erfaring får struktur og mening
gjør det at de emosjonelle konsekvensene
av hendelsen blir mer håndterlige.
”Skriver vel egent-
lig ikke inn her for
å spørre om hjelp.
Men ville bare ha
et sted hvor jeg
kan skrive ned
tankene mine”

Når følelsene renner over
Fortelling fra en innskriver til Sidetmedord
Jeg har gått i terapi i mange år. Jeg startet opp for over tolv år siden med å gå tilbake
og reparere skader fra en vond barndom og ungdomstid. Denne oppveksten
gjorde at det var helt nødvendig for meg å gå tilbake i tid og bearbeide traumatiske
opplevelser, fordi jeg dro fortiden med meg i nåtiden.
Jeg synes selv at det å skrive hjelper meg i tiden mellom terapitimene. Denne
tiden imellom timene har for meg vært ganske barsk og forferdelig vond. Da har
jeg skrevet mye. Jeg har brukt e­post, og skrevet og skrevet med andre med de
samme problemene som meg. Disse personene jeg har skrevet med har betydd
mye for meg. Det å skrive med andre med den samme problembakgrunnen har
egentlig vært ustabile personer i forhold til å svare. Det er ikke alle som er like ivrige
på å skrive som meg.
Da Si det med ord dukket opp ble jeg glad. Endelig noen som kan lese, svare og
forstå at det jeg skriver er ett ledd i en prosess. Følelser som jeg må få ut på en eller
annen måte. Jeg har skjermet familien min for mye av det jeg har vært igjennom,
og forsøkt alt jeg kan å oppføre meg overfor mann og barn på en ålreit måte. – De
skal ikke være min søppelkasse. Jeg har også en følelse av at jeg har holdt på så
forferdelig lenge med terapi og at det i seg selv kan slite på min familie. Jeg har
derfor måttet finne andre kanaler for å få ut frustrasjoner for å spare omgivelsene
mine. Derfor har Si det med ord vært en gave til meg.
Det som er den praktiske og følelsesmessige siden av dette er at jeg får sortert
følelsene mine og jobbet for å formulere for meg selv med ord hva som er vanskelig.
­ Så får jeg tilbakemelding på dette fra Si det med ord. Det jeg jobber med når jeg
skriver er følgende:
­ Få ut en del frustrasjon der og da.
­ Få systematisert tanker og følelser.
­ Øve meg i å konsentrert meg om å formulere ett budskap.
­ Hva er problemet? – Hva er det jeg ”jobber” med nå?
Alt dette er ikke lett når ”følelsene renner over”, når det er for mye følelser. Det er
også årsaken til at jeg skriver. Jeg vil anbefale andre å bruke den muligheten Si det
med ord er for oss som sliter.
Anonym

10 råd når psyken får en knekk
Snakk om det!
Åpenhet om at du sliter psykisk kan være et første skritt for å få hjelp.
Bruk venner, familie og nettverk!
Alle har mørke dager. Venner og familie kan være til støtte og hjelp. De kan også hjelpe deg
til å vurdere om du trenger profesjonell hjelp.
Oppsøk fastlegen!
Din fastlege er en viktig ressurs. Snakk med legen om problemene dine. Legen kan være en
viktig samtalepartner for å ”rydde” i tankene, og legen henviser til spesialistbehandling om
det er nødvendig. Er du skoleelev eller student- snakk med helsesøster.
Søk hjelp!
Det er flere muligheter for behandling av en psykisk lidelse avhengig av hvor alvorlig den er.
Det er vanlig å tilby samtaleterapi hos en psykolog eller psykiater. Mange opplever også god
effekt av medisiner som demper symptomer som f eks angst og depresjon.
Fysisk aktivitet gjør godt!
Kropp og sjel henger nøye sammen. Det å holde seg i god fysisk form kan bety mye for en
god psykisk helse. Tiltaksløshet og inaktivitet følger ofte de psykiske lidelsene, men det
er godt dokumentert at lett trening, som en gåtur eller en svømmetur, betyr mye for en god
psykisk helse.
Søk kontakt med likesinnede!
Det finnes støttegrupper, samtalegrupper og brukerorganisasjoner innen psykisk helse
feltet. Her er det mulig å få informasjon, støtte og hjelp – og det er muligheter til å
treffe andre mennesker som har erfaringer med det å slite psykisk.
Søk informasjon!
Snakk med lege og behandlere og be om informasjon om
dine problemer/sykdom. De er pliktig til å gi deg, og
dine pårørende hvis du ønsker det, informasjon.
Bruk tid!
Det kan ta tid å bli frisk når en er blitt psykisk
syk. Kanskje har en over mange år oversett signaler
kropp og sjel har gitt om at noe er galt.
Sett grenser!
Det kan være nødvendig å gjøre en opprydding i livet når en
sliter psykisk. Tenk etter hvordan du aller helst vil ha det, og
sett grenser. Ta mer hensyn til deg selv!
Ta vare på håpet!
Ikke mist håpet. De aller fleste psykiske lidelser har gode
prognoser ved rett hjelp.

www.sidetmedord.no
64688 Wera As, Porsgrunn Forsidefoto: Tom Riis