ØKONOMISTYRING - Cappelen Damm

52826 Økonomistyring (qxp4) NY 05-09-06 12:57 Side 1 

Bengt E. Olsen og Odd Kristoffersen 

Cappelen Bokmål 

ØKONOMISTYRING


© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2000 

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering 

inngått med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid 

med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med 

bøter eller fengsel. 

Økonomistyring er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i november 1999 til bruk i teknisk 

fagskole i fellesfaget økonomistyring. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan 

av november 1998, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig. 

Layout: Séan Brewer 

Omslag: Séan Brewer 

Tekniske tegninger: Bjørn Norheim 

Redaksjon: Per Nørgaard/Evy Watne 

Sats, trykk og innbinding: AIT Otta AS, 2000 

Internettadresse: http://www.cappelen.no 

ISBN 82-02-17359-0


ØKONOMISTYRING 

INNHOLD 

KAPITTEL 1 

Bedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

Bedriftens planer og mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Ulike typer mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Bedriftens betydning i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Bedriftens interessenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Leverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Brukere, kunder og konkurrenter . . . . . . . . . . 14 

Kapitalgivere og eiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Det offentlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Massemedier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Ledelse og ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Bedriften som ressursforvalter . . . . . . . . . . . . . . . 17 

Fornybare og ikke-fornybare ressurser . . . . . . 17 

Sammenheng mellom økonomi og økologi . . . 18 

Konflikter mellom markedsorientering og 

fellesskapsverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 

Etiske spilleregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Bedriften og de ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Bedriften og kundene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Bedriften og leverandørene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Bedriften og samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 

Kontrollspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

KAPITTEL 2 

Kostnader, inntekter og markedstilpasning . . . 23 

Kostnadsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

3


INNHOLD 

Faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 

Variable kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Grensekostnad og differansekostnad . . . . . . . . . . 32 


Øvingsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 

Inntektsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 

Elastisiteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Grenseinntekt og differanseinntekt . . . . . . . . . . . 41 



Ulike markedsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Monopol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Fullkommen konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 

Miljøkrav og markedstilpasning . . . . . . . . . . . . . . . . 51 

Miljøavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 

Andre markedsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 

Oligopol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 

Monopolistisk konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 


Øvingsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 

KAPITTEL 3 

Bedriftens regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 

Formålet med regnskapsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 

Regnskapsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 

Aksjeloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 

Balanselære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 

Kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse . . . . . . . 59 

Konto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 


Endringer i egenkapitalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 

Resultatkonto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 

Avanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 

Tre årsaker til egenkapitalendring . . . . . . . . . . . 70 

Varelagerendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 

Krav til bilag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 

Kontoplanteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 

4 




INNHOLD 



KAPITTEL 4 

Bedriftens regnskap – nye emner . . . . . . . . . . . . 79 

Merverdiavgift og investeringsavgift . . . . . . . . . . . . 79 

Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 

Investeringsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 

Merverdioppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 



Lån, renter og avdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 

Lønn, skatt, arbeidsgiveravgift og feriepenger . . . . 90 

Lønn og skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 

Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 

Feriepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 


Kunder og leverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 

Kontobok for leverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 

Kontobok for kunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 

Rabatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 

Kreditnota . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 



KAPITTEL 5 

Regnskapsavslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 

Periodisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 

Avskrivning på varige driftsmidler . . . . . . . . . . . . . . 108 

Oppstilling for resultatregnskap og balanse . . . . . . 110 



KAPITTEL 6 

Driftsregnskap og kalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 

Verdikretsløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 

Finansregnskapet og driftsregnskapet . . . . . . . . . . 120 

5


INNHOLD 

Finansregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 

Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 

Kalkulatorisk rente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 

Kalkulatorisk eierlønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 

Kalkulatoriske avskrivninger . . . . . . . . . . . . . . . 122 

Andre inndelinger av kostnader . . . . . . . . . . . . 122 

Driftsregnskap i handelsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . 123 

Driftsregnskap i industribedrifter . . . . . . . . . . . . . . . 125 

Selvkostmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 

Tilleggssatser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 

Normalsatser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 

Bidragsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 

Tilleggssatser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 



KAPITTEL 7 

Regnskapsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 

Balanse og resultatregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 

Rentabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 

Likviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 

Finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 

Soliditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 



KAPITTEL 8 

Dekningspunktanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 

Dekningspunktanalyser og dekningsdiagram . . . . . 151 

Miljø, markedstilpasning og lønnsomhet . . . . . . . . . 156 

Endring i faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 

Endring i variable kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 



6 




INNHOLD 

KAPITTEL 9 

Lønnsomhetsberegninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 

Produktvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 

Investeringskalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 

Nåverdimetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 

Internrentemetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 



KAPITTEL 10 

Usikkerhet ved beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . 170 

Hvordan unngå usikkerhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 

Holdning til usikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 

Risikomotstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 

Risikonøytral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 

Risikosøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 

Metoder for å undersøke usikkerhet . . . . . . . . . . . . 172 

Alternative kalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 

Beslutningstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 


KAPITTEL 11 

Eget firma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 

Selskapsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 

Personlig firma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 

Aksjeselskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 

Ansvarlig selskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 

Selskapsregistrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 

Avvikling av selskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 

Konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 

Frivillig avvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 


Kapittel 12 

Kapitalbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 

Kapitalbehov ved etablering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 

7


INNHOLD 

Anleggsmidler og kapitalbehov . . . . . . . . . . . . . . . 183 

Omløpsmidler og kapitalbehov . . . . . . . . . . . . . . . 184 

Kapitalbehov ved drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 

Varelager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 

Kundefordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 

Varelager i industribedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 

Varer i arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 

Ferdigvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 

Finansiering av kapitalbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 

Finansiering med fremmedkapital . . . . . . . . . . . . 195 



KAPITTEL 13 

Innkjøp og lagerstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 

Varestrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 

Handelsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 

Reservelager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 

Rabatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 

Industribedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 



KAPITTEL 14 

Budsjettering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 

Budsjettet som styringsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 

Forskjeller mellom likviditetsbudsjettet og 

resultatbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 

Likviditetsbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 

Resultatbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 

Tidsforskyvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 

Delbudsjetter for resultatbudsjettet . . . . . . . . . . . . . 213 

Varesalgsbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 

Varekjøpsbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 

Budsjett for driftskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 

Delbudsjetter til likviditetsbudsjettet . . . . . . . . . . . . 216 

Innbetalingsbudsjett fra kunder . . . . . . . . . . . . . . 216 

8 




INNHOLD 

Utbetalingsbudsjett til leverandører . . . . . . . . . . . 217 

Budsjett for diverse utbetalinger . . . . . . . . . . . . . . 218 

Likviditetsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 

Budsjettkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 



KAPITTEL 15 

Informasjonsteknologi i økonomifaget . . . . . . . 225 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi . . . . . 225 

Oppgaveorienterte programmer . . . . . . . . . . . . . . . 226 

Spesialprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 

Beslutningsstøtteprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . 226 

Uviklingsprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 

Informasjonsprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 

Økonomisystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 

«Bedre styring» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 

Markedstilpasning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 

Regnskapsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 

Dekningspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 

Investeringsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 

Lagerberegninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 

Budsjettkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 

Formler og definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 

Kontokodeklasser og -grupper . . . . . . . . . . . . . . . 237 

Eksempler på eksamensoppgaver . . . . . . . . . . . 239 

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 

9


1


1 BEDRIFTEN 

Mål: Studentene skal kjenne til de grunnleggende forholdene av betydning 

for en bedrifts verdiskapning og lønnsomhet i et konkurransesamfunn 

og det forvalteransvaret som følger med. 

Kapitlet vil ta for seg følgende momenter i læreplanen: 

Studentene skal 

1a kunne utarbeide mål og planer på ulike nivåer i en bedrift 

2d kunne gjøre rede for bedriftens betydning i samfunnet og dens rolle 

som ressursforvalter 

2e kunne gjøre rede for konflikter mellom fellesskapsverdier og markedskreftenes 

verdier 

2f kunne følge etiske spilleregler overfor ansatte, kunder, leverandører 

og samfunnet 

Internettadresser 

Miljø og økologi 

http://www.bellona.no 

http://www.nu.no 

Bedriften og de ansatte 

http://www.lo.no 

http://www.nho.no 

Informasjon om norsk økonomi 

http://nkb.no/pan/oekon/index.htm 

Markedsføringsblad med vekt på reklame 

http://www.kampanje.com 


11


1 BEDRIFTEN 

Bedriftens planer og mål 

I alle bedrifter blir det hver dag fattet beslutninger. Det kan være viktige 

beslutninger som berører hele bedriftens framtid, og det kan være beslutninger 

av mer dagligdags karakter. Det er vanlig å dele beslutninger inn i 

tre forskjellige kategorier: strategiske beslutninger, administrative beslutninger 

og operative beslutninger. 

Strategiske beslutninger går i hovedtrekk ut på å bestemme hvilke behov 

bedriften skal dekke, hvordan behovet skal dekkes, og hvem bedriften 

skal selge til. Det at bedriften skal konsentrere arbeidet mot offentlig sektor, 

for eksempel fylkeskommunale oppdragsgivere, og ikke mot privat 

sektor, er en strategisk beslutning. Strategiske beslutninger er langsiktige 

og vanskelig å endre på kort sikt. Administrative beslutninger vil si å 

avgjøre hva man trenger av kompetanse, maskiner, kapital og råvarer for 

å kunne følge opp de strategiske beslutningene. At bedriften kjøper inn to 

nye varebiler for å frakte folk og utstyr til byggeplassene, er en administrativ 

beslutning. Administrative beslutninger er ofte strategiske i den forstand 

at resultatet av beslutningen får langsiktige virkninger for bedriften. 

De operative beslutningene er hverdagsbeslutninger som går ut på å finne 

løsninger på hvordan bedriften skal utnytte de ressursene som er tilgjengelige. 

Det at vi deler arbeidsstokken inn i grupper av tre arbeidere 

og en lærling, og at én i gruppen er fast sjåfør, er en operativ beslutning. 

For å unngå tilfeldige beslutninger må bedriftene utarbeide planer og 

fastsette mål. Dessverre gjør ikke alle bedrifter det. Grunnen kan være 

tidspress, mangel på kunnskap og rutiner eller rett og slett at den synes 

at den klarer seg bra uten. 

En plan kan defineres som en beskrivelse av de målene bedriften har 

valgt, og hvordan den skal nå målene. Planlegging betyr dermed selve 

12 

Strategiske 

beslutninger 

Administrative 

beslutninger 

Operative beslutninger 

Overordnede og 

retningsgivende 

Tilretteleggende 

og støttende 

Iverksettende og 

handlingsgivende 



arbeidet med å komme fram til en plan. Se for øvrig side 17 i boken «Markedsføringsledelse». 

All planlegging består av tre hovedfaser: situasjonsanalyse, 

målsetting og strategi. Situasjonsanalysen gir en oversikt over hva 

som er bra, og hva som er dårlig i hver enkelt bedrift. Samtidig skal den 

gi en pekepinn om hvilke muligheter og trusler bedriften står overfor. Et 

mål kan defineres som en tilstand bedriften ønsker å nå på et bestemt tidspunkt. 

Det betyr altså at målet er retningsgivende for bedriften, siden den 

beskriver en tilstand og angir tid. Strategibeslutningene blir dermed rett og 

slett hva bedriften må gjøre for å komme fra dagens tilstand til ønsket tilstand 

(målet). 

Ulike typer mål 

En bedrift fastsetter mål på strategiske og operative nivåer. Mål på strategisk 

nivå kalles gjerne overordnede mål. Overordnede mål kjennetegnes 

av at de er lite konkrete, men langsiktige. Et eksempel på et personalmessig 

overordnet mål kan være at arbeidsplassen skal gi trygghet for 

varig beskjeftigelse og også gi en tilfredsstillende økonomisk sikkerhet i 

pensjonsalderen. Eksempel på et økonomisk overordnet mål kan være å 

sikre høy lønnsomhet på lang sikt gjennom å være en ledende leverandør 

innenfor utvalgte produktområder. Vi kaller målene overordnede fordi de 

gir retning og styrer de øvrige målene og strategiene i bedriften. De overordnede 

målene ligger til grunn for alle andre bedriftsaktiviteter. 

Med operative mål forstår vi konkrete mål som er satt for en enkelt 

plan, det enkelte prosjekt eller en arbeidsoperasjon. De operative målene 

er konkrete og angir en ønsket tilstand i nær framtid. Tenker vi oss en 

håndverksbedrift som deltar på messen «Bygg reis deg», så kan et naturlig 

operativt mål være følgende: «Vi skal i løpet av messeperioden ha delt 

ut 2500 informasjonsbrosjyrer og undertegnet 30 kontrakter for byggearbeider». 

Som en konklusjon kan vi si at de strategiske målene er retningsgivende 

for hele bedriften sett under ett, mens de operative målene 

er styrende for enkeltaktivitetene i bedriften. 

Målene kan være kvantitative eller kvalitative. Med kvantitative mål forstår 

vi at de er entydige og konkrete. For å få til det må målene tallfestes. 

Et kvantitativt mål kan være at «vår bedrift skal ikke motta mer enn 5 % 

reklamasjoner». Kvalitative mål er mer generelle og forklarende, og 

naturlig nok ikke tallfestet. Et eksempel på et kvalitativt mål er at «våre 


1 BEDRIFTEN 

13


1 BEDRIFTEN 

ansatte skal yte god service». Flest mulig av målene bør være kvantitative. 

Det gjør det lettere for bedriften å kontrollere om de er nådd, og se resultater 

av forskjellige tiltak. 

Ser vi bort fra enkelte offentlige bedrifter og veldedige foreninger, har 

de fleste bedrifter som mål å tjene mest mulig penger, eller sagt med 

andre ord: å få maksimal avkastning på investert kapital. Uansett må en 

bedrift gå i pluss i regnskapet over tid for å kunne overleve. For å kunne 

styre bedriften på en økonomisk fornuftig måte fastsetter man økonomiske 

mål. Som vi så i teksten over, kan man ha overordnede økonomiske 

mål. På bakgrunn av de overordnede økonomiske målene fastsetter man 

operative økonomiske mål. De skal selvsagt være i samsvar med de overordnede 

målene. Et typisk eksempel på et overordnet økonomisk mål er 

størst mulig overskudd. Et operativt økonomisk mål kan være at bedriften 

i år 2000 skal ha en avkastning på de investerte pengene på minst 15 %. 

Bedriftens betydning i samfunnet 

Alle bedrifter er avhengige av å samarbeide med omgivelsene for å få til 

resultater. Samfunnet er bygd opp av et stort antall nettverk som sammen 

er med på å skape økonomisk vekst. For å kunne se denne dynamikken 

er det viktig at vi ikke ser på den enkelte bedrift som en isolert enhet i 

samfunnet, men som en brikke i et stort puslespill. Vi kan slå fast at en 

bedrift er avhengig av å ha et samarbeid med mange interessenter (myndigheter, 

långivere, leverandører, kunder osv.) for å overleve, samtidig 

som samfunnet er avhengig av veldrevne bedrifter for å fungere. 

Bedriftens interessenter 

Leverandører 

For å kunne produsere en vare eller tjeneste trenger bedriften leverandører 

som kan levere andre varer eller tjenester. En elektriker trenger for 

eksempel godt verktøy, en produksjonsbedrift trenger råvarer, og et reklamebyrå 

trenger kanskje konsulenttjenester fra trendforskere. 

Brukere, kunder og konkurrenter 

Bedriftens varer eller tjenester blir solgt til et marked. Et marked består 

av brukere. Med brukere forstår vi alle dem som kan tenkes å kjøpe og 

bruke bedriftens produkter, det vil si andre bedrifter, det offentlige og pri- 

14 



vatpersoner. For at bedriften skal få solgt produktene sine, må den kjenne 

brukernes behov og ønsker. Skal bedriften overleve i kampen med konkurrentene, 

må den føre en dialog med brukerne og kundene sine for å 

kunne tilby dem den ønskede kvaliteten, gi de riktige serviceavtalene og 

ha det riktige produktdesignet. Klarer bedriften å tilby dem det, får den 

penger til lønninger og råvarer og alt annet slik at den kan leve videre. 

Kapitalgivere og eiere 

For å få ytterligere kapital til driften – det kan være kapital for å overleve 

dårlige tider eller til nye investeringer – trengs kapitalgivere. Kapital kan 

skaffes fra eierne av bedriften, som skyter inn egenkapital, eller den kan 

skaffes fra låneinstitusjoner, for eksempel banker. De som bedriften får 

penger av, er viktige interessenter. Men ingen gir penger uten å få noe tilbake. 

Eierne krever avkastning på investeringene sine. For aksjeselskaper 

skjer det i form av aksjeutbytte til aksjonærene eller i form av økt verdi 

på aksjene. Banken får betaling ved å kreve renter på utlånene sine. 

Det offentlige 

Bedrifter må forholde seg til lover og regler og normer for skikk og bruk. 

Lover og regler kommer fra det offentlige. Det er vanlig å dele det offentlige 

inn i kommuner, fylkeskommuner og stat. Disse myndighetene har 

forskjellige oppgaver. For eksempel kan kommunene forbeholde seg retten 

til å godkjenne yrkesgrupper som blant annet elektromontører, fylkeskommunen 

har ansvar for innkreving av merverdiavgift, mens staten 

gir lover og forskrifter. 

Det finnes mange pressgrupper i samfunnet som er med på å styre 

bedriftens hverdag. Eksempler på slike pressgrupper er miljøvernorganisasjoner 

og menneskerettighetsorganisasjoner. I utgangspunktet vil man 

lett kunne si at det offentlige er den klart viktigste påvirkeren gjennom sin 

myndighet til å bestemme, men man skal ikke undervurdere pressgruppenes 

påvirkningskraft. Fordi de innvirker på folkeopinionen påvirker de 

også myndighetene. 

Massemedier 

I vårt samfunn er også massemediene en interessent som bør nevnes spesielt. 

At bedriftene tar mediene seriøst, ser vi på alle de medierelaterte 

kursene som tilbys norsk næringsliv. Massemedier er blitt så viktige for 


1 BEDRIFTEN 

15


1 BEDRIFTEN 

bedriftene at store firmaer som regel har flere informasjonsmedarbeidere 

som bare arbeider mot denne interessenten. 

Ledelse og ansatte 

Selve hjertet og hjernen i bedriften er menneskene som arbeider der. Det 

er vanlig å dele personalet inn i ledelse og ansatte. Ledelsen er i hovedsak 

de som organiserer og legger strategier, mens de ansatte er de som iverksetter 

strategiene i handling. De ansatte gir sin kompetanse i bytte mot 

penger (lønn). I tillegg kan bedriften være med på å dekke flere av de 

ansattes sentrale behov, for eksempel trygghet, status og selvrealisering. 

Av figuren over skjønner vi at en bedrift har stor betydning og innvirkning 

på samfunnet. Den gir lønn og dermed en økonomisk trygghet til sine ansatte. 

Gjennom sikker og god drift bidrar den med skatteinntekter til det offentlige, 

som igjen kommer alle samfunnsborgere til gode. Dessuten sørger en 

veldrevet bedrift for at forbrukernes levestandard øker, gjennom salg av produkter 

som er tilpasset deres behov. Videre sørger bedriften for, gjennom 

kjøp av produkter fra forskjellige leverandører, at en annen bedrift (leverandørbedriften) 

gir tilsvarende bidrag til samfunnet som bedriften selv. NHO 

har redegjort for noe de kaller 3 x 3-effekten. I det legger de at for hver tredje 

arbeidsplass som blir skapt i det private næringslivet, blir samfunnet tilført 

seks arbeidsplasser til. Større aktivitet i bedriftene gir ringvirkninger for 

leverandører, det offentlige, långivere og andre interessenter. 

16 

Interesserte 

Konkurrenter 

Leverandører 

Kunder 

Kapitalgivere 

Eiere 

Bedriften 

Massemedier 

Involverte 

Ledelse 

Pressgrupper 

Informerte 

Ansatte 

Det 

offentlige 



Bedriften som ressursforvalter 

For å kunne produsere et produkt benytter bedrifter seg av en blanding av 

produksjonsfaktorer. Produksjonsfaktorer er egentlig bare et annet ord for 

ressurser. At bedrifter forvalter ressurser, er noe vi alle er klar over. For å 

gjøre begrepet ressurser mer håndgripelig deler vi det inn i tre hovedgrupper: 

naturressurser, produserte produksjonsmidler og arbeidskraft. 

Med naturressurser forstår vi alle de ressursene som finnes tilgjengelig 

ute i naturen, som vann, olje, fisk, skog osv. Ressurskategorien produserte 

produksjonsmidler er fabrikkerte ressurser, det vil si laget av mennesker. 

Produserte produksjonsmidler er alle de hjelpemidlene vi bruker i produksjonen. 

Eksempler er maskiner, verktøy og bygninger. Den siste gruppen 

av ressurser er arbeidskraft. Selv om vi har råvarer og maskiner, trenger 

vi fortsatt mennesker til å delta i produksjonsprosessen, både i form av 

muskelkraft og intellektuell kompetanse. 

For at hver enkelt av oss skal ha så gode levevilkår som mulig, må alle 

ta et forvalteransvar for ressursene våre, det vil si ta vare på og utnytte 

dem best mulig. Ikke minst gjelder dette for bedriften. Vi kan gjerne si at 

bedriften i hovedsak har to hovedoppgaver som ressursforvalter. For det 

første skal den sørge for en så miljøvennlig ressursbruk som mulig. For det 

andre skal den påse at det finnes nok ressurser tilgjengelig for de generasjonene 

som kommer etter oss. 

Fornybare og ikke-fornybare ressurser 

Verden i dag er svært presset når det gjelder bruk av naturressurser, 

ikke minst dyrkbar mark. En uforsiktig forvaltning av naturressursene 

vil på lengre sikt føre til en global katastrofe som vi antakelig ikke helt 

forstår konsekvensene av. For at vi bedre skal kunne se sammenhengen 

mellom økonomi og økologi, starter vi med en inndeling av begrepet 

naturressurser: 


1 BEDRIFTEN 

17


1 BEDRIFTEN 

Vi deler naturressurser inn i fornybare ressurser og ikke-fornybare 

ressurser. Eksempler på fornybare ressurser er vann, luft (vind) og solenergi. 

Disse ressursene fornyer seg selv uten at vi behøver å gjøre 

noe for det. Men vi kan forringe kvaliteten på disse ressursene hvis vi 

utnytter andre ressurser uforsiktig. Vi ser at forurensning fra fabrikker, 

transport, menneskers levesett osv. fører til dårligere luft, at vannkvaliteten 

blir forverret, og at jordkloden blir varmere (på grunn av 

atmosfærisk forurensning). 

Med ikke-fornybare ressurser forstår vi alt som finnes i begrensede 

mengder i naturen. Eksempler er olje og gass, diamanter og gull. 

Disse ressursene blir før eller siden brukt opp. 

Det finnes også en mellomting mellom fornybare og ikke-fornybare 

ressurser, nemlig delvis fornybare ressurser. Delvis fornybare ressurser 

er ressurser som i utgangspunktet fornyer seg selv uten at vi behøver 

å gjøre noe for det, men som på grunn av menneskelige feilgrep kan 

bli brukt opp. Eksempler på slike delvis fornybare ressurser er fisk, 

dyr, trær og planter. Den rovjakten som foregår på spesielle fiskesorter 

som tunfisk, eller dyrearter som neshorn viser hvor uforsiktige og 

likegyldige menneskene kan være. Likevel er utvilsomt forurensning 

den største trusselen for alle ressurser som hører til under kategorien 

delvis fornybare ressurser. 

Sammenheng mellom økonomi og økologi 

Økonomi er læren om å utnytte begrensede ressurser best mulig for å tilfredsstille 

menneskelige behov, mens økologi er læren om hvordan 

sammenhengene i naturen påvirker hverandre. Vi skjønner alle at økologiske 

problemer vil få konsekvenser for den økonomiske situasjonen. Vi 

skal vise et eksempel på samspillet mellom økonomi og økologi: 

18 

Økonomi: 

Økologi: 

Råvarer til 

produksjon 

Tilgang 

av ressurser 

+ 

— 

Produksjonsprosessen 

+ 

Total ressursbeholdning 

— 

— 

Avfall pga. 

produksjon 

og forbruk 

— 

Reduksjon 

(død) av 

ressursen 



Øverst på figuren ser vi produksjonsprosessen til en bedrift, der fisk er 

en viktig råvare i produksjonen. Under produksjonsprosessen har vi tegnet 

inn kretsløpet til en delvis fornybar ressurs (se rammetekst), i dette 

tilfellet fisk. Bedriften (økonomien) har fire sammenfallende møter med 

økologien: 

1 Fisken blir brukt som produksjonsfaktor og tapper dermed ressursbeholdningen. 

2 Produksjonsprosessen kan virke forurensende på miljøet og dermed 

øke dødeligheten i bestanden. 

3 Avfallet i produksjonen kan bli brukt som mat for fisk i havet. Det gir 

en økning i ressursbeholdningen. Eventuelt kan fiskesloet brukes til 

dyrefôr generelt. 

4 Avfallet i produksjonen kan være forurensende og bli dumpet i havet. 

Det gir en reduksjon i ressursbeholdningen. 

Dersom punktene 1, 2 og 4 tapper fiskestammen mer enn det som naturlig 

formering kan kompensere for, blir tilveksten naturlig nok negativ, og 

på lengre sikt kan fiskestammen bli utryddet. Det er derfor svært viktig 

at bedriftene planlegger produksjonen i samsvar med det ressursene tåler. 

Et frafall av en delvis fornybar ressurs kan føre til nedleggelse av bedrifter 

og bortfall av arbeidsplasser, og dermed redusert levestandard for 

mange mennesker. 

Konflikter mellom markedsorientering og 

fellesskapsverdier 

Det er flere faktorer som er med på å avgjøre bruken og fordelingen av 

ressurser i et land som Norge. Norge styres etter en blandingsøkonomisk 

modell. Vår skandinaviske blandingsøkonomi kjennetegnes av en stor porsjon 

markedsøkonomi, men med et offentlig overoppsyn. I korte trekk 

betyr det at de fleste beslutningene som gjelder produksjon og fordeling, 

blir tatt av bedrifter og husholdninger, men at det offentlige deltar 

gjennom lovreguleringer. 

Det kan lett bli konflikter mellom fellesskapets behov og bedriftens 

ønsker, for det er ikke alltid slik at det beste for bedriften er det beste for 

samfunnet. Vi sier gjerne at bedriftene påfører samfunnet skjulte kostna- 


1 BEDRIFTEN 

19


1 BEDRIFTEN 

der, kostnader som ikke legges inn i noe regnskap. Slike samfunnskostnader 

kan være belastningsskader på arbeidere, forurensning av luft, 

vann og jord eller estetiske tap på grunn av skjemmende bygninger, veier, 

kraftledninger osv. 

Flere og flere bedrifter velger nå å satse miljøvennlig. De gjør det etter 

pålegg fra myndighetene. Dessuten gir miljøsatsing bedriften en positiv 

profil og det kan gjøre den mer lønnsom. Vi skal heller ikke se bort fra at 

en slik satsing skyldes reelt miljøengasjement hos bedriftsledelsen. 

En miljøengasjert ledelse iverksetter miljøtiltak på bekostning av lønnsomhet. 

Det kan være at man velger bort en spesiell type råvare fordi den 

blir bearbeidet på en forurensende måte. I stedet velger man en annen 

råvare, selv om den er dyrere. Man kan også spare miljøet ved å utnytte 

ressursene bedre, eller sagt med andre ord, å sløse mindre i produksjonen. 

Klarer bedriften å utnytte 98 % av råvaren den kjøper inn til bruk i 

produksjon, i stedet for 95 %, sparer den penger og reduserer samtidig forbruket 

av ressursene. Regn selv ut hva besparelsen blir dersom et større 

industriselskap kjøper inn råvarer for 200 millioner kroner og klarer å øke 

ressursutnyttelsen fra 95 % til 98 %. 

Etiske spilleregler 

Etikk er ikke nødvendigvis det samme som å følge lover og regler, selv om 

det i et samfunn som det norske er en klar holdning at det er uetisk å 

bryte loven. Vi vil nok ofte komme ut for situasjoner der handlingen er 

uetisk selv om loven blir fulgt. Mens jussen forteller hva som er lovlig og 

ulovlig, forteller etikken oss hva som er bra, og hva som er dårlig. I mange 

situasjoner vil man på vegne av bedriften komme opp i etiske problemstillinger, 

og det er ikke bestandig like enkelt å se hva som er riktig, og 

hva som er galt. 

Bedriften og de ansatte 

Hver bedrift har en etisk forpliktelse til å ta vare på sine ansatte. Den må 

jobbe for å trygge arbeidsplassene, og de ansatte har krav på åpenhet og 

å få være med på å ta avgjørelser som har direkte innvirkning på den 

enkeltes arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon. På samme måte har de 

ansatte etiske forpliktelser overfor bedriften. Vi er vel alle enige om at 

man skal utføre arbeidet sitt så godt man kan, at man ikke skal skofte 

20 




1 BEDRIFTEN 

arbeidet eller stjele fra arbeidsplassen. Men den ansatte har også forpliktelser 

som man i første omgang kanskje ikke tenker på. Mens man tidligere 

gjerne hadde én arbeidsgiver gjennom hele yrkeslivet, er det nå vanlig 

å skifte arbeidsgiver ganske ofte. Da må arbeidstakeren ha en etisk 

holdning som forteller ham hvor mye informasjon og kunnskap om kundelister, 

samarbeidsavtaler, konkurransestrategier osv. han kan formidle 

videre. Situasjonen blir ikke enklere for den enkelte medarbeider dersom 

bedriften han skifter til, ikke følger de samme etiske spillereglene, men 

bevisst forsøker å «pumpe» nyansatte for informasjon. 

Bedriften og kundene 

Konkurransen om kundene blir stadig hardere, og det kan sikkert være 

fristende å bruke uetiske metoder når det går dårlig. For eksempel er selgere 

ofte i den situasjonen at de skal selge et produkt som snart skal 

erstattes av en nyere modell. Skal de fortelle dette? Reklamen innebærer 

også mange etiske problemstillinger. Skal bedriften bare fortelle hva som 

er bra med produktet? Hva med det som er dårlig? 

Bedriften og leverandørene 

For en bedrift kan det være lett å tenke på leverandører som et nødvendig 

onde, fordi man assosierer leverandører med regninger som skal betales. 

I en markedsorientert verden er det riktigere å tenke på leverandøren som 

en samarbeidspartner, en som sammen med bedriften er med på å dekke 

kundenes behov og ønsker. Bedriften og leverandøren er avhengige av 

hverandre. Til tross for det er det mange bedrifter som bevisst venter i det 

lengste med å betale regninger, også når de har penger nok til å betale. 

Mange bedrifter gir mangelfull informasjon når de skal forhandle fram 

kredittavtaler med leverandørene. Det kan dreie seg om dårlig likviditet, 

som kanskje ikke kommer så tydelig fram i regnskapsrapportene, eller 

prosjekter som innebærer stor risiko. Med dårlig likviditet mener vi at 

bedriften ikke har kapital tilgjengelig til å betale regninger. Ut fra en etisk 

betraktning er det mest riktig å ha en åpen dialog der mest mulig korrekt 

informasjon flyter mellom bedriftene. 

Bedriften og samfunnet 

Bedriften har plikt til å opptre hederlig og ansvarlig. Som vi har vært inne 

på tidligere, er samfunnet et nettverk med mange interessenter involvert. 

21


1 BEDRIFTEN 

Dersom en av interessentene begynner å handle uetisk overfor de andre, 

får det uheldige konsekvenser. Når noe negativt hender mange nok individer 

og organisasjoner, blir det et samfunnsproblem. Bedriften kan for 

eksempel benytte seg av uregistrert arbeidskraft (svart arbeid). Ved ikke 

å registrere de ansatte sparer bedriften arbeidsgiveravgift i tillegg til at 

staten blir snytt for inntektsskatt. I mange tilfeller blir det heller ikke utbetalt 

feriepenger og andre sosiale goder ved svart arbeid. 

Et annet viktig etisk dilemma bedriften står overfor når det gjelder samfunnet, 

er, som vi har vært inne på tidligere, miljøspørsmål. Skal den redusere 

lønnsomhetskravene for å være mer miljøvennlig? 

Som en oppsummering kan vi si at vi alle er en del av samfunnet, uansett 

om vi er konkurrerende bedrifter, kunder, leverandører eller ansatte. 

Derfor er alle de momentene som er nevnt foran, direkte eller indirekte 

etiske problemstillinger som bedriften er forpliktet av samfunnet til å ta 

tak i. 

Kontrollspørsmål 

1 Hva er forskjellen på strategiske beslutninger og operative beslutninger? 

2 Hva forstår du med en administrativ beslutning? 

3 Hva mener vi egentlig med et mål i bedriftsøkonomien? 

4 Hva kjennetegner bedriftens overordnede mål? 

5 Hva er forskjellen på et kvantitativt mål og et kvalitativt mål? 

6 Hvilke interessenter er det vanlig å framheve som viktige for en 

bedrift? 

7 Hvorfor kan massemedier være en interessent for bedriften? 

8 Hvorfor er kunden en interessent for bedriften? 

9 Hvilke to hovedoppgaver har bedriften som ressursforvalter? 

10 Hva er forskjellen mellom økonomi og økologi? 

11 Hva mener du er forskjellen mellom en blandingsøkonomi og en ren 

markedsøkonomi? 

12 Hva forstår du med begrepet etikk? 

13 Hvilke etiske problemstillinger vil en bedrift måtte forholde seg til 

overfor: 

– kunder 

– ansatte 

– leverandører 

22 



2 KOSTNADER, INNTEKTER OG 

MARKEDSTILPASNING 

Mål: Studentene skal kunne se sammenhengen mellom planer og løpende 

registrering og kunne bruke kunnskaper om økonomistyring ved planlegging, 

analyse og beregninger. 



1g kunne beregne og forklare hvordan en bedrift, med grunnlag i inntekts- 

og kostnadsteorier, kan tilpasse sin produksjon og sitt salg 

under ulike markedsforhold 

2c kunne vurdere hvordan bedriftens egne miljøkrav, offentlige avgifter 

og tilskudd påvirker bedriftens markedstilpassing og lønnsomhet 

3b kunne gjøre rede for sammenhengen mellom utgift og kostnad 

Kostnadsteori 

Mange regner kostnader for å være det samme som utgifter. I økonomenes 

verden er kostnader og utgifter to forskjellige begreper. En kostnad 

er forbruket av produksjonsfaktorer målt i penger over en bestemt periode. 

En utgift er derimot anskaffelsen av produksjonsfaktorer som fører til 

en betalingsforpliktelse. Med andre ord bruker vi begrepene utgift og 


23


2 KOSTNADER, INNTEKTER OG MARKEDSTILPASNING 

kostnad for å kunne skille mellom et kjøp (utgift) og forbruk (kostnad). 

Hva er egentlig forskjellen? Jo, sett at du undertegner en husleiekontrakt 

som sier at du skal betale kr 120 000 per år. Her er utgiften kr 120 000. 

Kostnaden er derimot avhengig av hvor mange måneder av året som er 

gått. Når to måneder er gått, er kostnaden kr 20 000, etter tre måneder er 

kostnaden kr 30 000 osv. Forskjellen ligger i at utgiften oppstår på et 

bestemt tidspunkt, for eksempel ved underskrivelse av kontrakt, mens 

kostnaden endrer seg over tid. 

Her er et annet eksempel: Vi kan tenke oss at en bedrift har kjøpt varer 

for kr 100 000. Etter en måned har den solgt 70 % av varene, det vil si at 

varekostnaden er kr 70 000. Når vi beregner kostnaden for en periode, slik 

vi har gjort med husleiekostnaden og varekostnaden over, kaller vi det for 

tidsperiodisering. 

Faste kostnader 

Vi skiller mellom faste og variable kostnader. Vi sier at faste kostnader er 

uavhengig av endring i produksjonsmengden. Det betyr at selv om en 

bedrift øker produksjonsmengden fra for eksempel 10 000 enheter til 

20 000 enheter, er de faste kostnadene de samme. Typiske faste kostnader 

er lønn til administrasjonen. Enkelte faste kostnader er driftsuavhengige, 

det vil si at de påløper selv om bedriften ikke produserer noe. Husleie er 

et vanlig eksempel på en driftsuavhengig fast kostnad. Andre faste kostnader 

kan være driftsavhengige. Driftsavhengige faste kostnader er 0 helt 

til produksjonen settes i gang. Lønnskostnadene er driftsavhengige dersom 

lønnen bare utbetales ved produksjon. De faste kostnadene kjennetegnes 

ved at de blir lavere per enhet jo større produksjonen er. Det betyr 

at det kostnadsmessig er en fordel å produsere et stort antall enheter når 

bedriften har en stor andel faste kostnader. 

EKSEMPEL 

En bedrift har faste totale kostnader (FTK) på kr 100 000 og kan produsere 

6 000 enheter: 

Mengde FTK 

0 100 000 

1 000 100 000 

2 000 100 000 

24 



Mengde FTK 

3 000 100 000 

4 000 100 000 

5 000 100 000 

6 000 100 000 

Grafisk kan dette illustreres slik: 

Kroner 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

Dersom vi fordeler de faste totale kostnadene (FTK) på antall produserte 

enheter (M), finner vi de faste enhetskostnadene (FEK). 

FEK = FTK 

M 

Vi får følgende tabell: 

Mengde FEK 

0 – 

1 000 100,3 

2 000 50,3 

3 000 33,3 

4 000 25,3 

5 000 20,3 

6 000 16,7 



FTK = 100 000 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 

Mengde 

25



Grafisk kan vi framstille det slik: 

Vi ser at de faste kostnadene per enhet (FEK) blir lavere etter hvert 

som produksjonsmengden (M) øker, fordi det blir flere enheter å fordele 

de faste kostnadene på. 

Men det finnes også variasjoner i de faste kostnadene. Maskinkostnadene 

(avskrivninger) i produksjonsbedrifter er gjerne faste kostnader. 

Slike maskiner har som regel en kapasitetsgrense. De klarer for eksempel 

maksimalt å produsere 60 000 enheter per år. Dersom bedriften 

ønsker å produsere mer enn 60 000 enheter, må den skaffe seg en ny 

maskin. I et slikt tilfelle sier vi at vi har sprangvis faste kostnader. Kostnadene 

gjør et «hopp» når produksjonsmengden passerer 60 000 enheter. 

Følgende tabell og diagram viser sammenhengen mellom FTK og produksjon: 

Mengde FTK1 FTK2 FTK3 

0 800 000 

20 000 800 000 

40 000 800 000 

60 000 800 000 1 600 000 

80 000 1 600 000 

100 000 1 600 000 

120 000 1 600 000 2 400 000 

140 000 2 400 000 

160 000 2 400 000 

26 

Kroner 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

FEK 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 

Mengde 



Kroner 

3 000 000 

2 500 000 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

Vi ser at dersom bedriften skal produsere mer enn 60 000 enheter, må 

den anskaffe en maskin til. Det gir kapasitet til å produsere 120 000 enheter. 

Ytterligere produksjon krever enda en ny maskin, osv. 

De faste enhetskostnadene (FEK) blir: 

Mengde FEK1 FEK2 FEK3 

0 

20 000 40,3 

40 000 20,3 

60 000 13,3 26,7 

80 000 20,1 

100 000 16,1 

120 000 13,3 20,1 

140 000 17,1 

160 000 15,1 


FTK1 


FTK2 

FTK3 

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 

Mengde 

27



Grafisk kan vi illustrere det på denne måten: 

Sprangvise faste kostnader oppstår når bedriften utvider produksjonskapasiteten. 

I eksemplet foran så vi at faste totale kostnader økte fra 

kr 800 000 til kr 1 600 000 da bedriften økte produksjonskapasiteten fra 

60 000 til 120 000 enheter. Dersom produksjonen skulle falle igjen til 

for eksempel 60 000 enheter, vil de faste kostnadene fortsatt være 

kr 1 600 000. Faste kostnader som ikke går tilbake når produksjonen reduseres, 

kalles irreversible faste kostnader. Men skulle kostnadene gå tilbake, 

i dette tilfellet til kr 800 000, sier vi at de er reversible. 

Variable kostnader 

Variable kostnader er driftsavhengige, det vil si at de endrer seg med produksjonsmengden. 

Dersom kostnadene øker like mye for hver ny enhet 

som produseres, sier vi at de er proporsjonale. Et typisk eksempel på en 

proporsjonal variabel kostnad er råvarer. Vi kan tenke oss at det går med 

1 kg av en råvare for hver enhet vi produserer. Produserer vi ti enheter, er 

forbruket 10 kg. Dersom prisen per kilo er den samme enten vi kjøper 

1 kg eller 10 kg, har vi en proporsjonal kostnad. 

Enkelte variable kostnader er overproporsjonale, det vil si at de øker 

mer i prosent enn hva produksjonsendringen i prosent er. Det er tilfellet 

dersom bedriften må betale overtidslønn for å få økt produksjonen ytterligere. 

Det er også tilfellet dersom høy kapasitetsutnyttelse fører til stadig 

større vedlikeholdskostnader på maskiner. 

28 

Kroner 

50 

45 

40 

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 

Mengde 



Underproporsjonale variable kostnader er det motsatte av overproporsjonale 

variable kostnader. Vi får underproporsjonale variable kostnader 

når store råvarekjøp gir kvantumsrabatter. 

Vi finner variable enhetskostnader (VEK) ved å dividere variable totale 

kostnader (VTK) med mengde: 

VEK = VTK 

M 

Eksempel på ulike variable kostnader: 

Mengde VTK 1 VTK 2 VTK 3 VEK 1 VEK 2 VEK 3 

0 0 0 0 – – – 

1 000 22 000 20 000 19 000 22,0 20 19,0 

2 000 46 000 40 000 36 000 23,0 20 18,0 

3 000 75 000 60 000 49 000 25,0 20 16,3 

4 000 120 000 80 000 58 000 30,0 20 14,5 

5 000 200 000 100 000 64 000 40,0 20 12,8 

6 000 312 000 120 000 69 000 52,0 20 11,5 

7 000 469 000 140 000 72 000 67,0 20 10,3 

Vi kan illustrere det i et diagram slik: 

Kroner 

500 000 

450 000 

400 000 

350 000 

300 000 

250 000 

200 000 

150 000 

100 000 

50 000 



Overproporsjonal 

Proporsjonal 

Underproporsjonal 

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 

Mengde 

29



Av tabellen og diagrammet ser vi følgende: 

VTK 1 er overproporsjonale variable kostnader. 

VTK 2 er proporsjonale variable kostnader. 

VTK 3 er underproporsjonale variable kostnader. 

Normalt vil en bedrift ha en kombinasjon av alle disse typene variable 

kostnader. 

EKSEMPEL 

Mengde VTK 

0 0 

100 20 000 

200 32 000 

300 39 000 

400 48 000 

500 65 000 

600 90 000 

700 130 000 

800 190 000 

Grafisk kan vi framstille det slik: 

Kroner 

200 000 

180 000 

160 000 

140 000 

120 000 

100 000 

Produksjonsøkninger ved lav kapasitetsutnyttelse fører ofte til at de 

variable kostnadene blir underproporsjonale. Etter hvert som vi nærmer 

30 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

VTK 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 



oss maksimal produksjonskapasitet, blir de variable kostnadene overproporsjonale. 

Det skyldes mer bruk av overtid, at høyere produksjonstempo 

øker vedlikeholdskostnadene på maskinene og liknende. 

Når bedriften summerer de faste og variable kostnadene, kommer den 

fram til sum totale kostnader (STK): 

STK = FTK + VTK 

Sum enhetskostnader (SEK) = STK 

M 

Vi forutsetter at de faste totale kostnadene er driftsuavhengige og utgjør 

kr 25 000, og lager følgende tabell og grafiske framstilling: 

Mengde FTK VTK STK 

0 25 000 0 25 000 

100 25 000 20 000 45 000 

200 25 000 32 000 57 000 

300 25 000 39 000 64 000 

400 25 000 48 000 73 000 

500 25 000 65 000 90 000 

600 25 000 90 000 115 000 

700 25 000 130 000 155 000 

800 25 000 190 000 215 000 

Kroner 

220 000 

200 000 

180 000 

160 000 

140 000 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 



STK 

VTK 

FTK 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 

31



Vi beregner enhetskostnadene og framstiller alt grafisk: 

Mengde FEK VEK SEK 

0 0,5 

100 250,5 200,5 450,5 

200 125,5 160,5 285,5 

300 83,3 130,5 213,3 

400 62,5 120,5 182,5 

500 50,5 130,5 180,5 

600 41,7 150,5 191,7 

700 35,7 185,7 221,4 

800 31,3 237,5 268,8 

Vi ser av diagrammet at faste enhetskostnader er store når produksjonsmengden 

er lav. Produksjonskapasiteten utnyttes dårlig, og de variable 

enhetskostnadene er ofte underproporsjonale. Når produksjonen 

øker, blir kapasiteten utnyttet bedre, og sum enhetskostnader fortsetter å 

falle. Etter hvert som produksjonen nærmer seg full kapasitet, blir de 

overproporsjonale variable kostnadene dominerende, og sum enhetskostnader 

begynner å øke igjen. 

Grensekostnad og differansekostnad 

For å kunne følge med i hvordan kostnadene utvikler seg i forhold til produksjonsmengden, 

er bedriften interessert i å finne grensekostnaden, det vil 

si økningen i sum totale kostnader ved å øke produksjonen med en enhet. 

32 

Kroner 

500 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

SEK 

VEK 

FEK 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 



I virkeligheten er det nesten umulig å være så detaljert, og vi beregner i 

stedet differansekostnaden (DK). Denne gir oss kostnadsøkningen ved å 

produsere et gitt antall enheter ekstra. Dividerer vi differansekostnaden 

med mengdeendringen, får vi differanseenhetskostnaden (DEK). 

Vi bruker kostnadene fra tidligere og skal nå beregne DK og DEK. 

Mengde FTK VTK STK DK DEK 

0 25 000 0 25 000 

20 000 200 

100 25 000 20 000 45 000 

12 000 120 

200 25 000 32 000 57 000 

7 000 70 

300 25 000 39 000 64 000 

9 000 90 

400 25 000 48 000 73 000 

17 000 170 

500 25 000 65 000 90 000 

25 000 250 

600 25 000 90 000 115 000 

40 000 400 

700 25 000 130 000 155 000 

60 000 600 

800 25 000 190 000 215 000 

EKSEMPEL 

Vi finner DK ved å ta endringen i sum totale kostnader (STK), eller 

endringen i variable totale kostnader (VTK). Årsaken til at vi finner DK 

begge steder er at forskjellen mellom dem bare er faste kostnader. Faste 

kostnader er som kjent konstante, og gir følgelig ingen differanse fra én 

mengde til en annen. Dersom vi dividerer differansekostnaden med 

mengdeendringen, får vi differanseenhetskostnaden. I tabellen er alle 

mengdeendringene 100. Første differansekostnad i tabellen er kr 20 000 

(summen av totale kostnader øker fra kr 25 000 til kr 45 000). Differanseenhetskostnaden 

for mengdeintervallet 0–100 er dermed 200: 

DEK = 


DK 

mengdeendring 


33



DEK = 20 000 = 200 

100 

Vi framstiller differanseenhetskostnadskurven grafisk: 

En slik kurve er ikke særlig egnet til bruk i grafiske framstillinger. Vi 

avmerker derfor punktet for DEK midt i intervallene for å få en glattere 

kurve: 

34 

Kroner 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

Kroner 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 



Vi skal nå framstille sum enhetskostnader (SEK), variable enhetskostnader 

(VEK) og differanseenhetskostnader (DEK) grafisk. 

Vi har følgende oversikt over bedriftens kostnader: 

Mengde VTK FTK STK DK DEK SEK VEK 

0 0 25 000 25 000 

20 000 200 

100 20 000 25 000 45 000 450,3 200,3 

12 000 120 

200 32 000 25 000 57 000 285,3 160,3 

7 000 70 

300 39 000 25 000 64 000 213,3 130,3 

9 000 90 

400 48 000 25 000 73 000 182,5 120,3 

17000 170 

500 65 000 25 000 90 000 180,3 130,3 

25 000 250 

600 90 000 25 000 115 000 191,7 150,0 

40 000 400 

700 130 000 25 000 155 000 221,4 185,7 

60 000 600 

800 190 000 25 000 215 000 268,8 237,5 

Kroner 

600 

500 

400 

300 

200 

100 


1 = Kostnadsoptimum 


Kostnadsoptimal 

mengde 

DEK 

SEK 

VEK 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 

1 

35



Av diagrammet ser vi at SEK er fallende helt til den krysser DEK ved ca. 

460 enheter. Dette punktet kalles kostnadsoptimum. Sum enhetskostnader 

viser gjennomsnittskostnaden per enhet. Ved denne produksjonsmengden 

er bedriftens enhetskostnader lavest. Denne mengden kalles for kostnadsoptimal 

produksjonsmengde. 

Den kostnadsoptimale produksjonsmengden er den mengden som 

med dagens teknikk og kostnadsbilde, har de laveste produksjonskostnadene 

per enhet. 

Så lenge merkostnaden (DEK) ved å øke produksjonen med én enhet 

er lavere enn gjennomsnittskostnaden per enhet (SEK), vil gjennomsnittskostnaden 

per enhet synke. I det øyeblikket DEK er høyere enn 

SEK, begynner også SEK å stige. Vi får derfor laveste SEK ved den produksjonsmengden 

der SEK = DEK. 


1 Forklar forskjellen mellom en kostnad og en utgift. 

2 Avgjør hva som er kostnad, utgift og utbetalinger i følgende tilfeller: 

– Vi har brukt råvarer for kr 65 000 i produksjonen. 

– Vi har kjøpt ny maskin for kr 300 000. 

– Vi har betalt husleie for inneværende måned og de neste tre månedene 

med til sammen kr 16 000. 

3 Forklar forskjellen på driftsavhengige og driftsuavhengige faste kostnader. 

4 Hva menes med sprangvis faste kostnader? 

5 Forklar hva som menes med irreversible faste kostnader. 

6 Hvorfor er kurven for faste kostnader per enhet alltid fallende? 

7 Hva menes med proporsjonale, overproporsjonale og underproporsjonale 

variable kostnader? Gi eksempler. 

8 Forklar hvordan en typisk kurve for VTK ser ut. 

9 Hva menes med kostnadsoptimal produksjonsmengde? 

10 Forklar hvorfor vi finner kostnadsoptimal produksjonsmengde der 

SEK krysser DEK. 

36 



Øvingsoppgaver 

Oppgave 1 

Beregn differenseenhetskostnaden (DEK): 

Mengde FTK 

0 

80 000 

1 000 

70 000 

2 000 

60 000 

3 000 

80 000 

4 000 

100 000 

5 000 

Oppgave 2 

Beregn DK og DEK: 

Mengde VTK 

0 0 

100 25 000 

200 45 000 

300 70 000 

400 100 000 

500 140 000 

Oppgave 3 

Finn DEK: 

Mengde STK 

0 40 000 

2 000 280 000 

4 000 490 000 

6 000 674 000 

8 000 894 000 

10 000 1 144 000 



37



Inntektsteori 

I våre modeller forutsetter vi at etterspørselen øker ved lavere pris. I den 

virkelige verden er det flere andre faktorer som er med på å bestemme 

etterspørselen, for eksempel prisen på konkurrerende varer, generelt inntektsnivå 

og rentenivå, lånemuligheter osv. Disse faktorene ligger utenfor 

vår bedrifts handlingsområde, og vi begrenser derfor etterspørselsavhengigheten 

i våre modeller til bare å gjelde pris. 

EKSEMPEL 

Bedriften Vega har følgende sammenheng mellom pris i kroner og etterspurt 

mengde: 

Mengde Pris 

0 55 

1 000 50 

2 000 45 

3 000 40 

4 000 35 

5 000 30 

6 000 25 

7 000 20 

Vi ser at etterspørselen etter varen øker når prisen synker. 

Vi finner sum totale inntekter (STI) til en bedrift ved å multiplisere pris 

med antall solgte enheter. 

38 

STI = pris · mengde 

Mengde Pris STI 

0 55 0 

1 000 50 50 000 

2 000 45 90 000 

3 000 40 120 000 

4 000 35 140 000 

5 000 30 150 000 

6 000 25 150 000 

7 000 20 140 000 



Vi framstiller inntekten grafisk: 

Kroner 

160 000 

140 000 

120 000 

100 000 

80 000 

60 000 

40 000 

20 000 

Elastisiteter 

Vi ser av diagrammet over at inntekten øker fram til ca. 5 500 enheter. 

Etter dette nivået synker inntekten selv om etterspørselen øker. Vi husker 

at inntekten består av to komponenter, en mengdekomponent og 

en priskomponent. 

Av tabellen foran ser vi at prisen må settes ned fra kr 25 til kr 20 for 

at etterspørselen skal øke fra 6 000 til 7 000 enheter. 

Den prosentvise mengdeøkningen utgjør 

Den prosentvise prisreduksjonen utgjør 

1) Ny pris 

1 000 · 100 

6 000 

5 · 100 

20 1) 

= 16,7 % 

=25 % 

Siden den relative prisreduksjonen er større enn den relative mengdeøkningen, 

går inntekten ned. 

Forholdet mellom endring i etterspurt mengde og endring i pris blir 

kalt priselastisitet eller etterspørselselastisitet og forkortes e p. 

I vårt eksempel blir e p = 16,7 = 0,67 

25 



0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 

Mengde 

STI 

39



Generelt: e p = 

Som formel: e p = 

relativ mengdeendring 

relativ prisendring 

mengdeendring 

gammel mengde 

prisendring 

ny pris 

Priselastisiteten deles inn i tre grupper: 

– Hvis e p > 1, sier vi at etterspørselen er elastisk. 

– Hvis e p = 1, sier vi at etterspørselen er nøytralelastisk. 

– Hvis e p < 1, sier vi at etterspørselen er uelastisk. 

I eksemplet over blir e p = 0,67, og etterspørselen er derfor uelastisk 

mellom 6 000 og 7 000 enheter. På bakgrunn av dette kan vi slå fast at 

dersom inntektsendringen er negativ (inntekten avtar) når prisen senkes, 

er etterspørselen uelastisk. e p = 0,67 forteller oss at en prisreduksjon 

på 1 % gir en økning i etterspørsel på bare 0,67 %. 

Senkes prisen fra kr 30 til kr 25, øker etterspurt mengde fra 5 000 til 

6 000 enheter. 

Den prosentvise mengdeøkningen utgjør 1 000 · 100 = 20 % 

5 000 


5 · 100 

25 

= 20 % 

Den relative mengdeøkningen og den relative prisøkningen er like 

stor, og priselastisiteten blir derfor 1. Etterspørselen er nøytralelastisk 

i dette intervallet. 

e p = 20 = 1 

20 

Vi ser også av diagrammet (og tabellen på side 38) at inntekten er 

kr 150 000 både ved en mengde på 5 000 og 6 000 enheter. Inntektsendringen 

er null. 

40 



Dersom prisen blir senket fra kr 40 til kr 35, øker etterspørselen fra 

3 000 til 4 000 enheter. Vi ser også at inntekten øker fra kr 120 000 til 

kr 140 000. Inntektsendringen er positiv. 

Den prosentvise mengdeøkningen utgjør 


1 000 · 100 = 33,3 % 

3 000 

5 · 100 

35 

= 14,3 % 

Den relative mengdeøkningen er større enn den relative prisøkningen, 

og priselastisiteten blir derfor større enn 1. 

e p = 33,3 = 2,3 

14,3 

I dette intervallet er etterspørselen elastisk. e p = 2,3 forteller oss at en 

prisreduksjon på 1 % gir en økning i etterspørsel på 2,3 %. 

Vi ser at det er en klar sammenheng mellom priselastisitet og inntektsendring. 

Etterspørsel e p Inntektsendring (merinntekt) 

v/ prisreduksjon 

Elastisk Større enn 1 Positiv 

Nøytralelastisk Lik 1 Konstant (= 0) 

Uelastisk Mindre enn 1 Negativ 

Grenseinntekt og differanseinntekt 

I avsnittet om kostnader definerte vi grensekostnaden som den merkostnaden 

bedriften får når produksjonen øker med én enhet. Tilsvarende 

definerer vi grenseinntekten som den merinntekten bedriften får ved å 

selge én enhet til. 

Hvis bedriften omsetter for kr 16 000 ved et salg på 32 enheter, og 

omsetningen øker til kr 16 400 ved et salg på 33 enheter, sier vi at grenseinntekten 

er kr 400. Vi har tidligere vist at bedriften ofte må senke prisen 

for å få solgt mer. Så lenge merinntekten er positiv, øker bedriftens inn- 



41



tekter. Bedriften får maksimal inntekt der grenseinntekten (hos oss differanseenhetsinntekten) 

er 0. Da vi i våre modeller ikke går så detaljert til 

verks som å analysere hver eneste enhet, bruker vi begrepet differanseinntekt 

(DI). 

Med differanseinntekt forstår vi inntektsøkningen for et bestemt antall 

enheter. Dersom vi deler differanseinntekten med det antallet enheter 

som utgjør endringen, får vi differanseenhetsinntekt (DEI), eller med 

andre ord: Vi finner den gjennomsnittlige merinntekten per enhet i intervallet. 

DI = merinntekt i et intervall 

DEI = 

DI 

mengdeendring 

EKSEMPEL 

Vi bruker tallene fra bedriften Vega og finner sammenhengen mellom pris 

og DEI: 

42 

Mengde Pris STI DI DEI 

0 55 0 

50 000 50 

1 000 50 50 000 

40 000 40 

2 000 45 90 000 

30 000 30 

3 000 40 120 000 

20 000 20 

4 000 35 140 000 

10 000 10 

5 000 30 150 000 

0 0 

6 000 25 150 000 

–10 000 –10 

7 000 20 140 000 



For å finne differanseenhetsinntekten (DEI) regner vi først ut differanseinntekten 

(DI). Det gjør vi ved å ta forskjellen i totale inntekter ved to prisnivåer. 

Vi ser at ved en pris på kr 55 er totale inntekter 0, og når 

prisen er kr 50, er totale inntekter økt til kr 50 000. Inntektsøkningen 

(merinntekten) er kr 50 000. For neste prisnivå gjør vi det samme. Ved en 

pris på kr 45 er totale inntekter kr 90 000. Differanseinntekten blir da 

kr 90 000 – kr 50 000, det vil si kr 40 000. Vi finner DEI ved å ta DI dividert 

med endringen i mengde. Som vi ser av tabellen, er alle mengdeendringene 

i vårt eksempel 1 000. Da skal vi altså dividere DI med 1 000. 

50 000 : 1 000 = 50, 40 000 : 1 000 = 40 osv. 

Kroner 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

–10 

–20 

Av diagrammet ser vi at DEI (merinntekten) er positiv i mengdeintervallet 

0 til 5 500 enheter. I dette intervallet er inntekten stigende (jf. inntektskurven 

på side 39). Ved en mengde på 5 500 enheter er DEI = 0. Her 

vil inntekten være størst. Etter en mengde på 5 500 enheter er DEI negativ, 

og inntekten vil synke. 


1 Forklar forskjellen på inntekt og differanseinntekt. 

2 Forklar forskjellen på grenseinntekt og differanseenhetsinntekt. 

3 Hvilken virkning har det på inntekten dersom differanseinntekten er 

positiv? 

4 Hva betyr det for inntekten at differanseinntekten er negativ? 

5 Hvilken sammenheng er det mellom bedriftens maksimale inntekt og 

differanseinntekt? 


1 000 

2 000 


3 000 

4 000 

5 000 

Pris 

DEI 

6 000 

Mengde 

7 000 

43




Oppgave 1 

Beregn differanseenhetsinntekten ut fra følgende opplysninger: 

Mengde Pris STI 

0 120 0 

100 115 11 500 

200 110 22 000 

300 105 31 500 

400 100 40 000 

500 95 47 500 

Oppgave 2 

Beregn differanseenhetsinntekten: 

Mengde Pris 

0 90 

200 85 

400 80 

600 75 

800 70 

1 000 65 

Ulike markedsforhold 

Hva slags marked en bedrift arbeider i, er en viktig arbeidsbetingelse når 

beslutninger om pris og produksjonsmengde skal tas. I teorien er det vanlig 

å dele markedsforholdene i to ytterpunkter, nemlig monopol og fullkommen 

konkurranse. De fleste norske bedrifter befinner seg et sted 

mellom monopol og fullkommen konkurranse. 

Monopol 

Monopol er kjennetegnet av et marked som domineres av én bedrift. 

Denne bedriften kan selv fritt bestemme pris og dermed (delvis) mengde 

som gir maksimalt overskudd. For å komme i en slik monopolsituasjon 

har bedriften muligens fått enerett av staten, den kan gjennom sammen- 

44 



slåing med andre bedrifter ha blitt alene på markedet, eller den kan rett 

og slett ha utkonkurrert konkurrentene. For å få solgt flere enheter er 

monopolbedriften vanligvis nødt til å senke prisen. Det betyr at en monopolbedrift 

vil ha fallende priskurve (etterspørselskurve) og DEI-kurve. 

For å finne den gunstigste (optimale) markedstilpasningen for en 

monopolbedrift må vi tegne utregningene våre fra tabellen inn som et 

kurvediagram. 

EKSEMPEL 

Vi har fått følgende informasjon om bedriften AS FORTUNA: 

De faste kostnadene på kr 25 000 er alle driftsuavhengige. 

Mengde Pris VEK 

0 370 – 

100 340 200,7 

200 310 160,7 

300 280 130,7 

400 250 120,7 

500 220 130,7 

600 190 150,7 

700 160 185,7 

800 130 237,5 

Vi regner ut tabellen. Vi er på jakt etter tall for pris, DEI, DEK og SEK. 

Vi tar inntektssiden først. Pris er allerede oppgitt, slik at vi konsentrerer 

oss om DEI. For å finne DEI må vi ha DI og STI. STI finner vi ved å 

multiplisere pris med mengde. 



45



Mengde Pris STI DI DEI 

0 370 0 

34 000 340 

100 340 34 000 

28 000 280 

200 310 62 000 

22 000 220 

300 280 84 000 

16 000 160 

400 250 100 000 

500 220 110 000 

600 190 114 000 

700 160 112 000 

800 130 104 000 

10 000 100 

4 000 40 

–2 000 –20 

–8 000 –80 

Så betrakter vi kostnadssiden. Siden de faste kostnadene er driftsuavhengige, 

vet vi at faste kostnader ved mengde 0 er kr 25 000. Ellers har vi 

bare fått oppgitt variable enhetskostnader (VEK). Men vi vet at vi finner 

totalkostnadene ved å multiplisere enhetskostnadene med mengden (M). 

Når vi finner VTK og legger til FTK (som er oppgitt til kr 25 000), har vi 

funnet sum totale kostnader (STK). Dermed er det enkelt å finne DK og 

siden DEK. Vi nevnte også at vi ønsket å finne SEK. Det gjør vi ved å dividere 

STK med mengde. 

46 



Vi får følgende komplette tabell: 

Vi setter opp følgende totaldiagram og enhetsdiagram: 



Mengde Pris STI DI DEI VTK FTK STK DK DEK SEK Overskudd 

0 370 0 0 25 000 25 000 –25 000 

34 000 340 20 000 200 

100 340 34 000 20 000 25 000 45 000 450,3 –11 000 

28 000 280 12 000 120 

200 310 62 000 32 000 25 000 57 000 285,3 5 000 

22 000 220 7 000 70 

300 280 84 000 39 000 25 000 64 000 213,3 20 000 

16 000 160 9 000 90 

400 250 100 000 48 000 25 000 73 000 182,5 27 000 

10 000 100 17 000 170 

500 220 110 000 65 000 25 000 90 000 180,3 20 000 

4 000 40 25 000 250 

600 190 114 000 90 000 25 000 115 000 191,7 –1 000 

–2 000 –20 40 000 400 

700 160 112 000 130 000 25 000 155 000 221,4 –43 000 

–8 000 –80 60 000 600 

800 130 104 000 190 000 25 000 215 000 268,8 –111 000 

Kroner 

250 000 

200 000 

150 000 

100 000 

50 000 

0 

–50 000 

–100 000 

–150 000 

1 = Nedre dekningspunkt 

2 = Øvre dekningspunkt 

3 = Vinningsoptimal mengde 

1 

3 

STK 

STI 

Mengde 

100 200 300 400 500 600 700 800 

2 

Overskudd 

47



Vi ser følgende skjæringspunkter: 

DEK = DEI: kalles vinningsoptimum og angir den produksjonsmengden 

som gir bedriften størst overskudd (400 enheter). Vinningsoptimum 

for en monopolbedrift kalles gjerne monopolpunktet. 

DEK = SEK: kalles kostnadsoptimum og angir punktet for laveste kostnader 

per enhet. 

SEK = pris: kalles dekningspunkter og angir de punktene der bedriftens 

inntekter akkurat dekker kostnadene. Her er nedre dekningspunkt 

ved ca. 180 enheter og øvre dekningspunkt ved 

ca. 595 enheter. 

Så lenge merinntekten (DEI) ligger over merkostnaden (DEK), øker overskuddet. 

Det forklarer vi ved at inntektsøkningen for hver ny solgt enhet 

er større enn kostnadsøkningen ved å produsere den. I det øyeblikket 

DEI ligger lavere enn DEK, avtar overskuddet. Størst overskudd har vi 

derfor ved den produksjonsmengden der DEI = DEK. 

Vi finner det største totale overskuddet ved å ta differansen mellom pris 

og SEK i vinningsoptimum og multiplisere med vinningsoptimal mengde: 

48 

Kroner 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

–100 

–200 

1 

1 = Nedre dekningspunkt 

2 = Øvre dekningspunkt 

3 = Vinningsoptimum 


5 = Vinningsoptimal mengde 

3 

100 200 300 400 500 600 700 

5 

4 

2 

DEI 

DEK 

SEK 

Pris 

Mengde 

800 



Størst overskudd: (kr 250 – kr 182,50) · 400 = kr 27 000 

Fullkommen konkurranse 

Fullkommen konkurranse kalles også fri konkurranse. Prisen i et marked 

med fullkommen konkurranse er fast for den enkelte bedrift. Dette er 

svært viktig å forstå. Samtidig blir det enklere for oss å lage et enhetsdiagram 

som viser den gunstigste produksjonsmengden. Prisen er fast fordi 

det i en fullkommen konkurranse er full informasjon. Alle vet alt om alle. 

Dersom en bedrift setter opp prisen, vil kundene raskt flytte over til konkurrenten. 

Ingen ønsker derfor å sette opp prisen. Dersom en bedrift setter 

ned prisen, vil den bare tape inntekter, siden, som vi skal se, bedriften 

kan få solgt alt den ønsker til den opprinnelige prisen. Det gjør at ingen 

ønsker å sette prisen ned. 

Det er mange forutsetninger som må være til stede for å kalle konkurransen 

fullkommen. Markedet må bestå av mange små kunder og bedrifter. 

Det at de er små, gjør at ingen har noen reell makt i markedet. Videre 

må produktene være ensartede, det vil si at vi ikke velger ett merke framfor 

et annet. Alt dette gjør at prisen bestemmer hvor vi vil handle. Utover 

dette er det krav til at det ikke er statlig innblanding gjennom subsidier 

eller avgifter, som direkte er med på å påvirke prisnivået. 

Når prisen er fast, det vil si den samme uansett mengde, er også differanseenhetsinntekten 

den samme hele tiden. Hvis prisen for en enhet er 

kr 40, må inntekten være kr 80 ved salg av to enheter. Differensen mellom 

40 og 80 er 40, altså det samme som prisen. Det betyr at DEI = pris. 

EKSEMPEL AS FORTUNA 

Vi bruker kostnadene fra forrige eksempel (se side 45), men forutsetter 

nå at bedriften konkurrerer i et fullkomment marked der prisen, kr 300, 

er fast. 



49



Mengde Pris STI DI DEI VTK FTK STK DK DEK SEK VEK 

0 300 0 0 25 000 25 000 

Vi får da følgende diagram: 

50 

30 000 300 20 000 200 

100 300 30 000 20 000 25 000 45 000 450,3 2000, 

30 000 300 12 000 120 

200 300 60 000 32 000 25 000 57 000 285,3 1600, 

30 000 300 7 000 70 

300 300 90 000 39 000 25 000 64 000 213,3 1300, 

30 000 300 9 000 90 

400 300 120 000 48 000 25 000 73 000 182,5 1200, 

30 000 300 17 000 170 

500 300 150 000 65 000 25 000 90 000 180,3 1300, 

30 000 300 25 000 250 

600 300 180 000 90 000 25 000 115 000 191,7 150,0 

30 000 300 40 000 400 

700 300 210 000 130 000 25 000 155 000 221,4 185,7 

30 000 300 60 000 600 

800 300 240 000 190 000 25 000 215 000 268,8 237,5 

Kroner 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

1 = Vinningsoptimum 


Vinningsoptimal 

mengde 

DEK 

Pris = DEI 

SEK 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 

2 

1 



Av diagrammet ser vi at vinningsoptimal produksjonsmengde oppnås 

ved en produksjon på ca. 590 enheter, det vil si der DEK = DEI. 

Overskuddet = (pris – SEK) · mengde = (kr 300 – kr 190) · 590 = kr 64 900 

Miljøkrav og markedstilpasning 

En bærekraftig utvikling skal være både miljøvennlig og lønnsom. I tillegg 

til bedriftene selv er myndighetene med på å skape bærekraftige bedrifter. 

For å kunne påvirke bedriftene til å være mer bærekraftige har myndighetene 

flere mulige tiltak de kan iverksette. De vanligste er diverse påbud 

og forbud, miljøavgifter og miljøsubsidier. Vi ser dessuten at stadig flere 

land samarbeider når det gjelder miljøspørsmål. Statlige midler benyttes 

til forskning og utdanning. 

Miljøavgift 

For å få redusert en eventuell forurensning av produksjonen kan myndighetene 

for eksempel innføre en miljøavgift. Vi tenker oss at et av råstoffene 

som brukes i produksjonen, forurenser. Myndighetene har besluttet 

å innføre en miljøavgift på dette råstoffet. Avgiften er kr 80 per kilo. 

AS Fortuna bruker en kilo av råstoffet til hver enhet av det ferdige produktet. 

Det fører til at de variable kostnadene per enhet øker med kr 80. 

Mengde Pris Ny VTK Ny STK Ny DK Ny DEK Ny VEK Ny SEK 

0 300 0 25 000 

28 000 280 

100 300 28 000 53 000 280,7 530,0 

20 000 200 

200 300 48 000 73 000 240,7 365,0 

15 000 150 

300 300 63 000 88 000 210,7 293,3 

17 000 170 

400 300 80 000 105 000 200,7 262,5 

25 000 250 

500 300 105 000 130 000 210,7 260,0 

33 000 330 

600 300 138 000 163 000 230,7 271,7 

48 000 480 

700 300 186 000 211 000 265,7 301,4 

68 000 680 

800 300 254 000 279 000 317,5 348,8 



51



Kroner 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

Av diagrammet ser vi at vi har fått et negativt skifte i kurvene for DEK 

og SEK på grunn av miljøavgiften. Det har ført til at vi har fått et nytt vinningsoptimum 

ved en mengde på ca. 510 enheter. Vi ser også at overskuddsområdet 

er redusert. Det viser at forurensningene er blitt redusert, 

da bedriften har tilpasset produksjonen og får optimalt overskudd 

ved en produksjon på 510 enheter. 

Det nye overskuddet blir nå: (kr 300 – kr 262) · 510 = kr 19 380 

Dersom bedriften fortsatt skulle ha produsert og solgt 590 enheter, ville 

resultatet nå ha blitt: 

(kr 300 – kr 271) · 590 = kr 17 110 

Andre markedsformer 

I praksis finner vi sjelden de rendyrkede formene av fullkommen konkurranse 

eller rent monopol. Det finnes forskjellige mellomformer. En årsak 

til at det finnes flere mellomformer, kan være at det er få selgere på markedet. 

Vi kan for eksempel tenke oss at produktbehandlingen krever så 

52 

Pris = DEI 

Ny 

vinningsoptimal 

mengde 

ny DEK 

Gammel 

vinningsoptimal 

mengde 

DEK 

ny SEK 

SEK 

0 100 200 300 400 500 600 700 800 

Mengde 



høy kompetanse eller så mye kapital at bare et fåtall kan tilby produktet. 

Andre årsaker kan være at selgerne samarbeider og dermed reduserer 

konkurransesituasjonen. Det kan være at merkenavnet (for eksempel 

Coca-Cola) har fått et slikt innpass hos forbrukerne at produktet har et 

fortrinn framfor konkurrentene. Offentlige inngrep kan også virke direkte 

styrende og regulerende på markedet. 

Oligopol 

Når det er få og store selgere på markedet, kan vi ha oligopol. Disse selgerne 

dominerer markedet, og det er ofte svært vanskelig for andre å 

etablere seg der. Prisene på oligopolmarkedet fastsettes som regel ut fra 

kostnadene. Det er ikke vanlig å bruke pris som aktivt konkurransemiddel 

på et oligopolmarked. Man forsøker i stedet å få kunder gjennom 

reklamekampanjer og innarbeidede merkevarer. 

Monopolistisk konkurranse 

Her har den enkelte bedrift monopol på sitt produkt, slik tilfellet er med 

Coca-Cola. Men det eksisterer mange konkurrenter som har varer som 

kan erstatte bedriftens marked. På samme måte som på oligopolmarkedet, 

har prisen som regel liten betydning som konkurransemiddel. På et 

monopolistisk marked er det enklere å få til nyetableringer og dermed økt 

konkurranse enn på andre markeder. 


1 Forklar hva som menes med monopol. 

2 Forklar hva som menes med fri konkurranse. 

3 Hvilke forutsetninger ligger til grunn for et frikonkurransemarked? 

4 Hva menes med vinningsoptimal produksjonsmengde? 

5 Forklar hvorfor vi finner vinningsoptimum i skjæringspunktet mellom 

DEK og DEI. 

6 Hva forstår du med markedsformen oligopol? 

7 Hva forstår du med markedsformen monopolistisk? 


Oppgave 1 

En bedrift har registrert følgende sammenhenger mellom produksjonsmengde, 

variable kostnader og faste kostnader: 



53



Mengde VTK STK 

0 0 5 000 

10 6 000 11 000 

20 10 000 15 000 

30 12 500 17 500 

40 14 500 19 500 

50 17 000 22 000 

60 21 000 26 000 

70 27 000 32 000 

80 35 000 40 000 

I tillegg får du vite at produktet kan selges for kr 600. 

a Gi en beskrivelse av den markedsformen bedriften befinner seg i. 

b Hvor mye utgjør bedriftens faste kostnader? 

c På bakgrunn av de oppgitte data skal du i et enhetsdiagram framstille 

SEK, DEK, pris og DEI. 

d På bakgrunn av diagrammet skal du påvise: 

1 Eventuelle dekningspunkter 

2 Vinningsoptimal mengde 

3 Kostnadsoptimal mengde 

e Beregn bedriftens maksimale overskudd. 

Oppgave 2 

Nedenfor finner du pris og variable totale kostnader ved ulike produksjonsmengder 

i en bedrift. 

Mengde Pris VTK 

0 65 0 

2 000 60 120 000 

4 000 55 170 000 

6 000 50 190 000 

8 000 45 208 000 

10 000 40 234 000 

12 000 35 280 000 

14 000 30 356 000 

16 000 25 476 000 

54 



a Hva kaller vi den markedsformen bedriften befinner seg i, og hva er 

det som kjennetegner den? 

Nedre dekningspunkt ligger ved en produksjonsmengde på 4 000 

enheter. 

b Hvor store er de faste kostnadene? 

c I et enhetsdiagram skal du framstille pris, DEI, SEK, DEK og påvise: 

1 Vinningsoptimal produksjonsmengde 

2 Kostnadsoptimal produksjonsmengde 

3 Nedre og øvre dekningspunkt 

d Beregn bedriftens maksimale overskudd og skraver dette i diagrammet. 



55


56 

3 BEDRIFTENS REGNSKAP 






1d kunne føre enkle regnskaper 

3f kunne forholde seg til sentrale bestemmelser i lover, forskrifter og 

regnskapsstandard 


Oversikt over alle lover og rettsavgjørelser 

http://www.lovdata.no 

Formålet med regnskapsføring 

Alle bedrifter er i forskjellig grad underlagt lover og regler (jf. aksjeloven 

og regnskapsloven). Det offentlige stiller krav til regnskapsføring først og 

fremst ut fra et samfunnsmessig perspektiv. Regnskapet er blant annet 

utgangspunktet for beregning av skatter og avgifter. 

Det er også viktig for låneinstitusjoner å kunne gå gjennom bedriftens 

regnskap for å vurdere om de er verdige et lån. På samme måte kan leverandører 

ønske å se på regnskapet før de eventuelt bevilger bedriften 

kredittid. 

Regnskapsføringen i bedriften skal dessuten gi grunnlaget for 

– oversikt over likviditetsutviklingen 

– priskalkulasjon 

– budsjett- og kostnadskontroll 



– planlegging av innkjøp og lagerhold 

– oppfølging av kunder 

– lønnsomhetsvurderinger 

Regnskapsloven 

Den nye regnskapsloven er fra 17. juli 1998. Loven fastsetter hvem som er 

regnskapspliktige, hva regnskapsplikt innebærer og hvordan bedriftens 

balanse skal presenteres. Den gir også anbefalinger for regnskapsstandarder. 

I tillegg gir regnskapsloven oversikt over registrering og dokumentasjon 

av regnskapsopplysninger, såkalt bokføring. 

Ifølge regnskapsloven § 1–2 er følgende virksomheter regnskapspliktige: 

– aksjeselskaper 

– allmennaksjeselskaper 

– statsforetak 

– kommandittselskaper 

– ansvarlige selskaper 

– enkeltmannsforetak 

– finansinstitusjoner 

– verdipapirfond 

– samvirkelag 

– borettslag og boligbyggelag 

– økonomiske foreninger 

– andre foreninger 

– utenlandske foretak som er skattepliktige i Norge 

De som er unntatt fra regnskapsplikten, er små enkeltmannsforetak og 

små foreninger. For å kunne bli unntatt fra regnskapsplikten må samlede 

eiendeler ikke overskride 20 millioner kroner, og man må ha maksimalt 

20 ansatte. Også enkelte ansvarlige selskaper er unntatt fra regnskapsplikten. 

For at et ansvarlig selskap skal slippe regnskapsplikten, må 

omsetningen ikke overskride 5 millioner kroner, det må være færre enn 

fem ansatte, og selskapet må maksimalt ha fem deltakere. Ingen av deltakerne 

må ha begrenset ansvar. 

Regnskapsloven presiserer at enhver som har plikt til å levere nærings- 



57



oppgave eller merverdiavgiftsoppgave, uansett regnskapsplikt, skal følge 

regnskapsloven kapittel 2 om registrering og dokumentasjon. Det kalles 

registreringsplikt. 

Regnskapsplikt innebærer at selskapet skal registrere og dokumentere 

regnskapsopplysninger og utarbeide årsregnskap, det vil si å utarbeide 

resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. 

Videre må selskapet utarbeide årsberetning og offentliggjøre opplysningene. 

Det siste kan gjøres ved å sende inn årsoppgjøret til Brønnøysundregistrene. 

Regnskapsloven kategoriserer selskap etter størrelse. De minste selskapene 

er de som er unntatt regnskapsplikten. De har, som tidligere 

nevnt, bare registreringsplikt og skal bare lage en status i form av 

næringsoppgaven til likningskontoret. Selskapene som er regnskapspliktige, 

kategoriseres som 

– små 

– mellomstore 

– store 

For å komme under kategorien «små», må selskapet oppfylle minst to av 

følgende tre kriterier: 

– ha mindre enn 40 millioner i omsetning 

– ha mindre enn 20 millioner i balansesum 

– ha færre enn 50 ansatte 

Rundt 90 % av alle norske selskaper tilhører kategorien små bedrifter, eller 

er i kategorien registreringspliktige. Små foretak slipper å utarbeide kontantstrømanalyse 

og konsernregnskap. De har også reduserte krav til 

noteopplysninger. I tillegg kan små selskaper gjøre unntak fra flere regnskapsprinsipper 

og velge forenklede vurderingsregler. Alle større selskaper 

må følge loven fullt ut. 

Aksjeloven 

Den nye aksjeloven trådte i kraft 1. januar 1999. Det er én aksjelov for allmennaksjeselskaper 

(ASA) og én for aksjeselskaper (AS). Aksjeloven stil- 

58 



ler krav om at aksjekapitalen minst skal være kr 100 000. Aksjeloven presiserer 

at et selskap skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra selskapets 

risiko og omfang. Aksjeloven setter videre opp retningslinjer for 

drift og ledelse av et aksjeselskap. 

Det som skiller et aksjeselskap fra et allmennaksjeselskap, er stort sett 

størrelsen. Et ASA må minst ha en million kroner i aksjekapital. Fordelen 

med å være et ASA er at det bare er slike selskaper som kan børsnoteres 

og henvende seg til allmennheten for innbydelse til aksjetegning. 

Balanselære 

Kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse 

For å kunne etablere en bedrift må en skaffe til veie kapital. Det kan skje 

på to måter: Eierne kan skyte inn kapital, eller bedriften kan ta opp lån. 

Den kapitalen som eierne selv skyter inn, kalles egenkapital. Den kapitalen 

som lånes av andre, kalles fremmedkapital eller gjeld. Kapitalen i selskapet 

brukes til ulike eiendeler som varelager, bankinnskudd, inventar, 

kontanter osv. Eiendelene må enten være finansiert av egenkapital eller 

fremmedkapital. Summen av eiendelene må derfor tilsvare summen av 

egenkapital og gjeld. 

Eiendeler = egenkapital + gjeld 

EKSEMPEL 1 

Kari Kasen har nettopp arvet kr 100 000 og bestemmer seg for å starte en 

bedrift 1. februar 2000. Hun plasserer pengene i første omgang som et 

bankinnskudd. 

Den økonomiske situasjonen for bedriften på dette tidspunkt kan stilles 

opp i en balanse. 

Balanse 1. februar 2000 

Eiendeler Egenkapital/Gjeld 

Bankinnskudd 100 000 100 000 Egenkapital 

Sum 100 000 100 000 

Venstresiden (debet) i balansen viser bedriftens eiendeler (kapitalanven- 



59



delsen), og høyresiden (kredit) i balansen viser hvordan bedriften har 

skaffet til veie kapital for å finansiere eiendelene (kapitalanskaffelsen). 

Summen av eiendelene skal alltid tilsvare summen av egenkapital og 

gjeld. 

EKSEMPEL 2 

Kari Kasen trenger inventar til den nyetablerte forretningen. 12. februar 

kjøper hun inventar for kr 20 000, som hun betaler med sjekk. Denne 

transaksjonen fører til at bankinnskuddet blir redusert med kr 20 000, 

samtidig som hun har fått en ny eiendel, inventar, på kr 20 000. 

Vi får dermed en ny balanseoppstilling: 



Inventar 20 000 100 000 Egenkapital 

Bankinnskudd 

(100 000 – 20 000) 80 000 

Sum 100 000 100 000 

EKSEMPEL 3 

15. februar får Kari innvilget et lån i banken på kr 150 000. Det blir overført 

til firmaets bankkonto, og følgende forandring oppstår i balansen: 




Bankinnskudd 150 000 Gjeld 

(80 000 + 150 000) 230 000 

Sum 250 000 250 000 

Totalsummen, eller totalkapitalen, har nå økt til kr 250 000 som følge av 

det nye lånet som ble plassert på bankkontoen. 

60 



EKSEMPEL 4 

20. februar kjøper Kari varer for kr 70 000 og kontormaskiner for 

kr 50 000. Alt betales med sjekk. 



Kontormaskiner 50 000 100 000 Egenkapital 

Inventar 20 000 150 000 Gjeld 

Varelager 70 000 

Bankinnskudd 

(230 000 – 120 000) 110 000 

Sum 250 000 250 000 

Konto 

Siden det stadig inntreffer nye transaksjoner (forretningstilfeller), blir det 

altfor tungvint å sette opp en ny balanse for hver eneste transaksjon. Vi 

lager derfor en liknende oppstilling som for balansen, for hver av balansepostene. 

Denne oppstillingen kalles en konto. Her blir forretningstilfellene 

registrert fortløpende, mens balansekontoen bare blir benyttet i forbindelse 

med avslutningen av en regnskapsperiode. 

Prinsippskisse av balansekontoen 


Eiendeler 

Balanse 

Egenkapital/Gjeld 

Kontormaskiner Egenkapital 

D K D K 

Inventar 

D K 

Varelager Gjeld 

D K D K 

Kontanter 

D K 

osv. osv. 


61



På bakgrunn av forretningstilfellene 20. februar kan vi sette opp følgende 

kontoer: 

62 

Kontormaskiner Inventar Varelager 

D K D K D K 

IB 50 000 IB 20 000 IB 70 000 

Bankinnskudd Egenkapital Gjeld 

D K D K D K 

IB 110 000 IB 100 000 IB 150 000 

Postene tekstes med IB (inngående balanse) for å forklare at postene 

kommer fra balansen ved starten av perioden. 

Vi ser at eiendeler og gjeld/egenkapital er ført inn på samme side som 

i balansen: eiendelene til debet og gjeld og egenkapital til kredit. 

Det betyr: 

– Alle transaksjoner som fører til økninger i eiendeler, føres til debet på 

eiendelskontoer. 

– Alle transaksjoner som fører til en reduksjon i eiendeler, føres til 

kredit på eiendelskontoer. 

– Alle transaksjoner som fører til at gjeld eller egenkapital øker, blir ført 

til kredit på gjelds- og egenkapitalkontoer. 

– Blir gjeld eller egenkapital redusert, debiteres disse kontoene. 

Bruken av debet og kredit i regnskapsføringen bygger på prinsippet om 

det dobbelte bokholderi. Det går ut på at alle transaksjoner registreres på 

minst to kontoer. Hver transaksjon må til sammen være registrert med 

like mye til debet som til kredit. 

Vi tenker oss følgende nye transaksjoner: 

1 22. februar: kjøper nye varer for kr 60 000 og betaler med sjekk 

2 25. februar: betaler ned på lån med sjekk, kr 10 000 

3 27. februar: betaler husleie for forretningen med sjekk, kr 5 000 

4 28. februar: hele varepartiet er solgt for kr 190 000, og beløpet blir 

satt inn på bankkonto 



Det gir følgende posteringer: 


D K D K D K 

IB 50 000 IB 20 000 IB 70 000 

1) 60 000 4) 130 000 


D K D K D K 

IB 110 000 

1) 60 000 

IB 100 000 IB 150 000 

2) 10 000 

2) 10 000 

3) 5 000 3) 5 000 

4) 190 000 

4) 60 000 

Postering nr. 1: Bedriften har et varelager fra før på kr 70 000. Det nye legges 

til og føres derfor til debet. Samtidig er bankbeholdningen redusert tilsvarende. 

Beløpet trekkes fra og blir derfor ført til kredit på konto for 

bankinnskudd. 

Postering nr. 2: Bankbeholdningen reduseres med kr 10 000, og derfor 

krediteres kontoen. Gjelden minker tilsvarende, og gjeldskontoen debiteres. 

Postering nr. 3: Når husleien betales, blir bedriften fattigere. Husleie er en 

kostnad og betyr at egenkapitalen minker. Vi fører derfor kr 5 000 til debet 

konto for egenkapital. Samtidig blir bankbeholdningen redusert, og konto 

for bankinnskudd blir derfor kreditert. 

Postering nr. 4: Her har det vært bevegelse på tre kontoer. Bankinnskuddet 

har økt med kr 190 000 (debet), samtidig er varelageret redusert med 

kr 130 000 (kredit). Siden varene som var innkjøpt for kr 130 000, ble solgt 

for kr 190 000, har bedriften tjent kr 60 000. Det fører til at bedriften blir 

rikere, og konto for egenkapital er kreditert med kr 60 000. Her ser vi at 

to kontoer er kreditert for til sammen kr 190 000, mens én konto er debitert 

for samme sum. 

Vi skal nå avslutte regnskapsperioden og sette opp en ny balanse. 



63



Vi summerer alle kontoene og fører saldoen opp på balansekontoen. 

Saldoen er forskjellen mellom debet og kredit på en konto. Deretter overføres 

saldoen til balansen. 


D K D K D K 

IB 50 000 IB 20 000 IB 70 000 

1) 60 000 

4) 130 000 

UB 50 000 UB 20 000 

50 000 50 000 20 000 20 000 130 000 130 000 


D K D K D K 

IB 110 000 IB 100 000 IB 150 000 

1) 60 000 

2) 10 000 

4) 190 000 4) 60 000 2) 10 000 

3) 5 000 3) 5 000 

UB 225 000 UB 155 000 UB 140 000 

300 000 300 000 160 000 160 000 150 000 150 000 

IB = Fra balansen ved starten av regnskapsperioden 

UB = Til balansen ved utgangen av regnskapsperioden 

Utgående balanse 

Eiendeler Egenkapital og gjeld 


Maskiner 50 000 140 000 Gjeld 

Bankinnskudd 225 000 

Sum eiendeler 295 000 295 000 Sum egenkapital og gjeld 


1 Er et enkeltmannsforetak regnskapspliktig? 

2 Hva menes med betegnelsen små selskaper? 

3 Hvorfor må balansen alltid ha samme sum på debet- og kreditsiden? 

64 



4 Hvordan kan en bedrift i prinsippet finansiere sine eiendeler? 

5 Beregn egenkapitalen ut fra følgende balanseposter: kasse kr 50 000, 

varelager kr 100 000, inventar kr 150 000 og gjeld kr 190 000. 

6 I hvilke tilfeller blir en gjeldskonto debitert? 

7 Hva skjer med eiendelen dersom eiendelskontoen blir kreditert? 

8 Forklar prinsippet om det dobbelte bokholderi. 

Endringer i egenkapitalen 

Resultatkonto 

I forrige avsnitt så vi at husleiekostnaden gjorde bedriften til Kari Kasen 

fattigere, mens inntekten av varesalget gjorde bedriften rikere. Vi så også 

at det påvirket bedriftens egenkapital. Dessuten så vi at egenkapitalen i 

bedriften økte fra kr 100 000 til kr 155 000. Økningen på kr 55 000 er derfor 

det økonomiske resultatet for forretningen i regnskapsperioden. 

I løpet av en normal regnskapsperiode (ett år) har en bedrift mange 

kostnader og forhåpentlig mange varesalg som gir inntekter. Dersom alle 

disse postene føres direkte på konto for egenkapital, blir det vanskelig å 

holde oversikt over det økonomiske resultatet for bedriften. Vi oppretter 

derfor en egen resultatkonto for dette formålet. 

Konto for resultat er en underkonto til konto for egenkapital. Alle 

bedriftens inntekter og kostnader føres til konto for resultat. Inntektene 

føres til kredit på resultatkontoen (egenkapitalen øker), mens kostnadene 

føres til debet (egenkapitalen minker). 

Dersom periodens inntekter er større enn kostnadene, har bedriften et 

overskudd. Motsatt vil det bli et underskudd dersom periodens kostnader 

er større enn inntektene. 


KOSTNADER 

OVERSKUDD 

Konto for resultat 

INNTEKTER 


65



Resultatkontoen er som balansekontoen en avslutningskonto, som ikke 

brukes i den daglige bokføringen, men bare i forbindelse med avslutningen 

av en regnskapsperiode. Det kan for eksempel være hvert kvartal, hvert 

halvår eller etter 12 måneder. Kontoen gjøres opp mot konto for egenkapital. 

For å få bedre oversikt over bedriftens inntekter og kostnader oppretter 

vi egne inntektskontoer og kostnadskontoer. De blir underkontoer til 

resultatkontoen: 

Bilagsregistreringen blir mer oversiktlig dersom vi plasserer de enkelte 

kontoene etter hverandre i et skjema og bruker avslutningskontoene 

resultat og balanse. 

Vi går tilbake til åpningsbalansen 1. februar 2000 på side 59, og fører 

inn posteringene i februar og avslutter regnskapet på denne måten som 

vist i skjemaet på neste side. 

66 

KOSTNADER 

Kostnader 

D 

Varekostnader 


Egenkapital 

Resultat 

INNTEKTER 

UNDERSKUDD 

D K 

D K 

Husleie 

D K 

Inntekter 

K 

Salgsinntekter 

D K 

Renteinntekter 

D K 

osv. osv. 



Bilag Dato Tekst Bankinnskudd Egenkapital Inventar Maskiner Lån i bank Varekjøp Varesalg Husleie 


2000 D K D K D K D K D K D K D K D K 

1 Inngående balanse 100 000 100 000 

1 12 Kjøp av inventar med sjekk 20 000 20000 

2 15 Lån i bank 150 000 150 000 

3 20 Betalt varekjøp med sjekk 70 000 70 000 

4 20 Kjøpt kontormaskiner med sjekk 50 000 50 000 

5 22 Kjøpt varer med sjekk 60 000 60 000 

6 25 Nedbetalt lån med sjekk 10 000 10 000 

7 27 Betalt husleie med sjekk 5 000 5 000 

8 28 Mottatt bankgiro for varesalg 190 000 190 000 

Råbalanse 440 000 215 000 100 000 20 000 50 000 10 000 150 000 130 000 190 000 5 000 


Til resultat 55 000 130 000 190 000 5 000 

Til balanse 225 000 155 000 20 000 50 000 140 000 

Sum 440 000 440 000 155 000 155 000 20 000 20 000 50 000 50 000 150 000 150 000 130 000 130 000 190 000 190 000 5 000 5 000 

67



68 


D K 

Varekjøp 130 000 190 000 Varesalg 

Husleie 5 000 

Overskudd til 

Egenkapital 55 000 

Sum 190 000 190 000 

Konto for balanse 

D K 


Maskiner 50 000 

Bankinnskudd 225 000 140 000 Lån i bank 

Sum 295 000 295 000 

Inngående balanse viser situasjonen ved starten av regnskapsperioden. 

Bedriften hadde en egenkapital på kr 100 000, som var satt inn på en bankkonto. 

Alle eiendeler blir registrert til debet på en eiendelskonto, mens 

egenkapital og gjeld blir registrert til kredit på en egenkapitalkonto eller 

en gjeldskonto. 

1 Etter at alle bilagene er postert, utarbeider vi råbalansen. Råbalansen 

er summen av inngående balanse og alle posteringene i regnskapsperioden. 

2 Vi oppretter oppgjørskontoene balanse og resultat. Til konto for resultat 

avsluttes alle kostnads- og inntektskontoene, mens eiendelskontoer, 

gjelds- og egenkapitalkontoer avsluttes til balansen. 

3 I regnskapet er det opprettet en avslutningslinje for resultat og balanse. 

4 Vi skal nå avslutte konto for bankinnskudd. Kontoen salderes med en 

debetsaldo på kr 225 000. Beløpet debiteres konto for balanse siden 

bankinnskudd er en eiendelskonto. Vi motposterer (krediterer) deretter 

i balanselinjen på konto for bankinnskudd. Konto for bankinnskudd 

«balanserer» nå med en sum på kr 440 000. Vi gjør tilsvarende med alle 

de andre kontoene utenom egenkapitalkontoen. 

5 Saldoen på kostnads- og inntektskontoene føres til henholdsvis debet 



og kredit på konto for resultat, og beløpene motposteres i resultatlinjen 

på de respektive kontoene. 

6 Etter at alle kostnads- og inntektskontoer er gjort opp, salderes konto 

for resultat. I vårt eksempel viser konto for resultat en kreditsaldo på 

kr 55 000. Bedriften har altså et overskudd på kr 55 000. 

7 Overskuddet fører til at bedriftens egenkapital øker, og beløpet er motpostert 

i resultatlinjen på konto for egenkapital. 

8 Til slutt salderes konto for egenkapital, og saldoen posteres på konto 

for balanse, med motpost i balanselinjen på konto for egenkapital. Nå 

ser vi at egenkapitalen ved regnskapsperiodens slutt er kr 55 000 større 

enn den var ved begynnelsen av perioden. Det er bedriftens resultat 

(overskudd). 

9 Deretter summeres balansen, som nå viser samme sum til debet og 

kredit (kr 295 000). 

Vi konkluderer med følgende: Egenkapital ved periodens slutt = egenkapital 

ved periodens begynnelse + periodens overskudd. 

Avanse 

De varene Kari Kasen solgte for kr 190 000, ble kjøpt inn for kr 130 000. 

Vi sier at solgte varers inntakskost er kr 130 000. Differansen mellom salgsinntekt 

og solgte varers inntakskost kalles avanse eller bruttofortjeneste. 

Salgsinntekt kr 190 000 

– Solgte varers inntakskost kr 130 000 

= Avanse kr 60 000 

Avansen skal dekke bedriftens driftskostnader (indirekte kostnader) som 

lønninger, husleie osv. Hvis avansen er større enn de indirekte kostnadene, 

går bedriften med overskudd. 

I vårt lille eksempel har vi bare med én driftskostnad: husleie på 

kr 5 000. Overskuddet kan vi da beregne på denne måten: 

Avanse kr 60 000 

– Husleie kr 5 000 

= Resultat kr 55 000 



69



Vi finner avansen i prosent slik: 

Avanse i kroner · 100 % 

solgte varers inntakskost 

I vårt eksempel blir avanseprosenten: 

60 000 · 100 = 46,2 % 

130 000 

Tre årsaker til egenkapitalendring 

Av eksemplet foran så vi at egenkapitalen endret seg fra kr 100 000 til 

kr 155 000. En endring i egenkapitalen kan skyldes tre hendelser: 

1 Selskapet har fått tilført ny egenkapital, for eksempel ved at eieren 

betaler inn mer penger i selskapet. 

2 Selskapet har gått med gevinst (overskudd) eller tap (underskudd) i 

perioden. 

3 Eieren har tatt ut penger av bedriften til eget forbruk, såkalt privat 

uttak. 

Vi tenker oss at Kari Kasen tok ut kr 10 000 fra firmaets bankkonto til eget 

privatforbruk. Det ville i regnskapet ført til en reduksjon i firmaets bankbeholdning 

samtidig som egenkapitalen ville blitt redusert med kr 10 000. 

Bankinnskudd Eieren privat 

D K D K 

10 000 10 000 

Privatkontoen avsluttes direkte mot konto for egenkapital. Endringen i 

Kari Kasens egenkapital kan da beskrives slik: 

Periodens overskudd (økning i egenkapital) kr 55 000 

– Privatuttak i perioden (reduksjon i egenkapital) kr 10 000 

= Netto økning av egenkapital i perioden kr 45 000 

+ Egenkapital i begynnelsen av perioden (IB) kr 100 000 

= Egenkapital i slutten av perioden (UB) kr 145 000 

70 



Varelagerendringer 

Vanligvis er ikke varekjøpet i perioden identisk med solgte varers inntakskost. 

Ved regnskapsårets begynnelse har de fleste bedriftene et varelager. 

Bedriftene har også normalt varer på lager når regnskapsperioden 

er slutt. 

EKSEMPEL 

Vi tenker oss at Kari Kasen har varer på lageret ved utgangen av februar 

for kr 20 000. 

Varelager 1. februar 2000 kr 0 

Varekjøp i februar kr 130 000 

Varelager 28. februar 2000 kr 20 000 

Utgiften i perioden har vært kr 130 000. Vi skal finne periodens kostnad 

(forbruk), og må derfor ta hensyn til den endringen som har funnet sted 

i varelageret. Varelageret har i perioden økt med kr 20 000 (kr 20 000 – 

kr 0). Det betyr at det er kommet flere varer inn på lager i løpet av perioden 

enn det som er gått ut. Derfor må periodens forbruk (kostnad) være 

kr 20 000 lavere enn periodens varekjøp: 

Varelager 1. februar 2000 kr 0 

+ Varekjøp i februar kr 130 000 

– Varelager 28. februar 2000 kr 20 000 

= Varekostnad kr 110 000 

Vi kommer fram til det samme resultatet ved å trekke beholdningsøkningen 

i varelageret fra varekjøpet: 

Varekjøp februar kr 130 000 

– Beholdningsøkning i perioden kr 20 000 

= Varekostnad kr 110 000 

Dersom varebeholdningen øker i perioden, finner vi kostnaden ved å trekke 

økningen fra varekjøpet. 



71



I regnskapet vil registreringene bli slik: 

Tekst Varebeholdning Varekjøp 

D K D K 

Inngående balanse 

Diverse varekjøp 130 000 

Råbalanse 130 000 

Økning varelager 20 000 20 000 

Endelig råbalanse 20 000 130 000 20 000 

Til resultat 110 000 

Til balanse 0 20 000 

Sum 20 000 20 000 130 000 130 000 


D K 

Varebeholdning 20 000 


D K 

Varekjøp 110 000 

Beholdningen 1. februar 2000 står på side 59. Siden Kari Kasen ikke 

hadde noen varebeholdning da hun startet, er det ingen saldo her. Vi summerer 

inngående beholdning og periodens varekjøp og finner en foreløpig 

råbalanse. Beholdningsøkningen på kr 20 000 er debitert konto for varebeholdning 

(eiendelsøkning) og motpostert til kredit på konto for varekjøp. 

Vi beregner endelig råbalanse og avslutter kontoene til sine respektive 

oppgjørskontoer. Konto for balanse 28. februar 2000 viser nå riktig verdi 

på varelageret, og konto for resultat viser riktig varekostnad. 

I dette eksemplet er avansen: 


– Solgte varers inntakskost kr 110 000 

= Avanse kr 80 000 

72 



Oppsummering av posteringsreglene 



1 Når en eiendel øker, må en eiendelskonto debiteres. 

2 Når en eiendel minker, må en eiendelskonto krediteres. 

3 Når en gjeld øker, må en gjeldskonto krediteres. 

4 Når en gjeld minker, må en gjeldskonto debiteres. 

5 Når egenkapitalen øker, må en egenkapitalkonto krediteres. 

6 Når egenkapitalen reduseres, må en egenkapitalkonto debiteres. 

7 Når det oppstår en kostnad, må en kostnadskonto debiteres. 

8 Når det oppstår en inntekt, må en inntektskonto krediteres. 

Husk også: 

Råbalanse = inngående balanse + regnskapsperiodens posteringer 

Krav til bilag 

Bilagene (for eksempel fakturaer) danner grunnlaget for regnskapsregistreringen. 

Nedenfor ser du hvilke opplysninger bilagene skal inneholde. 

Opplysningene i parentes er ikke absolutte krav. 

– utstedelsesdato 

– (betalings-)beløp 

– (mottakers navn) 

– avsenders navn 

– hva bilaget gjelder 

– (underskrift) 

I tillegg må vi påføre bilagene et bilagsnummer og årstallet til det regnskapsåret 

vi er inne i. Det er for å lette kontrollarbeidet for blant annet likningskontoret. 

Alle bilagene skal oppbevares i minst ti år. Bedrifter har 

som regel en del interne bilag. Slike interne bilag må underskrives av 

minst én ansatt. Typisk eksempel på internt bilag er korreksjonsbilag 

(endring av tidligere registrerte bilag). 

73



Kontoplanteori 

En kontoplan defineres gjerne som en systematisk ordnet oppstilling av 

samtlige kontoer i et regnskap. En kontoplan består som oftest av flere 

samlinger av nummererte kontoer. Kontoene nummereres fordi det gjør 

bokføringsarbeidet enklere dersom vi fører regnskapet på data. Kontoene 

plasseres i klasser for å vise hvilke kontoer som omhandler samme område. 

Her er eksempler på slike klasser: 

– eiendeler (bank, post, kontanter, maskiner) 

– egenkapital og gjeld (aksjekapital, lån i banken, kassekreditt, 

leverandørgjeld) 

– kostnader (husleie, rentekostnader, lønn, andre 

driftskostnader) 

– inntekter (varesalg, provisjonsinntekter) 

– oppgjørskontoer (resultat, balanse) 

Det finnes en standard kontoplan, NS 4102, utarbeidet av Norges Standardiseringsforbund. 

Denne kontoplanen er den samme som følger med 

de fleste edb-baserte regnskapssystemer, for eksempel GBA og Akelius. 

Norsk Standards kontoplan inneholder åtte klasser. NS 4102 er bygd opp 

med tre siffer for hver kontokode, men antallet siffer kan utvides hvis det 

er ønskelig. I praksis brukes fire siffer, siden det er det vanlige i edbbaserte 

regnskapssystemer. 

Du kan selvsagt benytte deg av andre kontonummer og kontonavn enn 

de som er tatt med i Norsk Standard. Mange store selskaper, og bedrifter 

som arbeider i spesielle bransjer, utarbeider egne kontoplaner. For mindre 

bedrifter vil som regel Norsk Standard inneholde flere kontoer enn de 

har bruk for. 

På neste side ser du en oversikt over kontokodeklasser i henhold til NS 

4102. 

Kodesystemet er bygd opp slik at det første sifferet i koden angir kodeklassen. 

74 



Klasse Kontoer 

1 eiendeler 

2 egenkapital og gjeld 

3 driftsinntekter 

4 varekostnader 

5 lønnskostnader 

6 andre driftskostnader 

7 andre driftskostnader 

8 finansinntekter og finanskostnader, skatter, resultat, 

overføringer osv. 

Det betyr at alle eiendelskontoer skal ha en kode (kontonummer) med 

første siffer 1, alle gjeldskontoer skal ha en kode med første siffer 2 osv. 

Det andre sifferet i koden angir kontokodegruppene. På side 237 finner 

du en mer detaljert oversikt over NS 4102. 

EKSEMPEL 

En bedrift har en kassekonto, en bankkonto og en postgirokonto. Alle tre 

kontoene er eiendeler og skal derfor ha 1 som første siffer. Alle tilhører 

dessuten kontogruppen kontanter, bankinnskudd og liknende, og får 9 som 

andre siffer. 

Hver konto skal ha en entydig kode, så vi trenger et tredje siffer for å 

skille de ulike eiendelene. I henhold til NS 4102 vil vi da få følgende 

kontonummer (koder): 

190 kontanter 

192 bankinnskudd 

194 postgiroinnskudd 

For å få kontokoden angitt med fire siffer, føyer vi bare til en null som fjerde 

siffer: 

1900 kontanter 

1920 bankinnskudd 

1940 postgiroinnskudd 

Kontoplanen som du trenger for å løse oppgavene i dette faget, finner du 



75



som vedlegg til arbeidsboken. Alle kontoene i kontoklasse 1 og 2 avsluttes 

til balanse, mens kontoene i kontoklasse 3, 4, 5, 6, 7 og 8 avsluttes til 

resultat. 


1 Hva menes med en avslutningskonto? 

2 Hvordan påvirkes egenkapitalen av en kostnad? 

3 I en bedrift var egenkapitalen ved regnskapsperiodens slutt kr 550 000. 

Overskuddet i perioden var kr 180 000. Hvor stor var egenkapitalen ved 

periodens begynnelse? 

4 Hvordan påvirkes egenkapitalen av et underskudd? 

5 Hvilke av følgende kontoer skal avsluttes til resultat, og hvilke skal 

avsluttes til balanse? Husleie, skyldig lønn, inventar, varesalg, kontanter, 

varelager, pantelån, bensin til varebil, varekjøp, lønn, kontorrekvisita. 

6 Hva menes med en råbalanse? 

7 Hva menes med avanse? 

8 Hvordan vil et privatuttak på kr 15 000 påvirke 

– periodens resultat 

– egenkapitalen 

9 Hvilke kontonummer har markedsføringskostnader, leieinntekter og 

telefonkostnader etter NS 4102? 


Oppgave 1 

Børres Sport har følgende balanse 1. februar 1999: 

Balanse 

Eiendeler Egenkapital og gjeld 


Varebil 100 000 100 000 Gjeld 

Varelager 15 000 


Sum eiendeler 220 000 220 000 Sum egenkapital og gjeld 

76 



I tillegg bruker bedriften følgende kontoer: 

– kontanter 

– lån 

– varesalg 

– varekjøp 

– leie lokaler 

– kontorrekvisita 

– Børre privat 

a Før inn inngående balanse og registrer følgende forretningstilfeller. 

Eventuelle overtrekk på bankkontoen blir belastet kassekreditt. 

Dato Bilag nr. Tekst Beløp 

5.2. 1 Betalt kontorrekvisita med giro 3 000 

6.2. 2 Betalt husleie med giro 5 000 

10.2. 3 Betalt varekjøp med giro 50 000 

15.2. 4 Betalt avdrag på lån med giro 10 000 

20.2. 5 Kontant varesalg 90 000 

23.2. 6 Tar ut av banken 10 000 

24.2. 7 Hever kontant til privat bruk 2 000 

28.2. 8 Saldo på privatkontoen overføres til 

konto for egenkapital? 

28.2. 9 Beholdningsøkning varer 10 000 

b Utarbeid råbalansen for februar. 

c Avslutt regnskapet for februar og beregn avansen i kroner og prosent. 

d Forklar forskjellen på avanse og overskudd. 

e Forklar sammenhengen mellom endringen i egenkapitalen og overskuddet. 

Oppgave 2 

Finn eksempler på forretningstilfeller som 

a øker en eiendel og øker gjelden 

b øker en eiendel og reduserer en annen eiendel 

c reduserer en eiendel og reduserer gjelden 

d øker en eiendel og øker egenkapitalen 

e reduserer en eiendel og reduserer egenkapitalen 



77



Oppgave 3 

Fra en bedrift henter vi følgende utdrag fra regnskapet for 1998: 

Dato Tekst Varebeholdning Varesalg Varekjøp 

1998 D K D K D K 

1.1. IB 50 000 

31.12. Diverse 

posteringer 525 000 420 000 

31.12. Reduksjon 

varebeholdning 20 000 20 000 

Råbalanse 50 000 20 000 525 000 440 000 

Til resultat 525 000 440 000 

Til balanse 30 000 

Sum 50 000 50 000 525 000 525 000 440 000 440 000 

a Hvor stor er salgsinntekten for 1998? 

b Hvor stor er varebeholdningen 31. desember? 

c Hvor stor er solgte varers inntakskost for 1998? 

d Hvor stor er vareutgiften for 1998? 

e Beregn avansen i kroner og prosent. 

78 



4 BEDRIFTENS REGNSKAP – 

NYE EMNER 






1d kunne føre enkle regnskaper 

3f kunne forholde seg til sentrale bestemmelser i lover, forskrifter og 

regnskapsstandard 


http://www.skatteetaten.no/publikasjoner/brosjyrer/merverdiavgift/ 

veiledning/ 

Satser for arbeidsgiveravgift, skatt, feriepenger m.m. 

http://www.skatteetaten.no/naeringsliv/satser_mv/ 

Merverdiavgift og investeringsavgift 

En av statens største inntektskilder er indirekte skatter. Merverdiavgift og 

investeringsavgift er de vanligste indirekte skattene. Før vi viser hvordan 

disse avgiftene skal føres, skal vi repetere hvordan vi til nå har ført et varekjøp 

i regnskapet. 

Merverdiavgift 

EKSEMPEL: VAREKJØP 

Du må kjøpe varer til selskapet. Varene skal betales kontant. Du går til 

banken og tar ut kr 61 500. Så går du til butikken og handler varer for hele 

beløpet. Det posteres slik: Du krediterer bankinnskudd med kr 61 500 


79


4 BEDRIFTENS REGNSKAP – NYE EMNER 

(fordi du tar penger ut av bankkontoen) og debiterer kontanter med 

kr 61 500 (fordi du nå har penger i kassen). Du fortsetter med å kreditere 

kontanter med kr 61 500 (fordi du tar penger ut av kassen) og debitere 

varekjøp med kr 61 500 (fordi du har skaffet varer for kr 61 500). 

1900 Kontanter 1920 Bankinnskudd 4300 Varekjøp 

D K D K D K 

Bankuttak 61 500 61 500 

Kjøp av varer 61 500 61 500 

Vårt eksempel holder ikke helt i den virkelige verden. Da må vi nemlig ta 

med merverdiavgift. Hver gang vi selger en vare, skal vi beregne utgående 

merverdiavgift, en avgift vi må betale til fylkesskattekontoret. Hver gang vi 

kjøper en vare, skal vi beregne en inngående merverdiavgift, som vi får 

refundert av fylkesskattekontoret. Merverdiavgiftsoppgjøret skjer seks 

ganger per år, det vil si annenhver måned. Vi får 1 måned + 10 dager kreditt 

på innbetaling av merverdiavgift. 

EKSEMPEL: BEREGNING AV MERVERDIAVGIFT 

Fakturaen i vårt eksempel ovenfor blir: 

Varekjøp uten merverdiavgift kr 50 000 

+ 23 % merverdiavgift kr 11 500 

= Varekjøp med merverdiavgift kr 61 500 

Bilaget registrerer vi slik: 

1900 Kontanter 2710 Inngående mva. 4300 Varekjøp 

D K D K D K 

Kjøp av varer 61 500 11 500 50 000 

Vi ser at beløpene til debet til sammen utgjør like mye som beløpet til 

kredit. 

Første termin for merverdiavgift er januar og februar. Det vil si at så 

snart februar er slutt, summerer vi inngående og utgående merverdiavgift. 

Vi finner ut om vi må betale, eller om vi får penger tilbake. Dersom 

80 



bedriften har solgt varer for et høyere beløp enn den har kjøpt, må den 

betale. Beløpet må da betales innen 10. april. Neste termin, som gjelder 

mars og april, må følgelig betales innen 10. juni. 

Termin Periode Betales 

1 januar og februar 10. april 

2 mars og april 10. juni 

3 mai og juni 10. august 

4 juli og august 10. oktober 

5 september og oktober 10. desember 

6 november og desember 10. februar neste år 

Stortinget bestemmer størrelsen på merverdiavgiften. I 1999 er den 23 %. 

Merverdiavgiften er stadig blitt større, mens for eksempel investeringsavgiften 

(se side 82) er blitt mindre. 

EKSEMPEL: KONTANTSALG AV VARER MED MERVERDIAVGIFT 

Du selger varer for kr 98 400. Vi forutsetter at beløpet er med merverdiavgift. 

Vi skal nå beregne hvor mye merverdiavgiften utgjør av dette beløpet. 

Varesalg med merverdiavgift kr 98 400 (123 %) 

– Merverdiavgift kr 18 400 (23 %) 

= Varesalg uten merverdiavgift kr 80 000 (100 %) 

Registreringen i regnskapet blir slik: 

1900 Kontanter 2700 Utgående mva. 3000 Varesalg 

D K D K D K 

Kontant varesalg 98 400 18 400 80 000 

Vi debiterer kontantkassen med kr 98 400 (vi får økt kontantkassen med 

kr 98 400), og krediterer avgiftspliktig varesalg med kr 80 000 (fordi dette 

er den virkelige inntekten). Nå mangler kr 18 400, og det må føres til kredit 

(fordi summen til debet er kr 18 400 større enn summen til kredit). Vi 

fører kr 18 400 til kredit utgående merverdiavgift (utgående fordi vi har 

solgt en vare). Utgående merverdiavgift er en gjeldspost, og som du tidli- 



81



gere har lært, skal en gjeldsøkning alltid registreres til kredit på en gjeldskonto. 

Enkelte varer og tjenester er unntatt reglene for merverdiavgift. De 

vanligste er porto, banktjenester, forsikring, husleie og servering. Det vil 

si at dersom du kjøper frimerker for kr 1 230, får du som næringsdrivende 

ikke kr 230 i fradrag på grunn av inngående merverdiavgift. Enkelte ganger 

er også salg avgiftsfritt. Selger du bøker til sisteleddsbrukere, det vil si 

dem som leser bøkene, og ikke til bokhandlere, skal du ikke legge til utgående 

merverdiavgift. Noen idealistiske organisasjoner er også fritatt for 

merverdiavgift. Det vil si at dersom du selger en vare til en slik organisasjon, 

skal du ikke ta med utgående merverdiavgift på din faktura. Er du i 

tvil om en vare eller tjeneste skal iberegnes merverdiavgift, ta kontakt 

med fylkesskattekontoret. 

Investeringsavgift 

Når en bedrift anskaffer driftsmidler av varig karakter, må den også betale 

en investeringsavgift. For tiden er investeringsavgiften på 7 % av nettobeløpet 

(beløp uten merverdiavgift). Med driftsmidler av varig karakter er 

det lettest å tenke seg driftsmidler som eiendom, inventar, biler og maskiner. 

Men loven ser litt annerledes på det. Alle driftsmidler som er anskaffet 

uten tanke på videresalg, skal tillegges investeringsavgift. Det vil si at 

blant annet kontorrekvisita, reparasjoner på bygninger og bensin til varebiler 

skal iberegnes investeringsavgift. Regelverket er innviklet, og det 

anbefales å kontakte fylkesskattekontoret ved spesielle tilfeller. Fylkesskattekontoret 

har utgitt et hefte der de mest vanlige tilfellene er nevnt. 

EKSEMPEL: KJØP AV KONTORREKVISITA 

Vi forutsetter at vi kjøper kontorrekvisita kontant. Av kontorrekvisita skal 

det svares investeringsavgift. Vi har kjøpt varer for kr 49 200 med merverdiavgift. 

Kontorrekvisita må bokføres med investeringsavgift, og vi må 

først finne grunnlaget for beregning av investeringsavgiften: 

Kjøp av kontorrekvisita m/mva. kr 49 200 

– 23 % mva. kr 9 200 

= Kjøp av kontorrekvisita u/mva. kr 40 000 

82 

Beløpet uten merverdiavgift er grunnlaget for beregning av investe- 





ringsavgift, og vi beregner investeringsavgiften til (kr 40 000 · 0,07) = 

kr 2 800. 

Registreringen i regnskapet blir slik: 

1900 2710 2720 6800 

Kontanter Inngående mva. Investeringsavgift Kontorrekvisita 

D K D K D K D K 

Kontorrekvisita 49 200 9 200 40 000 

7 % invest.avgift 2 800 2 800 

Vi krediterer kontanter med kr 49 200 (vi har tatt kr 49 200 for å betale 

kontorrekvisita) og debiterer kontorrekvisita med kr 40 000 (nettoverdi 

av diverse kontorrekvisita). Vi debiterer inngående merverdiavgift med 

kr 9 200 (inngående, fordi vi har kjøpt inn). Til slutt debiterer vi kontorrekvisita 

med kr 2 800 (fordi kontorrekvisita belastes med investeringsavgift) 

og krediterer konto for investeringsavgift med kr 2 800. 

Som du ser av eksemplene foran, er inngående merverdiavgift postert 

på debetsiden. Det er fordi inngående merverdiavgift er penger vi har til 

gode fra fylkesskattesjefen. Derimot plasserer vi utgående merverdiavgift, 

som vi beregner av varer vi selger, på kreditsiden, da dette er en gjeld. 

Det samme gjelder investeringsavgift. Det er penger vi skylder fylkesskattesjefen. 

28. februar skal bedriften klargjøre sin omsetningsoppgave til fylkesskattekontoret. 

Hvis den utgående merverdiavgiften pluss investeringsavgiften 

er større enn den inngående merverdiavgiften, må selskapet 

betale restbeløpet til fylkesskattekontoret innen 10. april. I god tid før merverdioppgjøret 

mottar alle momspliktige selskaper et oppgjørsskjema fra 

fylkesskattekontoret. Dette oppgjørsskjemaet kaller vi omsetningsoppgaven. 

Fylkesskattekontoret er forholdsvis strenge når det gjelder betalingsog 

leveringsfrister for merverdiavgift. Drøyer et selskap for lenge med å 

levere inn omsetningsoppgaven sin, fastsetter kontoret innbetaling av 

merverdiavgift etter skjønn. Fylkesskattekontoret kan også be om et selskaps 

bilag for å kontrollere om det har oppgitt riktige tall. 

83


Varesalg 18 400 


Merverdioppgjør 

Når vi skal avslutte en termin overfor fylkesskattesjefen, overfører vi inngående 

og utgående merverdiavgift og investeringsavgift til en oppgjørskonto. 

Vi bruker følgende kontoer: 

2700 Utgående merverdiavgift 

2710 Inngående merverdiavgift 

2720 Investeringsavgift 

2740 Oppgjørskonto merverdiavgift 

EKSEMPEL 

Vi tar utgangspunkt i eksemplene over, der vi hadde følgende registreringer 

på bedriftens avgiftskontoer: 

2700 2710 2720 2740 

Utgående mva. Inngående mva. Investeringsavgift Oppgjørskonto mva. 

84 



Kontorrekvisita 9 200 2 800 





Vi skal nå vise hvordan avgiftsoppgjøret gjennomføres i regnskapet: 

2700 2710 2720 2740 



Varesalg 18 400 


Kontorrekvisita 9 200 2 800 

Foreløpig råbalanse 18 400 20 700 2 800 

Overført utg. mva. 18 400 18 400 

Overført invest.avg. 2 800 2 800 

Overført inng. mva. 20 700 20 700 

Råbalanse 18 400 18 400 20 700 20 700 2 800 2 800 20 700 21 200 

1 Vi utarbeider en foreløpig råbalanse ved å summere de ulike kontoene. 

2 Saldoen på utgående merverdiavgift, inngående merverdiavgift og 

investeringsavgift overføres til oppgjørskonto for merverdiavgift. 

3 Til slutt summeres den foreløpige råbalansen og overføringene til en 

(endelig) råbalanse. 

Som vi ser, er oppgjørskontoens kreditside større enn debetsiden. Det 

betyr at vi skylder fylkesskattekontoret penger. Vi skal altså betale kr 500 

(kr 21 200 – kr 20 700). 


1 Når må skyldig merverdiavgift for 4. termin betales? 

2 Hva menes med utgående merverdiavgift? 

3 Hvor stor er utgående merverdiavgift for en vare som selges for 

kr 103 935 med merverdiavgift? 

4 Hva blir inngående merverdiavgift for en vare som kjøpes for kr 41 000 

uten merverdiavgift? 

5 Beregn salgsprisen med merverdiavgift når merverdiavgiften utgjør 

kr 1 955. 

6 Hva menes med omsetningsoppgaven? 

85



7 Investeringsavgiften på kontorrekvisita utgjør kr 504. Beregn innkjøpsverdien 

uten merverdiavgift. 

8 En maskin ble kjøpt for kr 92 950 med merverdiavgift. Beregn investeringsavgiften. 

9 Du får følgende opplysninger for november og desember: 

Inngående merverdiavgift kr 67 500 

Investeringsavgift kr 6 310 

Utgående merverdiavgift kr 90 000 

Beregn hvor mye bedriften skylder eller har til gode hos fylkesskattekontoret 

i denne terminen. Når skal beløpet eventuelt betales? 


Oppgave 1 

Registrer følgende forretningstilfeller i januar for Riises kolonial. Riise 

bruker blant annet disse kontoene: 

1230 Varebil 

1250 Inventar 

1900 Kontanter 

1920 Bankinnskudd 

2700 Utgående merverdiavgift 

2710 Inngående merverdiavgift 

2720 Investeringsavgift 

3010 Varesalg 

4010 Varekjøp 

86 

Dato Bilag 

3.1. 5 Kassekvittering 

Varekjøp kr 11 000 

23 % merverdiavgift kr 2 530 

kr 13 530 

4.1. 6 Kvittering/giro 

Diverse inventar kr 20 000 


kr 24 600 





4.1. 7 Internt bilag 

7 % investeringsavgift kr 1 400 


Varesalg kr 40 000 


kr 49 200 

8.1. 9 Kvittering/giro 

Bankinnskudd kr 40 000 

10.1. 10 Kvittering/giro/folio 

Varebil kr 180 000 


kr 221 400 


7 % investeringsavgift kr 12 600 


Bensin til varebilen kr 500 

23 % merverdiavgift kr 115 

kr 615 


7 % investeringsavgift kr ? 

Oppgave 2 

Foreta merverdiavgiftoppgjøret basert på opplysningene på neste side. 

87



2700 2710 2720 2740 


D K 

25 200 

8 300 

D 

10 100 

8 000 

K D K 

700 

D K 

Foreløpig råbalanse 

Overført utg. mva. 

Overført invest.avg. 

Overført inng. mva. 

Råbalanse 

33 500 18 100 700 

Lag en oppstilling som viser hva bedriften skylder eller har til gode hos 

fylkesskattesjefen. 

Lån, renter og avdrag 

Når et selskap er nystartet, går en del av tiden med til å skaffe varer, kontorutstyr 

og produksjonsutstyr. Det vil si at registrering av bilag til å 

begynne med stort sett går ut på å kreditere bankkonto eller kontantkasse 

og debitere varer, kontorrekvisita eller forskjellige anleggsmidler (maskiner, 

biler, bygninger). Husk å trekke ut inngående merverdiavgift og 

legge til investeringsavgift der dette er påkrevd. 

Et nystartet aksjeselskap må skaffe seg telefoner, kopimaskin, telefaks, 

visittkort, rekvisita til kontoret (f.eks. papir, blyanter, penner). I tillegg 

påløper kostnader som husleie og eventuelt garasjeleie fra starten av. 

Det er ikke alltid selskapet har likviditet (kontanter og bankinnskudd) 

nok til å gjøre de innkjøpene det mener er nødvendig. For å kunne 

gjennomføre de investeringene selskapet selv ønsker, må de søke banken 

om et gjeldsbrevlån. I møte med banken må selskapet redegjøre for firmaets 

forretningsidé og framlegge en markedsplan. I tillegg har man gjerne 

med seg de dokumentene man har fått fra Brønnøysundregistrene. 

I regnskapet trenger vi tre kontoer for behandling av lån. Først må vi ha 

88 





en konto for gjeld, den kan gjerne kalles gjeldsbrevlån. Videre trenger vi 

en konto for rentekostnadene og en konto der lånet plasseres. 

EKSEMPEL 

Vi låner kr 50 000 fra en bank. Disse pengene blir i første omgang overført 

til en av våre bankkontoer. De registreres først i regnskapet som 

bankinnskudd. 

1920 2290 8150 

Bankinnskudd Gjeldsbrevlån Rentekostnader 

D K D K D K 

Opptak av nytt lån 50 000 50 000 

Banken beregner renter på lånet. Rentene er kostnaden, selv om vi i tillegg 

må betale avdrag. Avdraget er en gjeldsreduksjon. Vi kan tenke oss 

at banken sender oss en nota (regning) på til sammen kr 5 750 vedrørende 

gjeldsbrevlånet vårt. Av dette er kr 5 000 avdrag på lånet. Rentekostnaden 

for perioden blir da kr 750. 

1920 2290 8150 

Bankinnskudd Gjeldsbrevlån Rentekostnader 

D K D K D K 

Opptak av nytt lån 50 000 50 000 

Bet. avdrag og renter 5 750 5 000 750 

Siden vi har betalt kr 5 000 i avdrag på lånet, er gjelden vår nå kr 45 000. 

Det ser vi av kontoen gjeldsbrevlån ovenfor (kr 50 000 – kr 5 000). Rentekostnaden 

føres på egen konto, som debiteres med kr 750. Vi krediterer 

den kontoen vi har tatt pengene fra. I dette tilfellet er det bankkontoen vår. 

Kontoen gjeldsbrevlån er en balansekonto. Siden kreditsiden er størst, 

har vi en gjeld. Kontoen rentekostnader hører hjemme i resultatregnska- 

89



pet. Kostnader føres til debet, mens inntekter føres til kredit. Når vi betaler 

renter på lån, er det en kostnad. Som nevnt tidligere, er det viktig å 

legge merke til at det å betale avdrag ikke er noen kostnad. 

Lønn, skatt, arbeidsgiveravgift og feriepenger 

Etter hvert som den daglige driften kommer inn i normale rutiner og 

bedriften får flere kunder, blir det ofte behov for nyansettelser. Uansett 

hvilken metode man benytter for å ansette en person, skal man ta seg god 

tid og anstrenge seg for å velge den rette medarbeideren. Som arbeidsgiver 

har man et stort ansvar overfor sine arbeidstakere. 

Lønn og skatt 

Når lønnen utbetales, er skatt allerede trukket fra. Det vi får utbetalt, kaller 

vi nettolønn. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å trekke skatt 

av lønnen til sine ansatte. Disse pengene blir satt inn på en egen bankkonto, 

kalt bank, trekkinnskudd. Den 15. hver annen måned må bedriften 

betale inn skattetrekket til kommunekassereren. Beløpet på skattetrekkskontoen 

blir overført til kommunekassereren i de kommunene der de 

ansatte er bosatt. Hvert år, ved årets slutt, skal bedriften sende en lønnsog 

trekkoppgave til sine ansatte og deres likningskontor. Denne lønns- og 

trekkoppgaven inneholder følgende opplysninger: 

– lønnsmottakerens fødselsnummer, navn og adresse 

– lønnsmottakerens skattekommune 

– samlet lønn i løpet av året 

– andre godtgjørelser (for eksempel bil- og diettgodtgjørelse) 

– samlet skattetrekk i løpet av året 

– arbeidsgiverens navn og adresse 

Som du skjønner, er det viktig for firmaer, spesielt når de har flere ansatte, 

å organisere lønningsregnskapet på en slik måte at disse opplysningene 

lett lar seg finne. 

Når vi bokfører lønn, kaller vi ofte bilaget for lønningsliste. Av en slik 

liste kan vi lese bedriftens bruttolønnsutbetalinger og skattetrekk. Av dette 

lar nettolønnen seg lett regne ut. Nettolønnen blir overført til de ansattes 

bankkontoer. 

90 





EKSEMPEL: LØNN 

Vi har to ansatte. Vi tenker oss at selskapet har en bruttolønnskostnad per 

måned på kr 40 000. Skattetrekket er kr 15 000. Da må nettolønn som 

overføres til de ansatte, bli kr 25 000. Dette bokføres på følgende måte: 

1920 1950 2600 5010 

Bankinnskudd Bankinnskudd, Skyldig Lønn 

trekk skattetrekk 


Lønningsliste 25 000 15 000 40 000 

Overført skattetrekk 15 000 15 000 

Vi debiterer lønnskostnader med kr 40 000 fordi kostnader føres til debet, 

og fordi bruttolønnen er kr 40 000. Vi krediterer bankinnskudd med 

kr 25 000 fordi det er det beløpet som skal betales de ansatte, det vil si 

nettolønnen, og krediterer skyldig skattetrekk med kr 15 000 fordi det er 

dette beløpet vi setter til side, og som skal betales myndighetene. Bankinnskudd, 

trekk blir debitert med kr 15 000 fordi myndighetene krever at 

vi setter skattepengene på en egen konto. Bankinnskudd blir kreditert 

med kr 15 000 fordi vi må overføre penger til trekkinnskuddskontoen. 

Konto for lønn blir altså gjort opp mot resultatregnskapet, mens konto 

for bankinnskudd, trekk og konto for skyldig skattetrekk går mot balansen. 

Konto for bankinnskudd, trekk er altså en bankkonto der bedriften 

oppbevarer penger som de ansatte skal betale i skatt. Skattetrekket forfaller 

seks ganger i året, det vil si annenhver måned. Skattetrekket for 

januar og februar skal betales innen 15. mars. Skattetrekket for mars og 

april skal betales innen 15. mai. 

91



92 

Termin Periode Betales 

1 januar og februar 15. mars 

2 mars og april 15. mai 

3 mai og juni 15. juli 

4 juli og august 15. september 

5 september og oktober 15. november 

6 november og desember 15. januar neste år 

Arbeidsgiveravgift 

I tillegg til å holde oversikt over de ansattes skattebetaling har arbeidsgiveren 

også plikt til å betale en avgift til folketrygden. Det kalles arbeidsgiveravgift 

og beregnes i prosent av bruttolønnen. Prosentsatsen er avhengig 

av til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Landet er delt 

inn i fem forskjellige avgiftssoner. Skatter arbeidstakeren for eksempel til 

Oslo og Akershus, som er sone 1 og dyrest, er arbeidsgiveravgiften for 

bedriften 14,1 %, mens den for arbeidstakere bosatt i sone 5 (blant annet 

Finnmark og Nord-Troms) er på 0 %. Arbeidsgiveravgiften følger de 

samme betalingsterminene som skattetrekk. 

EKSEMPEL 2: ARBEIDSGIVERAVGIFT 

Bedriften har utbetalt lønn for kr 40 000. Den skal betale 14,1 % arbeidsgiveravgift. 

2770 5400 

Skyldig arbeidsgiver- Arbeidsgiveravgift 

avgift 

D K D K 

Lønningsliste 5 640 5 640 

Bedriften har beregnet at arbeidsgiveravgiften er kr 5 640 (14,1 % av 

kr 40 000). For føring av arbeidsgiveravgift bruker vi to kontoer: skyldig 

arbeidsgiveravgift og arbeidsgiveravgift. Skyldig arbeidsgiveravgift er en 

gjeldskonto i balansen. Her ser vi hva vi skylder kommunekassereren. 

Kontoen arbeidsgiveravgift er en kostnadskonto og hører derfor hjemme i 

resultatregnskapet. 



EKSEMPEL: BETALING AV ARBEIDSGIVERAVGIFT 

Ved forfall betales arbeidsgiveravgiften, og registreringen i regnskapet 

blir slik: 

1920 2770 

Bankinnskudd Skyldig arbeidsgiveravgift 

D K D K 

Betalt arbeidsgiveravgift 5 640 5 640 

Bedriften har nå betalt skyldig arbeidsgiveravgift. Vi krediterer bankinnskudd 

og debiterer balansekontoen skyldig arbeidsgiveravgift. 

Det skal også beregnes arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger, men 

vi kommer ikke nærmere inn på det i denne boken. 

Feriepenger 

Bedriftens ansatte har utover ordinær lønn også krav på feriepenger. Feriepenger 

utgjør 10,2 % av den ansattes bruttolønn. Feriepengene opptjenes 

i løpet av et kalenderår og utbetales normalt til sommerferien. Det vil si at 

det de ansatte har opptjent av feriepenger i år 2000, får de utbetalt sommeren 

2001. I regnskapet er det viktig å ta med feriepengene som kostnad 

i det året de er påløpt, og ikke i det året de utbetales. Opptjente feriepenger 

er altså en kostnad, som gjøres opp mot resultatregnskapet. Skyldige 

feriepenger vil bli tatt med som gjeld i balansen. Vi skal ikke gå nærmere 

inn på bokføring av avsetning til feriepenger og utbetaling av feriepenger. 


1 Hva menes med konto for bank, trekkinnskudd? 

2 Hva skal en lønns- og trekkoppgave inneholde? 

3 Hvorfor er saldo på konto for skyldig skattetrekk og saldo på konto for 

bank, trekkinnskudd like stor? Hva forteller saldoene oss? 

4 Når skal skattetrekket for juli og august betales? 

5 Når skal arbeidsgiveravgiften for 6. termin betales? 

6 Hva menes med at arbeidsgiveravgiften er geografisk differensiert? 

7 Undersøk hvilken sats det er på arbeidsgiveravgiften i de ulike avgiftssonene. 



93



Kunder og leverandører 

Etter en viss tid vil de fleste bedriftene benytte seg av faste leverandører. 

Kjennskap gir trygghet i forretningslivet, som i privatlivet. Bedriftene 

knytter seg til faste leverandører, samtidig som de også blir andre bedrifters 

faste leverandør. Vi sier at bedriften har fått faste kunder. Etter hvert 

som kunder og leverandører etablerer faste forbindelser, går kjøp og salg 

ofte fra å være kontantkjøp (eller -salg) til å bli kredittkjøp (eller -salg). 

Kjøp på kreditt vil si at bedriften får en viss tid på seg før den må betale 

varen. Vanlig kredittid varierer fra bransje til bransje, men utgjør normalt 

mellom 14 dager og en måned. Det er svært viktig at bedriften passer på 

at den ikke uten videre gir lengre kredittid til kundene enn den får fra 

leverandørene. Hvis den konsekvent gir lengre kredittid, kan den få likviditetsproblemer, 

det vil si at den ikke har kontanter tilgjengelig for å betale 

inngående fakturaer. (Mer om det i kapittel 12.) 

Når bedriften har fått faste kunder eller leverandører, vil den føre en 

kundebok og en leverandørbok. Samlet kaller vi det bedriftens reskontro. 

Reskontro er altså en «kontobok» som forteller om forholdet mellom selskapet 

og leverandørene (kreditorer) og kundene (debitorer). I reskontroboken 

skal det opprettes en egen konto for hver leverandør og hver 

kunde. Hvert forretningstilfelle med en leverandør eller kunde, må registreres 

på vedkommendes plass i reskontroboken. 

EKSEMPEL: VAREKJØP 

14. mars kjøper vi varer for kr 123 000 (med mva.) per 14 dager hos Grossisten 

AS. 

I regnskapet blir transaksjonen registrert på konto for leverandørgjeld. 

For å kunne identifisere de enkelte leverandørene setter vi inn en egen 

kolonne der hver leverandør får sin egen kode. (I vårt eksempel er Grossisten 

AS leverandør nr. 1.) 

94 

Henv. 2410 2710 4010 

Leverandørgjeld Inngående mva. Varekjøp 

D K D K D K 

Varekjøp på kreditt Lev 1 123 000 23 000 100 000 



Samtidig blir det i kontoboken for leverandører registrert at vi har kjøpt 

varer fra Grossisten AS: 

Kontobok for leverandører 

Leverandør nr. 1: Grossisten AS 

Dato Tekst D K 

14. mars Inngående faktura 123 000 

Henv. 1920 2410 

Bankinnskudd Leverandørgjeld 

D K D K 

Giro til Grossisten AS Lev 1 123 000 123 000 

Når leverandørgjelden skal betales, krediterer vi bankkontoen og debiterer 

leverandørgjeld. Samtidig blir forretningstilfellet registrert i kontoboken 

på leverandør nr. 1, Grossisten AS: 

Leverandør nr. 1: Grossisten AS 


14. mars Inngående faktura 123 000 

28. mars Sendt giro 123 000 

Sum 123 000 123 000 

I kontobok for leverandører ser vi at den gjelden vi hadde til Grossisten 

AS, er betalt. 

EKSEMPEL: VARESALG 

10. mars selger vi varer til Bilopprett ANS for kr 246 000 (med mva.) per 

14 dager. I regnskapet blir transaksjonen registrert på konto for kundefordringer. 

For å kunne identifisere de enkelte kundene setter vi inn en 

egen kolonne der hver kunde får sin egen kode. (Kunde nr. 1: Bilopprett 

ANS.) 



95



Samtidig blir det i kontoboken for kunder registrert at vi har solgt varer 

til Bilopprett ANS. 

Kontobok for kunder 

Kunde nr. 1: Bilopprett ANS 


10. mars Utgående faktura 246 000 

96 

Henv. 1510 2700 3010 

Kundefordringer Utgående mva. Varesalg 

D K D K D K 

Varesalg per 14 dg. Kunde 1 246 000 46 000 200 000 

Henv. 1500 1920 

Kundefordringer Bankinnskudd 

D K D K 

Giro fra Bilopprett ANS Kunde 1 246 000 246 000 

Når kunden betaler, krediterer vi kundefordringer og debiterer bankinnskudd. 

Samtidig blir forretningstilfellet registrert i kontobok for kunder 

på kunde nr. 1 Bilopprett ANS. 

Kundenr 1: Bilopprett ANS 


10. mars Utgående faktura 246 000 

24. mars Mottatt giro 246 000 

Sum 246 000 246 000 

I kontoboken ser vi nå at den fordringen vi hadde til Bilopprett ANS, er 

betalt. 



Rabatter 

I næringslivet er det vanlig å bruke rabatter for å få kundene til å gjøre innkjøp 

som er gunstige for bedriften. De vanligste rabattformene er kontantrabatter 

og kvantumsrabatter. Kontantrabatt er noe bedriften gir for å 

få kunden til å betale innen en viss tid. Kredittsalg er alltid forbundet med 

risiko, og kontantrabatt kan være en måte å kjøpe seg fri fra denne risikoen. 

Hensikten med kvantumsrabatter er å få kunden til å kjøpe mer per 

innkjøp. For selgeren er dette lønnsomt, ved at distribusjonskostnadene 

reduseres, og at de administrative kostnadene per enhet går ned. Om 

bedriften skal benytte seg av kvantumsrabatter og kontantrabatter som 

den blir tilbudt av leverandørene, avhenger i stor grad av framtidig salg og 

hvordan likviditeten til bedriften er. Det er også et markedsføringsmessig 

spørsmål. Man skal i alle fall være seg bevisst dette valget. De økonomiske 

fordelene må veies opp mot risiko. Det er for eksempel alltid en risiko 

forbundet med kredittsalg, mens kontantrabatt koster penger. 

Selgeren regner ut kvantumsrabattene for oss. Når summen allerede er 

innkalkulert på fakturaen, innebærer det ikke noe spesielt i bokføringen. 

Men for kontantrabatter blir situasjonen annerledes. Her må man selv 

beregne rabatten og trekke den fra fakturabeløpet når gjelden skal innfris. 

Vi skal nå vise hvordan man bokfører kontantrabatt ved kjøp og salg. 

EKSEMPEL: VAREKJØP MED KONTANTRABATT 

Vi har fått en avtale med en leverandør om at vi skal få 5 % rabatt på varekjøpene 

dersom vi betaler innen ti dager. 5. april kjøper vi varer for 

kr 12 300 med merverdiavgift. 

Fakturaen ser slik ut: 


23 % mva. kr 2 300 

Sum kr 12 300 



97



Tekst 1920 2410 2710 4010 

Henv. Bankinnskudd Leverandørgjeld Inngående mva. Varekjøp 

98 


Inngående faktura Lev 2 12 300 2 300 10 000 

Sendt giro 11 685 11 685 

5 % rabatt 615 115 500 

Utbetalingsbeløpet framkommer slik: 

Beløpet gjelder: 

Faktura av 5. april kr 12 300 

– 5 % rabatt av kr 10 000 kr 500 

+ 23 % mva. kr 115 kr 615 

Sum kr 11 685 

Vi finner rabatten ved å ta 5 % av nettobeløpet (5 % av kr 10 000 = kr 500). 

Det betyr at vi egentlig har kjøpt varer for kr 9 500 (kr 10 000 – kr 500). 

Legger vi til merverdiavgift, får vi brutto varekjøp på kr 11 685. (Merverdiavgiften 

utgjør nå kr 2 185). Vi må huske å legge til merverdiavgiften på 

rabattbeløpet (23 % av kr 500 + kr 500 = kr 615). Legg merke til at rabatt 

er ført motsatt av varekjøp. 

EKSEMPEL: VARESALG MED KONTANTRABATT 

Vi inngår en avtale med en kunde om at hun skal få 4 % rabatt på varekjøpene 

hun gjør fra oss, dersom hun betaler innen ti dager. Vi selger varer 

for kr 18 450 med merverdiavgift til denne kunden. Hun betaler innen fristen, 

og har da krav på rabatt. 





Tekst 1510 1920 2700 3010 

Henv. Kundefordringer Bankinnskudd Utgående mva. Varesalg 


Utgående faktura Kunde 2 18 450 3 450 15 000 

Mottatt giro 17 712 17 712 

4 % rabatt 738 138 600 

Kreditnota 

Dersom det er mangler (feil) på den varen vi kjøper, kan vi kreve avslag i 

prisen. Leverandøren utsteder et dokument som kalles kreditnota. Av 

denne framgår det hvor stort prisavslag vi får. Dersom det er feil på varer 

vi selger, sender vi kjøperen en kreditnota. I regnskapet registreres kreditnotaer 

på samme måte som rabatter. 

EKSEMPEL: INNGÅENDE KREDITNOTA 

Vi har kjøpt varer av vår faste leverandør. Avtalt pris er kr 10 000 uten merverdiavgift. 

Men varene har mangler. Vi sender et brev til leverandøren 

der vi gjør henne oppmerksom på feilen. Vi blir enige om en prisreduksjon 

på kr 3 690 med merverdiavgift. 

Tekst 2400 2710 4010 

Henv. Leverandørgjeld Inngående mva. Varekjøp 

D K D K D K 

Inngående faktura Lev 2 12 300 2 300 10 000 

Inngående kreditnota Lev 2 3 690 690 3 000 

Som vi ser av posteringene over, har varekjøpet blitt justert til kr 7 000 

(kr 10 000 – kr 3 000), da vi har fått prisavslag på kr 3 000 uten merverdiavgift. 

Siden prisen på varen har blitt lavere, må også inngående merver- 

99



diavgift reduseres tilsvarende. Det samme gjelder selvsagt vår gjeld til 

leverandøren. 

På samme måte, bare omvendt, posterer vi kreditnotaer som vi utsteder 

til kundene våre. 

EKSEMPEL: UTGÅENDE KREDITNOTA 

La oss tenke oss at vi gjør en dårlig jobb for en kunde (opprinnelig var prisen 

satt til kr 18 450 med merverdiavgift.). Kunden er misfornøyd og ber 

om prisavslag. Vi innvilger det, og sender en kreditnota på kr 6 150 med 

merverdiavgift. 

Tekst 1500 2700 3010 

Henv. Kundefordringer Utgående mva. Varesalg 

100 

D K D K D K 

Utgående faktura Kunde 2 18 450 3 450 15 000 

Utgående kreditnota Kunde 2 6 150 1 150 5 000 

Regn beløpene på egen hånd, og sjekk at tallene stemmer. 

Kreditnotaer bokføres altså på akkurat samme måte som kontantrabatter. 


Oppgave 1 

Registrer følgende forretningstilfeller for mars: 

Dato Bilag Beløp 

10.3. 50 Faktura til Per Jensen. Betaling per 14 dager 

Varer kr 42 000 


kr 51 660 

12.3. 51 Kontant varesalg 1.–15. mars kr 200 000 


kr 246 000 



15.3. 52 Faktura fra Ole Nilsen. Betaling per 30 dager 



kr 184 500 

20.3. 53 Lønningsliste for mars 

Bruttolønn kr 20 000 

– Skattetrekk kr 6 300 

Overført fra foliokonto kr 13 700 

20.3 54 Internt bilag 

Arbeidsgiveravgift lønn mars kr 2 820 

20.3. 55 Kvittering/bankgiro/folio 

Overført til bank, trekkinnskudd kr 13 700 

24.3. 56 Kvittering/bankgiro 

Mottatt fra Per Jensen kr 51 660 

28.3. 57 Kvittering/bankgiro/folio 

Service på varebil kr 1 200 


kr 1 476 


7 % investeringsavgift kr ? 

Oppgave 2 

Du skal registrere følgende forretningstilfeller for mai: 

Dato Bilag 

3.5. 12 Faktura fra Pareta ANS. 



Betaling per 10 dager – 2 % kr 36 900 



101



3.5. 13 Faktura til Ole Olsen 



Kontant betaling – 2 % kr 45 510 

5.5. 16 Bankgiro fra Ole Olsen kr 44 600 

Beløpet gjelder 

faktura av 3. mai kr 45 510 

– 2 % rabatt av 

kr 37 000 kr 740 

+ 23 % mva. kr 170 kr 910 

kr 44 600 

13.5. 45 Bankgiro til Pareta ANS kr 36 162 

Beløpet gjelder 

faktura av 3.5. kr 36 900 

– 2 % rabatt av 

kr 30 000 kr 600 

+ 23 % mva. kr 138 kr 738 

kr 36 162 

102 

15.5. 50 Kvittering/bank, trekkinnskudd 

Betalt skattetrekk for 2. termin kr 7 000 

15.5. 51 Kvittering/bank/folio 

Betalt skyldig arbeidsgiveravgift kr 2 300 

20.5. 56 Lønningsliste for mai 

Bruttolønn kr 25 000 


Overført fra foliokonto kr 17 000 


Arbeidsgiveravgift lønn mai kr 3 525 

20.5. 58 Kvittering/bank/folio 

Overført til bank, trekkinnskudd kr ? 



Oppgave 3 

Firmaet til Kari Kasen hadde følgende balanse 1. januar 2000: 

Balanse 1. januar 2000 


Varebeholdning 250 000 8 500 Skyldig arb.giveravg. 

Bankinnskudd trekk 20 000 21 500 Oppgjørskonto merv.avg. 

Bankinnskudd folio 40 000 20 000 Skattetrekk 

Kontanter 50 000 180 000 Leverandørgjeld 

Sum 560 000 560 000 

Saldoliste for leverandører 1. januar 2000: 

24001 Varegrossisten AS kr 180 000 per 20. januar 2000 

I tillegg til de kontoene som framgår av balansen, trenger du følgende 

kontoer: 

Møbelhuset AS 

Varegrossisten 

Utgående merverdiavgift 

Inngående merverdiavgift 

Investeringsavgift 

Avgiftspliktig varesalg 

Lønn 

Arbeidsgiveravgift 

Andre driftskostnader 

a Før inn kontoene og sett på kontonummer. 

b Før inn tallene fra inngående balanse. 

c Nedenfor finner du et utdrag av bilagene for januar som du skal registrere. 

Kontoene skal ikke summeres. 

2.1. Bankgirokvittering/folio 

Telefonregning kr 2 000 


kr 2 460 



103



5.1. Faktura fra Varegrossisten Oslo (24001) 

Kjøpt varer per 20 dager – 2 % kr 15 000 


kr 18 450 

6.1. Faktura til Møbelhuset AS, Elverum (15001) 

Varer per 20 dager kr 14 200 


kr 17 466 


Bensin til varebil kr 2 370 


kr 2 915 

Beregn 7 % investeringsavgift ? 


Betalt arbeidsgiveravgift for 6. termin 1999 kr 8 500 

15.1. Bankgirokvittering/bankinnskudd trekk 

Betalt skattetrekk for 6. termin 1999 kr 20 000 

15.1. Lønningsliste/bankinnskudd folio 

Brutto lønn kr 26 000 

– forskudd kr 1 500 

– skattetrekk kr 8 000 

Netto utbetalt kr 16 500 

15.1. Beregnet arbeidsgiveravgift (sone 1 er 14,1 %) ? 

15.1. Melding fra banken 

Vi har i dag overført fra Deres foliokonto til 

bankinnskudd trekk ? 

16.1. Kassekvittering 

Kontant varesalg 1.–15. januar kr 220 000 


kr 270 600 

104 



16.1. Bankkvittering 

Innsatt på foliokonto kr 260 000 

20.1. Kassekvittering 

Kjøpt kontorrekvisita kr 800 


kr 984 


20.1. Bankgirokvittering 

Betalt til Varegrossisten ? 


Betalt faktura fra Varegrossisten AS av 5. d.m. kr 18 450 

– 2 % rabatt (mva. er inkludert i beløpet) kr 369 

kr 18 081 

26.1. Bankgirokvittering 

Mottatt fra Møbelhuset AS kr 17 466 

31.1. Internt bilag 

Kontantsalg 16.–31. januar med merverdiavgift kr 246 000 

Kvittering/foliokonto 



Overført utgående mva. til oppgjørskonto merverdiavgift ? 

Overført inngående mva. til oppgjørskonto merverdiavgift ? 

Overført investeringsavgift til oppgjørskonto merverdiavgift ? 


1 Hva er vanlig kredittid i næringslivet? 

2 Hvorfor tror du det er vanlig å gi kredittid ved salg av varer? 

3 Hva menes med reskontro? 

4 Hva menes med kontantrabatt og kvantumsrabatt? 

5 Er det selgeren eller kjøperen som regner ut kontantrabatten? 



105


106 

5 REGNSKAPSAVSLUTNING 




Kapitlet vil ta for seg følgende moment i læreplanen: 


1d kunne føre og avslutte enkle regnskaper 


Denne adressen tar deg med til årsregnskaper, pressemeldinger m.v. 

http://www.huginonline.no 

Periodisering 

Før regnskapet kan avsluttes, må vi beregne riktige kostnader og inntekter 

for perioden. I noen tilfeller faller ikke utgiftene sammen med kostnadene 

i perioden. Den beregningen som gjøres for å finne kostnaden, kalles tidsavgrensning 

eller periodisering. Husleie, lønn og forsikringer er poster der 

vi ofte har tidsavgrensninger. 

EKSEMPEL 

Det foreligger følgende regnskapsopplysninger for regnskapsoppgjøret 

31. desember 2001: 

Skyldig lønn 1. januar 2001 kr 7 000 

Lønnsutbetaling 2001 kr 150 000 

Skyldig lønn 31. desember 2001 kr 6 000 

Skyldig lønn 1. januar 2001 er lønn for arbeid utført i forrige periode 





(2000) og ble derfor kostnadsført i 2000. Den skal følgelig ikke regnes 

som kostnad i 2001. Utbetalingen av den skyldige lønnen på kr 7 000 kommer 

imidlertid i denne perioden, og er en del av de 150 000 kronene som 

er utbetalt i lønn for 2001. 

Skyldig lønn 31. desember 2001, kr 6 000, er lønn for arbeid utført i 

denne perioden og skal derfor kostnadsføres i 2001, selv om beløpet først 

blir betalt i 2002. 

Lønnskostnaden for 2001 kan da beregnes slik: 

Lønnsutbetaling for 2001 kr 150 000 

– Skyldig fra forrige periode (2000) kr 7 000 

+ Skyldig til neste periode (2002) kr 6 000 

= Lønnskostnaden for 2001 kr 149 000 

I regnskapet kan dette føres slik: 

Tekst 2930 5000 

Skyldig lønn Lønn 

D K D K 

Inngående balanse 7 000 

Diverse lønnsutbetalinger 150 000 

Råbalanse 0 7 000 150 000 0 

Reduksjon skyldig lønn 1 000 1 000 

Endelig råbalanse 1 000 7 000 150 000 1 000 



7 000 7 000 150 000 150 000 


D K 

Skyldig lønn 6 000 

107




D K 

Lønnskostnad 149 000 

Den skyldige lønnen 1. januar 2001 framkommer som en kreditsaldo 

(gjeld) på konto for lønn på linjen for inngående balanse. Lønnsutbetalingen 

på kr 150 000 er samlede lønnsutbetalinger i 2001. Vi summerer 

disse to linjene og finner en foreløpig råbalanse. Skyldig lønn i perioden 

har gått ned med kr 1 000 (kr 7 000 – kr 6 000). Denne endringen (reduksjonen) 

må føres i regnskapet for å få fram riktig gjeld 31. desember 2001. 

Vi debiterer derfor konto for skyldig lønn med kr 1 000 siden gjelden minker, 

og motposterer (krediterer) konto for lønn. Vi foretar ny summering 

og kommer fram til endelig råbalanse. Saldo beregnes, og kontoene 

avsluttes deretter til de respektive oppgjørskontoene. 

Vi ser at en gjeldsreduksjon fører til at periodens kostnad blir mindre 

enn utbetalingen. På samme måte vil en gjeldsøkning føre til at kostnaden 

blir større enn periodens utbetaling. 

I mange tilfeller kan bedriften også ha forskuddsbetalt ulike kostnader. 

En økning av forskuddsbetalte kostnader i regnskapsperioden fører til at 

periodens kostnad blir mindre enn periodens utbetaling, mens en reduksjon 

av forskuddsbetalte kostnader fører til at periodens kostnad blir større 

enn periodens utbetaling. 

Avskrivning på varige driftsmidler 

Varige driftsmidler er eiendeler som bedriften har kjøpt inn til varig eie og 

bruk. Eksempler på slike eiendeler kan være maskiner, inventar, varebiler 

osv. Disse driftsmidlene minker i verdi etter hvert som tiden går. Dels blir 

de slitt, og dels blir de umoderne. Den årlige verdireduksjonen kalles 

avskrivning. Dette er forbruk av produksjonsmidler og må sees på som en 

kostnad uten at det fører til noen utbetaling for bedriften. 

Ved å bokføre avskrivninger oppnår vi følgende: 

108 

– Verdireduksjonen kommer med som en kostnad, og vi kan innkalkulere 

den i salgsprisen på varene. Dermed får vi muligheten til å gjenanskaffe 

tilsvarende eiendeler. 



– Resultatberegningen blir mer korrekt. 

– Balansen vil vise en tilnærmet riktig verdi på driftsmidlene. 

EKSEMPEL 

Vi har i begynnelsen av 2001 kjøpt inn en maskin til kr 92 250 med merverdiavgift. 

Trekker vi ut merverdiavgiften, sitter vi igjen med en nettoverdi 

på kr 75 000. Vi må legge til 7 % investeringsavgift, og vi får 

kr 80 250. Dette beløpet er avskrivningsgrunnlaget. 

Vi forutsetter at bedriften ønsker å benytte en avskrivningssats på 20 %. 

Avskrivningsgrunnlaget kan beregnes slik: 

Anskaffelsesverdi med mva. kr 92 250 

– Merverdiavgift kr 17 250 

= Anskaffelsesverdi uten mva. kr 75 000 

+ Investeringsavgift (kr 75 000 · 0,07) kr 5 250 

= Avskrivningsgrunnlag kr 80 250 

Den årlige avskrivningen blir: kr 80 250 · 0,20 = kr 16 050 

Dette bokføres slik: 

1200 6010 

Maskiner Avskrivninger 

D K D K 

Inngående balanse 

Kjøp av maskin 80 250 


Årets avskrivning 16 050 16 050 




Sum 80 250 80 250 16 050 16 050 



109



Balanse 

31. desember 2001 Resultat 

D K D K 

Maskiner 64 200 Avskrivninger 16 250 

Oppstilling for resultatregnskap og balanse 

Regnskapsloven §§ 6–1 og 6–2 fastsetter hvordan resultatregnskapet og 

balansen skal presenteres. 

Etter § 6–1 skal regnskapet blant annet ha følgende oppstillingsplan: 

Salgsinntekt 

Varekostnad 

Lønnskostnad 

Avskrivning på varige driftsmidler 

Annen driftskostnad 

Driftsresultat 

Rentekostnad 

Ordinært resultat før skattekostnad 

Ordinært resultat 

Etter § 6–2 skal balansen ha følgende oppstillingsplan: 

Eiendeler 

A Anleggsmidler 

B Omløpsmidler 

Egenkapital og gjeld 

C Egenkapital 

D Gjeld 

Anleggsmidler er eiendeler anskaffet til varig eie og bruk. Eksempler på 

anleggsmidler er bygninger, maskiner, inventar og varebiler. 

Omløpsmidler er eiendeler som ikke er ment til varig eie eller bruk. 

Eksempler på omløpsmidler er varer, kundefordringer, bankinnskudd og 

kontanter. 

110 





Bedriftens gjeld deles inn i langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. 

Gjeld som skal tilbakebetales over flere år, regnes som langsiktig. 

Eksempel på langsiktig gjeld er pantelån. 

Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller innen ett år. Eksempler er leverandørgjeld, 

merverdiavgift, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. 


1 Hva menes med periodiseringer? 

2 Forskuddsbetalt lønn IB: kr 6 000. Forskuddsbetalt lønn UB: kr 8 000. 

Lønnsutbetalingen i perioden er kr 50 000. Beregn lønnskostnaden for 

perioden. 

3 Hva menes med varige driftsmidler? 

4 Hva menes med avskrivninger? 

5 Hvilke eiendeler kan avskrives? 

6 Hva sier regnskapsloven om avskrivninger? 

7 Hvorfor foretar bedrifter avskrivninger? 

8 Hvordan vil en avskrivning på maskiner på kr 25 000 påvirke bedriftens 

likviditet og resultat? 


Oppgave 1 

Det foreligger følgende opplysninger fra regnskapet 31. desember 2000: 

Skyldig husleie 1. januar 2000 kr 10 000 

Husleieutgift 2000 kr 60 000 

Skyldig husleie 31. desember 2000 kr 5 000 

Beregn husleiekostnaden for 2000. 

111



Oppgave 2 

Fra et regnskap hentes dette utdraget: 

Tekst 2950 8150 

Skyldig renter Rentekostnader 


D K D K 

Diverse posteringer 70 000 

Råbalanse 3 000 70 000 

Endelig råbalanse 

Til resultat 

Til balanse 

a Avslutt kontoene når du får vite at skyldige renter 31. desember 2000 

utgjør kr 5 000. 

b Hvor stor er rentekostnaden for 2000? 

Oppgave 3 

Fra et regnskap hentes dette utdraget for 2001: 

Tekst 1250 6010 

Inventar Avskrivninger 




D K D K 

Årets avskrivninger 70 000 70 000 




Sum 350 000 350 000 70 000 70 000 

112 



a Forklar alle tallene på kontoene. 

Oppgave 4 

a Forklar alle tallene i oppstillingen nedenfor: 

Tekst 1720 5000 

Forskuddsbet.lønn Lønn 


D K D K 


Råbalanse 6 000 90 000 

Økning forsk.bet. lønn 2 000 2 000 




Sum 8 000 8 000 90 000 90 000 

b Hvor stor er lønnskostnaden? 

c Hvor mye utgjør forskuddsbetalt lønn 31. desember? 

Oppgave 5 

På grunnlag av den foreløpige saldobalansen og opplysningene nedenfor 

skal du avslutte regnskapet per 31. desember 2000 i firma Motehuset 

Sofie Berg, Oslo. 

Foreløpig saldobalanse 31. desember 2000 

Debet Kredit 

1230 Varebil 275 000 

1250 Inventar 198 000 

1460 Varebeholdning 140 000 

1500 Kundefordringer 115 000 

1700 Forskuddsbetalt husleie 60 000 

1790 Forskuddsbetalt andre driftskostnader 3 000 



113



1900 Kontanter 20 300 

1950 Bankinnskudd skattetrekk 75 200 

2050 Berg kapital 350 000 

2061 Berg privat 175 000 

2380 Kassekreditt 215 600 

2400 Leverandørgjeld 112 650 

2600 Skyldig skattetrekk 75 200 

2770 Skyldig arbeidsgiveravgift 60 250 

2930 Skyldig lønn 12 500 

2950 Skyldig rente 5 140 

3000 Varesalg 4 594 825 

4300 Varekjøp 2 653 200 

5000 Lønn 714 650 

5400 Arbeidsgiveravgift 105 300 

6010 Avskrivninger 

6300 Husleie 551 000 

7790 Andre driftskostnader 314 520 

8050 Renteinntekter 13 145 

8150 Rentekostnader 39 140 

Sum 5 439 310 5 439 310 

1 Forskuddsbetalt husleie per 31.12.2000 utgjør kr 157 500. 

2 Forskuddsbetalt andre driftskostnader utgjør per 31.12.2000 kr 1 200. 

3 Varebeholdningen per 31.12.2000 utgjør kr 195 000. 

4 Varebilen avskrives med 20 % av bokført verdi. 

5 Inventaret avskrives med 10 % av anskaffelsesverdi som var kr 250 000. 

6 Skyldig rente var per 31.12.2000 kr 4 520. 

7 Skyldig lønn har per 31.12.2000 økt til kr 17 500. 

8 Saldo på privatkontoen skal overføres til konto 2050 Sofie Berg kapital. 

Oppgave 6 

På neste side finner du et utvalg av firmaets bilag for januar og februar 

2000. Opprett de nødvendige kontoer, påfør kontonummer og registrer 

bilagene. Start med bilag nr 1. Firmaet har foliokonto i Den norske Bank. 

Regnskapet skal ikke avsluttes. 

114 



Per 1.1.2000 har firmaet følgende saldoliste for kunder og leverandører: 

15001 Madeleines Butikk, Oslo, faktura per 5.1.2000 kr 115 000 

24001 AS Klær og Søm, Ålesund, faktura per 10.3.2000 kr 112 650 

Bilag for januar 2000: 


Betalt husleie for januar og februar kr 14 000 

5.1. Bankgiro/folio 

Mottatt betaling fra Madeleines Butikk, Oslo ? 

7.1. Faktura fra AS Klær og Søm, Ålesund 



Forfall 6.2.2000 – 2 % kr 15 990 

8.1. Kontantbilag 

Betalt frakt for varene fra Ålesund kr 300 


kr 369 

15.1. Bankgirokvittering/bankinnskudd, trekk 

Betalt skattetrekk for 6. termin 1999 kr 13 200 


Betalt arbeidsgiveravgift for 6. termin 1999 kr 9 900 

20.1. Kopi av faktura til Madeleines Butikk, Oslo 

Varesalg kr 7 000 


Forfall 19.2.2000 kr 8 610 

23.1. Kopi av kreditnota til Madeleines Butikk, Oslo 

Retur av varer kr 1 500 


Forfall 19.2.2000 kr 1 845 



115



31.1. Salgsjournal 

Kontant varesalg med merverdiavgift i januar kr 120 540 

Bilag for februar 2000: 

5.2. Kontantbilag 

Betalt forskudd på lønn for februar kr 2 000 


Betalt AS Klær og Søm kr 15 900 

– 2 % kontantrabatt (herav mva. kr 60) kr 320 

kr 15 670 


Kjøpt inventar kr 50 000 


kr 61 500 


12.2. Lønningsliste/folio 

Brutto lønn for februar kr 28 000 

– Forskudd betalt 5.2. kr 2 000 


Netto lønn utbetalt kr 15 000 

Beregnet arbeidsgiveravgift (sone 1 = 14,1 %) ? 

12.2. Kvittering fra banken 

Overført fra bankinnskudd folio til bankinnskudd, trekk ? 

19.2. Bankgiro/folio 

Mottatt betaling fra Madeleines butikk 

Faktura av 20.1.2000 kr 8 601 

– Kreditnota av 23.1.2000 kr 1 845 

kr 6 765 

116 



28.2. Innskuddskvittering/folio 

Innsatt på foliokonto kr 120 000 


Overført utgående mva. til oppgjørskonto for mva. ? 

Overført inngående mva. til oppgjørskonto for mva. ? 

Overført investeringsavgift til oppgjørskonto for mva. ? 



117


118 

6 DRIFTSREGNSKAP OG KALKYLER 

Mål: Studentene skal kunne sette opp driftsregnskapet for ulike bedriftstyper 

og kunne foreta lønnsomhetsberegninger, kontroll og vurderinger 

ut fra gjeldende bestemmelser. 

Kapitlet tar for seg følgende momenter i læreplanen: 


3a kunne gjøre rede for formålet med driftsregnskapet og verdikretsløpet 

i ulike bedrifter 

3b kunne gjøre rede for ulike kostnadsarter og deres forskjellige beregningsgrunnlag 

3c kunne sette opp driftsregnskap etter selvkost- og bidragsmetoden og 

kunne benytte dette for analyser, kontroll og styring 

3d kunne bruke ulike kalkulasjonsmetoder (for- og etterkalkyler) 

3e kjenne til forskjellen mellom drifts- og finansregnskap 


Skjemaer til oppgaveløsning til de fleste emner i læreboken. 

Finnes i både Word- og html-format 

http://www.tano.no/hoff/driftbud.htm 

Oversikt over alle lover 


Kalkyleberegning for bidragsmetoden 

http://home.hioslo.no/~bjorn-e/DRIFT1B.HTM 



Verdikretsløpet 

I et regnskap forsøker vi å registrere alle de økonomiske handlingene 

som foregår i en bedrift. Det kan være interne transaksjoner og ikke minst 

transaksjoner mellom bedriften og eksterne interessenter. For å forklare 

hvilke handlinger som må registreres, benytter vi oss av en verdikretsløpsmodell. 

Vi velger å ta utgangspunkt i en produksjonsbedrift. 

Leverandør 

Produksjonsfaktorer 

Arbeidskraft, 

naturressurser 

og produserte 

produksjonsmidler 

Den økonomiske virksomheten består av en produksjonsprosess der forskjellige 

produksjonsfaktorer omdannes til et ferdig produkt. Produksjonsfaktorene 

anskaffes internt i bedriften eller fra leverandører. De ferdige 

produktene selges til kunder. 

Vi starter med å se på produktstrømmen eller realstrømmen. Produkter 

kjøpes fra leverandører, det vil si at bedriften anskaffer produksjonsfaktorer. 

Produksjonsfaktorene blir så brukt i produksjonsprosessen. Vi kaller 

gjerne bruken for forbruk av produksjonsfaktorer. Gjennom produksjonsprosessen 

skjer det også en omdanning til ferdige produkter. Til slutt 

skjer det et bytte av eiendomsretten til produktet. Med andre ord foregår 

det et salg fra bedrift til kunder. 

Leverandør 


Arbeidskraft, 


og produserte 


Vi har også en strøm som går i motsatt retning av realstrømmen, nemlig 

pengestrømmen. Vi må betale for anskaffelsen av produksjonsfaktorer. 

Anskaffelsen fører til en betalingsforpliktelse, eller utgift for oss. Vi får en 

pengeflyt ut fra bedriften og til leverandørene. Forbruket av produksjons- 


Bedriften 


Anskaffelse, forbruk, 

omdannelse, salg 

Bedriften 


Utgifter, kostnader, 

produksjonsverdi 

og inntekt 


Kunde 

Ferdig produkt 

Varer og tjenester 

Kunde 



119



faktorene er en kostnad. Omdanningen til ferdig produkt i produksjonsprosessen 

fører til en produksjonsverdi. Denne verdien realiseres når produktet 

selges til kundene våre. Salget til kundene gir oss en inntekt, altså 

en pengeflyt inn i bedriften. Vi ser nå at det er to strømmer som går hver 

sin vei. Sett i en sammenheng fungerer dette som et kretsløp. På figuren 

under ser vi ved hjelp av penge- og realstrømmene bedriftens økonomiske 

sirkulasjon. 

Leverandør 


Arbeidskraft, 


og produserte 


Finansregnskapet og driftsregnskapet 

Finansregnskapet 

Finansregnskapet er bedriftens formelle regnskap og registrerer bedriftens 

forhold til omverdenen. Finansregnskapets form og innhold er regulert 

gjennom lover og forskrifter. De viktigste er aksjeloven og regnskapsloven. 

Kostnadene i finansregnskapet blir som oftest beregnet ut fra historiske 

verdier (anskaffelseskost). I perioder med prisstigning betyr det at kostnadene 

i finansregnskapet kan bli for lave. 

Driftsregnskapet 

For å få fram et mest mulig korrekt bilde av resultatet for driften i en periode, 

blir det utarbeidet et internt regnskap. Dette regnskapet er ikke 

underlagt myndighetenes bestemmelser og har som formål: 

– å gjøre bedriften i stand til å foreta kortsiktige resultatberegninger 

– å danne grunnlag for produktkalkulasjon (prisfastsetting, lønnsomhetsvurdering 

og lagervurderinger) 

120 

Anskaffelse Omdannelse 

Realstrøm Forbruk Salg 

Realstrøm 

Bedrift 

Produk- 

Pengestrøm Utgift 

Pengestrøm 

sjonsverdi 

Kostnad Inntekt 

Kunde 





– å gjøre bedriften i stand til å foreta kostnads- og inntektskontroll 

– å danne grunnlag for bedriftsledelsens økonomiske styring av bedriften 

Norsk Standard 4101 (NS 4101) definerer driftsregnskapet som den delen 

av internregnskapet som sammenstiller kostnader og inntekter og viser 

den økonomiske stillingen. 

I driftsregnskapet skiller man mellom betalbare og kalkulatoriske kostnader. 

Vi finner betalbare kostnader ved å periodisere (tidsavgrense) de tilhørende 

utgiftene. Disse kostnadene er like i finans- og driftsregnskapet. 

Kalkulatoriske kostnader er for eksempel avskrivninger, renter på egenkapital, 

og i enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper, eierlønn. Vi 

finner dem i driftsregnskapet. Denne typen kostnader kan deles i to 

hovedgrupper: 

– kostnader som ikke har sitt utspring i en utgift (betalingsforpliktelse) 

– kostnader som beregnes med et annet beløp enn det som er benyttet 

i finansregnskapet 

Det er på grunn av de kalkulatoriske kostnadene at det vil oppstå et avvik 

mellom finansregnskapet og driftsregnskapet. 

Kalkulatorisk rente 

I finansregnskapet blir de rentene som bedriften faktisk betaler, utgiftsført. 

Det er kostnader som følge av at bedriften har lån. For å få et riktig 

bilde av hva kapitalen koster, bør man legge bedriftens totale kapital til 

grunn. Det betyr at man i driftsregnskapet også bør beregne en rente på 

egenkapitalen som er investert i bedriften. 

Kalkulatorisk eierlønn 

I enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper er det ofte vanlig at eierne 

selv arbeider i bedriften. De kan ikke ansettes i bedriften, og følgelig blir 

det i finansregnskapet heller ikke utgiftsført noen godtgjørelse til dem. 

Dersom bedriften hadde ansatt en person til å utføre dette arbeidet, ville 

lønnen blitt utgiftsført. I driftsregnskapet tar vi derfor med som kalkulatorisk 

eierlønn det som det ville ha kostet å la en annen person utføre eierens 

arbeid. 



121



Kalkulatoriske avskrivninger 

I kapitlet om regnskapsavslutning lærte du hvordan avskrivninger blir 

behandlet i finansregnskapet. Her blir kostnaden beregnet med utgangspunkt 

i anskaffelsesverdien for driftsmidlene. I perioder med prisstigning 

vil vi derfor få registrert en for lav avskrivningskostnad. I driftsregnskapet 

kan vi for eksempel legge til grunn gjenanskaffelsesverdien når avskrivningen 

skal beregnes. 

Andre inndelinger av kostnader 

Det er mange måter å dele inn bedriftens kostnader på. En viktig grunn 

til at vi deler kostnadene inn i forskjellige typer, er for å få kartlagt hvilke 

kostnader de enkelte produktene fører med seg. 

Vi skiller ofte mellom direkte og indirekte kostnader. Direkte kostnader 

er kostnader som kan henføres direkte til et bestemt produkt. Varekostnaden 

i en handelsbedrift er en typisk direkte kostnad. Det finnes også 

kostnader som det er umulig å henføre til et bestemt produkt, men som i 

stedet må fordeles på flere produkter. Slike kostnader kaller vi indirekte 

kostnader. Husleie er et typisk eksempel på en indirekte kostnad. Denne 

kostnaden gjelder alle bedriftens produkter. Indirekte kostnader kan være 

både variable og faste. Tenker vi oss en selger som har ansvaret for salg 

av alle bedriftens produkter, vil selgerens lønnskostnad være indirekte, 

fordi den ikke kan henføres til et spesielt produkt. Dersom etterspørselen 

øker, må vi betale selgeren overtid eller ansette flere selgere. Da er kostnaden 

også variabel. 

Av og til må bedriften beslutte at produksjonen av et produkt skal stoppes, 

eller at den skal satse på et nytt produkt. Dersom den vurderer å 

avslutte produksjonen av et produkt, er det viktig å finne ut hvilke kostnader 

som blir borte, og hvilke man fortsatt sitter igjen med. Vi skjønner 

av avsnittet over at alle de direkte kostnadene blir borte ved en produksjonsstopp. 

Enkelte indirekte kostnader kan også falle bort, eventuelt delvis 

falle bort. Alle kostnader som forsvinner ved en produksjonsstopp, 

eller som naturlig nok kommer til når vi setter i gang produksjonen, kaller 

vi særkostnader, eller vi sier at de er driftsavhengige. De kostnadene 

bedriften alltid sitter igjen med, er såkalte felleskostnader, også kalt driftsuavhengige 

kostnader. Eksempel på en felleskostnad er lønn til administrasjonen. 

122 



Driftsregnskap i handelsbedrifter 

Handelsbedrifter er bedrifter som kjøper inn ferdig produserte varer 

bestemt for videresalg. 

Når bedriften skal utarbeide driftsregnskapet, tar den utgangspunkt i 

resultatkontoen fra finansregnskapet. 

EKSEMPEL 

Bedriften Haugen utstyrsmagasin har følgende resultatkonto: 


D K 

Varesalg glassavdeling 4 000 000 

Varesalg kjøkkenavdeling 3 200 000 

Varekostnad glassavdeling 2 800 000 

Varekostnad kjøkkenavdeling 2 580 000 

Lønn 620 000 

Arbeidsgiveravgift 70 000 

Husleiekostnad 144 000 

Andre driftskostnader 216 000 

Varebilkostnader 70 000 

Avskrivninger 120 000 

Rentekostnader 45 000 

Resultat 535 000 

7 200 000 7 200 000 

Bedriften har beregnet de kalkulatoriske kostnadene slik: 

Kalkulatoriske avskrivninger kr 180 000 

Kalkulatoriske renter kr 98 000 

Kalkulatorisk eierlønn kr 200 000 



123



På bakgrunn av finansregnskapet kan bedriften sette opp følgende driftsregnskap: 

Salgsinntekter kr 7 200 000 

– Varekostnad (kr 2 800 000 + kr 2 580 000) kr 5 380 000 

= Avanse kr 1 820 000 

Indirekte kostnader 

Betalbare: 

Lønn kr 620 000 

Arbeidsgiveravgift kr 70 000 

Husleiekostnad kr 144 000 

Andre driftskostnader kr 216 000 

Varebilkostnader kr 70 000 

Kalkulatoriske: 

Avskrivninger kr 180 000 

Renter kr 98 000 

Eierlønn kr 200 000 

Sum indirekte kostnader kr 1 598 000 

Driftsresultat (kr 1 820 000 – kr 1 598 000) kr 222 000 

Haugen utstyrsmagasin har to avdelinger. Det er derfor naturlig å vise 

driftsresultatet for hver avdeling. Skal man klare det, må man foreta en 

fordeling av de indirekte kostnadene på bedriftens avdelinger. Særkostnadene 

belastes den bestemte avdelingen og er ikke noe problem. Felleskostnadene 

må fordeles på de respektive avdelingene etter bestemte fordelingsnøkler. 

Fordelingsnøklene skal gjenspeile den enkelte avdelings 

andel av felleskostnadene. 

Vi tenker oss at husleiekostnadene skal fordeles på de to avdelingene i 

forhold til det arealet de legger beslag på. 

Glassavdelingen bruker 200 m 2 og kjøkkenavdelingen 400 m 2 . Dermed 

er det naturlig at husleiekostnaden fordeles mellom de to avdelingene i 

forholdet 1 : 2. 

Avdelingsregnskapet for Haugen utstyrsmagasin kan se slik ut: 

124 





Kostnad Fordelings- Glass- Kjøkkeninntekt 

nøkkel avdeling avdeling 

Salgsinntekter 7 200 000 Direkte 4 000 000 3 200 000 

–Varekostnad 5 380 000 Direkte 2 800 000 2 580 000 

= Avanse 1 820 000 1 200 000 620 000 


Betalbare: 

Lønn 620 000 1 : 1 310 000 310 000 

Arbeidsgiveravgift 70 000 1 : 1 35 000 35 000 

Husleiekostnad 144 000 1 : 2 48 000 96 000 

Andre driftskostnader 216 000 2 : 1 144 000 72 000 

Varebilkostnader 70 000 1 : 3 17 500 52 500 

Kalkulatoriske: 

Avskrivninger 180 000 1 : 2 60 000 120 000 

Renter 98 000 1 : 1 49 000 49 000 

Eierlønn 200 000 1 : 1 100 000 100 000 

Sum indir. kostnader 1 598 000 763 500 834 500 

Driftsresultat 222 000 436 500 – 214 500 

Driftsregnskap i industribedrifter 

Industribedriften kjøper inn råvarer som foredles (tilvirkes) gjennom en 

produksjonsprosess til ferdige varer. Det betyr at i en industribedrift kan 

man ha tre forskjellige varebeholdninger: 

– beholdning av råvarer 

– beholdning av varer under tilvirkning (varer i arbeid) 

– beholdning av ferdige varer 

De indirekte kostnadene i en industribedrift innkalkuleres i produktenes 

kostpris ved hjelp av tilleggssatser. 

Vi skal se nærmere på to ulike kalkulasjonsmetoder: 

125



– selvkostmetoden 

– bidragsmetoden 

Selvkostmetoden innkalkulerer samtlige kostnader i produktets kostpris, 

mens bidragsmetoden bare innkalkulerer variable kostnader i produktets 

kostpris. 

Kalkylene kan gjennomføres som forkalkyler eller etterkalkyler. Forkalkylen 

viser hva produktene bør koste, og utarbeides derfor før produksjonen 

har funnet sted. Etterkalkylen bygger på de faktiske kostnadene 

bedriften har hatt, og utarbeides følgelig etter at produksjonen har funnet 

sted. 

Selvkostmetoden 

Når man benytter selvkostmetoden, er det vanskelig å få til en riktig fordeling 

av felleskostnadene mellom de enkelte produktene. Selvkostmetoden 

er likevel nyttig fordi den viser de totale kostnadene for hvert enkelt 

produkt. Det er også den laveste prisen bedriften kan ta for produktet på 

lang sikt. Hvis prisen på produktet tilsvarer selvkost, blir alle kostnader 

dekket, og bedriften oppfyller alle sine forpliktelser. Men det er viktig at 

bedriften over tid går med overskudd, slik at den får kapital til å investere 

i nye maskiner, prosjekter og ikke minst menneskelig kompetanse. 

Den vanligste selvkostkalkulasjonen er tilleggskalkulasjon. Denne metoden 

forsøker å løse problemet med fordeling av felleskostnadene ved å 

innkalkulere de indirekte kostnadene som timetillegg eller prosenttillegg 

på de direkte kostnadene. 

I vårt eksempel bruker vi en industribedrift som utgangspunkt, men 

metoden er kanskje enda mer relevant for håndverksbedrifter. I motsetning 

til industribedriftens masseproduksjon og faste rutiner er det typiske 

for en håndverksbedrift at arbeidet blir utført etter bestillinger som er forskjellige 

fra gang til gang, og derfor må prisberegnes spesielt. En industribedrift 

(eller håndverksbedrift) har som regel en materialavdeling (innkjøp/lager), 

en produksjonsavdeling og en salgsavdeling. Ut fra dette setter 

vi opp følgende kalkyle: 

126 



Direkte materialkostnader 

+ Direkte lønn 

= Direkte kostnader 

+ Tillegg for indirekte materialkostnader 1 

+ Tillegg for indirekte tilvirkningskostnader 2 

= Tilvirkningskost 

+ Tilegg for indirekte salgs- og administrasjonskostnader 3 

= Selvkost 

1 hjelpematerialer, emballasje 

Vi setter opp driftsregnskapet i industribedrifter på samme måte som produktkalkylen. 

EKSEMPEL 

Fra en industribedrift henter vi følgende regnskapstall for mars: 

Direkte materialkostnader kr 225 000 

Direkte lønn kr 340 000 

Indirekte kostnader i materialavdelingen kr 45 000 

Indirekte kostnader i tilvirkningsavdelingen kr 170 000 

Indirekte kostnader i salgsavdelingen kr 39 000 

Salgsinntekt uten merverdiavgift kr 980 000 

På bakgrunn av regnskapstallene kan vi sette opp følgende driftsregnskap 

(siden alle regnskapsdata foreligger, er driftsregnskapet basert på en 

etterkalkyle): 



2 lønn til mellomleder, reparatør, sosiale kostnader, strøm, husleie osv. 

3 reklame, selgerkostnader, kontorhold, lønn til økonomiavdeling og ledelse 

127




+ Direkte lønn kr 340 000 

= Direkte kostnader kr 565 000 

+ Tillegg for indirekte materialkostnader kr 45 000 

+ Tillegg for indirekte tilvirkningskostnader kr 170 000 

= Tilvirkningskost kr 780 000 

+ Tillegg for indirekte salgs- og administrasjonskostnader kr 39 000 

= Selvkost kr 819 000 

Vi finner drifts(produksjons)resultatet ved å trekke selvkost fra salgsinntekten 

uten merverdiavgift. 


– Selvkost kr 819 000 

= Produksjonsresultat kr 161 000 

Tilleggssatser 

Vi forutsetter at tilleggene for de indirekte kostnadene i materialavdelingen 

og tilvirkningsavdelingen beregnes i prosent av henholdsvis direkte 

materialkostnader og direkte lønn. Det gir oss følgende tilleggssatser: 

Materialavdelingen: 

Tilvirkningsavdelingen: 

45 000 · 100 = 20 % 

225 000 

170 000 · 100 = 50 % 

340 000 

Vi beregner tilleggssatsen for indirekte kostnader i salgs- og administrasjonsavdelingen 

som et prosenttillegg av tilvirkningskost. Det gir oss følgende 

tilleggssats: 

Salgs- og administrasjonsavdelingen: 

39 000 · 100 = 5 % 

780 000 

Normalsatser 

I virkeligheten kan vi ikke vente til regnskapstallene for en periode foreligger 

før tilleggssatsene beregnes. Bedriftene må ofte kalkulere prisen på 

128 



en ordre eller produkt før produksjonen settes i gang, og er derfor avhengig 

av tilleggssatser for å kunne få kalkulert inn de indirekte kostnadene. 

Tilleggssatsene beregnes på grunnlag av budsjetterte kostnader for en 

bedrifts «normalperiode». Vi trenger derfor et mål på aktiviteten (beskjeftigelsen) 

i de ulike avdelingene i en normalperiode. 

Materialavdelingen: I materialavdelingen er det vanlig å bruke direkte 

materialkostnader i et normalår som et mål på aktiviteten. Tilleggssatsen 

beregnes da som forholdet mellom normalårets indirekte materialkostnader 

og direkte materialkostnader. Tilleggssatsen angis vanligvis i prosent. 

Tilleggssats materialavdelingen: 

Indirekte materialkostnader · 100 % 

direkte materialkostnader 

Tilvirkningsavdelingen: I tilvirkningsavdelingen (produksjonsavdelingen) 

kan aktiviteten måles på forskjellige måter: 

1 Direkte lønnskostnader i normalåret 

2 Forbruk av arbeidstimer i normalåret 

3 Forbruk av maskintimer i normalåret 

Hvis direkte lønnskostnader blir brukt som aktivitetsmål, beregner vi tilleggssatsen 

slik: 

Indirekte tilvirkningskostnader · 100 % 

direkte lønnskostnader 

Hvis man i stedet bruker maskintimer som aktivitetsmål, blir tilleggssatsen 

beregnet som et kronetillegg per maskintime: 

Indirekte tilvirkningsskostnader 

normalårets forbruk av maskintimer 

Salg og administrasjonsavdelingen: I denne avdelingen er det mest vanlig 

å bruke normalårets tilvirkningskost som mål på beskjeftigelsen. Tilleggssatsen 

beregnes slik: 

Indirekte salgs- og administrasjonskostnader · 100 % 

normalårets tilvirkningskost 



129



Fordelene med å benytte normalsatser er: 

– Bedriften kan på forhånd vurdere lønnsomheten av et produkt eller 

en ordre. 

– Bedriften kan sammenlikne de virkelige indirekte kostnadene med de 

innkalkulerte. 

Det siste punktet gjør det mulig for bedriften å føre kontroll med kostnadsforbruket 

i bedriften. Ved bruk av normalsatser oppstår det avvik 

mellom de innkalkulerte og de virkelige indirekte kostnadene. Slike avvik 

kalles dekningsdifferanser. 

Innkalkulerte indirekte kostnader 

– Virkelige indirekte kostnader 

= Dekningsdifferanser 

Dersom de innkalkulerte kostnadene er større enn de virkelige, har 

bedriften en positiv dekningsdifferanse (overdekning). Er det innkalkulert 

for lite i forhold til hva det virkelige kostnadsforbruket var, har bedriften 

en negativ dekningsdifferanse (underdekning). 

EKSEMPEL 1 

Fra et normalår for bedriften Sparavollen AS får vi følgende budsjett: 



Indirekte materialkostnader kr 60 000 

Indirekte tilvirkningskostnader kr 320 000 

Indirekte salgs- og administrasjonskostnader kr 148 000 

Maskintimer 10 000 timer 

Tilleggssatsene skal innkalkuleres på følgende måte: 

Materialavdelingen: Prosenttillegg på direkte materialkostnader 

Produksjonsavdelingen: Tillegg per maskintime 

Salgs- og administrasjonsavdelingen: Prosenttillegg på periodens 

tilvirkningskost 

130 



Tilleggssatsene blir slik: 


Produksjonsavdelingen: 

60 000 · 100 = 20 % 

300 000 

320 000 

10 000 


1 Tilvirkningskost (300 000 + 60 000 + 800 000 + 320 000) 

= kr 32 per time 

kr 148 000 · 100 = 10 % 

1 480 000 1 

Produksjonsbedriften Sparavollen AS har når det gjelder produktet Viakara, 

et direkte materialforbruk på kr 700 per enhet og direkte lønn på 

kr 120 per enhet. Tilleggssatsene (som vi har funnet ved å analysere et 

normalår) er for materialavdelingen 20 % og for tilvirkningsavdelingen kr 

32 per maskintime. Det går med to timer i produksjonen per enhet. 

Har bedriften flere produksjonsavdelinger, er det naturlig med forskjellige 

tilleggssatser for hver enkelt avdeling. Vi får følgende kalkyle: 

Direkte materialkostnader kr 700 

+ Direkte lønnskostnader kr 120 

= Direkte kostnader kr 820 

+ Indirekte materialkostnader (20 % av kr 700) kr 140 

+ Indirekte tilvirkningskostnader (kr 32 · 2) kr 64 


For å få omsatt varene må bedriften også ha en salgs- og administrasjonsavdeling. 

Salgs- og administrasjonsavdelingen håndterer som regel flere 

produkter. Avdelingskostnaden er derfor i sin helhet indirekte. Vi kan i tilfellet 

med Sparavollen AS tenke oss en tilleggssats på 10 %. Samtidig forutsetter 

vi at bedriften har et fortjenestekrav på 20 %. Kalkylen blir nå i sin 

helhet slik: 



131




+ Direkte lønnskostnader kr 120 

= Direkte kostnader kr 820 

+ Indirekte materialkostnader (20 % av kr 700) kr 140 

+ Indirekte tilvirkningskostnader (kr 32 · 2) kr 64 


+ Indir.salgs- og adm.kostnader (10 % av kr 1 024) kr 102,40 

= Selvkost kr 1 126,40 

+ Fortjeneste (20 % av kr 1 126,40) kr 225,30 

= Salgspris uten mva. kr 1 351,70 

+ 23 % merverdiavgift kr 310,90 

= Salgspris med mva. kr 1 662,60 

Av eksemplet ser vi at bedriften må selge produktet for kr 1 126,40 + mva. 

for at alle kostnadene som hører med til produktet, skal bli dekket inn. 

Men skal bedriften overleve på lengre sikt, må den også tjene penger. Fortjenesten 

beregnes, som vi ser, av selvkost. Hvor god en slik kalkyle er, 

avhenger selvsagt av hvor gode vurderingene bak tilleggssatsene er. En 

feil kostnadsfordeling av de indirekte kostnadene kan gi enkelte produkter 

for høy pris, mens andre blir priset for lavt. I verste fall kan vi selge produkter 

til en pris som gir tap, fordi produktet har for lave tilleggssatser. 

EKSEMPEL 2 

Vi skal nå sette opp driftsregnskapet for Sparavollen AS basert på følgende 

tall hentet fra regnskapet: 

Salgsinntekt kr 2 000 000 



Indirekte materialkostnader kr 90 000 

Indirekte tilvirkningskostnader kr 350 000 

Indirekte salgs- og administrasjonskostnader kr 145 000 

Maskintimer 9 500 timer 

Vi får dessuten vite at beholdningen av varer i arbeid har økt med 

kr 50 000 og beholdningen av ferdigvarer er gått ned med kr 90 000 i perioden. 

132 



Vi innkalkulerer tilleggene for de indirekte kostnadene med normalsatsene 

fra forrige eksempel. 


+ Direkte lønn kr 750 000 

= Sum direkte kostnader kr 1 150 000 

Tillegg for indirekte kostnader 

+ Materialavdelingen (20 % av kr 400 000) kr 80 000 

+ Tilvirkningsavdelingen (kr 32 * 9 500) kr 304 000 

= Periodens tilvirkningskost kr 1 534 000 

– Beholdningsøkning varer i arbeid kr 50 000 1 

= Tilvirkningskost ferdige varer kr 1 484 000 

+ Beholdningsreduksjon ferdigvarer kr 90 000 2 

= Tilvirkningskost solgte varer kr 1 574 000 

+ Tillegg salgs- og adm.avdeling (10 % av kr 1 574 000) kr 157 400 

= Selvkost solgte varer kr 1 731 400 


= Produktresultat kr 268 600 3 

– Dekningsdifferanser kr 43 600 4 

= Produksjonsresultat kr 225 000 5 

1 Vi skal beregne tilvirkningskost for ferdige varer. Beholdningen av varer i arbeid har økt 

med kr 50 000 i perioden. Det betyr at en del av varene fortsatt er i produksjon. Når vi 

skal finne tilvirkningskost for de ferdige varene, må denne beholdningsøkningen trekkes 

fra periodens tilvirkningskost. 

2 Beholdningen av ferdigvarer er redusert med kr 90 000 i perioden. Det betyr at det er 

solgt flere varer enn det som er ferdigprodusert i perioden. Vi skal beregne tilvirkningskost 

for solgte varer og må derfor legge til beholdningsreduksjonen i beholdningen av 

ferdigvarer. 

3 Produktresultatet viser forskjellen mellom salgsinntekt og den kalkulerte selvkosten. 

4 Dekningsdifferansene er beregnet slik: 

Material- Tilvirknings- Salgs- og administrasjonsavdeling 

avdeling avdeling Sum 

Innkalkulerte 80 000 304 000 157 400 541 400 

– Virkelige 90 000 350 000 145 000 585 000 

= Dekningsdifferanser –10 000 –46 000 12 400 –43 600 

5 For å finne det endelige produksjonsresultat i perioden, må produktresultatet korrigeres 

for dekningsdifferansene. 



133



Skjemaet viser at bedriften har en underdekning både i materialavdelingen 

og i tilvirkningsavdelingen. Det betyr at de virkelige indirekte kostnadene 

i perioden har vært større enn det vi har innkalkulert i produktprisene 

våre. 

I salgs- og administrasjonsavdelingen har bedriften en overdekning. De 

virkelige kostnadene har vært mindre enn det vi har fått innkalkulert. 

Netto har bedriften en underdekning på kr 43 600. Underdekningen resulterer 

i at det virkelige produksjonsresultatet blir lavere enn det kalkulerte 

produksjonsresultatet. 

Årsakene til at det oppstår dekningsdifferanser kan være 

– ukorrekte kalkylesatser 

– større eller lavere aktivitet i perioden enn normalt 

– mer eller mindre bruk av overtid enn normalt 

– sterkere eller svakere prisstigning enn forventet 

– bruk av andre typer råvarer enn budsjettert 

– sløsing i avdelingene 

– mer eller mindre bruk av faglært arbeidskraft enn normalt 

Bidragsmetoden 

For enkelte bedrifter med mange produkter (for eksempel handelsbedrifter) 

er det umulig å beregne hvert enkelt produkts andel av faste kostnader. 

Løsningen kan være å benytte bidragskalkyler. For handelsbedriften 

vil man da ta med alle de variable kostnadene, dvs. alle de direkte kostnadene. 

Husk at i noen bedrifter (spesielt industribedrifter) finnes det også 

indirekte variable kostnader. De må også tas med, siden kalkylen krever at 

alle variable kostnader skal være med. Disse kostnadene kan henføres 

direkte til det enkelte produktet. På denne summen (sum variable kostnader) 

legger man til et dekningsbidrag. 

EKSEMPEL 


+ Direkte lønn 

= Direkte kostnader 

+ Indirekte variable materialkostnader 

+ Indirekte variable tilvirkningskostnader 

= Tilvirkningsmerkost 

134 



+ Indirekte variable salgs- og administrasjonskostnader 

= Minimumskost 

+ Dekningsbidrag 

= Pris uten merverdiavgift 

Bidragskalkyler brukes også for å beregne den laveste prisen en bedrift 

kan ta på kort sikt. Vi sier gjerne at bidragskalkylen gir oss minimumsprisen. 

En slik pris vil på lang sikt føre til at bedriften går konkurs, men 

kan være en løsning på spesialordrer når man har ledig kapasitet eller er 

i krisesituasjoner. De faste kostnadene påløper jo enten vi produserer og 

selger eller avventer bedre tider. 

Tilleggssatser 

For å kunne benytte bidragskalkyler må vi vite hvor stor del av de indirekte 

kostnadene som er variable. I eksempel 1 på side 130 hadde vi følgende 

indirekte kostnader i avdelingene: 

Materialavdelingen: kr 60 000 

Av disse er kr 45 000 variable. 

Produksjonsavdelingen: kr 320 000 


Salgs- og administrasjonsavdelingen: kr 148 000 


De variable tilleggssatsene blir: 


Tilvirkningsavdelingen: 

kr 45 000 · 100 = 15 % 

kr 300 000 

kr 280 000 

kr 10 000 

= kr 28 per time 

Men hva blir tilleggssatsene for salgs- og administrasjonsavdelingen? Vi 

må først finne tilvirkningsmerkostnaden, da den er grunnlaget for beregning 

av tilleggssatsen for de indirekte variable salgs- og administrasjonskostnadene: 



135



kr 300 000 + kr 800 000 + kr 45 000 + kr 280 000 = kr 1 425 000 


kr 42 750 · 100 

kr 1 425 000 

= 3 % 

EKSEMPEL 

Bedriften Sparavollen AS har ledig kapasitet og har fått en forespørsel om 

å levere en ordre til en pris på kr 1 200 uten mva. Vi har tidligere beregnet 

at produktet må selges for kr 1 351,70 uten mva. for å få dekket alle 

kostnadene og gi bedriften en fortjeneste på 20 %. Siden bedriften har 

ledig kapasitet, er det tilstrekkelig å undersøke om tilbudet dekker produksjonskostnadene 

(variable kostnader). 

Bidragskalkyle (hele kroner): 


+ Indirekte variable materialkostnader (15 % av kr 700) kr 105 

+ Direkte lønn kr 120 

+ Indirekte variable tilvirkningsskostnader (kr 28 · 2) kr 56 

= Tilvirkningsmerkost kr 981 

+ Indirekte variable salgs- og adm. kostnader (3 % av kr 981) kr 29 

= Minimumskost (sum variable kostnader) kr 1 010 

Vi ser at produksjonskostnadene er lavere enn den prisen vi er tilbudt. Vi 

vil derfor akseptere ordren. Ordren gir et dekningsbidrag på kr 190 

(kr 1 200 – kr 1 010). Det betyr at bedriften bedrer resultatet med kr 190, 

siden de faste kostnadene er upåvirket av denne ordren. 


1 Hva menes med et internt regnskap? 

2 Hvorfor utarbeider en bedrift et driftsregnskap? 

3 Forklar hva som menes med en kalkulatorisk kostnad. 

4 Forklar forskjellen på en direkte og en indirekte kostnad. 

5 Hva menes med en fordelingsnøkkel? 

6 Hva menes med en tilleggssats? 

7 Hva menes med tilleggskalkulasjon? 

8 Forklar hvorfor det kan oppstå dekningsdifferanser. 

136 



9 Forklar forskjellen på selvkost- og bidragskalkulasjon. 

10 Når bør en bedrift benytte seg av bidragskalkulasjon? 

11 Hva menes med minimumskost? 


Oppgave 1 

AS Lavpris driver butikk med to avdelinger, verktøyavdeling og avdeling 

for arbeidsklær. 

Finansregnskapet for februar 1999 inneholder følgende inntekter og 

kostnader: 

Varekostnad verktøyavdeling kr 400 000 

Varekostnad arbeidsklær kr 100 000 

Lønn kr 60 000 


Driftskostnader kr 80 000 

Salgsinntekt verktøyavdeling kr 600 000 

Salgsinntekt avdeling for arbeidsklær kr 125 000 

Kalkulatoriske kostnader per måned: 

Rentekostnad kr 20 000 


Fordelingsnøkler for indirekte kostnader: 

Lønn 4 : 1 

Arbeidsgiveravgift 4 : 1 

Driftskostnader 3 : 1 

Kalkulatoriske kostnader 3 : 1 

a Sett opp driftsregnskapet for februar 1999. Skjemaet skal ha kolonne 

for tekst, sum kostnad/inntekt, fordelingsnøkler, verktøyavdeling og 

avdeling for arbeidsklær. 

b Beregn avansen i kroner og prosent for hver avdeling. 

c Beregn indirekte kostnader og fortjeneste i prosent for bedriften. 

Oppgave 2 

AS Rør er en industribedrift som benytter tilleggskalkulasjon i sitt driftsregnskap. 

Vi får følgende opplysninger om kostnadene i en normalperiode: 



137



Direkte materialkostnader 1 000 000 

Direkte lønn 1 500 000 

Indirekte kostnader: 

Materialavdelingen 200 000 

Tilvirkningsavdelingen 900 000 

Salgs- og administrasjonsavdelingen 360 000 

Tilleggssatser for indirekte kostnader: 

Materialavdelingen: Prosenttillegg på direkte materialkostnader 

Tilvirkningsavdelingen: Prosenttillegg på direkte lønn 

Salgs- og administrasjonsavdelingen: Prosenttillegg av periodens tilvirkningskost 

a Beregn tilleggssatsene. 

Fra regnskapet i en periode hentes følgende tall: 


Direkte materialkostnader kr 1 200 000 

Direkte lønn kr 1 800 000 

Indirekte kostnader: 

Materialavdelingen kr 210 000 

Tilvirkningsavdelingen kr 1 100 000 

Salgs- og adm.avd. kr 460 000 

Beholdninger: 

IB UB 

Varer i arbeid kr 50 000 kr 20 000 

Ferdigvarer kr 30 000 kr 90 000 

b Sett opp driftsregnskapet for perioden. 

c Forklar mulige årsaker til dekningsdifferansene. 

138 



7 REGNSKAPSANALYSE 

Mål: Studentene skal kunne beregne ulike nøkkeltall for å kunne få opplysninger 

om en bedrifts økonomiske stilling og utvikling. 

Kapitlet tar for seg følgende moment i læreplanen: 


1h kunne beregne nøkkeltall og kunne analysere og vurdere bedriftens 

soliditet, lønnsomhet, finansiering og likviditet 

Balanse og resultatregnskap 

Regnskapsanalysen omfatter blant annet beregning av ulike nøkkeltall for at 

man skal få opplysninger om en bedrifts økonomiske stilling og utvikling. 

I kapittel 1 lærte du at det er mange grupper som kan ha interesse av å 

foreta slike analyser av en bedrift, for eksempel 

– bedriftens ledelse 

– aksjonærer 

– leverandører 

– kredittinstitusjoner 

– konkurrenter 

Bedriftens ledelse trenger regnskapsanalysen for økonomisk styring og 

kontroll. For aksjonærer er slik informasjon viktig for hvorvidt de skal 

kjøpe eller selge aksjer, og for å vurdere avkastningen. For leverandører 

og kredittinstitusjoner er det viktig å danne seg et bilde av en bedrifts økonomiske 

stilling før de innvilger kreditter. 

For eksterne grupper er årsregnskapet grunnlaget for regnskapsanalysen. 

Regnskapslovens kapittel 3 inneholder reglene for årsregnskapet. Her 

framgår det at årsregnskapet blant annet skal bestå av 


139



– balanse 

– resultatregnskap 

Nedenfor finner du et eksempel på hvordan balansen og resultatregnskapet 

kan settes opp. 

Oppsettet danner også grunnlaget for de nøkkeltallene du skal lære å 

beregne i dette kapitlet. 

Regnskapsanalysen skal gi grunnlag for å skaffe et bilde av bedriftens 

– rentabilitet 

– likviditet 

– finansiering 

– soliditet 

EKSEMPEL 

Balanse og resultatregnskap for AS Ecco. Alle tall er i tusen kroner. 

Balanse 31.12.2000 31.12.2001 

Eiendeler 

Anleggsmidler 

Maskiner kr 1 840 kr 1 748 

Inventar kr 312 kr 364 

Bygninger kr 2 950 kr 3 140 

Sum anleggsmidler kr 5 102 kr 5 252 

Omløpsmidler 

Varebeholdning kr 1 092 kr 1 170 

Kundefordringer kr 1 216 kr 1 404 

Bankinnskudd kr 300 kr 550 

Kontanter kr 12 kr 14 

Sum omløpsmidler kr 2 620 kr 3 138 

Sum eiendeler kr 7 722 kr 8 390 

140 



Egenkapital og gjeld 

Innskutt egenkapital kr 780 kr 832 

Annen egenkapital kr 1 079 kr 1 335 

Sum egenkapital kr 1 859 kr 2 167 

Langsiktig gjeld kr 3 484 kr 3 952 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld kr 1 352 kr 1 413 

Kassekreditt kr 910 kr 728 

Utbytte kr 117 kr 130 

Sum kortsiktig gjeld kr 2 379 kr 2 271 

Sum egenkapital og gjeld kr 7 722 kr 8 390 

Resultatregnskap for 2001 

Salgsinntekter kr 36 600 

Varekostnad –kr 18 200 

Lønn –kr 12 220 

Salgs- og administrasjonskostnader –kr 4 602 

Ordinære avskrivninger –kr 468 

Driftsresultat kr 1 110 

Renteinntekter kr 10 

Rentekostnader –kr 348 

Ordinært resultat før skattekostnad kr 772 

Skattekostnad ordinært resultat –kr 216 

Ordinært resultat kr 556 

Ekstraordinære inntekter 

Ekstraordinære kostnader 

Skattekostnad på ekstraordinært resultat 

Årsresultat kr 556 



141



Rentabilitet 

Med rentabilitet mener vi avkastning på investert kapital. Det forteller oss 

noe om bedriftens evne til å skape overskudd eller lønnsomhet. 

Vi skal konsentrere oss om to nøkkeltall: 

– totalkapitalrentabiliteten 

– egenkapitalrentabiliteten 

Totalkapitalrentabiliteten viser bedriftens avkastning på den totale kapitalen 

som er investert i bedriften. Det vil si både egenkapital og kapital skaffet 

til veie gjennom lån. Totalkapitalrentabiliteten (R TK ) beregnes på følgende 

måte: 

(Ordinært resultat før skattekostnader + finanskostnader) · 100 

gjennomsnittlig totalkapital 

Gjennomsnittlig totalkapital = 

Gjennomsnittlig totalkapital i vårt eksempel blir 

kr 7 722 + kr 8 390 = kr 8 056 

2 

totalkapital 1.1. + totalkapital 31.12. 

2 

Egenkapitalrentabiliteten viser hvor stor avkastning eierne får på sin investering 

i selskapet. Egenkapitalrentabiliteten (R EK ) beregnes slik: 

Ordinært resultat før skattekostnader · 100 

gjennomsnittlig egenkapital 

Gjennomsnittlig egenkapital = 

Gjennomsnittlig egenkapital i vårt eksempel blir 

kr 1 859 + kr 2 167 = kr 2 013 

2 

142 

egenkapital 1.1. + egenkapital 31.12. 

2 



Vi benytter oss av gjennomsnittstall fordi analysen skal gi et bilde av 

bedriftens virksomhet gjennom hele perioden, for eksempel ett år. 

I vårt eksempel blir rentabiliteten: 

R TK 

R EK 

(772 + 348) · 100 = 13,9 % 

8 056 

772 · 100 

2 013 

= 38,4 % 

Isolert sett sier nøkkeltallene oss relativt lite. For å kunne vurdere dem 

må man vurdere den økonomiske risikoen og sammenlikne med bransjen 

for øvrig. Et godt rentabilitetstall for en bedrift trenger ikke være tilfredsstillende 

for en annen bedrift. En grundig analyse tilsier også at man bør 

vurdere rentabilitetstallene i forhold til tidligere år. 

Det er vanlig å sette som krav at totalkapitalrentabiliteten minst må 

være like stor som gjeldsrenten. I så fall tjener bedriften så mye at den klarer 

å betale det kapitalen koster. 

Egenkapitalrentabiliteten bør sammenliknes med det eierne kan få ved 

alternativ plassering av kapitalen, for eksempel som bankinnskudd eller i 

obligasjoner. Fordi det alltid er mulig å plassere pengene risikofritt, for 

eksempel i bank, er det et krav til egenkapitalrentabiliteten at den er større 

enn bankrenten. Jo større risikoen er, desto større bør rentabiliteten 

være. 

Likviditet 

Med likviditet mener vi bedriftens evne til å betale forpliktelsene sine etter 

hvert som de forfaller. Det er først og fremst omløpsmidlene i en bedrift 

som kan bli omgjort til likvider så raskt at den kortsiktige gjelden kan 

betales. Derfor bør bedriftens omløpsmidler være større enn kortsiktig 

gjeld. Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles arbeidskapital: 

Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld 

Dersom arbeidskapitalen er negativ, er likviditeten svak, og den daglige 



143



driften er vanskelig. En negativ arbeidskapital betyr at bedriften har vært 

nødt til å finansiere en del av anleggsmidlene sine med kortsiktig gjeld. 

Ved å se på endringen i arbeidskapital fra ett år til et annet får man et bilde 

av hvordan likviditeten i bedriften utvikler seg. 

I tillegg til å beregne arbeidskapitalen i en bedrift er det også vanlig å 

se på to andre nøkkeltall, nemlig 

– likviditetsgrad 1 

– likviditetsgrad 2 

Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld 

målt i prosent: 

Likviditetsgrad 1 = 

omløpsmidler · 100 

kortsiktig gjeld 

Dette forholdstallet bør helst være større eller lik 200 %. Det betyr at sum 

omløpsmidler minst bør være dobbelt så stor som den kortsiktige gjelden. 

Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene i 

forhold til kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene omfatter alle 

omløpsmidlene bortsett fra varelageret. 

Likviditetsgrad 2 = 

(omløpsmidler – varelager) · 100 

kortsiktig gjeld 

Dette forholdstallet bør helst være større eller lik 100 %. Det betyr at summen 

av de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like stor som den 

kortsiktige gjelden. 

Disse kravene må ikke oppfattes som absolutte. Men generelt kan vi si 

at jo større tall, desto bedre likviditet. 

I tillegg til disse nøkkeltallene bør man også vurdere varelagerets lagringstid 

og kredittider til kunder og fra leverandører. 

I vårt eksempel blir nøkkeltallene for 2000: 

144 



Arbeidskapital: kr 2 620 – kr 2 379 = kr 241 

Likviditetsgrad 1: 

2 620 · 100 

2 379 

= 110,1 % 

Likviditetsgrad 2: (2 620 – 1 092) · 100 = 64,2 % 

2 379 

For 2001 får vi følgende nøkkeltall: 

Arbeidskapital kr 867 

Likviditetsgrad 1 138,2 % 


Kontroller selv tallene for 2001. 

Arbeidskapitalen er positiv for begge årene. Selv om kravene til likviditetsgrad 

1 og 2 ikke er oppfylt, kan man se en tydelig forbedring i likviditeten 

fra 2000 til 2001. 

Finansiering 

For at en bedrifts finansiering skal være god, stilles det visse krav til hvilke 

typer kapital bedriften klarer å skaffe til veie. 

Fra regnskapskapitlet husker du at Kari Kasen i prinsippet hadde to 

måter hun kunne tilføre bedriften kapital på. Det kunne enten skje ved 

egenkapital eller ved fremmedkapital (kortsiktig og langsiktig gjeld). 

Langsiktig gjeld er gjeld som skal nedbetales over flere år, eller som forfaller 

til betaling om mer enn ett år. 

Et krav til god finansiering er at anleggsmidlene i sin helhet må være 

finansiert med langsiktig kapital, det vil si egenkapital og/eller langsiktig 

gjeld. Det er ikke akseptabelt at langsiktige investeringer blir finansiert 

med kortsiktig gjeld, det vil si gjeld som skal tilbakebetales i løpet av ett 

år. 

Er dette kravet oppfylt, betyr det at bedriftens arbeidskapital er positiv. 

Vi definerte på side 143 arbeidskapital som differansen mellom omløpsmidler 

og kortsiktig gjeld, men arbeidskapitalen kan også defineres som 

differansen mellom langsiktig kapital og anleggsmidler. 



145



Arbeidskapital = langsiktig kapital – anleggsmidler 

Med langsiktig kapital forstår vi langsiktig gjeld pluss egenkapital. 

Et annet krav som man ofte møter, er at arbeidskapitalen helst bør 

finansiere minst 50 % av varelageret. Årsaken til at minst halvparten av 

varelageret bør være finansiert med langsiktig kapital, er at det ofte går 

lang tid fra varene kjøpes inn til de er omgjort til kontanter. 

For å skaffe oss en oversikt over hvordan bedriften har finansiert sine 

eiendeler, kan et finansieringsskjema være til hjelp. 

Med utgangspunkt i tallene fra AS Ecco på side 140 kan vi sette opp følgende 

oversikt for regnskapsåret 2000: 

Finansiert ved (kapitalanskaffelse) 

Anvendelse av kapital Eien- % Egen- % Langsiktig % Kortsiktig % 

deler kapital gjeld gjeld 

Anleggsmidler 

Mindre likvide 

5 102 66,1 % 1 859 36,4 % 3 243 63,6 % 

omløpsmidler (varelager) 1 092 14,1 % 241 22,1 % 851 77,9 % 

Mest likvide omløpsmidler 1 528 19,8 % 1 528 100 % 

Sum eiendeler 7 722 100 % 1 859 24,1 % 3 484 45,1 % 2 379 30,8 % 

Av skjemaet framgår det at anleggsmidlene fullt ut er finansiert med langsiktig 

kapital. I tillegg er en del av varelageret også finansiert med langsiktig 

kapital. Det gir en positiv arbeidskapital på kr 241. Arbeidskapitalen 

utgjør 22,1 % av varelageret. 

241 · 100 = 22,1 % 

1 092 

Soliditet 

Med soliditet mener vi bedriftens evne til å tåle tap. Går det dårlig for en 

bedrift, går først egenkapitalen tapt. Jo større egenkapital bedriften har, 

desto større evne har den til å tåle tap. Derfor er egenkapitalprosenten et 

godt mål for en bedrifts soliditet. Den viser hvor stor del av eiendelene 

som kan gå tapt før långivernes penger kommer i fare. 

146 



Egenkapitalprosenten beregnes slik: 

Egenkapital · 100 % 

totalkapital 

For AS Ecco var egenkapitalprosenten i 2000: 

1 859 · 100 = 24,1 % 

7 722 

Egenkapitalprosenten i 2001 var: 

2 167 · 100 = 25,8 % 

8 390 

Kravet til en sunn egenkapital varierer fra bedrift til bedrift og fra bransje 

til bransje. Selger du til et beskyttet hjemmemarked, er kravet til egenkapital 

mindre enn om du selger til et eksportmarked med sterk internasjonal 

konkurranse. Egenkapitalprosenten hos norske bedrifter ligger tradisjonelt 

noe under det vi ser hos europeiske og amerikanske bedrifter. 

Norske industribedrifter har i gjennomsnitt en egenkapitalprosent på noe 

under 30 %. Det er vanlig å sette som mål at egenkapitalandelen skal 

komme opp i 35–40 %. 


1 Forklar hva som menes med en bedrifts rentabilitet. 

2 Hva menes med en bedrifts arbeidskapital? 

3 Forklar begrepene likviditetsgrad 1 og 2. 

4 Hvilke krav stilles til nøkkeltallene for likviditetsgrad 1 og 2? 

5 Hva menes med mest likvide omløpsmidler? 

6 Hva menes med langsiktig kapital? 

7 Hvordan bør en bedrift finansiere eiendelene sine? 

8 Forklar hva som menes med soliditet. 

9 Hvilke krav stilles til en bedrifts egenkapitalprosent? 



147




Oppgave 1 

Vi får følgende regnskapstall fra en bedrift: 

Salgsinntekter kr 850 000 

Leverandørgjeld kr 167 000 

Skyldig merverdiavgift kr 29 000 



Rentekostnader kr 50 000 

Kundefordringer kr 250 000 

Bilkostnader kr 25 000 

Egenkapital kr 400 000 

Varelager kr 300 000 

Husleiekostnader kr 48 000 

Annen kortsiktig gjeld kr 100 000 

Pantelån kr 264 000 

Skyldig skattetrekk kr 15 000 


Renteinntekter kr 29 000 

Inventar kr 150 000 


Maskiner kr 230 000 

Varekostnader kr 500 000 

a Sett opp et gruppert resultatregnskap og balanse. 

b Beregn likviditetsgrad 1 og 2. 

c Beregn arbeidskapitalen. 

d Beregn egenkapitalprosenten. 

e Gi en vurdering av bedriftens likviditet og finansiering. 

Oppgave 2 

AS Multico legger fram dette regnskapet for 2001 (alle tall oppgitt i hele 

tusen kroner): 

148 



Balanse 31.12.2000 31.12.2001 

Eiendeler 

Anleggsmidler 

Maskiner 800 950 

Inventar 500 550 

Bygninger 1 000 950 

Sum anleggsmidler 2 300 2 450 

Omløpsmidler 

Varebeholdning 950 1 200 

Kundefordringer 1 050 900 


Kontanter 50 70 

Sum omløpsmidler 2 510 2 670 

Sum eiendeler 4 810 5 120 

Gjeld og egenkapital 

Aksjekapital 1 000 1 200 

Opptjent egenkapital 520 640 

Sum egenkapital 1 520 1 840 

Langsiktig gjeld 1 250 1 110 


Leverandørgjeld 1 560 1 600 

Kassekreditt 380 450 

Utbytte 100 120 

Sum kortsiktig gjeld 2 040 2 170 

Sum gjeld og egenkapital 4 810 5 120 



149



Resultatregnskap for 2001 

Salgsinntekter 2 480 

Varekostnad –626 

Lønn –799 

Salgs- og administrasjonskostnader –171 

Ordinære avskrivninger –300 

Driftsresultat 584 

Renteinntekter 45 

Rentekostnader –149 

Ordinært resultat før skattekostnader 480 

Skattekostnad –170 

Årsoverskudd 310 

a Beregn følgende nøkkeltall: 

1 Totalkapitalens rentabilitet 

2 Egenkapitalens rentabilitet før skatt 

3 Arbeidskapital for begge år 

4 Likviditetsgrad 1 og 2 for begge år 

5 Egenkapitalprosenten for begge år 

b Foreta en vurdering av bedriftens lønnsomhet, likviditet og finansiering. 

150 



8 DEKNINGSPUNKTANALYSER 






2a kunne bruke grunnleggende metoder for lønnsomhetsberegninger 

som dekningspunktanalyser og forstå hvordan miljømessige hensyn 

kan påvirke modellene og de beslutninger som fattes 

2c kunne vurdere hvordan bedriftens egne miljøkrav, offentlige avgifter 

og tilskudd påvirker bedriftens markedstilpasning og lønnsomhet 

Internettadresse 

Om miljøavgifter og grønne skatter 

http://www.finans.dep.no/s/gronne_skatter/index.html 

Dekningspunktanalyser og dekningsdiagram 

Dekningspunktanalyser må ses i sammenheng med avsnittet om ulike 

markedsforhold i kapittel 2. Prinsippet i markedstilpasningen er at et selskap 

må tilpasse produksjon og salg til markedssituasjonen for å få maksimalt 

resultat. Vi vil også her bruke inntekter og variable og faste kostnader 

som sentrale begreper i vår analyse. Men i motsetning til avsnittet 

om produkttilpasning skal vi nå bare bruke totaltallene. Det vil si at vi 

trenger Sum Totale Inntekter (STI), Sum Totale Kostnader (STK), Variable 

Totale Kostnader (VTK) og Faste Totale Kostnader (FTK). Vi setter opp tallene 

i et dekningsdiagram. For å gjøre modellen enklere forutsetter vi at 

prisen er fast, at alle variable kostnader er proporsjonale, og at det ikke 

forekommer sprangvis faste kostnader. 


151



4 

Dekningspunktet forteller oss ved hvilken omsetning i kroner eller ved 

hvilken salgsmengde inntektene og kostnadene er like store. Det vil si at 

dersom omsetningen i kroner eller enheter er mindre enn i dekningspunktet, 

går bedriften med underskudd. Er omsetningen større, går den 

med overskudd. 

Avstanden fra dekningspunktet til virkelig omsetning kalles risikomargin. 

Det er den marginen bedriften har å gå på før overskuddet blir til tap. 

Risikomarginen kan måles i både prosent, kroner og mengde. En risikomargin 

på 20 % forteller oss at bedriften tåler en omsetningsreduksjon på 

20 % før tap inntreffer. Et sentralt begrep i kalkyler er dekningsbidrag. Det 

totale dekningsbidraget beregnes ved å ta STI minus VTK. Vi finner resultatet 

ved å ta STI minus STK. Dekningsbidraget kan også uttrykkes i prosent. 

Da kaller vi det dekningsgrad. Bruker vi benevnelsen dekningsgrad, 

mener vi hvor mange prosent dekningsbidraget utgjør av prisen. For 

eksempel betyr en dekningsgrad på 40 % at 60 % av prisen går med til å 

dekke de variable kostnadene, mens de resterende 40 % dekker faste kostnader 

og eventuelt gir et bidrag til overskuddet. 

Totalt dekningsbidrag = STI – STK 

Dekningsbidrag per enhet = pris – VEK 

152 

Kroner 

3 

1 = Dekningspunkt 

2 = Risikomargin 

3 = Overskudd 

4 = Totalt dekningsbidrag 

1 

2 

Maksimal 

produksjon 

STI 

STK 

VTK 

Mengde 



Dekningsgraden (DG) beregnes slik: 

eller slik: 

totalt dekningsbidrag · 100 

STI 

Dekningsbidrag totalt = 

DG · virkelig omsetning 

100 

dekningsbidrag per enhet · 100 

pris 

I dekningspunktet er overskuddet lik null. Det betyr at ved denne 

mengden tilsvarer totalt dekningsbidrag akkurat bedriftens faste kostnader. 

Det kan vi skrive på følgende måte: 

Dekningsbidrag per enhet · mengde = faste kostnader 

I mengden til dekningspunktet må dekningsbidraget per enhet multiplisert 

med mengde være lik faste kostnader. Dermed finner vi dekningspunktmengden 

på følgende måte: 

Dekningspunktet (DP) i mengde = 

Dekningspunktet (DP) i kroner = 

faste kostnader 

dekningsbidrag per enhet 

faste kostnader · 100 

dekningsgrad 

Risikomarginen i enheter eller kroner er differansen mellom virkelig 

salgsmengde og dekningspunkt i enheter eller kroner: 

Risikomargin i enheter = virkelig salgsmengde – dekningspunkt i enheter 

Risikomarginen i kroner = virkelig salgsmengde – dekningspunkt i kroner 

Risikomarginen gir uttrykk for hvor mye salget (omsetningen) kan synke 

før bedriften går med underskudd. Det er vanlig å uttrykke risikomarginen 

i prosent av salget (omsetningen): 

Risikomargin (RM) i prosent = 



risikomarginen i enheter (kroner) · 100 

salget i enheter (kroner) 

153



Ved å sette tallverdiene inn i et dekningsdiagram får bedriften et svært 

godt bilde av den økonomiske nåsituasjonen. Vi kan dessuten lett simulere 

resultatendringer ved å forandre på enkeltfaktorer (for eksempel en 

økning i de variable kostnadene). 

EKSEMPEL: HØGMOE INDUSTRIER AS 

Vi får følgende opplysninger: Bedriften har kr 200 000 i faste kostnader 

(driftsuavhengige). Salgsprisen for bedriftens produkter er kr 500 per stk. 

Bedriften kan maksimalt produsere 2 000 enheter, og den har beregnet de 

variable kostnadene til kr 300 per enhet. Vi skal finne dekningspunktet, 

risikomarginen i prosent og enheter og maksimalt overskudd. 

I diagrammet vårt trenger vi følgende kurver: sum totale inntekter, sum 

totale kostnader og variable totale kostnader. Vi starter med å beregne 

maksimal inntekt for bedriften. Det finner vi ved å multiplisere vareprisen 

med maksimal produksjon, det vil si 500 multiplisert med 2 000 enheter. 

Maksimal inntekt blir da kr 1 000 000. Så beregner vi de totale kostnadene. 

De faste kostnadene er som kjent kr 200 000. Variable totale kostnader 

vil ved produksjonsmengden 2 000 enheter være kr 600 000 (300 · 

2 000). Da må sum totale kostnader være kr 800 000 (200 000 (FTK) + 

600 000 (VTK)). 

Vi setter nå tallene inn i et diagram: 

Kroner 

1 200 000 

1 000 000 

800 000 

600 000 

400 000 

200 000 

154 

3 

4 

1 = Dekningspunkt 

2 = Risikomargin 

3 = Overskudd 

4 = Totalt dekningsbidrag 

1 

Maksimal 

produksjon 

STI 

STK 

VTK 

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 2200 

Mengde 

2 



Pris kr 500 

– VEK kr 300 

= DB kr 200 

Totalt dekningsbidrag: kr 200 · 2 000 = kr 400 000 

Vi kan også finne totalt dekningsbidrag slik: 

STI kr 1 000 000 

– VTK kr 600 000 

= Totalt dekningsbidrag kr 400 000 

Vi finner bedriftens overskudd ved å trekke FTK fra totalt dekningsbidrag: 

kr 400 000 – kr 200 000 = kr 200 000 

Vi kan sette opp følgende sammenheng: 

STI kr 1 000 000 

– VTK kr 600 000 

= Totalt dekningsbidrag kr 400 000 

– Faste kostnader kr 200 000 

= Overskudd kr 200 000 

Dekningsgraden (DG): 

Dekningspunkt i enheter: 

200 · 100 = 40 % 

500 

200 000 = 1 000 enheter 

200 

Det betyr at bedriften må produsere og selge 1 000 enheter før den begynner 

å gå med overskudd. Det fører til at den må ha en omsetning på 

kr 500 000 (kr 500 · 1 000) for å få dekket kostnadene sine. 

Risikomarginen (RM) i enheter blir 2 000 – 1 000 = 1 000 enheter 



155



Risikomarginen i prosent blir da: 1 000 · 100 = 50 % 

2 000 

Dette betyr at salget kan synke med 1 000 enheter, eller 50 %, uten at 

bedriften går med underskudd. 

Miljø, markedstilpasning og lønnsomhet 

Som vi har vært inne på tidligere, kan et motiv bak en miljøinvestering 

være ekte miljøengasjement blant bedriftens ledelse eller reelle økonomiske 

besparelser. Men vi skal ikke underslå at langt på vei skyldes de 

fleste miljøinvesteringene tilskudd eller avgifter fra det offentliges side. 

Tilskudd gir et positivt skifte (lavere kostnader) i kostnadskurvene og er 

naturlig nok med på å forbedre bedriftens resultat. Slike tilskudd er å 

betrakte som belønning (incitament) fra myndighetenes side for å få 

bedrifter til å satse på miljø. Også miljøavgifter er incitament, men med 

motsatt fortegn. Avgiftene fordyrer produksjonsprosessen for de bedriftene 

som ikke investerer i miljøtiltak. Sett fra et miljøsynspunkt bør avgiftene 

være så store at det er lønnsomt å investere i miljøriktige tiltak. 

Det finnes selvsagt miljøinvesteringer som kan forsvares utelukkende 

ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Investeringer i utstyr som er energibesparende, 

fører også til kostnadsbesparelser. Men ikke bare maskininvesteringer 

kan spare bedriften for kostnader. Bedre planlegging, for 

eksempel av hvordan produksjonsseriene skal skje, eller mer effektive 

transportruter for distribusjonen, kan spare miljøet for forurensning og 

bedriften for kostnader. Innkjøp av bedre råvarer kan også være en lønnsom 

investering, både for miljø og bedrift. Eksempler kan være varer der 

vi utnytter en større del av det innkjøpte kvantum, og varer som er drøyere 

i bruk, eller kanskje et produkt som egner seg for gjenbruk. 

Vi skal nå se på hvordan ulike miljøinvesteringer kan påvirke optimal 

produksjonsmengde. 

EKSEMPEL 

Vi fortsetter med bedriften Høgmoe industrier AS, som foredler råvarer til 

ferdigvarer. Ferdigvarene selges til verksteder rundt omkring i landet. I 

dag benytter bedriften en gammel produksjonsmaskin som forurenser 

mye. Hva kan Høgmoe industrier AS foreta seg? Jo, bedriften kan 

156 



– investere i en ny og bedre og, framfor alt, mer miljøvennlig produksjonsmaskin 

– kjøpe råvarer av bedre kvalitet og derved kompensere for noe av den 

gamle maskinens svakheter 

Det første vi må få klarhet i, er hvilke kostnader som blir påvirket. Å investere 

i en ny maskin påvirker de faste kostnadene. Å kjøpe bedre (og 

dyrere) råvarer påvirker de variable kostnadene. 

Endring i faste kostnader 

Vi forutsetter at den nye maskinen fører til at de faste kostnadene øker 

med kr 150 000 til kr 350 000. Virkningen av denne endringen vises i diagrammet: 

Kroner 

1 200 000 

1 000 000 

800 000 

600 000 

400 000 

1 

200 000 

Vi ser av diagrammet at STK har forskjøvet seg oppover. Vi har fått et 

negativt skifte i STK-linjen. Det skyldes økningen i de faste kostnadene. De 

variable kostnadene har ikke endret seg. Dekningspunktet ligger ved en 

større mengde, og risikomarginen er blitt mindre. Økningen i de faste 

kostnadene har også ført til at overskuddet er blitt mindre. Totalt 

dekningsbidrag er det samme som før. Hvorfor? 


1 = Økning i FTK 

Ny STK 


Maksimal 

produksjon 

STI 

STK 

VTK 

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 2200 

Mengde 

157



Endring i variable kostnader 

Bedriften går over til en ny råvare som forurenser mindre, men som koster 

kr 50 mer per enhet: 

Kroner 

1 200 000 

1 000 000 

Av diagrammet ser vi at vi har fått endringer (negativt skifte) både i VTK 

og i STK. Det fører til at dekningspunktet forskyves til en større mengde, 

noe som også reduserer risikomarginen. Økningen i VTK fører også til at 

det totale dekningsbidraget, og dermed bedriftens resultat, blir mindre. 

Reduksjon i VTK vil tilsvarende føre til positivt skifte i VTK og STK, slik 

at både risikomargin, totalt dekningsbidrag og overskudd blir større. 


1 Hvilke forutsetninger bygger dekningspunktanalysen på? 

2 Hvilken sammenheng er det mellom dekningsbidrag og dekningsgrad? 

3 Hva menes med risikomargin? 

4 Hvordan vil en reduksjon i faste kostnader påvirke 

a dekningspunktet? 

b risikomarginen? 

c dekningsbidraget? 

d overskuddet? 

5 Hvordan vil en reduksjon i variable kostnader per enhet påvirke de 

samme størrelsene? 

158 

800 000 

600 000 

400 000 

200 000 

Ny STK 

Ny VTK 

Maksimal 

produksjon 

STI 

STK 

VTK 

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 2200 

Mengde 




Oppgave 1 

a Finn dekningsgraden når prisen er kr 120 og de variable enhetskostnadene 

er kr 72. 

b Beregn dekningsbidraget per enhet når prisen er kr 200 og dekningsgraden 

er 40 %. 

c Beregn de variable enhetskostnadene når prisen er kr 300 og 

dekningsgraden er 25 %. 

d Beregn salgsprisen når de variable enhetskostnadene er kr 60 og 

dekningsgraden er 70 %. 

Oppgave 2 

a Beregn dekningspunktet i enheter når de faste kostnadene er kr 100 000 

og dekningsbidraget per enhet er kr 20. 

b Beregn dekningspunktet i kroner når de faste kostnadene er kr 50 000 

og dekningsgraden er 40 %. 

Oppgave 3 

I en periode produserer og selger en industribedrift 30 000 enheter av en 

vare. Salgsprisen er kr 40 uten merverdiavgift. 

De faste kostnadene utgjør kr 495 000 i perioden, og de variable kostnadene 

utgjør kr 18 per enhet. 

a Beregn totalt dekningsbidrag og overskudd for perioden. 

b Hvor stor er dekningsgraden? 

c Beregn dekningspunktet i enheter og risikomarginen i prosent. 

d Tegn et dekningsdiagram og illustrer beregningene dine. 

e Hvilken virkning har det på dekningsgraden og dekningspunktet dersom 

de faste kostnadene øker med kr 110 000? 

Oppgave 4 

Håndverksbedriften Sigma AS hadde i 2000 en omsetning på kr 800 000 

uten merverdiavgift. Dekningsbidraget utgjorde kr 480 000, og de faste 

kostnadene kr 400 000. 



159



a Beregn for 2000: 

– overskuddet 

– dekningsgraden 

– dekningspunktet i kroner 

– risikomarginen i prosent 

b Bedriften er ikke fornøyd med resultatet for 2000 og foretar derfor en 

analyse for om mulig å bedre resultatet. For 2001 ser bedriften ingen 

muligheter til å øke omsetningen, men på kostnadssiden foreligger to 

alternativer: 

1 De faste kostnadene kan reduseres med kr 50 000. De variable kostnadene 

vil bli som i 2000. 

2 De variable kostnadene kan reduseres med 20 %. De faste kostnadene 

vil bli uendret. 

Begge alternativene kan ikke gjennomføres samtidig. 

Hvilket alternativ bør bedriften velge? 

160 



9 LØNNSOMHETSBEREGNINGER 






2a kunne bruke grunnleggende metoder for lønnsomhetsberegninger, 

som investeringskalkyler, produktkalkyler og produktvalg 

En svært viktig del av økonomistyringsarbeidet er den løpende analysen 

av driften. Kontinuerlig brukes økonomiske analyser som hjelp til å velge 

det produktsortimentet som gir best resultat, eller å gjøre de investeringene 

som gir høyest avkastning. Økonomiske analyser kan også brukes 

som informasjon til ledelsen om hvor lavt bedriften kan gå ned i pris på 

produktet før det blir ulønnsomt, eller hvor mange enheter bedriften må 

selge for at inntektene skal overstige kostnadene. 

Produktvalg 

Vi skal nå se nærmere på en analysemodell som forteller oss hvilket produkt 

det er mest lønnsomt å produsere. 

EKSEMPEL 

Produkt A Produkt B Produkt C 

Pris kr 50 kr 30 kr 80 

Råvarer kr 15 kr 8 kr 20 

Variabel lønn kr 20 kr 35 kr 10 kr 18 kr 55 kr 75 

Dekningsbidrag kr 15 kr 12 kr 5 


161



Vi får dessuten vite at det er mulig å selge 10 000 enheter av A, 10 000 

enheter av B og 10 000 enheter av C. Produkt A gir størst dekningsbidrag 

per enhet. Da vi kan selge like mange enheter av hvert produkt, vil produkt 

A gi størst totalt dekningsbidrag: 

Totalt dekningsbidrag A: kr 15 · 10 000 = kr 150 000 

Totalt dekningsbidrag B: kr 12 · 10 000 = kr 120 000 

Totalt dekningsbidrag C: kr 5 · 10 000 = kr 50 000 

Vi ser av eksemplet over at det er mest lønnsomt for bedriften å produsere 

produkt A, fordi det gir størst totalt dekningsbidrag. 

I alle virksomheter vil det bestandig være en «flaskehals», det vi i økonomien 

kaller en knapp faktor. Det kan være at bedriften ikke har maskiner 

eller verktøy til å produsere nok enheter. En annen grunn kan være at 

bedriften har for få ansatte. I gode tider ansetter for eksempel byggebransjen 

en stor del ufaglært arbeidskraft fordi den har mange oppdrag. 

På grunn av mangel på fagkunnskap og kompetanse kan de ufaglærte 

være «flaskehalsen» i produksjonen. Andre knapphetsfaktorer kan være 

tilgang på råvarer, kapasiteten til maskinene, tilgang på arbeidskraft og 

salgsmuligheter. 

Vi skal nå se på hvilket produkt det er mest lønnsomt å produsere med 

en knapp faktor. Vi bruker eksemplet foran og forutsetter at bedriften bruker 

en maskin som har en kapasitet på 3 800 timer i året. Vi får følgende 

informasjon: 


Maskintid per enhet 1,5 t 1 t 2 t 

Det betyr at bedriften kan produsere 2 533 stk. av A (3 800 : 1,5), 3 800 stk. 

av B (3 800 : 1) eller 1 900 stk. av produkt C (3 800 : 2). 

For raskt å finne hvilket produkt vi skal satse på, regner vi ut dekningsbidraget 

per enhet knapp faktor. Det gjør vi ved å dividere dekningsbidraget 

med den knappe faktoren. 

Med denne måten finner vi hvilket produkt som utnytter den knappe 

faktoren best mulig. 

Dekningsbidrag (DB) per enhet knapp faktor = 

162 

dekningsbidrag per enhet 

knapp faktor 




Pris kr 50 kr 30 kr 80 

Råvarer kr 15 kr 8 kr 20 

Variabel lønn kr 20 kr 35 kr 10 kr 18 kr 55 kr 75 

Dekningsbidrag kr 15 kr 12 kr 5 

Dekningsbidrag (DB) per enhet knapp faktor: 

kr 15 : 1,5 t = kr 10 kr 12 : 1 t = kr 12 kr 5 : 2 t = kr 2,5 

Vi ser at situasjonen har endret seg noe. Det er ikke lenger produkt A som 

er mest lønnsomt å produsere og selge. Det viser seg at når vi tar den 

knappe faktoren med i betraktningen, er det produkt B som er mest lønnsomt 

for bedriften. 

Som du sikkert allerede har skjønt, kan man komme fram til samme 

konklusjon ved å multiplisere antall enheter bedriften maksimalt kan produsere, 

med dekningsbidraget per enhet. For produkt A får vi da kr 38 000 

(kr 15 · 2 533 enheter), mens produkt B gir oss kr 45 600 (kr 12 · 3 800 

enheter). Konklusjonen blir den samme: Produkt B er nå det mest lønnsomme 

for bedriften. 

Vi endrer forutsetningene og tenker oss at det er råstofftilgangen som er 

den knappe faktoren. Maksimal tilgang på et råstoff som benyttes i produksjonen, 

er 15 000 kg. 


Råstoff per enhet 3 kg 2 kg 0,5 kg 

Dekningsbidrag per enhet knapp faktor blir nå: 


kr 15 

= kr 5 per kg 

3 

kr 12 

= kr 6 per kg 

2 

kr 5 

= kr 10 per kg 

0,5 

Vi ser nå at produkt C ville vært det mest lønnsomme produktet. Produktet 

gir oss et dekningsbidrag på kr 10 per kg råstoff. Vi kan finne totalt 



163



dekningsbidrag ved å multiplisere dekningsbidrag per enhet knapp faktor 

med total tilgang av den knappe faktoren: 

Totalt dekningsbidrag A kr 5 · 15 000 = kr 75 000 

Totalt dekningsbidrag B kr 6 · 15 000 = kr 90 000 

Totalt dekningsbidrag C kr 10 · 15 000 = kr 150 000 

Investeringskalkyler 

Med visse mellomrom må en bedrift investere i nye anleggsmidler. Det 

kan være nødvendig fordi den gamle maskinen ikke er effektiv nok i konkurransen 

med nye maskiner. Det kan være at den teknologiske utviklingen 

har ført til at det gamle anleggsmidlet ikke lenger kan brukes sammen 

med nyinnkjøpte anleggsmidler. Når vi nå skal arbeide med investeringskalkyler, 

forutsetter vi at det må skje en eventuell utskifting for å øke 

lønnsomheten. Men i virkeligheten ligger det også mer irrasjonelle 

beslutninger bak en investering, for eksempel statusbehov blant enkelte 

av bedriftens ansatte. 

Vi skal her se på to metoder for å analysere lønnsomheten av en investering: 

– nåverdimetoden 

– internrentemetoden 

Begge metodene baserer seg på følgende forutsetninger: 

– investeringen skjer i begynnelsen av året 

– de årlige inn- og utbetalingene skjer i slutten av året 

– det blir ikke tatt hensyn til eventuell prisstigning i beregningene 

164 





EKSEMPEL 

Per Jørgen Mortensen driver egen bedrift og vurderer å starte produksjon 

og salg av et nytt produkt. Han har satt opp følgende budsjett for produktet: 

Investering i ny maskin kr 600 000 

Årlige innbetalinger kr 300 000 

Årlige utbetalinger kr 170 000 

Maskinens levetid 6 år 

I tillegg regner han med at maskinen kan selges for kr 75 000 etter seks 

år (utrangeringsverdi). 

Det første Per Jørgen gjør, er å beregne investeringens kontantstrøm. Kontantstrømmen 

finner han ved å trekke årlige utbetalinger fra årlige innbetalinger. 

År 0 1 2 3 4 5 6 

Investeringsutgift – 600 000 

Innbetalinger 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 

Utbetalinger –170 000 –170 000 –170 000 –170 000 –170 000 –170 000 

Utrangeringsverdi 75 000 

Kontantstrøm –600 000 130 000 130 000 130 000 130 000 130 000 205 000 

I oppstillingen er utbetalingene vist med negative fortegn. 

I kontantstrømmen er det ikke tatt hensyn til renteutbetalinger. Per Jørgen 

tar hensyn til renten ved å benytte en kalkulasjonsrente. Denne renten 

gir uttrykk for den avkastningen bedriften kunne fått ved alternative plasseringer 

av kapitalen. I vårt eksempel ovenfor benytter Per Jørgen en kalkulasjonsrente 

på 10 %. 

Nåverdimetoden 

Kontantstrømmen viser at Per Jørgen i dag (år 0) har en utbetaling på 

kr 600 000. I år 1 får han en netto innbetaling på kr 130 000. Det samme 

får han i år 2 osv. Men problemet er at kr 130 000 om to år ikke represen- 

165



terer den samme verdien som kr 130 000 om ett år, på grunn av renteeffekten. 

For å kunne vurdere lønnsomheten av investeringen må alle 

beløpene vurderes på ett og samme tidspunkt. Det mest vanlige er å 

sammenlikne alle beløpene på det tidspunktet investeringen foretas (år 0). 

Det betyr at vi må tilbakeføre alle framtidige beløp til år 0. 

Vi må med andre ord finne nåverdien av de framtidige beløpene og 

sammenlikne summen av disse med utbetalingene i år 0. 

Med en kalkulasjonsrente på 10 % vil nåverdien av kr 130 000 

om ett år være: kr 130 000 = kr 118 182 

1,10 1 

om to år: 

om tre år: 

osv. 

166 

kr 130 000 = kr 107 438 

1,10 2 

kr 130 000 = kr 97 671 

1,10 3 

Nåverdien for investeringen i vårt eksempel blir da: 

–kr 600 000 + kr 130 000 + kr 130 000 + kr 130 000 + kr 130 000 + 

1,10 1 1,10 2 1,10 3 1,10 4 

kr 130 000 + kr 205 000 = – kr 600 000 + kr 118 182 + kr 107 438 + 

1,10 5 1,10 6 

kr 97 671 + kr 88 792 + kr 80 720 + kr 115 717 = kr 8 520 

Vi ser at investeringen gir en positiv nåverdi. Den er derfor lønnsom. 

Internrentemetoden 

Dersom kalkulasjonsrenten endrer seg, vil også nåverdien endre seg. Setter 

vi kalkulasjonsrenten til 12 %, vil nåverdien bli – kr 27 520. Investeringen 

er da ikke lenger lønnsom, siden nåverdien blir negativ. For å finne 

den virkelige avkastningen på investeringen må vi finne den renten som 



gjør at nåverdien til investeringen blir null. Denne renten kalles internrenten. 

I vårt eksempel vil internrenten bli ca. 10,46 % (se diagram). 

Så lenge internrenten er større enn kalkulasjonsrenten, er investeringen 

lønnsom. Er internrenten lavere enn kalkulasjonsrenten, er investeringen 

ulønnsom. 

Vi kan tegne et diagram som viser internrenten på følgende måte: 

1 Beregn nåverdien for to ulike rentesatser. 

2 Merk av punktene i et diagram. 

3 Trekk en rett linje gjennom punktene. 

4 Internrenten finner du der linjen skjærer den horisontale aksen. 

Kroner 

150 000 

100 000 

50 000 

0 

–50 000 


1 Hva menes med knapp faktor? 

2 Gi eksempler på hvilke knappe faktorer en bedrift kan ha. 

3 Hvordan skal en rangere produktene hvis bedriften har en knapp faktor? 

4 Hva er forskjellen mellom nåverdimetoden og internrentemetoden? 

5 Hva forstår du med utrangeringsverdi? 

6 Hvordan finner du kontantstrømmen? 

7 Hva forstår du med kalkulasjonsrente? 

8 Når kan vi si at investeringen er lønnsom med bruk av 

a nåverdimetoden? 

b internrentemetoden? 

9 Hva er verdien av kr 10 000 om tre år når vi forutsetter at kalkulasjonsrenten 

er 8 %? 


4 6 8 10 


1 = Internrente 

1 

Renter 

i prosent 

167




Oppgave 1 

En bedrift kan produsere fire produkter A, B, C og D. Vi får følgende opplysninger: 

Produkt A Produkt B Produkt C Produkt D 


kr 90 kr 150 kr 170 kr 350 

Direkte lønn 

Indirekte variable 

kr 60 kr 70 kr 180 kr 190 

enhetskostnader 

Indirekte faste 

kr 30 kr 60 kr 90 kr 100 

enhetskostnader kr 50 kr 60 kr 60 kr 120 

Salgspris kr 260 kr 400 kr 600 kr 620 

Maskintimer 1 time 2,5 timer 3 timer 0,5 time 

a Forutsett at bedriften har tilstrekkelig kapasitet. Hvilke produkter bør 

bedriften produsere? 

b Hvordan vil du rangere produktene dersom det er knapphet på råmaterialer? 

c Hvordan vil rangeringen bli dersom det er knapphet på maskintimer? 

d Forutsett at arbeidskraft er knapp faktor. Hvilket produkt vil det da 

være mest lønnsomt å produsere? 

Oppgave 2 

En bedrift har valget mellom å produsere varene Uno, Due eller Quattro. 

Vi har følgende opplysninger om de tre produktene: 

Uno Due Quattro 

Pris 500 260 800 

VEK 300 200 500 

Råstofforbruk per enhet 1,6 kg 0,4 kg 2,5 kg 

Bedriften har begrenset tilgang på et råstoff som den trenger til produksjonen. 

Det er bare mulig å skaffe 16 200 kg av dette råstoffet per år. 

168 



a Foreta nødvendige beregninger for å finne ut hvilket av de tre produktene 

det vil være mest lønnsomt for bedriften å produsere. 

b Beregn overskuddet når du får vite at de faste kostnadene utgjør 

kr 1 680 000. 

Oppgave 3 

En bedrift har planer om å gjennomføre denne investeringen i en maskin 

som gir følgende inn- og utbetalinger: 

År 0 1 2 3 4 

Innbetalinger 35 000 40 000 45 000 40 000 

Utbetalinger 100 000 7 000 7 000 10 000 15 000 

Etter 4 år regner bedriften med å kunne selge anlegget for kr 20 000. 

a Utarbeid en kontantstrøm for investeringen. 

b Beregn nåverdien til investeringen når kalkulasjonsrenten er 10 %. 

c Avgjør om investeringen er lønnsom. 

Oppgave 4 

En bedrift overveier om den skal sette i gang produksjon og markedsføring 

av et nytt produkt. I denne forbindelse har man laget følgende budsjett: 

Investering i maskiner kr 1 000 000 

Levetid 5 år 

Salg 100 000 enheter per år 

Pris kr 6 

Variable enhetskostnader kr 3 

Økning i faste betalbare kostnader kr 20 000 per år 

Kalkulasjonsrente 13 % 

Utrangeringsverdi kr 150 000 

a Beregn de årlige innbetalingsoverskuddene. 

b Utarbeid kontantstrømmen for investeringen. 

c Beregn nåverdien. 

d Finn internrenten til investeringen. 



169


10 USIKKERHET VED BESLUTNINGER 

Mål: Studentene skal ha kjennskap til det strategiske arbeidet i en bedrift 

og hvordan dette kan uttrykkes i planer for hele virksomheten og være 

angitt i økonomiske målbare størrelser. De skal kunne bruke kunnskaper 

om økonomistyring ved planlegging, analyse og beregninger. 



1a kunne utarbeide mål og planer på ulike nivåer og kunne ta hensyn til 

usikkerhet ved beslutninger 

Hvordan unngå usikkerhet? 

Det ligger mye visdom i utsagnet om at det er vanskelig å spå, især om 

framtiden. Siden de aller fleste beslutningene som tas i en bedrift, baserer 

seg på noe som skal hende i framtiden, enten i nær framtid eller kanskje 

om flere år, knytter det seg alltid en viss usikkerhet til beslutningene. 

Grunnen til usikkerheten er at vi tar beslutninger uten å ha all informasjon 

tilgjengelig, for eksempel på grunn av tidspress eller at det blir for 

kostnadskrevende. Samtidig er det alltid en viss sannsynlighet for uforutsigbare 

hendelser som brann, streik eller et kraftig endret rentenivå. De 

fleste av oss ønsker å unngå usikkerhet. Vi setter gjerne likhetstegn 

mellom begrepene usikkerhet og risiko. Som en generell regel kan vi si at 

jo lenger fram i tid hendelsen skal skje, desto større usikkerhet knytter 

det seg til utfallet. For å begrense usikkerhetsmomentet kan bedriftene 

iverksette flere tiltak. Eksempler på slike tiltak er 

– forsikringsordninger 

– systematisk bruk av markedsundersøkelser 

– samarbeid med kunder eller leverandører 

– samarbeid med andre i samme bransje 

170 



– bruk av factoring (det vil si salg av fordringer) 

– reduksjon av irreversible kostnader gjennom leasing og leieavtaler 

Holdning til usikkerhet 

Det er vanlig å dele inn folks holdninger til usikkerhet (risiko) i tre kategorier. 

En person kan være risikomotstander, risikonøytral eller risikosøker. 

La oss illustrere med et eksempel: 

EKSEMPEL 

Sigma El-installasjon har fått to nye prosjekter til vurdering: 

– Prosjekt A gir en avkastning på kr 50 000 med 100 % sikkerhet. 

– Prosjekt B gir enten en avkastning på kr 28 000 eller en avkastning 

på kr 72 000. Utfallene anses som like sannsynlige. 

Ser man avkastningene i B under ett gir prosjektet en forventet 

avkastning på kr 50 000, det vil si det samme som prosjekt A. (50 % av 

28 000 + 50 % av 72 000 = 50 000.) 

Risikomotstander 

En person med risikomotstand vil kreve at en usikker investering har høyere 

forventet avkastning (nåverdi) enn den sikre investeringen. Kort sagt 

vil en risikomotstander velge det sikre før det usikre. I vårt eksempel ville 

derfor prosjekt A blitt valgt av folk med risikomotstand. Hvor mye bedre 

prosjekt B skulle ha vært før en person med risikomotstand hadde valgt 

prosjektet, varierer fra person til person. 

Risikonøytral 

Med denne holdningen tar man bare hensyn til forventet avkastning 

(nåverdi). I vårt eksempel ville det derfor vært det samme om hun hadde 

valgt prosjekt A eller prosjekt B. En risikonøytral person vil utelukkende 

se på hva som gir mest penger når det er korrigert for usikkerhet. 

Risikosøker 

Mennesker som legger størst vekt på prosjektets potensial, det vil si velger 

det prosjektet der avkastningen kan bli størst, har en risikosøkende holdning. 

I vårt eksempel ville en slik person selvfølgelig ha valgt prosjekt B. 



171



For de fleste av oss bestemmer resultatet av det negative utfallet hvilket 

prosjektalternativ vi velger. 

Metoder for å undersøke usikkerhet 

Det finnes flere forskjellige metoder for å undersøke usikkerhetsmomentene 

før en beslutning. Vi skal her se på to slike metoder: alternative kalkyler 

og beslutningstre. 

Alternative kalkyler 

Denne metoden tar hensyn til risiko (usikkerhet) ved at den benytter flere 

kalkyler. Som regel benyttes tre kalkyler, som munner ut i en forventet 

verdi. Vi tar utgangspunkt i en kalkyle som baserer seg på de mest realistiske 

forutsetningene. Så utarbeider vi en kalkyle der vi trekker inn negative 

hendelser (en pessimistisk kalkyle), og en kalkyle med positive hendelser 

(en optimistisk kalkyle). 

Metoden går ut på at du gir hver vurdering en prosentvis sannsynlighet 

for å inntreffe. Det betyr at du må bestemme hvor stor sjanse det er for et 

negativt utfall, og hvor stor sannsynlighet det er for et positivt utfall. Sannsynligheten 

for negative og positive utfall må være klart mindre enn det 

realistiske utfallet. Hvis du setter sannsynligheten for et positivt utfall til 

60 %, må dette være galt, da det du egentlig sier, er at dette er det realistiske 

utfallet (jf. prosenttallet). 

EKSEMPEL 

Firmaet Haugerud Ingeniørbedrift AS vurderer om de skal legge inn et 

anbud på et oppdrag for Oslo kommune. For å få oppdraget mener 

Haugerud Ingeniørbedrift AS at jobben ikke må prises høyere enn 

172 

Realistisk 

kalkyle 

Pessimistisk 

kalkyle 

Forventet resultat (avkastning) 

Optimistisk 

kalkyle 



kr 1 000 000. For at prosjektet skal bli vurdert som lønnsomt, må prosjektbidraget 

være stort nok til å dekke bedriftens faste kostnader i prosjektperioden. 

De er på kr 230 000. Da materialene som skal benyttes i oppdraget, 

blir kjøpt fra Tyskland, knytter det seg naturlig nok en viss usikkerhet 

til innkjøpsprisen. Realistisk mener bedriften at prisen på varene 

vil være kr 500 000. Den realistiske kalkylen antas å inntreffe med 60 % 

sannsynlighet. Bedriften antar videre at det er 25 % sannsynlighet for at 

innkjøpsprisen kan bli hele kr 650 000, mens det er 15 % sannsynlighet for 

en innkjøpspris på kr 430 000. Vi kan lage følgende oppstilling: 

Pessimistisk Realistisk Optimistisk 

(25 %) (60 %) (15 %) 

Inntekt 1 000 000 1 000 000 1 000 000 

– Innkjøp materialer 650 000 500 000 430 000 

– Lønn arbeid 200 000 200 000 200 000 

= Prosjektbidrag 150 000 300 000 370 000 

Forventet prosjektbidrag blir 

25 % av kr 150 000 + 60 % av kr 300 000 + 15 % av kr 370 000 

= kr 37 500 + kr 180 000 + kr 55 500 = kr 273 000 

De faste kostnadene som må dekkes, er som nevnt kr 230 000. Forventet 

fortjeneste blir da kr 43 000 (273 000 – 230 000). Prosjektet er lønnsomt, 

også når det er tatt hensyn til usikkerhet. 

En svakhet ved denne metoden ligger i usikkerheten rundt de sannsynlighetsanslagene 

som blir gjort for hver enkelt vurdering. Så lenge vi 

tar beslutninger under usikkerhet, vil subjektive vurderinger automatisk 

bli benyttet. Hvis vi ikke er klar over dette problemet, kan beslutningene 

variere fra gang til gang, avhengig av hvilken person som tar dem. For å 

få mer systematikk i beslutninger der situasjonene er usikre, må man 

benytte andre metoder. Beslutningstremetoden er en metode der erfaring 

og utfallsmuligheter settes i et system. 

Beslutningstre 

Analysen starter med at vi fører inn prosjektet vi står overfor, som roten i 

treet. Beslutningstreet utarbeides ved at vi nedtegner beslutninger som 



173



må tas, mulige utfall av beslutningene og sannsynligheten for de ulike 

utfallene. 

EKSEMPEL 

Et installasjonsfirma vurderer å delta i en anbudskonkurranse i forbindelse 

med et større oppdrag på en flyplass. Kostnadene med å utarbeide 

et anbud og skisser over sluttproduktet antas å være kr 200 000. Sannsynligheten, 

som er basert på skjønn og erfaring, for å få kontrakten er 

40 %. Dersom firmaet får kontrakten, men ikke klarer å bli ferdig med 

arbeidet til fastsatt tid, blir det bøtelagt med kr 2 000 000. Fortjenesten blir 

1 200 000 kroner hvis firmaet velger å gjennomføre prosjektet alene. Sannsynligheten 

for ikke å klare å oppfylle kontrakten antas å være 30 %. I samarbeid 

med et annet selskap blir fortjenesten bare kr 600 000, men da vil 

sannsynligheten for å mislykkes bare være 10 %. Samtidig vil boten være 

halvparten, dvs. kr 1 000 000. 

Vi skal nå sette problemene opp i et beslutningstre: 

174 

Nei 

Delta i 

anbudet? 

Ja 

Nei 

Får 

anbudet? 

Ja 

60 % 

40 % 

I samarbeid 

med et 

annet 

selskap 

Alene 

Nei 

Klarer 

kontrakten? 

Ja 

Nei 

Klarer 

kontrakten? 

Ja 

30 % 

70 % 

10 % 

90 % 

0 

–200 000 

–2 000 000 

1 200 000 

–1 000 000 

600 000 



Figuren viser hvilke mulige utfall anbudsprosessen for installasjonsfirmaet 

står overfor. Vi ser at prosjektet går ut på å delta i en anbudskonkurranse. 

Her er det to beslutninger som kan fattes. Enten velger man å delta 

i anbudskonkurransen, eller så velger man å avstå. Velger man det siste 

alternativet, er utfallet gitt, nemlig at bedriften verken tjener eller taper 

penger. Velger ledelsen å delta i anbudet, blir det hele mer komplisert. For 

det første er ikke utfallet av beslutningen gitt. Man må anslå sannsynligheten 

for at man vinner anbudsrunden. I vårt eksempel er denne sannsynligheten 

satt til 40 %. Dersom man vinner, må det besluttes om man 

skal gjennomføre kontrakten alene eller i samarbeid med et annet firma. 

Denne beslutningen gir på nytt forskjellige sannsynlighetsutfall og inntjeningspotensialer 

og tapsmuligheter. 

Et beslutningstre kan ikke gi noe korrekt svar, for usikkerheten ved 

sannsynlighetsvurderingen eksisterer fortsatt. Det beslutningstremetoden 

kan hjelpe til med, er å få strukturert de utfordringene man står foran, 

og samtidig få klarlagt framtidige handlingsalternativer. I praksis blir 

beslutningstremetoden mest benyttet i situasjoner som krever trinnvise 

beslutninger. I vårt eksempel ser vi at ledelsen først må ta beslutning om 

de skal delta i anbudsrunden. Neste beslutningstrinn er om firmaet skal 

gjennomføre kontrakten alene eller i samarbeid med et annet selskap. 

Beslutningstreet hjelper til med å få fram risiko- og inntektspotensial i 

neste omgang. 


1 Hva vil det si å være 

– risikomotstander? 

– risikonøytral? 

– risikosøker? 

2 Hvilke metoder har vi for å undersøke usikkerhet? 

3 Forklar hva vi mener med et beslutningstre. 



175


11 EGET FIRMA 

Mål: Studentene skal ha kjennskap til hvordan en bedrift etableres og 

avvikles. De skal videre ha kjennskap til ulike selskapstyper og kjenne til 

det aktuelle lovverket. 



4a ha kjennskap til ulike selskapsformer 

4c kjenne bestemmelser som regulerer etablering og avvikling av en 

bedrift 


For nyetablerere. Her er samlet mange nyttige linker i tillegg til egen 

informasjon 

http://www.bedin.no/ 

Informasjon for potensielle etablerere 

http://www.bedriftssenteret.no/ 

Brønnøysundregistrene har svært mye i forbindelse med etablering, drift 

og avvikling 

http://www.brreg.no/ 

Statens veiledningssenter for oppfinnere. For oppfinnere eller andre med 

gode ideer 

http://www.svo.no/ 

Statistisk sentralbyrå 

http://www.ssb.no/ 

176 



Konkursloven, aksjeloven m.fl. 


Om antall konkurser (fra SSB) 

http://www.ssb.no/emner/11/02/konkurs/art-1999-08-06-01.html 

Selskapsformer 

Dersom du har planer om å starte egen bedrift, må du først bestemme deg 

for hva slags firma du ønsker. Eller sagt med andre ord: hva slags foretak 

du skal registrere. Skal du drive firmaet alene (enkeltmannsforetak) eller 

sammen med andre? Valget får betydning for deg som eier. Selskapstypen 

bestemmer i hovedsak hva slags risiko du vil sitte med under driften. Det 

får også skattemessige konsekvenser. I tillegg til risiko og skatt er det en 

del andre forhold ved driften som varierer fra selskapstype til selskapstype. 

Slike forhold kan være revisjonsplikt, krav til generalforsamling og 

årsmøter og regnskapsplikt eller rapporteringsplikt til Statistisk sentralbyrå. 

Personlig firma 

Den enkleste formen for selskap er personlig firma. Det er få formelle 

krav til arbeidsrutiner i et slikt firma. Svært mange store selskaper i dag 

startet en gang som enkeltmannsforetak. Personlig firma vil si at eieren 

fullt ut er ansvarlig for foretakets gjeld. Ansvaret er ubegrenset og personlig. 

Kreditorene vil få dekket sine krav ved å kreve at eieren selger sine 

personlige eiendeler dersom han ikke klarer å betale gjelden sin med kontanter. 

Aksjeselskap 

Når et firma har benevnelsen AS, betyr det at selskapet er et aksjeselskap. 

Store aksjeselskaper som du blant annet finner på Oslo Børs, såkalte allmennaksjeselskaper, 

har forkortelsen ASA. Et aksjeselskap har aksjekapitalen 

som sikkerhet. Det vil si at hvis firmaet ikke klarer forpliktelsene 

sine, kan kreditorene bare kreve aksjekapitalen som erstatning. I praksis 

skjer det ofte at aksjonærene i mindre aksjeselskaper må stille personlig 

garanti til långiverne. Dermed blir den reelle forskjellen mellom aksjeselskaper 

og ansvarlige selskaper (se side 178), når det gjelder ansvarsfor- 


11 EGET FIRMA 

177


11 EGET FIRMA 

deling, mindre enn det retningslinjene kan gi uttrykk for. Med aksjekapital 

forstår vi den egenkapitalen eierne av foretaket har skutt inn. Minstebeløpet 

for aksjekapital er kr 100 000. Beløpet reguleres av bestemmelser 

i aksjeloven (lov av 18. juli 1998 om aksjeselskaper). Eierne av et aksjeselskap 

kalles aksjonærer. Dersom en eller flere personer bestemmer seg for 

å registrere et aksjeselskap, må de skyte inn startkapital, det vi kaller 

aksjekapital. Dersom to personer er de eneste som skyter inn kapital, har 

firmaet to aksjonærer. Aksjeselskapet betaler selv skatt av overskuddet. Vi 

sier derfor at et aksjeselskap er et eget skattesubjekt. 

Aksjeloven sier at selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital ut fra driftens 

risiko og omfang. Ettersom aksjonærene ikke er ansvarlige for selskapets 

gjeld utover aksjekapitalen, må de finne seg i at de ikke kan disponere 

hele overskuddet slik de selv vil. For eksempel er det slik at dersom 

egenkapitalen er mindre enn 10 % av totalkapitalen (dvs. summen av 

bedriftens eiendeler), kan det ikke deles ut utbytte til aksjonærene. Det er 

styret i aksjeselskapet som skal påse at egenkapitalsituasjonen er god. 

Hvis den er det, kan aksjeselskapet utbetale aksjeutbytte, også kalt dividende, 

til aksjonærene. Til nå har det vært vanlig at aksjeutbyttet har ligget 

mellom 8 % og 20 % av aksjekapitalen hos norske selskaper. 

Alle aksjeselskaper skal ha et styre (se aksjeloven for detaljer). Er selskapets 

aksjekapital mindre enn tre millioner kroner, kan styret bestå av 

ett eller to medlemmer. For selskaper med aksjekapital på over tre millioner 

må styret bestå av minst tre medlemmer. Det er styret som leder selskapet, 

og administrerende direktør (daglig leder) følger de retningslinjene 

og påleggene styret gir. Et styremedlem kan bli stilt økonomisk 

ansvarlig for eventuell gjeld dersom det blir påvist at styremedlemmet 

med stor rimelighet burde ha forutsett hendelsen. 

Ansvarlig selskap 

I motsetning til aksjeselskaper, som er eget rettssubjekt med begrenset 

ansvar, er deltakerne i det ansvarlige selskapet fullt ut ansvarlige for all 

gjeld i selskapet. Det vil si at eiernes ansvar ikke begrenser seg til det 

beløpet de har skutt inn i forretningen (egenkapitalen), men at deres private 

eiendeler kan bli trukket inn i konkursboet. Deltakerne i ansvarlige 

selskaper er i utgangspunktet solidarisk ansvarlige. I dette ligger det at 

deltakerne er ansvarlige én for alle og alle for én. For kreditorene er det 

da likegyldig hvilken deltaker de krever oppgjør av. 

178 



Ansvarlige selskaper har benevnelsen ANS etter firmanavnet. Ansvarlige 

selskaper fungerer i prinsippet som personlige firmaer, det vil si at 

overskuddet fordeles på eierne. Det er altså ikke selskapet som skattlegges. 

For å bestemme hvordan et eventuelt overskudd eller underskudd skal 

fordeles mellom eierne i et ansvarlig selskap, skal det opprettes en selskapsavtale. 

Selskapsavtalens innhold og form reguleres av selskapsloven 

(lov av 21. juni 1985 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper). 

Selskapsloven krever at selskapsavtalen minst skal inneholde selskapets 

navn (firma), navn på samtlige deltakere og deres bosted, selskapets formål, 

kommunen der selskapet har sitt hovedkontor og informasjon om 

deltakernes innskudd i selskapet. Regnskapsføringen for ansvarlige selskaper 

reguleres av regnskapsloven (lov av 17. juli 1998 om regnskapsplikt 

m.v.). I praksis er det mange foretak som starter som personlig firma 

eller som ansvarlig selskap. Senere blir de gjerne omdannet til aksjeselskaper. 

Selskapsregistrering 

Registrering er påbudt for nær sagt alle som driver eller har som formål å 

drive næringsvirksomhet. Vi finner reglene for registrering i foretaksregisterloven 

(lov av 21. juni 1985 om registrering av foretak). Du kontakter 

Foretaksregisteret i Brønnøysund og får tilsendt registreringsskjemaene, 

eller henter skjemaene fra Internett (www.brreg.no). 

Myndighetene har klare restriksjoner på valg av firmanavn. Foretaksregisteret 

godtar ikke firmanavn som bare består av 

– geografiske navn (for eksempel Lillehammer AS) 

– alminnelige ord (for eksempel Huset AS) 

– bokstaver som ikke kan oppfattes som ord (for eksempel PLA AS) 

– tall (for eksempel 350 ANS) 

I tillegg skal ikke navnet være villedende. Det betyr at det må være i samsvar 

med formålet til foretaket. Som tidligere nevnt skal riktig benevnelse 

følge med firmanavnet (AS, ASA eller ANS). Er det et personlig firma som 

skal registreres, skal firmanavnet inneholde innehaverens slektsnavn. 

Stortinget har bestemt at det skal betales gebyr for registrering i Fore- 


11 EGET FIRMA 

179


11 EGET FIRMA 

taksregisteret. Gebyret er i skrivende stund (våren 1999) kr 6 175 for å 

registrere et aksjeselskap, kommandittselskap eller annet selskap med 

begrenset ansvar. For enkeltmannsforetak og ansvarlig selskap er prisen 

kr 3 800. Gebyrene betales etterskuddsvis. En slik registrering gir oss en 

firmaattest som tjener som legitimasjon overfor långivere, toll- og avgiftsmyndigheter 

og tinglysningsmyndigheter. Videre bidrar firmavernet til at 

foretakets navn er rettsbeskyttet for det formålet virksomheten har. 

Avvikling av selskapet 

Hadde verden vært enkel, ville selskaper som gikk med underskudd, gått 

konkurs, mens selskaper med overskudd ville hatt en trygg tilværelse. 

Vanligvis er det slik, men det er ingen regel uten unntak. Selskaper som 

har gått med overskudd i flere år, kan gå konkurs på grunn av likviditetsproblemer. 

Fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) får vi opplyst at antallet 

konkurser de første ni månedene i 1998 var 2 405. Dette var en reduksjon 

fra 1997 på 18 %. Ser man litt nærmere på tallene, framkommer interessante 

opplysninger. Om lag 90 % av konkursene rammet bedrifter med 

fire ansatte eller færre. Av de 1 463 aksjeselskapene som gikk konkurs de 

første ni månedene i 1998, var 70 % aksjeselskaper med en aksjekapital på 

kr 100 000 eller mindre (vær klar over at før 1999 var minstekravet til 

aksjekapital bare kr 50 000). Det er altså en helt klar overrepresentasjon 

av små bedrifter blant konkursene. Sannsynligheten for at en nyetablerer 

skal gå konkurs, er med andre ord atskillig større enn for en som allerede 

er etablert. 

Konkurs 

Enkelte bedriftseiere nekter å innse realitetene før gjelden har hopet seg 

opp og det ikke lenger er mulig å betale det bedriften skylder. Da sier vi 

at bedriften er insolvent. Er bedriften først insolvent, må konkursloven 

(lov av 8. juni 1984 om gjeldsforhandling og konkurs) tas i bruk. Det første 

spørsmålet som må stilles, er om eieren eller eierne av bedriften er villige 

til å skyte inn mer kapital. Har bedriften gått dårlig på grunn av sviktende 

marked eller mangel på kompetanse, er det liten sjanse for å få mer 

penger fra eierne. Neste spørsmål blir om långiverne vil ettergi hele eller 

deler av gjelden. Det kaller vi gjeldsforhandlinger. Dersom det er grunn til 

å tro på bedre tider for bedriften, er det som regel positivt om bedriften får 

180 



fortsette. For samfunnet betyr det at arbeidsplassene sikres. For långiverne 

er det også som regel positivt om bedriften får fortsette, da en konkursbegjæring 

vanligvis fører til at all utlånt kapital må anses som tapt. 

Gjeldsforhandlingene vil kunne føre til en frivillig gjeldsordning, det vil 

si at långiverne går med på et opplegg med selskapet om tilbakebetaling 

av gjeld. Det kan være å ettergi deler av beløpet eller kanskje gi en betalingsutsettelse. 

Har långiverne tro på selskapet, kan gjelden også konverteres 

til aksjer eller eierandeler. 

Hvis långiverne ikke blir enige om noe felles opplegg for selskapet, kan 

konklusjonen på gjeldsforhandlingene bli tvangsakkord. Tvangsakkord 

krever at minimum 40 % av långiverne er enige om et opplegg, og at disse 

långiverne står bak minimum 40 % av det totale gjeldsbeløpet. Dersom heller 

ikke tvangsakkord er mulig, innebærer det som regel konkurs. For å 

bli slått konkurs må en av långiverne begjære bedriften konkurs. Eventuelt 

kan bedriften selv begjære seg konkurs. Etter at konkurs er åpnet, blir 

et bostyre opprettet. Bostyret tildeles retten til å disponere selskapets eiendeler. 

For at ingen personer skal lide unødvendig mye, er det bestemmelser 

i lov av 8. juni 1984 om fordringshaveres dekningsrett (dekningsloven) 

som skal sørge for at skyldner får en akseptabel levestandard etter 

konkurs. Blant annet sier loven at bostyret ikke har rett til å fordele eiendeler 

til personlig bruk (klær, transportmidler og gjenstander av personlig 

verdi). 

Frivillig avvikling 

Bedriften kan også avvikles på frivillig basis. Det kan være flere grunner 

til en slik frivillig avvikling. Den vanligste er nok at bedriftseieren ønsker 

å gå over til vanlig yrkesliv og av den grunn vil selge bedriftens eiendeler 

og betale ut kreditorer. En annen vanlig grunn er at bedriftseieren midlertidig 

legger ned selskapet i påvente av at for eksempel konjunkturene 

skal bli bedre. En frivillig avvikling har konsekvenser for eventuelle ansatte 

i bedriften. Det er derfor krav om informasjon vedrørende avviklingen 

til bedriftens interessenter. Det skal gis melding i god tid før selve nedleggelsen 

skjer. Ifølge loven skal långivere få en frist på seks måneder for 

å tilkjennegi sine krav. Avviklingen skal skje på denne måten: Øverste 

myndighet i selskapet vedtar å legge ned selskapet (generalforsamlingen 

i AS og selskapsmøtet i ANS), og melding om beslutningen sendes Foretaksregisteret, 

som på sin side sender kreditorvarsel til en lokalavis og 


11 EGET FIRMA 

181


11 EGET FIRMA 

Norsk lysningsblad. Når seks måneder har gått fra varselet i Norsk lysningsblad, 

og når all gjeld er innfridd, sendes endelig melding om avvikling 

og sletting til Foretaksregisteret. 


1 Hva slags selskapsformer er AS, ASA og ANS? 

2 Hvilke faktorer har valg av selskapsforhold betydning for? 

3 Hva er forskjellen mellom et personlig selskap og et aksjeselskap? 

4 Hva forstår du med solidarisk ansvarlig? 

5 Hva innebærer gjeldsforhandlinger? 

6 Hva forstår du med begrepet tvangsakkord? 

7 Hva vil det si at det foregår frivillig avvikling? 

182 



12 KAPITALBEHOV 

Mål: Studentene skal kunne beregne kapitalbehov, ha kjennskap til ulike 

finansieringskilder og være i stand til å foreslå fornuftige finansieringsmåter. 



1b kunne beregne kapitalbehovet for en mindre eller mellomstor bedrift 

4b kjenne til de viktigste finansieringskildene, kunne vurdere kostnadene 

og foreslå hvordan bedriften bør finansiere gitte kapitalanvendelser 


Eksempler på støtte- og låneordninger 

http://www.svo.no/html/_konomisk_hjelp.html 

Den norske bank 

http://www.dnb.no/ 

Kapitalbehov ved etablering 

Anleggsmidler og kapitalbehov 

Det er vanlig for nystartede bedrifter å komme opp i likviditetskriser. 

Manglende kapitalreserver og kapitaltilgang har flere ganger stoppet prosjekter 

som ellers kunne gitt suksess. Vi starter kapitlet med å se på hvor 

mye kapital vi må disponere i et nystartet selskap. 

Alle selskaper trenger et sted å være. Noen må bygge eget bygg, men 

de fleste velger å leie lokaler. Dersom man ønsker å bygge selv, trenger 

man penger til tomt, tomtearbeider og prosjekteringsutgifter i tillegg til 

ordinære byggeutgifter. I bygningen er det behov for forskjellige typer 


183



inventar som kontormøbler, arkivskap og reoler. Dersom det er en produksjonsbedrift 

eller håndverksbedrift, trengs maskiner og verktøy. I et 

informasjonssamfunn som vårt kan man ikke klare seg uten datamaskiner 

og dataprogrammer. I en oppstartsfase påløper det vanligvis kostnader i 

forbindelse med oppstarting av maskinene, for eksempel kostnader til 

opplæring og bistand. I tillegg må man regne med etableringskostnader 

for selskapet, blant annet juridisk og teknisk bistand. 

For små enkeltmannsforetak der man har kontor i sitt eget hjem og i 

hovedsak tilbyr konsulenttjenester, blir selvsagt kostnadene langt mindre 

enn om man skal sette i gang en større produksjonsbedrift. Uansett 

bedriftstype og bedriftsstørrelse bør man sette av penger til uforutsette 

kostnader. Det er ikke uvanlig at man opplever en prisstigning fra starten 

av planleggingsperioden til leveringstidspunktet. Dessuten kan det tenkes 

at man trenger mer hjelp fra leverandørens side for å få maskinene i gang 

og datasystemene til å fungere enn man i første omgang hadde beregnet. 

La oss se på startkostnader for et tenkt selskap: 

Utgifter i forbindelse med bygning kr 800 000 

Diverse utstyr, maskiner og inventar kr 200 000 

Etableringskostnader kr 100 000 

Diverse uforutsette kostnader kr 60 000 

Behovet for anleggskapital kr 1 160 000 

Vi trenger altså kr 1 160 000 for å dekke behovet for anleggsmidler i startfasen. 

Vi sier vi har bundet kapital i anleggsmidler. Denne kapitalen tar 

det som regel lang tid å tjene inn igjen. Derfor bør man finne investeringsformer 

som også er langsiktige. En hovedregel er at anleggsmidler 

finansieres med langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld vil som regel si lån med 

sikkerhet i fast eiendom (pantelån). Kapital som skal dekke utgiftene til 

tomt og bygning, bør betales med lån der bygninger og tomter er pantsatt, 

eventuelt ved at man skyter inn en del av pengene som egenkapital. 

Omløpsmidler og kapitalbehov 

Ved kjøp og salg går det alltid litt tid før pengene virkelig blir innbetalt. 

For bedrifter som er avhengig av å kjøpe råvarer som skal foredles før de 

selges, tar det svært lang tid fra innkjøp blir gjort, til man får betalt for 

184 



varene. Det samme kan man til dels si for håndverksbedrifter som først får 

betalt når jobben er gjort. Når kontrakten er undertegnet, må bedriften 

kjøpe inn materialer og kanskje noe verktøy. Så skal jobben utføres, og 

lønninger betales. Helt til slutt får bedriften endelig oppgjør fra kunden. 

Man kan redusere likviditetsbelastningen ved å kreve at kunden betaler 

noe når kontrakten blir underskrevet. 

For rene handelsbedrifter blir lengden av kapitalbindingen bestemt ut 

fra hvor lenge varen blir liggende på lager, det vil si varens omløpshastighet. 

Jo hurtigere bedriften får solgt varene sine, desto mindre risiko er det 

for bedriften, siden de raskt får omsatt produktet i kontanter. For å få solgt 

varene er det vanlig at man gir kundene en viss kredittid. Hvor lang denne 

kredittiden er, varierer fra bransje til bransje. I eksemplet nedenfor gis 

kundene en kredittid på 30 dager. På tilsvarende måte som kundene får 

kredittid, kan bedriften få betalingsutsettelse av leverandørene. I vårt 

eksempel forutsetter vi at vi får 20 dager kredittid fra vår leverandør. 

EKSEMPEL 

Vi kjøper råvarer 1. januar. Disse råvarene blir liggende på lager i 10 dager 

før de blir satt i produksjon. Produksjonen tar 30 dager. Ferdigproduserte 

varer blir lagt på ferdigvarelageret, der de ligger i 45 dager før de blir 

solgt. Vi gir altså våre kunder 30 dager kredittid, mens vår leverandør gir 

oss 20 dager kredittid. Det gir en vareflyt og pengeflyt som vist på figuren 

på neste side. 

Vi ser av figuren at det går vel tre måneder fra vi betaler for råvarene til 

vi selv får betalt for varene. Vi betaler for varene 20. januar på grunn av 

kredittid til leverandør. Varene blir satt i produksjon 10. januar. Produksjonstiden 

er 30 dager, det vil si at varene er ferdigprodusert 10. februar. 

I gjennomsnitt blir varene liggende på lager i 45 dager, det vil si at de er 

solgt 25. mars Vi gir kundene våre 30 dager kreditt, og vi får derfor betalt 

25. april. Vi har betalt for varene 20. januar og får penger inn først 25. april. 

I disse tre månedene må vi ha tilgang til andre penger for å kunne betale 

lønn til ansatte og husleie. Som regel innebærer en slik situasjon at vi 

enten må finansiere kjøpet med et lån eller må bruke av bedriftens likviditetsreserve. 

Dersom vi ønsker å lånefinansiere omløpsmidler, anbefales 

et kortsiktig lån. Kapitalbindingen i omløpsmidler er noe som hurtig blir 

dekket inn. Dersom vårt varekjøp er på kr 300 000, vil kostnaden ved lånefinansiering 

med 8 % rente kunne bli: 



185



kr 300 000 · 95 · 8 = kr 6 333 

360 · 100 

I tillegg kommer avgifter og gebyrer banken beregner i forbindelse med 

lånet. Disse avgiftene blir forholdsvis store (større enn rentekostnaden) 

når lånet går over så kort tid som i eksemplet ovenfor. 

Kapitalbehov ved drift 

Når en bedrift ønsker å utvide virksomheten sin ved for eksempel å opprette 

en ny avdeling eller starte produksjon av et nytt produkt, oppstår det 

behov for ny kapital. Dette kapitalbehovet er knyttet til investeringer i nye 

driftsmidler, økt behov for driftskapital og spesielle utgifter knyttet til utvidelsen 

eller nyetableringen. Det er viktig at bedriften klarer å beregne 

kapitalbehovet mest mulig nøyaktig, slik at det kan settes opp en fornuftig 

finansieringsplan. 

186 

Tid 

Vareflyt Pengeflyt Kapitalbehov 

Innkjøp av varer 

(1. januar) 

Varene settes 

i produksjon 

(10. januar) 


går til lager 

(10. februar) 

Varene blir 

solgt 

(25. mars) 

Vi betaler 

for varene 

(20. januar) 

Vi får betalt 

for varene 

(25. april) 

95 dager 



Beregninger vedrørende varelager er uten merverdiavgift, mens for 

kundefordringer og leverandørgjeld tar vi med merverdiavgift. 

EKSEMPEL 

AS Merco er en handelsbedrift som planlegger å etablere en ny avdeling. 

Bedriften har satt opp følgende overslag: 

– Omsetningen vil utgjøre kr 9 000 000. Alt salg er kredittsalg. 

– Gjennomsnittlig kredittid til kundene er beregnet til 25 dager. 

– Bedriften kalkulerer med en avanse på 50 %. 

– Varene ligger i gjennomsnitt 45 dager på lager. 

– Investeringer i anleggsmidler er budsjettert til kr 5 000 000. 

Vi ser at i tillegg til investeringene i anleggsmidler har bedriften et kapitalbehov 

som følge av nye kundefordringer og et større varelager. 

Varelager 

Kapitalbehovet i varelageret er avhengig av omsetningens størrelse og 

hvor lenge varene i gjennomsnitt blir liggende på lager. 

I vårt eksempel kan kapitalbehovet for varelageret beregnes på følgende 

måte: 

Inntakskost beregnes slik: 

Salgsinntekt uten mva. kr 9 000 000 

– Avanse kr 3 000 000 

= Inntakskost kr 6 000 000 

Gjennomsnittlig varelager = 

Det gir en kapitalbinding i varelager på: 

kr 6 000 000 · 45 = kr 750 000 

360 

inntakskost · gjennomsnittlig lagringstid 

360 dager 

Av formelen ser vi at kapitalbindingen er avhengig av så vel størrelsen på 

omsetningen som den gjennomsnittlige kredittiden. Dersom kredittiden 



187



øker, øker også kapitalbehovet. Det er viktig å være oppmerksom på at det 

samme også gjelder for omsetningen. Vi konkluderer med at økt omsetning 

eller lengre kredittid til kunden bidrar til økt kapitalbinding for firmaet. 

En lagringstid på 45 dager tilsier at den gjennomsnittlige omløpshastigheten 

for varelageret er 360 : 45 = 8. 

Omløpshastighet = 

360 

lagringstid i dager 

Det betyr at varelageret gjennomsnittlig blir solgt åtte ganger i løpet av ett 

år. Jo høyere forholdstallet for varelagerets omløpshastighet er, desto gunstigere 

er det for bedriften. Når varen ligger kort tid på lager, blir kapitalbehovet 

mindre. Men vi skal huske at små innkjøpsmengder kan gi høyere 

innkjøpspris per enhet. 

Dersom omløpshastigheten for varelageret er kjent, kan gjennomsnittlig 

kapitalbinding finnes ved følgende formel: 

Gjennomsnittlig kapitalbinding = 

I vårt eksempel gir det: 

kr 6 000 000 = kr 750 000 

8 

inntakskost 

gjennomsnittlig omløpshastighet 

Kundefordringer 

Bedriftens kredittsalg fører til at kapital bindes i kundefordringer. Kapitalbehovet 

som oppstår som følge av bedriftens kundefordringer, påvirkes 

av 

– kredittsalgets andel av totalsalget 

– størrelsen på omsetningen 

– kredittidens lengde 

Gjennomsnittlig kapitalbinding i kundefordringer beregnes ut fra følgende 

formel: 

188 



kredittsalg · kredittid 

Gjennomsnittlige kundefordringer = 

360 dager 

For AS Merco blir da kapitalbindingen i kundefordringene: 

kr 9 000 000 · 25 = kr 625 000 

360 

En kredittid på 25 dager tilsier at den gjennomsnittlige omløpshastigheten 

for varelageret er 360 : 25 = 14,4. 

Det betyr at kundefordringene gjennomsnittlig blir innbetalt 14,4 ganger 

i løpet av ett år. 

Dersom omløpshastigheten for kundefordringene er kjent, kan 

gjennomsnittlig kapitalbinding finnes ved følgende formel: 

Gjennomsnittlig kapitalbinding = 

I vårt eksempel gir dette: 

kr 9 000 000 = kr 625 000 

14,4 

Dermed vil kapitalbehovet til AS Merco utgjøre: 

Investering i anleggsmidler kr 5 000 000 



Sum kapitalbehov kr 6 375 000 

Varelager i industribedrifter 

kredittsalg 

gjennomsnittlig omløpshastighet 

Industribedrifter må ta hensyn til kapitalbehovet som oppstår som følge av 

varer i arbeid (i produksjon) og lager av ferdigvarer. 

Vi får følgende opplysninger om et produkt: 



189




Direkte lønn kr 30 

Indirekte tilvirkningskostnader kr 20 

Tilvirkningskost kr 100 

Produksjon og salg utgjør 100 000 enheter per år. 

Varer i arbeid 

Kapitalbindingen for varer i arbeid er avhengig av følgende faktorer: 

– hvordan råmaterialene tilsettes i produksjonen 

– hvordan øvrige tilvirkningskostnader påløper 

– hvor lang tid produksjonsprosessen tar 

– hvor langt produksjonsprosessen er kommet 

EKSEMPEL 1 

Råvarene tilsettes straks produksjonen tar til. Øvrige tilvirkningskostnader 

påløper jevnt. Produksjonstiden er 15 dager, og varene antas å være 

kommet halvveis gjennom produksjonen. Siden råvarene må tilsettes 

straks, er kapitalbindingen kr 50 per enhet med en gang produksjonsprosessen 

starter. 

Kroner 

100 

75 

50 

0 

Hver enhet har en gjennomsnittlig verdi på kr 50 + (kr 50 : 2) = kr 75 

Kapitalbehovet blir da: 

(kr 75 · 100 000) · 15 = kr 312 500 

360 

190 

Øvrige 

tilvirkningskostnader 

Råvarer 

15 dager 



EKSEMPEL 2 

Halvparten av råvarene tilsettes straks. De øvrige tilvirkningskostnadene 

påløper jevnt. Varene antas å ha kommet halvveis gjennom produksjonsprosessen. 

Kroner 

62,50 

25 

0 

Hver enhet har en gjennomsnittlig verdi på kr 25 + (kr 75 : 2) = kr 62,50 

Dette gir følgende kapitalbehov: 

(kr 62,50 · 100 000) · 15 = kr 260 417 

360 

EKSEMPEL 3 

Alle tilvirkningskostnadene påløper jevnt. Produksjonsprosessen antas å 

ha kommet halvveis. 

Hver enhet har en gjennomsnittlig verdi på kr 100 : 2 = kr 50 

Kapitalbindingen blir nå: 

(kr 50 · 100 000) · 15 = kr 208 333 

360 



100 Øvrige 


Kroner 

0 

Råvarer 

15 dager 

100 Øvrige 


50 

15 dager 

191



Vi ser at kapitalbehovet endrer seg som følge av endringene i forutsetningene. 

Kapitalbindingen påvirkes av den gjennomsnittlige verdien som 

hver enhet i arbeid har. Jo lengre ut i produksjonsprosessen bedriften har 

kommet, desto større er selvsagt kapitalbindingen. På den andre siden er 

det kortere tid til produktene kan omsettes. 

Ferdigvarer 

Verdien av ferdigvarene tilsvarer varenes tilvirkningskost. Hvis vi forutsetter 

at tilvirkningskosten er kr 100 og lagringstiden 30 dager, gir dette 

følgende kapitalbehov (hele kroner): 

(kr 100 · 100 000) · 30 = kr 833 333 

360 

EKSEMPEL 

AS Luna har satt opp følgende kalkyle for hele produksjonen: 

Direkte materialkostnader kr 6 000 000 

+ Direkte lønn kr 4 000 000 

+ Indirekte tilvirkningskostnader kr 2 000 000 

= Tilvirkningskost kr 12 000 000 

Kalkylen er basert på produksjon og salg av 10 000 enheter per år. 

I tillegg kommer følgende opplysninger: 

1 Råvarelageret har en gjennomsnittlig omløpshastighet på 8. 

2 Produksjonstiden er beregnet til 25 dager. 

3 Lagringstiden for ferdigvarene er 30 dager. 

4 Gjennomsnittlig kredittid for kunder er 15 dager. 

5 Råvarene tilsettes straks produksjonen tar til. 

6 Øvrige tilvirkningskostnader påløper jevnt. 

7 Varer i arbeid er kommet halvveis. 

8 Produktet kan selges for kr 1 500 per enhet, og alt salg skjer på kreditt. 

192 



Dette gir følgende kapitalbehov: 

Råvarelager: kr 6 000 000 = kr 750 000 

8 

Varer i arbeid: kr 9 000 0001 · 25 = kr 625 000 

360 

Ferdigvarer: kr 12 000 000 · 30 = kr 1 000 000 

360 

Kundefordringer: kr 15 000 000 · 15 = kr 625 000 

360 

Sum kapitalbehov = kr 3 000 000 

1) kr 6 000 000 + (6 000 000 : 2) = kr 9 000 000 

Finansiering av kapitalbehov 

Tidligere i boken lærte du hvilke krav som stilles til en sunn finansieringsstruktur 

i en bedrift. 

Du har også lært hvordan en bedrift kan finansiere sitt kapitalbehov. Vi 

vil nå kort repetere disse momentene: 

– Eierne kan skyte inn kapital, eller bedriften kan ta opp lån. Normalt 

består bedriftens finansiering av både egenkapital og gjeld. 

– En bedrifts gjeld deles inn i kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. Kortsiktig 

gjeld er gjeld som forfaller til betaling i løpet av ett år, mens langsiktig 

gjeld, for eksempel pantelån, har lengre tilbakebetalingstid. 

Egenkapital og langsiktig gjeld utgjør bedriftens langsiktige kapital. 

Bedriftens anskaffelse og bruk av kapital kan illustreres ved hjelp av en 

balansekonto: 



193



Balanse 

Anleggsmidler Egenkapital 

Omløpsmidler 

Kreditsiden i balansen viser hvordan bedriften har skaffet til veie kapital, 

mens debetsiden viser hva denne kapitalen er brukt til. 

En fornuftig finansieringsplan tilsier at bedriftens egenkapital bør være 

relativt høy. Jo større egenkapitalen i en bedrift er, desto større evne har 

den til å tåle tap. Tradisjonelt har egenkapitalen i norske bedrifter vært lav, 

men man bør tilstrebe at egenkapitalen utgjør ca. 25–40 % av totalkapitalen. 

Alle anleggsmidlene i en bedrift bør være finansiert med langsiktig 

kapital (egenkapital og langsiktig gjeld). I tillegg bør den langsiktige kapitalen 

også dekke en del av bedriftens forskjellige varelagre. Dersom 

bedriften klarer å finansiere deler av omløpsmidlene (varelageret) med 

langsiktig kapital, har den en positiv arbeidskapital. 

Arbeidskapital = langsiktig kapital – anleggsmidler 

EKSEMPEL 

Tidligere i kapitlet budsjetterte vi kapitalbehovet til AS Merco: 

Investering i anleggsmidler kr 5 000 000 



Sum kapitalbehov kr 6 375 000 

Vi skal nå se på hvordan dette kan finansieres. 

Vi forutsetter at bedriften har et krav om at 30 % av kapitalbehovet skal 

finansieres med egenkapital. Det gir en egenkapital på kr 6 375 000 · 0,30 

= kr 1 912 500. 

194 

Langsiktig gjeld 




Den langsiktige kapitalen skulle dekke alle anleggsmidlene og 50 % 

av varelageret. Det vil da utgjøre: kr 5 000 000 + (kr 750 000 · 0,50) 

= kr 5 375 000 

Egenkapitalen dekker kr 1 921 500. Dermed må bedriften ta opp et 

langsiktig lån på kr 5 375 000 – kr 1 912 500 = kr 3 462 500. 

Det resterende kapitalbehovet på kr 1 000 000 må dekkes av kortsiktig 

gjeld, for eksempel leverandørgjeld og kassekreditt. 

Bedriftens varekjøp utgjorde kr 6 000 000, og vi forutsetter at leverandørene 

gir en kredittid på 30 dager. 

Dermed blir den gjennomsnittlige leverandørgjelden: 

kr 6 000 000 · 30 = kr 500 000 

360 

Resten av kapitalbehovet, kr 500 000, kan da finansieres med kassekreditt. 

Balanse for AS Merco 

Anleggsmidler kr 5 000 000 kr 1 912 500 Egenkapital 

Omløpsmidler 

Kundefordringer kr 625 000 kr 3 462 500 Langsiktig gjeld 



kr 500 000 Kassekreditt 

kr 500 000 Leverandørgjeld 

Totalkapital kr 6 375 000 kr 6 375 000 Totalkapital 

Figuren viser en skjematisk oppstilling av bedriftens finansiering. 

Finansiering med fremmedkapital 

De aller fleste bankene har i dag utviklede servicetjenester for bedrifter. 

Det finnes mange forskjellige lånevarianter som dekker de fleste behov. 

Vi skal her kort gå gjennom de vanligste formene for fremmedkapitalfinansiering. 

Pantelån er langsiktige lån, og skal som tidligere nevnt, fortrinnsvis 

benyttes til å finansiere anleggsmidler og da spesielt bygninger. Ved låne- 



195



opptak utstedes en pantobligasjon som skal tinglyses. Denne pantobligasjonen 

oppbevares hos banken til lånet er innfridd. Et pantelån tilbakebetales 

normalt i løpet av 10–20 år. 

Gjeldsbrevlån er lån som tas opp på bakgrunn av investeringer i mindre 

anleggsmidler. Her kan også sikkerheten være pant i fast eiendom, men 

det kan også være kausjon. Et slikt lån betales vanligvis ned i løpet av 

3–10 år. 

Kassekreditt er et lån som benyttes i den daglige driften. Lånebeløpet 

varierer i takt med bedriftens kapitalbehov. Størrelsen på kassekreditten 

avtales med banken og ligger normalt på 10–20 % av omsetningen. Den 

angir den øvre grensen som bedriften kan overtrekke sin brukskonto. 

Kassekreditten fornyes en gang per år. Dersom bedriften over lengre tid 

bruker store deler av den, vil vanligvis banken foreslå at deler av kassekreditten 

omgjøres til gjeldsbrevlån. 

Også forsikringsselskaper låner ut penger. De tilbyr sine kunder 

pantelån og gjeldsbrevlån i tillegg til forskjellige typer garantier. Det viser 

seg ofte at forsikringsselskapene er svært konkurransedyktige i forhold 

til tradisjonelle banker. 

Bedriften kan finansiere driften på andre måter enn med lån. Leasing er 

en form for leie. Den vanligste formen for leasing er finansiell leasing der 

et leasingselskap kjøper inn eiendelen for så å lease den ut til bedrifter. 

Leietiden er som regel langvarig (3–5 år), men den kan være kortere, spesielt 

innenfor IT-utstyr. Leasingselskapet kan ikke si opp en leasingavtale 

så lenge bedriften betaler leien, men bedriften kan derimot si opp avtalen. 

Den største fordelen med leasing er at bedriften slipper å binde kapital i 

produksjonsutstyr/anleggsmidler. 

En annen finansieringsmetode som stadig blir mer vanlig, er factoring. 

Factoring vil si salg av kundefordringer. Bedrifter kan selge kundefordringene 

sine til factoringselskaper som dermed overtar arbeidet med å 

inndrive fakturabeløpet. For å få kontanter med en gang, og for å overlate 

risikoen med å få inn pengene til andre, må bedriften betale et gebyr til 

factoringselskapet. Normalt vil bedriften få ca. 80 % av fakturabeløpet kontant 

ved overdragelse av fakturaen. Når kunden har betalt factoringselskapet, 

får bedriften restbeløpet med fradrag for avtalte omkostninger. 

196 




1 Hva menes med kapitalbehov? 

2 Hva betyr det at varelagerets omløpshastighet er 12? 

3 Hva betyr det at omløpshastigheten for kundefordringene endres fra 

15 til 9? 

4 Hvilken innvirkning vil følgende tilfeller ha på en bedrifts kapitalbehov? 

– Kredittiden til kunder øker. 

– Varelagerets omløpshastighet øker. 

– Lagringstiden for varene går ned. 

– Omløpshastigheten på leverandørgjelden synker. 

5 Hva menes med arbeidskapital? 

6 Forklar hva som menes med en sunn finansiering. 


Oppgave 1 

Beregn gjennomsnittlig varelager når: 

a Omløpshastigheten er 5 og varekostnaden er kr 2 000 000. 

b Varekostnaden er kr 1 500 000 og gjennomsnittlig lagringstid er 60 

dager. 

c Omsetningen er kr 3 000 000 uten merverdiavgift, bruttofortjenesten 

er 20 % og omløpshastigheten er 6. 

d Omsetningen er kr 2 656 800 med merverdiavgift, avansen er 60 % og 

gjennomsnittlig lagringstid er 40 dager. 

Oppgave 2 

Beregn kapitalbindingen i kundefordringer når du får vite følgende: 

a Kredittsalget uten merverdiavgift er kr 5 700 000, og gjennomsnittlig 

kredittid er 30 dager. 

b Totalsalget er kr 4 920 000 med merverdiavgift. 60 % av dette er kredittsalg, 

og omløpshastigheten for kundefordringene er 12. 

c Totalsalget er kr 5 842 500 med merverdiavgift. 20 % av dette er kontantsalg. 

Gjennomsnittlig kredittid er 20 dager. 

d Alt salg skjer på kreditt. Varekostnaden er kr 3 360 000. Avansen er 

55 %, og gjennomsnittlig kredittid er 30 dager. 

e Alt salg skjer på kreditt. Bruttofortjenesten er 40 %, varekostnaden er 

kr 1 200 000, og gjennomsnittlig kredittid er 45 dager. 



197



Oppgave 3 

Beregn kapitalbehovet for AS Handel basert på følgende opplysninger: 

a Totalsalget med merverdiavgift er kr 3 690 000. Avansen er 50 %, og 

varelagerets omløpshastighet er 10. Kundene får i gjennomsnitt en 

kredittid på 45 dager. 

b Beregn endringen i kapitalbehovet dersom varelagerets omløpshastighet 

går ned til 8 og kundekreditten settes til 30 dager. 

Oppgave 4 

Stål AS ønsker å utvide produksjonen med et nytt produkt. Produktet vil 

bli bearbeidet i en maskin som har en kapasitet på 1 800 timer per år. 

Bedriften kan få solgt alt de klarer å produsere. Maskinen koster 

kr 900 000. 

Bedriften har satt opp følgende kalkyle per enhet: 

Pris uten merverdiavgift kr 420 


Direkte lønn kr 120 

Indirekte variable kostnader kr 80 

Produksjonstid i maskinen 20 minutter 

Øvrige opplysninger: 

1 Omløpshastigheten for råvarelageret settes til 6 per år. 

2 Produksjonsprosessen tar 15 dager. Direkte materialkostnader påløper 

straks, mens de øvrige variable kostnadene påløper jevnt under tilvirkningen. 

3 Ferdigvarene ligger i gjennomsnitt en måned på lager. 

4 20 % av salget vil skje kontant, resten per 45 dager. 

Beregn bedriftens kapitalbehov. 

198 



13 INNKJØP OG LAGERSTYRING 

Mål: Studentene skal kunne foreta beregninger for styring av innkjøp og 

lagerhold i handelsbedrifter og industribedrifter. 



2b kunne foreta enkle beregninger for styring av innkjøp og lagerhold 

Varestrøm 

Varestrømmen i en bedrift kan beskrives gjennom tre punkter, nemlig fra 

leverandør, via foredlingsprosessen i bedriften og til kunder. Denne varestrømmen 

varierer litt avhengig av om du tar for deg en industribedrift 

eller en handelsbedrift. En industribedrift kjennetegnes ved at den har 

råvarelager, ferdigvarelager og et lager av varer i arbeid. Med varer i 

arbeid mener vi varer som er i produksjonsprosessen. For handelsbedriften 

er det litt enklere. Der er varene på lager de samme som skal selges 

videre. Det skjer ikke noen foredlingsprosess i handelsbedriften. 

Handelsbedrifter 

Å ha gode innkjøpsrutiner og kontroll over lagerholdet er bedriftsøkonomisk 

svært viktig. Dersom bedriften ikke har varene som kundene etterspør, 

taper bedriften salg. Det tilsier at den skal ha et stort lager. Vi sier 

gjerne at man har et lager for å dekke svingningene i etterspørselen. På 

den annen side koster det å ha et stort lager. For det første binder det mer 

av bedriftens kapital enn et mindre lager gjør. Vi har satt pengene våre i 

produkter i stedet for å plassere dem et sted vi får renter, for eksempel på 

høyrentekonto i en bank. For det andre krever et stort lager mer plass enn 

et lite lager, og det betyr større kostnader til lagerleie og strøm. For det 

tredje øker kostnadene til forsikringer og personale. I tillegg er det en 


199



større risiko for uventede tap, da varer på lager kan forringes i kvalitet, 

tape seg «motemessig» eller utsettes for uforutsette hendelser (tyveri, 

brann, vannskader osv.). Av dette konkluderer vi med at jo flere varer vi 

kjøper, desto større blir lagringskostnadene. 

Men med et stort lager er, som tidligere nevnt, sjansen større for at vi 

kan gi kundene våre varen når den blir etterspurt. Det er viktig hvis vi 

ønsker å gi kundene god service. En annen grunn til å holde et stort lager 

er at bedriften får rabatt når den kjøper store kvanta (kvantumsrabatt). Av 

dette konkluderer vi med at jo flere varer vi kjøper per gang, desto mindre 

blir innkjøpskostnadene per enhet. 

Alt arbeidet med innkjøp og lagerstyring har PTT som overordnet mål. 

PTT står for Produktet Tilgjengelig til rett Tid. 

For å få kontroll over lagerstyringen må vi først og fremst skaffe oss en 

oversikt over hvor mange produkter vi kommer til å selge i løpet av året. 

Det utarbeides blant annet salgsbudsjetter i de fleste bedriftene. Disse 

budsjettene gir indikasjon på hvor mye vi kommer til å selge. Vi tenker 

oss en bedrift som omsetter 20 000 enheter av produkt X i løpet av ett år, 

og som kjøper alle enhetene på en gang. Hvis vi forutsetter at salget skjer 

jevnt hele året, er gjennomsnittlig lagerstørrelse 10 000 enheter. 1. januar 

har bedriften akkurat fylt opp lageret, slik at det er 20 000 enheter der. 

Etter et halvt år (det vil si 30. juni) er halve lageret borte, og bedriften sitter 

igjen med 10 000 enheter. Etter ett år (det vil si 31. desember) er lageret 

tomt. Kjøper bedriften to ganger per år, det vil si 10 000 enheter 1. januar 

og 10 000 enheter 1. juli, blir gjennomsnittslageret 5 000 enheter. 

Som du skjønner, blir lagerkostnadene mindre ved to innkjøp i året enn 

ved ett. Det blir enklere og billigere å lagre gjennomsnittlig 5 000 enheter 

enn 10 000 enheter. Men på den annen side blir innkjøpskostnadene per 

enhet høyere, da sjansen for å få rabatt er større når man kjøper 20 000 

enheter (gjennomsnittlig lager = 10 000 enheter) enn når man kjøper 

10 000 enheter (gjennomsnittlig lager = 5 000 enheter). La oss se på et 

eksempel: 

200 



Mengde Mengde 

10 000 

1 innkjøp per år 

(totalt 10 000 enheter) 

10 000 

5000 

EKSEMPEL: HANDELSHUSET AS 

Handelshuset AS regner med å omsette 20 000 enheter i året som kommer. 

Lagerkostnadene er beregnet til 10 % av den gjennomsnittlige lagerverdien. 

Innkjøpsprisen er kr 50 per enhet. I tillegg må bedriften beregne 

bestillingskostnader på kr 5 000 per bestilling. 

Antall innkjøp 1 2 3 4 

Innkjøpskvantum 20 000 10 000 6 667 5 000 

Gj.snt.lager (stk.) 10 000 5 000 3 333 2 500 

Gj.snt.lagerverdi 500 000 250 000 166 667 125 000 

Lagerkostnad 50 000 25 000 16 667 12 500 

Bestillingskostnad 5 000 10 000 15 000 20 000 

Sum kostnader 55 000 35 000 31 667 32 500 

Av tabellen ser vi at tre innkjøp i året gir den gunstigste løsningen kostnadsmessig. 

Det er altså kr 18 333 (kr 55 000 – kr 31 667) å spare på å ha 

tre innkjøp i året i forhold til å handle alt én gang. 

Tallene i tabellen framkommer slik: 

– Innkjøpskvantum er varebehovet (20 000 enheter) dividert med 

antall innkjøp. 

– Gjennomsnittlig lager er innkjøpskvantum dividert med 2. 

– Gjennomsnittlig lagerverdi er gjennomsnittlig lager multiplisert med 

innkjøpspris (her kr 50). 


Gjennomsnittlig 

lager 

5000 

2500 


2 innkjøp per år 

(totalt 10 000 enheter) 

Gjennomsnittlig 

lager 

0 0 

1.1. 31.12. Tid 1.1. 30.6. 31.12. Tid 

201



– Lagerkostnad er gjennomsnittlig lagerverdi multiplisert med lagerkostnad 

(her 10 %). 

– Bestillingskostnad er antall innkjøp multiplisert med bestillingskostnad 

(her kr 5 000). 

Vi kan også finne det gunstigste antall innkjøp ved å tegne inn bestillingskostnadene, 

lagerkostnadene og sum kostnader. 

Kroner 

6000 

Av diagrammet ser vi at vi har de laveste kostnadene der bestillingskostnadene 

og lagerkostnadene krysser hverandre (ca. tre innkjøp). 

Bestillingskostnadene øker med antall innkjøp, noe som taler for at vi 

bør foreta færre innkjøp. Dersom vi reduserer antall innkjøp, blir hvert 

innkjøp større. Det fører til at lagerkostnadene øker. 

Reservelager 

Hvilken innvirkning får det hvis bedriften har et reservelager? Vi kan 

tenke oss at bedriften alltid ønsker å ha et reservelager på 3 000 enheter 

for å utjevne salgssvingninger. 

Formelen for å finne gjennomsnittlig lager er innkjøpsstørrelse dividert 

med to pluss reservelager. 

202 

5000 

4000 

3000 

2000 

1000 

Sum kostnader 

Bestillingskostnader 

Lagerkostnader 

0 1 2 3 4 5 

Mengde 





Reservelager 3 000 3 000 3 000 3 000 

Gj.snt.lager(stk.) 13 000 8 000 6 333 5 500 

Gj.snt.lagerverdi 650 000 400 000 316 650 275 000 

Lagerkostnad 65 000 40 000 31 665 27 500 


Sum kostnader 70 000 50 000 46 665 47 500 

Av tabellen ser vi at reservelageret ikke forandrer på hvilket antall innkjøp 

som er best. Men reservelageret påvirker lagerkostnaden, og den øker 

like mye uansett innkjøpskvantum. 

Rabatter 

Som vi har nevnt tidligere i boken, er det vanlig at man får kvantumsrabatt 

på store innkjøp. Rabatter på kjøp kan, i motsetning til reservelager, virke 

inn på gunstigste innkjøpsmengde. Vi fortsetter med Handelshuset AS 

som eksempel, og forestiller oss at innkjøp fra og med 10 000 enheter gir 

2 % rabatt. Vi ser på virkningen av dette: 



Reservelager 3 000 3 000 3 000 3 000 

Gj.snt.lager(stk.) 13 000 8 000 6 333 5 500 

Gj.snt. lagerverdi 650 000 400 000 316 650 275 000 

Lagerkostnad 65 000 40 000 31 665 27 500 


Sum kostnader 70 000 50 000 46 665 47 500 

Rabatt 20 000 20 000 0 0 

Sum kostnader 50 000 30 000 46 665 47 500 

Av tabellen ser vi at rabatten fører til at det ikke lenger er gunstigst med 

tre innkjøp per år. Det optimale antallet innkjøp er nå to ganger per år. En 



203



rabattordning på innkjøpet fører alltid til at det blir gunstigere med færre 

innkjøp. Det som kan virke litt rart, er at man får samme rabatt i kroner 

om man kjøper 20 000 enheter eller 10 000 enheter. Men faktum er jo at 

uansett hvor mange enheter man handler per gang, handler man 20 000 

enheter til sammen gjennom året. Når rabatten gjelder fra og med 10 000 

enheter, må man regne 2 % av hele summen (20 000 enheter · 50) uavhengig 

av om man handler 10 000 enheter to ganger eller 20 000 enheter 

én gang. En annen sak er at man bør forhandle fram enda større rabatt når 

man kjøper hele 20 000 enheter på én gang. 

Ville det blitt noen forandring på gunstigste innkjøp hvis man fikk 3 % 

kvantumsrabatt på kjøp større enn 15 000 enheter? Undersøk selv! 

Industribedrifter 

Når en industribedrift fyller lageret, skjer det ikke momentant slik det gjør 

i en handelsbedrift. En av hovedoppgavene til produksjonsbedrifter 

(industribedrifter) er å avgjøre hvor mange serier med produksjon bedriften 

skal foreta for å få produsert det antallet produkter som må til for å 

dekke forventet salg. 

Lagerkostnader påløper selvfølgelig fordi bedriften ikke klarer å selge 

produktene like hurtig som de blir produsert. Samtidig blir oppstartingskostnadene 

for produksjonen lavere jo færre produksjonsserier som settes 

i gang. Bedriften har valget mellom å produsere riktig antall produkter 

gjennom mange små serier eller få og store produksjonsserier. 

EKSEMPEL: INDUSTRIHUSET AS 

Markedsavdelingen i Industrihuset AS har anslått årets salg til 15 000 

enheter. Industrihuset AS har oppstartingskostnader per serie på kr 15 000. 

Lagerkostnadene utgjør 15 % av gjennomsnittlig lagerverdi. Forholdet 

mellom salg og produksjon er 1 : 3, det vil si at 33 1 ⁄3 % av varene blir solgt 

i løpet av produksjonstiden. Produktet som bedriften produserer, har en 

produksjonskostnad på kr 100. Vi forutsetter også at Industrihuset AS 

ønsker å holde et reservelager på 3 000 enheter. 

Formelen for å finne gjennomsnittlig lager er varer lagt på lager dividert 

med to pluss reservelager. 

204 



Antall prod. serier 1 2 3 4 

Seriestørrelse 15 000 7 500 5 000 3 750 

Salg under produksjon 5 000 2 500 1 667 1 250 

Til lager 10 000 5 000 3 333 2 500 

Reservelager 3 000 3 000 3 000 3 000 

Gj.snt. lager (stk.) 8 000 5 500 4 667 4 250 

Gj.snt. lagerverdi 800 000 550 000 466 667 425 000 

Lagerkostnad 120 000 82 500 70 000 63 750 

Oppstartskostnader 15 000 30 000 45 000 60 000 

Sum kostnader 135 000 112 500 115 000 123 750 

Vi ser her at tabellen blir litt annerledes enn tabellen for handelsbedrifter. 

Vi benytter benevnelsen serier i stedet for innkjøp. I tillegg kommer 

radene salg under produksjon og til lager. Salg under produksjon tilsvarer 

det antallet varer som ifølge forholdstallet 1 : 3 blir solgt under produksjonstiden. 

Utregningen viser oss at det er gunstigst med to produksjonsserier per 

år. 

Kommentarer til utregningene: 

– Vi finner gjennomsnittlig lagerverdi ved å multiplisere gjennomsnittlig 

lager med produksjonskostnaden (her kr 100). 

– Vi finner lagerkostnaden i kroner ved å multiplisere gjennomsnittlig 

lagerverdi med lagerkostnaden i prosent (her 15 %). 

– Vi finner oppstartingskostnaden ved å multiplisere antall produksjonsserier 

med oppstartingskostnaden per serie (her kr 15 000). 


1 Hvilke grunner tilsier at en bedrift skal holde et lite lager? 

2 Hvilke grunner tilsier at en bedrift skal holde et stort lager? 

3 Hva kan vi si er det overordnede målet med lagerstyringsarbeidet? 

4 Hva forstår du med begrepet reservelager? 

5 Hva blir gjennomsnittslageret hvis en bedrift totalt kjøper 25 000 

enheter og fordeler det på to innkjøp per år, fem innkjøp per år og ett 

innkjøp per år? 



205



6 Hva blir gjennomsnittslageret hvis du bruker tallene over, men forutsetter 

at bedriften har et reservelager på 5 000 enheter? 

7 Vil rabatter ha noen innvirkning på gunstigste innkjøpsmengde? 

Begrunn svaret. 

8 Vil reservelager ha noen innvirkning på gunstigste innkjøpsmengde? 

Begrunn svaret. 

9 Hvilke hovedforskjeller mener du det er mellom lagerstyringsarbeidet 

for en industribedrift og en handelsbedrift? 

10 Hva er forskjellen mellom oppstartingskostnader og bestillingskostnader? 

11 Dersom en bedrift produserer 12 000 enheter og forholdet mellom 

salg og produksjon er 1 : 4, hvor mye går da til lager? 


Oppgave 1 

Importselskapet Emillione AS har beregnet sitt salg til 6 000 enheter av 

kappsagen Skarp. Innkjøpsprisen er kr 3 300 per enhet, mens innkjøpskostnadene 

er kr 39 000 per innkjøp. Lagerkostnadene utgjør 10 % av 

gjennomsnittlig lagerverdi. 

a Hvor mange innkjøp bør bedriften foreta? 

b Emillione AS har bestemt at de skal holde et reservelager på 1 000 

enheter. Hvilke konsekvenser får reservelageret for gunstigste innkjøpsmengde? 

Oppgave 2 

Handelshuset Nikita ANS selger årlig 50 000 sekker med hundefôr. Innkjøpsprisen 

er kr 240 per sekk. På grunn av råvarene i fôret er lagerkostnadene 

beregnet til hele 20 % av gjennomsnittlig lagerverdi. Innkjøpskostnadene 

per innkjøp er for tiden kr 45 000. 

a Hva er den gunstigste innkjøpsmengden bedriften kan foreta? 

b Handelshuset Nikita ANS har gjennom forhandlinger fått en kvantumsrabatt 

på 2 % på innkjøp av 25 000 enheter eller mer. Vil dette ha 

innvirkning på optimal innkjøpsmengde? 

206 



Oppgave 3 

Evita AS produserer og selger produktet Supermaks. Etterspørselen etter 

produktet er 4 500 enheter per år. Bedriftens produksjonskapasitet er 

13 500 per år. Bedriften holder et minimumslager tilsvarende en måneds 

salg. 

Tilvirkningskostnadene per enhet Supermaks er kr 350, igangsettingskostnadene 

(seriekostnadene) er kr 10 000 per serie og lagerkostnadene 

er 12 % av gjennomsnittlig lagerverdi. 

a Beregn optimalt antall serier per år. 

b Nevn mulige årsaker til at bedriften holder minimums(reserve)lager. 

Oppgave 4 

Hammond AS produserer vinduer til småhus. Salget av vinduene skjer 

jevnt over hele året. Produksjonskapasiteten er 180 000 vinduer per år. 

Salget har stabilisert seg på 120 000 vinduer per år. 

Kostpris per vindu er kr 200. Bedriften holder et reservelager på 5 000 

vinduer. Lagerkostnadene settes til 15 % av gjennomsnittlig lagerverdi. 

Igangsettingskostnadene per serie er kr 32 500. 

a Hvor mange serier bør bedriften velge å produsere per år? 

b Bedriften velger å avvikle ordningen med minimumslager. Vil dette få 

noen innvirkning på valg av seriestørrelse? Svaret skal begrunnes. 



207


14 BUDSJETTERING 



angitt i økonomiske målbare størrelser. De skal kunne se sammenhengen 

mellom planer og løpende registrering og kunne bruke kunnskaper om 

økonomistyring ved planlegging, analyse og beregninger. 



1c kunne sette opp enkle budsjetter og kunne se hvordan ulike tiltak vil 

påvirke lønnsomhet og likviditet 

1e kunne gjennomføre fortløpende budsjettkontroll og kunne foreslå tiltak 

for bedre måloppnåelse 

1f kunne bruke budsjettmodeller med hovedbudsjett og underbudsjett, 

resultatbudsjett og likviditetsbudsjett 

Budsjettet som styringsverktøy 

Som nevnt i kapittel 1 er det viktig at bedriften planlegger sin framtid. Et 

viktig styringsverktøy i planleggingsarbeidet er budsjettet. Budsjett defineres 

som en tallmessig oppstilling av forventede økonomiske konsekvenser 

av planlagte aktiviteter. Budsjettering er altså å tallfeste hendelsene bedriften 

venter skal inntreffe i framtiden. Vi kan like gjerne si at vi lager et 

framtidsregnskap. Budsjettet er styrende for bedriften fordi det forteller 

hvor mye penger den venter å ha på et gitt tidspunkt (likviditetsbudsjett), 

208 



og hva resultatet i kommende periode vil bli (resultatbudsjett). Som du 

skjønner, er det flere fordeler med å utarbeide budsjetter. Vi nevner kort: 

– Bedriftens ansatte må gjennom budsjettarbeidet tenke grundig 

gjennom hvilke konsekvenser prosjekter som skal iverksettes, eller 

prosjekter som er igangsatt, har for bedriften. 

– Bedriften får et tallgrunnlag som sier noe om prosjekter og planer 

som iverksettes. 

– Budsjettet medvirker til kostnadsstyring i bedriften. 

– Budsjettet forsterker kontrollmulighetene gjennom analyse av virkelige 

tall mot budsjettall (budsjettkontroll). 

Vi tar utgangspunkt i to hovedtyper av budsjetter, likviditetsbudsjett og 

resultatbudsjett. Likviditetsbudsjettet gir en oversikt over pengeflyten i 

bedriften. Likviditetsbudsjettet er en framstilling av de forventede innbetalingene 

og utbetalingene. Resultatbudsjettet tar for seg bedriftens inntekter 

og kostnader. Som vi vet, er det forskjell på innbetalinger og inntekter 

og på utbetalinger og kostnader. Selv om svært mange regnskapsposter 

er med i begge budsjettene, finnes det noen poster som bare skal 

være med i ett av budsjettene. 

Varekjøpsbudsjett 

Figuren over viser hvilke delbudsjetter det enkelte hovedbudsjettet er 

bygd opp av. Vi skal først se på hovedforskjellene mellom et resultatbudsjett 

og et likviditetsbudsjett. Neste steg blir å arbeide med de enkelte delbudsjettene 

og sette dem sammen til et hovedbudsjett. Til slutt i kapitlet 

vil vi arbeide med budsjettkontroll, der tall fra resultatbudsjettet sammenliknes 

med regnskapstallene. 


Resultatbudsjett 

(inntekter og 

kostnader) 

Budsjett 

for øvrige 

kostnader 

Varesalgsbudsjett 

Utbetalingsbudsjett 

til leverandør 

Likviditetsbudsjett 

(innbetalinger og 

utbetalinger) 

Budsjett 

for øvrige 

utbetalinger 


Innbetalingsbudsjett 

fra kunder 

209



Forskjeller mellom likviditetsbudsjettet og 

resultatbudsjettet 

For å gjøre det enkelt sammenlikner vi innbetalinger mot inntekter og 

utbetalinger mot kostnader. Når det gjelder innbetalinger og inntekter, 

består begge i hovedsak av bedriftens varesalg. Hvis alt salg skjer kontant, 

er det ikke forskjell mellom innbetalinger og inntekter. Men sannsynligvis 

får vi ikke solgt alt kontant. Det er altså kredittsalget som kan utgjøre forskjellen. 

Salg på kreditt fører til at innbetalingen kommer etter inntekten. 

Dersom vi selger en gravemaskin for kr 1 500 000 og kunden betaler 50 % 

kontant og resten om to måneder, innebærer det at vi i første omgang får 

en inntekt på kr 1 500 000, mens innbetalingen bare blir kr 750 000 pluss 

merverdiavgift. Vi må huske at merverdiavgiften skal være med under 

innbetalinger og dermed også i likviditetsbudsjettet. I resultatbudsjettet 

fjernes merverdiavgiften. 

Når det gjelder utbetalinger og kostnader, er det som regel flere forskjeller. 

Naturlig nok forårsaker våre varekjøp en tilsvarende forskyvning 

som varesalget gjør på inntekts- og innbetalingssiden. Kjøper vi varer på 

kreditt, kommer deler eller eventuelt hele utgiften før utbetalingen. Men 

det finnes også kostnader som aldri blir til utbetalinger. Det vanligste 

eksemplet er avskrivninger. Alle bedrifter som har anleggsmidler, for 

eksempel varebiler, avskriver dem. Avskrivningen er en kostnad i regnskapet, 

men fører ikke til noen utbetaling. Som vi nevnte i avsnittet om 

kostnadsarter (side 122), regnes avskrivning som en kalkulatorisk kostnad. 

Vi har også eksempler på det motsatte, nemlig at utbetalinger ikke 

blir ført som kostnader. Betaling av merverdiavgift til fylkesskattekontoret 

er en utbetaling, men ingen kostnad. Et annet eksempel er avdrag på 

lån. Hvis bedriften låner kr 100 000 av en bank, er det bare renten som blir 

en kostnad. I likviditetsbudsjettet skal både renten og avdraget være med, 

fordi begge er å betrakte som en utbetaling. 

Likviditetsbudsjett 

EKSEMPEL 

Vi tenker oss at Handelshuset AS har følgende budsjettall for 1. kvartal i 

2001: 

Varesalget beregnes til kr 61 500 med mva. hver måned. Fra januar starter 

Handelshuset AS med kredittsalg. Man regner med at 50 % av salget 

blir kredittsalg. Betingelsene er per en måned netto. Alt varekjøp skjer 

210 



kontant, og kjøpesummen antas å bli henholdsvis kr 20 000, kr 60 000 og 

kr 30 000 kroner uten mva. Husleien betales første måned i hvert kvartal. 

Husleiekostnaden er kr 5 000 per måned. Lønnskostnadene er kr 10 000 

per måned. Andre driftskostnader blir budsjettert til kr 5 000 per måned. 

Bedriften har også inventar som i regnskapet skal avskrives med kr 3 000 

hver måned. 31. desember 2000 hadde Handelshuset AS kr 120 000 i banken. 

Januar Februar Mars Sum 

Innbetalinger varesalg 30 750 61 500 61 500 153 750 

Utbetalinger varekjøp 24 600 73 800 36 900 135 300 

Lønn 10 000 10 000 10 000 30 000 

Husleie 15 000 15 000 

Andre driftskostnader 5 000 5 000 5 000 15 000 

Sum utbetalinger 54 600 88 800 51 900 195 300 

Likviditetsendring – 23 850 – 27 300 9 600 – 41 550 

Likviditetsreserve IB 120 000 96 150 68 850 120 000 

Likviditetsreserve UB 96 150 68 850 78 450 78 450 

Som vi ser, er innbetalingene mindre i januar enn det varesalget faktisk er. 

Det kommer av at 50 % av varesalget er kredittsalg. Derfor kommer denne 

halvparten først som innbetaling i februar. I februar består innbetalingene 

av kredittsalget i januar og kontantsalget i februar. 

Når det gjelder utbetalingene, bør vi merke oss at avskrivningene ikke 

er tatt med. Avskrivninger er, som tidligere nevnt, en kostnad som ikke 

fører til reelle utbetalinger. For husleien må vi huske at utbetalingen i sin 

helhet skjer i januar. Kostnadsmessig er det riktig å fordele husleien i like 

store deler hver måned, men det vedrører ikke likviditetsbudsjettet. Likviditetsreserven 

i januar er kr 120 000, for det beløpet hadde bedriften på 

bankkontoen ved periodens begynnelse. Likviditetsendringen er forskjellen 

mellom innbetalinger og utbetalinger. Likviditetsendringen legges til 

inngående likviditetsreserve (IB) og føres som likviditetsreserve UB. 

Sumkolonnen viser samlede innbetalinger og utbetalinger i hele perioden. 

Her kan vi lese at bedriften har kr 41 550 mindre i banken etter 1. kvartal 

enn hva den hadde da perioden startet. 



211




Vi bruker tallene over for Handelshuset AS: 


Inntekter varesalg 50 000 50 000 50 000 150 000 

Varekostnad 20 000 60 000 30 000 110 000 

Brutto fortjeneste 30 000 – 10 000 20 000 40 000 


Lønn 10 000 10 000 10 000 30 000 

Husleie 5 000 5 000 5 000 15 000 


Avskrivninger 3 000 3 000 3 000 9 000 

Sum indir.kostnader 23 000 23 000 23 000 69 000 

Resultat 7 000 – 33 000 – 3 000 – 29 000 

I resultatbudsjettet ser vi at oppstillingen er annerledes enn den var i likviditetsbudsjettet. 

For det første er innbetalinger og utbetalinger erstattet 

med inntekter og kostnader. Videre er likviditetsreserve og likviditetsendring 

erstattet med resultat. Vi har her valgt å regne ut bruttofortjenesten 

før vi beregner endelig resultat. 

Sammenlikner vi resultatbudsjettet med likviditetsbudsjettet, legger vi 

merke til at tallene for varesalg er annerledes. Det er to grunner til det. 

For det første er merverdiavgiften tatt bort, noe den for øvrig også er for 

varekostnaden. For det andre er inntekten uberørt av innbetalingstidspunktet. 

Med andre ord innvirker ikke kredittiden på inntektens størrelse. 

Når det gjelder husleiekostnaden, er den periodisert. Som vi husker fra 

likviditetsbudsjettet, ble husleien betalt i januar. Bedriften har altså en 

utbetaling i januar, men kostnadsmessig er husleien like stor hver måned. 

Videre er avskrivninger tatt med i resultatbudsjettet. I sumkolonnen ser vi 

at bedriften har gått med et underskudd i 1. kvartal på kr 29 000. 

Legg også merke til forskjellen når det gjelder resultat og likviditetsendring. 

Bedriften har et resultatunderskudd i 1. kvartal på kr 29 000, 

mens likviditeten er redusert med hele kr 41 550 i samme kvartal. 

212 



Tidsforskyvning 

Varesalg på kreditt gir forskjellige tidspunkter for inntekter og innbetalinger. 

Inntektene eksisterer fra det tidspunktet salget skjer, mens innbetalingene 

gjelder i det øyeblikket kunden betaler for varene. Det samme 

prinsippet gjelder, som tidligere nevnt, for varekjøp på kreditt. Selger du 

per 10 dager, blir en tredel av månedssalget innbetalt neste måned, mens 

to tredeler blir innbetalt denne måneden. Selger du per 15 dager, kommer 

den ene halvparten av innbetalingene denne måneden, og den andre halvparten 

kommer neste måned. Husk at samme forskyvning gjelder for 

varekjøp og dermed for utbetalinger. 

Betalingsbetingelser Inn- og utbetalingstidspunkt og 

(kjøp/salg) prosentvis andel 

Januar Februar Mars April 

per 10 dager 66 2 ⁄3 % 33 1 ⁄3 % 0 1 ⁄3 % 

per 15 dager 50 1 ⁄3 % 50 1 ⁄3 % 0 1 ⁄3 % 

per 20 dager 33 1 ⁄3 % 66 2 ⁄3 % 0 1 ⁄3 % 

per 30 dager 0 1 ⁄3 % 100 1 ⁄3 % 0 1 ⁄3 % 

per 40 dager 0 1 ⁄3 % 66 2 ⁄3 % 33 1 ⁄3 % 

per 45 dager 0 1 ⁄3 % 50 1 ⁄3 % 50 1 ⁄3 % 

per 60 dager 0 1 ⁄3 % 0 1 ⁄3 % 100 1 ⁄3 % 

Tabellen viser forskjellige betalingsbetingelser ved kjøp og salg, til hvilke tidspunkter 

inn- og utbetaling skjer og hvor stor prosentvis andel betalingene 

utgjør når kjøpet eller salget skjedde i januar. 

Delbudsjetter for resultatbudsjettet 

Studerer vi resultatbudsjettet (jf. side 216) ser vi at det er bygd opp av tre 

hoveddeler, nemlig varesalg, varekostnader og andre kostnader. La oss se 

mer nøye på disse delbudsjettene. 

Varesalgsbudsjett 

Et salgsbudsjett er utgangspunktet for nær sagt alle andre delbudsjetter 

for de fleste bedrifter. Det er dermed svært styrende for bedriftens aktivitetsnivå 

i kommende periode. Varesalget blir gjerne fastsatt for ett år av 

gangen. Vi kan for eksempel tenke oss at selskapet Hav & Ari AS antar at 



213



salget for neste år blir på 20 millioner kroner. Neste oppgave blir å fordele 

totalsalget på de enkelte månedene. For eksempel antar bedriften at salget 

i januar vil være 10 % av årssalget, mens salget i februar og mars bare 

vil utgjøre 5 % per måned. Vi finner da salget i januar ved å regne 10 % av 

20 millioner, det vil si to millioner kroner, mens salget i februar og salget 

i mars begge blir en million kroner (5 % av 20 millioner). 

Varesalgsbudsjettet for første kvartal vil i dette tilfellet se slik ut: 


Varesalg uten mva. 2 000 000 1 000 000 1 000 000 4 000 000 

23 % mva. 460 000 230 000 230 000 920 000 

Varesalg med mva. 2 460 000 1 230 000 1 230 000 4 920 000 

Både tallene som gjelder varesalg uten merverdiavgift og varesalg med 

merverdiavgift er viktige for oss i vårt videre arbeid. Varesalg uten merverdiavgift 

blir overført til resultatbudsjettet. Varesalg med merverdiavgift 

er utgangspunkt for arbeidet med innbetalingsbudsjett fra kunder. 

Innbetalingsbudsjettet er et delbudsjett til likviditetsbudsjettet. 

Varekjøpsbudsjett 

Varekostnaden beregnes ved å trekke avansen fra salgsprisen. Fra side 69 

husker du at avanse er det bedriften beregner seg som bidrag når den selger 

en vare. Kjøper bedriften et produkt for kr 500 og selger det for kr 750, 

er avansen 50 %. Det ser du fordi 50 % av kr 500 er kr 250 (kr 500 + kr 250 

= kr 750). Vi forutsetter at firmaet vårt fra eksemplet over har beregnet 

seg en avanse på 60 %. Vi finner da varekostnaden for januar slik: 

kr 2 000 000 : 1,6 = kr 1 250 000. 

For at du skal kunne kontrollere tallene dine, kan vi tenke oss at firmaet 

kjøper varer for kr 1 250 000. De legger på 60 % avanse (60 % av 1 250 000 

er kr 750 000) og selger varene for to millioner kroner. 

214 



Varekjøpsbudsjettet vil i vårt eksempel se slik ut: 


Varesalg uten mva. 2 000 000 1 000 000 1 000 000 4 000 000 

– Avanse 750 000 375 000 375 000 1 500 000 

= Varekostnad 1 250 000 625 000 625 000 2 500 000 

± Beholdningsendring* 0 0 0 0 

= Varekjøp uten mva. 1 250 000 625 000 625 000 2 500 000 

+ 23 % mva. 287 500 143 750 143 750 575 000 

= Varekjøp med mva. 1 537 500 768 750 768 750 3 075 000 

* I denne boken ser vi bort fra beholdningsendringer. 

Budsjettet gir oss to rader med tall som vi skal ta med oss videre. Den første 

raden er beløpene for varekostnad som vi tar med oss inn i resultatbudsjettet. 

Disse beløpene er uten merverdiavgift. Den andre raden er varekjøp 

med merverdiavgift. Disse tallene er utgangspunktet for utbetalingsbudsjettet 

til leverandører, som er et delbudsjett til likviditetsbudsjettet. 

Budsjett for driftskostnader 

Vi forutsetter videre at bedriften budsjetterer med følgende: 

– Kvartalsvise avskrivninger er kr 45 000. Kostnadene skal fordeles per 

måned. 

– Avdrag og renter på pantelån skal betales siste måned i hvert kvartal 

med henholdsvis kr 440 000 og kr 150 000. 

– Månedlige lønnskostnader er kr 220 000. 

– Merverdiavgift betales 10. februar med kr 260 000. 

– Andre månedlige driftskostnader er beregnet til kr 150 000. 

Vi lager nå et driftskostnadsbudsjett: 


Lønnskostnader 220 000 220 000 220 000 660 000 



Rentekostnader 50 000 50 000 50 000 150 000 

Sum 435 000 435 000 435 000 1 305 000 



215



Husk at merverdiavgift ikke er en kostnad. Derfor skal den ikke være 

med i et driftskostnadsbudsjett. Avdrag er heller ikke en kostnad, så det 

er også utelatt i budsjettet vårt. 

Vi har nå alle delbudsjettene vi trenger for å sette sammen hovedbudsjettet 

(resultatbudsjett). 



Inntekter varesalg 2 000 000 1 000 000 1 000 000 4 000 000 

Varekostnad 1 250 000 625 000 625 000 2 500 000 

Brutto fortjeneste 750 000 375 000 375 000 1 500 000 


Lønn 220 000 220 000 220 000 660 000 



Rentekostnader 50 000 50 000 50 000 150 000 

Sum indir. kostnader 435 000 435 000 435 000 1 305 000 

Resultat 315 000 – 60 000 – 60 000 195 000 

Delbudsjetter til likviditetsbudsjettet 

Likviditetsbudsjettet består som tidligere nevnt, av innbetalinger og utbetalinger. 

På side 219 ser vi at likviditetsbudsjettet er bygd opp av delbudsjetter 

for innbetalinger fra kunder og utbetalinger til leverandører og 

diverse andre utbetalinger. 

Innbetalingsbudsjett fra kunder 

Salgsbudsjettet som vi brukte som delbudsjett for resultatbudsjettet, danner 

også utgangspunktet for budsjett for innbetaling fra kunder. For å 

gjøre det enkelt forutsetter vi at alt salg er på kreditt, og at kredittiden er 

20 dager. Vi bruker tallene fra salgsbudsjettet på side 214 og setter det inn 

i tabellen som utgjør innbetalingsbudsjett fra kunder. Salget i desember forrige 

år var kr 1 400 000 uten merverdiavgift. 

216 



Salgsmåned Kredittsalg Innbet. Innbet. Innbet. Innbet. 

med mva. januar februar mars april 

Desember 1 722 000 1 148 000 

Januar 2 460 000 820 000 1 640 000 

Februar 1 230 000 410 000 820 000 

Mars 1 230 000 410 000 820 000 

Sum innbetalinger 1 968 000 2 050 000 1 230 000 820 000 

Beløpet som framkommer for april, tilsvarer det beløpet som står på konto 

for kundefordringer 31. mars. 

Vi kjenner igjen tallene i kolonnen for kredittsalg med merverdiavgift 

fra varesalgsbudsjettet. Siden alt salg skjer på kreditt, må vi huske å trekke 

inn tall fra forrige periode. Hadde bedriften for eksempel hatt en kredittid 

på 45 dager og ikke 20 dager som nå, ville vi i tillegg til tallene for 

desember ha tatt med salgstallene fra november. 

Utbetalingsbudsjett til leverandører 

På tilsvarende måte som vi laget innbetalingsbudsjettet, utarbeider vi 

utbetalingsbudsjettet. Vi tar nok en gang utgangspunkt i et av delbudsjettene 

til resultatbudsjettet, denne gang varekjøpsbudsjettet. Vi forutsetter 

for enkelhets skyld at alt kjøp skjer på kreditt. Vi forutsetter videre at 

kredittiden til leverandører er 30 dager. Kjøpet i desember utgjorde 

kr 600 000 uten merverdiavgift. 

Kjøpsmåned Kredittkjøp Utbet. Utbet. Utbet. Utbet. 

med mva. januar februar mars april 

Desember 738 000 738 000 

Januar 1 537 500 1 537 500 

Februar 768 750 768 750 

Mars 768 750 768 750 

Sum utbetalinger 738 000 1 537 500 768 750 768 750 

Beløpet som framkommer for april, er det samme beløpet som vi finner på 

konto for leverandørgjeld 31. mars. 

Vi må også her ta med beløp fra desember på grunn av kreditthandel. 

Når alt kjøp skjer per 30 dager, forfaller hele beløpet til betaling i neste 

måned. 



217



Budsjett for diverse utbetalinger 

Vi tar utgangspunkt i tallene fra budsjett for driftskostnader: 

– Kvartalsvise avskrivninger er kr 45 000. Kostnaden skal fordeles per 

måned. 

– Avdrag og renter på pantelån forfaller siste måned i hvert kvartal 

med henholdsvis kr 440 000 og kr 150 000. 

– Månedlige lønnskostnader er kr 220 000. 

– Merverdiavgift betales 10. februar med kr 260 000. 

– Andre månedlige driftskostnader er beregnet til kr 150 000. 

Vi lager nå et utbetalingsbudsjett: 


Renter og avdrag 590 000 590 000 

Lønnskostnader 220 000 220 000 220 000 660 000 

Merverdiavgift 260 000 260 000 


Sum 370 000 630 000 960 000 1 960 000 

Husk at avskrivninger ikke fører til noen utbetaling. De skal derfor ikke 

være med i et utbetalingsbudsjett. I motsetning til i driftskostnadsbudsjettet, 

skal både betaling av merverdiavgift og avdrag på pantelånet tas 

med i utbetalingsbudsjettet. 

Vi har nå alle delbudsjettene vi trenger for å sette sammen hovedbudsjettet 

(likviditetsbudsjettet). 

218 



Likviditetsbudsjettet 

Vi forutsetter at bedriften har kr 500 000 i banken ved årets begynnelse, 

det vil si inngående likviditet (likviditetsreserve IB): 


Innbetalinger 

Varesalg 1 968 000 2 050 000 1 230 000 5 248 000 

Utbetalinger 

Varekjøp 738 000 1 537 500 768 750 3 044 250 

Lønn 220 000 220 000 220 000 660 000 

Merverdiavgift 260 000 260 000 


Renter og avdrag 590 000 590 000 

Sum utbetalinger 1 108 000 2 167 500 1 728 750 5 004 250 

Likviditetsendring 860 000 – 117 500 – 498 750 243 750 

Likviditetsreserve IB 500 000 1 360 000 1 242 500 500 000 

Likviditetsreserve UB 1 360 000 1 242 500 743 750 743 750 

Sammenlikner vi likviditetsbudsjettet med resultatbudsjettet for kvartalet, 

ser vi at likviditetsendringen er bedre enn resultatet (kr 243 750 mot 

kr 195 000). En stor del av denne forskjellen kan tilskrives kredittiden til 

kundene og fra leverandørene. 

Budsjettkontroll 

Den økonomiske styringen bygger i stor grad på samspillet mellom budsjett 

og regnskap. Man lager budsjettet for å bestemme rammene for 

bedriften. Vi sier at vi forsøker å forutse framtidige inntekter og kostnader. 

Regnskapet, derimot, forteller oss hva de faktiske inntektene og kostnadene 

er. Regnskapet utfører vi i nåtid. I ettertid gjennomfører vi budsjettkontroll, 

det vil si at vi sammenstiller budsjettallene med regnskapstallene. 

Resultatet av en slik budsjettkontroll blir sendt til alle deler av 

bedriften. Toppledelsen får rapporter som viser resultatene for hele eller 

større deler av bedriften, mens avdelingsledere og mellomledere som 

oftest får rapporter som tar for seg resultatene i den enkelte avdeling. 



219



Et vanlig oppsett i budsjettkontrollarbeidet er regnskapstall, budsjettall og 

avvikstall. Avvikstallene viser forskjellen mellom regnskap og budsjett. 

Alle negative avvik, det vil si at faktiske inntekter er mindre enn budsjetterte 

inntekter, eller at faktiske kostnader er større enn budsjetterte kostnader, 

settes med negativt fortegn. Det er også vanlig å ha med avviket i 

prosent. For å finne avviket i prosent tar man avviket i kroner, dividerer 

det med budsjettallet og multipliserer med 100. 

EKSEMPEL 

Hav & Ari AS har nå fått regnskapstallene for 1. kvartal. Tallene viser følgende: 

Januar Februar Mars 

(regnskap) (regnskap) (regnskap) 

Salgsinntekter 1 850 000 870 000 900 000 

Varekostnader 1 230 000 600 000 650 000 

Bruttofortjeneste 620 000 270 000 250 000 

Indirekte kostnader 438 000 425 000 455 000 

Resultat 182 000 – 155 000 – 205 000 

Vi skal nå gjennomføre en budsjettkontroll: 

Januar Januar 

regnskap budsjett Avvik i kr Avvik i % 

Salgsinntekter 1 850 000 2 000 000 – 150 000 – 7,5 % 

Varekostnader 1 230 000 1 250 000 20 000 1,60 % 

Bruttofortjeneste 620 000 750 000 – 130 000 – 17,33 % 

Indirekte kostnader 438 000 435 000 – 3 000 – 0,69 % 

Resultat 182 000 315 000 – 133 000 – 42,22 % 

220 

Før 

Budsjett 

Nå Etter 

Regnskap Budsjettkontroll 



Vi ser av budsjettkontrollen at bedriften har dårligere resultat enn forventet. 

Legg også merke til hvor forskjellig vi kan presentere resultatene 

ved å benytte henholdsvis kronebeløp og prosenttall. Det er noe av grunnen 

til at vi velger å benytte begge former når vi skal rapportere. Går vi 

litt mer i dybden, ser vi at det i hovedsak er salgsinntektene som har sviktet. 

Varekostnaden ligger svært nær opp til budsjettert beløp. Det samme 

gjelder de indirekte kostnadene. Det ser ikke ut til at bedriften har fått den 

bruttofortjenesten man før perioden beregnet seg. Vi kan for eksempel 

tenke oss at selgerne har måttet gi større rabatter enn beregnet for å få 

solgt produktene. Det kan også skyldes at konkurrentene har redusert 

prisene og dermed indirekte har tvunget bedriften til å senke prisene. 

Bedriften har kalkulert med en bruttofortjeneste på 37,5 %, men har i 

samme periode bare oppnådd 33,5 %. 

Prøv selv å utføre budsjettkontroll for februar og mars og for samlet 

kvartal. 

Som vi forstår, er det mange forskjellige årsaker til avvik mellom budsjett 

og regnskap. Vi kan imidlertid generalisere årsakene og sette opp følgende 

regler: 

1 Avviket skyldes at forutsetningene i budsjettet ikke var gjennomførbare. 

2 Avviket skyldes at forhold utenfor bedriften har endret seg og dermed 

påvirket resultatet. 

3 Avviket skyldes at forhold i bedriften har endret seg og dermed påvirket 

resultatet. 

4 Avviket skyldes at enkeltpersoner og/eller avdelinger ikke har prestert 

det som kunne forventes. 


1 Hva forstår du med budsjettering? 

2 Nevn minst tre grunner til å foreta budsjettering. 

3 Hvilke forskjeller er det mellom et likviditetsbudsjett og et resultatbudsjett? 

4 Hva er forskjellen på et regnskap og et budsjett? 

5 Hvilke delbudsjetter består et likviditetsbudsjett av? 

6 Hvilke delbudsjetter består et resultatbudsjett av? 



221



7 Fordel innbetalingen av kr 100 000 når salget skjer per 15 dager, per 45 

dager og per 10 dager. 

8 Hva blir avansen i kroner når salgsinntekten er kr 200 000 og avanseprosenten 

er 45? 

9 Hva forstår du med budsjettkontroll? 

10 Hvordan finner du avvikene i budsjettkontrollarbeidet? 


Oppgave 1 

En bedrift har følgende salg uten merverdiavgift i 4. kvartal 1999: 

Måned Oktober November Desember 

Omsetning kr 600 000 kr 700 000 kr 900 000 

Sett opp et salgsbudsjett for 4. kvartal 2000 når bedriften regner med en 

salgsøkning på 20 %. 

Oppgave 2 

En bedrift har utarbeidet dette salgsbudsjettet for 2. kvartal 1999: 

Måned April Mai Juni 

Salg uten mva. kr 300 000 kr 500 000 kr 450 000 

+ mva. kr 69 000 kr 115 000 kr 103 000 

= salg med mva. kr 369 000 kr 615 000 kr 553 000 

40 % av salget er kontantsalg, og resten selges per 1 måned. Totalsalget i 

mars var kr 430 500 med merverdiavgift. 

a Lag et budsjett for innbetalinger fra kunder for 2. kvartal. 

b Hvor mye er utestående per 30. juni 1999? 

Oppgave 3 

En bedrift har satt opp følgende salgsbudsjett for 1. kvartal 1999: 

Måned Januar Februar Mars 

Salg uten mva. kr 350 000 kr 420 000 kr 490 000 

+ mva. kr 80 500 kr 96 600 kr 112 700 

= salg med mva. kr 430 500 kr 516 600 kr 602 700 

222 



Bedriften kalkulerer med 40 % avanse, og alle kjøp skjer per 15 dager. Salget 

var i desember 1998 kr 774 900 med merverdiavgift. 

a Lag et varekjøpsbudsjett for 1. kvartal 1999 fordelt på de enkelte måneder. 

b Lag et budsjett for utbetalinger til leverandører for 1. kvartal 1999. 

c Hvor stor er leverandørgjelden per 31. mars 1999? 

Oppgave 4 

Du skal utarbeide budsjetter for første kvartal år 2000 spesifisert for hver 

måned. Alle beregninger skal avrundes til nærmeste hele kroner. 

Følgende budsjetter skal settes opp: 

1 Varesalgsbudsjett 

2 Varekjøpsbudsjett 

3 Budsjett for innbetalinger fra kunder 

4 Budsjett for utbetalinger til leverandører 

5 Likviditetsbudsjett 

6 Resultatbudsjett 

1. kvartal 1999 hadde bedriften følgende omsetning uten merverdiavgift: 

Januar kr 630 000 

Februar kr 600 000 

Mars kr 700 000 

For år 2000 regner bedriften med en prisøkning på 5 % og en salgsøkning 

på 10 % i forhold til 1. kvartal 1999. 

Halvparten av salget skjer kontant, og resten skjer per 20 dager. Budsjettert 

varesalg i desember 1999 er kr 550 000 uten merverdiavgift. 

Bedriften kalkulerer med en gjennomsnittlig avanse på 40 %. Alle varekjøp 

skjer per 1 måned. 

I 1999 hadde bedriften følgende indirekte kostnader per måned: 



Andre driftskostnader kr 17 500 

Kalkulatoriske kostnader kr 15 000 



223



Bedriften forventer at lønnen og dermed også arbeidsgiveravgiften vil øke 

med 10 %. Kalkulatoriske kostnader forventes å bli de samme. 

Lønn og andre driftskostnader blir betalt den måneden de påløper. 

Arbeidsgiveravgiften betales i januar og i mars. 

Merverdiavgiften for 6. termin utgjør kr 80 000. 

I januar skal bedriften betale avdrag og renter på pantelånet med henholdsvis 

kr 10 000 og kr 20 000. 

I mars skal bedriften bytte ut gammelt inventar med nytt. Kjøpesummen 

for det nye inventaret er kr 150 000 og skal betales kontant. 

Eieren tar ut kr 25 000 til eget bruk hver måned. 

Likviditetsreserven per 1. januar er kr 50 000. 

224 



15 INFORMASJONSTEKNOLOGI I 

ØKONOMIFAGET 



angitt i økonomiske målbare størrelser. De skal kunne se sammenhengen 

mellom planer og løpende registrering og kunne bruke kunnskaper om 

økonomistyring ved planlegging, analyse og beregninger. 


Studenten skal 

1 i kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i de ulike fasene av 

økonomistyring 

Internettressurser 

Kort innføring i bruk av Internett 

http://nkb.no/pan/kursdok/tema1.htm#hvordan 

Nybegynnerkurs i Internett og diverse informasjon om IKT m.m. 

http://skolenettet.nls.no/eleven/kurs/nkurs_02_25.htm 

Innføringskurs i Internett (anbefales!) 

http://www.karmoyped.no/internet/ 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

Alle sider ved økonomiarbeidet, og nær sagt alle andre administrative 

arbeidsoppgaver, blir i dag utført med hjelp av IKT, informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

Utviklingen innenfor IKT går utrolig raskt. Forfatteren 

Robert X. Cringely har litt humoristisk sammenliknet utviklingen 

for datamaskiner og biler. Fritt oversatt har Cringely sagt at dersom utvik- 


225


15 INFORMASJONSTEKNOLOGI I ØKONOMIFAGET 

lingen av biler skulle ha vært som for pc-er, hadde en Rolls Royce kostet 

100 dollar, klart å kjøre en million miles per gallon, og (dessverre) eksplodert 

en gang per år og drept alle som satt inni. Utsagnet forteller oss noe 

viktig om IKT. For det første skjer utviklingen i en hastighet som knapt 

kan sammenliknes med noe annet felt i samfunnet. For det andre er teknologien 

ennå ikke sikker eller god nok til å funksjonere i alle sammenhenger. 

Vi trekker derfor konklusjonen at mye vil bli annerledes i framtiden, 

og at denne nye, ukjente framtiden vil komme raskt. 

Det finnes en mengde programvare på markedet som vi kan nyttiggjøre 

oss. Til økonomistyringen i en bedrift er det naturlig å inndele programvaren 

i to forskjellige kategorier: oppgaveorienterte programmer og informasjonsprogrammer. 

Oppgaveorienterte programmer 

De oppgaveorienterte programmene bruker vi i det daglige arbeidet for å 

løse forskjellige oppgaver som jobben krever. For å gi bedre oversikt velger 

vi å dele kategorien oppgaveorienterte programmer inn i tre grupper: spesialprogrammer, 

beslutningsstøtteprogrammer og utviklingsprogrammer. 

Spesialprogrammer 

Spesialprogrammene er utviklet for å løse klart definerte oppgaver som i 

stor grad er de samme hver gang og de samme for alle bedrifter. De er 

stort sett ferdig innstilt fra produsenten og kan i liten grad endres av brukeren. 

Eksempler på spesialprogrammer er programmer for regnskap, 

budsjettering og årsoppgjør. Mange produsenter velger å sette flere spesialprogrammer 

sammen i en integrert programpakke for å dekke flere 

funksjoner, for eksempel økonomistyringen. Programpakken GBA Enterprise 

fra Guru er et eksempel på en integrert programpakke som dekker 

mange funksjoner. Programmet Bedre styring som følger med denne læreboken 

i økonomistyring, kan også defineres som et spesialprogram. 

Beslutningsstøtteprogrammer 

Programmet Excel regneark er et typisk eksempel på et beslutningsstøtteprogram. 

Denne typen programmer er mer fleksible enn spesialprogrammene 

fordi de kan tilpasses mange forskjellige oppgaver. Brukeren 

kan løse forskjellige problemer og dessuten tilpasse programmene til 

226 



hvor stor og vanskelig oppgaven er. Andre støtteprogrammer enn Excel 

som benyttes i økonomistyringsarbeidet, er Powersim (simuleringsprogram) 

og forskjellige presentasjonsprogrammer. Beslutningsstøtteprogrammer 

benyttes for å vurdere, analysere, framskaffe eller visualisere 

data. Beslutningsstøtteprogrammene kan brukes både alene og som støtteverktøy 

til spesialprogrammene. 

Utviklingsprogrammer 

Visual Basic, Java og FrontPage er eksempler på oppgaveorienterte programmer 

som er såkalte utviklingsverktøy. De kan brukes hvis bedriften 

ønsker å utvikle sitt eget skreddersydde program eller forandre eksisterende 

programmer slik at de blir tilpasset bedriftens behov. I Excel kan 

man for eksempel benytte programmet VBA (Visual Basic for Application) 

for å få regnearket til å funksjonere annerledes enn det produsenten 

Microsoft har laget i standardutgaven. 

Informasjonsprogrammer 

Informasjonsprogrammer gir brukeren mulighet til å hente informasjon. 

Denne informasjonen har ingen spesiell verdi alene, men ved å benytte 

den sammen med andre data, eller i et spesialprogram eller beslutningsstøtteprogram, 

vil den kunne gi viktig informasjon for arbeidet med økonomistyringen. 

De fleste bedrifter har egne databaser der det er lagret en mengde 

informasjon. Det kan være data om kunder, leverandører, ansatte, møter, 

konkurrenter osv. Utenfor bedriften finnes også en rekke databaser som 

bedriften kan skaffe seg tilgang til, enten ved å kjøpe en kopi, f.eks. lagret 

på en CD-ROM, eller gjennom abonnement og direkte tilkobling via telenettet. 

Internett er nå den desidert største eksterne databasen. I læreboken 

får du tips om en rekke nyttige Internettadresser. Blant mye annet 

kan Internett tilby bedriften informasjon fra forskjellige hjemmesider og 

databaser og kommunikasjon med e-post. 

Økonomisystemer 

Alle bedrifter har en eller annen form for økonomisystem. Store deler av 

dette er vanligvis avhengig av informasjonsteknologi. Et økonomisystem 



227



består av flere mindre systemer som alle deler samme informasjon. Vi kan 

tenke oss at en håndverksbedrift får et oppdrag. Allerede før oppdraget er 

ferdig utført, blir kunden oppført i et kunderegister. Når oppdraget er 

utført, sender bedriften en faktura til kunden. Denne fakturaen blir registrert 

i et fakturasystem. På bakgrunn av registreringene som er gjort i 

disse registrene, får bedriften data i sitt regnskapssystem. Når en periode er 

gått, blir dataene fra regnskapssystemet som regel overført til et regneark 

eller et program for nøkkeltallsanalyse for å vurdere bedriftens økonomiske 

stilling og utvikling. 

Av eksemplet ser vi at økonomisystemet tar for seg tre faser. Vi tar 

utgangspunkt i registreringen av aktiviteten (verdiskapningen) og ser på 

den som kjernen i systemet. Før den er det en forarbeidsfase der de som 

deltar, og det som skal skje i aktivitetsfasen, blir registrert. Etter aktivitetsfasen 

kommer det en fase som kontrollerer og vurderer de aktivitetene 

som har blitt utført. 

Eksempel på et økonomisystem i en bedrift 

Kravene vi bør stille til et økonomisystem, er at det fanger opp alle bedriftens 

økonomiske aktiviteter, og at det gir mulighet til å presentere resultatene 

til de medarbeiderne som trenger informasjonen i arbeidet sitt. 

Bruk av informasjonsteknologi i dette arbeidet gir selvsagt fordeler. En 

fordel er tidsbesparelse. Nå kan en enkelt person utføre det som tidligere 

krevde en hel avdeling med funksjonærer. En annen fordel er at dersom 

programmet er riktig programmert og riktige data er tastet inn, så vil svaret 

alltid være korrekt. En tredje fordel er at dataprogrammene løser 

mange faglige problemer for oss. I tillegg har programmene kraftige hjelpefunksjoner 

og interaktivitet. Det siste betyr at programmene arbeider 

«sammen» med brukeren og kan foreslå løsninger på problemer og melde 

228 

Forarbeidsfasen 

Budsjetter 

Kunde- og leverandørregistre 

Lagersystem 

Lønnssystem 

Fakturasystem 

Aktivitetsfasen 

Regnskapssystem 

Evalueringsfasen 

Nøkkeltallsanalyse 

Etterkalkulasjon 

Avviksvurdering 



fra om feil brukeren gjør. Det har gjort det mulig for flere å delta i økonomistyringen. 

En fjerde fordel, og kanskje den viktigste, er at IKT gir 

mulighet til å utføre utallige beregninger, simuleringer, rapporteringer 

osv. når først dataene er registrert. 

«Bedre styring» 

Med denne læreboken følger det et dataprogram som vi har gitt navnet 

Bedre styring. De fleste skoler har i dag installert nye utgaver av Officepakken 

til Microsoft. Excel er et program som følger med Office-pakken. 

I økonomifagene er det vanlig å lage regnearkmodeller i Excel. Det er 

enkelt å ta i bruk, samtidig som det har muligheter for svært avanserte 

modeller. Ulempen for enkelte studenter er at de ikke har Excel hjemme, 

eller at de ikke har like nye utgaver av programmet som gjelder for de ferdigmodellene 

som følger med lærebøkene. Programmet Bedre styring fungerer 

uavhengig om du har Office-pakken på din pc eller ikke. Det eneste 

kravet er at du har Windows 3.0 eller nyere. Programmet er bygd opp 

slik at det har et brukergrensesnitt tilsvarende Excel. Det betyr at du som 

kjenner Excel, raskt vil kjenne deg hjemme i programmet. At du arbeider 

med Excel parallelt med Bedre styring, er mer en fordel enn en ulempe. 

Programmet Bedre styring er laget fordi data hjelper brukeren til raskt 

å komme fram til et svar. En annen viktig faktor er muligheten til å simulere 

eller teste variabler for å se hvilke konsekvenser en endring medfører. 

Bedre styring er laget slik at du selv må gjøre visse utregninger. Når 

du har gjort det, taster du tallene dine inn i programmet. Programmet 

utfører så beregninger og gir deg løsningen ut fra de tallene du har benyttet. 

I tillegg har vi lagt inn muligheter til at du skal kunne eksperimentere 

med tallene for å se hvilken innvirkning dette får for bedriften. 

Bedre styring har følgende emner: Markedstilpasning, regnskapsanalyse, 

dekningspunkt, investeringsanalyse, lagerberegninger og budsjettkontroll. 

Disse emnene gir deg god kontroll over de fleste kapitlene i 

denne læreboken. Hvert emne har egen hjelpemeny som gir deg råd og 

vink om hvordan du skal komme i gang med programmet. Vi skal nå ta for 

oss de enkelte emnene i programmet. Hensikten er at du og faglæreren 

din skal få ideer til å forme problemstillinger og eksperimentere med løsninger. 



229



Markedstilpasning 

Her skal du selv hente tall fra oppgaveteksten og eventuelt selv regne ut 

kostnader og inntekter, og taste dem inn i tabellen. Du må forme tabellen 

ut fra de forutsetningene som er gitt, dvs. bestemme om det skal være fullkommen 

konkurranse eller monopol, om diagrammet skal vise resultat 

eller dekningsbidrag, og om det skal være totaldiagram eller enhetsdiagram. 

Programmet har muligheter for å simulere kostnads- eller inntektsendringer. 

En oppgave kan være å forandre pris og kostnadsforutsetninger og lese 

av nytt tilpasningspunkt. Her finnes et utall av oppgavevarianter. For 

eksempel vil man kunne se hvor stor kostnadsøkning i prosent bedriften 

tåler før den får resultater eller dekningspunktverdier som ikke er tilfredsstillende. 

Regnskapsanalyse 

Her skal du taste inn tall fra regnskapet, både resultatregnskapet og balansen. 

Etter at tallene er tastet inn, vil du ved å bruke kommandoknappene 

få fram forskjellige nøkkeltall. Her er det naturlig å gå direkte inn og 

endre tall for å oppnå bestemte nøkkeltall. Hvor mye må resultatet forbedres 

for å få ønsket rentabilitet? Eller hvordan skal fordelingen av finansiering 

være mellom egenkapital, kortsiktig og langsiktig gjeld for at likviditetstall 

og soliditeten skal bli som du ønsker? 

Et interessant tema er målkonflikt. Vi tenker her spesielt på målkonflikt 

mellom soliditet og egenkapitalrentabilitet. Undersøk hvilke konsekvenser 

en reduksjon i egenkapitalen får for nøkkeltallene til henholdsvis soliditet 

og egenkapitalrentabilitet. 

Dekningspunkt 

Her skal du taste tall inn i en tabell eller bruke egne celler for pris, FTK, 

VTK og mengde. Benytter du det siste alternativet, plasserer programmet 

selv tallene i tabellen. Når tabellen er ferdig utfylt, beregner programmet 

automatisk bedriftens nøkkeltall og viser et diagram som illustrerer situasjonen 

ut fra dine forutsetninger. Svært ofte har bedriften klare økonomiske 

mål den må styre etter. Vi kan tenke oss at du må simulere med 

kostnadsøkninger og prisjusteringer for å komme fram til de bestemte styringstallene. 

I Bedre styring kan du enkelt endre pris, faste kostnader, vari- 

230 



able enhetskostnader og produksjons-/salgsmengde. Det kan hende at 

markedsprisen endres. Da er det nyttig å undersøke hvilke konsekvenser 

prisendringen får for resultatet. Vi kan tenke oss en oppgave der du skal 

redusere prisen med 20 % og forventer å få en omsetningsøkning på 30 %. 

Hvilke resultatendringer oppstår? Vi kan også formulere oppgaven slik: 

Hvor stor må omsetningsøkningen være for å kompensere for en prisreduksjon 

på 20 %? 

Investeringsanalyse 

I utgangspunktet gir programmet deg svaret på investeringens nåverdi og 

investeringens internrente. Du må selv beregne innbetalingsoverskuddet 

og taste inn tallene i tabellen. Ved å bruke ’Rediger’ på menylinjen eller 

eventuelt bruke knapperaden for innbetalinger og utrangeringsverdi, får 

du mulighet til å endre kontantstrømmen. Interessant er det å se hvilke 

konsekvenser en omrokering av de årlige innbetalingene får. Vi kan 

tenke oss en bedrift som har overskudd på henholdsvis kr 100 000, 

kr 80 000, kr 60 000 og kr 40 000 over en fireårsperiode. Hva skjer hvis 

bedriften i stedet får kr 40 000, kr 60 000, kr 80 000 og kr 100 000? Ved å 

endre innbetalingsoverskuddet og så klikke på ’Nåverdi’ og ’Internrente’, 

vil du se drastiske endringer. Denne typen oppgaver vil gi forståelse for at 

«100 kroner i dag er mer verdt enn 100 kroner i morgen»! 

En annen type oppgave av samme slag er å se på endringer av utrangeringsverdien. 

Hvorfor har for eksempel en økning i utrangeringsverdien 

det fjerde året relativt sett liten innvirkning på nåverdien? 

Vi kan også eksperimentere med innbetalingsoverskuddet for å se hvor 

store endringer som må til for å nå bestemte mål, eller se når prosjektet 

blir ulønnsomt. 

Vi kan tenke oss en oppgave som gir en nåverdi på kr 130 000. Hvor 

mye kan innbetalingsoverskuddet endre seg i prosent før nåverdien er 0? 

Eller: Hvor stor kan investeringskostnaden bli før prosjektet ikke lenger 

er lønnsomt? 

Lagerberegninger 

Her har programmet to valgalternativer. Det ene er for handelsbedrifter, 

mens det andre er tilpasset industribedrifter. Du skal taste inn de betingelsene 

som tilhører innkjøpet og lagerkostnadene. Programmet regner 



231



selv ut kostnadene for hvert alternativ. Klikker du på kommandoknappen 

’Konklusjon’, gir programmet deg korrekt svar på oppgaven. 

For lager og serieproduksjon er det interessant å se om endringer i 

lagerkostnader og andre innkjøpsbetingelser gir nye innkjøps- eller produksjonsrutiner. 

En mulighet er å bruke ’Rediger’ fra menylinjen og forandre 

lagerkostnadene og/eller innkjøpskostnadene. Et annet alternativ 

er å bruke kommandoknappen for rabatt og eksperimentere med rabattsatsene. 

Det siste alternativet gjelder bare for handelsbedrifter. 

Et oppgaveeksempel kan være å finne ut hvor mye lagerkostnadene må 

reduseres dersom antall produksjonsserier skal endres fra for eksempel 

tre serier til to serier. 

Budsjettkontroll 

Dette emnet er svært enkelt dekket i programmet. Du taster inn et gruppert 

budsjett og et gruppert regnskap for samme periode. Det er også 

mulighet for å spesifisere de indirekte kostnadene. Når du klikker på 

kommandoknappen ’Avvik’, vil programmet regne ut budsjettavviket i kroner 

og i prosent. Av erfaring vet vi at denne typen oppgaver ikke blir prioritert. 

Vi mener det er synd fordi prosessen med å evaluere budsjettavvik 

og framlegge kvalifiserte tanker om forbedringstiltak er svært viktig i 

læringsprosessen. Vi har derfor laget budsjettkontrollemnet i Bedre styring 

slik at brukeren raskt får fram avvik og dermed kan bruke tid og krefter 

på å forklare «hvorfor» og «hva nå». Det er satt av felt i programmet 

der du kan taste inn kommentarene dine. 

232 



FORMLER OG DEFINISJONER 

Formlene og definisjonene er ordnet alfabetisk. 

Anleggsmidler Eiendeler som bedriften anskaffer til varig 

eie og bruk 

Arbeidskapital Omløpsmidler – kortsiktig gjeld 

Avanse Salgsinntekt – solgte varers inntakskost 

Avanse i prosent 

Differanseenhetsinntekten (DEI) 

Differanseenhetskostnaden (DEK) 


Avanse i kroner · 100 

Solgte varers inntakskost 

Differanseinntekten (DI) 

Endring i mengde 

Differansekostnaden (DK) 

Endring i mengde 

Dekningsbidrag per enhet Pris – variable enhetskostnader (VEK) 

Dekningsgraden (DG) 

Dekningsgraden (DG) 

Dekningspunkt i enheter 

Dekningspunkt i kroner 

Dekningsbidrag per enhet · 100 

Pris 

Totalt dekningsbidrag · 100 

Samlet total inntekt (STI) 

Faste kostnader 

Dekningsbidrag per enhet 

Faste kostnader · 100 

Dekningsgrad 

233



Differansekostnaden (DK) Endring i VTK eller STK i et produksjonsintervall 

Differanseinntekten (DI) Endring i STI i et mengdeintervall 

Egenkapitalprosent 

Egenkapital · 100 

Total kapital 

Faste kostnader (FTK) Kostnader som ikke varierer med produksjon 

eller salg 

Faste enhetskostnader (FEK) 

Gjennomsnittlige kundefordringer 

Gjennomsnittlige kundefordringer 

Gjennomsnittlig varelager 

Gjennomsnittlig varelager 

Faste totale kostnader (FTK) 

Mengde (M) 

Kredittsalg · kredittid 

360 dager 

Kredittsalg 

Omløpshastighet 

Inntakskost · gjennomsnittlig lagringstid 

360 dager 

Inntakskost 

Omløpshastighet 

Kostnadsoptimal mengde Den produksjonsmengden som gir bedriften 

lavest kostnad per enhet. Finnes som 

skjæringspunktet mellom DEK og SEK 

Likviditetsgrad 1 

Likviditetsgrad 2 

234 

Omløpsmidler · 100 


(Omløpsmidler – varelager) · 100 




Omløpsmidler Eiendeler som ikke er anskaffet til varig 

eie og bruk 

Priselastisitet (e p ) Størrelse som viser hvor følsom etterspørselen 

er overfor prisendringer 

Priselastisitet (e p ) 

mengdeendring 

gammel mengde 

prisendring 

ny pris 

Risikomargin i enheter Virkelig salgsmengde – dekningspunkt i 

enheter 

Risikomargin i kroner Virkelig omsetning – dekningspunkt i 

kroner 

Risikomargin (RM) i prosent 

Risikomarginen i enheter (kroner) · 100 

Salget i enheter (kroner) 

(Ordinært resultat før skattekostnader 

Rentabilitet på totalkapital (R TK ) + finanskostnader) · 100 

Gjennomsnittlig totalkapital 

Rentabilitet på egenkapital Ordinært resultat før skattekostnad · 100 

(R EK ) (før skatt) Gjennomsnittlig egenkapital 

Samlet total inntekt (STI) Pris · mengde 

Sum totale kostnader (STK) Faste totale kostnader (FTK) + 

variable totale kostnader (VTK) 

Totalt dekningsbidrag (DB) Sum totale inntekter (STI) – 

variable totale kostnader (VTK) 

Totalt dekningsbidrag (DB) 



Dekningsgrad (DG) · virkelig omsetning 

100 

235



Variable kostnader (VTK) Kostnader som varierer med størrelsen på 

produksjonen eller salget 

Variable enhetskostnader (VEK) 

Variable totale kostnader (VTK) 

Mengde (M) 

Vinningsoptimal mengde Den salgsmengden som gir bedriften 

størst overskudd. Finnes som skjæringspunktet 

mellom differanseenhetsinntekten 

(DEI) og differanseenhetskostnaden 

(DEK) 

236 



5.2 Oversikt over kontokodeklasser og –grupper 

8 Finansinntekt og 

-kostnad, ekstraord. 

inntekt og kostnad, 

skatt og årsresultat 

6 og 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivning 

5 Lønnskostnad 

4 Varekostnad 

3 Salgs- og 

driftsinntekt 

2 Egenkapital og 

gjeld 

1 Eiendeler 

80 Finansinntekt 

70 Kostnad transportmidler 

60 Av- og nedskrivning 

50 Lønn til ansatte 

40 Forbruk av råvarer 

og innkjøpte 

halvfabrikater 

30 Salgsinntekt, 

avgiftspliktig 

20 Egenkapital 

10 Immaterielle 

eiendeler o.l. 


81 Finanskostnad 

71 Kostnad og 

godtgjørelse for 

reise, diett, bil o.l. 

61 Frakt og transportkostnad 

vedr. 

salg 

51 Lønn til ansatte 

41 Forbruk av 

varer under tilvirkning 


avgiftsfri 

21 Avsetning for 

forpliktelser 

11 Tomter, 

bygninger, fast 

eiendom o.l. 

82 Fri 

72 Provisjonskostnad 

62 Energi, brensel 

og vann vedr. produksjon 

52 Fordel i arbeidsforhold 

42 Forbruk av ferdig 

tilvirkede varer 


utenfor avgiftsområdet 

22 Annen langsiktig 

gjeld 

12 Transportmidler, 

inventar, 

maskiner o.l. 

83 Skattekostnad 

på ordinært 

resultat 

73 Salgs-, reklameogrepresentasjonskostnad 

63 Kostnad lokaler 

53 Annen oppgavepliktig 

godtgjørelse 

43 Forbruk av 

varer for videresalg 

33 Offentlig avgift 

vedr. omsetning 

23 Kortsiktige konvertible 

lån, sertifikatlån 

og gjeld til 

kredittinstitusjoner 

13 Finansielle 

anleggsmidler 

84 Ekstraordinær 

inntekt (spes. 

etter art) 

74 Kontingent og 

gave 

64 Leie maskiner, 

inventar o.l. 

54 Arbeidsgiveravgift 

og pensjonskostnad 

44 Fri 

34 Offentlig tilskudd/refusjon 

24 Leverandørgjeld 

14 Varelager og 

forskudd til 

leverandører 

KONTOKODEKLASSER OG -GRUPPER 

85 Ekstraordinær 

kostnad (spes. 

etter art) 

75 Forsikringspremie, 

garanti- og servicekostnad 

65 Verktøy, inventar 

og driftsmaterialer 

som ikke skal 

aktiveres 

55 Annen kostnadsgodtgjørelse 

45 Fremmedytelser 

og underentreprise 

35 Uopptjent inntekt 

25 Betalbar skatt 

15 Kortsiktige 

fordringer 

86 Skattekostnad 

på ekstraordinært 

resultat 

76 Lisens- og 

patentkostnad 

66 Reparasjon og 

vedlikehold 

56 Arbeidsgodtgjørelse 

til eiere o.l. 

46 Fri 

36 Leieinntekt 

26 Skattetrekk og 

andre trekk 

16 Merverdiavgift, 

opptjente offentlige 

tilskudd o.l. 

87 Fri 

77 Annen kostnad 

67 Fremmed tjeneste 

57 Offentlig tilskudd 

vedr. 

arbeidskraft 

47 Fri 

37 Provisjonsinntekt 

27 Skyldige offentlige 

avgifter 

17 Forskuddsbetalte 

kostnader, 

påløpte inntekter o.l. 

237 

88 Årsresultat 

78 Tap o.l. 

68 Kontorkostnad, 

trykksak o.l. 

58 Offentlig refusjon 

vedr. arbeidskraft 

48 Fri 

38 Gevinst ved 

avgang av anleggsmidler 

28 Utbytte 

18 Kortsiktige 

finansinvesteringer 

89 Overføringer 

og disponeringer 

79 Periodiseringskonto 

69 Telefon, porto 

o.l. 

59 Annen personalkostnad 

49 Annen periodisering 

39 Annen driftsrelatert 

inntekt 

29 Annen kortsiktig 

gjeld 

19 Kontanter, 

bankinnskudd o.l. 

Kilde: NS 4102: 1998, side 11.

52826 Økonomistyring (qxp4) NY 05-09-06 12:58 Side 238


Eksempler på eksamensoppgaver 

I januar 2000 har det ennå ikke vært gjennomført noen eksamen i teknisk 

fagskole etter læreplanen fra november 1998 for økonomistyring, organisasjon 

og ledelse og markedsføringsledelse som er fellesfag for alle linjer 

i teknisk fagskole. Eksamenssekretariatet har derfor laget noen eksempler 

på hvordan eksamensoppgavene kommer til å bli. 

Forskjellen mellom eksamen for de vanlige studentene og privatister er at 

• vanlige studenter har én tverrfaglig eksamen i økonomistyring, markedsføringsledelse 

og organisasjon og ledelse. Den tverrfaglige eksamenen 

er sammensatt av en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel 

som begge skal inngå i eksamenskarakteren. Eksamenen går over i alt 

tre dager. 

• privatister har egen eksamen i hvert enkelt fag. 

I denne delen av boka har vi med to eksempeloppgaver for vanlige studenter, 

begge med produksjonsdel og dokumentasjonsdel, og eksempeloppgave 

i økonomistyring for privatister. 


EKSEMPLER PÅ EKSAMENSOPPGAVER 

239



240 

EKSAMENSSEKRETARIATET 

Tverrfaglig eksamen 

Økonomistyring 

Organisasjon og ledelse 

Markedsføringsledelse 

TF099 

EKSEMPELOPPGAVE 

A 

Teknisk fagskole 

Alle linjer 

Les opplysningene på neste side. 

P 

R 

O 

D 

U 

K 

S 

J 

O 

N 

S 

D 

E 

L 

Bokmål 



Produksjonsdel 

Utlevert: kl 0900 dag 1 

Innlevert: kl 1500 dag 2 

Hjelpemidler: Alle 

Antall sider: Produksjonsdelen har 5 sider medregnet forsiden. 

Vedlegg: Formelark 

Andre Ta 2 kopier av dokumentasjonen din fra produksjonsopplysninger: 

delen. Den ene skal leveres inn (se tidspunkt over) og 

være gjenstand for vurdering. Den andre skal du ta med 

til dokumentasjonsdelen (eksamen) som hjelpemiddel. 

Den innleverte dokumentasjonen din fra produksjonsdelen 

skal ikke være på mer enn 5 sider (12 punkt 

skriftstørrelse og enkel linjeavstand). Beregninger, 

figurer, skisser, illustrasjoner, bilder o.l. kan legges ved. 

Oppgi hvilken lærebok(bøker) og andre hjelpemidler 

som benyttes under produksjonsdelen (tittel, forfatter(e), 

forlag og utgivelsesår). 

Veiledning til Denne produksjonsdelen gjelder for studenter ved Tekeksaminanden: 

nisk fagskole, alle linjer unntatt linje for maritime fag. 

Produksjonsdelen er strukturert slik at de tre fagene økonomistyring, 

organisasjon og ledelse og markedsføringsledelse 

inngår i det tildelte oppdraget. 

Eksaminanden skal jobbe med problemstillingene sett i 

forhold til oppdraget/oppdragene. 

Produksjonsdelen tar for seg en bedrift i etableringsfasen og situasjonen et 

år senere. Ulike problemstillinger og situasjoner som lett kan utvikle seg til 

problemer reises i produksjonsdelen. Det forventes at alle forhold som berøres 

i situasjonen drøftes, og at det utfra oppdragets art gis forslag til nødvendige 

tiltak. Her vil ulike metoder aksepteres som fullgode besvarelser. 

VURDERINGSVEILEDNING: 

Se eget skriv. 



241



Per og Kari etablerer rørleggerfirma 

Fase 1 – etableringsfasen 

Per og Kari Berg er begge utdannet rørleggere og jobber som ansatte i et 

større firma i en by på Østlandet. De har bestemte planer om å starte for 

seg selv, siden de mener det er et marked for rørleggertjenester både i 

nybygg og ved reparasjoner/vedlikehold i privatmarkedet og bedriftsmarkedet. 

Per og Kari regner med å stille nødvendig egenkapital til disposisjon. 

De kan leie egnede lokaler sentralt i hjembyen sin. Nylig var de i kontakt 

med den lokale sparebanken, som er villig til å yte nødvendige lån. 

Planen er at de to starter opp og ansetter en kontormedarbeider i 50 % stilling 

samt en rørlegger på full tid. I denne forbindelse er Per og Kari svært 

opptatt av å finne personer med gode faglige kvalifikasjoner i tillegg til at 

de skal passe inn i et lite miljø som krever et tett samarbeid. 

Per og Kari regner med å bruke noe tid til administrativt arbeid som for 

eksempel anbudsberegninger, men det meste av tiden vil gå med til rørleggerarbeid. 

Før de beslutter å starte opp, innser de viktigheten av å kartlegge en 

rekke interne og eksterne forhold, for på den måten å eliminere en del av 

usikkerheten og for å kunne ta de riktige beslutningene. 

Videre tenker de også på hvilke tiltak de må sette i verk for at en nyetablert 

bedrift skal bli kjent i markedet de ønsker å betjene. 

Per og Kari har gjort en del beregninger i forbindelse med etablering og 

drift og har kommet fram til følgende tall (uten merverdiavgift): 

242 



Årlig omsetning 2 800 000 

Omsetningen er fordelt med 1 500 000 i arbeid og 1 300 000 i materialer 

Materialkostnad 800 000 

Arbeidslønn eksklusive sosiale kostnader 

Fakturerbar tid per år regnes til i gjennomsnitt 1 600 timer per rørlegger. 

Lønn til kontormedarbeider inngår i faste kostnader 

750 000 

Faste kostnader 420 000 

Gjennomsnittlig kredittid til kunder 20 dager 

Gjennomsnittlig kredittid fra leverandører 45 dager 

Det totale kapitalbehovet er beregnet til om lag 850 000. Kapitalbehovet 

knyttet til anleggsmidler regnes til 600 000. Per og Kari satser på å holde 

et så lite varelager som mulig, i gjennomsnitt 50 000. De regner med å 

kunne skaffe egenkapital på om lag 200 000, og håper å kunne få innvilget 

en kassekreditt på inntil 200 000 (limit). Resten regner de med å kunne 

finansiere langsiktig. 

Fase 2 – ett år senere 

Vi antar nå at Per og Kari har etablert bedriften og at de har drevet i ett 

år. Den nyansatte rørleggeren, Pål Nilsen, har hatt mye korttidsfravær i 

løpet av dette året. Kontormedarbeideren, Lise Pedersen, mener dette 

skyldes både familieproblemer og at vedkommende drikker for mye. Pål 

har for tiden aktiv sykemelding. 

Lise har i det siste klaget over stiv nakke og vond rygg. Per og Kari innser 

at det til tider er et stort arbeidspress og at dette kan føre til slitasje 

både på dem selv og medarbeiderne. 

Per og Kari ser at konkurransen er hardere enn de hadde regnet med da 

de startet. De har derfor blitt rådet til å jobbe mer målrettet og planmessig 

mot bestemte målgrupper. 



243



Etter første driftsår viste regnskapet disse tallene: 

Balanse per 31.12.1998 

Eiendeler: 

Anleggsmidler 480 000 

Varer 91 500 

Kunder 250 000 

Kontanter og bankinnskudd 99 700 

Sum omløpsmidler 441 200 

Sum eiendeler 921 200 

Egenkapital og gjeld: 

Egenkapital 281 200 

Langsiktig gjeld 400 000 

Leverandørgjeld 130 000 

Kassekreditt 20 000 

Annen kortsiktig gjeld 90 000 

Sum kortsiktig gjeld 240 000 

Sum egenkapital og gjeld 921 200 

Resultatregnskap 1998 

Driftsinntekter 2 632 100 

Varekostnad 821 300 

Lønnskostnad 1 092 000 

Avskrivning 120 000 

Annen driftskostnad 318 580 

Sum driftskostnader 2 351 880 

Driftsresultat 280 220 

Finanskostnader 53 220 

Ordinært resultat før skattekostnad 227 000 

Skattekostnad 63 560 

Årsresultat 163 440 

244 



Oppdrag 

Vurder de problemstillingene du mener Per og Kari står overfor i fase 1 

og fase 2 (se foran). Presenter disse i et notat på om lag 5 sider. Beregninger 

og figurer/skisser kan komme i tillegg som vedlegg. 



245



FORMELARK 

Lønnsomhet og rentabilitet: 

Egenkapital- Ordinært resultat før skattekostnad · 100 

rentabilitet: Gjennomsnittlig egenkapital 

Totalkapital- (ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader) · 100 

rentabilitet: Gjennomsnittlig totalkapital 

Totalt dekningsbidrag 

(DB): Salgsinntekt (omsetning) – totale variable kostnader 

Dekningsbidrag 

per enhet: Pris per enhet – variable kostnader per enhet 

Dekningsgrad: 

Totalt DB · 100 

DB per enhet · 100 

evt. 

Salgsinntekt pris 

Nullpunktomsetning: Totale faste kostnader · 100 

(dekningspunkt i kr) Dekningsgrad 

Nullpunktproduksjon: Totale faste kostnader 

(dekningspunkt i enh.) Dekningsbidrag per enhet 

Sikkerhetsmargin i kr: Virkelig omsetning – nullpunktomsetning 

(risikomargin i kr) 

Sikkerhetsmargin enh. Virkelig produksjon – nullpunktproduksjon 

(risikomargin enheter) 

Sikkerhetsmargin i %: Risikomargin i kr (evt. risikomargin enh.) · 100 

(risikomargin i %) Virkelig omsetning (evt. virkelig produksjon) 

246 



Likviditet: 

Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler · 100 

(NS ganger med 100, andre ikke) Kortsiktig gjeld 

Likviditetsgrad 2: (Omløpsmidler – varebeholdning) · 100 


Omløpsfart varelager: Varekostnad 

(ganger per år) Gjennomsnittlig varelager 

Gjennomsnittlig 360 

lagringstid: Omløpsfart varelager 

Omløpsfart kunder: Innbetaling fra kunder (evt. kredittsalg m/mva) 

(ganger per år) Gjennomsnittlig kundefordringer 


kredittid til kunder: Omløpsfart kunder 

Omløpsfart leveran- Utbetaling til leverandører (evt. kredittkjøp m/mva) 

dører: (ganger per år) Gjennomsnittlig leverandør- og vekselgjeld 

Gjennomsnittlig kredit- 360 

tid fra leverandører: Omløpsfart leverandører 

Soliditet og finansiering 

Egenkapitalprosent: Egenkapital · 100 

Totalkapital 

Langsiktig kapital delt 

på anleggsmidler pluss 

halve varelageret: 

(Egenkapital + langsiktig gjeld) · 100 

Anleggsmidler + varelager · 0,5 

Arbeidskapital: Omløpsmidler – kortsiktig gjeld 



247



Arbeidskapital i %: 

Gjeldsgrad: 

248 

Arbeidskapital i kr · 100 

Omsetning 

Gjeld 

Egenkapital 



D 

O 

K 

U 

M 

E 

N 

T 

A 

S 

J 

O 

N 

S 

D 

E 

L 

Bokmål 







TF0099 


A 


Alle linjer 


249



Eksamenstid: 3 timer 


Kopi av innlevert dokumentasjon fra produksjonsdelen 

Antall sider: Dokumentasjonsdelen har 3 tekstsider med fremsiden. 

Vedlegg: Regnskap og nøkkeltall for Rørlegger Berg AS for 

1998 og 1999 (3 sider) 

Andre opplysninger: Det er kun besvarelsen laget på eksamensdagen 

og eventuelle andre utleverte ark (kart, plansjer 

e.l.) som skal leveres inn. 


som benyttes under dokumentasjonsdelen 

(tittel, forfatter(e), forlag og utgivelsesår). 

Veiledning til Oppgavene og problemstillingene i denne eksaeksaminanden: 

menen tar utgangspunkt i læreplanens felles mål 

og fagspesifikke mål. Besvarelsen din skal vurderes 

ut fra i hvilken grad du har nådd målene som 

en har valgt å prøve deg i under denne eksamenen. 

250 

Den endelige vurderingen av besvarelsen din skal 

vektlegge den helhetlige kompetansen du viser. 

Gjennom besvarelsen din i dokumentasjonsdelen 

skal du bekrefte det inntrykket man har av produktet 

ditt fra produksjonsdelen. Dersom dette 

ikke bekreftes vil dokumentasjonsdelen være 

avgjørende for karaktersettingen. 



Oppdrag 

I vedlegg 1 får du presentert regnskap og nøkkeltall for 1998 og en vurdering 

av bedriftens økonomi og finansiering. 

• Drøft tallene og kommentarene i forhold til din egen løsning fra produksjonsdelen. 

Sterk konkurranse har ført til at timeprisen for rørleggerarbeid har blitt 

presset nedover. Det er svært vanskelig å oppnå mer enn 300 kr per time 

uten merverdiavgift. Per har satt opp denne oversikten basert på tallene 

fra produksjonsdelen: 

Direkte lønnskostnader (750 000/1 600 t · 3 rørleggere) 156,25 

Sosiale kostnader 40,0 % av direkte lønn 62,50 

Indirekte faste kostnader 56,0 % av direkte lønn 87,50 

Selvkost per time 306,25 

Markedspris eksklusive mva. 300,00 

Tap per time 6,25 

• Vurder beregningen opp mot egne beregninger, og drøft hva bedriften 

bør gjøre i denne situasjonen. 

Velg ut og besvar 2 av de 3 problemstillingene nedenfor 

1 En venn av Per som er markedsfører, har foreslått at bedriften bør spesialisere 

seg mer. Begrunn hvordan de bør foreta en segmentering og 

velge målgrupper, og skisser et forslag til en profileringskampanje for 

bedriften. 

2 Per og Kari har opplevd at det har blitt svært lite tid til ledelse. Gi råd 

om hvordan de bør organisere og planlegge for å utnytte ressursene i 

bedriften bedre. 

3 Gi Per og Kari råd om hva de bør og kan gjøre for at kontormedarbeideren 

skal få et bedre arbeidsmiljø. 



251



Regnskap og nøkkeltall for Rørlegger Berg AS for 1998 

VEDLEGG 1 

Balanse 31.12. 1.1. 

1998 1998 

Eiendeler 

Anleggsmidler 480 000 600 000 

Varer 91 500 0 

Kunder 250 000 0 

Kontanter og bankinnskudd 99 700 50 000 

Sum omløpsmidler 441 200 50 000 



Egenkapital 281 200 200 000 


Leverandørgjeld 130 000 0 

Kassekreditt 20 000 0 

Annen kortsiktig gjeld 90 000 0 

Sum kortsiktig gjeld 240 000 0 

Sum egenkapital og gjeld 921 200 650 000 

Resultatregnskap 1998 

Driftsinntekter 2 632 100 

Varekostnad 821 300 

Lønnskostnad 1 092 000 

Avskrivning 120 000 

Annen driftskostnad 318 580 

Sum driftskostnader 2 351 880 

Driftsresultat 280 220 


Ordinært resultat før skattekostnad 227 000 

Skattekostnad 63 560 

Årsresultat 163 440 

252 



Nøkkeltall 1998 

Egenkapitalrentabilitet 93,6 % 

Totalkapitalrentabilitet 35,7 % 



Gjennomsnittlig lagringstid 40 dager 

Gjennomsnittlig kredittid til kunder 28 dager 

Gjennomsnittlig kredittid fra leverandører 46 dager 

Egenkapitalprosent 30,5 % 

Arbeidskapital 201 200 

Langsiktig kapital/(anleggsmidler + 1 ⁄2 varelageret) 129,6 % 

Kommentarer til regnskapet 

Lønnsomhet: 

Egenkapitalrentabiliteten bør være høyere enn markedsrenten for innskudd, 

og totalkapitalrentabiliteten bør være høyere enn markedsrenten 

for lån. I 1998 utgjorde disse henholdsvis 2–4 % og 6–10 % i gjennomsnitt. 

Ut fra dette ser lønnsomheten meget bra ut. 

Likviditet: 

Normalkravene for likviditetsgrad 1 og 2 er henholdsvis 200 % (2) og 

100 % (1). Likviditetsgrad 1 må minst være 100 %. Kredittiden til kundene 

er noe høyere enn regnet med på forhånd. Kredittiden til leverandørene 

er om lag som forventet. Varelageret er nesten dobbelt så høyt som beregnet. 

Bedriften har likevel en tilfredsstillende likviditet selv om likviditetsgrad 

1 er noe under idealmålet. 

Når det gjelder likviditeten er det imidlertid viktigere å se på utviklingen 

fra år til år enn å se på tallene for siste år isolert. I dette tilfellet har vi bare 

tall for ett driftsår. Vi bør i tillegg se på tallstørrelsene i balansen. Hvilke 

kortsiktige gjeldsposter har bedriften? Hvor likvide er omløpsmidlene? I 

dette tilfellet har vi for lite opplysninger til å si noe særlig konkret om 

dette. 



253



Dersom likviditeten er dårlig kan bedriften få problemer med å betale regningene 

etter hvert som de forfaller til betaling. For å bedre likviditeten 

på kort sikt, bør bedriften forsøke å ta opp mer langsiktig lån med pant i 

anleggsmidlene og bruke pengene til å betale ned en del av den kortsiktige 

gjelden. Her er det viktig å huske at en del av den kortsiktige gjelden 

er gratis kreditt. Dette gjelder blant annet skyldig skatt, arbeidsgiveravgift, 

feriepenger, merverdiavgift og leverandørgjeld (dersom vi ikke 

taper rabatter). 

Svak likviditet kan skyldes dårlige fakturerings- og purrerutiner. Det 

avhenger likevel litt av hvem kundene er. Store kunder som større bedrifter, 

staten, kommuner, fylkeskommuner o.l. presser ofte fram lang kredittid. 

En reduksjon av kredittiden til kunder gir store uttellinger i bedriftens 

kapitalbehov. Et mål bør være å redusere denne til 20 dager. Kredittiden 

til kunder kan reduseres blant annet gjennom å: 

• Effektivisere utfakturering, dvs. sende faktura med en gang et arbeid 

er ferdig 

• Forbedre purre- og inkassorutinene (bruke forfallsbok, vurdere å 

bruke faktoring eller lignende) 

• Gi rabatter ved kontant betaling (rabatter må brukes med forsiktighet) 

Kredittiden fra leverandørene bør være lengre enn til kundene. Kredittiden 

fra leverandører bør være så lang som mulig dersom den er «gratis», 

dvs. at vi ikke kunne ha oppnådd rabatter ved kontant betaling. 

Soliditet og finansiering: 

Ideelt sett bør egenkapitalprosenten være 50 % og langsiktig kapital/ 

anleggsmidler 100 %. Gjennomsnittlig egenkapitalprosent for norske 

bedrifter var i 1998 ca. 25–30 %. Ut fra dette har bedriften en tilfredsstillende 

soliditet. For å bedre soliditeten må bedriften enten få tilført ny 

egenkapital eller øke inntjeningen. 

Vi har satt opp en prosentbalanse for å illustrere forholdet mellom finansiering 

og bruk av kapital, men vi nøyer oss med å kommentere. Kravet til 

god finansiering er at egenkapitalprosenten er større enn gjennomsnittet 

254 



for norske bedrifter og at langsiktig kapital dekker anleggsmidlene og 

halve varelageret. Begge disse kravene er her tilfredsstilt. Bedriften har ut 

fra dette en god finansiering. 



255



256 






TF0099 


B 


Alle linjer 


P 

R 

O 

D 

U 

K 

S 

J 

O 

N 

S 

D 

E 

L 

Bokmål 



Produksjonsdel 

Utlevert: kl 0900 dag 1 

Innlevert: kl 1500 dag 2 


Antall sider: Produksjonsdelen har 4 tekstsider med fremsiden. 

Vedlegg: Artikkel: «Kunder er viktigere enn sjefer» 

Formelark 

Andre Ta 2 kopier av dokumentasjonsdelen din fra produksjonsopplysninger: 

delen. Den ene skal leveres inn (se tidspunkt over) og 

være gjenstand for vurdering. Den andre skal du ta med 

til dokumentasjonsdelen (eksamen) som hjelpemiddel. 

Den innleverte dokumentasjonen din fra produksjonsdelen 

skal ikke være på mer enn 5 sider (12 punkt 

skriftstørrelse og enkel linjeavstand). Beregninger, 

figurer, skisser, illustrasjoner, bilder o.l. kan legges ved. 


som benyttes under produksjonsdelen (tittel, forfatter(e), 

forlag og utgivelsesår). 

Veiledning til Denne produksjonsdelen gjelder for studenter ved Tekeksaminanden: 

nisk fagskole, alle linjer unntatt linje for maritime fag. 

Produksjonsdelen er strukturert slik at de tre fagene 

økonomistyring, organisasjon og ledelse og markedsføringsledelse 

inngår i det tildelte oppdraget. 

Eksaminanden skal jobbe med problemstillingene sett i 

forhold til oppdraget/oppdragene. 

Produksjonsdelen tar for seg situasjonen i en møbelbedrift. Oppgaven reiser 

ulike problemstillinger og situasjoner som lett kan utvikle seg til problemer. 

Det forventes at studenten setter seg inn i problemstillingene og 

belyser disse med teorier og innsikt fra alle de tre fagene som inngår i 

økonomifaget. Det vil ikke finnes en beste løsning til oppgaver av denne 

art, og ulike løsningsmetoder vil kunne gi fullgode besvarelser. 

VURDERINGSVEILEDNING: 

Se eget skriv. 



257



Hjørnesteinsbedriften Fjordmøbel AS 

Bedriften ble etablert i 1948 av ekteparet Hanssen. I dag eies bedriften av 

etterkommerne, og daglig leder er sønnedatteren Solveig Hanssen. Solveig 

er ingeniør og overtok denne jobben etter faren sin for 4 år siden. 

Bedriften har 74 ansatte og driver i hovedsak med produksjon og salg av 

tradisjonelle furumøbler til det norske forbrukermarkedet. De siste årene 

har salget stagnert, og lønnsomheten har vært synkende. Bedriften har i 

dag ledig produksjonskapasitet. Konkurransen har blitt tøffere de senere 

år. Dette skyldes blant annet at totalmarkedet for produktene har stagnert. 

Bedriften har fått signaler om trender som tilsier at markedet vil 

etterspørre andre produkter. 

Resultatregnskap 

(Alle tall i hele 1000 kr) 

1998 1997 

Driftsinntekter 62 701 63 904 

Varekostnader 28 654 30 140 

Lønnskostnader 23 850 23 601 

Avskrivninger på varige driftsmidler 2 158 1 800 

Annen driftskostnad 6 543 5 817 

Sum driftskostnader 61 205 61 358 

Driftsresultat 1 496 2 546 

Finansinntekter 331 366 


Ordinært resultat før skattekostnad 1 537 2 417 

Balanse per 31.12. 1998 1997 

Anleggsmidler 17 646 15 841 

Råvarer 5 202 3 719 

Varer i arbeid 3 260 2 097 

Ferdig varer 6 225 4 575 

Kundefordringer 11 325 8 975 

Kontanter, bank o.l. 4 217 6 475 


Egenkapital 22 673 22 166 



Annen kortsiktig gjeld 16 369 11 865 

Sum egenkapital og gjeld 47 875 41 682 

258 



Bedriftens organisasjonsform er en tradisjonell linjeorganisasjon 

Knut Hanssen 

Innkjøps-, markedsførings-, salgs- og økonomiansvarlig 

Ole Try 

Salg/markedsføring 

Line Dahl 

Regnskap/lønn 

Bedriften har gjennom tidene vært kjent for å ha dyktige fagarbeidere. 

Det fysiske arbeidsmiljøet ved bedriften er preget av støy, støv og faste, 

monotone arbeidsoppgaver. I tillegg har det vært en del baksnakking og 

intriger. Bedriften har i det siste vært plaget av interne stridigheter, og 

samarbeidsklimaet har vært dårlig. Til tross for disse problemene er det 

liten gjennomtrekk av personell, og sykefraværet er relativt lavt. 

En konsekvens av de interne samarbeidsproblemene er at Åse Fjellstad 

har vært sykmeldt i lengre perioder. Koordineringen av produksjonen har 

lidd under dette. Knut Hanssen har registrert dårligere leveringsservice i 

slike perioder. 

De fleste er organisert i bransjens fagforening. Fagforeningen mener at 

lønnsutviklingen i bedriften ikke har holdt tritt med lønnsnivået i sammenlignbare 

bedrifter. Ledelsen på sin side mener at bedriftens lønnsomhet 

ikke gir rom for noen lønnsøkning. I tillegg klager fagforeningslederen 

over manglende informasjon fra ledelsen til de ansatte i henhold til hovedavtalens 

bestemmelser. 

De senere årene har mange av de små bedriftene i lokalsamfunnet blitt 

avviklet. Dette har medført at bygda i dag er svært avhengig av hjørnesteinsbedriften. 


Alfhild Ås 

Innkjøp/lager 

Solveig Hanssen 

Daglig leder 

Lars Hanssen 

Arbeidsleder 

Bearbeidingsavdeling 


Hilde Stav 

Arbeidsleder 

Overflatebehandling 

Åse Fjellstad 

Produksjonsansvarlig 

Hans Finne 

Arbeidsleder 

Møbeltapetsering 

259 

Gunvor Grav 

Arbeidsleder 

Montering/pakking 

37 medarbeidere 6 medarbeidere 14 medarbeidere 7 medarbeidere



Oppdrag 

Vurder problemstillingene nedenfor, og presenter disse i et notat på maksimalt 

5 sider. Beregninger og figurer/skisser kan komme i tillegg som 

vedlegg. 

• Ta utgangspunkt i den vedlagte artikkelen, og vurder om det fins organisasjonsendringer 

som kan være hensiktsmessig for Fjordmøbel AS. 

• Hvilke andre organisasjons-/ledelsesmessige utfordringer mener du 

bedriften må gjøre noe med? 

• Gjør rede for bedriftens arbeidsbetingelser (rammebetingelser). Drøft 

hvilke arbeidsbetingelser som er spesielt viktig for bedriften. Utarbeid 

en SOFT-analyse. 

• Utarbeid en markedsplan. 

• Utarbeid et budsjettforslag for 1999. Begunn de forutsetninger du tar 

når du utarbeider budsjettforslaget. 

260 



Mange veier til bedre bedrifter 

Er kunden viktigst, eller skal hensynet til de ansatte veie tyngst når 

en bedrift skal velge organisasjonsstruktur? Svarene på spørsmålet 

er mange. Selskapene TetraPak AS og Interaction Design har valgt 

helt ulike løsninger. 

Kunder er viktigere enn sjefer 

Avdelingslederne er borte. Nå er det prosesseierne som råder grunnen 

i emballasjebedriften TetraPak AS, der arbeidet er organisert 

etter kundenes behov. 

TOVE BJØRGAAS 

Ledermakt er ut. Det er kundene, de en bedrift faktisk tjener penger på, som er 

viktige, mener prosesseier og administrerende direktør Harald Meyer Ottho. 

TetraPak AS tjener pengene på å selge emballasje til meierier og andre 

næringsmiddelprodusenter. Det er de 28 ansatte i det norske selskapet klinkende 

klar over nå. For etter en omorganisering som tok til for halvannet år siden, ble 

selskapet organisert etter arbeidsprosessene som er kritiske for at bedriften skal 

selge emballasje på en mest mulig effektiv måte. 

De gamle, hierarkiske avdelingene er nedlagt, og de er erstattet med 13 ulike 

prosessgrupper. Avdelingslederne er borte, i stedet leder «prosesseiere» arbeidet 

i de ulike gruppene. 

Hva gjør vi? 

Vi hadde kommet til et punkt der kundene våre så på våre oppgaver på en helt 

annen måte enn vi selv gjorde. Det var nødvendig å gjøre noe, forteller Ottho. 

Spørsmålet de ansatte i TetraPak stilte seg var enkelt: Hva er det egentlig vi 

driver med? Svaret de fikk var: Vi selger emballasje. Neste spørsmål: Hvem har 

totalansvaret for emballasjesalget? På dette spørsmålet var svarene mange og 

ulike. 

Det var jo ganske bekymringsfullt. Vi klarte ikke å se sammenhengen i det vi 

holdt på med, sier prosesseier Ottho. 

Etter at den hierarkiske strukturen var fjernet, ble bedriften organisert i verdikjeder. 

Den nye organisasjonsstrukturen var hjemmesnekret og ingen dyre konsulenter 

fikk breie seg med glossy organisasjonskart og virksomhetsanalyser. 



261



Administrasjonsprosess 

Forretningsprosess 

Støtteprosess 

Planene laget de ansatte selv. Bare Det Norske Veritas var inne som rådgiver 

for å sikre at den nye organisasjonen kunne godkjennes i forhold til kvalitetssystemet 

ISO 9001. 

Løsningen ble veldig skreddersydd for oss. Det er ikke sikkert at den hadde 

passet i mange andre bedrifter, mener Ottho. Det finnes tre typer prosesser i 

TetraPaks modell: Syv forretningsprosesser dekker forretningsaktiviteten. Fem 

støtteprosesser forvalter IT, personale og økonomiske ressurser, og prosessen 

som har fått navnet «lede og styre» har med administrasjonen av bedriften å 

gjøre. 

Fem av de ansatte har prosesseieroppgaver og har det øverste ansvaret for en 

prosess. Hver prosesseier har et team som har direkte medansvar for arbeidet i 

prosessen, og i tillegg har andre ansatte støttefunksjoner i forhold til ulike prosesser. 

Samtlige ansatte har flere roller, og for en utenforstående virker organisasjonskartet 

kaotisk, men de ansatte mener det er klart som dagen. 

Det er morsommere å jobbe her nå. Måten vi jobber på er mye mer målrettet, 

og planene er langt bedre enn de var før, mener prosesseier for markedsutvikling, 

Anita Sundby. Verken hun eller Carl Wallin, som eier en rekke prosesser innenfor 

økonomi og administrasjon, mener fokuseringen på kundene har gjort at 

bedriften tar mindre hensyn til de ansatte. 

Snarere tvert i mot. Kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet har mye med 

262 

Markedsutvikling 

F1 

Forvalte 

ledelsessystemet 

S1 

Organisasjonen i TetraPak AS 

Emballasjedesign 

F2 

Salg av maskiner 

og teknisk utstyr 

F4 

Forvalte 

personalressurser 

S2 

Lede og styre 

Emballasjesalg 

F3 

Installasjon 

F5 

Administrasjon 

S3 

Teknisk 

oppfølging 

F6 

Lede og styre 

økonomiske 

ressurser S4 

Kundetilfredshet 

F7 

IT 

KUNDE 

En helt ny organisasjonsform. Emballasjebedriften TetraPak AS har delt bedriftsorganisasjonen 

sin inn i de 13 prosessene du ser på tegningen. Prosessene er delt i tre 

grupper: administrasjon, forretningsdrift og støtte, etter hvilke funksjoner de har i 

den daglige driften. Til hver av de 13 prosessene hører et team av medarbeidere, og 

de fleste ansatte har oppgaver i flere av prosessene. 

S5 



hverandre å gjøre mener de. Etter omorganiseringen mener Harald Meyer Ottho 

også at de ansattes tid brukes langt mer effektivt. 

Svadafritt 

Det vi bruker tid på skal være relatert til det som har med kundene våre og med 

salg av emballasje å gjøre. Alt annet er rimelig uinteressant, og det har vi rett og 

slett kuttet ut, forklarer Meyer Ottho. Blant det de har kuttet ut er møteveldet i 

den gamle organisasjonen. 

Hva er vitsen med å ha møter for møtenes skyld, spør Ottho. 

I dag møtes kjerneteamene i de ulike prosessene så ofte som de har behov for 

det, og alle prosesseierne møtes hver tredje måned for å få igjennom virksomhetsplanen. 

Slik får vi i praksis nye virksomhetsplaner mye hyppigere enn før, 

sier han. 



263



FORMELARK 

Lønnsomhet og rentabilitet: 

Egenkapital- Ordinært resultat før skattekostnad · 100 

rentabilitet: Gjennomsnittlig egenkapital 

Totalkapital- (ordinært resultat før skattekostnad + rentekostnader) · 100 

rentabilitet: Gjennomsnittlig totalkapital 

Totalt dekningsbidrag 

(DB): Salgsinntekt (omsetning) – totale variable kostnader 

Dekningsbidrag 

per enhet: Pris per enhet – variable kostnader per enhet 

Dekningsgrad: 

Totalt DB · 100 

DB per enhet · 100 

evt. 

Salgsinntekt pris 

Nullpunktomsetning: Totale faste kostnader · 100 

(dekningspunkt i kr) Dekningsgrad 

Nullpunktproduksjon: Totale faste kostnader 

(dekningspunkt i enh.) Dekningsbidrag per enhet 

Sikkerhetsmargin i kr: Virkelig omsetning – nullpunktomsetning 

(risikomargin i kr) 

Sikkerhetsmargin enh. Virkelig produksjon – nullpunktproduksjon 

(risikomargin enheter) 

Sikkerhetsmargin i %: Risikomargin i kr (evt. risikomargin enh.) · 100 

(risikomargin i %) Virkelig omsetning (evt. virkelig produksjon) 

264 



Likviditet: 

Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler · 100 


Likviditetsgrad 2: (Omløpsmidler – varebeholdning) · 100 


Omløpsfart varelager: Varekostnad 

(ganger per år) Gjennomsnittlig varelager 


lagringstid: Omløpsfart varelager 

Omløpsfart kunder: Innbetaling fra kunder (evt. kredittsalg m/mva) 

(ganger per år) Gjennomsnittlig kundefordringer 


kredittid til kunder: Omløpsfart kunder 

Omløpsfart leveran- Utbetaling til leverandører (evt. kredittkjøp m/mva) 

dører: (ganger per år) Gjennomsnittlig leverandør- og vekselgjeld 

Gjennomsnittlig kredit- 360 

tid fra leverandører: Omløpsfart leverandører 

Soliditet og finansiering 

Egenkapitalprosent: Egenkapital · 100 

Totalkapital 

Langsiktig kapital delt 

på anleggsmidler pluss 

halve varelageret: 

(Egenkapital + langsiktig gjeld) · 100 

Anleggsmidler + varelager · 0,5 

Arbeidskapital: Omløpsmidler – kortsiktig gjeld 



265



Arbeidskapital i %: 

Gjeldsgrad: 

266 

Arbeidskapital i kr · 100 

Omsetning 

Gjeld 

Egenkapital 



D 

O 

K 

U 

M 

E 

N 

T 

A 

S 

J 

O 

N 

S 

D 

E 

L 

Bokmål 







TF0099 


B 


Alle linjer 


267



Eksamenstid: 3 timer 


Kopi av innlevert dokumentasjon fra produksjonsdelen 

Antall sider: Dokumentasjonsdelen har 3 tekstsider med fremsiden. 

Andre opplysninger: Det er kun notater laget på eksamensdagen og 

eventuelle andre utleverte ark (kart, plansjer e.l.) 

som skal leveres inn. 


som benyttes under dokumentasjonsdelen 

(tittel, forfatter(e), forlag og utgivelsesår). 

Veiledning til Oppgavene og problemstillingene i denne ekseksaminanden: 

amenen tar utgangspunkt i læreplanens felles mål 

og fagspesifikke mål. Besvarelsen din skal vurderes 

ut fra i hvilken grad du har nådd målene som 

en har valgt å prøve deg i under denne eksamenen. 

268 

Den endelige vurderingen av besvarelsen din skal 

vektlegge den helhetlige kompetansen du viser. 

Gjennom besvarelsen din i dokumentasjonsdelen 

skal du bekrefte det inntrykket man har av produktet 

ditt fra produksjonsdelen. Dersom dette 

ikke bekreftes vil dokumentasjonsdelen være 

avgjørende for karaktersettingen. 



Oppdrag 

I det andre punktet under oppdraget i produksjonsdelen står blant annet 

følgende: Hvilke andre organisasjons-/ledelsesmessige utfordringer mener 

du bedriften må gjøre noe med? 

• Velg ut en av utfordringene du har pekt på, og foreslå tiltak til forbedringer. 

La oss anta at bedriften har fått designet en møbelserie beregnet for konferanserom. 

• Ta utgangspunkt i denne produktideen, og lag en skisse som viser 

hvordan bedriften bør gå fram for å videreutvikle ideen. 

• Lag en plan for hvordan bedriften kan markedsføre denne produktserien. 

Vi forutsetter at bedriften vil begynne å produsere denne produktserien. 

Bedriften må da investere i et nytt produksjonsanlegg. Bedriften har foretatt 

en markedsundersøkelse som viste at bedriften kan forvente en årlig 

salgsøkning på kr 2 400 000. Markedsundersøkelsen kostet kr 50 000. 

Gjennomsnittlig dekningsgrad er beregnet til 25 %. Investeringen vil medføre 

økt binding i omløpsmidler på kr 200 000. Økt kapitalbinding i varer 

i arbeid og ferdigvarer ventes å bli på til sammen kr 50 000. Alt salg er på 

kreditt, og kapitalbindingen i kundefordringer forventes å bli kr 50 000. 

De faste kostnadene vil øke med kr 40 000 per år på grunn av investeringen. 

Bedriften bruker en kalkulasjonsrente på 12 %. Bedriften har fått 

en rekke tilbud på produksjonsanlegg, men står nå tilbake med to aktuelle 

alternativer: 

Anlegg A som koster kr 1 500 000 uten merverdiavgift men med investeringsavgift, 

og som har en levetid på fem år. Anlegg B som koster kr 1 250 000 

uten merverdiavgift men med investeringsavgift, og som har en levetid på fire 

år. 

• Drøft bedriftens valg av en kalkulasjonsrente på 12 %, og begrunn hvilket 

anlegg bedriften bør velge. 

Økonomiansvarlig har bestemt seg for å lage et system som sikrer at lønnsomheten 

på bedriftens produkter følges opp. 

• Kom med forslag til hvordan et slikt system kan utformes. 



269



270 

E 

K 

S 

E 

M 

P 

E 

L 

O 

P 

P 

G 

A 

V 

E 

Bokmål 



TF0010 

Privatister 





Eksamenstid: 4 timer. 



Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt unntatt lærebøker/kompendier 

laget på grunnlag av læreplanen samt 

egne notater. 

Antall sider: 6 med forsiden og vedlegg. Vedlegget går over 1 

side. 

Antall vedlegg: 1 utdrag fra årsregnskapet til TUNE ELEKTRO. 

Andre opplysninger: Du skal besvare alle oppgavene. 

Dersom du bruker IT når du løser oppgavene, 

skal svarene leveres inn som utskrifter. Disketter 

skal ikke vedlegges. 

Oppgavene kan også løses manuelt. 

Om vurdering: Nedenfor finner du en oversikt over hvordan de 

ulike oppgavene blir vurdert etter nivåene på 

læringsstigen (jfr. vurderingsveiledningen i faget). 

Nivå Vurderingskriterier Oppgave 

Første helhetsinntrykk 

Reproduksjon • Beskrive endringer i 

forbindelse med skifte 

av selskapsform 2 

Forståelse/ • Forklarer hvilke virkninger 

anvendelse returavgiften vil få for 

markedstilpasning 4 

• Beregner tilleggssatser 

og setter opp en kalkyle 5 

• Registrerer bilag 6 

Analyse/ • Vurderer bedriftens 

vurdering økonomiske situasjon 1 

• Vurderer investering 3 

• Vurderer lønnsomhet i 

forbindelse med innkjøp og 

salg av armaturer 4 

• Vurderer om Tune Elektro 

bør ta en ny jobb 5 

Helhetsvurdering 

271



Firmaet TUNE ELEKTRO er en liten installasjonsbedrift i Sør-Norge. Firmaet 

ble etablert av Lars Tune i 1970 og driver med alle typer elektriske 

installasjoner. Bedriften har 10 ansatte og omsetningen i 1999 var på 9,6 

millioner kroner. Bedriftens kunder er privatpersoner, bedrifter og offentlige 

etater og institusjoner. 

Du er ansatt som avdelingsleder og har i den forbindelse blant annet 

ansvaret for å ta hånd om bedriftens økonomistyring. Bedriften fører selv 

daglige registreringer i regnskapet, men lar et eksternt regnskapskontor 

foreta periodiske oppgjør og avslutning. 

OPPGAVE 1 

Fra regnskapskontoret har TUNE ELEKTRO fått oversendt årsregnskapet 

for 1999. Utdrag fra årsregnskapet finner du i vedlegg 1. I tillegg har 

regnskapskontoret foretatt beregninger av sentrale nøkkeltall som viser 

bedriftens rentabilitet, likviditet, finansiering og kreditt-/lagringstider. I 

tillegg er det innhentet tallstørrelser som viser bransjens tilsvarende nøkkeltall 

for 1999. 

Med bakgrunn i de opplysningene du finner i vedlegg 1, samt i nøkkeltallsoppstillingen 

nedenfor, skal du gi en vurdering av bedriftens økonomiske 

situasjon. Foreslå eventuelle tiltak til forbedringer. 

NØKKELTALL Tune elektro 1999 Bransjetall 1999 

Egenkapitalrentabilitet før skatt 21,1 % 24,7 % 

Totalkapitalrentabilitet 4,7 % 12,9 % 

Egenkapitalprosent 9,8 % 41,6 % 

Likviditetsgrad I 1,06 (106 %) 1,39 (139 %) 

Likviditetsgrad II 

Arbeidskapital i prosent av 

0,51 ( 51 %) 0,75 ( 75 %) 

varebeholdningen 10 % 61 % 

Lagringstid ferdigvarer 31 dager 94 dager 

Kredittid fra leverandører 33 dager 45 dager 

Kredittid til kunder 23 dager 13 dager 

272 





OPPGAVE 2 

Beskriv hvilke endringer en overgang fra privatforetak til aksjeselskap vil 

medføre for TUNE ELEKTRO. 

OPPGAVE 3 

TUNE ELEKTRO må investere i to nye varebiler Du får i oppdrag å vurdere 

om bedriften bør kjøpe eller lease disse bilene. Det foreligger følgende 

opplysninger: 

Alternativ Investering Innbetalinger per år Utbetalinger per år 

Kjøpe 330 000 180 000 66 000 

Lease 142 000 180 000 124 000 

Begge alternativene skal vurderes over 5 år. Du kan bruke en kalkulasjonsrente 

på 15 %. Du må selv ta egne forutsetninger utover de som er 

gitt i oppgaven. 

OPPGAVE 4 

TUNE ELEKTRO har fått en forespørsel om å bli eneforhandler av en ny 

type armaturer på det norske markedet. Undersøkelser som er foretatt, 

viser følgende sammenheng mellom pris og salgsmengde per år målt i 

antall enheter. 

Pris 300 275 250 225 200 175 150 125 

Mengde 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 

Innkjøpsprisen er i dag 120 kroner. Faste kostnader forbundet med salget 

er beregnet til 250 000 per år. 

Gi en vurdering av lønnsomheten på grunnlag av de opplysningene som 

er gitt. 

Myndighetene planlegger å innføre returavgift på armaturer. Denne 

avgiften er forventet å bli 20 kroner per armatur. 

Forklar hvilke virkninger vil dette få på markedstilpasningen? 

OPPGAVE 5 

Driftsregnskapet TUNE ELEKTRO for 1999 viste følgende tall i en normalperiode 

på en måned: 

273



Direkte kostnader: 

Direkte materialkostnader 350 000 

Materialtillegg (svinn o.l.) 7 000 

Direkte lønnskostnader 280 000 

Sosiale kostnader 98 000 

Diverse faste kostnader inkl. kalkulatoriske 35 000 

Salgsinntekter ekskl. mva.: 850 000 

I tillegg får du følgende opplysninger om en jobb TUNE ELEKTRO vurderer 

å si ja til: 

Direkte materialkostnader 2 000 

Direkte lønnskostnader 800 

Salgspris 5 000 

Gjør nødvendige beregninger og vurder om bedriften bør ta jobben. 

OPPGAVE 6 

Registrer følgende bilag for RUNE ELEKTRO for januar 2000: 

05. jan Kjøpt mobiltelefon: Betalt med bankkort på kassekreditt. 900 

23 % mva. 207 

1 107 

Det skal beregnes 7 % investeringsavgift 

10. jan Kjøpt varer per 30 dager fra leverandør nr. 24000 Alcatel AS 3 000 

23 % mva. 690 

3 690 

07. feb Salg per 10 dager til kunde nr. 15000 Per Vold 10 000 

23 % mva. 2 300 

12 300 

10. feb Betalt telefonregning med giro på kassekreditt 2 400 

23 % mva. 552 

2 952 

17. feb Mottatt giro (kassekreditt) fra Per Vold 12 300 

274 





VEDLEGG 1 

Side 1 

Utdrag fra årsregnskapet til TUNE ELEKTRO for 1999 

Resultatregnskap 1999 1998 

Sum driftsinntekter 9 638 648 5 875 752 

Varekostnad 5 568 427 2 919 865 

Lønnskostnad 3 570 886 2 576 768 

Avskrivninger 14 123 12 935 

Annen driftskostnad 415 719 397 790 

Driftsresultat 69 493 – 31 606 

Renteinntekter 3 896 7 995 

Rentekostnader 45 349 18 109 

Ordinært resultat før skattekostnad 28 040 – 41 720 

Årsresultat 28 040 – 41 720 

Balanse per 31.12. 

Eiendeler: 

Anleggsmidler 

Driftsløsøre, inventar, maskiner m.m. 68 501 61 101 

Sum anleggsmidler 68 501 61 101 

Omløpsmidler 

Varelager 728 787 238 235 

Kundefordringer 450 203 1 091 047 

Kontanter og bankinnskudd 219 175 234 380 

Sum omløpsmidler 1 398 165 1 563 662 

Sum eiendeler 1 466 666 1 624 763 


Egenkapital 143 195 123 006 



Skyldige offentlige avgifter 718 079 598 239 

Annen kortsiktig gjeld 173 284 94 959 

Sum kortsiktig gjeld 1 323 471 1 501 757 

Sum egenkapital og gjeld 1 466 666 1 624 763 

275


276 

STIKKORD 

administrative beslutninger 12 

aksjekapital 59 

aksjeloven 58 

aksjeselskap 177 

aksjeutbytte 178 

aksjonær 178 

alternativ kalkyle 172 

anleggsmidler 88, 110, 184 

ansvarlig selskap 178 

arbeidsgiveravgift 92 

arbeidskapital 143, 145, 194 

ASA 59 

avanse 69 

avskrivning 108 

avskrivningsgrunnlag 109 

avslutningskonto 66 

balanse 59 

beholdningsøkning 71 

beslutningsstøtteprogrammer 226 

beslutningstre 173 

bestillingskostnader 202 

betalbare kostnader 120 

bidragskalkyle 134 

bidragsmetoden 134 

bilag 73 

blandingsøkonomi 18 

bostyre 181 

bruttofortjeneste 69 

budsjett 208 

budsjettkontroll 219, 232 

bærekraftig utvikling 51 

CD-ROM 227 

databaser 227 

dekningsbidrag 152, 162 

dekningsbidrag per enhet knapp 

faktor 162 

dekningsdiagram 151 

dekningsdifferanse 130 

dekningsgrad 152 

dekningsloven 181 

dekningspunkt 152, 230 

dekningspunktanalyse 151 

dekningspunktverdier 230 

delbudsjett 213 

delvis fornybare ressurser 18 

det dobbelte bokholderi 62 

differanseenhetsinntekt 42 

differanseenhetskostnad 33 

differanseinntekt 42 

differansekostnad 33 

direkte kostnader 122 

dividende 178 

driftskostnadsbudsjett 216 

driftsmidler av varig karakter 82 

driftsregnskap 120 

driftsuavhengige faste kostnader 24 

egenkapital 59, 147 

egenkapitalendring 70 

egenkapitalprosent 146 

egenkapitalrentabilitet 142 

eiendeler 59 

elastisk etterspørsel 40 

etikk 18 

etterkalkyle 126 

etterspørselselastisitet 39 

factoring 196 

fallende priskurve 45 

faste kostnader 24 

felleskostnader 122 

ferdigvarer 192 

feriepenger 93 

finansiell leasing 196 

finansiering 145 



finansiering med fremmedkapital 195 

finansieringsplan 186 

finansieringsstruktur 193 

finansregnskap 120 

firmaattest 180 

«flaskehals» 162 

fordelingsnøkkel 124 

Foretaksregisteret 179 

forkalkyle 126 

fornybare ressurser 18 

forsikringsselskap 196 

forskuddsbetaling 108 

forventet verdi 172 

fremmedkapital 59 

fri konkurranse 49 

frivillig avvikling 181 

frivillig gjeldsordning 181 

fullkommen konkurranse 49 

generalforsamling 181 

gjeldsbrevlån 89, 196 

gjeldsforhandlinger 180 

gjennomsnittlig egenkapital 142 

gjennomsnittlig totalkapital 142 

gjennomsnittlig varelager 187 

gjennomsnittslager 200 

grenseinntekt 41 

grensekostnad 32 

gunstigste innkjøpsmengde 203 

handelsbedrift 199 

ikke-fornybare ressurser 18 

IKT 225, 227 

indirekte kostnader 122 

indirekte variable kostnader 134 

industribedrift 204 

informasjonsprogrammer 227 

informasjonsteknologi 227 

innbetalingsbudsjett 216 

inngående likviditet 219 

inngående merverdiavgift 80 

innkjøpskostnader 200 

inntakskost 187 

insolvent 180 

interessenter 14 


Internett 227 

internrente 167 

internrentemetoden 164 

internt bilag 73 

internt regnskap 120 

investeringsanalyse 231 

investeringsavgift 82 

irreversible faste kostnader 28 

kalkulasjonsmetoder 125 

kalkulasjonsrente 165 

kalkulatorisk avskrivning 122 

kalkulatorisk eierlønn 121 

kalkulatorisk rente 121 

kalkulatoriske kostnader 121 

kapasitetsgrense 26 

kapitalanskaffelse 60 

kapitalanvendelse 60 

kapitalbehov 184, 186 

kapitalbinding 185, 187 

kapitalgiver 15 

kassekreditt 196 

knapp faktor 162 

kommandittselskap 180 

konkurs 180, 181 

kontantrabatt 97 

kontantstrøm 165 

konto 61 

kontonummer 75 

kontoplan 74 

kortsiktig gjeld 111 

kostnad 23 

kostnadsoptimum 36 

kreditnota 99 

kredittid 185 

kredittkjøp 94 

kundefordring 188 

kvantitative mål 13 

kvantumsrabatt 97, 200 

lager 199 

lagerberegninger 231 

lagerkostnader 200, 202 

lagringstid 187 

langsiktig gjeld 111 

langsiktig kapital 145, 146, 194 

STIKKORD 

277


STIKKORD 

leasing 196 

likviditet 18, 88, 143 

likviditetsbudsjett 209 

likviditetsgrad 1 144 

likviditetsgrad 2 144 

likviditetskrise 183 

likviditetsreserve 211 

lønningsliste 90 

lønns- og trekkoppgave 90 

lønnsomhetsberegning 161 

markedstilpasning 230 

merverdiavgift 79, 216 

merverdioppgjør 80 

miljøavgift 51 

miljøinvestering 156 

miljøtiltak 156 

minimumspris 135 

monopol 44 

monopolistisk marked 53 

monopolpunkt 48 

målkonflikt 230 

naturressurser 17 

nedre dekningspunkt 48 

nettolønn 90 

normalsatser 128 

nota 89 

nyetablerer 180 

nøytralelastisk etterspørsel 40 

nåverdi 166 

nåverdimetoden 164 

oligopol 53 

omløpshastighet 185, 188 

omløpsmidler 110 

omsetningsoppgave 83 

operative beslutninger 12 

operative mål 13 

oppgaveorienterte programmer 226 

oppstillingsplan 110 

overordnede mål 13 

overproporsjonale variable kostnader 

28 

pantelån 184, 195 

278 

pantobligasjon 196 

pengestrøm 119 

periodisering 106 

personlig firma 177 

planlegging 12 

pressgrupper 15 

priselastisitet 39 

produksjonsfaktorer 17 

produksjonsprosess 119 

produksjonsserie 204 

produserte produksjonsmidler 17 

proporsjonal variabel kostnad 28 

rabatt 97, 203 

realstrøm 119 

registreringsplikt 58 

regnskap 56 

regnskapsanalyse 230 

regnskapsloven 57 

regnskapsplikt 58 

rentabilitet 142 

reservelager 202 

reskontro 94 

resultatbudsjett 209, 212 

resultatkonto 65 

reversible faste kostnader 28 

risikomargin 152, 153 

risikomotstander 171 

risikonøytral 171 

risikosøkende 171 

råbalanse 68 

saldo 64 

salg under produksjon 205 

salgsbudsjett 213 

sannsynlighet 173 

selskapsavtale 179 

selskapsformer 177 

selskapsloven 179 

selskapsmøte 181 

selvkostmetoden 126 

situasjonsanalyse 13 

skattesubjekt 178 

skattetrekk 90 

solgte varers inntakskost 69 

solidarisk ansvarlig 178 



soliditet 146 

spesialprogrammer 226 

sprangvis faste kostnader 26 

strategiske beslutninger 12 

styre 178 

sum kostnader 201, 202 

sum totale kostnader 31 

særkostnader 122 

tidsavgrensning 106 

tidsforskyvning 213 

tidsperiodisering 24 

tilleggskalkulasjon 126 

tilleggssatser 128, 135 

tilvirkningskost 133, 192 

totalkapital 60 

totalkapitalrentabilitet 142 

trekkinnskudd 90 

tvangsakkord 181 

uelastisk etterspørsel 40 

underproporsjonale variable kostnader 

29 


usikkerhet 170 

utbetalingsbudsjett 215, 217 

utgift 23 

utgående merverdiavgift 80 

utviklingsprogrammer 227 

varekjøpsbudsjett 214 

varelager 187 

varelagerendring 71 

varer i arbeid 189 

variable kostnader 28 

verdikretsløpsmodell 119 

vinningsoptimum 48 

økologi 18 

økonomi 18 

økonomisk sirkulasjon 120 

økonomiske mål 14 

økonomistyringsarbeid 161 

økonomisystem 227 

øvre dekningspunkt 48 

STIKKORD 

279

ØKONOMISTYRING - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?