Energi 2020+ - Norges forskningsråd

forskningsradet.no

Energi 2020+ - Norges forskningsråd

E ner gi 2020+

S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt


E ner gi 2020+

S l uttra pport f r a e t for e s ight -pr o s jekt


© N o r ges forskningsrå d 2005

N o r ges forskningsrå d

P o stb oks 2700 S t . Han s h a u gen

0 1 3 1 OSLO

T elefon: 22 03 70 00

T elefa k s : 22 03 70 0 1

b i b liot ek@ forskningsra det .no

www.forskningsra det .no/

P u b lika s jonen k a n b e stilles v i a int e r nett:

www.forskningsra det .no/ b i b liot ek/ p u b lika s jons d a t abas e

eller g r ønt n u mmer t elefa k s : 8 00 8 3 001

G r a fis kde s ign oms l a g :Melkev eien des ignkont o r og P o w e r P r int N o r ge AS

F o t okr editt oms l a g :Me r d :Vida r Vassvik, Ny mer d :Sint ef, To rsk :Ek s portutva lget for fis k ,

Nano: Pjotr R o t kiew i c s ,St å l b jelker :No rsk hy d r o ,Dr å pe: Zefa / Scanpix ,

M o b iltv:Finn Hal v o rsen, Gutt: Ja r le B r e v ik/ B ildet e r f r aSc i t o r i u m s int e r a k t i v e DNA-labo r a t o r i u m ,

utviklet i sa m a r b eid med FUGE og B iot ek2020 for F o rsknings d a gene 2004.

F o t oinnma t :Tr ond M oengen, Kr i sten U l stein, ( REC) R enew able E ner g y C o r por a t ion,

Scanpix ,St a t oil, To y o t a, V e sta s ,Ro b e rt S . E ik.

T rykk: Po w e r P r int N o r ge AS

O ppla g : 5 00

ISBN trykks a k : 8 2 -12 - 02221-8

ISBN nettve rsjon: 8 2 -12 - 02222- 6

O s lo, okt o b e r 2005


F o r o r d

F r a va nnkr a f t epokens sta rt for h u ndr e å r s iden og

v ider einn ioljea lder en h a r norske ener gir e ssurse r

v æ rt e t a v gjør ende f u nda ment for norsk ve r dis k a ping

og det norske velfer d ssa mfu nnet . A t v ider e utv

iklingen a v e t moder ne sa mfu nn vil væ r e a v hengig

a v s ikker og god tilga ng p å ener gi og ener git jenes -

t e r f r emstå r s om oppla g t . I tillegg til b ehov e t for å

s ikr eener git jeneste r t il b efolkning og n æ r ings liv ,

r epr e s ent e r e r ogs å lev e r a n s e a v ener gi og ener git jeneste

r e t sto rt pot ens i a lfo r n æ r ingsutviking og ve r -

dis k a ping. D e tte po t ens i a let h a r norske a k t ø r e r , i

k r a f t a v s in kompet a n s eogmed det norske re ssursg

runnla get , gode m u lighet e r for å k u nne ut n ytte –

ogs å ifr emt iden.

D en vider e utviklingen a v det norske sa mfu nnet

ifr emt iden a v henger a v m a nge for hold, bl.a .de

v eiv a lg som gjør e s innenfor forskning og utvikling

ida g. F o r å k u nne ut n ytte de st o r emu lighet ene og

løs ede sæ r lige ut for d r ingene som ener gifelt e t h a r i

s eg, e r forskning og utvikling helt a v gjør ende. S om

e t u nder l a gfo r de stra t egis ke veiv a lg som sk a lgjør

e s p å dette om r å det , h a r F o rskningsrå det iga ngs a tt

en for e s ightstudie, E ner gi 2020+ , med for m å l å

trekke opp ulike perspekt i v e r , m u lige ut for d r inger

og m u lighet e r p å felt e t . P r o s jekt e t h a r t ilv eieb r a k t

e t godt , oppda t e rt g runnla gfo r vurder inger og p r ior

i t e r inger i no rsk ener giforskning.

F o rskningsrå det h a r v æ rt oppt a tt a v a t p r o s jekt

e t s k u lle inv olv e r e ulike a k t ø r e r med int e r e sse r

innen ener gifelt e t . P r o s jekt e t h a r v æ rt o r g a nis e rt

med en ua v hengig p r o s jekt g ruppe b e stå ende a v

ekste r ne re ssurspersoner og meda r b eider eiF o rskningsrå

det . P r o s jekt g ruppen h a r a v holdt fir e sa mlinger

s om til sa mmen h a r inv olv e rt mer enn 60

personer f r a forskning, n æ r ings liv , o r g a nis a s joner

og m y ndighet e r. V iha r b ruk t en for e s ightteknikk

der inv i t e rte delt a ker ne h a r utviklet s c ena r ier.

H ens ikt en h a r v æ rt å ut forske vikt ige sider v ed den

usikr eogkompleks e vi r kelighet en, som a k t ø r ene

m å for holde seg til n å r de sk a lgjør e stra t egis ke veiv

a lg innenfor ener giforskningen. P r o s jekt e t h a r

v æ rt gjennomført i pe r ioden sept emb e r 2004 til m a i

2005.

S ept emb e r , 2005

R e sul t a t e t v il iho v eds a k b li b enytte t a v p r og

r a m styre t for RENERGI. D e t e r ogs ååh å pe a t

ener gi- og forsknings m y ndighet e r og a ndr eno rske

a k t ø r e r p å ener giomr å det k a nha glede a v r a pporten

i sine egne stra t egis ke f r emt ids dis k usjoner.

T ilbakemeldinger f r a delt a ker ne ipr o s e ssen h a r v i st

a t de inv olv e rte og s å h a r h a tt glede a v dette i sine

r e s pekt i v eor g a nis a s joner. N oen for eløpige a n b efa -

linger f r a p r o s jekt e t b le p r e s ent e rt u nder konfer a ns

en V eiv a lg 21 , der ogs åFo rskningsrå dets ø vrige

for e s ight p r o s jekt e r b le p r e s ent e rt.

V i vil gjer ne re tte en va r m ta kk til a lle som h a r

delt a tt i fr emt ids p r o s jekt e t E ner gi 2020+ . D e t e r

ingen tv il om a t p r o s jekt e t h a r r epr e s ent e rt e t

n y b r o ttsa r b eid i F o rskningsrå dets pla nlegging.

G jennom p r o s jekt e t h a r F o rskningsrå det f å tt t ilga ng

t il e t v ell a v syn s p u nkt e r og vurder inger s om vi tr o r

v il komme til n ytte ia r b eidet med å for me den

f r emt idige sa tsingen p å ener giforskning. D elt a ger ne

p å sa mlingene h a r gitt a v s in tid og k r e a t i v i t e t i en

hekt i s khv e r d a gogfo rtjener en st o r t a kk for s ine

b idr a g!

I kke minst v il vi gihonnør t il p r o s jekt g ruppen,

ledet a v Han s O tto Haal a nd, for en imponer ende

inns a ts. V i vil ogs å re tte en spes iell ta kk til E r ik F .

Ø v e r l a nd som h a r v æ rt a n sva r lig for des ignet a v

p r o s e ssen.

P r o s jekt g ruppen h a r h a tt følgende sa mmens e t ning:

Han s O tto Haal a nd, p r o s jekt leder ,

D i v i s jon for sto r e sa tsinger ,No r ges forskningsrå d

Ø vrige medlemmer :

A r ne B r edes en, NTNU

Dag C h r i stens en, H y d r o ASA

M onica Havskjold, NVE

P e tte r S t ø a, S int ef E ner giforskning

E r ik Ø v e r l a nd, N o r ges forskningsrå d

Jan A rvid Ø v e sta d , L yse E ner gi AS

T r ond M oengen og E r l a nd E ggen, E ner gida t aAS,

h a r v æ rt p r o s jekt g ruppens s ekr e t æ r e r.

C h r i stina Ab ildgaar d K i rsten B r o c h Mat his en

K ons i tue rt div i s jons dir ekt ø r A v delings dir ekt ø r

D i v i s jon for sto r e sa tsinger D i v i s jon for sto r e sa tsinger

3


I nnhold

Sammendr a g ................................................................................................................................................ 7

S tra t egis ke a n b efa linger ......................................................................................................................... 7

I nnledning ................................................................................................................................................... 9

M e t odikk ................................................................................................................................................ 11

H v a e r for e s ight? ........................................................................................................................... 11

F i r eho v eddeler – fi r e sa mlinger ................................................................................................... 11

D e seks hov eds c ena r iene ............................................................................................................................ 15

F o rutse t ninger v ed ut a r b eidels en a v s c ena r iene ..................................................................................... 15

Scena r iene –iko rtve rsjon ...................................................................................................................... 1 7

F low e r P o w e r ................................................................................................................................ 1 7

T he N e w C lea r D e a l...................................................................................................................... 1 7

F u ll g a ss med N o r ge p å l a get ........................................................................................................ 1 7

F r emt iden i a ndr e s hender ............................................................................................................. 18

F r ems k r i tt – st eg for steg .............................................................................................................. 18

E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, bo rtse tt f r a væ r e t !....................................................................... 18

Obs e rva s joner og a n b efa linger ved gjennomga ng a v s c ena r iene .......................................................... 19

Obs e rva s joner ......................................................................................................................................... 19

A n b efa linger a v ledet dir ekt efr a sc ena r iene –fø rste ut k a st ................................................................... 2 1

E k ste r ne inns pill og vurder inger ipr o s jekt g ruppen................................................................................ 23

I n v i t a s jon til komment a r e r ...................................................................................................................... 23

V ikt ige komment a r e r og inns pill............................................................................................................. 23

P r o s jekt g ruppens endelige stra t egis ke a n b efa linger ................................................................................ 2 5

V edlegg 1 H o v eds c ena r iene....................................................................................................................... 2 9

F low e r P o w e r ................................................................................................................................. 32

T he N e w C lea r D e a l....................................................................................................................... 36

F u ll g a ss med N o r ge p å l a get ......................................................................................................... 41

T i ttel: Fr emt iden i a ndr e s hender ................................................................................................... 45

F r ems k r i tt – st eg for steg ............................................................................................................... 5 0

E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig, bo rtse tt f r a væ r e t !........................................................................ 55

V edlegg 2 M inis c ena r iene......................................................................................................................... 59

5


Sammend r a g

I for e s ight -pr o s e ssen E ner gi 2020+ h a r F o rsknings -

r å det inv i t e rt a k t ø r e r f r a forsknings miljøene, indu -

stri ognæ r ings liv , m y ndighet e r og a ndr ein t e r e s -

s ent e r for å komme med inns pill og delt aak t i vt i en

k r e a t i v p r o s e ss. I n t ens jonen h a r v æ rt å komme f r em

t il a n b efa linger s om k a n væ r emed å d a nne g runnl

a get for f r emt idige forskningsstra t egier p å ener giomr

å det . P r o s e ssen h a r v æ rt gjennomført med ta nke

p åat a n b efa lingene sk a lfr emstå ro b uste ifo r hold

t il ulike f r emt idsutviklinger. D e a n b efa linger s om e r

f r emkommet e r der for uta r b eidet p åba s i s a v u like

f r emt ids b e s k r i v els e r utviklet i b r edt s a mmens a tte

g rupper b e stå ende a v int e r e ssent e r med ulike st å -

sted. I denne ra pporten e r p r o s e ssen og konklusjonene

st egv i s p r e s ent e rt.

F ø rst følger e t kort s a mmendr a g a v de stra t egis -

ke a n b efa linger s om e r kommet ut a v p r o s e ssen.

S tra t egis ke a n b efa linge r

A: F o r n y bar ener gi –kr a f t og va r me

D e t v il væ r een ro b ust F o U - stra t egi å fortse tte

utviklingen a v t eknologi og løs ninger for for n y bar

k r a f t p r odu k s jon. D en int e r n a s jona le e tte rspørselen

e tte r for n y bar elektri s kkr a f t v il væ r ekont inu e r lig

økende –inæ r s a g t a lle de miljømessige og m a r -

keds messige regimer m a nka n se fo r s eg. E n slik

stra t egi e r ogs å relev a n t i fo r hold til ener gib idr a gi

det norske ener gisystemet og med ta nke p å innenl

a nds knæ r ingsutvikling og ve r dis k a ping.

I tillegg vil ogs å sa tsing p å for n y bar v a r mepr od

u k s jon væ r e rikt ig og vikt ig. F o r n y bar v a r mepr od

u k s jon st å r ogs å sentra l t i den norske ener giomleggingen.

P r ior i t e r ing a v a k tuelle teknologier/omr å der b ø r

gjør e s ut f r a følgende hov edkr i t e r ier :

• forvent e t m a r kedsutvikling for t eknologien

• norske a k t ø r e rs industrielle og f a glige

kompet a n s e

• norske forsknings miljøers kompet a n s e

• relev a n s i no rsk ener giforsyning

B: H y d r ogen

N o r ge b ø r t a del iden int e r n a s jona le d u gna den som

p å g å r for å f å f r em h y d r ogen som ener gibær e r ,bå de

for tra n s portfor m å log st a s jonæ r efo r m å l. D en int e r -

n a s jona le inns a tsen e r for midabel, og de norske re s -

sursene m å fokuse r e s mot omr å der der det finnes

• god norsk fo rsknings kompet a n s e

• en pot ens iell industri som k a n b r inge

løs ningene vider e

• e t ste r k t norsk re ssursg runnla g

S elv om utstra k t b ruk a v h y d r ogen e r e t l a ngs ikt ig

løp, e r det n a turlig å ta ut g a ngs p u nkt i hv a d a gens

norske a k t ø r e r s e r s om de n a turlige første sk r i tt.

T ema t i s ke omr å der s om peker s eg ut e r :

• l a g r ings løs ninger for h y d r ogen

• h y d r ogen f r a n a turg a ss med CO2 -hå ndt e r ing

• h y d r ogenpr odu k s jon ved elektrolyse

C: Gassk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing

D e tte er e t "sæ r norsk " omr å de ida g , men b ehøv e r

ikke væ r ede t om noen å r. D e t f a k tum a t det e r s pes

ielle d r i v k r eft e r i N o r ge vil k u nne gi m u lighet e r

for t eknologis ke forsp r a ng og utvikling a v løs ninger

s om e r a v en slik k a r a k t e r a t de ogs å k a n a n v endes

p åandr efo ssile ener gibær e r e(k u ll, ..). D e tte ka ngi

sto r ema r keder for norsk le v e r a ndør industri – teknologi

og k u nns k a p. S entra l t i CO2 -fr ie løs ninger

stå r ogs å den vider ehå ndt e r ing og ut n yttels e a v

CO2 . D e tte er ogs å en tema t ikk som e r u a v hengig

a v om m a n sn a kker om CO2 -fr iga ssk r a f t , k u llkr a f t ,

h y d r ogenpr odu k s jon o sv. oggi r ytte r liger emu lighet

e r for norske lev e r a ndør e r a v t eknologi, olje og

g a ss.

•No r ge b ø r med si tt utg a ngs p u nkt s a tse vider epå

CO2 - cap ture ; CO2 - s epa r a s jon, h å ndt e r ing og

deponer ing eller a nnen a k t i vt b ruk a v CO2 . E n

ste r ker eko b ling mot olje- og g a ssvi r k s omhet en

k a n b edr efo rutse t ningene for å finne gode løs -

ninger for den vider ehå ndt e r ing.

D: E ner gir ela t e rt m a t e r i a l t eknologi

Mat e r i a lku nns k a pha r a ller ede d a nnet g runnla get

for m a nge a v norske forsknings miljøers og norsk

industri s suk s e sse r innenfor ener gifelt e t . H ø y k u nns

k a ppå dette om r å det v il væ r eenfo rutse t ning for å

løs efler e a v de ut for d r inger s om ligger for a noss.

E nkl a r s a tsing p å n y efo r n y bar eener gikilder ,

h y d r ogen og g a ssk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing for d r e r

a t m a t e r i a lkompet a n s epå høyt niv å e r t ilgjengelig.

D e t e r der for v ikt ig a t den stra t egis ke sa tsingen p å

m a t e r i a l t eknologi gjør e s med en innr e t ning som e r

r elev a n t for de ut for d r inger s om sk a llø s e s p å ener -

7


giomr å det og h v o r norsk kompet a n s eogno rske

a k t ø r e r k a n spille en a v gjør ende rolle. N oen slike

omr å der e r :

•Hy d r ogen; l a g r ing ifa ste ma t e r i a ler , l a g r ing under

høyt trykk, br ens elc eller (ka t a l ysa t o r e r , memb r a -

ner ,)elektrolyse (k a t a l ysa t o r e r )

• for n y bar eener gikilder; s olc eller , vindkr a f t (eks .

v inger ) , sa l t k r a f t (memb r a ner )

•CO 2 -fr ie ener giløs ninger : (memb r a ner ,

k a t a l ysa t o r e r )

E: F okuse r ing p å ener gib ruk -

ener gieffekt i v i s e r ing og redu k s jon

L i tt s pissfor m u lert k a nma n si a t økningen iden

norske ener gibal a n s en gjennom 1 00 å r kont inu e r lig

e r b litt s a ldert med n y p r odu k s jons k a p a s i t e t . D e tte

e r en løs nings met ode som ikke k a n vedv a r e.

E ner giomlegging e r der for en vikt ig del a v n y norsk

ener gipolit ikk. I dette ligger det b l.a .øk t fokuse r ing

p å sl uttb ruk ifo r hold til n y t ilga ng. E n st o r del a v

ener gien b rukes i da ginnenfor b y gningssekt o r en.

E t norsk sæ rtrekk e r a t v i sløs e r b o rt m y eener gi,

b l a n t a nnet v ed a t v i b ruker høy k v a lit e tsener gi

(elektri s i t e t ) til å dekke l a v k v a lit e tsb ehov (oppv a r -

ming). D e tte er ikke en bær ekr a f t ig si tua s jon, for di

en slik unødig "lekka s je" p å sl uttb rukersiden gir e t

u nødig p r e ss p å tilførte re ssurse r.

Sam t idig h a r v iet t ilsva r ende st o rt pot ens i a lfo r

for b edr ing. D e tte ka n skje gjennom utvikling a v n y

t eknologi og n y elø s ninger s om gir en b e tra k t elig

mer effekt i v ener giutn yttels e. D e tte vil f r igi ener gi

a v høy v e r di som k a n b enytte s t il elektri s i t e tsspes ifikke

for m å l. N oen sentra le forsknings omr å der e r :

•by gningsrela t e rt t eknologi og b y gningsrela t e rte

systemer (int egr e rte ener gifleks i b le løs ninger )

• te r mis ke l a g r ingssystemer

•bedr e te r mis ke i s ola s jonssystemer

• loka lpr odu k s jon a v k r a f t/va r me/ kjøling

• ut n yttels e a v s olener gi og omgiv els e sva r me

F: V i r kemidler og ins ent i v e r for effekt i v

og miljør ikt ig ener giforva l t ning

I tillegg til a t gode teknis ke løs ninger e r t ilgjengelige,

vil ut for ming a v effekt i v e vi r kemidler for å st im

u ler e til veiv a lg som før e r i rikt ig re t ning væ r e

helt a v gjør ende. H e r b lir forskning for å f å f r em

k u nns k a pomener gisystemet , polit ikk, bruker a t fer d

m v a v gjør ende som under l a gfo r de b e s l utninger

s om tr effes og rikt ig ut for ming a v de ra mmeb e t ingels

e r s om ener gisystemet s k a l vi r ke under.

G od ut n yttels e a v r e ssursene for d r e r b l a n t a nnet

r ikt ige ins ent i v e r for å st imu ler e a k t ø r ene til å gjør e

8

r ikt ige va lg. D e tte gjelder både for a k t ø r e r p å p r od

u k s jons -og sl uttb rukersiden. I nnfør ingen a v e t

ener gima r ked som utvides int e r n a s jona l t ,begr ens e t

t ilga ng p å ener gir e ssurse r , ener gi som inns a tsf a k t o r

og g runnla gfo r v e r dis k a ping og velfer dogikke

minst miljøpr o b lema t ikk e r for hold som gjør utvikling

a v gode styrings meka nis mer og ins ent i v e r v ikt

ig. D en kompleks i t e t s om sk a lhensyn t a s for d r e r

økt k u nns k a pomdi sse sa mmenhengene. D e tte ha r

v æ rt e t v ikt ig forsknings omr å de i N o r ge og m å

ogs å væ r ede t v ider e.

G: F r emt idens ener gisystem

H ø y kompet a n s eomener gisystemet e r v ikt ig for å

v ider e utvikle l a ndets ener giforsyning for f r emt iden.

E n rekke n y e ut for d r inger f r emtre r kla r e r enå enn

for f åår s iden: stra mmer ekr a f t bal a n s e , forsynings -

s ikker het , nedstrøms int egr a s jon mot s l uttb ruker e ,

des entra lis e r ing a v k r a f t -og va r mepr odu k s jon, st ø r -

r einns l a g a v v a r meløs ninger , int egr a s jon mellom

sta s jonæ r ener giforsyning og tr a n s portsekt o r en for å

nev ne noen. D e tte innebær e r en l a ngt stø rre kompleks

i t e t enn det s om h a r v æ rt t ifelle tidliger e.

•Ener gisystem m å væ r eet ste r k t kompet a n s eomr å -

de hos norske forsknings miljøer og norsk ener gn

æ r ing.


H o v e d r a pport


I nnled ning

F o rskningsrå det øns ker en b r ed og å pen dia log om

p r ior i t e r inger i fo rsknings -oginnov a s jons polit ikken.

S om e t ledd i å introduse r eøk t g r a d a v dia logbas

e rte a r b eids met oder i pl a nleggingen a v sto r e

p r ogr a mmer , init ierte F o rskningsrå det i 2004

F o r e s ight s om a r b eids met odikk. D e t b le va lgt ut

fem sentra le omr å der h v o r for e s ight p r o s jekt e r b le

iga ngs a tt. D i sse va r h a v b ruk ,biot eknologi, m a t e r ia

l t eknologi, IKT og ener gi h v o r p r o s jekt e t E ner gi

2020+ b le a vsl utte t i ju ni 2005. D e tte er s l uttra pporten

f r a p r o s jekt e t .

E ner gi 2020+ h a r v æ rt gjennomført i regi a v

F o rskningsrå det der en h a r inv i t e rt a k t ø r e r f r a

forsknings miljøene, industri ognæ r ings liv , m y ndighet

e r og a ndr ein t e r e ssent e r for å komme med sine

inns pill og delt aak t i vt i pr o s e ssen. I tillegg h a r det

v æ rt inv i t e rt en rekke personer s om ikke h a r noen

yrkes messig rela s jon til ener gifelt e t . I det følgende

gis det en kort b e s k r i v els e a v den met odikken som

e r b enytte t i fo r e s ight p r o s jekt e t .

M e t o d ikk

H v a e r for e s ight?

F o r e s ight h a r fler epr a k t i s ke a n v endels e s omr å der

inklu dert forskning og innov a s jon, og b enytte s i

d a g som en gener ell mer kela pp p å ulike p r o s jekt e r

og tilt a k som ta r s ikt epååp å v i r ke for hold ifr emt iden.

F o r e s ight e r emne for en liv lig f a glig debatt i

EU og USA. D e t finnes e t sto rt og økende a n t a ll

met oder , teknikker og tilnæ r minger s om k a n ta s i

b ruk ifr emt idsre ttede utviklings p r o s jekt e r. T r oen p å

p r ognos e r og kla ssi s ke pla nleggings met oder e r

F igur 1 :Ho v eddelene ifo r e s ight -pr o s e ssen E ner gi 2020+

svekket . F o r e s ight h a ndler om å p r ofes jona lis e r e

s a m t a len om f r emt iden. F o r e s ight h a ndler om delt a -

kels eogin v olv e r ing, om k u nns k a p s deling og idéutvikling,

om n y e a r b eids for mer og sa m a r b eids konstella

s joner. F o r e s ight e r k u nns k a p s bas e rt og k a n

d a nne g runnla gfo r b e s l utninger og p r ior i t e r inger

s om e r r o b uste imø t emed en us ikker f r emt id.

F i r eho v eddeler –fi r e sa mlinger

D en for e s ight met odikken som vi ha r a n v endt i

E ner gi 2020+ e r bas e rt p å en p r o s e ss s om vi ha r

delt inn ifi r eho v eda k t i v i t e t e r. D i sse ha r v æ rt

gjennomført i fi r e sa mlinger. D en g runnleggende

ideen e r a t de inv i t e rte delt a ker ne h a r b idr a tt t il og

utfor met innholdet og re t ningen ihele for e s ight -

p r o s e ssen. D elr e sul t a ene f r a h v e r s a mling h a r v æ rt

b e a r b eidet a v s ekr e t a r i a t e t mellom sa mlingene og

h a r s å igjen d a nnet g runnla get for det v ider e a r b eid

p å neste sa mling. H o v edoppga v ene p å de fir e sa mlingene

h a r v æ rt:

•Sa mling 1 :Ident ifika s jon a v a k t ø r e r og

f a k t o r e r/d r i v k r eft e r s om p å v i r ker ener gifelt e t i

2020+

•Sa mling 2: Konstruk s jon a v minis c ena r ier (hendels

e r , for løp, utviklinger )de r de ident ifis e rte

a k t ø r ene og f a k t o r ene f r a sa mling 1inngå r.

•Sa mling 3: Sa mmens e t ning a v minis c ena r iene til

mer f u llv e r dige sc ena r ier u nder gitte fø r inger.

•Sa mling 4 :Ident ifika s jon a v m u lighet e r og ut for -

d r inger i ho v eds c ena r iene som k a nlede o ss inn p å

r ikt ige init i a t i v og tilt a kpå forsknings omr å det;

forskningsstra t egis ke a n b efa linger.

P r o s e ssen e r illustre rt v ed figuren nedenfor.

11


1. sa mling – A k t ø r e r og f a k t o r e r

I denne sa mlingen va r int ens jonen å gjør edelt a ker -

ne kjent med det opplegget v iha dde l a g t opp til

s a m t å gjennomfør eengruppepr o s e ss der a m b i s jonen

va r å ident ifis e r ehv ilke f a k t o r e r og a k t ø r e r s om

k a n tenkes å p å v i r ke ener gis ekt o r en f r em mot 2020.

D eomla g50 delt a ker ne, for delt p å fem g rupper ,

b le for ela g t disse pr o b lemstillingene:

1. H v ilke for hold (fa k t o r e r )ka npå v i r ke norsk

ener gis ekt o r de neste 15-20 å r ene? Lag enli ste

o v e r de f a k t o r e r der emener k a nfå st o r b e tydning.

G ien b egrunnels efo r h v o r for der emener

dette er v ikt ig.

2 . H v ilke a k t ø r e r ( b e s l utningsta ker e , insti tusjoner ,

s els k a per , m y ndighetso r g a net c .) k a n tenkes å

p å v i r ke utviklingen a v ener gib r a n s jen f r em mot

2020? D e tte tr enger ikke væ r e reelle a k t ø r e r i

d a g , men vel så gjer ne m u lige f r emt idige a k t ør

e r s om a n t a s å f å st o r b e tydning f r emov e r. Lag

en liste ov e r de vikt igste a k t ø r ene og gi en

b egrunnels efo r h v o r for.

Samlingen re sul t e rte ien sa mling a v 70 f a k t o r e r

for delt p ååtte ho v edgrupper der hov edgruppene

v a r :

• Miljø

• Re ssurse r

• Teknologi

• Kompet a n s e

• Holdninger , demogr a fi og so s i a le for hold

• Ma r keds for hold og økonomis k utvikling

• Polit ikk

• Konflikt e r

V ider e b le det enighet om en liste på 60 a k t ø r e r for -

delt p å ni hov edgrupper. D i sse ho v edgruppene va r :

• Ov e r n a s jona lmy ndighet e r

• De st o r eener gis els k a pene

• Va r eog tjenestepr odusent e r

• Su per m a k t e r

• Opinions d a nner e

• "F olket"

• Kompet a n s e utvikler e

• Na s jona le m y ndighet e r

• Ek stremisto r g a nis a s joner

D en sa mlede o v e rsikt en o v e r f a k t o r e r/d r i v k r eft e r og

a k t ø r e r d a nnet utg a ngs p u nkt e t for s a mling 2.

2 . sa mling – M inis c ena r ier

Iandr e sa mling b le delt a ker ne delt inn i å tte grupper

s om fikk i ut for d r ing å e t abler eminis c ena r ier

med ut g a ngs p u nkt i ident ifis e rte ho v edgrupper a v

1 2

a k t ø r e r og f a k t o r e r. E t minis c ena r io e r en kortf a tte t

a v g r ens e t utvikling eller hendels e som e r knytte t t il

noen f åak t ø r e r og/ eller f a k t o r e r. D e ulike g ruppene

b le for ela g t forskjellige hov edgrupper for å sikr eet

s penn a v minis c ena r ier der a lle a k tuelle a k t ø r e r og

f a k t o r e r b le omha ndlet . O ppga v e t eksten lød som

følger :

1. G ruppen sk a l ut a r b eide minst fem minis c ena r ier

om h v o r d a n si tua s jonen e r i 2020 for de tildelt e

f a k t o r ene og a k t ø r ene. B enytt m a len f r a de

gjennomgå tte ek s emplene. M inis c ena r iene b ø r

v æ r einnb yrdes u like og h v e r for s eg kons i stent

e / s a mmenhengende ioppb y gging. G ihv e rt a v

minis c ena r iene en b e s k r i v ende o v e rsk r ift .

T il sa mmen b le det uta r b eidet 1 32 minis c ena r ier. E t

eks empel p å e t minis c ena r io som b le utviklet e r

gjengitt i de t følgende:

M inis c ena r io:

N y norsk industri bas e rt p åCO 2 -

h å ndt e r ing lev e r e r o v e r hele ve r den

" I nit i a t i v ene F uture G en i USA og p a r a llellen

H y pogen i E uropa h a r l y kkes . A m b i s jonene

om å f å til k r a f t p r odu k s jon f r a fossile ener gibær

e r emed CO2 -hå ndt e r ing e r n å dd. IEAs

p r ognos efo r a ndelen k r a f t p r odu k s jon med

utslipps f r i teknologi e r oppjuste rt f r a 1 7 % til

30 %. D e tte tilsva r e r 1 000 Kårstø a nlegg.

N o r ge h a r kla rt å k a pit a lis e r epåFo U -inns a t -

s en, og h a r gjennom sin ledende rolle ipilot -

p r o s jekt e r og F o Ubl a n t a nnet gjennom EU

kla rt å ta en ledende rolle. D en n a s jona le

d u gna den og e t abler ingen a v det n y e COO-

NOR i 2005 ha r v æ rt en for midabel su k s e ss,

og sels k a pet h a r v okst og lev e r e r CO2 - r ens et

eknologi til hele ve r den. S els k a pet , sa mmen

med sin skog a v u nder lev e r a ndør e r ,av stå r

for 20 % a v N o r ges eks portinnt ekt e r."

M inis c ena r iene b le rens k r e v e t ,be a r b eidet og system

a t i s e rt i fo r hold til h v ilke utviklings dimens joner

de omha ndlet . P r o s jekt g ruppen gjor de der e tte r en

gjennomga ng a v disse med ta nke p å h v ilken ty pe

hov eds c ena r ier m a nøn s ket utviklet i 3. sa mling.

E n sa mlet p r e s ent a s jon a v de 1 32 minis c ena r iene

e r å finne i vedlegg 2 til ra pporten.


3 . sa mling – utvikling a v hov eds c ena r ier

I den 3. sa mlingen b le det e t ablert s eks g rupper

s om sk u lle komb iner eog se tte sa mmen minis c ena -

r iene f r a 2. sa mling til mer helhet lige hov eds c ena r ie

r. M inis c ena r iene ut a r b eidet i sa mling 2 h a dde i

for k a n t v æ rt a n a l yse rt a v p r o s jekt g ruppen og d a nnet

g runnla get for utvelgels e a v å tte dimens jor , n æ r -

mer e b e s k r e v e t p å side 15. A v de å tte b le tr e va lgt

ut s om de mest s entra le.

G ruppene sk u lle så ledes utvikle hov eds c ena -

r iene under forskjellige p r emisse r med hensyn til

disse tr edimens jonene som minis c ena r iene va r

k a t egor i s e rt innenfor. D i sse dimens jonene va r

1) teknologis kift , 2) bær ekr a f t og 3) no rsk innfly -

t els e. M e r om hov eds c ena r iene e r p r e s ent e rt lenger

f r em.

4. sa mling – ut for d r inger , m u lighet e r

a v dekket i sc ena r iene sa m t t ilt a k

de før e rtil

D e tte va r den si ste sa mlingen h v o r de ekste r ne delt

a ker ne va r s a mlet . U t g a ngs p u nkt e t for s a mlingen

v a r de 6 hov eds c ena r iene som b le ut a r b eidet p å

bas i s a v s a mling 3. På bakgrunn a v disse sc ena r iene

b le delt a ker ne inv i t e rt t il å ident ifis e r e ut for d r inger

og m u lighet e r s om de seks s c ena r iene sy nliggjor de.

D e r e tte r b le det gjennomført en p r o s e ss for å

vurder ehv ilke F o U - t ilt a kog a ndr e tilt a kdi sse

m u lighet ene og ut for d r ingene b ø r før e til ida g.

D e t s a mlede se tt a v m u lighet e r , ut for d r inger og

t ilt a k b le der e tte r a n a l yse rt for å ident ifis e r e b l.a .

fellestrekk. D e seks s c ena r iene spenner s a mlet ut e t

b r edt utf a llsrom. E lement e r s om e r å finne igjen

med ro t i fler e sc ena r ier d a nner der for en solid

pla ttfor mfo r r o b uste a n b efa linger.

På bas i s a v disse ob s e rva s jonene ut for met p r os

jekt g ruppen si tt første fo rsl a g til stra t egis ke a n b ef

a linger. P r o s jekt g ruppen va lgt eidenne f a s en

b e v i sst å ikke l aan b efa lingene p å v i r kes a v egne

vurder inger , men ut elu kkende væ r e bas e rt p å det

s om h a dde f r emkommet i pr o s e ssen. A n b efa lingene

b le p r e s ent e rt u nder konfer a n s en V eiv a lg 21 der det

b le inv i t e rt t il komment a r e r og refleks joner både f r a

fir ein v i t e rte komment a t o r e r og f r a ø vrige. D i sse

for eløpige a n b efa lingene, komment a r ene og p r os

jekt g ruppens endelige a n b efa linger e r g rundiger e

p r e s ent e rt lenger f r em.

F o t o :Tr ond M oengen


D e seks hov e d s c ena r iene

F o rutse t ninge r v e d ut -

a r b eid els en a v s c ena r iene

I p r o s e ssen h a r p r o s jekt g ruppen fokuse rt spes ielt p å

å kla r gjør ehv ilke d r i v k r eft e r , f a k t o r e r og a k t ø r e r

s om m a nmener b lir v ikt ige iden neste 20 - å rs per ioden

og vider e. D en vikt igste infor m a s jonen til

dette er , som b e s k r e v e t i de t for egå ende, f r emkommet

gjennom sa mlingene. G jennom e tte r a n a l yse r a v

m a t e r i a let f r a minis c ena r iene i sa mling 2, h a r p r os

jekt g ruppen ident ifis e rt de vikt igste dimens jonene

s om p å v i r ker og til dels f a stse tte r r a mmer for de

s c ena r iene m a nka n se fo r s eg. D e vikt igste dimens

jonene p r o s jekt g ruppen h a r pekt p å e r :

•Bæ r ekr a f t; i hv ilken g r a d se r m a nfo r s eg en

uttømming a v v e r dens l a gerre ssurse r og b lir det

t a tt v a r epå vikt ige miljøkv a lit e t e r s om ub e r ø rt

n a tur, artsm a ngfold o sv, og h v a e r kons ekv ens en

a v dette ?

•Teknologis kift; i hv ilken g r a d vil m a nku nne for -

v ent e teknologis ke gjennomb rudd, h v ablir følgene

h v i s dette inntreffer eller ikke inntreffer?

•No rsk innflytels e ; h v ilken rolle k a n N o r ge eller

norske a k t ø r e r forvent e s å spille i ut for mingen a v

de f r emt idige ener gisystemene og –ma r kedene –

både i N o r ge og int e r n a s jona l t .

H v ilke forutse t ninger s om legges t il g runn ved

b e s k r i v els e a v disse tr edimens jonene e r a v gjør ende

N r . D imens jon

1-F low e r P o w e r

2 - T he N e w

C lea r D e a l

3 - F u ll g a ss med

N o r ge p å l a get

4-F r emt iden i

a ndr e s hender

5-F r ems k r i tt –

steg for steg

1 T eknologis kift H L H H S L

2 Bær ekr a f t H H L H S H

3 N o rsk innflytels e H L H L S L

4 Mar keds o r ient e r ing

5 M y ndighetsstyring L

6 K onflikniv å

7 S olida r i t e t

8 G lobalis e r ing

Scena r ier

for h v ilke f r emt idige sc ena r ier m a nka nfo rvent e å

s epå ener giomr å det , og likeledes h v ilke stra t egis ke

t ilt a k som b ø r i v e r k s e tte s og k a nfo rvent e s å væ r e

r o b uste. D i sse tr edimens jonene e r b ruk t s om va r iable

i ut for mingen a v de seks hov eds c ena r iene.

I tillegg til de tr eho v eddimens jonene e r ogs å

følgende dimens joner pekt ut s om vikt ige;

•Ma r keds o r ient e r ing; høy m a r keds o r ient e r ing b e tyr

a t m a r kedets lov e r og m a r keds a k t ø r ene i a v gjør

ende g r a dpå v i r ker utviklingen f r emov e r

•My ndighetsstyring; høy m y ndighetsstyring k a n

b e ty en a v gjør ende rolle for både n a s jona le og

o v e r n a s jona le m y ndighet e r

•Konflikt niv å ; høyt konflikt niv å k a n b e ty sto r g r a d

a v både te rro r i s me, milit æ r ekonflikt e r mellom

l a nd og regioner og st e r ke k u l turelle og e t nis ke

motse t ninger

•Solida r i t e t; høy g r a d a v s olida r i t e t b e tyr a t felles

løs ninger b enytte s i st o r g r a dog a t s olida r i t e t med

medmennes ker o v e r hele kloden og f r emt idige

s lekt e r e r styrende

•Globalis e r ing; høy g r a d a v globalis e r ing b e tyr a t

utviklingen dominer e s a v int e r n a s jona lka pit a lint

e r e sse r s om oper e r e r p å tv e rs a v l a ndegr ens ene

og utstra k t g r a d a v int e r n a s jona l a r b eids deling

M ed disse fø r ingene h a r g ruppene i sa mling tr e ut -

a r b eidet s eks hov eds c ena r ier s om her p r e s ent e r e s

uto v e r i de tte ka pit let .

6 - E gent lig e r a l t g a n s ke

kjedelig – b o rtse tt

f r a væ r e t

Tab ell 1 V ed ut a r b eidels en a v de seks hov eds c ena r iene va r g ruppene i ut for mingen a v s c ena r iet styrt a v de tr eho v eddimens

jonene. D eøvrige dimens jonene k u nne g ruppen va r ier e som de selv v ille.

H = H ø y g r a d ,L= Lav g r a d.

15


D e seks s c ena r iene, som e r b e s k r e v e t f u llt ut i

v edlegg 1 , e r a lle b y gget opp e tte r følgende struktur:

• en ingr e ss s om kort p r e s ent e r e r s c ena r iet

• e t s i tua s jonssc ena r io s om b e s k r i v e r

t ilsta ndene

• e t utvikingssc ena r io s om b e s k r i v e r v eien

f r em mot den gitte si tua s jonen slik den

utviklet s eg

E nko rtve rsjon a v de seks s c ena r iene e r p r e s ent e rt

p å for egå ende side med n a v ngi tt a v g ruppene selv

og k a r a k t e r i s e rt v ed va r i a s joner o v e r de tr eho v eddimens

jonene. Scena r iene e r p r e s ent e rt i sin helhet

bak i ra pporten.

Scena r iene e r ikke ment å sk u lle væ r ekomplette

sc ena r ier i den forsta nd a t det gir en

komplett og heldekkende b e s k r i v els e a v en

f r emt idig tilsta nd og veien dit . D eer imidlertid

g ruppenes u middelbar e re s pons p å

den ut for d r ing som b le gitt dem, der

poenget h a r v æ rt å f å f r em k a r a k t e r i stika

de mener v il k u nne væ r e rå dende med de

forutse t ninger s om e r gitt.

F o t o :Tr ond M oengen


Scena r iene –ikortv e rsjon

F low e r P o w e r

V e r den i 2020+ er p r eget a v k r e a t i v eglobale løs -

ninger p å g a mle p r o b lemstillinger. Lagerre ssursene

b enytte s i et forsva r lig tempo og p å en m å t e som ta r

v a r epå vikt ige miljøkv a lit e t e r s om ub e r ø rt n a tur og

a rtsm a ngfold. K o stn a dene til solc ellestrøm e r 1 / 1 0

a v i da g , og CO2 s killes ut og deponer e s i grunnen.

Lag r ings p r o b lemene for b u ndet med a v f a llet f r a

kjer nekr a f t e r ogs å løst. H y d r ogen h a r f å tt gjennomb

rudd som ener gibær e r i tr a n s portsekt o r en e tte r

a t r e v olusjoner ende løs ninger b le f u nnet både for

l a g r ing a v h y d r ogen ina nofib r e r og b r ens elc eller

s om e r bas e rt p å o r g a nis ke m a t e r i a ler. V endepu nkt e t

kom d a ve r dens stø rste økonomi, Kina, sa tte

strenge k r a v t il utslipp f r abiler for a t de kines i s ke

b y ene sk u lle o v e r lev emed den enor me økningen i

b ilpa r ken.

D e t l a v eglobale konflikt niv å e t henger n æ rt

s a mmen med a t f a ttigdoms p r o b lema t ikken e r s a tt

helt ø v e rst p åagenda en, og solida r i t e t e r omdefinert

f r a tr a dis jonell for delingssolida r i t e t t il inklu der ings -

s olida r i t e t , d vs. inklu der ing iden globale m a r keds -

og teknologiutviklingen. I 2022 o v e rtok WU – T he

W o r ld U nion –ette r T he W o r ld T r a de O r g a nis a t ion

– WTO –ogdefo r ent ena s joner – UN. D e tte va r en

kons ekv ens a v a t m a r kedene st a dig b le mer u nder -

l a g t o v e r -na s jona le b e stemmels e r og før inger og

innebær e r lit en m y ndighetsstyring p å tr a dis jonelle

r egu ler ingssider , men st e r kmy ndighetsstyring ifo r -

hold til innov a s jons polit i s ke vi r kemidler. E uropa

h a r s kift e t oppmer k s omhet en mot K ina, og vekk f r a

USA, som e r inne iden d y peste kr i s en ila ndets his -

t o r ie med depr e s jon, m a sse a r b eids løs het og st o r

sta tsgjeld.

N o r ge spiller en vikt ig rolle som global ener gipolit

i s k a k t ø r og e r p å d r i v e r i utviklingen innenfor

omr å der s om solener gi, CO 2 -hå ndt e r ing og sm a r -

t h usp r odu k s jon. N o rsk utviklet CO2 -hå ndt e r ing med

bas i s i na turg a ss a n v endes p åKina s enor me k u llr e s -

surse r s lik a t K ina n å e r s elv forsyn t med miljøv ennlig

ener gi. N o r ge sa tse r ogs å p å turi s me og b lir s e tt

p å som e t a v de "g r ønneste " l a ndene i ve r den.

T he N e w C lea r D e a l

I tiden e tte r 2020 p r eges s i tua s jonen a v en n y v e r -

dens o r den, der bær ekr a f t e r k r i t e r i u mnu mmer en i

a lle b e s l utninger s om ta s . D en volds omme klima end

r ingen f r em mot 2020 og den unis one e r kjennels en

a v a t dette sk y ldt e s økningen iklima g a ssutslipp, g a

g r o b u nn for int e r n a s jona lkons ensus. D en d r a m a t i s -

ke su l t k a t a strofen i 2020, der 700 millioner mennes

ker døde ve r den o v e r s om følge a v mis l y kkede

a v linger , gjor de det kla rt for a lle a t noe m å tte gjør

e s .

G 8 a nmodet FN om å e t abler eet o r g a n som

s k u lle tr effe de vedt a k som m å tte til for å br inge

systemet i bal a n s eigjen. T ilt a kene innebær e r

k v a n t i t a t i v e b egr ens inger i utvinning, oms e t ning

og b ruk a v fossile ener gibær e r e. N i v å e t e r b litt s enket

med 1 0 p r o s ent , og o v e rtra mp stra ffe s . D en

t o t a le fokuse r ingen p åbæ r ekr a f t , definert s om "uten

utslipp til a t mos f æ r en" , h a r s k a p t endr ede holdninge

r. I va lget mellom pest og koler a vokste de t f r em

en sa mforstå els eogenighet om a t kjer nekr a f t v a r

eneste fa r bar e vei siden de st o r e , teknologis ke

gjennomb ruddene ut e b le. D en n y epolit ikken fikk

n a v net " T he N e w C lea r D e a l " . D e t b y gges ogs å

s ol- og vindkr a f t , men teknologien h a r stå tt stille

de si ste 20 å r ene, så bidr a get e r b e s kjedent .

I n t e r n a s jona lov e rsjøis kha ndel med va r e r

e r b egr ens e t t il e t minimu m , og ve r den opplev de

i 2022 en økonomis k re s e s jon for første ga ng

" ima nns minne" . M u lighet en for persontra n s port

b egr ens e s a v a t h v e r f a milie f å r en tildelt k v o t e

b ens in å r lig. S kinnegå ende elektri s k bas e rt infr a -

struk tur e r b y gget ut og h a r ført t il endr inger i folks

b o- og lev emønste r. E ner n å nødt t il å ta seg b edr e

t id, reis emindr eog væ r eme r s a mmen med sine

n æ r meste. D e t d r a m a t i s ke væ r e t minner sta dig om

s i tua s jonen m a ner i , men for ø vrig vi s e r u ndersøkels

e r i N o r ge a t folk e r mer t ifr eds med liv e t n å

enn i 20 15 d aal t gikk p å f u ll g a ss.

F u ll g a ss med N o r ge p å l a get

B e tydelige teknis ke gjennomb rudd h a r gjort det

lønns omt å vider efør eet ener gisystem som iho v eds

a ker bas e rt p å fossile b r ens ler. H ensynet t il bær ek

r a f t e r fortsa tt s eku ndæ rt både for di kons ekv ens

ene a v global fo rurens ning e r u kla r eogpå g runn

a v f r emv eksten a v K ina og I ndia som globale k r a f t -

s entra med ra s k velsta ndsutvikling som første pr ior

i t e t . I tillegg e r ogs å kons ekv ens ene a v miljøend

r ingene sv æ rt u likt for delt med st o r efo r deler for

noen l a nd og regioner , og st o r e ulemper for a ndr e.

N o r ge h a r styrket s in pos i s jon p å ener gifelt e t

både som p r odusent a v utstyr for effekt i v utvinning

a v m a r gina le fossile re ssurse r og g a ssh y d r a t e r , og

s om følge a v det bane-b rytende a r b eidet med lednings

f r iov e r før ing a v ener gi. P r i s en for denne pos is

jonen h a r imidlertid væ rt høy . S t o r edeler a v oljefondet

h a r g å tt med i tillegg til a t russi s ke oliga r ker

h a r kommet inn p å eiersiden ino rske nøkkelb edr ift

e r. D e t meste a v v a nnkr a f t en og vindkr a f t en e r

1 7


ogs åby gget ut, og det e r lit eigjen a v s å vel ub e r ø rt

n a tur s om det s o s i a ldemokr a t i s ke likhetsp r ins ippet .

F r emt iden i a ndr e s hender

S k r emmende klima hendels e r utløste enma ssi v ,

global innov a s jons p r o s e ss p å ener gis ekt o r en som g a

svæ rt pos i t i v e re sul t a t e r. R en kjer neener gi og for n y -

bar eener gikilder e r n å økonomis k tilgjengelige, og

el-tra n s port k a n ut før e s uten ta p. D e t e r e t ablert e t

bær ekr a f t ig ener gi-system, med h y d r ogen og elektri

s i t e t s om ener gibær e r e.

D en globale utviklingen d r i v e s i et a v a n s e rt

s a m s pill mellom godt f u nger ende m a r keds p r o s e sse r

og miljøb e v i sste , kloke m y ndighet e r. M y ndighet ene

e r oppt a tt a v bær ekr a f t ig utvikling og legger t il re tte

for dette gjennom gode ra mmeb e t ingels e r , og holder

s eg b o rte fr a det a ljene ( r a mmestyring). D en

r a s ke kommersi a lis e r ingen a v f usjonsteknologien

v i s e r h v o r effekt i v einnov a s jons p r o s e ssene h a r b litt.

N o r ge h a r h a v net p å sidelinjen gjennom b e s l utninger

s om g r a d v i s r eduse rte sa m a r b eid og int e r a ks

jon med E uropa og re sten a v v e r den, og

t eknis k / n a turvi t ens k a pelig forskning og utvikling e r

e tt omr å de h v o r v ier kommet i bakleks a . V i unnlot

b l.a . å vider e utvikle vå r emu lighet e r innen kjer neener

gi, og sa tse t a l t p å utvikling a v " CO2 -fr i " fossil

ener gi, som n a turlig nok h a r lit en int e r e sse nå n å r

g a ssen og olje ut elu kkende g å r t il p r odu k s jon a v

p r o t einer (fis kefôr )og ve r difu lle spes i a lpr odu k t e r.

Da vi ikke kla rte å e t abler eet n a s jona l t H y d r ogenp

r ogr a mi 2005 , misse t v iog s å h y d r ogenb ølgen. Nå

e r int e r e ssen for t eknologis kfo rskning og ut d a nning

p å e t l a v m å l.

H ø y g r a d a v globalis e r ing p r eger v e r dens b ildet ,

men det e r en globalis e r ing som bar ega gner den

v elutviklede delen a v v e r den. Man slit e r f r emdeles

med å sk a ffe ma t og velsta nd "TIL ALLE" . D e tte

henger s a mmen med a t s olida r i t e t en i ve r den e r p å

e t l a vt niv å . V i b ryr o ss ikke om a t det e r a ndr e

mennes ker s om h a r det v ondt; å løs eegne p r o b lemer

stå r i fokus.

F r ems k r i tt – st eg for st eg

S i tua s jonen i 2020+ er e t r e sul t a t a v inkr ement ell

utvikling l a ngs a lle dimens jonene. D e t hersker

sto r g r a d a v globalis e r ing med unnt a k a v ener gifor -

syning og a nnen vi t a linfr a struk tur h v o r r egiona le

int e r e sse r dominer e r. N y p r odu k s jons k a p a s i t e t hol-

18

der hes e b les ende og h a l t ende følge med e t sta dig

økende b ehov for ener gi. D en globale sa m v i ttighet

en se tte r a v nok re ssurse r t il å utvikle teknologi

s om sikr e r miljøet .

E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig,

b o rtse tt f r a væ r e t !

I nnt ekt ene f r a olje- og g a ssvi r k s omhet en b le den

s o v eputen for N o r ge som m a nge f ryk t e t . T il tr o ss

for a t v e r dens for b ruk a v fossile re ssurse r ikke h a r

økt s æ r lig m y e , skjer det en b e tydelig global klima -

endr ing som en kons ekv ens a v g a mle sy nder. D e tte

h a r ført t il a t v æ r e t i N o r ge n å e r "vå t e r e , va r mer e

og viller e " og h a r b litt e t a ttra k t i vt r eis emå lfo r r i s ikos

økende rike a s i a t e r.

V elsta ndsutviklingen ( BNP) ha r sta gnert i fo r -

hold til niv å e t v ed å rtusens kift e t . P olit iker ne h a r

ikke lenger tro v e r dighet i b efolkningen. M y ndighet

enes r olle e r der for ste r k t r eduse rt, og utviklingen

innen ener giomr å det e r o v e r l a tt t il m a r kedet .

Radika le teknologis ke endr inger glimr e r med si tt

f r a v æ r. D e st o r eener gis els k a pene h a r g å tt inn i

int e r n a s jona le a llia n s e r s om h a r f å tt sto r m a k t .

K lima endr ingene h a r r e sul t e rt i enhø y e r emiljøb

e v i ssthet i b efolkningen. D e t e r trendy å væ r e

miljøb e v i sst. Ø k t fokuse r ing p å miljø, lit en tr opå

polit iker ne, sa m t den st o r ema r keds m a k t en som

ener gis els k a pene h a r f å tt, h a r ført t il for b ruker o r g a -

nis e r ing. D i sse ha r f å tt s å st e r k t " mot m a k t" a t de

p r e sse r ener gis els k a pene o v e r mot mer miljøv ennlige

løs ninger.

N o r ge e r v ed sin sø v nige tilnæ r ming sa tt p å

s iden iden int e r n a s jona le utviklingen. D e t e r nesten

ingen industri a r b eids pla sse r igjen, og n y e teknologis

ke løs ninger importe r e s . I n t e r e ssen for r e a lfa gog

t eknologis kkompet a n s eer l a v e r eenn noen g a ng,

og univ e rsi t e tsutd a nningen innen disse om r å dene e r

k r a f t ig reduse rt eller flytte t ut. N o r ge e r b litt en

n a s jon med p r odu k s jon a v r å v a r e r , og tjeneste yting

bas e rt p å ub e r ø rt og vill n a tur. N e sten a ll syssels e t -

t ing i N o r ge e r i tjeneste ytende sekt o r.


Obs e rva s joner og a n b efa linge r

v e d gjennomga ng a v s c ena r iene

D e seks s c ena r iene spenner s a mlet o v e r e t b r edt

utf a llsrom og peker h v e r for s eg p å e t s pekt e r a v

m u lighet e r og ut for d r inger. Scena r iene e r utviklet

med ulik vekt legging a v v ikt ige dimens joner , og de

ender ogs å opp forskjellig. D einnholder t o t a l t s e tt

der for e t sto rt a n t a ll int e r e ssa n t emoment e r s om

h v e r for s eg k v a lifis e r e r t il komment a r e r og n æ r -

mer e a n a l yse. T il tr o ss for a t de ender opp forskjellig,

e r det ogs å likhetstrekk og element e r s om g å r

igjen ifler e a v dem.

I denne gjennomga ngen e r det fokuse rt s pes ielt

p å de fellestrekk som e r ident ifis e rt v ed gjennomg

a ng a v disse i ut g a ngs p u nkt e t svæ rt v a r ier ende

s c ena r iene. D e tte ha r gitt oppha v t il noen int e r e s -

s a n t eob s e rva s joner s om p r e s ent e r e s nedenfor.

Obs e rva s joner

1) Bær ekr a f t - kjer nekr a f t a l t e r n a t i v e t

I m a nge a v de sc ena r iene som e r uta r b eidet t a s kjer -

nekr a f t a l t e r n a t i v e t opp igjen n å r kons ekv ens ene a v

klima g a ssutslippene b lir k r a f t ige og ty delig nok.

D i s k usjonen ta r typis kfo r m a v en "pest eller koler

a " -dis k usjon, og f r emtre r s pes ielt tydelig ide sc en

a r iene h v o r m a nikke h a r f å tt de st e r ke teknologigjennomb

ruddene og der h v o r n y efo r n y bar eener -

gikilder ikke h a r f å tt s å st o r innflytels e som øns ket .

K jer nekr a f t k a n b e tra k t e s s om "bær ekr a f t ig" s iden

den e r en 0- utslippsteknologi iklima g a ssa mmenheng.

D e t for ekommer imidlertid en b e tydelig sikker

hetsp r o b lema t ikk rela t e rt t il d r ift og knytte t t il

h å ndt e r ing a v a v f a ll (ha l v e r ingstid p å 26 000 å r ).

Ø k t inns l a g a v kjer nekr a f t i sc ena r iene understø tte s

imidlertid teknologis kinoen g r a d a v b edr e t s ikker -

het (fa il sa fe n u c lea r pow e r )ogfo rvent ninger om a t

a v f a lls p r o b lema t ikken k a nlø s e s "skikkelig" .

K jer nekr a f t s om m u lig joker i et f r emt idig regime

der d r i v h useffekt ene b lir svæ rt tydelig, st iller

svæ rt utfor d r ende spørsm å lifo r hold til m u lighet e r ,

utfor d r inger , norsk delt a kels eogde stra t egis ke

a n b efa linger dette ev entuelt b ø r implis e r e.

2 ) Bær ekr a f t – fo r n y bar elø s ninger

I sc ena r iene spiller inns l a get a v n y efo r n y bar eener -

gikilder litt v a r ier ende rolle. D e t s om imidlertid e r

felles i a lle sc ena r iene e r a t t ilgjengelig for n y bar

k a p a s i t e t f å r en høy v e r di, og a t miljøeffekt e r f å r

stø rre b e tydning ved p r i s ing a v k r a f t . I nns l a get a v

for n y bar ener gi va r ier e r , og de mest k r i t i s ke f a k t or

ene e r g r a den a v å penbar emiljøpr o b lemer og i

h v ilken g r a dma nfå r gjennomb rudd eller sto r efo r -

b edr inger knytte t t il p r odu k s jon a v elektri s i t e t f r a

s olener gi. V indkr a f t og b ioener gi utvikler s eg mer

inkr ement elt i sc ena r iene.

F o t o :Tr ond M oengen


3 ) Bær ekr a f t – CO 2 -hå ndt e r ing

I fler e a v s c ena r iene forvent e s ogs åCO 2 -hå ndt

e r ing, ent en knytte t t il p r odu k s jon a v k r a f t eller

h y d r ogen f r a fossile ener gibær e r e ,åbli tilgjengelig.

D e tte sa mmenfa ller med de a m b i s joner s om ligger

t il g runn for den norske sa tsingen p å dette om r å det

ida g ,Be tydningen a v CO 2 -hå ndt e r ing øker v ed a t

den ogs å forvent e s å omfa tte ut n yttels en a v k u ll.

4) D en for n y bar ekr a f t ens egenv e r di

E nkl a ssi s kde batt s om h a r g å tt i N o r ge gjennom

å rtier e r " N o r ge som rå v a r elev e r a ndør". Man ha r

s e tt p åandr ela nd som h a r høy e r efo r edlings g r a di

s in industri , som for eks empel S v e r ige og ogs å

F inla nd med N okia . I midlertid e r det e t f a k tum a t

s lik industri ha r kont inu e r lig og økende konkurra ns

e ,bl.a .fr a l a nd med l a v e r eko stn a d s niv å, slik a t

m a r ginene vil væ r e under kont inu e r lig p r e ss. D e

fleste sc ena r iene h a r forvent ninger om a t den for n y -

bar eelektri s ke k r a f t en f å r en økende ve r di i seg

s elv , slik a t den n æ r ings messige b egrunnels en for å

for edle n a turg a ssen eller v a nnkr a f t en innenla nds

svekkes .

5) T eknologis kift – hy d r ogen

E t t eknologis kift s om g å r igjen ifler e a v s c ena r iene

knytte r s eg til a t h y d r ogen som ener gibær e r f å r e t

r eelt gjennoms l a g. D e tte innebær e r a t m a nfå r

utviklet kostn a d s effekt i v elø s ninger for p r odu k s jon,

l a g r ing og konv e rte r ing. P r odu k s jonen skjer typis k

v ed elektrolyse fr a for n y bar ekilder og f r a fossile

bær e r emed CO2 -hå ndt e r ing. Lag r ings løs ningene

k a n væ r efler e , og det pekes ikke ut noen eks plis i tte

v inner e. På sl uttb rukersiden e r det gjennoms l a get

for b r ens elc ellen som e r det baneb rytende.

6 ) S ystemendr ing

F elles for a lle sc ena r iene e r e t de b e s k r i v e r endr inger

iener giforsyningen ifo r hold til det v ikjenner i da g ,

ent en de e r sto r eog b egrunnet i teknologigjennomb

rudd eller mer inkr ement elle for a ndr inger i et mer

" b usiness a s usua l " type sc ena r io. N oen tr ekk ved

disse endr ingene e r ste r ker eko b ling mellom tr a n s -

port og st a s jonæ r ener giforsyning, int egr a s jon a v

des entra le p r odu k s jons løs ninger, men ogs å des entra -

le mer a utonome p r odu k s jons løs ninger.

7 ) P r odu k s jon – sl uttb ruk

Scena r iene e r tra dis jonelle norske med ta nke p åat

det e r p å p r odu k s jonssiden m a nfokuse r e r og se r for

s eg de st o r egjennomb ruddene. Scena r iene e r s å ledes

i re a lit e t en mest p r odu k s jons o r ient e rt. D e t trekkes

i mindr egr a dfr em baneb rytende løs ninger p å

s l uttb rukersiden. E t u nnt a k , som til gjengjeld tr ek-

20

kes f r em ifler e sc ena r ier , e r f r emv eksten a v l a v -

ener gihus, eller s å g a r 0 -ener gihus. D e tte er b y gnings

løs ninger s om e r s elv forsyn t emed ener gi,

gjer ne bas e rt p å su per i s ola s jon og loka lpr odu k s jon

a v elektri s i t e t , for eks empel ved solc eller.

8) Vannkr a f t ens utfor d r inger – glemt . .. ?

D e t e r v e r d t å not e r e a t den norske va nnkr a f t en

omt a les i sc ena r iene som ut b y gd –ogfe r dig med

det . D e t p r o b lema t i s e r e s for ø vrig for bausende lit e

omkr ing h v a som sk a l til for a t det fortsa tt s k a l

k u nne lev e r eelektri s k va nnkr a f t i st o r s k a l a . Kan

hende dette ikke for d r e r s pes iell oppmer k s omhet ,

men det e r i hv e rt f a ll e t trekk i a lle sc ena r iene a t

den e r b y gget ut og e r en vikt ig forutse t ning for

elektri s kfo rsyning ide t norske systemet . D en nor -

s ke va nnkr a f t kompet a n s en gis heller ikke m y eoppmer

k s omhet i sc ena r iene som f r emkommer f r a de

s eks g ruppene.

9) B ioener gi –glemt eller ikke eks o t i s knok?

I k a t egor ien "glemt . ..?" m å m a nog s å m u ligens

pla sse r e b ioener gi. B ruk a v b ioener gi e r s por a dis k

nev n t i noen a v s c ena r iene, men til tr o ss for det

pot ens i a let s om m a nmåan t a for b ruk a v b ioener gi

i N o r ge, e r det noe o v e rra s kende a t b ioener gi ikke

h a r f å tt en noe mer f r emtredende rolle ifler e sc ena -

r ier , ikke minst s iden b ioener gi e r en CO2 -nøytra l

ener gikilde.

1 0 ) T ema t i s k tv e rrg å ende –ma t e r i a l t eknologi

D e t e r e t gjennomgå ende tr ekk for m a nge a v de

t eknologis kift ene som b e s k r i v e s a t de forutse tte r

m a t e r i a l t eknis ke gjennomb rudd eller for b edr inger.

Mat e r i a l t eknologi st å r s entra l t innenfor utviklingen

p å omr å dene h y d r ogen, n y efo r n y bar eener gikilder

og g a ssk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing. Mat e r i a ler v il

ogs å væ r e sentra l t i re a lis e r ingen a v l a v -ognu llener

gihus.

11) T ema t i s k tv e rrg å ende –fokuse r e r mer p å

n a turvi t ens k a plige og teknis kkompet a n s e

E n si ste ob s e rva s jon som ogs å g å r igjen e r b eky mr

inger for en l a ngs om degener e r ing a v den norske

n a turvi t ens k a pelige- og teknis ke kompet a n s en.

D e tte sk y ldes m a nglende st a tus og int e r e sse som

før e r t il m a nglende rekrutte r ing og e tte r h v e rt r edu -

s e rt k v a lit e t p åbå de undervi s ning og forskning.

D e tte pr o b lema t i s e r e s ste r k t i fler e a v s c ena r iene og

løs nings forsl a gene va r ier e r f r a holdningssk a pende

t il import a v a r b eids k r a f t f r a den 3. ve r den slik en

s e r det i USA.


A n b efa linge r a v led e t d i r ekt efr a sc ena r iene

–fø rste ut k a st

T u f t e t p åbl a n t a nnet de o b s e rva s joner s om e r nev n t

o v e r , inns pillene f r a delt a ger ne p å sa mlingene og en

t o t a lgjennomga ng a v m a t e r i a let k u nne p r o s jekt -

g ruppen komme f r em til e t første ut k a st t il stra t e-

F igur 2 :Utvikling a v for eøpige a n b efa linger a v ledet f r a p r o s e ssen.

D e stra t egis ke a n b efa lingene som m a nku nne tr ekke

ut a v p r o s e ssen, og som b le p r e s ent e rt p å konfer a ns

en V eiv a lg 21 e r i ko rtfor mpr e s ent e rt nedenfor.

A: F o r n y bar k r a f t

D e t e r en ro b ust F o U - stra t egi å fortse tte utviklingen

a v t eknologi og løs ninger for for n y bar k r a f t p r odu ks

jon.

B: H y d r ogen

N o r ge b ø r t a del iden int e r n a s jona le d u gna den som

p å g å r for å f å f r em h y d r ogen som ener gibær e r ,bå de

for tra n s portfor m å log st a s jonæ r efo r m å l.

C: Gassk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing

N o r ge b ø r med si tt utg a ngs p u nkt s a tse vider epå

CO2 - cap ture ; CO2 - s epa r a s jon, h å ndt e r ing og deponer

ing eller a nnen a k t i vt b ruk a v CO2 .

D: E ner gir ela t e rt m a t e r i a l t eknologi

Mat e r i a lku nns k a pha r a ller ede d a nnet g runnla get

for m a nge a v norske forsknings miljøers og industri

suk s e sse r innenfor ener gifelt e t , og m å fortsa tt v æ r e

e t s a tsings omr å de.

gis ke a n b efa linger. D e tte va r a n b efa linger s om i sin

helhet v a r bas e rt p å det s om va r f r emkommet i pr os

e ssen.

E: E ner gieffekt i v i s e r ing og redu k s jon

D e t m å fokuse r e s ste r ker epå ener gieffekt i v i s e r ing

og redu k s jon a v ener gib ruken og ikke ut elu kkende

p å n y epr odu k s jons løs ninger for å k u nne sa lder e

den norske k r a f t -ogener gibal a n s en.

F: F r emt iden ener gisystem

H ø y kompet a n s eomener gisystemet e r v ikt ig for å

v ider e utvikle l a ndets ener giforsyning og for å st ø tte

utviklingen a v ener git eknologier.

G: K jer nekr a f t

Man ka n se fo r s eg e t s c ena r io h v o r m a nfå r en så

d r a m a t i s k utvikling ikons ekv ens ene a v klima g a s -

sutslippene a t fler ela nd ien "pest eller koler a " - s i tua

s jon igjen a n s e r kjer nekr a f t s om en a ttra k t i v løs -

ning – tr o ss a l t . D e tte vil k u nne innebær eenøkning

i b ruken a v kjer nekr a f t int e r n a s jona l t s om igjen vil

b e ty m u lighet e r for lev e r a n s e a v t ilstø t ende teknologi

og tjeneste r for norsk le v e r a ndør industri og

kompet a n s emiljøer. Å oppr e ttholde den norske

forskningen som for egå r p å omr å det i da gka nde r -

for b idr a til kompet a n s e som k a nfå relev a n s , og

d a nne e t g runnla gfo r en teknologibas e rt n æ r ingsutv

ikling knytte t t il tilstø t ende teknologi og tjeneste r

p å dette om r å det .

2 1


E k ste r ne inns pill og vurd e r inge r

ipr o s jekt g ruppen

I n v i t a s jon til komment a r e r

Obs e rva s jonene og de for eløpige a n b efa lingene

s om k u nne tr ekkes ut a v p r o s e ssen b le l a g t f r em for

komment a r e r u nder konfer a n s en V eiv a lg 21 .

P r o s jekt g ruppen øns ket i den a nledning å f å f r em

en b r eder e refleks jon o v e r det s om for elå . E nkv a r -

t e tt a v s pes ielt utva lgt ekomment a t o r e r b le der for

inv i t e rt t il å komme med sine refleks joner o v e r de

a n b efa linger s om va r utledet a v p r o s e ssen.

H ens ikt en va r a t disse sk u lle se de t f r a litt u like st å -

sted og så ledes r epr e s ent e r eet b r edt og k r i t i s k sy n.

D ein v i t e rte va r

- E k s pedis jonssjef S igurd T v eit e r eid,

O lje- og ener gidepa rtement e t

- A dministre r ende dir ekt ø r S v e rre Aam ,SINTEF

E ner giforskning

- A dministre r ende dir ekt ø r S t eina r B ysveen,

E ner gib edr ift enes l a nds for b u nd

- L eder A ne Han s d a tte r K i s m u l ,

Natur og ungdom

V ikt igekomment a r e r

og inns pill

K jer nekr a f t u a k tuelt

og konfliktsk a pende

S t ø rst oppmer k s omhet u nder konfer a n s en fikk

a n b efa lingen om å oppr e ttholde og utvikle k u nns

k a pmed ta nke p å lev e r a n s e a v t eknologi og tjenes -

t e r r e tte t mot f r emt idige int e r n a s jona le b ruker e a v

kjer nekr a f t int e r n a s jona l t . T il tr o ss for a t a n b efa -

lingene ikke gikk ut p åat N o r ge ve r ken sk u lle sa tse

p å kjer nekr a f t eller a n b efa l t e b y gging a v kjer nek

r a f t , va r dette et t ema som fikk a lle komment a t or

enes oppmer k s omhet . Panelet u nder V eiv a lg 21 v a r

r ela t i vt s a m stemt om a t kjer nekr a f t e r u a k tuelt for

N o r ge. D e t b le komment e rt a t det fortonet s eg som

en rela n s e r ing a v N o r ge p å 1940 - t a llet , d a vi va r

l a ngt f r emme p å dette om r å det . D e t e r u a k tuelt med

økt v ekt p å kjer nekr a f t . V ider e b le det trukket f r em

a t N o r ge h a r sto r efo r deler v ed a t v i slipper utf a s ing

a v a t omkr a f t s a m t idig som vi sk a l reduse r eklima -

g a ssutslippene.

D e t b le trukket f r em a t den eneste fo r mfo r

kjer nekr a f trela t e rte fo rskning som k u nne væ r e a k tuelt

e r for å utvikle b edr eku nns k a pomhv o r d a n vi

k a ngå f r em for å st enge re a k t o r e r og e rsta tte a t omk

r a f t med mer miljøv ennlige a l t e r n a t i v e r. V ider e b le

det ogs å f r emhev e t a t ener giforskningen b ø r styre s

a v kla r epolit i s ke m å l : - K lima g a ssutslippene m å

ned p å e t bær ekr a f t ig niv å innen 20 5 0 . D e t m å p r od

use r e s n y for n y bar ener gi som ikke legger ytte r liger

epr e ss p å det b iologis ke m a ngfoldet . V imå

kla r eoss uten b ruk a v a t omkr a f t .

I noen a v s c ena r iene a n tydes det a t kostn a den

v ed p r odu k s jon a v kjer nekr a f t v il se tte pr i ssta nda r d.

I denne sa mmenheng pekt een a v komment a t o r ene

p åat å se tte opp kostn a den ved a t omkr a f t s om p r i s -

t a kpå ener gi b lir menings løst for di miljøkostn a -

dene a ldr iha r b litt int e r n a lis e rt.

V ider e b le det p å pekt a t mens a lle de a ndr e

a n b efa lingene legger g runnla gfo r e t n a s jona l t løft ,

e r a n b efa lingen om sa tsing p å kjer nekr a f t g runnla g

for en ødeleggende splittels eomkr ing ener gipolit

ikk og ener giforskning. D e t b le vider e a nført a t n å r

Halden-r e a k t o r en f a s e s ut, bø r v iikke sa tse vider e.

Da b ø r v ii st edet k a n s kje vurder e å væ r emed p å e t

EU-pr ogr a mpå f usjons ener gi.

Bas e rt p å de komment a r e r s om kom f r em sa m t

p r o s jekt g ruppens egne vurder inger , e r det helt kla rt

a t t il tr o ss for a t fler e a v s c ena r iene tr a kk opp e t

b ilde med m u lig økende b ruk a v kjer nekr a f t int e r -

n a s jona l t , vil dette ikke h a noen effekt p å forsknings

-og utviklingsstra t egier i offent lig norsk regi.

U nder fokuse rte a s pekt e r

F ler e a v komment a t o r ene tr a kk f r em moment e r de

s a v net eller ment e va r kommet for d å r lig f r em i

s c ena r iene eller a n b efa lingene. D e t s om gikk igjen

v a r a t s c ena r iene fokuse r e r for lit epå effekt i v i s er

ing, vi sse fo r mer for for n y bar ener gi, ener gib ruk

og ener gitra n s port.

E nkomment a r gikk p åat både pot ens i a let for

ener gieffekt i v i s e r ing og vider e ut b y gging a v v a nnk

r a f t h a dde f å tt a l t for b e s kjeden oppmer k s omhet .

D e t b le refer e rt a t NVE h a r oppgr a dert s ine a n s l a g

o v e r v a nnkr a f t pot ens i a let . S elv om det oft eikke

f r emstå r s om like spennende som n y eener gifor mer,

s kjer det ogs å en teknologis k utvikling innen va nnk

r a f t og dette repr e s ent e r e r e t v i sst pot ens i a liN o r ge.

23


Sav net a v en sa mfu nns f a glig tilnæ r ming b le

ogs å pekt p å . D e t b le spes ielt trukket f r em b e tydningen

a v å f å mer k u nns k a pomhv o r d a n sa mfu nnet

v il ta kle høy e r eener gipr i s e r – hv ilke effekt e r

dette vil før emed seg. Ø k t k u nns k a pom vi r kemidler

knytte t t il reduse rt ener gib ruk og b edr e t ener gieffekt

i v i t e t b le ogs å trukket f r em som for lit efoku -

s e rt i de t s om h a dde kommet f r em så l a ngt .

Bal a n s en mellom de ulike a l t e r n a t i v e r innenfor

for n y bar ener gi b urde væ rt mer bal a n s e rt. I den

s a mmenheng b le det trukket f r em k r a f t f r a h a v e t ,

både sa l t k r a f t og va nnmøller. D e t b le vider epekt p å

det sto r epo t ens i a let innenfor s olener gi- og l a v ener gih

us s om f a k t i s k vil k u nne spille en b e tydelig rolle i

den norske ener gibal a n s en.

D e t b le ogs å p å pekt a t for n y bar k r a f t b ø r v æ r e

en rikt ig sa tsing og e t v ikt ig tema . I tillegg b le det

en vikt ig for n y bar ener gibær e r i de t norske ener gisystemet

s om va r v iet for lit en pla ss i sc ena r iene f r a

g ruppene. Ø k t b ruk a v v a r me ide t norske ener gisystemet

e r en vikt ig del a v ener giomleggingen, og

m å ligge til g runn ogs å ifo rsknings p r ior i t e r ingene.

D e ut for d r inger og endr inger m a n se r for s eg vil

for d r e st o r eendr inger i ener gisystemet . D e tte vil

stille n y ekr a v t il k u nns k a pog teknologi. D e tte va r ,

e tte r komment a t o r enes oppfa t ning godt dekket , men

b le likev el understreket s om vikt ig. Man ka n se fo r

s eg a t fler epr odu k s jons for mer v il gener e r eny e

utfor d r inger. V i vil f å økt eener gikostn a der p å

g runn a v p a r a llelle infr a struk ture r. D en st o r e ut for -

d r ingen vil ligge p å sa m s pill og h a r monis e r ing.

2 4

V e r dis k a ping

Sammenhengen mellom utviklingen p å ener giomr å -

det og f r emt idig ve r dis k a ping b le trukket f r em som

e t for hold som det kom f r em for lit eomi sc ena r iene

og a n b efa lingene. D e tte er s entra le for hold med

fler efa s e tte r , og vil m å tte tillegges v ekt i de veiv a lg

s om sk a lgjør e s . D e t b e tyr både den rollen ener gi

h a r s om inns a tsf a k t o r i øvrig ve r dis k a ping og den

v e r dis k a ping som finner sted i rela s jon til p r odu ks

jon a v ener gi og ener giv a r e r s a m t lev e r a ndør industri

og tjeneste yting.

S p r edning ve rsus fokuse r ing

H e r v a r komment a t o r ene ikke like entydige. N oen

f ryk t e t a t nedb y ggingen a v lev e r a ndør industrien

v ille sv ekke mot i v a s jonen for F o U og p å sikt ogs å

kompet a n s en i N o r ge. M ens noen ment e a t det v ille

v æ r e rikt ig å sa tse på innov a t i v forskning p å n y e

omr å der , va r a ndr eme r s kept i s k til for sto r t ema t i s k

s p r edning, og mer oppt a tt a v a t v i b ø r t a ut g a ngs -

p u nkt i om r å der det norsk fo rskning h a r kompa r a t iv

efo rtrinn.


P r o s jekt g ruppens end elige

stra t egis ke a n b efa linge r

Bas e rt p å inns pillene f r a de inv i t e rte komment a -

t o r ene, ø vrige inns pill under V eiv a lg 21 og p r o s jekt -

g ruppens egne inns pill h a r p r o s jekt e t F o r e s ight

E ner gi 2020+ ført f r em til e t s e tt a v endelige stra t egis

ke a n b efa linger.

A n b efa lingene e r for a nkr e t i en b r ed og å pen

p r o s e ss der e t sto rt a n t a ll a k t ø r e r h a r b idr a tt med

F igur 3 . U t a r b eidels e a v endelige a n b efa linger bas e rt p å inns pill og komment a r a r.

A: F o r n y bar ener gi –kr a f t og va r me

D e t v il væ r een ro b ust F o U - stra t egi å fortse tte ut -

v iklingen a v t eknologi og løs ninger for for n y bar

k r a f t p r odu k s jon. D en int e r n a s jona le e tte rspørselen

e tte r for n y bar elektri s kkr a f t v il væ r ekont inu e r lig

økende –inæ r s a g t a lle de miljømessige og m a r -

keds messige regimer m a nka n se fo r s eg. E n slik

stra t egi e r ogs å relev a n t i fo r hold til ener gib idr a gi

det norske ener gisystemet og med ta nke p å innenl

a nds knæ r ingsutvikling og ve r dis k a ping.

s ine refleks joner og inns pill. Måt en a n b efa lingene

h a r f r emkommet p å gir trygghet for a t dette er

a n b efa linger s om e r r o b uste ifo r hold til fler e utviklings

baner innenfor norsk ener giforsyning og den

int e r n a s jona le utvikingen. D eendelige a n b efa lingene

e r p r e s ent e rt nedenfor.

F o t o :Kr isten U lstein

I tillegg vil ogs å sa tsing p å for n y bar v a r mepr od

u k s jon væ r e rikt ig og vikt ig. F o r n y bar v a r mepr od

u k s jon st å r ogs å sentra l t i den norske ener giomleggingen.

P r ior i t e r ing a v a k tuelle teknologier/omr å der b ø r

gjør e s ut f r a følgende hov edkr i t e r ier :

• forvent e t m a r kedsutvikling for t eknologien

• norske a k t ø r e rs industrielle og f a glige kompet a n s e

• norske forsknings miljøers kompet a n s e

• relev a n s i no rsk ener giforsyning

2 5


B: H y d r ogen

N o r ge b ø r t a del iden int e r n a s jona le d u gna den som

p å g å r for å f å f r em h y d r ogen som ener gibær e r ,bå de

for tra n s portfor m å log st a s jonæ r efo r m å l. D en int e r -

n a s jona le inns a tsen e r for midabel, og de norske re s -

sursene m å fokuse r e s mot omr å der der det finnes

• god norsk fo rsknings kompet a n s e

• en pot ens iell industri som k a n b r inge løs ningene

v ider e

• e t ste r k t norsk re ssursg runnla g

S elv om utstra k t b ruk a v h y d r ogen e r e t l a ngs ikt ig

løp, e r det n a turlig å ta ut g a ngs p u nkt i hv a d a gens

norske a k t ø r e r s e r s om de n a turlige første sk r i tt.

T ema t i s ke omr å der s om peker s eg ut e r :

• l a g r ings løs ninger for h y d r ogen

• h y d r ogen f r a n a turg a ss med CO2 -hå ndt e r ing

• h y d r ogenpr odu k s jon ved elektrolyse

C: Gassk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing

D e tte er e t "sæ r norsk " omr å de ida g , men b ehøv e r

ikke væ r ede t om noen å r. D e t f a k tum a t det e r s pes

ielle d r i v k r eft e r i N o r ge vil k u nne gi m u lighet e r for

t eknologis ke forsp r a ng og utvikling a v løs ninger

s om e r a v en slik k a r a k t e r a t de ogs å k a n a n v endes

p åandr efo ssile ener gibær e r e(k u ll, ..). D e tte ka ngi

sto r ema r keder for norsk le v e r a ndør industri – teknologi

og k u nns k a p. S entra l t i CO2 -fr ie løs ninger stå r

ogs å den vider ehå ndt e r ing og ut n yttels e a v CO2 .

D e tte er ogs å en tema t ikk som e r u a v hengig a v om

m a n sn a kker om CO2 -fr iga ssk r a f t , k u llkr a f t , h y d r ogenpr

odu k s jon o sv. oggi r ytte r liger emu lighet e r for

norske lev e r a ndør e r a v t eknologi, olje og g a ss.

•No r ge b ø r med si tt utg a ngs p u nkt s a tse vider epå

CO2 - cap ture ; CO2 - s epa r a s jon, h å ndt e r ing og

deponer ing eller a nnen a k t i vt b ruk a v CO2 . E n

ste r ker eko b ling mot olje- og g a ssvi r k s omhet en

k a n b edr efo rutse t ningene for å finne gode løs -

ninger for den vider ehå ndt e r ing.

D: E ner gir ela t e rt m a t e r i a l t eknologi

Mat e r i a lku nns k a pha r a ller ede d a nnet g runnla get

for m a nge a v norske forsknings miljøers og norsk

industri s suk s e sse r innenfor ener gifelt e t . H ø y k u nns

k a ppå dette om r å det v il væ r eenfo rutse t ning for å

løs efler e a v de ut for d r inger s om ligger for a noss.

E nkl a r s a tsing p å n y efo r n y bar eener gikilder ,

h y d r ogen og g a ssk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing for d r e r

a t m a t e r i a lkompet a n s epå høyt niv å e r t ilgjengelig.

D e t e r der for v ikt ig a t den stra t egis ke sa tsingen p å

m a t e r i a l t eknologi gjør e s med en innr e t ning som e r

r elev a n t for de ut for d r inger s om sk a llø s e s p å ener -

26

giomr å det og h v o r norsk kompet a n s eogno rske

a k t ø r e r k a n spille en a v gjør ende rolle. N oen slike

omr å der e r :

•Hy d r ogen; l a g r ing ifa ste ma t e r i a ler , l a g r ing under

høyt trykk, br ens elc eller (ka t a l ysa t o r e r , memb r a -

ner ,)elektrolyse (k a t a l ysa t o r e r )

• for n y bar eener gikilder; s olc eller , vindkr a f t (eks .

v inger ) , sa l t k r a f t (memb r a ner )

•CO 2 -fr ie ener giløs ninger :

(memb r a ner , k a t a l ysa t o r e r )

E: F okuse r ing p å ener gib ruk

–ener gieffekt i v i s e r ing og redu k s jon

L i tt s pissfor m u lert k a nma n si a t økningen iden

norske ener gibal a n s en gjennom 1 00 å r kont inu e r lig

e r b litt s a ldert med n y p r odu k s jons k a p a s i t e t . D e tte

e r en løs nings met ode som ikke k a n vedv a r e.

E ner giomlegging e r der for en vikt ig del a v n y norsk

ener gipolit ikk. I dette ligger det b l.a .øk t fokuse r ing

p å sl uttb ruk ifo r hold til n y t ilga ng. E n st o r del a v

ener gien b rukes i da ginnenfor b y gningssekt o r en.

E t norsk sæ rtrekk e r a t v i sløs e r b o rt m y eener gi,

b l a n t a nnet v ed a t v i b ruker høy k v a lit e tsener gi

(elektri s i t e t ) til å dekke l a v k v a lit e tsb ehov (oppv a r -

ming). D e tte er ikke en bær ekr a f t ig si tua s jon, for di

en slik unødig "lekka s je" p å sl uttb rukersiden gir e t

u nødig p r e ss p å tilførte re ssurse r.

Sam t idig h a r v iet t ilsva r ende st o rt pot ens i a lfo r

for b edr ing. D e tte ka n skje gjennom utvikling a v n y

t eknologi og n y elø s ninger s om gir en b e tra k t elig

mer effekt i v ener giutn yttels e. D e tte vil f r igi ener gi

a v høy v e r di som k a n b enytte s t il elektri s i t e tsspes ifikke

for m å l. N oen sentra le forsknings omr å der e r :

•by gningsrela t e rt t eknologi og b y gningsrela t e rte

systemer (int egr e rte ener gifleks i b le løs ninger

• te r mis ke l a g r ingssystemer

•bedr e te r mis ke i s ola s jonssystemer

• loka lpr odu k s jon a v k r a f t/va r me/ kjøling

• ut n yttels e a v s olener gi og omgiv els e sva r me

F: V i r kemidler og ins ent i v e r for effekt i v

og miljør ikt ig ener giforva l t ning

I tillegg til a t gode teknis ke løs ninger e r t ilgjengelige,

vil ut for ming a v effekt i v e vi r kemidler for å st im

u ler e til veiv a lg som før e r i rikt ig re t ning væ r e

helt a v gjør ende. H e r b lir forskning for å f å f r em

k u nns k a pomener gisystemet , polit ikk, bruker a t fer d

m v a v gjør ende som under l a gfo r de b e s l utninger

s om tr effes og rikt ig ut for ming a v de ra mmeb e t ingels

e r s om ener gisystemet s k a l vi r ke under.

G od ut n yttels e a v r e ssursene for d r e r b l a n t a nnet

r ikt ige ins ent i v e r for å st imu ler e a k t ø r ene til å gjør e


ikt ige va lg. D e tte gjelder både for a k t ø r e r p å p r od

u k s jons -og sl uttb rukersiden. I nnfør ingen a v e t

ener gima r ked som utvides int e r n a s jona l t ,begr ens e t

t ilga ng p å ener gir e ssurse r , ener gi som inns a tsf a k t o r

og g runnla gfo r v e r dis k a ping og velfer dogikke

minst miljøpr o b lema t ikk e r for hold som gjør utvikling

a v gode styrings meka nis mer og ins ent i v e r v ikt

ig. D en kompleks i t e t s om sk a lhensyn t a s for d r e r

økt k u nns k a pomdi sse sa mmenhengene. D e tte ha r

v æ rt e t v ikt ig forsknings omr å de i N o r ge og m å

ogs å væ r ede t v ider e.

G: F r emt idens ener gisystem

H ø y kompet a n s eomener gisystemet e r v ikt ig for å

v ider e utvikle l a ndets ener giforsyning for f r emt iden.

E n rekke n y e ut for d r inger f r emtre r kla r e r enå enn

for f åår s iden: stra mmer ekr a f t bal a n s e , forsynings -

s ikker het , nedstrøms int egr a s jon mot s l uttb ruker e ,

des entra lis e r ing a v k r a f t -og va r mepr odu k s jon, st ø r -

r einns l a g a v v a r meløs ninger , int egr a s jon mellom

sta s jonæ r ener giforsyning og tr a n s portsekt o r en for å

nev ne noen. D e tte innebær e r en l a ngt stø rre kompleks

i t e t enn det s om h a r v æ rt t ifelle tidliger e.

•Ener gisystem m å væ r eet ste r k t kompet a n s eomr å -

de hos norske forsknings miljøer og norsk ener gn

æ r ing.

F o t o :Tr ond M oengen


V e d legg


V e d legg1:Ho v e d s c ena r iene

N r . D imens jon

1-F low e r P o w e r

2 - T he N e w

C lea r D e a l

D e seks s c ena r iene e r a lle b y gget opp e tte r følgende

struk tur:

•Eningr e ss s om kort p r e s ent e r e r s c ena r iet .

•Et s i tua s jonssc ena r io som b e s k r i v e r t ilsta nden.

•Et utvikingssc ena r io som b e s k r i v e r v eien f r em

mot den gitte si tua s jonen slik den h a r utviklet s eg.

3 - F u ll g a ss med

N o r ge p å l a get

4-F r emt iden i

a ndr e s hender

5-F r ems k r i tt –

steg for steg

1 T eknologis kift H L H H S L

2 Bær ekr a f t H H L H S H

3 N o rsk innflytels e H L H L S L

4 Mar keds o r ient e r ing

5 M y ndighetsstyring L

6 K onflikniv å

7 S olida r i t e t

8 G lobalis e r ing

Scena r ier

6 - E gent lig e r a l t g a n s ke

kjedelig – b o rtse tt

f r a væ r e t

Tab ell 2. D e seks hov eds c ena r iene k a r a k t e r i s e rt v ed de tr edimens jonene teknologis kift ,bæ r ekr a f t og norsk innflytels e.

H = H ø y g r a d ,L= Lav g r a d.

3 1


F low e r P o w e r

S i tua s jonen i 2020+

T eknologis kift

H y d r ogen e r n å den dominer ende ener gibær e r en for

tra n s portsekt o r en og b enytte s ogs å for sta s jonæ r e

for m å l. D e tte sk y ldes s æ r lig tr e teknologis ke

gjennomb rudd:

• h y d r ogen k a nla g r e s s ikkert og kompa k t v ed hjelp

a v n a nofib r e r

• h y d r ogen k a npr oduse r e s f r a k u ll og n a turg a ss

uten utslipp a v CO2

•br ens elc ellene b enytte r o r g a nis ke m a t e r i a ler

A t omkr a f t e r b litt en dominer ende k r a f t kilde e tte r a t

l a g r ingsteknologien b le per feks jonert og re a k t o rteknologien

bas e rt p å f a il sa fe-løs ninger b le kommersielt

t ilgjengelig. D e t e r ogs å utviklet minir e a k t o r e r

s om b enytte s i b iler , og som tilkob let strømnette t

f u nger e r s om mob ile, des entra lis e rte ener gipr odu -

s ent e r. E n re v olusjoner ende n y r ens e t eknikk for

s ilis i u mgjør det m u lig å p r oduse r e solc eller for en

t iendedel a v p r i s en i 2005 , og ener gib ruk s - t eknologien

e r b e tydelig for b edr e t s lik a t m a nge h us og

b y gninger ikke lenger trenger ytre tilført v a r meener

gi.

32

V e r d en i 2020+er p r ege t a v k r e a t i v eglobale løs ninge r p å g a mle p r o b lemstillinge r. Lager -

r e ssursene b enytt e s iet forsv a r lig tempo og p å en m å t e som ta r v a r epå vikt igemiljøkv a lit et

e r s om ub e r ø rt n a tur og a rts m a ngfold . K o stn adene til solc ellestrøm e r 1 / 1 0 a v i dagog CO2

s killes ut og d eponer e s igrunnen. Lag r ings p r o b lemene for b u n d e t medav f a llet f r a kjer nekr a f t ,

e r ogs å løst. H y d r ogen h a r f å tt gjennomb rudd som ener gibær e r i tr a n s port- s ekt o r en e tte r a t

r e v olusjoner end elø s ninge r b le f u nnet bådefo r l a g r ing a v h y d r ogen ina nofib r e r og b r ens elc

eller s om e r bas e rt p å o r g a nis ke m a t e r i a ler. V end epu nkt e t kom da ve r d ens stø rsteøkonomi,

K ina, s a tte strengekr a v t il utslipp f r abiler for a t d ekines i s ke b y ene sk u lle o v e r lev eme dden

enor me økningen i b ilpa r ken.

D e t l a v eglobale konflikt niv å e t henge r n æ rt s a mmen medat f a ttigd oms p r o b lema t ikken

e r s a tt helt ø v e rst p åda g s o r d enen, og solidar i t e t e r omd efinert f r a tr adi s jonell for d elings -

s olidar i t e ttil inklu d e r ingssolidar i t e t ,dvs.inklu d e r ing i d en globale m a r ked s -og teknologiutv

iklingen. I 2022 o v e rtok WU – T he W o r l dUnion -ette r T he W o r l dTr ade O r g a nis a t ion – WTO

-og d efo r ent ena s joner – UN. D e tte va r en kon s ekv ens a v a t m a r ked ene st adig b le mer

u n d e r l a g t o v e r -na s jona le b e stemmels e r og før inge r, og innebær e r lit en m y n d ighetsstyring p å

tradi s jonelle regu ler ingssi d e r, men st e r kmy n d ighetsstyring ifo r hold til innov a s jons polit i s ke

v i r kemid ler. E uropa h a r flytt e t oppmer k s omhet en mot K ina, og vekk f r aUSA, s om e r inne i

d en d y pestekr i s en ila n d e ts histo r ie meddepr e s jon, m a sse a r b eid s løs het og st o r sta tsgjeld .

N o r ge spiller en vikt ig rolle som globalener gipolit i s k a k t ø r og e r p ådr i v e r i utviklingen

innenfo r omr åde r s om solener gi,CO 2 -hå n d t e r ing og sm a rth usp r o d u k s jon. N o rsk utv iklet CO2 -

h å n d t e r ing medba s i s ina turg a ss a n v end e s p åKina s enor me k u llr e ssurse r s lik a t K ina n å e r

s elv forsy n t med miljøv ennlig ener gi. N o r ge sa tse r ogs å p å turi s me og b lir s e tt p å som e t a v d e

"gr ønneste" l a n d ene i ve r d en.

Bær ekr a f t

Dagens s i tua s jon k a nka r a k t e r i s e r e s s om re ssursmessig

bær ekr a f t ig for di b ruken a v fossile b r ens ler

for det meste b egr ens e r s eg til rikelig tilgjengelig

k u ll, lignitt og tj æ r e s a nd, og for di CO2 h å ndt e r e s

uten i rre v e rsi b le sk a der p å miljøet . U tslipp og miljøb

ela stninger e r strengt r egu lert gjennom int e r n a -

s jona le a vta ler s om innebær e r a t enhv e r forurens e r

m å gjør eopp for s eg. D e tte gi r g runnla gfo r en

g r a d v i s o v e r g a ng til miljøv ennlig kjer nekr a f t og

for n y bar eener gikilder , sa m t idig som det lønner

s eg åbegr ens eener gib ruken og ut n ytte loka le

ener gikilder.

B egr epet bær ekr a f t e r utvidet t il ogs ååomfa tte

global bal a n s eifo r b ruk og velsta nd, og selv om

s i tua s jonen e r b edr eenn i 2005 , e r det fortsa tt e t

godt stykke igjen.

N o rsk innflytels e

Salget a v norske oljer e ttighet e r (før de miste t m y e

a v s in ve r di pga .in t e r n a s jona lmiljør egu ler ing), vell

y kket s a tsing a v 300 millia r der k r oner p åFo U og

s a m a r b eidet med K ina h a r gitt N o r ge en st e r kpo s is

jon – teknologis kogøkonomis k. N o rsk teknologi


e r v e r dens ledende p å forsyningssystemer med fler e

ener gibær e r eogpåCO 2 -hå ndt e r ing. D e t delv i s nor -

s keide sels k a pet S u n c hip, som va r en e tte r følger

e tte r ELKEM Scan w a fer, h a r p a t ent p å en rens epr os

e ss for s ilis i u m til solc eller s om e r b litt v e r dens -

ledende, og som h a r gjort N o r ge til en p å d r i v e r i

utb y gging a v s olc ellekr a f t i den tr edje ve r den.

D en st o rstilt e vindkr a f tutb y ggingen i F inma r k

gjør a t norske sels k a per e r ste r ke int e r n a s jona l t p å

utvikling og p r odu k s jon a v komponent e r t il vindk

r a f tve r k , og N o r ge gjør s eg ogs å st e r k t gjeldende

v ed pla nlegging og implement e r ing a v a nlegg for

injeks jon a v CO2 .

D e t norske ener gis els k a pet S t a t ener gi som e r e t

r e sul t a t a v f usjonen mellom S t a t oil, Hy d r oog

S t a t k r a f t e r en ikke ub e tydelig E uropeis k a k t ø r (og

helt dominer ende i N o r ge) med b y gging og d r ift a v

m u l t iforsyningssystem til industri- og b oligomr å der

s om e t v ikt ig forre t nings omr å de.

Mar keds o r ient e r ing

O v e r n a s jona le m y ndighet e r legger f å hindr inger i

v eien for int e r n a s jona l t n æ r ings liv s å lenge disse ta r

hensyn til miljøet og kommende gener a s joners

m u lighet e r t il velsta nd og e t godt liv . D e tte sa mmen

med en ri v ende industri r eis ing ima nge tidliger e ul

a nd, h a r gitt e t f å t a ll st o r e sels k a per en dominer

ende rolle i ve r dens økonomien. F o r b ruker en e r

ogs åblitt mer og mer knytte t t il disse sels k a pene

gjennom en omfa ttende sa mmenknytting ( b u ndling)

a v v a r e r og tjeneste r i st o r epa kker s om reduse r e r

h a ndlefr ihet en og sv ekker konkurra n s en.

D i sse sels k a pene dominer e s a v a s i a t i s ke k a pit

a lint e r e sse r , men m a nge ve stlige k a pit a liste r og

insti tusjonelle inv e sto r e r r a kk ogs ååflytte sine

eier int e r e sse r f r a ve stlige sels k a per før m a nge a v

disse b le ut konkurre rt. P r odu k s jonen for egå r der det

t il enhv e r t id e r b illigst, men ens a rtede int e r n a s jon

a le ra mmeb e t ingels e r h a r sto rt s e tt eliminert den

r o v d r ift en og ut b yttingen som va r utb r edt t idliger e.

S els k a penes stra t egier e r p r eget a v e t l a ngs ikt ig

perspekt i v .

M y ndighetsstyring

T he W o r ld U nion ( WU) , som e r r e sul t a t e t a v en

s a mmens l å ing a v FN og WTO, spiller en a v gjør

ende rolle for å sk a pe bær ekr a f t ige ra mmer for

n æ r ings liv e t . E n vikt ig teor e t i s kfo rutse t ning e r

b egr epet " I n sti tusjonell m a r keds økonomi" s om

innebær e r lit en m y ndighetsstyring a v konkurra n s efor

hold, men st e r kmy ndighetsstyring ifo r hold til

bær ekr a f t og b ruk a v innov a s jons polit i s ke vi r kemidler

, ent en dette er p å n a s jona l t , regiona l t eller

global t niv å .

A ller ede d aKy o t o II- a vta len b le innført, ble det

introduse rt e t g r a d v i s for b u dmo t b ens indr e v ne kjør

e t ø y e r , og a ll n æ r ingsvi r k s omhet e r i da gpå l a g t å

h å ndt e r e sk a delige utslipp og miljøb ela stninger p å

en forsva r lig m å t e. F o r å oppfy lle sine for plikt els e r

h a r N o r ge sa tse t p å n y e , for n y bar eener gikilder og

miljøv ennlig a t omkr a f t , sa m t a v giftsf r i t a kpå n u lluts

lipps b iler.

N o rske m y ndighet e r b idr a r t il å oppr e ttholde e t

høyt niv å for kompet a n s eognysk a ping både

gjennom ut n yttels e a v de norske ener gir e ssurse r

(for n y bar eener gikilder og k u ll f r aSv a l bar d), st o r e

inv e ste r inger i F o U og ved å sa mle norske int e r e s -

s e r i et felles ener gis els k a p ,St a t ener gi.

K onflikt niv å

S t ø rre vekt p åbæ r ekr a f t og en jev ner efo r deling a v

r e ssurse r og velsta nd h a r ført t il e t r eduse rt konflikt

niv å i ve r den. Både EU, I ndia og K ina e r s elv -

forsyn t med ener gi gjennom ut n yttels e a v s ine enor -

me for ekomste r a v k u ll, lignitt og tj æ r e s a nd.

N edga ngen ioljeinnt ekt ene h a r ført t il st o r e

omv elt ninger i M idt ø sten, og OPECs m a k t e r k r a ft

ig reduse rt. USA opplev e r ogs å st e r ke int e r ne ri v -

ninger i den p å g å ende omstillingen til en reduse rt

int e r n a s jona l rolle og endr e t for b ruk s mønste r.

T e rro r i s me i regi a v r eligiøs eek stremistg rupper

f r em til 2020 h a r b idr a tt t il f r emv eksten a v en mer

des entra lis e rt struk tur i ener gisystemet , og dette gi r

n å e t godt utg a ngs p u nkt for utn yttels e a v for n y bar e

ener gikilder.

S olida r i t e t

Samfu nnet e r p r eget a v hensynet t il solida r i t e t , og

innholdet i b egr epet e r utvidet i fo r hold til tidliger e.

S olida r i t e t b e tyr n å ikke bar elik re tt t il velsta nd og

r e ssurse r , men ogs å lik re tt t il ut foldels eog utvikling.

S olida r i t e t omfa tte r s å ledes både for holdet

mellom mennes ker her og n å, og a lle lev ende ve s ener

n å og ifr emt iden, og hensynet t il solida r i t e t

trekker opp de g runnleggende ra mmene for b ruk a v

r e ssurse r , forurens ning og int e r n a s jona l a r b eids deling.

INo r ge h a r øns ket om solida r i t e t og likev e r d

v æ rt en vikt ig å rsa k til innfør ing a v b o r ger lønn for

a lle.

G lobalis e r ing

D e st o r ein t e r n a s jona le sels k a pene fokuse r e r ikke

lenger n a s jona l t , og flytte r sta dig p r odu k s jonen dit

kostn a dene e r l a v e st. O g s å kompet a n s e ut n ytte s

u a v hengig a v geogr a fi, og p r odu k t e r og tjeneste r

utvikles oft e a v geogr a fis k , k u l turelt og kompet a ns

emessig b r edt s a mmens a tte te a m som sjelden e r

33


s a mloka lis e rt. B l a n t a nnet e r det e t utstra k t s a m a r -

b eid mellom I ndia, K ina og N o r ge p å ener gis iden.

G lobalis e r ing, solida r i t e t og strenge o v e r n a s jon

a le ra mmer h a r b idr a tt t il en b e tydelig ut jev ning

a v u likhet ene i ve r den, men det e r n å en vi ss t endens

t il m y ndighets- styrt r egiona lis e r ing for å

oppnå bedr e st abilit e t i næ r ings g runnla gogøkonomi

ua v hengig a v k a pit a lint e r e ssene.

V elsta nd og ener gib ruk

V e r den e r p r eget a v gjennomgå ende høy v elsta nd

og høyt ener gifor b ruk , men det h a r s kjedd en

omfor deling f r a de tidliger ei-la nd med USA i spis -

s en til de tidliger e u-la nd med K ina og I ndia i spis -

s en. D e t e r fortsa tt sto r forskjell p å rik og f a ttig ide

fleste la nd og regioner.

H y d r ogen p r oduse rt f r a k u ll, lignitt og tj æ r es

a nd e r den dominer ende ener gibær e r for tra n s port,

og h a r ogs å l a ngt p å vei e rsta tte t n a turg a ss og elk

r a f t s om ener gibær e r t il m a nge st a s jonæ r efo r m å l

s om oppv a r ming og a v kjøling. D en gjenv æ r ende

oljen b enytte s nesten bar e til industrielle for m å l , og

n a turg a ssnett e r m a nge st eder b y gget om for distrib

usjon a v h y d r ogen.

K r a f t b ehov e t dekkes fortsa tt i ho v eds a k ved

hjelp a v fossile b r ens ler og st o r efi s jonsre a k t o r e r ,

men solc eller e r i fe r dmed å f å økende ut b r edels ei

m a nge deler a v v e r den. B ilenes minir e a k t o r e r knytt

e s ogs å til strømnette t , og det e r v ent e t a t p r odu ks

jons k a p a s i t e t en i b ilpa r ken i 2035 vil o v e rstige

insta llert effekt i E uropa s k r a f tve r k.

H v a skjedde ipe r ioden f r a ida g

og f r em til 2020+ ?

2006

S t o rtinget b e s l utte t å sl å sa mmen sine eier a ndeler i

S t a t oil, St a t k r a f t og N o rsk H y d r o , og f usjonerte inn

iet n ytt s els k a p. F o r m å let v a r å sk a pe en st o r ener -

gia k t ø r i E uropa . D e tte b e t ød ogs å en st o rsa tsing p å

forskning.

2007

Å lesund b le o v e rsvømt .

2008

NTNUs s ent e r for e x c ellenc efå r gjennomb rudd i

s in forskning p å l a g r ingsteknologi for h y d r ogen.

2008

E ner gifor b ruket i I ndia og K ina h a dde økt t il det

dobbelt eifo r hold til 2000, og det b le kla rt a t i s en i

3 4

A r k t i s og p åGr ønla nd smelt e t a tskillig ra s ker eenn

t idliger e a n t a tt. O r k a nen L u d v ig ra s e rte N e w Y o r k.

V ifikk tø r ke i N o r den med st o r strømma ngel som

r e sul t a t .

2008

I regjer ingens perspektiv melding gikk regjer ingen inn

for a t S ta tener gi sk u lle sa m a r b eide med K jell I nge

R økkes B ellaSiv ita om en sto rsa tsing p ååby gge opp

norskener giteknologis kkompeta n s e. F o rskningen

s k u lle o r g a nis e r e s s lik m a nor g a nis e r e r en b edr ift,

d vs. a t m a nfo r e tok noen g runnleggende p r ior ite r inge

r og sa tse t m å lr e tte t mot disse. T il sa mmen b le det

a vsa tt 30 m r d. NOK ifo rsknings midler bar efr a

N o r ge per å r for de neste10 å r ene. Sammen med

p a rtner eiK ina, I ndia, USA og E uropable sa tsingen

p å hele 150 m r d. EURO. D e t v a r s æ r lig forsknings

omr å dene CO2 -hå ndte r ing, h y d r ogenla g r ing,

s olkr a f tp r odu k s jon, ener gila g r ing, systemforskning og

-integr a s jon, og n a noteknologi som b le p r ior ite rt.

2008

D en 20 .de s emb e r b le sa lget a v olje- og g a ssfor ekomstene

til S v e r ige gjennomført. I nnt ekt ene f r a

s a lget b le sa tt a v t il norsk F o U -inns a ts, n æ r ingsutv

ikling i N o r ge, og p ååkjøpe kontroller ende a ndeler

i fler ein t e r n a s jona le og regiona le ener gis els k a p.

2009

T ø rrå r s om st emt eov e r ens med tø rrper iodene i

klima modellene.

2009

U tviklingen p å klima s iden gjor de a t a lle l a nd b le

enige om å st a rte ny eklima for h a ndlinger med

a m b i s jonen om å reduse r e utslippene i a t mos f æ r e

med 8 0 % innen 2025 (K y o t o II).

201 0

H onda re v olusjonerte PEM- t eknologien. D e tte fø rte

t il en ra dika lpr i sredu k s jon p åbr ens elc eller.

201 0

E lkems forskning p å solc elles ilis i u mfikk e t

gjennomb rudd. E lkem kjøpt eopp Scan w a fer – og

e t ablerte et n ytt s els k a p ,Su n c hip, som b le ve r dens -

ledende. S u n c hip kjøpt eopp fer dighussiden i

N o r den og deler a v E uropa for å styre utviklingen

iøn s ket r e t ning.

2011

N o r ge og R ussl a nd og fler e a v de tidliger e S o v jet -

r epu b likkene b le medlemmer a v K ina s F o r ent e

S t a t e r ( KSF).


201 2

K y o t o II b le implement e rt med rå m a k t . A lle a k t ør

e r i ener gib r a n s jen m å tte nå f ysi s k ta h å nd om sine

egne miljøb ela stninger. K ina s for ent e st a t e r ( KSF)

v a rslet dessuten a t de i 20 18 ville for b y a ll p r odu ks

jon a v ikke-hy d r ogendr e v ne kjør e t ø y e r. S om en

følge a v dette øk t ekv o t epr i s en p åCO 2 , og dette

b idr o til a t k r a f t p r odu k s jonen a v CO2 -hå ndt e r ing

b le veldig lønns omt .

201 2

S t a t ener gi å pner i sa m a r b eid med S t a t K ina e t sto rt

k u llbas e rt k r a f tve r kmed CO2 -hå ndt e r ing ut enfor

S h a ngha i.

2014

1 7 .ma i a nnons e rte IFE en ve r dens n y het innen l a gr

ingsteknologi a v h y d r ogen (met a llhy d r id).

2014

Ø vrige n a s joner s l utte t s eg til N o r ges og K ina s

a m b i s jon om å for b y p r odu k s jon a v fossildr e v ne

kjør e t ø y e r innen 20 18 ( b o rtse tt f r aSv e r ige).

2015

H onda s gjennomb rudd og S int IFEs forsknings inns

a ts b idr o til a t h y d r ogenkjør e t ø y e r b le kommersielt

og miljømessig konkurra n s edy k t ige.

201 7

U t for d r ingene for b u ndet med a t oma v f a ll va r løst.

M iljøv e r nministe r A ne Han s d a tte r K i s m u hl p å pekt e

a t v ifo r å reduse r e utslippene a v klima g a sse r ikke

h a r r å d til å l a væ r e åby gge ut kjer nekr a f t ogs å i

N o r ge.

2018

D en j a p a n s ke b ilpr odusent en A t omis hi l a n s e rte sin

a t omdr e v ne h y b r idb il p åHa nnov e r messen, og fikk

sto r oppmer k s omhet . B ilen h a dde en p r i s s om e r

1 00 g a nger høy e r eenn konkurre r ende teknologier ,

men b le lev e rt med d r i vstoff fo r hele kjør e t ø y e ts

lev e t id p å 30 å r.

2018

H ele ve r den med N o r ge og K ina i b r e s jen gjennomførte

pr odu k s jonsstopp a v fossildr e v ne kjør e t ø y e r.

2020

N o rsk a r b eids liv innførte 50 - t imers a r b eidsuke,

men folk k u nne jobbe nå r de ville. LO h a dde p å

dette tids p u nkt e t fokuse rt ste r ker epåar b eidstidens

lengde enn a r b eidstidens k v a lit e t .

U t lå n t f r aREC ( R enew able E ner g y C o r por a t ion)

2021

S t o r einnt ekt e r t il N o r ge m u liggjor de innfør ing a v

b o r ger lønn.

2022

Å s ne S eiersta d tiltrå d t e som leder for WU i Bagda d

1 2 .de s emb e r og utta l t e : – B ekjempels e a v f a ttigdom

e r den st ø rste b e t ingels en for global vekst og

v elsta nd p å sikt . D e t e r der for helt a v gjør ende a t v i

utvikler globale insti tusjoner s om k a n sikr e vekst

og d y n a mikk i utsa tte regiona le og n a s jona le m a r -

keder. D e t e r nettopp dette WU sk a l væ r ega r a n t i s -

t en for !

2020+

D e t e uropeis ke forskningsrå det s a tte iga ng

F o r e s ight E ner gi 21 00+ e tte r a t det b le kjent a t klim

a endr ingene inoen g r a dka n sk y ldt e s s olflekka kt

i v i t e t e r og ikke CO2 - utslipp.

3 5


T he N e w C lea r D e a l

S i tua s jonen i 2020+

T eknologis kift

T eknologis ke gjennomb rudd p å ener giomr å det h a r

l a tt v ent epå seg. Man ha r ikke kla rt å løs ela g r ings -

utfor d r ingen knytte t t il h y d r ogen, som e r p å k r e v d

for a t den sk a lku nne f u nger e som d r i vstoff ikjør et

ø y e r. E iheller h a r m a nfu nnet gode m å t e r å p r odu -

s e r ehy d r ogen f r a n a turg a ss uten utslipp a v CO2 .

B r ens elc ellet eknologien fikk e t k r a f t ig tilbakes l a g

d a m a nikke f a n t gode nok memb r a ner , så inv e stor

ene g a mer eller mindr eopp e tte r h v e rt.

T r a n s portsekt o r en e r i fe r dmed å elektrifis e r e s

med ut b y gging og opprusting a v jer n bane og

metro / - trikke-løs ninger og e t nett a v l a desta s joner

for el-b iler. V i tr a n s porte r e s med va nn-, vind- og

kjer nekr a f t s om d r i vstoff. F olk sy nes for s å vidt a t

det ikke e r s å d u m t . A lle p r o b lemer og b eky m r inger

med d r ift og vedlikehold a v b iler e r b o rte. M ed de

ste r ke b egr ens ninger s om n å e r l a g t p åbruken, h a r

de f æ rre ste va lgt å beholde egen b il. O r dinæ r e

f a milier h a r f å tt t ildelt en k v o t epå 1 00 lit e r b ens in

eller dies el å r lig, men folk vi r ker t ilfr eds med si tua -

s jonen. D eer mer hjemme, og tilb r inger mer t id

s a mmen med f a milien. Når de reis e r , m å det b e r egnes

litt mer t id, og dette gi r en st ø rre gr a d a v r o.

D en st e r ke sa tsingen p å kollekt i v e tr a n s portløs ninge

r h a r ogs å ført t il a t disse er p å lit elige, og den

36

I 2020+pr ege s s i tua s jonen a v en n y v e r d ens o r d en,de r bær ekr a f t e r k r i t e r i u mnu mmer én i a lle

b e s l utninge r s om ta s . D en vold s omme klima end r ingen f r em mot2020 og d en unis one e r kjennels en

a v a t d e tte sk y l d t e s økningen iklima g a ssutslipp, g a g r o b u nn for int e r n a s jona lkons ensus. D en d r a -

m a t i s ke su l t k a t a strofen i 2020,de r 700 millioner mennes ker d ø d e ve r d en o v e r s om følge a v mis l y kked

e a v linge r , gjo r d e d e t kla rt for a lle a t noe m å ttegjør e s .

G 8 a nmod e t FN om å e t abler eet o r g a n som sk u lle tr effe d e ve d t a k som m å tte til for åbr inge syst

emet i bal a n s eigjen. T ilt a kene innebær e r k v a n t i t a t i v e b egr ens inge r i utvinning, oms e t ning og b ruk

a v fossileener gibær e r e. N i v å e t e r b litt s enke t med 1 0 p r o s ent , og o v e rtr a mp stra ffe s . D en to t a le fok u -

s e r ingen p åbæ r ekr a f t ,definert s om " uten utslipp til a t mos f æ r en" h a r s k a p t end r e d ehold ninge r . I

v a lge t mellom pest og koler a vokste d e t f r em en sa mfo rstå els eogenighet om a t kjer nekr a f tva r

enestefa r bar e vei si d en d e st o r e teknologis ke gjennomb ruddene ut e b le. D en n y epolit ikkenfikkna v -

net " T he N e w C lea r D e a l". D e t b y gge s ogs å sol- og vind k r a f t , men teknologien h a r stå tt stille d e si ste

20 å r ene, s åbi d r a get e r b e s kjed ent .

I n t e r n a s jona lov e rsjøis kha n d el med va r e r e r b egr ens e ttil e t minimu m , og ve r d en opplev d ei

2022 en økonomis k re s e s jon for førstega ng "i m a nns minne". M u lighet en for persontra n s port

b egr ens e s a v a t h v e r f a milie f å r en tild elt k v o t e b ens in å r lig. S kinnegå end eelektri s k bas e rt infr a -

stru k tur e r b y gge tut og h a r ført t il end r inge r ifolk s b o- og lev emønste r . E ner n å nød ttil å ta seg

b e d r e ti d, r eis emind r eog væ r eme r s a mmen med sine n æ r meste. D e t d r a m a t i s ke væ r e t minner sta -

d ig om si tua s jonen m a ner i , men for ø vrig vi s e r u n d e rsøkels e r i N o r ge a t folk e r mer t ilf r e d s med

liv e t n å enn i 20 15 da a l t gikk for f u ll g a ss.

stre ssf a k t o r en som forsinkels e r og innstillinger a v

trikk og tog førte til i "g a mle d a ger", e r i mindr e

g r a d til st ede.

Bær ekr a f t

K lima endr ingene h a r gitt effekt e r s om l a ngt o v e r g å r

s elv de ve rste sp å dommer og "s k r ems elssc ena r ier"

s om b le p r e s ent e rt a v miljøb e v egels en tidlig p å

2000- t a llet . G jennoms nittstemper a turen h a r steget

med 2 g r a der , m a nha r en si tua s jon med l a nge tø r -

keper ioder i helt n y eom r å der , enor me nedb ø rsmengder

med st o r eflomka t a strofer a ndr e st eder ,

sto r mer og o r k a ner her jer oft e r eenn før og ihelt

n y eom r å der.

D e t e r en b r ed, int e r n a s jona lenighet om a t

disse klima t i s ke endr ingene sk y ldes økningen i

d r i v h usg a sse r , og som følge a v de omfa ttende kons

ekv ens ene for eligger det ogs åbr ed enighet om de

r a dika le g r ep som e r t a tt.

N o rsk innflytels e

D e t e r innført k v a n t i t a t i v e re striks joner p å oms e t -

ning a v a lle for mer for fossile ener gibær e r e. D e tte

innebær e r b l.a . a t v e r dien a v den norske g a ssfor m u -

en og det s om e r igjen a v olje, reduse r e s r a dika l t .

O m s e t ningen a v denne b e stemmes i sin helhet a v e t

int e r n a s jona l t k v o t e system for olje, g a ss og k u ll


s om ligger p å e t niv å som repr e s ent e r e r omtrent en

t iendedel a v det v olu met s om va r rundt 201 0 .

D e t sto r eno rske oljefondet s om h a r v æ rt pla s -

s e rt i in t e r n a s jona le a k s jer , e r mer eller mindr e

s m u ldr e t b o rt. E nkelt epolit iker e a ngr e r p åat deler

a v dette ikke heller b le inv e ste rt i fo rskning.

INo r ge e r det ennå ikke b y gget ut kjer nekr a f t .

D e t e r kjennes imidlertid a t nedleggels en a v

Haldenr e a k t o r en og J eep II- r e a k t o r en p åKjeller i

2015 nok ikke va r s å l urt. D e tte ku nne væ rt n yttig

kompet a n s e å h a n å, og ville ogs å væ rt en a ttra k t i v

forsknings enhet for å selge norsk kompet a n s e til

a lle de int e r n a s jona le a k t ø r e r s om n å jobbe r med

s ikker het omkr ing kjer nekr a f t . INo r ge h a r p r e sse t

p å tilga ng a v ikke-forurens ende teknologi, definert

s om ut en utslipp, ført t il en st o rstilt utb y gging a v

r e sten a v v a nnkr a f t en. I tillegg e r det b y gget ut

v indkr a f t i st o r s k a l a l a ngs k ysten og nor dov e r.

O v e r før ings k a p a s i t e t en ø sto v e r og sø r o v e r t il

E uropa e r forste r ket k r a f t ig, og N o r ge e r netto

eks portø r a v elektri s kkr a f t .

Mar keds o r ient e r ing og m y ndighetsstyring

A ll oms e t ning a v fossil ener gi og ogs åannen ener gi

r egu ler e s a v o r g a net " UNWFFR – U nit ed Nat ions

W o r ld F o ssil F u el R egu l a t o r", som h a r oppr e tte t

r egiona le kont o r e r for oppfølging sa mmen med

n a s jona le m y ndighet e r.

D en b ruta le innfør ingen a v r e striks joner p å

utvinning, oms e tting og b ruk a v fossile ener gibær

e r e som inntra ff e tte r 2020, fikk ra s k t effekt e r i

for m a v r eduse rte utslipp a v klima g a sse r. Ø kningen

i a t mos f æ r ens CO2 -innhold h a r a ller ede vi st t endens

e r t il ut fla t ing. O mma nikke h a r s e tt kla r eklima -

messige for b edr inger enda, rå der det en opt imis me

om a t dette er r e tt løs ning, og for første ga ng p å 30

å r h a r m a net utslipps niv å som e r p å det niv å e t s om

FNs klima p a nel ( IPCC) a n b efa l t ei 2002, d vs. en

r edu k s jon a v klima g a ssene p å 5 0 - 60 p r o s ent i fo r -

hold til 1999-niv å .

P r odu k s jonen og oms e t ningen a v elektri s kkr a f t

e r ogs å under l a g t ste r ke regu ler ingsregimer , og det

der egu lerte kr a f t m a r kedet s lik vi kjent ede t f r a tidlig

p å 2000- t a llet , e r u nder gitt ste r ke re striks joner.

D e t for egå r en for mfo r k v a n t i t a t i v r a s joner ing p å

elektri s kener gi som b e stemmes a v UNWFFR, der

p r i s en e r s a tt e tte r kostn a den for n y kjer nekr a f t .

Mar keds økonomene e r oms ider p a r kert.

K onflikt niv å og solida r i t e t

D eglobale konflikt ene e r i noe g r a d reduse rt i fo r -

hold til omkr ing 2000. D en "p å tvungne" s olida r i t et

en som rå der s om følge a v felles b eky m r ing for

miljøtrusselen, by gger p å se tt og vi s p å en for mfo r

global a llia n s e. D efa k t i s ke kons ekv ens ene a v

e r kjennels en som b l.a . b egr ens ninger p å oljepr od

u k s jon, -ha ndel og - b ruk reduse r e r den ve stlige

v e r dens ( USA) in t e r e sse iM idt ø sten. D efå r der for

" holde p å for s eg selv", og g r o b u nnen for r eligions -

konflikt en reduse r e s .

I midlertid voks e r det f r em tendens e r t il regiona -

le konflikt e r knytte t t il b ruk a v de loka le re ssurse r.

D e tte st å r i st e r kkontra st t il den int e r n a s jona le

enighet en.

G lobalis e r ing

D e st e r ke regu ler ingene h a r h a tt stø rst effekt p å

tra n s portsekt o r en. V e r dens h a ndelen e r k r a f t ig redu -

s e rt, og va r e tra n s port o v e r sto r e a vsta nder finner

bar e st ed i b egr ens e t omfa ng, og d a med jer n bane

der dette er m u lig. P e rsontra n s port e r p å sa mme

m å t e st e r k t r eduse rt, og sæ r lig b ruken a v b il.

U ngene k a n a v og til g å p å ski –midt i veien –

midt i ju ni, n å r s nøsto r mene f r a nor d sv eiper

nedom. D en st e r ke redu k s jonen iin t e r n a s jona lha ndel

h a r for en per iode ført t il int e r n a s jona l re s e s jon

og redu k s jon i velsta nden ve r den o v e r , og i s æ r i

USA.

M u l t ina s jona le sels k a pers p r emisse r endr e s

r a dika l t , og e v nen til tilpa s ning til det n y e "miljødikt

a ture t" e r n å en k r i t i s k su k s e ssf a k t o r. P r odu k t e r

s om ikke e r bær ekr a f t ige ifo r hold til de "n y e " miljøkr

i t e r iene, h a r ikke liv e ts r e tt. I nnfør ing a v e t n ytt

v e r dimå l ; g r a d a v bær ekr a f t , ikke bar epenger s om

v a r t ilfellet før , før e r t il n y t enkning og vr idning i

n æ r ings liv e t . E n se r en st e r ker egr a d a v r egiona lis

e r ing.

E ner gi

I den d r a m a t i s ke per ioden e tte r 2020 b le det gjort

n y emiljø- og mor a l v a lg som innebar a t kjer nekr a f t

b le b e tra k t e t s om bær ekr a f t ig, d a den ikke b idr a r t il

utslipp a v klima g a sse r. D enne e r kjennels en omt a les

s om the "N e w C lea r D e a l " . D e t h a r f r em til ida g

v æ rt en k r a f t ig økning ipr odu k s jons k a p a s i t e t en i

kjer nekr a f tve r k.

D e t e r ste r kfokuse r ing p å ener gieffekt i v i t e t

både iindustri oghusholdninger. L oka le løs ninger

v oks e r f r em, og selv forsyningsta nkega ngen e r ste r k ,

både p å p r i v a t og loka l t niv å . L ø s ninger med solc

ellepa neler , solv a r mepa neler , va r mepu mper i tillegg

til helt n y e b y gnings forsk r ift e r med strenger e

k r a v t il i s oler ing, h a r ført t il a t b ehov e t for t ilførsel

a v ekste r nener gi e r m y ela v e r eenn før. M iniv

indturb iner for loka lfo rsyning voks e r f r em, og

med den st e r ke økningen imidler e vindha stighet

( 6 ,7 m /s i å rsgjennoms nitt p åGa r der moen) b lir

dette og s å en lønns om løs ning selv i innla ndet .

37


V elsta nd

D e t v a r en st e r k velsta ndsredu k s jon e tte r 2020, sæ r -

lig iden ve stlige ve r den. D en d r a m a t i s ke nedga ngen

iin t e r n a s jona lha ndel p r eger fortsa tt b ildet .

WTO e r l a g t ned, det e r svæ rt b illige fer ieleilighet e r

i S p a nia og lit e ut enla nds kølino rske b utikker. Nå

e r denne si tua s jonen ife r dmed å endr e seg noe d a

v eksten ikjer nekr a f t h a r b idr a tt t il å dekke opp

igjen deler a v e tte rspørselen ide t sta s jonæ r ema r kedet

. Man er igjen ife r dmed å se tendens e r t il økonomis

k vekst, og det e r enighet om a t m a nha r p a s -

s e rt "velsta nds d u mpa " .

H v a skjedde ipe r ioden f r a ida g

og f r em til 2020+ ?

2005

F o rskningsrå det utvikler en n y forskningsstra t egi

s om vekker int e r n a s jona lopps ikt bas e rt p å re sul t a -

t ene a v en for e s ight -pr o s e ss. R e sul t a t e t før e r t il en

n y og st e r k sa tsing p å ener giforskning og teknologiutvikling.

O lje- og ener giministe r T hor ild W idv e y

s ier a t dette er noe a v det mest int e r e ssa n t ehu nha r

s e tt. –J eg m å innr ømme a t r e sul t a t ene f r aFo rskningsrå

dets for e s ight p r o s e ss v a r medv i r kende til a t

jeg vi r kelig h a r f å tt ø y nene opp for a t jeg e r oljeog

ener giministe r , sier sta tsrå den til TV2 .–J eg m å

v el k a n s kje innr ømme a t jeg h a r fokuse rt v el m y e

mot v å r oljev i r k s omhet , men n å sk a ljeg bal a n s e r e

det b edr e ,avsl utte r h u n.

S t a t k r a f t gjør e s om til AS for å se tte S t a t k r a f t i

sta nd til å konkurre r emed e uropeis ke k r a f tsels k a -

per p å like vilkå r.–A lle a k s jene sk a leies a v den

norske st a t , og det for eligger ingen pla ner om å

s elge hele eller deler a v s els k a pet , sier H ø yre s

fina n s polit i s ke ta l s m a nn Jan T o r e Sanner t il DN.

2006

S t o rtinget v edt a r e tte r l a ng debatt a t hjemfa ll til st a -

t en sk a l b o rtf a lle. – D e tte er en g a mmelda g s insti tus

jon som ikke h a r noen hens ikt . I ngen k a n vel ta

med seg e t k r a f tve r kog st ikke til ut l a ndet , sier en

m u n t e r S i v J ens en, n y lig p å troppet leder i F r P .

EON kjøper 3 4%a v S t a t k r a f t AS. –D e t for eligger

ingen pla ner om ytte r liger e sa lg, sier

n æ r ings ministe r en.

2007

EON kjøper de re ste r ende 66 % a v S t a t k r a f t SF.

– D e t e r ikke S t a t ens oppga v e å eie og d r i v ekr a f t -

v e r k , sier n æ r ings ministe r en ienkomment a r.

E nev a l u e r ing a v den f a k t i s ke m å loppnå els en a v

3 8

E nov a s v i r k s omhet før e r t il a t E ner gifondet r eduser

e s t il 300 mill.

2008

E nov a legges ned.

2009

E noppsummer ing a v effekt ene a v det n y e se rtifik

a t m a r kedet v i s e r a t dette ha r h a tt lit en effekt .

201 2

N o rske forsknings miljøer v i s e r a t s epa r a s jon a v CO2

f r a g a ss i et g a ssk r a f tve r kla r s eg gjør e– "nesten"

kostn a d s effekt i vt. D eponer ings løs ningene e r ogs å

t ilfr edsstillende, men det v ekker lit en int e r n a s jona l

int e r e sse siden K y o t o-meka nis mene f u nger e r s å fint

M en vi sø r ger ikke siden N o r ge vinner M elodi

G r a nd P r i x dette å r e t .–Når v i a rra nger e r M elodi

G r a nd P r i x neste å r, sk a l vi vi s efr em e t a rra ngement

v e r den ikke h a r s e tt m a ken til. H e r s k a lde t ikke

s p a r e s p å noe, sier en oppglødd k u l turministe r.

201 3

E n vurder ing a v per ioden 2008–12 v i s e r a t m a nha r

kla rt å oppfy lle K y o t o-a vta lens m å l. Mange g r eie

t ilt a kogha ndel med CO2 førte til oppfy llels e ut en

v e s ent lige mer kostn a der. P r i ssigna lene f r a regimet

e r for sva ke til a t det s kjer utvikling a v n y t eknologi.

K y o t o II ra t ifis e r e s og innebær e r en innstra mning

p å 5%I for hold til K y o t o I .–D e tte er for lit e ,

s ier B ellona s leder F r eder i cHa u ge.

G jennom en st e r køkning ipr odu k s jon a v olje

og g a ss holdes p r i s en nede til tr o ss for økt e tte r -

s pørsel.

O ppfa t ningen a v a t K y o t oogkv o t emeka nis mer

f u nger e r , gir f å ins ent i v e r t il teknologiutvikling, og

forskingen h a r d å r lige k å r.

2014

D en d a n s ke solflekkforsker en P r e b en L u n t he f å r

nob elpr i s en ifysikk. Han "b e v i s e r l a ngt p å vei" a t

den tilt a kende temper a turøkningen og økningen i

ekstremv æ r korreler e r med sola k t i v i t e t en.

Mar keds økonomene a ppla u der e r.

2015

R e a k t o r ene p åKjeller og Halden legges ned. – V i vil

ikke ry gge inn ifr emt iden, sier sta tsministe r J ens

S t olt enb e r gmens h a n tipper den første sy m b ols ke

trillebår en med sement ned i re a k t o rtå r net p åJeep II.

201 6

A d v a rslene f r a vi t ens k a p s folk tilt a r k r a f t ig.

G jennoms nittstemper a turen øker , og det s i ste å r e t


F o t o :Re ute rs/SCANPIX

med ekstreme for a ndr inger i væ r m å for kla r e s med

den st e r ke økningen i utslippene a v klima g a sse r.

Mar keds økonomene vi s e r t il sola k t i v i t e t ens innv

i r kning og sv e r ger fortsa tt t il løs ninger bas e rt p å

m a r keds meka nis mer for h a ndel med CO2 -kv o t e r.

" Mar kedet k a nikke ta feil!" E n vurder ing vi s e r a t

h a ndel med k v o t e r e r e t effekt i vt v i r kemiddel.

V i r kemiddeleffekt i v i t e t m å væ r emå lnu mmer én,

s ier forskningssjefen i SSB.

201 7

F o r første ga ng p u b lis e r e s en ra pport s om entydig

for kla r e r s a mmenhengen mellom utslipp a v klima -

g a sse r og de d r a m a t i s ke effekt ene m a nnåbegy nner

å se konturene a v . S om følge a v r a pporten neds e tte s

e t h urtiga r b eidende p a nel i FN- r egi for å komme

med forsl a gom tilt a k.

2018

L u n t hes nob elpr i s trekkes t ilbake –fo r første ga ng i

nob elpr i s ens histo r ie.

2019

D e t h urtiga r b eidende FN-pa nelet p r e s ent e r e r r e sul t a -

t e t f r a si tt a r b eid, og for e s l å r en l a ng rekke tilt a k som

e r f r emkommet v ed kons ensus og l a nge for h a ndlinge

r. Man fo r e s l å r a t i fo r hold til K y o t o II m å klima -

g a ssutslippene reduse r e s med ytte r liger e1,8pr o s ent .

Panelet for e s l å r å legge til re tte fo r en ytte r liger e

økning ikv o t eha ndelen. M iljøb e v egels en fnyse r.

2020

E r kjennels en: Gjennoms nittstemper a turen h a r steget

2 g r a der de si ste 15 å r ene. A v lingene h a r svikt e t

o v e r m a nge å r o v e r hele ve r den, som følge a v b l.a .

ekstremt v æ r ( t ø r ke, flom, vind). E npe r iode o v e r

noen å r med økende dødsta ll som følge a v ekstremt

v æ r og su l t t opper s eg med en global su l t -ka t a strofe

s om ogs å ra mmer den ve stlige ve r den, Kina, I ndia

og A f r ika m.fl. O v e r en per iode h a r n å to t a l t 700

millioner mennes ker omkommet . D e t e r i fe r dmed

å sy nke inn o v e r hele ve r den a t ustabilit e t en vil ri v e

v ekk hele f u nda ment e t for t ilv æ r els en p å kloden


s lik vi kjenner den. I tillegg voks e r det r a s k t f r em

en global er kjennels e a v a t det m å gjør ehelt r a dika -

le g r ep, og a t o r dinæ r e , demokr a t i s k styrte vi r kemidler

ikke vil h a noen effekt .

2021

G 8gi r FN e t oppdr a gom å e t abler eet n ytt o r g a nfo r

innfør ing a v e t helt n ytt r egime som sk a llø s eden

oppstå tte kr i s en. Sam t lige l a nd ra t ifis e r e r p r o t okollen

som regu ler e r o r g a nets m y ndighet . O r g a net , som

f å r n a v net " UN WFFR – U nit ed Nat ions W o r ld

F o ssil F u el R egu l a t o r" gis v ide f u llma k t e r for å

i v e r k s e tte regu ler inger og tilt a k. Mangelen p å teknologis

ke n yvinninger før e r t il a t det ikke e r noen oppl

a g t e , teknologis ke løs ninger s om k a n b r inge o ss ut

a v dette ufør e t . O r g a net uta r b eider r a s k t en liste

o v e r t ilt a k som sk a liv e r k s e tte s . L i sten omfa tte s a v :

•Øy e b likkelig st e r ke k v a n t i t a t i v e b egr ens ninger for

utvikling, h a ndel og b ruk a v fossile b r ens ler.

•Tr a n s port b egr ens e s ,bå de person- og va r e tra n s -

port.

•Under o v e rvå king a v IAEA i v e r k s e tte s utb y gging

a v kjer nekr a f t i st o r s k a l a .

•Brudd p å regu ler ingene b e tra k t e s s om en k r iminell

h a ndling, og ut ø v e r v il stra ffefor følges s om

p r i v a t person.

•Ov e rtra mp stra ffe s i N o r ge med lov ens strengeste

stra ff ( s om n å e r 3 5 å r e tte r en per iode med j usti s -

ministe r f r aFr P per ioden 20 1 3 –17 ).

•Im a nge l a nd i A s i a stra ffe s b rudd p å regelv e r ket

med dødsstra ff.

I n t e r n a s jona l t h a r m a n se tt en st e r koppb y gging a v

kjer nekr a f t . I va lget mellom pest og koler ablir m a n

enig om a t kjer nekr a f t en m åbe tra k t e s s om stue r en.

E ndel a v r e s onnement e t b y gger p åat "siden hele

v å r gener a s jon h a r a k s ept e rt og l æ rt å lev emed det

’ra dioa k t i v e spøkels e t’ hengende o v e r o ss, så k a n

det ikke væ r e umor a l s k å forvent e a t ogs å kommende

gener a s joner m å k u nne lev emed det . .."

M iljøb e v egels en tier.

D e t o r dinæ r ema r kedet for oms e t ning a v olje

kolla p s e r. Man se r en omfa ttende nedleggels e a v

k u llkr a f tve r k.

E tte rspørselen e tte r norsk olje og g a ss r eduse r e s

s om følge a v r egu ler ingene. E k s portb egr ens ninger.

N o rske oljeinnt ekt e r svekkes k r a f t ig.

N o rske m y ndighet e r s e tte r i ga ng st o rstilt

utb y gging a v den re ste r ende va nnkr a f t en. N y v indk

r a f t b y gges i st o r s k a l a .

4 0

2022

F ø rste å r e t p å m a nge ti å r med en global re s e s jon.

Man få r ikke kontroll o v e r m a tva r eforsyningen. E n

s e r en tendens mot loka log regiona l "s elv b e r ging" .

D en stra mme m a tva r e s i tua s jonen før e r t il m a nge

loka le og regiona le konflikt e r. E nda st e r ker egr a d

a v m y ndighetsstyring. D emokr a t iet svekkes .

S t a t g å r d SF e t abler e s .

D e t innfør e s u nnt a k stilsta nd N o r ge.

M y ndighet ene innfør e r en for mfo r pla nøkonomi.

Ø konomis ke re ssurse r , kompet a n s e , ener gir e ssurse r ,

m a t m.m. regu ler e s .

F r em til n å h a r forskningen gitt lit e re sul t a t e r.

N o rske m y ndighet e r s a tse r sto r e re ssurse r p å teknologiutvikling

for å løs epr o b lemene. Man se r den

stø rste inns a tsen p åFo U i N o r ge siden tidenes mor -

gen. M y ndighet ene styre r personell og re ssurse r

mot de st o r epr o b lemene.

A k s jekursene ioljer ela t e rt industri ra s e r.

P e troleu m s fondet e r r eduse rt t il en tidel e tte r f a llet i

int e r n a s jona løkonomi.

2023 – 2033

E t s n a ut t i å r g å r med p åå st abilis e r eden si tua s jonen

som e r oppstå tt.

S ikr eme t oder for l a g r ing a v a v f a ll f r a kjer nek

r a f t a nlegg e r utviklet bas e rt p å e t int e r n a s jona l t

s a m a r b eid mellom ve r dens super m a k t e r , og opinionen

st ø tte r utb y gging og b ruk a v kjer nekr a f t . USA,

Jap a nog E uropa ( F r a nkr ike) b y gger k r a f tve r ki

høyt t empo, og norsk olje og g a ss e r mindr e a ttra kt

i v eima r kedet ,bå de for sta s jonæ r eogmo b ile

a n v endels e r. D en j a p a n s ke b ilpr odusent en A t omis hi

l a n s e r e r s in a t omdr e v ne h y b r idb il p åHa nnov e r -

messen, og f å r sto r oppmer k s omhet . B ilen h a r en

p r i s s om e r 1 00 g a nger høy e r eenn konkurre r ende

t eknologi, men lev e r e s med d r i vstoff fo r hele kjør

e t ø y e ts lev e t id p å 30 å r. N o r ge h a r ingen kompet

a n s eeller t eknologilev e r a ndør e r p å omr å det , og

forsøker å re v i t a lis e r emo tsta nden mot a t omener gi

for å sikr e a vse t ning for olje og g a ss t il norsk tr a n s -

portsekt o r.

E ner gis i tua s jonen i N o r ge p r eges a v v a nnkr a f t -

utb y gging og a nnen for n y bar ener gi. D en int e r n a -

s jona le fokuse r ingen p å kjer nekr a f t int e r n a s jona l t

s kjer ikke i N o r ge, der n y p r odu k s jons k a p a s i t e t

s kjer gjennom ut b y gging a v s i ste re st a v v a nnkr a f t .

D e t ekstreme væ r e t med tilhør ende økning inedb ø r

h a r ført t il en økning a v midler epr odu k s jons e v ne

s om n å e r p å 1 6 8 TWh. D e t e r innført b egr ens ninge

r i b ruk a v k r a f t t il k r a f t k r e v ende industri , som

fortsa tt g å r med gode o v e rsk u dd.


F u ll g a ss medNo r ge p å l a get

B e tyd elige teknis ke gjennomb rudd h a r gjo rt d e t lønns omt å vi d e r efø r eet ener gisyst em som iho v e d -

s a ker bas e rt p å fossile b r ens ler. H ensynet til bær ekr a f t e r forts a tt s eku n dært bådefo r d ikons ekv ens

ene a v globalfo rurens ning e r u kla r eogpå g runn a v f r emv eksten a v K ina og I n d i a som globale k r a f t -

s entra med ra s k velsta n d sutv ikling som førstepr ior i t e t . I tillegger ogs å kon s ekv ens ene a v miljøend

r ingene sv æ rt u likt for d elt med st o r efo r d eler for noen l a n d og regioner, og st o r e ulemper for a n d r e.

N o r ge h a r styrket sin pos i s jon p å ener gifelt e t både som p r o d usent a v utstyr for effek t i v utv inning

a v m a r gina le fossile re ssurse r og g a ssh y d r a t e r, og som følge a v d e t bane-b ryt end e a r b eid e t med led -

nings f r iov e r før ing a v ener gi. P r i s en for d enne pos i s jonen h a r imid lerti d væ rt høy . S t o r e d eler a v oljefon

d e t h a r g å tt med i tillegg til a trussi s ke oliga r ker h a r kommet inn p å eiersi d en ino rske nøkkelb e d r ift

e r. D e t meste a v v a nnkr a f t en og vind k r a f t en e r ogs åby gge tut , og d e t e r lit eigjen a v s å vel ub e r ø rt

n a tur s om d e tso s i a l d emokr a t i s ke likhetsp r ins ippet .

S i tua s jonen i 2020+

T eknologis kift

E ffekt i v utn yttels e a v t idliger ema r gina le for ekomste

r a v fossile re ssurse r s om tj æ r e s a nd, oljes kifer ,

k u ll og ogs å g a ssh y d r a t e r u nder h a v b u nnen e r n å

m u lig ved hjelp a v komb inerte b o r e- og g a ssifis er

ingsro b o t e r. R o b o t ene e r i st a nd til å finne -og ta

s eg f r em til for ekomstene h v o r de b enytte r s i tt medb

r a k t ega ssifis e r ingsutstyr t il å konv e rte r e ulike fos -

s ile re ste r t il g a ss. Gassen sendes t ilbake til o v e r fla -

t en og distri b u e r e s t il sl uttb ruker eog vider efor deler

e vi a e t v e r dens oms pennende n a turg a ssnett

bas e rt p å rø rsystem og LNG- s kip. P r odu k s jons -

k a p a s i t e t en for s likt utstyr utgjør i 2030 a ller ede

30 % a v v e r dens b ehov e t for ener gi, og de si ste

a n s l a gene for gjenv æ r ende re s e rve r b e tyr a t v e r den

h a r nok ener gi i 25 0 å r. A t omkr a f t e r d a ikke medt

a tt, selv om de fleste se r den n y efi s jonsteknologien

bas e rt p åak s eler e rt a ldr ing a v a v f a llet s om

"sikkert nok" .

D e t h a r ogs å væ rt v ikt ige teknologis ke

gjennomb rudd n å r det gjelder trå dløs ener giov e r før

ing. D e t e r e t ablert geosta s jonæ r eomfor mer e som

e r i st a nd til å motta og vider e s ende ener gi, og det

e r en ri v ende utvikling for å gjør e teknologien

effekt i v i fo r b indels emed tr a n s mis jon a v k r a f t . D e t

s å k a l t e "nor dlysnette t" e r u nder utb y gging, og

m a nge regner med a t denne teknologien p å sikt v il

k u nne legge g runnla get for e t mer for n y bart ener gisystem

gjennom ut b y gging a v v ind- og solkr a f t p å

a vsides liggende st eder , og e tte r h v e rt p å solkr a f tsa -

t ellitte r og distri b usjon a v l a v int ens i t e tsener gi for

oppla ding a v batte r ier.

Bær ekr a f t

B egr epet " bær ekr a f t" h a r p å m a nge m å t e r f å tt e t

endr e t innhold. D e t e r a llmenn a k s ept for a t t ing

nødv endigv i s m å for a ndr e seg, bå de som følge a v

mennes kelig a k t i v i t e t , og som følge a v p å v i r kninger

mennes kene ikke k a nkontroller e. D en k r a f t ige sa t -

s ingen p å fossile b r ens ler før e r trolig til klima end

r inger , men endr ings mønste r e t e r fortsa tt u kla rt

med fler e "nor m a le" å r e tte r de "u nor m a le" og

høyst u lik for deling a v for deler og ulemper p å l a nd

og p å regioner. Å væ r e bær ekr a f t ig b e tyr der for å

k u nne omstille seg i tide for å tilpa sse seg endr ede

r a mmer , og ikke b e v a r ing a v sta tus q u o. I st edet for

å se tte iga ng kostbar efo r e b y ggende tilt a k som g å r

p åårsa kene til e v entuelle endr inger , e r der for s økel

yse t r e tte t mot å repa r e r e sk a der n å r de oppstå r , og

heller for e b y gge a t de oppstå r p å n ytt. E t utsl a g a v

dette er a t a n t a llet r e ssursste r ke klima fly k t ninger e r

r a s k t t ilt a kende. Både personer og b edr ift e r flytte r

n å f r a omr å der s om ra mmes a v nega t i v eendr inger

t il omr å der s om sy nes å væ r einne ienpo s i t i v

utvikling. D e t å væ r efa ttig e r e tte r h v e rt b litt ens -

b e tydende med åbo under v a n s kelige klima t i s ke

for hold.

N o rsk innflytels e

N o r ge h a r g r eid å oppr e ttholde sin pos i s jon som e t

v ikt ig ener gila nd både ikr a f t a v s in b e tydelige

eks port a v el-kr a f t og g a ss, og gjennom vider e utv

ikling a v s in pos i s jon som teknologiutvikler og

utstyrslev e r a ndør p å noen kjer neomr å der. I en sæ r -

stilling st å r den norske g a ssifis e r ingsro b o t en som

p r oduse r e s a v det norsk-russi s ke sels k a pet

K v a e r n s ki og b enytte s o v e r hele ve r den til å g a ssifis

e r e va n s kelig tilgjengelige fossile k u ll og g a ss-

41


h y d r a tre ssurse r. D e tte ha r oppr e ttholdt N o r ges stilling

som g a ss-lev e r a ndør , men ogs å p r odu k s jons e v -

nen for v a nn- og vindkr a f t e r økt med o v e r 1 00

TWh. M y e a v denne ener gien b enytte s n å til a l u miniu

m s p r odu k s jon bas e rt p å en n y t eknologi som

m u liggjør utn yttels e a v norske m a lmfor ekomste r.

D en st e r ke st illingen til norsk F o U og ener gir el

a t e rt industri sa m t det f a k tum a t N o r ge e r b l a n t de

l a nd som h a r f å tt b edr e t s ine klima for hold, h a r t iltrukket

s eg både k a pit a logmennes kelige re ssurse r.

D e tte ha r ført t il a t N o r dis k S ent e r for T eknis k

F o rskning ( NORTEK) ette r m a nge å rs forskning

h a r oppnå dd e t opps iktsvekkende gjennomb rudd for

t eknologi for trå dløs ener giov e r før ing.

Mar keds o r ient e r ing

Mar keds m a k t en h a r svingt mer og mer i re t ning a v

de st o r ein t e r n a s jona le konglomer a t ene og teknologieier

ne ( "survi v a lof the fitte st"). I n t e r n a s jona le

o r g a ner h a r ikke g r eid å regu ler ema r kedet ut o v e r

g runnr egler for t eknis k / økonomis k st a nda r dis e r ing

o sv., og det e r ingen miljør egu ler ing. F o r b ruker ne

h a r m a nge p r odu k t e r å velge mellom, men de fleste

s killer s eg f r a h v e r a ndr e bar e ved innpa kning og

p r ofiler ing, og de st a mmer i a lle f a ll f r a e t f å t a ll

eier konstella s joner.

E iersk a p til noen vikt ige p a t ent e r h a r gitt e tt

s els k a piener giutstyrs- s ekt o r en en "M i c r o s oft -

r olle" . D e tte ha r medført en oligopols i tua s jon p å

m a r kedet for m a nge vikt ige teknologipr odu k t e r og

k a nkomme til å sinke vider e teknologis k utvikling

mot mer bær ekr a f t ige løs ninger.

M y ndighetsstyring

M y ndighet enes r olle e r b e tydelig sv ekket a v int e r -

n a s jona le uo v e r ensstemmels e r og f r emv eksten a v

de n y e su per m a k t ene K ina og I ndia . V e r ken n å r det

gjelder miljør egu ler ing, velsta nds for deling eller

konkurra n s e r egu ler ing h a r m a nkommet lengr eenn

v ed å rtusens kift e t . I dette va k uumet h a r imidlertid

norske m y ndighet e r r ela t i vt u hindr e t k u nnet s pille

en a k t i v r olle ifo r hold til å st ø tte og utvikle norske

F o U -insti tutte r og n æ r ings liv . E n b e tydelig del a v

oljefondet e r s a tt inn p å dette ogma nha r ogs å oppr

e ttholdt høy e a v gift e r p å ener gib ruk fo r å fina n s ie

r eku nns k a p s -ogindustri utvikling.

K onflikt niv å

D e t e r sto r eogøkende spenninger i ve r den for å rsa -

ket a v u lik for deling a v v elsta nd, ulike sk a dev i r kninger

a v miljøendr ingene og k u l tur- og religions -

forskjeller. K ina e r den vikt igste st o r m a k t en med

I ndia som en st e r k ut for d r e r , mens R ussl a nd, USA

og EU kjemper om en pla ss p å p a llen. D e t e r b e ty-

4 2

delig ur oiM idt ø sten som følge a v nedga ngen i

oljeinnt ekt ene, og f u nda ment a listi s ke i s l a miste r legger

s k y lden p å ve stm a k t ene. I n t e r n a s jona le o r g a ner

h a r fortsa tt lit en innflytels eogma k t e r ikke å sa mle

v e r dens l a nd til felles inns a ts for å løs egrunnleggende

og globale p r o b lemer.

D en ukla r ein t e r n a s jona le si tua s jonen h a r p å

den a nnen side ført t il st ø rre gr a d a v s a mling p å

r egiona l t og n a s jona l t niv å . D en norske og nor dis ke

b efolkningen st å r der for fortsa tt s a mlet for å for -

sva r eno r dis ke ve r dier og int e r e sse r.

S olida r i t e t

Både f a g b e v egels en og b efolkningen gener elt e r

s plitte t a v o utso urc ing, innv a ndr ing og st o r e ulikhet

e r både med hensyn til velsta nd, innflytels eog

g r a d a v delt a kels eia r b eids liv e t . S olida r i t e t en rekker

n å korte r eenn før både i tid og rom og omfa tte r

ili t en g r a ddegruppene og indiv idene som h a r l a v

p r e sti s je, velsta nd og m a k t . I n t e r n a s jona l t s a m a r -

b eid h a r p å denne bakgrunn h a tt v a n s kelige k å r , og

l a ndene kla r e r ikke å enes om o v e r n a s jona le tilt a k.

På det n a s jona le pla nha r det sta dig b litt v a ns

keliger e å f å opps l utning om lov e r , regler og

b idr a g til fellessk a pet . O g s å i N o r ge e r det b e tydelig

st ø rre a k s ept for u likhet e r , og p å det p r i v a t epl a -

net h a r f a milieenhet en mindr e b e tydning enn før.

K ons ekv ens ene a v dette er økende hensyn s løs het

både o v e r for a ndr eindiv ider ,andr e a rte r og o v e r for

miljøet . S elvre a lis e r ing e r i fokus.

G lobalis e r ing

I n t e r n a s jona l a r b eids deling e r v ider e utviklet i regi

a v int e r n a s jona lka pit a l. V e r ken hensynet t il solida -

r i t e t eller miljø legger i ne v nev e r dig g r a dhindr inge

r i veien for å ut n ytte na turre ssurse r , kompet a n s e ,

a r b eids k r a f t og loka le ra mmeb e t ingels e r og flytte

p r odu k s jon dit det t il enhv e r t id e r mest g u n stig.

D e tte ha r ført t il a t r egioner , folkes l a g , yr kes g rupper

og enkelt mennes ker i økende g r a dha r b litt s pilt

ut mot h v e r a ndr e , slik a t de ida ger ute a v sta nd til

å sa mles for å ta kontrollen tilbake.

D e t h a r ogs å ført t il a t den mengde ener gi som i

gjennoms nitt ligger bak ve r dens v a r e r og tjeneste r

e r dob let i fo r hold til p r odu k s jonsve r dien. B egr epet

" den g u le f a r e " h a r f å tt e t n ytt innhold som følge a v

de o v e r 5 0 millioner kines e r e som reis e r v e r den

rundt s om turi ste r h v e rt å r.

V elsta nd og ener gib ruk

Mat e r iell velsta nd h a r økt d r a m a t i s kiden n yrike

delen a v den tr edje ve r den, sæ r lig K ina, I ndia og

Ø sten. IVe sten h a r ogs å det m a t e r ielle for b ruket

økt , men folk flest h a r s e tt en st a gna s jon og m a nge


steder ogs å en nedga ng ikjøpekr a f t en. D enne tendens

en gjør s eg ogs å gjeldende i N o r ge, om enn

ikke i sa mme g r a d.

D e t globale ener gifor b ruket e r mer enn dob let

s iden 2005. E ner gieffekt i v i t e t en ipr odu k s jon e r

s pist opp a v økt tra n s port a v v a r e r og a v for b ruk s -

v eksten ipr i v a t s ekt o r , sæ r lig idenyrike l a ndene.

O g s å i N o r ge h a r t endens en til a t mennes ker b o r

a lene, og den volds omme h ytte b y ggingen f r em til

201 0 , re sul t e rt i a t a n t a ll b e b oer epe r b oligenhet ligger

p å 0,7 . D efleste vint e r idr e tte r inklusi v ehopp

og l a ngr enn holdes n å innendørs

H v a skjedde ipe r ioden f r a ida g

og f r em til 2020+ ?

2005-201 0

A lle sider v ed sa mfu nnsutviklingen idenne per ioden

va r p r eget a v den så k a l t e "k a mpen mot t e rro r"

s om e tte r h v e rt b le ført med både voldelige og udemokr

a t i s ke midler. S pekt a k u l æ r e a ngr ep og repr e s a -

lier t ok oppmer k s omhet en b o rt f r a mennes kehet ens

egent lige ut for d r inger og sv ekket både viljen og

S t a t fjor d A . F o t o :St a t oil

e v nen til F o U og utvikling. A t k a mpen i st o r g r a d

v a r l å nefina n s iert f r aUSAs s ide, sk a p t eenkr a f t ig

u bal a n s ei ve r dens økonomien som sv ekket m u lighet

ene til sa mha ndling og f a v o r i s e rte K ina, I ndia og

de m u l t ina s jona le konglomer a t ene.

D en økende destabilis e r ingen a v både

M idt ø sten og R ussl a nd g a st a dig st igende p r i s e r p å

olje og g a ss og ipe r ioder r egu l æ r m a ngel. P r e sse t

p åNo r ge og a ndr e "stabile" l a nd økt e , og vi fikk en

r a s ker e utvinningsta k t p å norsk sokkel. O ljefondet

v okste sa m t idig som sl utten p å norsk oljea lder rykket

n æ r mer eiet r a s ker e tempo enn pla nla g t .

U t for d r ingen f r aIndia og K ina og en b efolkning

s om i st a dig mindr egr a d va r t ilpa sse t a r b eids liv e ts

k r a v , førte mo t s l utten a v per ioden til ra s k t v eks -

lende og lit eha ndlekr a f t ige sa m a r b eids - r egjer inger

og ogs å rene popu listregjer inger. F o rutsigbart nok

m a k t e t ikke disse konstella s jonene st o rt a nnet enn å

k a ste en st a dig økende del a v oljefondet e tte r de

a k utte pr o b lemene, mens s a tsingen p åFo U for å

" for b e r ede o ss t il liv e t e tte r oljen" for b le e t l u f tslott.

M o t s l utten a v per ioden va r s i tua s jonen for norsk

eks portindustri b litt helt p r ekæ r , og det v a r o v e r

20 % ledighet .


201 0 - 2020

E r kjennels en a v mis l y kkede stra t egier og mis l y kket

ledersk a pfø rte til st o r eendr inger i den polit i s ke

ledels en ima nge ve stlige l a nd ved innledningen til

denne per ioden. E nkons e rva t i v og mer i s ola s jonis -

t i s kdemokr a t v a n t p r e s identva lget i USA i 2008 på

e t p r ogr a mmed b u d s jettbal a n s e , k r i stne ve r dier ,

men k u l turell nøytra lit e t , og p å velsta nd p å hjemmebane.

INo r ge va r de popu listi s ke fløy ene til

høyre og venstre grundig dis k r edit e rt, og her t ok

det n y epa rtiet " S o s i a ldemokr a t ene" ,ba s e rt p å

s a mmens l utningen a v A r b eider p a rtiet og H ø yre i

2009 , o v e r 8 0 % a v S t o rtinget v ed va lget i 20 1 2 .

D i sse hendels ene innv a rslet en k ursendr ing med

r egiona l syssels e tting og velsta nd som m å l , og

n æ r ings lib e r a lis me, men st e r koffent lig st imu ler ing

a v innov a s jon som vikt ige vi r kemidler. INo r ge b le

h a l v p a rten a v oljefondet s a tt inn i tr e b e tydelige

" A pollo--pr o s jekt e r" r e tte t mot t eknologiutvikling

og innov a s jon med ut g a ngs p u nkt i N o r ges n a turlige

fortrinn innen h a v b ruk ogener gi.

E n slik m u lighet v a r utn yttels en a v N o r ges

gjenv æ r ende m a r gina le olje- og g a ssfelt , men ogs å

de st o r eku ll- og g a ssh y d r a t for ekomstene under

h a v b u nnen p å norsk sokkel og ru ndt S v a l bar d. H e r

b le norsk b o r e t eknologi og sv ens k teknologi for

int elligent e ro b o t e r komb inert med tysk teknologi

for g a ssifis e r ing a v fossile b r ens ler , og a ller ede i

2018 va r den første "g a ssifis e r ingsro b o t en" kla r for

å finne, ta seg f r em til -ogga ssifis e r efo ssile for ekomste

r i pr ø v edr ift . F o r å åpne nor domr å dene for

g a ssp r odu k s jon med denne teknologien va r det i

mellomt iden inngå tt en a vta le med russi s ke m y ndighet

e r s om re sul t e rte ia t russi s ke industri bar oner

kom inn p å eiersiden i teknologis els k a pet s om i

2019 b le omdøpt t il K v a e r n s ki.

E n a nnen n a s jona l st o rsa tsing idenne per ioden

v a r utb y ggingen a v gjenv æ r ende va nn- og vindr e s -

surse r. D e t sta rte t med a t kons e s jonsreglene for

a nlegg opp til 1 TWh b le k r a f t ig for enklet i 20 11,

og f r emga ngs m å t en inklusi v e teknologien ved

utb y gginger b le strømlinjefor met og effekt i v i s e rt.

N y eno rske p r odu k s jons a nlegg b le fer digstilt i ra s k t

t empo, sæ r lig i N o r d-N o r ge, og i 2020 v a r hele 70

TWh ny v a nnkr a f t og 4 0 TWh vindkr a f t b y gd ut .

D e t sto r ekr a f t o v e rsk u ddet i N o r dfø rte til a t t o

sto r e a l u miniu m sve r k b le b y gget bas e rt p å n y t eknologi

som m u liggjor de lønns om b ruk a v norske

miner a l r e ssurse r s om rå stoff. B ehov e t for n y ene ttløs

ninger b idr o til i v e r k s e ttels e a v e t n ytt sto rt p r os

jekt med tu ng offent lig fina n s ier ing for å finne

f r em til helt n y t eknologi for å n yttiggjør e seg a vsides

liggende k r a f tve r k ved hjelp a v lednings løs

ener giov e r før ing.

44

I n t e r n a s jona l t økt e K ina og I ndia si tt sto r mløp

mot v elsta ndstoppen. E t r epr e ssi vt polit i s k system i

komb ina s jon med l a v v ekt p å miljø og ut jev ning

gjor de a t disse la ndenes konkurra n s e-fortrinn b le

oppr e ttholdt i fo r hold til V e sten og a ndr e utviklings

l a nd. F o r b efolkningen i ve sten innebar dette

økt u likhet mellom de som tjent epå utviklingen i

Ø sten, og de som ta p t epå den. I n v e sto r e r og

b edr iftsleder eib edr ift e r med vi r k s omhet i Ø sten

f a l t i den første gruppen, mens a lle ty per a r b eidsta -

ker eiek s portindustrien; f r a uf a glæ rte til a k a demiker

efa l t i den a ndr e. N o r ge b le inoen g r a d skjer -

met mot denne utviklingen gjennom den velly kkede

b ruken a v opps p a rte oljemidler , men ogs å her b le

det en økende a k s ept for u likhet og for for b ruk a v

miljøet og ikke for n y bar e re ssurse r.

2020- 2020+

D eglobale klima endr ingene tilt ok idenne per ioden.

F ler ela nd i M idt ø sten og A f r ika ble destabilis e rt

og ogs åUSA, M iddelha vsl a ndene og K ina opplev -

de økende p r o b lemer. T il tr o ss for dette b le miljøb

e v egels en fortsa tt nøytra lis e rt a v int e r n a s jona le

n æ r ings int e r e sse r , sv a ke o v e r n a s jona le o r g a ner og

utb r edt likegy ldighet , uv i t enhet og a p a t i b l a n t folk

flest.

S t o r edeler a v polis en i N o r dpolbassenget s melt

e t n å regelmessig h v e r s ommer – med st o r ekons ek

v ens e r for klima og n æ r ing ino r d. D i sse kons ek

v ens ene fortont e seg imidlertid ien vi ss g r a d

s om pos i t i v e. G jennom sa m a r b eidet med russe r ne

b le st o r edeler a v norske og russi s ke k ystomr å der

ino r dgjensta nd for omfa ttende olje- og g a ssutvinning

bas e rt p å tr a dis jonell teknologi, og e tte r

h v e rt ogs å ved hjelp a v g a ssifis e r ingsro b o t en f r a

K v a e r n s ki. D e tte og a v gift ene f r a den økt e va nnk

r a f t p r odu k s jonen mer enn oppv eide innt ektsnedg

a ngen f r a norsk sokkel i sø r.

D en heldige økonomis ke st illingen og e r f a r ingene

f r a tidliger e velly kkede p r o s jekt e r g a g runnla g

for fortsa tt høy s a tsing b l a n t a nnet p å p r o s jekt e t

v edr ø r ende a l t e r n a t i v el-tra n s mis jon, og i 2024 oppn

å dde NORTEK e t gjennomb rudd i tr å dløs o v e r før

ing a v sto r eener gimengder. D e tte å pnet for sto r

int e r n a s jona l sa tsing p åå utvikle det s å k a l t e

N o r dlys-nettve r ket bas e rt p å geosta s jonæ r e sa t ellit -

t e r , som både k a npr oduse r e solkr a f t og vider efor -

midle k r a f t p r oduse rt p å jor den. D ejo r d bas e rte

motta k ssta s jonene for nettve r ket b e sto fr a st a rten a v

omfor mer e som va r s entra l t pla sse rt i fo r hold til

tra n s mis jons nette t , men m å let e r a t l a v int ens i t e tsstrå

ling om fem å r s k a lku nne b enytte s t il å l a de

opp b r ens elc eller i b iler og b y gninger.


F r emt i d en i a n d r e s hend e r

S k r emmend eklima hend els e r utløsteenma ssi v , globalinnov a s jons p r o s e ss p å ener gis ekt o r en som g a

svæ rt pos i t i v e re sul t a t e r. R en kjer neener gi og for n y bar eener gikild e r e r n å økonomis k tilgjengelige ,

og el-tra n s port k a n ut før e s uten ta p. D e t e r e t ablert e t bær ekr a f t ig ener gisyst em, med h y d r ogen og

elektri s i t e tsom ener gibær e r e.

D en globale utviklingen d r i v e s iet a v a n s e rt s a m s pill mellom god t f u nge r end ema r ked s p r o s e sse r og

miljøb e v i sste , klokemy n d ighet e r. M y n d ighet ene e r oppt a tt a v bær ekr a f t ig utvikling og legger t il re tte

for d e ttegjennom god e ra mmeb e t ingels e r, og hold e r s eg b o rtefr ade t a ljene ( r a mmestyring). D en ra s ke

kommersi a lis e r ingen a v f usjonsteknologien vi s e r h v o r effek t i v einnov a s jons p r o s e ssene h a r b litt.

N o r ge h a r h a v net p å si d elinjen gjennom b e s l utninge r s om g r adv i s r e d use rte sa m a r b eid og int e r a ks

jon medEuropa og re sten a v v e r d en, og teknis k / n a turv i t ens k a pelig forskning og utvikling e r e tt omr å -

d ehv o r v ier kommet i bakleks a . V i unnlot b l.a . å vi d e r e utv ikle vå r emu lighet e r innen kjer neener gi, og

s a tse t a l t p å utvikling a v " CO2 -fr i" fossil ener gi, s om n a turlig nok h a r lit en int e r e ssenå n å r g a ssen og

oljen ut elu kkend egå r t il p r o d u k s jon a v p r o t einer (fis kefôr )og ve r d ifu lle spes i a lpr o d u k t e r. Da viikke

kla rte å e t abler eet n a s jona l t H y d r ogenpr ogr a mi 2005 , misse tviog s å h y d r ogenb ølgen. Nå e r int e r e s -

s en for t eknologis kfo rskning og ut danning p å e t l a v m å l.

H ø y g r ad a v globalis e r ing p r ege r v e r d ens b ild e t , men d e t e r en globalis e r ing som bar ega gner d en

v elutv ikled e d elen a v v e r d en. Man slit e r f r emd eles medå sk a ffema t og velsta n d " TILALLE". D e tte

henge r s a mmen medatsolidar i t e t en i ve r d en e r p å e t l a vt niv å . V i b ryr o ss ikkeom a t d e t e r a n d r e

mennes ker s om h a r d e tvond t; å løs eegne p r o b lemer e r ifokus.

S i tua s jonen i 2020+

T eknologis kift e

D en globale d u gna d s inns a tsen e tte r de st o r eklima -

k a t a strofene ru ndt 201 0 medfør e r a t s å godt s om a ll

ener gi ida g utvinnes f r a for n y bar eener gikilder og

kjer nekr a f t . N y efr emstillings p r o s e sse r for s olc eller

h a r r eduse rt enhetskostn a dene til 1 0 % a v niv å e t i

2005 , og en n y type fot o-elektrokjemis k solc elle e r

u nder utvikling. S olc eller b enytte s t il des entra lis e rt

p r odu k s jon i b y gninger , men det e r ogs åby gget

sto r e solc ellea nlegg iør kenstrøk.

V indkr a f t e r n å den b illigste ener gikilden i

v indutsa tte om r å der. S t o r e vindkr a f t p a r ker og b ølgekr

a f t a nlegg e r b y gget l a ngs k ystene.

S u per ledende k abler gjør det m u lig å knytte a nleggene

til nette t . D e t a r b eides ogs å med systemer for

trå dløs o v e r før ing a v ener gi. B edr ega ssifis e r ings -

t eknologi h a r å pnet opp for b ruk a v b ioma sse i

a v a n s e rte , høy effekt i v eener gipr odu k s jonssystemer

bas e rt p åbr ens elc ellet eknologi, og b ioma sse ha r

ogs å f å tt en b e tydelig pla ss i ener gisystemet for

komb inert p r odu k s jon a v k r a f t og va r me. På toppen

a v a l t dette ha r m a nde t s i ste ti å r e t ogs å l y kkes i å

kommersi a lis e r efusjons - r e a k t o r en

D edominer ende ener gibær e r ne for s l uttb ruk er

elektri s i t e t og h y d r ogen. H y d r ogen p r oduse r e s f r a

for n y bar eener gikilder og kjer nekr a f t . D e tte skjer

v ed va nnelektrolyse iPEM- b r ens elc eller , f r a kjer -

nekr a f t v ed hjelp a v en n y t e r mokjemis kpr o s e ss og

v ed g a ssifis e r ing a v b ioma sse og a v f a ll. F o r sto r -

s k a l a tr a n s port b enytte s flytende h y d r ogen, og for

s m å s k a l a l a g r ing i b iler n a nofib r e r. Ibegy nnels en

a v h y d r ogenepoken b enytte t m a nhy d r ogenbas e rte

for b r ennings mot o r e r s om inngikk iet h y b r id f r emd

r iftssystem bas e rt p å elektri s kin v e rte r d r ift . R u ndt

2020 kom T o y o t a, H onda og GM p å m a r kedet med

s e r iepr oduse rte hy d r ogenb iler , der b r ens elc ellen

e rsta tte t for b r ennings mot o r en ide t h y b r ide systemet

. F r emdr iftssystemet e r bas e rt p åav a n s e rte elektri

s ke mot o r d r ift e r.

Når b ilen ikke e r i b ruk , k a n utstyre t p r oduse r e

elektri s i t e t s om lev e r e s t il nette t . D e tte ha r r eduse rt

k a p a s i t e tsb ehov e t i sentra le k r a f tve r k. Man a r b eidet

lenge med å utvikle kjer nekr a f t d r e v ne b iler , og den

j a p a n s ke b ilpr odusent en "N u b i s hi" h a r n y lig l a n s e rt

s in a t omdr e v ne h y b r idb il p åSh a ngha i-messen.

Dagens b y gninger k a n selv p r oduse r eden ener -

gien som m å tilfør e s v ed hjelp a v en ener gia utoma t ,

s om b e stå r a v en elektri s kdr e v e t v a r mepu mpe som

utn ytte r for n y bar ener gi - solv a r me, spillv a r me og

omgiv els e sva r me for å p r oduse r e va r me, k u lde og

v a r m tva nn. D en elektri s i t e t en som tr engs i b y gget ,

s a m t det s om tr engs for å p r oduse r ede te r mis ke tje-

45


nestene, sk a ffe s f r a nette t eller f r a solc eller , vindk

r a f t , eller f r abr ens elc ellen ihy d r ogenb ilen.

O v e rsk u dds ener gi lev e r e s t ilbake til el-nette t , som

e r b e tydelig effekt i v i s e rt v ed b ruk a v m a t e r i a ler

s om e r super ledende ved romt emper a tur.

D e t e r utviklet a v a n s e rt p å kledning som gjør a t

v ika n ut n ytte demennes kelige b e v egels ene til å

l a ge elektri s i t e t for d r ift a v personlig kommu nika -

s jonsutstyr og elektronis ke tjeneste r , og sikr ing a v

t e r mis kkomfort gjennom mikr o v a r mepu mper.

T eknologi og n a turvi t ens k a pglobal t h a r gjenvunnet

s in a n s eels e som g runnla get for moder ne

s a mfu nnsutvikling; en a n s eels e som va r i fe r dmed

å forsvinne ifo rrige å r h u ndr e t , d a m a n tr odde a t de

p r o b lemene som fossil ener gi-t eknologi h a dde

s k a p t , k u nne løs e s v ed å reduse r e teknologis k

forskning, under mottoet : "mindr e teknologis k

forskning gir mindr e teknologis ke p r o b lemer".

M en det v a r d a .

Bær ekr a f t

Bær ekr a f t en sikr e s v ed a t v igener e r e r den ener gien

v i tr enger f r a f usjons ener gi og for n y bar ener gi, og

der med ikke lenger ødelegger de re ssurse r s om vå r e

e tte r kommer e sk a lle v e a v . V iha r en infr a struk tur

bas e rt p å elektri s i t e t og h y d r ogen som ener gibær

e r e , som gjør det m u lig å unngå utslipp a v klima -

g a sse r , d vs. CO2 ,NO x ,KFK, HFK, m v . N y e , for n y -

bar eener gikilder k a nfa s e s inn p å p r odu k s jonssiden

e tte r h v e rt s om de b lir økonomis ke, ut en a t v i

trenger å endr epå infr a struk turen.

D edr a m a t i s ke klima kons ekv ens e r rundt 201 0

h a r ogs å sk a p t en holdnings endr ing som h a r ført t il

en tilsva r ende "d r a m a t i s k " omlegging a v v å r eener -

giv a ner, noe som h a r r e sul t e rt i ve s ent lig mindr e sløs

ing med d yre bar e re ssurse r. M iljøb e v egels ene og

FN h a r v æ rt a v gjør ende p å d r i v e r eidenne p r o s e ssen.

D e t e r stø rre fo rstå els efo r ener giens r olle og

b e tydning for s a mfu nnsutviklingen. D e t s om e r

s æ r lig vikt ig ida gens s i tua s jon, e r a t ener gien ogs å

e r a v gjør ende for å sikr e ve r den nok m a t v ed a t

ener gi k a ngjør e s t ilgjengelig for m a t p r odu k s jon.

D e t e r ogs åav sto r b e tydning a t v inå h a r e t mer

" f r edelig" ener gisystem, h v o r ener gien i st o r g r a d

k a n utvinnes f r a loka le kilder. V ier ikke lenger

a v hengige a v olje og g a ss, som ikke va r likelig

for delt , og der for for å rsa ket sto r ekonflikt e r i den

fossile tids a lder.

N o rsk innflytels e

A nner ledes l a ndet N o r ge h a r h a v net helt p å sidelinjen

iden globale innov a s jons p r o s e ssen, ut en a t

dette b eky m r e r folk flest i ne v nev e r dig g r a d. N o r ge

f u nger e r s om eks o t i s k reis emå loger f r emdeles e t

4 6

a v v e r dens r ikeste la nd. Takket v æ r einnt ekt ene f r a

turi s me og n a turre ssurse r k a n vi tilla t eoss å sa tse

p å k u l tur, sport og m y ke f a g , og vint e r - OL a rra nger

e s n å f a st i N o r ge. V ider eha r v iet k u l turliv s om e r

u nikt og som e r b litt e t sto rt int e r n a s jona l t trekkpla

ste r. "Natur og K u l tur" e r det n y ena s jona le sl a -

gor det , og det d a n s e s m y e.

D e t e r fler e å rsa ker t il den sæ r norske utviklingen.

Vår i b oende skeps i s t il a ndr ela nd, k u l ture r og

holdninger h a r gjort o ss inna d v endt eog selv gode.

D e tte va r e t mindr epr o b lem så lenge ut l a ndet kom

t il o ss for å ta o ss med p å felles p r o s jekt e r , men

e tte r h v e rt s om int e r e ssen for v å r kompet a n s eog

t eknologi b leknet ,befa n t v ioss r a s k t utenfor a llfa r -

v ei. N o r ge e r n åalene igjen i EØS. V iha r s økt om

medlems k a piEU, men m å vent e til for h a ndlingene

med T s jetsjenia e r fer dige.

V ikl a rte heller ikke å h å ndt e r edepr o b lemene

s om d u kket opp ru ndt 2005 , knytte t t il norske elev -

e rs d å r lige fer dighet e r i ma t ema t ikk og n a turf a gog

b o rtvelging a v disse fa gene i vider egå ende skole.

D e tte medførte a t t eknologiutd a nningen i N o r ge

"tø r ket inn" , med st o r ekons ekv ens e r for t eknologidelen

a v NTNU og sener efo r de teknis ke forsknings

insti tuttene.

D e t e r en ve s ent lig b ela stning p å vå rt utenla nds -

r egns k a p a t 1 ,2 millioner norske pens joniste r lev e r

a v den norske oljefor m u en som b le oppa r b eidet i

per ioden 2005-2015 og oppholder s eg hele eller

deler a v å r e t i ut l a ndet . D e tte a v g r ens e r BNP- v eksten

i N o r ge og vå r emu lighet e r for å sa tse påFo U .

NFRs t eknologis ke p r ogr a mmer e r n å l a g t ned

a v m a ngel p å fina n s ier ing, kompet a n s e , ideer og

s økna der. F o r di vi ikke lenger h a r s pisskompet a n s e

p å teknologiomr å det , h a r utenla nds ke sels k a per og

t eknis kpe rsona le ta tt o v e r utvikling og for edling a v

v å r ena turre ssurse r. M y e a v den ve r dis k a pingen vi

lev e r a v , oper e r e s a l tså av utenla nds ke sels k a per ,

f a gfolk og ingeniør e r , h v o r a v en st o r del a v disse

h a r a s i a t i s k bakgrunn.

Mar keds o r ient e r ing og m y ndighetsstyring

D e st a dig mer a l v o r lige klima kons ekv ens ene a v

b ruken a v fossile b r ens ler førte til a t r en ener gi b le

s a tt p å toppen a v forsknings a genda en o v e r hele ve r -

den. G jennom e t global t innov a s jons p r o s jekt " C lea n

E ner g y", ledet a v FN, og med EU som en vikt ig

p å d r i v e r , kla rte vi å se tte klodens b e ste in t ellektuelle

k r eft e r inn p åå sk a pe en n y gener a s jon ener git

eknologi. V ed a t u niv e rsi t e t e r , forsknings insti tutte r ,

n æ r ings liv og m y ndighet e r i de tte pr o s jekt e t jobbe t

t e tt s a mmen om e t felles m å l(T e a m FN) , va r det

m u lig å utvikle og ta i b ruk ny elø s ninger i et

t empo som o v e rra s ket s elv de st ø rste op t imiste r.


D e t b le sa tt o v e r o r dnede m å lfo r r edu k s jon a v

utslipp og ener gis løs ing som gjor de K y o t o-a vta len

t il "en mild b r i s". Mar keds k r eft ene b le ogs å ut n ytt

e t , men p å en slik m å t e a t det b le lønns omt for

a k t ø r ene å f å f r em de rikt ige løs ningene ( "ra mmestyring"

). P g a .de t sto r e b ehov e t for n y t eknologi

og n y elø s ninger kom teknologilev e r a ndør ene i

før e rse t e t og b le vekstn æ r ingen innenfor int e r n a s jon

a lener gis ekt o r. D e utvikler og lev e r e r s m å s k a l a

t eknologi som sikr e r ener giforsyningen loka l t bas e rt

p å for n y bar ekilder , men som sa m t idig k a n sa mkjør

e s med den sentra le ener giforsyningen. D e tte gjør

a t s l uttb ruker ne ida ger svæ rt u a v hengige a v de tr a -

dis jonelle ener gis els k a pene, som h a r miste t det

meste a v s in m a k t pos i s jon

K onflikt niv å

USA fortsa tte lenge si tt korstog l a ngs " onds k a pens

a k s e " i ja k t en p å sikker oljeforsyning og b ekjemping

a v t e rro r i s me. R e sul t a t e t v a r økt konflikt niv å i

M idt ø sten, mer t e rro r , st a tsk u pp i Sau di-A r abi a, og

en oljepr i s p å 150 dolla r i 20 11. I d a gha r b ruken a v

ener gikilder s om e r jev ner efo r delt og k a npr oduser

e s loka l t , reduse rt konflikt niv å e t , og M idt ø sten

fikk til sl utt v æ r eifr ed og k u nne b ruke k r eft ene p å

å utvikle e t r egiona l t s a m a r b eid for å løs eegne p r ob

lemer.

I llustra s jon: To y o t a

A t USAs stra t egi så lenge va r å motse tte seg

uunngå elige endr inger , h a r gitt K ina og EU e t b e tydelig

forsp r a ng innen teknologi, miljø og konkurr

a n s ekr a f t s om fortsa tt e r mer k bart. D e t mest k r i t i s -

ke spørsm å let i da ger h v aUSA v il gjør emed sine

enor me vå penstyrke ien si tua s jon h v o r de e r i s oler -

t e , og a r b eids løs het en e r økende.

S olida r i t e t

S olida r i t e t en i ve r den e r fortsa tt p å e t l a vt niv å, det

fokuse r e s p å selvre a lis e r ing, meg og mitt.

R ikt ignok h a r v e r den under FNs ledels egjennomført

en d r a m a t i s komlegging a v den ve stlige ve r -

dens ener gib ruk og b y gget opp bær ekr a f t ige ener giløs

ninger uten klima g a ssutslipp, men med unnt a k

a v K ina og noen a ndr e a s i a t i s ke l a nd h a r den tr edje

v e r den igjen b litt stå ende ut enfor.

På det n a s jona le pla ner det v a n s keliger eenn

noen g a ng å f å opps l utning om lov e r og regler , og

det e r lit en vilje til åbidr a til fellessk a pet . O g s å i

N o r ge e r det b e tydelig st ø rre a k s ept for u likhet e r ,

og p å det p r i v a t epl a net h a r f a milieenhet en mindr e

b e tydning enn før. K ons ekv ens ene a v dette er

økende hensyn s løs het både o v e r for a ndr eindiv ider ,

a ndr e a rte r og o v e r for

miljøet .

4 7


G lobalis e r ing

I n t e r n a s jona l a r b eids deling og l a g s pill e r k r a f t ig

v ider e utviklet gjennom det globale innov a s jons p r os

jekt e t " C lea n E ner g y". D e r fikk m a n til e t u nikt

s a m s pill mellom m a r keds k r eft e r og st a t lig enga s jement

. V ider efikk m a nenga s jert u niv e rsi t e t e r ,

forsknings insti tutte r , n æ r ings liv og m y ndighet e r i et

b e v i sst m å l r e tte t utviklings a r b eid. G jennom omleggings

p r o s e ssen e r det ogs å d u kket opp en n y gener

a s jon a v mer s p r edt lev e r a ndør industri som lev e r e r

loka le løs ninger , og som ut n ytte r a r b eids k r a f t en der

den finnes . Man ha r s å ledes kommet ut a v omstillingen

med BÅDE e t bær ekr a f t ig ener gisystem OG

en mer bær ekr a f t ig industri.

V elsta nd og ener gib ruk

V elsta nds niv å e t i den ve stlige ve r den og den tr edje

v e r den h a r ikke endr e t s eg m y e , men K ina h a r h a tt

en k r a f t ig økning og USA en vi ss nedga ng. D e t n y e

ener gisystemet b e stå r a v en b l a nding a v des entra lis

e rt og sentra lis e rt p r odu k s jon, der bal a n s en

mellom kjer nekr a f t og for n y bar eener gikilder

a v henger a v loka le for hold, og det e r sto r v ekt p å

ener gieffekt i v i t e t . Naturg a ss og olje ut n ytte s n å

sto rt s e tt t il å p r oduse r eli vsvikt ige ve r difu lle p r ot

einer (fôr t il h a v b ruk) og spes i a lpr odu k t e r (ny e

m a t e r i a ler ).

H v a skjedde ipe r ioden f r a ida g

og f r em til 2020+ ?

2005 -201 0

F o r e s ight - r a pport for E ner gis ekt o r en demonstre r e r

p å en fin m å t ehv o r v ikt ig ener gis ekt o r en b lir for

s a mfu nnsutviklingen i å r ene f r emov e r. D e spørsm å -

lene ra pporten ta r opp, blir kommu nis e rt t il det nor -

s ke sa mfu nnet gjennom media og debattp r ogr a mmer

, og dette sk a per oppmer k s omhet og polit i s k

stø tte fo r en 5 0 % økning a v r a mmene til RENER-

GI-pr ogr a mmet . Sam t idig e r det forvent ninger om

e t b edr e sa m s pill mellom R ener gi og P e troma k s

I de neste å r ene b y gger N o r ge opp en b e tydelig

F o U -ogdemonstra s jons a k t i v i t e t s om inv olv e r e r

u niv e rsi t e t e r , forsknings -insti tutte r , n æ r ings liv , og

m y ndighet e r med NFR, I nnov a s jon N o r ge, Enov a

og Gassnov a som sentra le fina n s ielle a k t ø r e r.

A k t i v i t e t en e r s a tt inn p å 3 hov edfelt e r :Fo r n y bar

ener gipr odu k s jon, Na turg a ss med CO2 -hå ndt e r ing

og E ffekt i v ener gib ruk. Naturg a ss e r det v ikt igste

stra t egis ke omr å det , mens s a tsingen p å for n y bar e

48

ener gikilder oppr e ttholdes . E nov aby gget opp en

v elly kket ener giomleggings a k t i v i t e t s om ogs å vekker

int e r n a s jona lopps ikt . Man nå r nesten de m å log

forvent ninger s om m y ndighet ene h a dde sa tt s eg

for e ved st a rten i 2001.

F o rsl a get f r aAa m-utva lget om e t n a s jona l t p r og

r a mfo r H y d r ogen b lir ikke f u lgt opp, men noen

element e r t a s med som en del a v g a ss- s a tsingen.

R e sul t a t ene f r aOECD- r a pporten som pla sse rte no r -

s ke 15-å r inger p å j u m b opla ss n å r det gjelder k u nns

k a p s niv å ima t ema t ikk og n a turvi t ens k a p ,blir heller

ikke ta tt a l v o r lig til tr o ss for a d v a rsler om nega -

t i v efølger for n a s jona l teknologis kkompet a n s e.

D e t v edt a s a t forskning og ut d a nning sk a lma r keds -

styre s og m a r keds fina n s ier e s ut f r a student enes

v a lg.

I 2008 b e s l utte r r egjer ingen Car l I . Hagen å

melde N o r ge ut a v K y o t o-a vta len. K onturen a v

a nner ledes l a ndet b lir kla r e r e. I 2009 b e s l utte t

s a mme regjer ing ut melding a v CERN- s a m a r b eidet .

N o r ge st emmer igjen nei til EU, og sv ekkels en a v

v å r ein t e r n a s jona le nettve r kfo rtse tte r. N o r ge h a r

imidlertid kla rt å utvikle teknologi for CO2 -hå ndt er

ing, og i 20 1 0 k a n Gassnov a demonstre r elø s ninge

r s om vekker int e r n a s jona lopps ikt , og som for es

peiles e t sto rt m a r ked.

201 0 - 2015

I 20 1 0 v edt a r S t o rtinget en re v idert ikke-dis k r iminer

ende hjemfa lls lov . D enne b idr a r ste r k t t il a t a lle

v ikt ige, norske industrifor e t a k , inklusi v e S t a t oil,

H y d r o ,St a t k r a f t og A ker K v æ r ner , ipe r ioden e tte r

h v e rt b lir s olgt eller o v e rta tt a v utenla nds ke fir m a e r.

D efleste a v disse ha r hov edkont o r og sine stra t egis

ke F o U - a k t i v i t e t e r i K ina, og industri b idr a gene

t il vå r ena s jona le forsknings p r ogr a mmer t ø r ker inn.

I 20 11 legges det f r em en ra pport for FN som

v i s e r a t det ikke e r noen tv il om a t den globale oppv

a r mingen p å g runn a v klima g a ssutslipp vil f å

a l v o r lige klima t i s ke kons ekv ens e r for liv e t p å jor d a .

Sam t idig opplev e s d r a m a t i s ke væ r -for hold med

sto r mer og flommer , som før e r t il a t " C lea n

E ner g y"-init i a t i v e t s e tte s i ga ng. D e t e t abler e s en

global innov a s jons p r o s e ss, med ener gi iho v edfok

us. Sam t idig b lir det b o r ger k r ig i Sau di-A r abi a,

oljepr i s en n å r r a s k t $150 per f a t , og olje- og g a ssind

ustrien kommer i st e r kmi s k r editt. På denne bakg

runn gjør " C lea n E ner g y" for n y bar ener gi og kjer -

nekr a f t t il sin hov edstra t egi, og N o r ge med sin sa t -

s ing p å g a ss og CO2 - r ens ing kommer i li t en g r a di

inngr ep med denne utviklingen.

I 20 1 2 s kjer det gjennomb rudd ifo rskningen p å

sup r a leder e ved romt emper a tur, noe som f å r sto r

b e tydning for utvikling a v ener gitra n s port. E nov a s


kons ept e r b lir ogs å vider e utviklet , og det b lir

demonstre rt økonomis ke løs ninger for f r emt idens

" a ll elec tri c " n u llener gi-b y gninger.

I 20 1 3 e r oppt a ket t il si v .ing.-studiene ved

NTNU h a l v e rt. S iden forskning og ut d a nning e r

m a r keds -fina n s iert ut f r a student enes v a lg, sy nker

b e v ilgningene til teknologis k ut d a nning og g runnleggende

forskning med f æ rre st illinger og f æ rre

l abo r a t o r ier s om re sul t a t . D e tte gi r en ond si r kel,

s om ender med a t t eknologistudiene ved NTNU

legges ned noen å r s ener e. O m trent s a m t idig b lir

F o rskningsrå det nødt t il åavvikle sine fla ggs kip

R ener gi og P e troma k s . D e tte sk y ldes dels m a nglende

n æ r ings livs-nettve r k , men ogs å m a ngel p å

fina n s ier ing, n y eideer og p r o s jekt forsl a g.

S økningen til de ikke-t eknologis ke studiene øker

imidlertid, og NTNU og T r ondheim b eholder s in

pos i s jon som S tudent b y n r.1, mens de teknis ke

l abo r a t o r iene b lir gjort om til m use u m. E tte r dette

stopper p å f y ll a v norske teknologer helt opp, og vi

h a r e tte r h v e rt ikke d y k t ige nok folk til å h å ndt e r e

de vikt ige f u nks jonene og oppga v ene som ligger i å

forva l t e vå r ena turre ssurse r p å en god m å t e.

M o t s l utten a v per ioden skjer det b e tydelige

gjennomb rudd innen for n y bar ener git eknologi.

K o stn a dene ifo r b indels emed vindkr a f t b lir h a l v e rt,

s olc ellet eknologien b lir for b edr e t gjennom utvikling

a v n y ema t e r i a ler i K ina . K r a f tve r k bas e rt p åFr ed

O l s ens b ølgekr a f t kons ept s l å r a nin t e r n a s jona l t ,

men b lir r a s k t kjøpt opp a v e t kines i s k sels k a p.

D e t b lir ogs å utviklet t eknologi for å bruke b iom

a sse til p r odu k s jon a v h y d r ogen og elektri s i t e t .

2015 - 2020

I 20 15 e r det fler e vikt ige gjennomb rudd p å kjer nek

r a f tsekt o r en. Man kl a r e r å ut a r b eide løs ninger s om

gjør kjer nekr a f t en så sikker a t den ta s i b ruk i st o r

s k a l a . N oen å r s ener e skjer det e t gjennomb rudd i

utviklingen a v f usjonsteknologi, noe som se tte r i

g a ng en kjempeinns a ts for å gjør edenne teknologien

kommersiell.

I denne per ioden b lir den oppr innelige norske

E nov a - t eknologien for b y gningssekt o r en ta tt i b ruk

ifu ll sk a l a int e r n a s jona l t . D e tte skjer gjennom e t

tyskeid lev e r a ndørsels k a pmed regiona le sels k a per

s om tilpa sse r t eknologien for de loka le for hold.

I 2020 h a r v i 20 u niv e rsi t e t e r ,alle med hov edfokuse

r ing p å m y ke f a g(media, d a n s , film og

t e a t e r ).

2020– 2020+

D en n y efusjonsteknologien ta s i b ruk , og ener gisystemet

i den rike ve r den og K ina by gges ut med

s entra le f usjons d r e v ne a nlegg og sentra le a nlegg

bas e rt p å for n y bar eener gikilder.

F o t o :Tr ond M oengen


F r ems k r i tt – st eg for steg

S i tua s jonen i 2020+

T eknologis kift

K ontroll og styring iel-nette t s om hindr e r mør klegging

eller r eduse r e r kons ekv ens ene til e t minimu m

h a r gitt o ss en sikr e r eel-forsyning. D e t h a r v æ rt

m a nge sm å, men vikt ige for b edr inger knytte t både

t il gener e r ing, tr a n s mis jon og b ruk , som h a r r e sult

e rt i b edr ele v e r ingssikker het og el-kv a lit e t gener

elt – men ogs å st ø rre fleks i b ilit e t mht . va lg a v

lev e r ingssikker het for u like ty pe for b ruk , va lg a v

p r odu k s jons kilder (gr ønn strøm, re ttfer dig strøm

e t c .) og for - b ruker nes dela k t ighet i ma r kedet .

D en økende e tte rspørselen dekkes inn med

n æ r den sa mme rela t i v eener gimiks s om en h a dde

v ed st a rten a v å rtusens kift e t . V indkr a f t h a r økt

p r o s entuelt s om f r a 2000 t il 20 1 0 , det v il si til

1 0 TWh vindkr a f t i N o r ge 2020. CO2 - r ens ing og

deponer ing e r n å industri a lis e rt og ta tt i b ruk , men

det v a r en k r e v ende sa tsing. D r i v k r eft ene h a r v æ rt

e t enor m t b ehov for n y el-kr a f t , p r imæ rt i A s i a,

s a mmen med en a llmenn global a k s ept a v a t miljøet

ikke tå ler en st o rstilt utb y gging a v k u llkr a f t uten

r ens ing. E l til tr a n s port øker , og g r ønne se rtifika t -

m a r keder øker p r e sse t p å for n y bar k r a f tutb y gging.

H y d r ogen-forskningen e r globalis e rt, og noen p r øv

epr o s jekt e r à l aIs l a nd pla nlegges , men ener gieffekt

i v i t e t og kostn a d s niv å e t b r ems e r fortsa tt en st o r -

s k a l a implement e r ing a v h y d r ogen og b r ens elc eller.

Bær ekr a f t

H ele b efolkningen i K ina og I ndia e r p å vei mot en

høy , ener gimessig lev e sta nda r d. IKina e r det en

utta l t polit ikk a t folk p å l a nds b y gda sk a lfå el og

høy lev e sta nda r d , så de ikke flytte r t il b y ene, d a

dette ikke a n s e s for enlig med en bær ekr a f t ig utvikling.

E ner gimessig vil det v æ r e b ehov for b y gging

a v e t 8 00 MW t e r mis kkr a f tve r klik de norske g a ssk

r a f tve r kene h v e r a nnen d a gfr em til 20 5 0 , om

disse a lene sk a ldekke det p r ognos e rte b ehov e t .

D en enor me e tte rspørselen e tte r el h a r s a tt s økelyse t

p å k u ll- og a t omkr a f t s om ener gikilder. K u ll for di

det e r t ilgjengelig loka l t i st o r emengder t il en

r imelig p r i s; a t omkr a f t for di moden teknologi k a n

5 0

S i tua s jonen i 2020+er e tre sul t a t a v inkr ement ell utvikling l a ngs a lle d imens jonene. D e t hersker sto r

g r ad a v globalis e r ing med unnt a k a v ener gifo rsy ning og a nnen vi t a linfr a struk tur h v o r r egiona le int e r -

e sse r d ominer e r. N y p r o d u k s jons k a p a s i t e t hold e r hes e b les end eogha l t end efølgeme d e tst adig økend e

b ehov for ener gi. D en globale sa m v i ttighet en se tte r a v nok re ssurse r t il å utvikle teknologi som sikr e r

miljøet .

kjøpes f r aFr a nkr ike/ Jap a n / USA. K o b let med en

e r kjennels e a v a t miljøet ikke tå ler en st o rsk a l a

k u lls a tsing med tilhør ende utslipp, g a det e t ekstremt

trykk p å utvikling a v t eknologi for r ens ing

a v CO2 f r a k u ll. R en k u llkr a f t for el-gener e r ing b le

t ilgjengelig industrielt i 20 15, her b idr okines e r ne

t il å finne løs ninger. B edr eme t oder for h å ndt e r ing

a v r a dioa k t i vt a v f a ll gjør a t kjer nekr a f t en e r b litt

mer stue r en.

V i tyr t il de enkle løs ningene som b idr a r mest

mht .ka p a s i t e tsøkning innenfor miljøets t å legr ens e r.

O v e r g a ng til b iofyrt c o-gener e r ing ( s a mpr odu k s jon

a v el. og va r me) ut n ytte s der det ligger t il re tte fo r

det . M y ndighet ene fokuse r e r r e ssursene sine p å løs -

ninger s om "monner". D i stri b u e rte fo r n y bar eener -

git eknologier f y ller nis jer der sto r ekr a f t kons e r nog

m y ndighet ene ikke e r a k t i v e , d r e v e t f r em a v t o

typer loka le a k t ø r e r : entrepr enør e r eller f r a n c his ekjeder

s om ru ller ut sta nda r dløs ninger der m u lighet

ene oppstå r. N y e b y gnings k r a v b idr a r t il åbr ems e

for b ruk sutviklingen iet ablerte industrila nd, men

h a r en kna p t synlig effekt p å global t niv å .

N o rsk innflytels e

F o rsknings miljøet v ed NTNU og SINTEF h a r f u nnet

s in pla ss i innen "T he E uropea n R e s e a r c h

A r e a " ,ERA. H e r e r det for e t a tt en oppga v efor deling

p å fler e "C ent e rs of E x c ellenc e " innen g runnforskning.

N o r ge h a r f å tt en ledende rolle innen

ener gi, med bakgrunn iet ablerte kompet a n s emiljø

og N o r ges stilling som E uropa s v ikt igste ener gilev

e r a ndør. U nnt a kene e r a t omkr a f t og R enK u llt

eknologi. På si stnev n t eer v iinne p å teknologis

iden forsknings messig, men industrien h a r flytte t

t il A s i a . I nnen lednings b u nden ener gi e r N o r ge med

i EUs styrings o r g a ner , ta kket v æ r een tidlig st a rt for

e t v elfu nger ende el-ma r ked og en sa mlet opptreden

f r a norske ener gia k t ø r e r mht . ut for mingen a v det

e uropeis ke m a r kedet . M ed en h å ndfu ll g a ssk r a f t -

v e r k ,bå de med og ut en CO2 - r ens ing, e r N o r ge b litt

en spiller i de t nor deuropeis ke m a r kedet .

NTNU/ SINTEF h a r p r o b lemer med rekrutter

ingen innen teknologifa gene, bå de mht . student e r


og forsker e. I n t e r n a s jona le m a ste rstudier og forsknings

oppdr a g / p r o s jekt e r int e r n a s jona l t s ikr e r niv å e t

og gir kompet a n s e som styrker norsk industri. V ier

i sl uttf a s en a v per ioden som oljelev e r a ndør , men e r

fortsa tt en sentra lle v e r a ndør a v g a ss t il E uropa . I

det globale b ildet e r N o r ge n å k u n sy nlig der de h a r

g r eid å sk a ffe seg en sentra l rolle i E uropa, a lene

b lir v ifo r m a r gina le til åbli regnet med. U nnt a ket

e r e t p a r U -hjelps d r e v ne a l t omfa ttende b ila t e r a le

" konføder a s jons a vta ler" med l a nd i A f r ika .

Mar keds o r ient e r ing

Mar kedet r egjer e r global t , k a pit a len se r f å g r ens e r ,

og konkurra n s en d r i v e r en st a dig effekt i v i s e r ing p å

de fleste om r å dene. E ner gis ekt o r en e r delv i s e t u nnt

a k. S om for m a r kedet gener elt e r de fleste sels k a -

pene p r i v a t eid og oper e r e r i knivsk a r pkonkurra n s e

p å global t niv å . D e tte gjelder a lle ledd iener gib r a ns

jen, p r odusent e r , distri b utø r e r og lev e r a ndør industrien.

E ffekt i v i s e r ings k r a v h a r ført t il a t de e r t o t a llev

e r a ndør e r a v infr a struk turtjeneste r – va nnforsyning,

tele, av løp, sikker het – i tillegg til ener gi. D e t

s om e r forskjellig for ener gis ekt o r en, e r a t n a s jona le

og regiona le m y ndighet e r h a r en st e r k styring med

og se tte r strenge k r a v t il p å lit elighet en til infr a -

struk turlev e r a n s en. Mar kedet d r i v e r f r em teknologiutviklingen,

k u n stre sse t a v s por a dis ke n y emiljøk

r a v . E ner gipr i s ene sv inger per iodis kgrunnet

m a nglende st abile ra mmeb e t ingels e r for inv e ste r ing

iny k a p a s i t e t , men st ø rrels en p åak t ø r ene, ins ent

i v e r f r a m y ndighet ene og en st e r kette rspørsels -

v ekst global t v i r ker dempende.

M y ndighetsstyring

Nas jona log regiona lfokuse r ing p å så r bar het og

s ikker t ilga ng p å infr a struk turtjeneste r h a r r e sul t e rt i

lovve r kog regu ler ing som st iller strenge k r a v t il

l a ngs ikt ig forsyning og en rimelig for deling mellom

l a nd/regioner/g rupper. D e t gir en stra m regu ler ing

a v infr a struk turtjeneste r/p r odu k t e r. D efleste tjenes -

t ene e r likev el gjensta nd for o utso urc ing, og m y ndighet

ene b egr ens e r s eg til å definer e ra mmeb e t ingels

e r – ov e rvå ket a v r egu l a t o r og sa tt v i a polit i s ke

p r o s e sse r. M iljøkr a v ene e r delv i s s a tt a v loka le hensyn

(sve v e stø v , dioks iner , e ste t ikk) og dels a v int e r -

n a s jona le a vta ler. K y o t oer implement e rt og inns

kjer pet . N o r ge e r f u llstendig styrt a v EUs dir ekt iv

e r , men fortsa tt uten å si tte ru ndt b o r det n å r b e s l utningene

ta s . M y ndighet ene h a r gitt opp holdnings -

k a mpa njer mht .ener gib ruk , og g å tt ens idig o v e r t il

m a r keds bas e rte in s ent i v e r og lovregu ler inger.

Par a llelt med m y ndighet enes b e s l utnings p r o s e ss

g å r en p r o s e ss h v o r industrien ta r økt s a mfu nns a nsva

r i di a log med st o r engo-er (non-gov e r nment a l-

o r g a nis a t ions )og si v ils a mfu nn. V iha r f å tt en d r eining

mot en selvregu lert økonomi h v o r media spiller

en sentra l rolle. D enne utviklingen h a r p r o v o s e rt

de demokr a t i s ke styrings insti tusjonene, som n å h a r

t a tt t ilbake noe a v styringen. M ed lov k r a v om

f ysi s kle v e r ing og 1 00 % le v e r ings p å lit elighet for

el-s pes ifikt for b ruk gi r m y ndighet ene før inger for

a vta ler mellom a k t ø r ene ima r kedet . D e t e r oppr e t -

t e t dir ekt ekommu nika s jons linker mellom ener gilev

e r a ndør ene og enkelt b ela stninger hos a lle k u ndeg

rupper ( v a r m tva nnsta nker , va r mepu mper e t c .) med

høy e r eel-pr i s e r s om re sul t a t .

K onflikt niv å /solida r i t e t

D e t int e r n a s jona le konflikt niv å e t holder s eg st abilt

høyt, d r e v e t f r em a v a t forskjeller i ku l tur, religion;

holdninger , lev e sta nda r d , re ssurstilga ng, k u nns k a p s -

niv å og kommu nika - s jons e v ne h a r b litt mer og mer

synlige e tte r h v e rt s om vå r globale "l a nds b y" b lir

"te tte r eog te tte r e " . Mak t personer kjemper med

demokr a t i s ke b e v egels e r om styringsre tten fler e st eder.

I ndustri a lis e rte la nd h a r fler ega nger g å tt inn

med o v e r legen milit æ r m a k t for å sikr e seg tilga ng

t il re ssurse r , men "møtt v eggen" i fo rsøket p åå

omor g a nis e r eku l ture r de ikke g r eier å vinne tillit

hos . Tab loid h a r dette b litt f r emstilt s om konflikt e r

mellom m uslimer og k r i stne, men h a ndler egent lig

om både religion, n æ r ings int e r e sse r , folkegrupper ,

konflikt histo r ie og folkev a ndr ing/ innv a ndr ing.

K ina og I ndia h a r r eist s eg som b e tydelige polit

i s ke a k t ø r e r , og e r n å en motvekt t il m a k t l ystne

USA og E uropa . P olit i s ker det en st illings k r ig h v o r

mot polene gjens idig kontroller e r h v e r a ndr e , mens

det e r industrielt/kommersielt den reelle k a mpen

stå r. A s i a ut for d r e r USA – E uropa industrielt og

m a r keds messig, og tr ekker i kr a f t a v stø rrels en p å

hjemmema r kedene st a dig mer a v den n ysk a pende

a k t i v i t e t en mot s eg.

T e rro r e r fortsa tt e t for e trukket r eds k a pfo r de

ekstreme minor i t e tsg ruppene, og ener gis ekt o r en e r

e t v ikt ig m å l– velpla sse rte a n s l a gfå r sto r ekons ek

v ens e r og st o r oppmer k s omhet . D enne trusselen

tvinger f r em en fokuse r ing p å loka lfo rsyningssikker

het og selv forsyning. V i sikr e r o ss s elv først,

og hjelper a ndr e så f r emt v ika n. D e t d r i v e r ogs å

f r em e t omfa ttende int e r n a s jona l t s a m a r b eid knytte t

t il o v e rvå king a v trusselb ildet og pla ner for k r i s eh

å ndt e r ing. T eknologis kinnov a s jon knytte t t il o v e r -

v å king, styring og ro b uste systemer m u liggjør dette.

D e t int e r n a s jona le nettve r ket s om e r e t ablert, styrker

s a m a r b eidet og b idr a r t il åbr ems ede t gener elle konflikt

niv å e t – te rro r en f u nger e r s om en felles fiende

s om b inder de offis ielle m a k t h a v e r ne sa mmen.

51


G lobalis e r ing

G lobalis e r ingen e r d r e v e t f r em a v industrielle lokomot

i v med ut g a ngs p u nkt i den "v e stlige" delen a v

v e r den. H e r h a r o v e r n a s jona le insti tusjoner og h a ndels

a llia n s e r ført t il a t industrien løsri v e s f r a de

n a s jona le ra mmene og voks e r v ed oppkjøp/ f usjoner

o v e r l a ndegr ens e r og kont inent e r. D en økt ekonkurr

a n s en forste r ker denne utviklingen p å g runn a v

b ehov e t for effekt i v i s e r ing og kons olider ing.

I ndustrier t ilb yr de sa mme løs ningene global t og

jobbe r b e v i sst for å sk a ffe seg like ra mmev ilkå r

o v e r a l t . I denne se ttingen tv inges de n a s jona le/regiona

le polit i s ke a k t ø r ene til å kjempe for egne re ttighet

e r og vilkå r.

På ener giomr å det b e tyr dette a t industrien ra s k t

globalis e r e s , og a t ener gipr i s ene l a ngs omt b e v eger

s eg mot e tt p r i sregime. D e tte fo rste r ker en skjev

for deling a v ener gi e tte r v elsta nds niv å og h a r trigget

en debatt om en re ttfer dig global fo r deling

(mennes ker e tt) ifo r hold til ener gi. E ner gi og velsta

nd b rukes e tte r h v e rt s om sy nony me b egr eper.

O ljea lder en e r i fe r dmed å e bbe ut , mens k u ll,

g a ss og a t omkr a f t e r de b e tydeligste kildene for elp

r odu k s jon. K u ll p r i s e s og b rukes i st o r utstrekning

loka l t , mens g a ss e r e tt global t p r odu k t , f r a k t e t v e r -

den ru ndt med giga n t i s ke LNG- t a nker e. B ruk a v

n y e , for n y bar eener gikilder stimu ler e s og b rukes i

sto rt omfa ng, men b lir ikke dominer ende. E t nesten

k r onis kglobal t u ndersk u dd p å k r a f t og b ehov e t for

løpende innov a s jon/utvikling gir stigende og st abilt

høy epr i s e r p å ener gi. P r i s ene holdes likev el, p å

u like m å t e r , unna de ekstreme niv å ene a v loka le

polit i s ke m y ndighet e r.

N o r ge e r m a r gina lis e rt, men ienklemme. V ier

oppla g t en del a v den ve stlige m a k t b lokken, men

s i tte r s a m t idig med st o r ein t e r e sse r i ener gir e ssurse r

s om gjør a t v imå ta va n s kelige va lg. R e sul t a t e t e r

a t v igjør litt det ene, litt det a ndr e , og b lir e tte r

h v e rt " o ss s elv nok" .

E ner gifor b ruket

E ner gifor b ruket e r jev n t økende. D e t e r sto r inns a ts

p å ener gis p a r ing ut en a t det h a r gitt sto r e re sul t a t e r

p å global t niv å . I den industri a lis e rte ve r den b r ems

e s for b ruket a v økonomis ke ins ent i v e r t il sp a r ing

og regelv e r k som st iller k r a v t il ener gib ruk. A lle

n y e b y gg e r u nder l a g t k r a v s om gjør dem til ener gip

r odusent e r , ikke for b ruker e. M en a ndelen e t ablerte

b oliger og en st a dig økning i b ruk s a r e a lpe r person

gjør a t t o t a lfor b ruket likev el øker. I kke bar e b oligene

b lir stø rre , men økt b ruk a v u like felles a r e a ler

t il d a n s , tr im, be s pis ning følger ogs å med velsta nds

økningen. I de delene a v v e r den h v o r n a s jona lpr od

u k t ene voks e r r a s k t , ligger p r odu k s jonsveksten

5 2

hele tiden litt e tte r. Ø k t b ruk a v el som ener gibær e r

for tra n s port s e tte r ogs å el-industrien under p r e ss.

V elsta nden

V elsta nden e r jev n t økende, men økt ener gipr i s gir

stø rre so s i a le skjev het e r. E nglobal di s k usjon som

e tte r h v e rt gjør ener git ilga ng og velsta nd til ident i s -

ke st ø rrels e r , spør om ikke tilga ng til e t minimu m

a v ener gi e r en mennes ker e tt. D i s k usjonen e r trigget

a v a t ener gipr i s ene e r b litt globale og høy e r epå

g runn a v a t e tte rspørselen k r onis kligger høy e r eenn

t ilga ngen. D efa ttige l a ndene/ omr å dene st å r bakerst

ikøen og f å r ikke den ener gien de tr enger for å

b y gge seg opp til e t niv å h v o r de k a nkonkurre r e.

I ndustrien h a r en kla r t endens t il å "klu mpe seg"

rundt de omr å dene h v o r det e r sto r ema r keder s om

a ller ede e r i vekst. U -hjelps " konføder a s jonen

N o r ge – Mad a g a s k a r" e r e t forsøk p ååmotvi r ke

dette.

V elsta nds niv å e t i N o r ge h a r holdt s eg st abilt . V i

lev e r fortsa tt p å g a ssre ssurse r e tte r a t oljen e r i fe r d

med å g å tom. V iha r i tillegg b ruk t r ikdommen

(oljefondet )fo r n u f t ig ifo r m a v inv e ste r inger global

t og p åby gging a v utva lgt eno rsk fo r a nkr ede

industrielle "c l uste r e " . D e t s i ste b e tyr a t den teknologis

ke og industrielle kompet a n s eer norsk , selv

om vi r k s omhet en e r global. K r a v f r a m y ndighet ene

s om f u lgt emidlene, h a r v æ rt nødv endige idenne

p r o s e ssen for a t ikke hele vi r k s omhet en sk u lle flytt

e s t il A s i a .

H v a skjedde ipe r ioden f r a ida g

og f r em til 2030?

2006

NTNU l a n s e r e r s i tt første in t e r n a s jona le m a ste rstudie

innen ener git eknologi. T ilb u det trekker hjer nek

r a f t f r a f a ttige l a nd og sikr e r r ekrutte r ing til

NTNU og norsk industri.

N o r ge innfør e r k r a v t il ener gib ruk iny e b y gninger

s om ipr a k s i s b e tyr a t de b lir v a r mepr odu -

s ent e r. N o r ge følger her k u n EU, som e r p å d r i v e r en.

2007

K y o t o ra t ifis e r e s a v a lle med unnt a k a v USA.

SUEZ vinner f r em med sin n y eoutso urc ing-modell.

D en sk a ffe r dem st o r ekontra k t e r p ååd r ift einfr a -

struk tur ( s ikker het ,br edbånd, va nn, av løp, el-,

v a r me- og g a ssforsyning) ifler e a v de sentra leuropeis

ke l a ndene til gitt k v a lit e t og p r i s o v e r en per iode

p å 1 0 å r.


2008

A k utt k r i s emed ut g a ngs p u nkt i et t e rro r a n s l a gi

Sau di-A r abi a ra mmer oljeforsyningen –lø s e s v ed

f r emfor h a ndling a v n y oljepr i s .

SINTEF g å r inn iet int e r n a s jona l t forsknings -

kons e r n sa mmen med TNO, F r a u nhofer og CRIEPI.

G løs h a u gen ( SINTEF sa mmen med NTNU) få r e t

e uropis k a n sva r for ener gi ikons e r net . Vannkr a f t ,

ener gima r keder (inklu dert distri b u e rte fo r n y bar e

ener gikilder , sl uttb ruker inv olv e r ing), CO 2 - r ens ing

og LNG e r de norske "f a nene" .

T he Nat iona l G eogr a phic So c iety i USA inngå r

a vta le med k u llindustrien i USA bak ry ggen p å

B ush omen50 % redu k s jon a v miljøutslippene f r a

k u llkr a f tve r kene innen 20 1 6 .

E t f u nger ende g r ønt s e rtifika t m a r ked i E uropa .

E t felles system for g r ønn h a ndel se tte r f a rt p å

utb y gging a v n y e , for n y bar eener gikilder s om vindk

r a f t , sm å k r a f tve r k ,biobas e rt c o-gener e r ing og

trekker n y e a k t ø r e r inn ide tte ma r kedet i tillegg til

b ønder ,ca mpingpla sseier eogdeet ablerte kr a f tsels

k a pene.

2009

USA h a r g å tt lei a v å væ r e "sva rteper" u nder B ush

og h a r v a lgt en n y p r e s ident med høy miljøpr ofil.

N oe a v det første som skjer , e r a t USA s l utte r s eg

t il K y o t ooger klæ r e r a t de sk a lhelt i fr ont n å r det

gjelder miljø og ener gi. D e tte følges opp a v en for -

mell a llia n s emed kines e r ne om en felles utvikling

a v R enK u ll-t eknologi.

REMAs entrepr enørsønn oppr e tte r REMAk r a f t

s om e t abler e r s m å k r a f tve r k(v a nn) og sm åbio- c ogener

e r ings a nlegg e tte r s a mme p r ins ipp som b utikkjeden,

med loka le eier eogdr i v e r e.

F o rre t nings modell, teknologi og lev e r a n s e r a v b ioener

gi sø r ger REMAk r a f t for

USA trekker s eg ut a v I r a k ,FN ta r o v e r i

A fgha nista n. B e s l utningen gjens peiler en h a r dog

v ikt ig int e r n a s jona ldr a gka mp mellom ve sten og

A s i a om b ruken a v de re ste r ende oljer e ssursene og

g a ssfor ekomstene iom r å det .

20 v elpla sse rte ogkoor dinerte sp r engla dninger i

nette t i no r døstlige USA legger omr å det dødt i et

p a r m å neder p å g runn a v ødela g t ekr a f ttra n s for m a -

t o r e r det t a r l a ng tid å e rsta tte. D e tte kommer e tte r

a t USA h a r s l a kket p å sikker het en en tid, og de

fleste ha r trodd p å en nor m a lis e r ing e tte r innstra mmingen

som følge a v 11. sept emb e r. E t nettve r k a v

ekstreme m uslims ke o r g a nis a s joner hev der de

h a ndler e tte r G u d s o r d r e r og k r e v e r a t USA trekker

s eg ut a v a lle okku perte om r å der i M idt ø sten.

Handlingen tr igger n y t e rro r f ryk t og demonstre r e r

h v o r v i t a lener giforsyningen e r.

201 0

E nkr a f t ig omlegging a v U -hjelpen gjør a t denne

r e tte s mot e t f å t a ll f a ttige l a nd som det inngå s en

" konføder a s jons a vta le" med. N o r ge – Mad a g a s k a r

e r først ute med n yvinningen. B illig ener giforsyning

p å l a nds b y gda med st o rt inns l a g a v s ol, vind

og b io e r "sjøs e ttings p r o s jekt e t".

S t a t en vedt a r å ta e t forre t nings messig ut b ytte

f r aSt a t k r a f t .

L yse fusjoner e r med va nn og a v løpssekt o r en i

egen region. D ytte t f r em a v SUEZ, som n å e r en a v

de st ø rre a k s jonæ r ene, kjør e r L yse fr a en "norsk

v e rsjon" a v SUEZ-modellen. A m b i s jonene e r å

lev e r edenne ty pen tjeneste r t il mer enn 5 0 % a v det

nor dis ke m a r kedet .

Naturve r nfor b u ndet i N o r ge inngå r en a vta le

med EBL om en "endelig" v a ssd r a g s pla nmh t .hv a

s om sk a l b y gges ut og ikke. A vta len mobbe s k r a f t ig

a v NVE og m y ndighet ene som hev der a t Naturv

e r nfor b u ndet og EBL h a r g å tt l a ngt ut o v e r g r ens

ene for h v a de h a r m y ndighet t il.

FN d r a r i ga ng en omfa ttende dis k usjon/utredning

om re ttighet e r t il n a turre ssurse r og for deling

a v disse , til USAs sto r epr o t e ste r , men e tte r k r a v f r a

K ina og I ndia . FN e r p å offens i v en n å r det gjelder å

t a ta kideendr ede int e r n a s jona le spiller eglene –og

for e s l å r a t de 20 stø rste industri b edr ift ene i ve r den

f å r s e t eior g a nis a s jonen.

E nny gener a s jon kontrollsystem gjør mør klegginger

t il histo r ie. M odeller for k r a f tsystems imu ler

ing og d r iftsikker hetsa n a l yse r p åby gges eks i ster

ende d r iftsentra ler og ut n ytte r n y e b r edbånds komm

u nika s jonssystemer m a k s ima l t . IEuropa spilles

det p å hele det s a mkjør ende nette t for å oppnå m a ks

ima lle v e r ingssikker het bas e rt p å en opt ima l bal a ns

emellom solida r i s k "back-u p " og ø y deling a v net -

t e t .

2011

I s l a nd, med ut g a ngs p u nkt i tilga ng til mengder a v

b illig ener gi, f å r sto r e tils k u dd f r aEU og USA for å

e t abler ede t første st o rsk a l a forsøket p å e t gjennomført

h y d r ogens a mfu nn.

201 2

B iobas e rt c o-gener e r ing dekker 1 0 % a v ener gifor -

b ruket . D e t e r p r imæ rt mindr eenhet e r i mindr e te tt

b efolkede omr å der h v o r dette sl å r igjennom. H e r e r

tra n s portveiene korte og b io-a v f a lls -hå ndt e r ing e r

en vinner.

V ifikk e t ekstremt t ø rrå r. Sammen med mør klegginger

førte de t t il økt m y ndighetsenga s jement i

k r a f tsekt o r en. D e t t enkes n ytt og ra dika l t om eier -

s k a p , lov e r , k r a v og regu ler ing. Har de dis k usjoner

5 3


og st o r uro kn ytte t t il n y lov s om e r v ent e t i 20 1 3 .

S t o r efo r b ruker eoggrupper a v for b ruker einnleder

s a m t a ler med lev e r a ndør ene om "g a r a n t e rte " lev er

a n s e r og ut for d r e r s olida r i t e t en iener giforsyningen.

201 3

B r edbånds kommu nika s jon e r t ilgjengelig h v o r s om

helst t il en rimelig kostn a d. E tte r en per iode med

oppb y gging a v infr a struk tur t ilb ys n å ra s ende b illige

kommu nika s jons p r odu k t e r og - t jeneste r s om

dekker e t h v e rt for m å log b ehov , ua n s e tt omfa ng og

k r a v t il re s ponstid. K r e a t i v i t e t og re a lis e r ing a v

f u nks jona lit e t e r de eneste gjenstå ende te rsklene for

h v a som tilb ys.

D e t første R enK u ll-kr a f tve r ket s e tte s i dr ift i

K ina . F o r kines e r ne e r dette et b e v i s p åat de e r i

s pissen a v den ener git eknologis ke f r ont en. Både

t eknologien og industrien e r i ho v eds a kkines i s k.

Ø k t fokuse r ing p å "s o c i a l re s pons i b ility" og

m a nglende forstå els efo r dette fr a k r a f tsels k a pene

tvinger fler eleder einnen b r a n s jen til å g å . A llmenn

a k s ept for a t k a pit a len m å styre s , se tte s g r ens e r for ,

og a t ikke vi t a le sa mfu nnstjeneste r k a ndr i v e s a v

eier nes a v k a stnings b ehov a lene.

EU- og ASEAN-la ndene ri v a lis e r e r om ener gir

e ssurse r – b ø rsene re a ger e r , k r ig a vve r get i 12te

t ime.

N u llt oler a n s efo r a v b rudd for el-s pes ifikt for -

b ruk lo v feste t ( v a r meb ehov holdes utenfor ). F ysi s ke

g a r a n t ier for lev e r ing a v k r a f t det e r inngå tt a vta le

om, innfør e s .

E tte r l a ng polit i s k ta utrekking e t abler e s e tt r egime

for forva l t ning a v de norske n a turre ssursene.

I llustra s jon: Ve sta s

A lle re ssurse r o v e r en vi ss stø rrels eeies a v sta t en,

s om gir kons e s jon for utn yttels efo r en n æ r mer e

definert per iode. U tta k sk a tte s b l a n t a nnet p å g runnl

a g a v miljøkons ekv ens ene.

2015

S t a t en n a s jona lis e r e r a ll vi t a linfr a struk tur for el og

g a ss, med en for deling a v eiersk a ppå st a t/sto r komm

u ner. U t b y gging/ d r ift legges imidlertid imy e st ø r -

r egr a d ut p åan b u d , d a eier ne spes i a lis e r e r s eg p å

k r a v t il k v a lit e t og forva l t ning. D e tte er m u lig for di

konkurra n s en mellom kompet ent edr ift e r e r sto r p å

den int e r n a s jona le a r ena en.

I ndia k r e v e r en f a st ener gikv o t epe r hode, tr igger

en for delings debatt i FN.

S hell og HP a n s e tte r indis ke gener a ldir ekt ø r e r

og flytte r s i tt hov edkont o r t il B ombay .

CO2 - r ens e t eknologi til m a r gina lkost. R ens et

eknologi for k u llkr a f t e r " fer dig utviklet", og e r en

sta nda r ddel a v a lle n y eku llkr a f tve r k.

E k stra kostn a den e r m a r gina lifo r hold til to t a lkostn

a dene. K ina si tte r i fø r e rse t e t p å g runn a v sto rt

b ehov/e tte rspørsel.

D e t første R enGass-kr a f tve r ket med CO2 - r ens

ing idr iftse tte s i N o r ge. N o r ge h a r v æ rt a k t i vt med

p å utviklingen a v r ens e t eknologien, men int e r n a s jon

a lfokuse r ing e r p å rens ing a v k u ll, så ren g a ssk

r a f t e r noe N o r ge h a r m å tte t bær efr em så å si

a lene.

201 7

E nhelt n y innfa llsvinkel til h v o r d a n a t oma v f a ll

h å ndt e r e s/b e a r b eides gir e t gjennomb rudd for troen

p åat a t omkr a f t s k a ldekke en st ø rre del a v f r emt idens

el-forsyning. V ekstk urvene for a t omkr a f t opps

k a ler e s k r a f t ig, og det fokuse r e s ste r k t p å sikker het

knytte t t il mis b ruk a v a t omt eknologi.

2018

S t a t k r a f t e r f usjonert med el-delen a v H y d r oogha r

kjøpt opp a ll vind og va nnkr a f t i E uropa . E d F kons

olider e r p å rendyrking a v a t omkr a f t i ve r den og

s elger ut a ll sin va nnkr a f t . F usjonen e r en ra s k

r e s pons p å den m u lighet en dette gi r. F r a før h a dde

S t a t k r a f t pos i s jonert s eg i E uropa ved å kjøpe a ll

v a nnkr a f t f r a mindr epr odusent e r , mens H y d r oha r

kjøpt s eg tu ngt opp p å vindkr a f t e tte r å h a l a g t

u nder s eg a lle d a n s ke p r odusent e r. K ons e r net

uttrykker n åam b i s joner om ytte r liger eoppkjøp a v

v a nnkr a f t i A s i a og S ø r - A mer ika .

2020

8 0 % a v v e r dens 5 0 stø rste industri b edr ift e r h a r n å

s i tt hov edkont o r i S h a ngha i.


E gen t lig e r a l t g a n s ke kjed elig,bo rts e tt f r a væ r e t !

I nnt ekt ene f r a olje- og g a ssv i r k s omhet en b le d en so v eputen for N o r ge som m a ngefryk t e t . T il tr o ss for

a tve r d ens for b ruk a v fossile re ssurse r ikkeha r økt sæ r lig m y e , s kjer d e t en b e tyd elig globalklima end

r ing som en kon s ekv ens a v g a mle sy n d e r. D e tteha r ført t il a tvæ r e t i N o r ge n å e r " v å t e r e , v a r mer eog

v iller e" og h a r b litt e t a ttra k t i vt r eis emå lfo r r i s iko s økend e rike a s i a t e r.

V elsta n d sutv iklingen ( BNP )ha r sta gnert ifo r hold til niv å e tve dårtusens kift e t . P olit ike r ne h a r ikke

lenge r tro v e r d ighet i b efolkningen. M y n d ighet enes r olle e r d e r for ste r k tre d use rt, og utviklingen innen

ener giomr åde t e r o v e r l a tt t il m a r ked e t . Rad ika le teknologis ke end r inge r glimr e r med si tt f r a v æ r. D e

sto r eener gis els k a pene h a r g å tt inn iin t e r n a s jon a le a llia n s e r s om h a r f å tt sto r m a k t .

K lima end r ingene h a r r e sul t e rt ienhø y e r emiljøb e v i ssthet i b efolkningen. D e t e r trend y å væ r emiljøb

e v i sst. Ø k t fok use r ing p å miljø, lit en tr opå polit ike r ne, s a m t d en st o r ema r ked s m a k t en som ener gis

els k a pene h a r f å tt, h a r ført t il for b ruker o r g a nis e r ing. D i sseha r f å tt s å st e r k"mot m a k t " a t d epr e sse r

ener gis els k a pene o v e r mot mer miljøv ennligelø s ninge r.

N o r ge e r v e d sin sø v nige tilnæ r ming sa tt p å si d en i d en int e r n a s jona le utviklingen. D e t e r nesten

ingen ind ustri a r b eid s pla sse r igjen, og n y e teknologis ke løs ninge r importe r e s . I n t e r e ssen for r e a lfa gog

t eknologis kkompet a n s eer l a v e r eenn noen g a ng, og univ e rsi t e tsutdanningen innen d i sseom r ådene e r

k r a f t ig re d use rt eller flytt e tut . N o r ge e r b litt en n a s jon med p r o d u k s jon a v r å v a r e r, og tjeneste yting

bas e rt p å ub e r ø rt og vill n a tur. N e sten a ll syss els e tting i N o r ge e r i tjeneste ytend e sekt o r.

S i tua s jonen i 2020+

T eknologis kift

D e t s kjer en jev n , teknologis k utvikling innen

ener giomr å det uten gjennomb rudd eller d r a m a t i s ke

for b edr inger. I n t e r n a s jona le sels k a per med st o r

k a pit a l bas e sa tse r b e v i sst p å utvikling a v r imeliger e

distri b u e rte ener gipr odu k s jonsteknologier. D i sse

t eknologiene bas e r e s i meget sto r g r a dpåbruk a v

loka le re ssurse r , noe som p a sse r godt i N o r ge, som

n å tilr e ttelegger for økoturi s me i st o r s k a l a .

L ø s ningen h a r b litt en su k s e ss i A f r ika og deler

a v A s i a for di den b idr a r t il e t d r a m a t i s kløft a v

lev e sta nda r den p å l a nds b y gda . H y d r ogen e r t a tt i

b ruk inoe g r a d , spes ielt i tr a n s portsekt o r en. IUSA

h a r en l y k t e s med kommersi a lis e r ing a v CO2 -fr i

g a ssk r a f t , og i Can a d a e r det utviklet effekt i v e vindmøller

for pla sse r ing til h a vs.

Bær ekr a f t

M iljøb e v egels en h a r v okst s eg st e r kide sener e å r.

S pes ielt h a r de st a dig kla r e r e b e v i s ene p å klima end

r inger endr e t folks miljøb e v i ssthet . D e t e r indika -

s joner p åat det k a n væ r eenfa r efo r endr inger i

h a vstrømmene, bl.a . G olfstrømmen. E ndr e t h a vtemper

a tur h a r ført t il migr a s jon a v fis kea rte r i et

t empo m a n a ldr iha r v æ rt v i t ne til før. N y e tr opis ke

og su b tropis ke a rte r h a r s p r edd seg til norskekysten,

mens m a nge tr a dis jonelle fis kea rte r h a r dødd ut

eller migr e rt t il a ndr eha v omr å der.

E npe r iode med økt monopolis e r ing a v de fleste

deler a v n æ r ings liv e t førte til m a k t mis b ruk og ro v -

d r ift p å n a turre ssurse r og mennes kelige re ssurse r ,

noe som medførte fler e a l v o r lige n a turk a t a strofer.

F o r b ruker -or g a nis a s jonene ut n ytte t dette til å styrke

s in pos i s jon. D ely k t e s e tte r h v e rt i å o r g a nis e r e

b efolkningen til effekt i v motsta nd ved hjelp a v

infor m a s jonsvi r k s omhet v i aIn t e r nett og n y ekomm

u nika s jons -ka n a ler ,boikotta k s joner og demonstra

s joner. F o r b rukersa m v i r ket i sa m a r b eid med

miljøb e v egels en e r i 2020+ den eneste reelle mot -

v ekt en mot de int e r n a s jona le oligopolene og tv inger

disse til bær ekr a f t ig opptreden både n a s jona l t og

int e r n a s jona l t .

Ø kende og mer synlige p r o b lemer med tr a dis jonell

ener gipr odu k s jon og distri b usjon, men ogs å tilgjengelighet

en a v r eelle a l t e r n a t i v e r , h a r ført t il en

styrking a v miljøb e v egels en og der e s k r a v om a t de

mest miljøv ennlige løs ningene sk a l b enytte s . D e t

b le va n s kelig åby gge a nlegg med tr a dis jonell teknologi,

og ogs å import a v ener gi f r a slike kilder

møtte mo tsta nd. R e sul t a t e t e r a t CO2 -hå ndt e r ing

(importe rt f r aUSA) er t a tt i b ruk ifo ssile k r a f tve r k.

O g s å vindkr a f t a nlegg off s hor e(importe rt f r a

Can a d a )er n å en vikt ig k r a f t kilde.

N o r ge e r b litt e t popu l æ rt turi stl a nd p å g runn a v

s i tt s pennende klima og sin rela t i vt s e tt u b e r ø rte

n a tur. T uri ste r f r a hele kloden tiltrekkes a v v å r økoturi

s me, eller " g r ønn turi s me" s om det ogs å k a lles .

T uri ste r kommer t il N o r ge for å opplev eet a rts-

55


m a ngfold som e r u nikt . N o r d-N o r ge selger s eg p å

ekstremv æ r. B ølgesurfing e r b litt en ut b r edt eks -

trems port l a ngs k ysten f r aSt a d til F innma r k. D e tte

e r s pes ielt popu l æ rt b l a n t r ike a s i a t e r.

N o rsk innflytels e

V e r den p r eges a v sto r g r a d a v globalis e r ing, noe

s om b e tyr a t v a r e r ,ar b eids k r a f t og k a pit a lfl yte r

f r i tt mellom l a nd og regioner. Ø konomis k vekst og

økning a v lev e sta nda r diA s i a re v e rse r e r b r a in

d r a in-strømmen tilbake til A s i a . O g s å flinke norske

student e r og de f å teknologene som ut d a nnes , lokkes

t il regionen. N o rsk ungdom sa tse r i økende

g r a dpå j us, h u m a nisti s ke f a g , filos ofi og k u n stf a g ,

og NTNU se r s eg i 20 15 nødt t il å flytte re stene a v

s in si v ilingeniørutd a nning til U niv e rsi t e t e t i

K ø b enha v nfo r å sikr ekv a lit e t innenfor t ilgjengelige

økonomis ke ra mmer. D e tte fø r e r t il en ytte r liger

e sv ekkels e a v m u lighet en til å utvikle og p r odu -

s e r eener git eknologi i N o r ge, og til å utvikle og

d r i v eno rsk infr a struk tur med norsk pe rsonell.

Råv a r elev e r a ndør en N o r ge lev e r g r eit s a mmen

med Sau di-A r abi a og K uwa i t . I 2020+ b ekles s å ledes

ca. 70 % a v a lle st illinger i N o r ge som k r e v e r

høy t eknologis kkompet a n s e ,av utlendinger. D e t e r

b illig indis k , tysk ogkines i s k a r b eids k r a f t s om styr

e r v å r ein sta lla s joner t il h a vs og til fjells . "H v o r for

s k a l O l aNo r dma nn k u nne noe? V ifå r jo det v i

trenger p åLidl," s ier fembar n s f a r A r i B ehn ien

r oja l utta lels e.

N o r ge e r ennå ikke medlem a v EU, og m y ndighet

ene toer s ine hender i ener gi- og miljøs pørsm å l ;

de h a r u a n s e tt lit en innflytels e.

Mar keds o r ient e r ing

S t a dig st ø rre ogmekt iger eener gis els k a p voks e r

f r em, og m y ndighet ene l y kkes ikke i å oppr e ttholde

s in m a k t pos i s jon. V elger ne (og derved polit iker e)

kommer der for t il a t både velsta nds -ognæ r ings -

utviklingen e r b e st t jent med a t ener gis ekt o r en

o v e r l a t e s f u llt og helt t il m a r keds k r eft ene. D e st o r e

s els k a pene fikk i ut g a ngs p u nkt e t b e tydelig økt

m a k t , men for b ruker ne sv a rte med å o r g a nis e r e seg

for å i v a r e t a egne int e r e sse r (i m y ndighet enes f r a -

v æ r ). Valg a v ener gisystem og ut b y ggingsta k t en i

p r odu k s jon og infr a struk tur b e stemmes n åav s a ms

pillet mellom industrien og for b ruker g ruppene.

F o rsyningssikker het en h a r b litt v ikt ig for for -

b ruker ne e tte r gjent a tte a v b rudd ikr a f t nette t pga .

v olds omme vint e rsto r mer s om tils k r i v e s effekt en a v

global oppv a r ming. S t a dig fler efo r b ruker ele t e r

e tte r m u lighet e r for å sikr e sin ener giforsyning. D e

tra dis jonelle ener gis els k a pene fortsa tte imidlertid å

fokuse r epå opt ima lis e r ing a v eks i ste r ende vi r k s om-

5 6

het og e v net ikke å ut n ytte deny ema r kedene som

v okste fr em. D e t gjor de der imot de ut enla nds ke

t eknologilev e r a ndør ene, som n å lev e r e r loka le

mini- og mikr okr a f tva r mev e r koglø s ninger s om

s a mkjør e r a lle disse a nleggene mot den sentra le

k r a f t forsyningen. D e tr a dis jonelle k r a f tsels k a pene

e r n åblitt r ene d r iftso r g a nis a s joner eid a v sto r e

fina n s kons e r n som øns ker l a ngs ikt ig pla sse r ing a v

s ine pens jons for plikt els e r.

M y ndighetsstyring

Vær h a nepolit ikken, og m a k t e s løs het i fo r hold til

sta dig økende globalis e r ing, før e r e tte r h v e rt t il a t

p a rtiene b lir u int e r e ssa n t e , og til a t a lle vikt ige polit

i s ke spørsm å l a v gjør e s v ed folkea vstemninger f r a

s a k til sa k. N y t eknologi (importe rt f r aSv eits) ha r

gjort a t dette ka ngjennomfør e s enkelt og ra s k t , ved

en ta ste trykk p å mob ilen. P r o b lemer med å finne

gode løs ninger uten ulemper før e r imidlertid til en

utstabil si tua s jon med p r ø v ing og feiling og m y e

f r em og tilbake. Rammeb e t ingels ene for å inv e ste r e

ifo rsyningssikker het svekkes ,bå de n å r det gjelder

ener gi og a nnen infr a struk tur. D e tte fø r e r t il a t for -

b ruker ne selv m å ta an sva r , og n y e tjeneste r v oks e r

f r em ifo r b indels emed h å ndt e r ing a v r i s iko:

H jemforsikr ingene utvides t il å omfa tte fo rsynings -

s ikker het ,boligs a m v i r ket s elger b oliger med "forsynings

forsikr ing" o sv.

F o r b ruker o r g a nis a s jonene va r ogs å de som

b idr o til a t det e r innført e t b ila mnesti ; d vs. fu llt

a v giftsf r i t a k som innebær e r a t merve r dia v gift ,

b ila v gift e r ,boma v gift og p a r ker ings a v gift s e tte s t il

n u ll for n u ll-utslipps b iler , men økes/oppr e ttholdes

for tra dis jonelle b iler.

M y ndighet enes v ikt igste rolle ida ger å se til a t

m a r kedet f å r f u nger e. S t a t k r a f t og S t a t oil e r p r i v a t is

e rt og solgt t il EON til god p r i s . E t r eduse rt NVE

e r l a g t u nder F ina n s depa rtement e t . A lle e r for nøy d.

K onflikt niv å

Ø k t s olida r i t e t og forstå els eog ut jev ning a v lev esta

nda r dmellom regionene h a r r eduse rt det int e r n a -

s jona le konflikt niv å e t . Håndt e r ingen a v den va n s kelige

klima s i tua s jonen e r for t iden en a l v o r lig p r ø v e

p å int e r n a s jona l solida r i t e t .

S olida r i t e t

S olida r i t e t e r kommet p å den polit i s ke d a g s o r denen

for f u llt , ikke minst for di polit iker ne h a r f å tt svekket

r eell innflytels eognå e r mest oppt a tt a v symb

olpolit ikk. D eka ppes der for om å h a den mest

s olida r i s ke polit ikken. D e t e r imidlertid en mer

g runnleggende solida r i t e tså nd som voks e r f r em i

b efolkningen -ifø rste gr a d re tte t mot kommende


gener a s joner. D e t h a r v æ rt, og e r , st o r innv a ndr ing

p å g runn a v eldr e b ølgen og derved økt b ehov for

b ema nning innen pleie og oms o r g. E tte r t idliger e

gnis ninger mellom ulike e t nis ke g rupper h a r det

g r a d v i s v okst f r em en toler a n s e- og solida r i t e tsb ølge.

Samfu nns forsker efr emhev e r en oms kift ende

omv e r den (på g runn a v globalis e r ingen) som en

v ikt ig for kla r ings f a k t o r for den indr e roen og solid

a r i t e t en i N o r ge.

M iljøet e r en styrende meka nis me ima r kedet .

Tanken p åat neste gener a s jon sk a lha like b r a

m u lighet e r s om o ss, e r a v gjør ende. R eduse rt ener gib

ruk er noe hele N o r ge n å e r enige om. D e tte ha r

ført t il a t de gjenv æ r ende re s e rvene a v olje og g a ss

utvinnes i et moder a t t empo, sa m t idig med en int e r -

n a s jona lor g a nis e r ing a v for b ruker -ogmiljøor g a nis

a s joner for å ø v epr e ss p å de st o r e , m u l t ina s jona le

s els k a pene.

G lobalis e r ing

V e r den p r eges a v f r ifl yt a v v a r e r , k a pit a log

a r b eids k r a f t . N o r ge e r b litt en ta per i konkurra n s en.

D e t flyte r r å v a r e r og høyt k v a lifis e rt a r b eids k r a f t ut

a v l a ndet , mens k a pit a logli t e ut d a nnet (men sv æ rt

e tte rsp urt) a r b eids k r a f t flyte r inn. Landet opplev e r

sto r utva ndr ing ( " b r a in d r a in" )ien sk a l a m a nikke

h a r s e tt m a ken til siden den st o r e utva ndr ingen til

USA for mer enn h u ndr e å r t ilbake. D e t e r s pes ielt

u nge, høyt utd a nnede mennes ker s om flytte r f r a

l a ndet . D en st ø rste gruppen a v s like unge flytte r t il

K ina og a ndr eny e vekstn a s joner.

E ner gi

E ner gipr i s ene (global t )er høy e , ikke minst pga .

v elsta ndsutviklingen og derved høy e tte rspørsel i

K ina og a ndr ela nd som e r i kr a f t ig økonomis k

v ekst. I disse la ndene ta r en i b ruk "b e ste tilgjengelige

teknologi" innen a lle omr å der , noe som gjør a t

v e r dens s a mlede for b ruk a v fossile re ssurse r ikke

øker d r a m a t i s kpå tr o ss a v den k r a f t ige økonomis ke

v eksten. Gassk r a f tve r kha r f å tt a llmenn a k s ept i

opinionen e tte r a t m a niUSA l y k t e s med f u ll CO2 -

h å ndt e r ing til l a v eko stn a der. V indkr a f t off s hor e

( utviklet i Can a d a )er t a tt i b ruk i st o r s k a l a, og det

e r b y gget ut 1 0 TWh ny v a nnkr a f t . N o r ge e r nettoeks

portø r a v elektri s i t e t . D e t e r utstra k t b ruk a v

v a nnbår en va r mefor deling og va r mepr odu k s jon

bas e rt p åandr eener gifor mer enn elektri s i t e t . På

g runn a v økt miljøb e v i ssthet h a r b iob r ens el en b e tydelig

a ndel i tr a n s portsekt o r en. H y d r ogen e r ogs å i

noen g r a d ta tt i b ruk.

D e t sta s jonæ r eener gifor b ruket i N o r ge h a r i

de sener e å r ene b litt r eduse rt. D e tte sk y ldes høy e

ener gipr i s e r , importe rt ener gieffekt i v t eknologi, og

a t den økonomis ke veksten h a r a vta tt. D e t s k y ldes

ogs å holdnings endr inger. På g runn a v de o b s e rve rte

og doku ment e rte klima endr ingene e r det n å "in å

v æ r egr ønn" . M ens sta tus t idliger e va r knytte t t il

sto r ehus, h ytte r og b iler , e r det n å vikt ig å vi s e

f r em sin miljøb e v i ssthet . S pes ielt e r miljømer king

a v h us en f a rso tt.

V elsta nd

V elsta ndsutviklingen ( BNP) ha r sta gnert. I for hold

t il l a nd som K ina h a r N o r ge sa kket a k t e rut.

A r b eids ledighet en h a r økt og e r p å e t e uropeis k

niv å . P ens jons a lder en h a r økt , men st a dig fler e

eldr e(o v e r 55) e r a r b eids ledige. N o r ge lev e r hov eds

a kelig a v fis ke, h a v b ruk , g a ss- ogel-eks port og

økoturi s me. D efleste er syssels a tt i tjeneste ytende

s ekt o r. A ll k r a f t k r e v ende industri er n å l a g t ned

eller flytte t t il a ndr ela nd. E t b egr ens e t hjemmema r -

ked h a r gitt d å r lige b e t ingels e r for utvikling a v n y

norsk industri.

E k s porten a v olje og g a ss e r fortsa tt høy , men

a vta gende. F ina n s depa rtement e ts h a ndlingsregel e r

j uste rt noe for å k u nne dekke de st a dig økende

offent lige ut gift ene knytte t t il en a ldr ende b efolkning.

R eduse rt v elsta ndsvekst og reduse rt e tte rspør -

s el e tte r ener gi både innen k r a f t int ens i v industri og

i a lminnelig forsyning h a r ført t il miljøgev inste r.

H v a skjedde ipe r ioden f r a ida g

og f r em til 2020+ ?

201 0

N o rsk va nnkr a f t eies i sin helhet a v globale ener gis

els k a per.

201 2

H y ppige ekstreme væ r hendels e r h a r ført t il int e r n a -

s jona l a k s ept a v a t å rsa kene til klima endr ingene e r

mennes kes k a p t e.

201 3

S i v J ens ens r egjer ing h a r r ent flerta ll bak seg i

S t o rtinget . Nær ings -ogener giministe r C elina

M idelfa rt f å r gjennoms l a gfo r en st o rstilt pla nom å

l a m a r keds k r eft ene rå de. F ler e a v depa rtement ene

legges ned. D e t s a mmen skjer med N o r ges forskningsrå

d ,Innov a s jon N o r ge og E nov a . NVEs oppg

a v e r omdefiner e s t il å sikr e a t ener gima r kedene

f u nger e r effekt i vt (og KUN det ) , og legges inn

u nder F ina n s depa rtement e t .

5 7


201 3

D en st o r eho t ellkjeden H ilt on finner v eien tilbake

t il sine norske rø tte r p åKløft a . "H ilt on-ga mmen"

b lir v e r dens b e r ømt . H o t ellkjeden H ilt on sa tse r for

f u llt p å norsk økoturi s me (ekstremv æ r ).

201 3

NTNU flytte r t il K ø b enha v nogfusjoner e r med

DTU og b lir t il DTNU. A ll va nnkr a f t kompet a n s e

forvi tre r , og re stene forsvinner t il I ndia og K ina . På

G løs h a u gen e t abler e s e t u niv e rsi t e t for s p r å kog

k u l turstudier ( USKUS). U niv e rsi t e t e t e r s pons e t a v

H ilt on.

2014

I ndis k H y d r o(t idliger e N o rsk H y d r o) flytte r hov edk

v a rte r e t t il B ombay ( t idliger e M u m bay ). I ndis k

H y d r oha r ingen industripr odu k s jon i N o r ge, k u net

importkont o r p åSu nnda l s ø r a .

58

F o t o : Ro b e rt S . E ik

2015

B eijing-a vta len undersk r i v e s ( a vta le om a t l a gerre s -

sursene global t t a s ut i et forsva r lig tempo).

U ndertegnet e tte r en global undersk r iftsk a mpa nje

v i aIn t e r nett og mob il e tte r p r e ss f r a miljøb e v i sste

for b ruker eov e r hele ve r den.

201 6

L o r entzen-fa milien introduse r e r b iob r ens el i tr a n s -

portsekt o r en global t . B r a s il b lir mer kjent for b iob

r ens el enn sa m ba, fot ball, k a ffe og a ppels iner.

201 7

D e t globale forsikr ingssels k a pet G lob e I n sura n c e

L t d. (med hov edkv a rte r i S h a ngha i) innfør e r

r e striks joner i fo rsikr ingsutb e t a linger for miljøfiendt

lige insta lla s joner og p r odu k s jon, og p r emier e r

miljøv ennlig p r odu k s jon og tilt a k.

2020+

T emper a turen h a r steget med 2 g r a der global t i fo r -

hold til 2004. Bangla des her ikke h v a det en g a ng

v a r ( bar eha l v p a rten). F ijiøy ene og Maldiv ene finnes

bar eifolks fot o a l b u m. S t o r eom r å der stå r i fa r e

for å o v e rsvømmes , og n æ r ings g runnla get for folk

o v e r hele ve r den forrykkes . Man se r en endr ing i

a rtsm a ngfold, sa mmens e t ning og ut b r edels e.

M u lighet en for å bø t epå dette va r ier e r ste r k t

mellom de rike og de f a ttige l a ndene.

P r e sse t f r a opinionen i så vel rike som f a ttige

l a nd, gjør a t de m u l t ina s jona le sels k a pene i v e r k s e t -

t e r d r a sti s ke tilt a kfo r å av hjelpe si tua s jonen.

D e vikt igste ener gimessige endr ingene for

N o r ge e r økt p r odu k s jon a v v a nnkr a f t og b ioma sse ,

og reduse rt b ehov for ener gi til oppv a r ming. E llers

e r s i tua s jonen p r eget a v t ilt a kende ekstremv æ r , og

a t p H - v e r dien iha v e t synker; noe som reduse r e r

p r odu k s jons e v nen for fis k.

T uri s me (økoturi s me) e r N o r ges v ikt igste innt

ektskilde.


V e d legg 2:Minis c ena r iene

N o r ge utvikler n y ema t e r i a ler for

p r odu k s jon a v elektri s ke komponent e r

K omb ina s jon a v g runnleggende m a t e r i a l t eknologi

og kompet a n s epå des ign og p r odu k s jon a v elektri s -

ke m a s kiner , omfor mer eog a ppa r a t e r , komb inert

med en tu ng st a t lig sa tsing p å kompet a n s e b y gging,

gjør a t N o r ge b lir v e r dens ledende p å p r odu k s jon a v

pla stm a t e r i a ler s om k a nendr eelektri s ke og meka -

nis ke egens k a per v ed enkle "dopingt eknikker".

S om eks empel k a nde tte b rukes t il åby gge en elektri

s kma s kin f r a e t stykke pla st. D en sa mme pla sten

k a n væ r een t en i s ola t o r eller leder og k a nfo r mes i

tre dimens joner.

N o rsk system for distri b u e rt p r odu k s jon

i sp r edt b efolkede omr å der

N o rske sels k a per med st o r k a pit a l bas e sa tse r b e v i sst

p å utvikling a v r imeliger edi stri b u e rte ener gipr od

u k s jonsteknologier. E t hov edpoeng e r a t de ua v -

hengige loka le ener gisystemene lett k a nin t egr e r e s

t il e t s a mkjørt system n å r t e tthet en og b ehov e t v oks

e r. L ø s ningen e r en su k s e ss i A f r ika og deler a v

A s i a for di den b idr a r t il e t d r a m a t i s kløft a v lev esta

nda r den p å l a nds b y gda .

H y d r ogen som ener gibær e r

og fossile b r ens ler s om kilde

B r ens elc ellen b le e r klæ rt s om kommersiell teknologi

i 20 11, og a ller ede i 20 1 3 kom GM og H onda

med se r iepr oduse rte b iler der b r ens elc eller e rsta tte r

for b r ennings mot o r en. H y d r ogenet b le f r a st a rten

l a g r e t i trykkt a nker , og f r a 20 1 7 i na nofib r e r.

F o r b ruker ne løp til b utikkene for å sikr e seg de n y e

b ilene, og lev e r ingstiden kom ra s k t opp i 2 å r. I

b egy nnels en b le h y d r ogenet p r oduse rt med elektrol

yse , men dette b le det m y ekr i t ikk a v for di det

førte til økt import a v k r a f t bas e rt p å k u llkr a f t , og

den g a mle debatten om klima e t b l usse t opp igjen.

Nå p r oduse r e s h y d r ogen f r a n a turg a ss, og CO2 s killes

ut og deponer e s u nder h a v b u nnen i N o r d s jøen

s a mmen med CO2 f r a g a ss- ogku llkr a f t p r odu k s jon

f r a l a ndene ru ndt N o r d s jøen. B r ens elc ellene i b ilene

h a r b litt en vikt ig b idr a g syte r t il k r a f t forsyningen,

og den sa mlede k r a f t k a p a s i t e t en i b ilpa r ken vil i

2035 ov e rstige insta llert effekt i E uropa s k r a f tve r k.

B ehov e t for v ider e ut b y gging a v k r a f tve r ker der for

b o rte , men det e r økende b eky m r ing om den sa mlede

ener gieffekt i v i t e t en ihy d r ogensystemet – sæ r lig

pga .den sa mlede re ssurssi tua s jonen for fossile

b r ens ler. Ø kende oppmer k s omhet r e tte s der for

mot omfa ttende introdu k s jon a v for n y bar ener gi i

ener giforsyningen. EU st ilt e b e tydelige midler t il

r å dighet for å sikr eov e r g a ngen til h y d r ogen som

d r i vstoff ogga tils k u dd til e t abler ing a v en infr a -

struk tur for h y d r ogen ihele E uropa .

E ner gi p r oduse r e s der den tr engs

K u ndene øns ker p r imæ rt enkle løs ninger og forsyningssikker

het . Både E x pert- og E lkjøp-kjedene tilb

yr der for nøkkelfer dige ener gia utoma t e r for hjem

og yr kes b y gg. A utoma t ene l a ger strøm og va r m t

v a nn. og ener gikilden e r h y d r ogen, n a turg a ss, pellets,

bioga ss og/ eller geov a r me. N y ema t e r i a l t eknologier

h a r i tillegg å pnet m u lighet en for b e tydelig

b edr edi stri b usjon a v ener gi slik a t klæ r og sko n å

a v gir nødv endig va r me, og romt emper a turen k a n

holdes l a v e r e.

N y e b edr ift e r utvikler n y t eknologi

og b lir dominer ende

F o rskningsre sul t a t e r p å fler eom r å der før e r e tte r

h v e rt t il a t m a nfå r gjennomb rudd for fler e a v de

t eknologiene som e r a v gjør ende for b l.a .fo r n y bar e

ener gikilder og ener gila g r ing; s lik som kostn a d s -

effekt i v konv e rte r ing a v s olener gi til el, vindkr a f t t il

el, p r odu k s jon, distri b usjon og l a g r ing a v h y d r ogen

e t c . G jennomb ruddene skjer i fo rsknings miljøene

og de mindr e teknologis els k a pene. L ø s ninger

p a t ent e r e s og legger g runnla get for utvikling a v helt

n y e sels k a per s om k a ninnr e tte seg mot e t " o v e r modent"

int e r n a s jona l t m a r ked, noe som repr e s ent e r e r

e t k r a f t ig m a r kedssug og b idr a r t il st o r v ekst. D en

n y ele v e r a ndør industrien spiller l a ngt p å vei de

konv ens jonelle teknologia k t ø r ene ut o v e r s idelinjen.

D eny e sels k a pene oper e r e r s om int egr e rte teknologilev

e r a ndør e r , d vs. a t de int egr e r e r både oppstrøms

mot ener gilev e r a ndør og nedstrøms mot

k u nden der h v o r dette er hens iktsmessig.

15 % a v BNP t il g runnforskning

b e t a ler s eg med teknologis kgjennomb rudd

D en norske st a t konklu der e r e tte r en n a s jona lfo r es

ight -pr o s e ss a t f r emt iden va n s kelig k a nfo rutse s ,

og a t den b e ste ogme st r o b uste lø s ningen e r å sa tse

b r edt og tu ngt p å g runnforskning. Massi v norsk

forskning, med int e r n a s jona le for g r eninger ,be t a ler

s eg ifo r m a v t eknologis ke gjennomb rudd. iløpet

a v 1 0 -15 å r. H v o r gjennomb ruddet kom, va r ikke

forutse tt.

59


1 0 % a v oljefondet t il F o U

På bakgrunn a v de e tte r h v e rt meget a l v o r lige miljøpr

o b lemene, sa m t b ehov e t for å e t abler eny v e r dis

k a ping e tte r oljea lder en, gjennomfør e s det en st o r -

stilt s a tsing a v oljemidler p åFo U og st ø tte til g ründervi

r k s omhet . E ninns a ts p å 1 0 % a v det a kku m u -

lerte fondet mellom 20 1 0 og 2020 før e r t il a t N o r ge

innt a r en ledende rolle p åCO 2 -hå ndt e r ing og b lir e t

for ega ngs l a nd p åbruk a v h y d r ogen som ener gibær

e r. D enne sa tsingen før e r ogs å til e t abler ing a v

tusenv i s a v a r b eids pla sse r i komponent og systemindustrien.

N o rsk "Manha tta n-pr o s jekt"

p åCO 2 -hå ndt e r ing

D en h a ndlekr a f t ige S t olt env ik-r egjer ingen h a r s a mlet

int e r n a s jona lek s perti s eiN o r ge for å by gge og

utvikle CO2 -løs ninger rundt g a ssk r a f t og CO2 -

deponer ing. D efø rste pr odu k t ene e r a ller ede kla r e

for kommersi a lis e r ing iku llkr a f t a nlegg i K ina,

USA og A ustra lia . K u nns k a p s ministe r en h a r a m b is

joner om minst en nob elpr i s f r a dette pr o s jekt e t .

D e t b lir b y gget m a nge g a ssk r a f tve r kiN o r ge og i

v e r den for ø vrig. E l-pr i s ene e r r ela t i vt l a v emed

v a n s kelige konkurra n s efor hold for n y e , for n y bar e ,

men noe b edr efo r h y d r ogen.

N y norsk industri bas e rt p åCO 2 -hå ndt e r ing

lev e r e r o v e r hele ve r den

I nit i a t i v ene F uture G en i USA og p a r a llellen

H y pogen i E uropa h a r l y kkes . A m b i s jonene om å f å

t il k r a f t p r odu k s jon f r a fossile ener gibær e r emed

CO2 -hå ndt e r ing e r n å dd. IEAs p r ognos efo r a ndelen

k r a f t p r odu k s jon med utslipps f r i teknologi e r oppj

uste rt f r a 1 7 % til 30 %. D e tte tilsva r e r 1 000

Kårstø-a nlegg. N o r ge h a r kla rt å k a pit a lis e r epå

F o U -inns a tsen, og h a r v ed sin ledende rolle ipilot -

p r o s jekt e r og F o U, b l a n t a nnet gjennom EU, kla rt å

t a en ledende rolle. D en n a s jona le d u gna den og e t a -

b ler ingen a v det n y e COONOR i 2005 ha r v æ rt en

for midabel su k s e ss, og sels k a pet h a r v okst og lev er

e r CO2 - r ens e t eknologi til hele ve r den. S els k a pet ,

s a mmen med sin skog a v u nder lev e r a ndør e r , st å r

for 20 % a v N o r ges eks portinnt ekt e r.

O lje f r a sa nd gir s kift i re ssursbal a n s en

og reduse rte oljepr i s e r

Satsing p å g runnforskning og m a t e r i a l t eknologi h a r

gitt e t gjennomb rudd for r imelig og effekt i v p r od

u k s jon a v olje f r a sa nd. D e tte gi r en d r a m a t i s k

endr ing ima k t -og re ssursbal a n s en innen ve r dens

ener giforsyning. V e r dien a v oljen i N o r d s jøen f a ller ,

og oljeindustrien e r p å des per a t j a k t e tte r n y ein v e s -

t e r ings o b jekt e r.

60

N o rsk b edr ift e r først, st ø rst

og b e st p å h y d r ogen

S ikker hetsspørsm å lene ifo r hold til h y d r ogen b lir

løst, og dette å pner for a t H y d r o GEN i 2020 f å r

kommersielt gjennomb rudd for hele ve r dikjeden for

h y d r ogen. T eknologien h a r ogs å e t pot ens i a lfo r

h y d r ogenpr odu k s jon f r a for n y bar eener gikilder; noe

s om medfør e r en endr ing ide t n a s jona le ener gima r -

kedet , idet for b ruker ne legger om f r abens indr e v ne

b iler t il h y d r ogenb iler og f r a elektro- eller oljeoppv

a r ming til b r ens elc eller i b oligene. D e tte fo rutse t -

t e r sto r ein v e ste r inger i infr a struk tur og k a pit a l v a r e r

( b iler e t c .). M en ikke a lle h a r r å d til å kjøpe seg inn

iden n y e utviklingen, og vi få r en økt s a mfu nns -

s egment e r ing –mellom de som h a r r å d , og de som

ikke h a r. "H ele ve r den" stå r og vent e r p å teknologien.

L e v e r a n s ene f r aHy d r o GEN og dens u nder lev er

a ndør e r b lir r a s k t N o r ges stø rste ek s porta rtikler;

stø rre enn eks porten a v olje og g a ss.

S v ekket n a turvi t ens k a pelig

og teknis kkompet a n s e

R eligiøs efu nda ment a liste r og mekt ige sels k a pfå r

ste r kinnflytels epå innholdet i skolen og p å den

k u nns k a p som for midles t il bar nog ungdom. D enne

k u nns k a pen e r p r eget a v disse gruppenes kortsikt ige

int e r e sse r for p r ofitt og for å sikr e seg tilhenger e.

D e tte fø r e r t il en sv ekkels e a v den kompet a n s e som

e r nødv endig for å ak s ept e r eoggjennomfør e

endr inger , og til å forstå n a turens d y n a mikk.

R e sul t a t e t i 2020 e r der for svekket k r i t i s k sa n s og

k r e a t i v i t e t , og reduse rt kompet a n s einnen n a turvit

ens k a pene.

D en teknologis ke utviklingen

stopper opp

D e t s a tse s lit epå utvikling a v n y t eknologi. CO2 -

utslippene fortse tte r å øke, og klima e t b lir sta dig

mer ustabilt . D e t e r h y ppige o r k a ner , i s en smelt e r ,

det r egner konsta n t ,Neder l a nd st å r u nder v a nn, og

m a nge flytte r t il N o r ge. N o r ge fortse tte r å eks por -

t e r eolje og g a ss og øker s in velsta nd. F o rskjellen

mellom I -la nd og U -la nd øker. A lle ve stlige p a t ent

e r for lenges med 4 0 å r , men K ina / I ndia gir b l a ffen

og kjør e r s ine egne løp. Man gå r inn ienond si r kel

h v o r int e r e ssen for å studer e teknologi sv ekkes

ytte r liger e slik a t t eknologiutvikling st opper helt

opp. N o r ge g å r o v e r f r aå væ r eet t eknologis a mfu nn

t il åbli e t "uvi t enhetssa mfu nn" , h v o r infr a struk tur

en b l.a .på ener gi forvi tre r og e tte r h v e rt f a ller

s a mmen. N o r ge m å importe r eku nns k a p. E tte r

h v e rt før e r de m a nge spenningene til a t demokr a t iet

t a per og det b lir u f r ed og a n a r ki.


N y og ub egr ens e t ener gikilde som f usjon

eller a nnet " l uri u m "

V e r dens ener gis i tua s jon e r løst gjennom utvikling

a v kommersiell f usjonsteknologi. F o ssile b r ens ler

b rukes ikke som ener gikilde lenger , men g å r t il

for edlede p r odu k t e r (kjemis kindustri , for eks empel

pla stp r odu k s jon). N o r ges olje- og g a ssinnt ekt e r h a r

g å tt k r a f t ig ned, og h y d r ogens a mfu nnet e r u nder

e t abler ing. E ner git eknologien e r a v a n s e rt og for -

holdsvi s d yr, noe som innebær e r a t U -la ndene

henger e tte r og for b lir f a ttige.

B iot eknologi e r r edningen

E n se r ie gjennomb rudd innen b iot eknologi før e r t il

a t olje og g a ss k a npr oduse r e s k u n stig ved hjelp a v

mikr oor g a nis mer i kommersiell m å lestokk i 2020.

CO2 s om f r igjør e s v ed b ruk , tilsva r e r den CO2 s om

b indes v ed p r odu k s jon. O ljea lder en k a nfo rtse tte på

u b e stemt t id!

N u llener gib y gninger bas e rt

p å spillv a r me

Dagens ener gib ruk steknologi e r v ider e utviklet og

opt ima lis e rt s lik a t a lle n y e b y gninger e r u a v hengige

a v ytre tilført ener gi. L ø s ningene omfa tte r kjemis

kogfysi s k va r mela g r ing og effekt i v utn yttels e

a v s pillv a r me og loka le ener gir e ssurse r gjennom

opt ima l b y gningsutfor ming sa m t v a r mepu mpeløs -

ninger. E ldr e b y gninger b lir ogs å "ener gir enov e rt" i

r a s k t t empo.

CO2 -pr o b lemet løs e s med N o r ge ifø r e rse t e t

U tviklingen a v r ens e / innfa ngings p r o s e sse r h a r kommet

s å l a ngt a t ener gikostn a den p å elektri s i t e t e r

nede p å e t niv å som e r a k s ept abelt for a llmennhet

en. N o r ge h a r b litt ledende p åCO 2 -hå ndt e r ingsteknologi,

og motta kogla g r ing a v CO2 utenfr a i re s e r -

v o a r e t p åUtsi r a e r b litt en b e tydelig innt ektskilde

e tte r a t geologis kla g r ing b le vurdert s om miljømes -

s ig a k s ept abelt . V iha ndler ogs å med CO2 , og g a s -

s en b enytte s i b iopr o t ein, algepr odu k s jon p å l a nd

og "fis hfa r ming" . D e t b lir n a turlig å sa tse vider epå

fossile b r ens ler ,bå de for elektri s i t e t , va r me og for

p r odu k s jon a v h y d r ogen for tra n s portsekt o r en. K u ll

kommer t ilbake for f u llt (eller fortse tte r ). "C lea n

C o a l " e r en re a lit e t og redder v e r den f r a klima k a -

t a strofen. D e tte ha r s elvsa g t ført t il mindr efokuser

ing p å for n y bar eener gifor mer , h v i s disse ikke konk

urre r e r p å p r i s .

H y d r ogens a mfu nnet

N y , mer kons entre rt l a g r ings for mfo r H 2 e r fer dig

utviklet , og det h a r v æ rt e t gjennomb rudd for b r ens

elc eller både til tr a n s port og st a s jonæ r b ruk.

I nfr a struk tur for H 2 eks i ste r e r , og st o r edeler a v H 2

b lir p r oduse rt f r a n a turg a ss/k u ll sa m t idig som CO2

h å ndt e r e s (fa nges og l a g r e s geologis k+IOR). N oe

H 2 b lir ogs å p r oduse rt f r a for n y bar ener gi!

I n t e r n a s jona le a vta ler r egu ler e r utslipp, k v o t e a ndel

m v . G lobal ener git enkning dominer e r , og det e r e t

omfa ttende teknologis a m a r b eid int e r n a s jona l t med

b l.a . st o r kompet a n s eov e r før ing til U -la nd.

G eologis kla g r ing a v CO2 e r a llment a k s ept e rt, og

en CO2 - v e r dikjede e r e t ablert med kommersielle

a k t ø r e r. "C lea n C o a l " - t eknologi e r e t ablert. O ljen e r

b litt d yr, og USA og EU e r mer s elv forsyn t med

ener gi, spes ielt gjennom ut n yttels e a v k u ll til H 2 .

D e t utvikles n y eme t oder for a n v endels e a v CO2 ,

for eks empel a lgepr odu k s jon p å l a nd.

T eknologis k utvikling løs e r

miljøpr o b lemene

E ffekt i v i s e r ing og for b edr ing a v eks i ste r ende teknologier

gir i 2020 t ilstrekkelig b illig og ren ener gi til

a lle ut en a t n a turens t å legr ens eov e rsk r ides .

K jer nekr a f t en kommer

p åalle omr å der

S ikr eme t oder for l a g r ing a v a v f a ll f r a kjer nekr a f t -

a nlegg e r utviklet bas e rt p å e t int e r n a s jona l t s a m a r -

b eid mellom ve r dens super m a k t e r , og opinionen

stø tte r utb y gging og b ruk a v kjer nekr a f t . USA,

Jap a nog E uropa ( F r a nkr ike) b y gger k r a f tve r ki

høyt t empo, og norsk olje og g a ss e r mindr e a ttra kt

i v eima r kedet ,bå de for sta s jonæ r eogmo b ile

a n v endels e r. D en j a p a n s ke b ilpr odusent en A t omis hi

l a n s e r e r s in a t omdr e v ne h y b r idb il p åHa nnov e r -

messen, og f å r sto r oppmer k s omhet . B ilen h a r en

p r i s s om e r 1 00 g a nger høy e r eenn konkurre r ende

t eknologi, men lev e r e s med d r i vstoff fo r hele kjør

e t ø y e ts lev e t id p å 30 å r. N o r ge h a r ingen kompet

a n s eeller t eknologilev e r a ndør e r p å omr å det , og

forsøker å re v i t a lis e r emo tsta nden mot a t omener gi

for å sikr e a vse t ning for olje og g a ss t il norsk tr a n s -

portsekt o r. N o r ge n å dde a ldr i sine m å lfo r K y o t o.

S trenger ekr a v stiller N o r ge o v e r for en tøff pr ior i t er

ing, enkelt e rø ste r t a ler for b ruk a v a t omkr a f t ogs å

i N o r ge.

S ikker kjer nekr a f t e r løs ningen

p å klima p r o b lemet

N y t eknologi gjør kjer nekr a f t en så sikker a t opinionen

a k s ept e r e r denne som "f a il sa fe n u c lea r". D e tte

s a mmen med de ra dika le effekt ene knytte t t il klim

a utfor d r ingene b r inger o ss inn ienny epoke med

kjer nekr a f tutb y gging. T eknologi for h å ndt e r ing a v

a v f a ll b lir g r a d v i s b edr e. D e t jobbe s med løs ninger

for å "eks porte r e " a v f a llet ut i rommet .

6 1


M iljøv e r nministe r A ne Han s d a tte r K i s m u hl p å peker

a t v ifo r å reduse r e utslippene a v klima g a sse r " ikke

h a r r å d til å l a væ r e åby gge ut kjer nekr a f t ogs å i

N o r ge" .

S t o rsk a l aCO 2 -hå ndt e r ing f r a k r a f tve r k

og f r aat mos f æ r en

S epa r a s jons -ogla g r ingsteknologi for CO2 e r kommersiell,

og N o r ge f u nger e r s om deponi for CO2 f r a

hele E uropa, både for l a g r ing og til EOR ( E nha n c ed

O il R e c o v e ry, økt oljeutvinning). N o r ge sa lder e r

ener gibal a n s en med g a ssk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing.

D e t e r a llment a k s ept e rt a t CO2 -innholdet i a t mos

f æ r en e r for høyt og m å ned. D e t e r en st o r int e r -

n a s jona lfo rsknings inns a ts for å finne løs ninger for

å hent e CO2 ut a v a t mos f æ r en og deponer eden.

Landb ruk s depa rtement e t h a r g å tt inn og fina n s iert

F o U -pr o s jekt e t " CO2 -ogme t a nfr ie k u e r".

K r opps -og b e v egels e s ener gi ut n ytte s

E n ra dika lomlegging a v ener gisystemet innebær e r

a t h v e r person i st o r g r a der b litt s in egen ener gikilde.

M o b ilt elefonen g å r p å k r opps ener gi. D e t b enytt

e s b y gninger s om ikke tr enger t ilførsel a v ener gi

ekste r n t . O ppv a r mings b ehov e t dekkes dir ekt ede r

det trengs , f.eks .i skoene ved tilførsel a v elektris

i t e t . B egr epet " D i stri b u e rt ener giforsyning " e r v i r -

kelig b r a k t t il sin ytte rste kons ekv ens .

T eknologien løs e r miljøpr o b lemet

og f å r n y v ind i seilene

T eknologis ke n yvinninger h a r i st o r e tr ekk løst både

miljø- og ener gipr o b lemene (ny miljøv ennlig

fis jonsteknologi sk a ffe r nok ener gi ut en p r o b lema -

t i s ke a v f a llstoffer , sy n t e t i s ke f u gler s pis e r CO2 og

a nnen forurens ning, ø r kenen utvikles v ed pla n t ing

a v s kog til å ta opp CO2 ,at mos f æ r e s kjold hindr e r

d r i v h useffekt , miljøma s kiner s om repa r e r e r miljøs

k a der ). T eknologi og n a turvi t ens k a pha r s om følge

a v dette gjenr eist s in a n s eels eog st a t en e r t eknologistyrt,

og en b e tydelig a ndel a v sta tsb u d s jette t g å r

t il forskning.

E ner gila g r ing, el-b iler og f u ll ut b y gging

a v norsk va nnkr a f t

Lag r ing a v elektri s i t e t e r løst gjennom en re v olusjoner

ende batte r i t eknologi. D e tte ha r ført t il f u llt

gjennoms l a gfo r el- og h y b r idb iler. Lag r ingen

m u liggjør ogs å l a g r ing a v t ilfeldig for n y bar ener gi.

N o r ge b ruker o v e r g a ng til el-b iler s om si tt v ikt igste

v i r kemiddel for å n å klima for plikt els ene. D e tte øker

el-ette rspørselen, og i va lget mellom pest og koler a

e r den re ste r ende va nnkr a f t en i N o r ge b y gget ut, i

t illegg til ytte r liger e vinds k r a f t .

62

H y d r ogens a mfu nnet bas e rt p å

g r ønna lger e r en re a lit e t

Mange a v de teknologis ke ut for d r ingene l a ngs

h y d r ogenkjeden e r løst, og fler e rute r e r n å kommersielle,

som n a turg a ss t il h y d r ogen med CO2 - r ens

ing, og h y d r ogen f r a va nn vi a va nnelektrolyse med

for n y bar elektri s i t e t . H y d r ogen f r a g r ønne a lger e r

ogs åblitt kommersielt , og sm å s k a l a h usholdnings -

løs ninger e r i fe r dmed åbli folkeeie. Man regner

med a t i 2025 vil 70 % a v a ll h y d r ogen p r oduse r e s

f r a g a ss v ed hjelp a v g r ønne a lger. A lle h a r s in lille

" a lgeda m " p å loft e t eller i kjeller en.

H y d r ogenla g r ing i b il og st a s jonæ rt e r h å ndt e rt med

l a g r ing ifa ste st offer , og ni a v t i b iler s om selges ,

h a r b r ens elc eller. A lle p r oduse r e r s in egen h y d r ogen,

ogkjør e r FC- b iler. S t a t netts r olle e r r eduse rt

s om følge a v v e s ent lig mindr eov e r før ing a v elektri

s i t e t .

F o r n y bar e N o r ge

E tt a v følgende inntreffer :a) N y r ens epr o s e ss for S i

( a v ELKEM) utviklet s om gir s olc eller t il 1 / 1 0 a v

d a gens p r i s , ta s i b ruk i st a dig økende g r a d. U -la nd

f å r en uuttømmelig ener gikilde. N o r ge h a r t eknologien

og e r hov edlev e r a ndør a v s olc eller. b ) N o rsk

industri gå r tungt inn i vindkr a f t for høy e vindha s -

t ighet e r. F o r b edr e r t eknologien. 4 000 møller gir 4 0

TWh vindkr a f t per å r. I mport a v elektri s kkr a f t

u nødv endig. E t b e tydelig eks portm a t e r i a le.

M iljøv e r nor g a nis a s jonen kla ger o v e r v i suell for -

urens ning. c ) B oliger s n us f r aå væ r eener gis l u k til

åbli kilder.d) B ølgekr a f t og sa l t k r a f tve r ker b y gget

ut i st o r stil. Ialle tilfeller. G r ønne se rtifika t e r h a r

like st o r v e r di som k r a f t p r odu k s jonen; E l–nok til

H 2 -pr odu k s jon/ h y d r ogens a mfu nnet; a l t fossilt

eks porte r e s t il p r i s e r s om ligger p å sa mme niv å som

ida g ; (ingen st o r økning), p å tr o ss a v noe mindr e

s ekt o r fossile b r ens ler.

F l u k t en f r aby ene før e r t il n y elø s ninger

for s a mha ndling

Vær e t , miljøet og so s i a le for hold i b y ene forve rre s

p å g runn a v b l.a .klima endr inger. B efolkningen flytt

e r der for ut a v b y ene og b o s e tte r s eg idi strikt ene

og i S y den. H ø y e tr a n s portkostn a der før e r t il utvikling

a v n y t eknologi som reduse r e r a r b eidsta ger ens

b ehov for pendling til jobben, og understø tte r v i rtuelle

løs ninger for s o s i a lkont a k t . D i stri-b u e rte ener -

gisystemer b lir a ttra k t i v eiener gis ekt o r en. D e t s a t -

s e s p åbiob r ens el, vind-, bølge- og solener gi.

M o r a l s k renessa n s egi r v eksten e t n ytt innhold

E tte r å rtier med st a dig ra s ker eda n s rundt g u l v k a lv

en og tilhør ende g r å dighet , egois me og økonomis k


k r imina lit e t oppstå r det en religiøs , e t i s kog

mor a l s k renessa n s e. D e tte fø r e r r a s k t t il a t helhetssyn

, nøysomhet , enkelhet og kloks k a p b lir de n y e

idea lene og sy m b oler p å det gode liv . E t element a v

dette er a t o v e r d r e v ent for b ruk b lir s e tt p å som vu lg

æ rt, sk a delig og us olida r i s k. Var edekla r a s joner

s om doku ment e r e r h v o r d a n va r en eller t jenesten h a r

b litt t il, blir lov p å l a g t . D e t s e tte s i ve r k "for b ruk s -

a v ennings k urs" t ilsva r ende tidliger e a vvennings -

k a mpa njer for r ø y ker eogov e rvekt ige. D e tte re sult

e r e r r a s k t i effekt i v i s e r ing, sp a r ing og a t for b ruket

r e tte s mot v a r e r og tjeneste r s om lev e r e s a v mor a l s k

høyve r dige lev e r a ndør e r s om k a ndoku ment e r e sin

kons ekv ent e b ruk a v ikke-s k a delige met oder , m a t er

i a ler og a r b eids for mer.

G jennomb rudd for miljøb e v egels en

M iljøb e v egels en h a r l y k t e s i å sk a pe a k s ept for

l a v e r e velsta ndsvekst i b ytte mo t b edr emiljø. F olk

flest h a r n å e t øns ke om åbidr a til e t b edr emiljø,

og forurens ende og sløs e t e a k t i v i t e t e r e r for b u ndet

med l a v sta tus og d å r lig sa m v i ttighet . E ner gipr i s ene

e r høy e.

G r ønt i fokus

F olk e r gener elt mer b e v i sst p å miljøpr o b lemene.

D e velger " g r ønt" o v e r b illig, bo s e tte r s eg i b y ene,

r eis e r kollekt i vt og b o r s m å tt og ener gieffekt i vt.

S t o r efa milier e r ogs å "in" , pga .øk t innv a ndr ing.

P olit i s ke p a rtier med "g r ønne ve r dier" e r i po s i s jon.

D e tte fo rste r ker den g r ønne tr enden ved innfør ing

a v miljøa v gift e r og gjennomfør ing a v holdnings -

k a mpa njer s om f r emmer g r ønn ener gi.

Samfu nnets lov e r innor dnes miljøet -

M iljødikt a ture t innfør e s

K lima utviklingen true r v e stens eks i stens g runnla g ,

og iet des per a t forsøk p ååmøt e ut for d r ingen b lir

n a turlov ene gjort t il l a ndets lov gjennom for b u d ,

p åbu doghø y e a v gift e r. I 2020 e r det der for strenge

r egler for a lle ty per a k t i v i t e t e r s om b ruker kna ppe

r e ssurse r eller forurens e r , inklusi v e abs olutte miljøk

r a v t il ener gipr odu k s jon.

R egjer ingen T hor kilds en sa tse r

ens idig p å for n y bar ener gi

I ngen (fler e) g a ssk r a f tve r k b lir b y gget , og eks i ster

ende "u b e b y gde" kons e s joner trekkes t ilbake. D e t

gjennomfør e s en st o rsa tsing p å n y e , for n y bar eener -

gikilder og rens e t eknologi sa m t sto rstilt sta tsstø tte

t il insta lla s jon a v v a r mepu mper , og b r a n s jen fortviler

!! A n t a ll importø r e r øker med fler ehu ndr epr os

ent . E uropr i s s elger v a r mepu mper t il b u nnpr i s i

gjør -det - s elv -pa kke. B u d s jettra mmene til ENOVA

fir edob les u nder ledels e a v F r eder i cHa u ge som

E ner gi- og miljøministe r. D e t innfør e s b egr ens ninge

r p åboligstø rrels emed 5 0 k v a d r a t per person og

p åbu d t ener gimer king a v b oliger og b y gninger. D e t

e r for b u dmo t p a nelov ner i ny e b y gg. D en gode

g a mle vippa (gjen-)innfør e s s a mmen med p r ogr e s -

s i v eel-t a r iffer. D e t e r gjennomført f u ll ut b y gging

a v t o v eis kommu nika s jon, og F y lkes kommu nen

(ny lig gjenoppr e tte t ) styre r t emper a turen ipr i v a t e

hjem. E l-pr i s en e r høy s om følge a v økt e a v gift e r ,

og ener gifor b ruket g å r ned.

E n st e r kmiljøb e v egels e sikr e r bær ekr a f t

Ø kende og mer synlige p r o b lemer med tr a dis jonell

ener gipr odu k s jon og distri b usjon, men ogs å tilgjengelighet

en a v a l t e r n a t i v e(men mer kostbar e)

a l t e r n a t i v e r , før e r t il en k r a f t ig styrking a v miljøb ev

egels en og der e s k r a v om a t a l t e r n a t i v ene sk a l ta s i

b ruk ua v hengig a v s nevre økonomis ke b egr ens ninge

r. D e t b lir s n a rt v a n s kelig og um u lig åby gge

a nlegg med tr a dis jonell teknologi, og ogs å import

a v ener gi f r a slike kilder b lir p r o b lema t i s k.

R e sul t a t e t e r en oppb lomstring a v a l t e r n a t i v t eknologi

både p å tilga ngs -og b rukersiden.

Gass dominer e r

S t o r ega ssre s e rve r b lir f u nnet , rimelig og tilgjengelig.

Gassk r a f tve r kersta tte r k u llkr a f tve r ki st o r stil,

og i tr a n s portsekt o r en g å r a lle kjør e t ø y e r p å g a ss. I

N o r ge h a r a lle st o r e b y e r g a ssnett. L oka le g a ssva r -

mekr a f tve r kpr oduse r e r el og fjer n v a r me. D e t e r

utstra k t c o-gener e r ing igr i s g r endt e strøk.

K ina e r super m a k t en ut en ut for d r e r e

K ina f å r e t milit æ rt t eknologis kgjennomb rudd som

gjør a t de oppnå r en o v e r legen int e r n a s jona l rolle.

S om følge a v det ste r k t v oks ende innenla nds ke

m a r kedet ,bruker de m a k t for å f å nok ener gi.

B ehov e t dekkes ikke med rene kilder , og K ina ta r

o v e r USAs r olle som "klima s inke" . D enne si tua s jonen

gir meget høy eoljepr i s e r , og før e r t il a t kjer nek

r a f t , g a ss og n y e , for n y bar eener gikilder b lir mer

konkurra n s edy k t ige.

D e t gode liv – (nesten) ut en ener gi

E ndr a m a t i s kendr ing iholdning p å mellommennes kelige

for hold, sa m v æ r, loka lfo r a nkr ing (nesten ut en

r eis ing), miljø og b ruk a v n a turen kommer mer i

fokus. D e tte re sul t e r e r i en si tua s jon h v o r ener gifor -

b ruket minker d r a sti s kfo r di vi fl ytte r t e tte r e sa mmen,

r eis e r mindr eog b ruker t id p å h v e r a ndr ei st edet for

p å ener gikr e v ende a k t i v i t e t e r. K u l tur e r en vikt ig

bær epla nke idenne utviklingen, tr igget a v A gder

E ner gis K u l turfond i K r i sti a n s a nd. D e t d a n s e s m y e.

63


D e t for n y bar e sa mfu nnet

E ner gi f r abølger , tidev a nn og sa l t k r a f t e r b litt

moden teknologi. D e t e r sto r e b ølgekr a f tve r kog

v indturb inpa r ker t il h a vs rundt om i ve r den. INo r ge

h a r v ifå tt fler e st o r eov e r før ings k abler f r aNo r d-

N o r ge, og det e r sto r e vindpa r ker i F innma r k. N y

t eknologi innen solc eller h a r ført t il l a v e r eko stn a -

der og høy e r eeffekt i v i t e t . Lav ener gib y gg e r sta nd

a r d , og ener gifor b ruket t il h usholdninger e r k r a f t ig

r eduse rt. B ioener gi ut n ytte s i st o r utstrekning til

k r a f t p r odu k s jon, fjer n v a r me og h usholdninger ( v edo

v ner ).

E n st e r kfo r b ruker b e v egels e sikr e r bær ekr a f t

Ø k t monopolis e r ing a v de fleste deler a v n æ r ings -

liv e t før e r t il m a k t mis b ruk og ro v d r ift p å n a turr

e ssurse r og mennes kelige re ssurse r. F ler e a l v o r lige

n a turk a t a strofer e tte r 201 0 t ils k r i v e s det milit æ r -

industrielle kompleks e t . F o r b ruker o r g a nis a s jonene

utn ytte r dette til å styrke sin pos i s jon og l y kkes

e tte r h v e rt i å o r g a nis e r e b efolkningen til effekt i v

motsta nd ved hjelp a v infor m a s jonsvi r k s omhet ,

b oikotta k s joner og demonstra s joner. F o r b ruker -

s a m v i r ket e r i 2020 den eneste reelle motvekt en

mot de int e r n a s jona le oligopolene, og tv inger disse

t il bær ekr a f t ig opptreden både n a s jona l t og int e r n a -

s jona l t .

K jer nekr a f t gjør c omeback

T eknologier og met oder for CO2 -hå ndt e r ing vi s e r

s eg å ikke f u nger e. D r a sti s ke klima endr inger

b egy nner å oppstå . G olfstrømmen st opper og tenker

s eg om: Sk a ljeg sn u? F olkelig k r a v om a t noe m å

gjør e s , før e r t il st o rstilt kjer nekr a f tutb y gging som

e rsta tte r "ste r k t forurens ende g a ssk r a f t" og a nnen

fossil k r a f t p r odu k s jon. I tr a n s portsekt o r en legges

det om til H 2 -dr ift , med H 2 p r oduse rt dir ekt efr a

kjer ner e a k t o r e r eller v ed hjelp a v elektrolysø r e r

med a t omkr a f t . E l-b iler med effekt i v e batte r ier

b rukes ogs å .

F o rurens nings f r iener gi o v e rta r

V indkr a f t e r b litt l a ngt b illiger eenn konkurre r ende

ener gikilder , og b ioma sse ha r f å tt b e tydelig innpa ss

iener gisystemet . D e t b e s l utte s å øke a m b i s jonene

for e t g r ønt s e rtifika t m a r ked. V i r kningen a v klima -

endr inger h a r s k a p t en opinion mot forurens ende

ener gi, og N o r den e r e t int egr e rt m a r ked for for n y -

bar ener gi. N o r ges g u n stige re ssurssi tua s jon h a r

b idr a tt t il a t det e r b litt inv e ste rt 1 00 millia r der

NOK ifo r n y bar ener gi o v e r de si ste to ti å r. D e tte

h a r s k a p t kompet a n s emiljøer og n æ r ingsutvikling

p å int e r n a s jona l t niv å . N o rske teknologis els k a per e r

dominer ende a k t ø r e r i de t nor dis ke ener gima r kedet

6 4

med en m a r keds a ndel p å 70 %. B ioma sse ut n ytte s

t il p r odu k s jon a v e t a nol for tra n s portsekt o r en og h a r

en m a r keds a ndel p å 1 0 %. U tstra k t b ruk a v n a turg

a ss for k r a f t -oghy d r ogenpr odu k s jon med CO2 -

deponer ing e r en re a lit e t .10 % a v N o r ges n a turg

a ssp r odu k s jon oms e tte s i CO2 -fr ie g a ssk r a f tve r k ,

og elektri s i t e t en eks porte r e s t il det e uropeis ke

m a r kedet .

R egjer ingen J ens en gir f u ll g a ss

A lle offent lig eide ener gis els k a per b lir p r i v a t i s e rt

og fler e b ø rsnot e r e s . F u ll g a ss og fler eny ega ssk

r a f tve r k re sul t e r e r i a t N o r ge b lir ( sto r )ne ttoeks

portø r a v el-kr a f t . D e tte fø r e r igjen til a t p r i s en p å

el g å r ned, for b ruker ne j u b ler og F r P h a r 5 6 % på

menings m å lingene. N y e , for n y bar eener gikilder f å r

p å den a nnen side tr a nge k å r.

E n s idig fokuse r ing p å kortsikt ig velsta nd

gir miljøa n a r ki

M iljøv e r nor g a nis a s jonene l y kkes ikke. E t flerta ll

h a r den g runnleggende holdningen a t n a turen tilpa s -

s e r s eg og finner n y elikev ekt e r s om e r like "n a turlige"

s om de g a mle. K u npr ofitt e r v ikt ig; miljø og

e t ikk e r ikke ifokus. D e tte fø r e r t il en utvikling der

de b illigste mu lighet ene ut n ytte s først, og m a n velger

å tilpa sse seg den forurens ningen og de miljøs

k a dene som m å tte oppstå, iette rtid (ga ssm a s ke så

lenge det e r penger , e r ok for folket ,by gge demninger

, ut flytting f r aby ene, ut forsking/ e v .kl a r gjør

ing a v Mars for kolonis e r ing). Ø konomis k vekst e r

ens b e tydende med utvikling. S t a t ens r olle b lir å

m a k s imer e BNP u a v hengig a v miljø og kommende

gener a s joner. D e t e r ingen a k s ept for o v e r n a s jona le

miljøa vta ler. Bal a n s en mellom nor dog sø r s e s p å

s om uv ikt ig. Man ly kkes med kortsikt ig økonomis k

v elsta nd. U r ø rt n a tur h a r lit en økonomis k ve r di og

e r der med uint e r e ssa n t , og m a nmi s l y kkes med å

stille g a r a n t ier for f r emt idige gener a s joner (er dette

egent lig d a gens s i tua s jon? )

K lima konflikt en b egr ens e r v e r dens h a ndelen

T emper a turen h a r steget med 2 g r a der global t .

Bangla des her ikke h v a det en g a ng va r ( bar eha l v -

p a rten). F ijiøy ene og Maldiv ene finnes bar eifolks

fot o a l b u m. S t o r eom r å der stå r i fa r efo r å o v e r -

svømmes , og n æ r ings g runnla get for folk o v e r hele

v e r den forrykkes . Man se r en endr ing i a rtsm a ngfold.,

- s a mmens e t ning og - utb r edels e. M u lighet en

for å bø t epå dette va r ier e r ste r k t mellom de rike og

de f a ttige l a ndene. D e t v oks e r f r em en st e r kkonflikt

mellom p å den ene siden l a nd og regioner s om

p å v i r kes ste r k t , men ikke k a ngjør enoe med det , og

de a ndr e som ent en p å v i r kes mindr eeller s om h a r


e ssurse r t il åbø t epå p r o b lemene. D e vikt igste

ener gimessige endr ingene for N o r ge e r økt p r odu ks

jon a v v a nnkr a f t og b ioma sse og reduse rt b ehov

for ener gi til oppv a r ming. E llers e r s i tua s jonen p r eget

a v t ilt a kende ekstremv æ r , og a t p H - v e r dien i

h a v e t synker; noe som reduse r e r p r odu k s jons e v nen

for fis k.

Ø kologis kkolla p s gir global kr igs økonomi

Naturen n å r s in tå legr ens e , og vi få r en d r a m a t i s k

økologis kkolla p s s om innebær e r k r a f t ig reduse rt

b iodiv e rsi t e t; fis ken dør , tr æ r ne vi s ner , k u nmennes -

kene o v e r lev e r (innt il vider e). D e t hersker p a nikkt

ilsta nder i folket og dommeda g s p r ofet e r flor e r e r.

D e t innfør e s en k r igs økonomi der a lle midler i

N o r ge og int e r n a s jona l t s e tte s inn p å mennes kehet

ens o v e r lev els e. P r ofitt b lir uvikt ig. S t a t ens r olle

b lir å sk a ffe nok forsker e / kompet a n s eoglø s ninger

p å sv æ rt kort t id.

Vannma ngel øker ener gib ehov e t

og konflikt niv å e t

K lima endr inger og forurens ning før e r t il va nnm

a ngel iden rike del a v v e r den. Ø r kens p r edning til

kor n b elt ene true r. S t o r eener gir e ssurse r b rukes t il

a vsa l t ings a nlegg og distri b usjon og tr a n s port a v

v a nn. E ner gipr i s e r øker ste r k t . N o r ge f å r sto r e

mer innt ekt e r , men ener gipr i s ene øker ogs å st e r k t

for s l uttb ruker og industri. S trid om gjenv æ r ende

v a nnr e ssurse r øker konflikt niv å e t i ve r den.

K u llet o v e rta r for olje/ g a ss

O lje- og g a ssre s e rve r b lir utilgjengelige for sto r e

deler a v v e r den, ent en pga . tomme re s e rve r eller

konflikt e r/k r ig. D e t e r svæ rt høy epr i s e r p å olje og

g a ss og en moder a t økning p å elektri s i t e t . F ryk t for

ener gima ngel før e r t il a t CO2 -pr o b lema t ikken b lir

u nder o r dnet . F o r å øke sin egen forsyningssikker het

t a r de enkelt ela nd mer og mer i b ruk sine int e r ne

ener gir e ssurse r. D e tte b e tyr b l.a . a t USA, R ussl a nd,

K ina, I ndia og E u b ruker mer og mer k u ll, lignitt og

t j æ r e s a nd, ua n s e tt miljøkons ekv ens e r. I tr a n s ports

ekt o r en b enytte s g a ss f r a g a ssifis e rt k u ll og sy n t et

i s kdr i vstoff i st o r s k a l a .

N y e systemløs ninger gir konkurrens fortrinn

for norske ener gis els k a p

Ø n s ket om å komme b o rt f r a en ens idig a v hengighet

a v el h a r gitt norske systemløs ninger for s a ms

pill mellom fler eener gibær e r e(el, fjer n v a r me,

g a ss, h y d r ogen, bioma sse ,av f a ll). D enne k u nns k a -

pen b ruker sto r eno rske ener gis els k a per t il å sk a ffe

s eg konkurra n s efor deler s om to t a llev e r a ndør e r a v

ener gi til b y e r , te ttsteder , industripa r ker og lignende

i E uropa . A k t i v i t e t en inv olv e r e r både pla nlegging,

utb y gging og d r ift og sl å r konkurrent ene p å kostn

a d , effekt i v i t e t og miljø.

N o rske b edr ift e r e r først, st ø rst og b e st

p å for n y bar ener gipr odu k s jon

N o rske sels k a per b lir e tte r h v e rt ledende i ve r den

p å for n y bar eener gikilder , og e tte rspørselen e tte r

for n y bar elø s ninger øker ste r k t p å ve r dens bas i s ,

b l a n t a nnet s om følge a v a t k u llsub s idiene a vvikles .

F ler e st o r eno rske sels k a per oper e r e r p å ve r dens bas

i s , og for di så m a nge nor dmenn n å e r a n s a tt i di sse

s els k a pene, e r det gjennomgå ende en st ø rre miljøb

e v i ssthet i b efolkningen enn tidliger e , og den

innenla nds ke e tte rspørselen e tte r for n y bar ener gi e r

sto r. K u nnoen f å oljes els k a per h a r kla rt omstillingen,

men disse gjør det svæ rt b r a . D e a ndr eer m a r gin

a lis e rt. D e t e r en økende fokuse r ing p å loka lpr od

u k s jon a v v a r me og elektri s i t e t i N o r ge og i

E uropa .

F o rskningsrå det nedlegges

V edv a r ende k r a f t ig vekst i delo vregu lerte ut gift ene

gjør a t m y ndighet ene e tte r h v e rt m å oppgi a ll F o U

med unnt a k a v den o b liga t o r i s ke st ø tten gjennom

EU. D e tte fø r e r t il a t de fleste no rske F o U -insti tutt

e r per 2020 e r nedla g t , flytte t eller f usjonert med

utenla nds ke insti tutte r , og a t norske b edr ift e r i st o r

g r a d ut før e r s in F o U i ut l a ndet . D e tte fø r e r t il en

kompet a n s e uta r ming innen det offent lige, men ogs å

ipr i v a t e b edr ift e r , som reduse r e r v å r emu lighet e r t il

å ut n ytte teknologi som stra t egis kfa k t o r og til å

forva l t eog vider e utvikle den teknis ke infr a struk tur

en.

I ndustriell st a gna s jon & kompet a n s e utflytting

O ljen/ g a ssen ta r s l utt, og m y ndighet ene mis l y kkes i

s a tsing p å n y industri /teknologi. D e t e r gener ell

nedga ng ino rsk økonomi, og inv e sto r ene e r lit e villige

til å inv e ste r eiN o r ge pga .økonomis ke for hold

og d å r lige ra mmeb e t ingels e r. T il tr o ss for b e tydelig

offent lig sa tsing p åFo U flytte r kompet a n s en f r a

N o r ge og for g u bbe s pga .ma ngel p å jobbe r i teknologis

ekt o r en, og rekrutte r ingen minker.

D u m , d u mmer e , d u mmest

– a ll teknis kkompet a n s efo rsvinner

Ø konomis k vekst og økning a v lev e sta nda r den i

A s i a gir l u k r a t i v e tilb u d som re v e rse r e r b r a in d r a instrømmen

tilbake til A s i a . O g s å flinke norske student

e r lokkes t il regionen. Sam t idig f a ller r ekrutter

ingen til re a lfa gene nesten til n u ll i N o r ge. S om

følge a v dette reduse r e s inv e ste r ingen iny industri

og kompet a n s e b y gging i N o r ge. På sikt b idr a r dette

6 5


t il a t eiersk a pet flytte r ut a v N o r ge, som b lir helt

a v hengig a v r å v a r eeks port. I 2070 e r det der for f å

s om sø r ger n å r G olfstrømmen sn ur og N o r ge g å r

inn ienny i stid.

S i v .ing.-utd a nnels en flytte s t il K ø b enha v n

N o rsk ungdom sa tse r i økende g r a dpå j us, h u m a -

nisti s ke f a g , filos ofi og k u n stf a g , og NTNU se r s eg

i 20 15 nødt t il å flytte re stene a v s in si v .ing-utd a nning

til U niv e rsi t e t e t i K ø b enha v nfo r å sikr ekv a -

lit e t innenfor t ilgjengelige økonomis ke ra mmer.

D e tte fø r e r t il en ytte r liger e sv ekkels e a v m u lighet

en til å utvikle og p r oduse r eener git eknologi i

N o r ge, og til å utvikle og d r i v eno rsk infr a struk tur

med norsk pe rsonell. I 2020 b ekles s å ledels ca.

70 % a v a lle st illinger i N o r ge som k r e v e r høy

t eknologis kkompet a n s e ,av utlendinger.

S nipp, sn a pp sn ute fo r

k r a f t k r e v ende industri iN o r ge

A ll k r a f t k r e v ende industri er i 2020 l a g t ned og flytt

e t . N o r ge h a r ogs å ta tt i b ruk ny ener gieffekt i v t eknologi,

fokuse rt p å en effekt i v i s e r ing a v s l uttb ruk ,

og b y gget ut ca. 10 TWh va nnkr a f t . D e t e r der for

god tilga ng p å ener gi med utstra k t b ruk a v v a nnbår

en va r mefor deling og va r mepr odu k s jon bas e rt p å

a nnet enn el. E t b egr ens e t hjemmema r ked h a r gitt

d å r lige b e t ingels e r for utvikling a v n y norsk indu -

stri , og a ll n y lev e r a ndør industri finnes i ut l a ndet .

E k s porten a v olje og g a ss e r høy , men a vta gende.

D e t e r lett å finne ledig f r i s ø r. F ina n s depa rtement e ts

h a ndlingsregel e r j uste rt, noe for å k u nne dekke de

sta dig økende offent lige ut gift ene. N o r ge e r ennå

ikke medlem a v EU.

I ndustri s pons ing a v lov ende bar n

gir norske ener einnen F o U

K onkurra n s en om vinner ne før e r t il a t stø rre b edr ift

e r sta rte r t a lentsøk i bar nes kolen og tilb yr oppfølging

og spons ing. R e sul t a t e t e r norske ener eog s å

innen n a turvi t ens k a pog teknologi, noe som b idr a r

t il økt int e r e sse fo r denne kompet a n s en ogs å ide

b r ede l a g. D e tte fø r e r t il en oppb lomstring a v F o U

f r em til 2020 s om gir g runnla gfo r mer a v a n s e rte og

komplis e rte ener giløs ninger , og som før e r t il a t nor -

s ke b edr ift e r l y kkes i in t e r n a s jona lkonkurra n s e.

I nnov a s jon & entrepr enørsk a p

e rsta tte r oljebas e rt v i r k s omhet

O ljer e ssursene ta r s om vent e t s l utt, men m y ndighet

ene l y kkes i tilr e tteleggingen for a l t e r n a t i v t eknologis

k utvikling og innov a s jon gjennom st ø rre b e v ilgninger

t il F o U, økt r ekrutte r ing til innov a s jons - /teknologistudier

og kompet a n s eimport f r aAs i a . D e tte

66

før e r i sin tur t il kompet a n s e b y gging, n ysk a ping og

n y forre t ningsutvikling ino rsk industri og ut d a nningsvi

r k s omhet .

N o rsk kjer nekr a f t eks porte r e s

Far mer - s kolen i T r ondheim, som for b e r eder norske

student e r t il ut enla nds oppholdet , e r godt for nøy d

med a t MIT v il ta imo t 5 0 % a v student ene. Nå f å r

a lle student e r s in g r a dho s e t a v de int e r n a s jona le

kompet a n s e s entrene. NUS ( S inga por e) e r den a ndr e

sto r emo tta ker en a v norske m a ste r -ogdokt o r g r a d s -

student e r. N o r ge e r en ren rå stoffeks portø r , som

t oer s ine hender i ener gi- og miljøs pørsm å l.

N o r ge b lir en K uwa i t -økonomi

Råv a r elev e r a ndør en N o r ge lev e r godt s a mmen med

Sau di-A r abi a og K uwa i t . S iden a ll industri er fla gget

ut, e r nesten a lle re a lfa glige studier nedla g t , og

9 0 % a v student ene i N o r ge g å r p å k u n st- , selvre a lis

e r ings -eller s p r å k studier. B illig indis k , tysk og

kines i s k a r b eids k r a f t styre r v å r ein sta lla s joner t il

v a nns og til fjells . "H v o r for s k a l O l aNo r dma nn

k u nne noe? V ifå r jo det v i tr enger p åLidl," s ier

fembar n s f a r A r i B ehn ien roja l utta lels e. N o r ge

f u nger e r s om ren rå stoffeks portø r. M y ndighet ene

t oer s ine hender i ener gi- og miljøs pørsm å l , og vi

h a r høyt for b ruk oghø y e utslipp.

N o rsk kompet a n s e b y gging

innr e tte s mot loka le for hold

M o t 2020 h a r det tvunget s eg f r em n y elæ r ings m å -

t e r/-met oder , n ytt b ilde a v kompet a n s eogenendr e t

a r b eids deling innen F o U . P r o s jekt bas e rt/p r a k t i s k

l æ r ing e r b litt v ikt iger e , og student e r f å r f.eks .

b e t a l t for f r i v illig ve rv/a r b eid ior g a nis a s joner i

for m a v studiepoeng. Samme utvikling h a r f u nnet

sted ifo rskningen: Ma ngå r b o rt f r a g runnforskning

og rela t e r e r F o U - a r b eidet r il p r a k t i s ke hendels e r og

loka le/ norske for hold. S t o r m a k t e r og int e r n a s jona le

insti tusjoner med a ndr e re ssurse r enn N o r ge, h a r i

sto r g r a dov e rta tt g runnforskningen.

N o rske b edr ift e r e r systemlev e r a ndør e r

for for n y bar t eknologi

B ruken a v for n y bar eener gikilder e r b litt konkurr

a n s edy k t ig. I tr a n s portsekt o r en e r h y d r ogen –

p r oduse rt f r a vind og sol –konkurra n s edy k t ig som

d r i vstoff. G jennom den st o rstilt e ut b y ggingen a v

v indkr a f t i F inma r kha r N o r ge kla rt å f å f r em st e r ke

lev e r a ndør e r p å vindkr a f t p r odu k s jon. H e r følges

tra dis jonene f r a va nnkr a f t en. F o r å reduse r e sine

klima g a ssutslipp ihenhold til int e r n a s jona le for -

plikt els e r b lir tra n s portsekt o r g r a d v i s konv e rte rt t il

h y d r ogen. N o r ge e r e t egnet l abo r a t o r i u mfo r n y


t eknologi d a tr a n s portsystemet e r a v g r ens e t og

b efolkningen pos i t i v t il n y t eknologi. N o r ge e r

der for l a ngt f r emme p å h y d r ogen, men a l t a v teknologi

lev e r e s f r a sels k a per utenfr a . N o rske fer digh

uslev e r a ndør e r lev e r e r der imot h us med tilnæ r met

0 - b ehov for kommersiell ener gi ut enfr a .

B egr ens e t t ilga ng p å olje og g a ss

E t sto rt og voks ende m a r ked for pla stm a t e r i a ler og

m a t bas e rt p å olje og g a ss gjør a t b e t a lingsviljen for

disse re ssursene e r b e tydelig. I tillegg b idr a r konflikt

e r i ve r den til åbegr ens e tilga ngen. S i tua s jonen

v edv a r e r o v e r t id, og st o r m a k t ene sa tse r b e tydelige

r e ssurse r p å teknologiutvikling for å gjør e seg mind

r e a v hengig a v import a v olje og g a ss t il ener gifor -

m å l. A l t e r n a t i v eener gikilder v oks e r f r em og dominer

e r e tte r h v e rt ener gima r kedet . A l t e r n a t i v edr i v -

stoffer for tra n s port omfa tte r h y d r ogen og flytende

d r i vstoffer s om met a nol og e t a nol. E lektri s ke b iler

h a r f å tt s in renessa n s e. U tviklingen b e tyr økt v e r dis

k a ping for AS N o r ge, og innen ener giforsyningen

b e tyr dette øk t utn yttels e a v for n y bar eener gikilder.

I nnov a s jonsta k t en og kompet a n s e utviklingen h a r

økt b e tydelig o v e r de si ste 20 - 30 å r ene, og F o U -

a ndelen a v BNP ligger p å 1 0 %. N o rsk fo rtrinn

innen for n y bar eener gikilder h a r gjort t ono rske

ener gis els k a per v e r dens ledende p å distri b u e rte lø s -

ninger , henholdsvi s for f r emstilling a v h y d r ogen f r a

b ioma sse og ut n yttels e a v v indkr a f t . N o r ge ut n ytte r

s i tt pot ens i a lfo r for n y bar ener gi og e r b litt en st or

eks portø r a v for n y bar ener gi til E uropa .

S t abile ra mmeb e t ingels e r gir

konkurra n s efortrinn for norsk industri

D e t helt uvent ede inntreffer a t norske m y ndighet e r

o v e r l a ng tid oppr e ttholder stabile ra mmeb e t ingels

e r for norske ener gia k t ø r e r. L ook to N o rwa y b lir

e t int e r n a s jona l t s l a gor d , og hele ve r den va lfa rte r t il

dette "a nner ledes l a ndet". S i tua s jonen før e r t il a t

ener gis els k a pene k a nin v e ste r eogfo r e t a pla nlegging

p å l a ng sikt , teknologilev e r a ndør e r h a r en for -

utsigbar s i tua s jon, og forsknings miljøene k a nia llia

n s emed industrien pla nlegge og gjennomfør e a k t iv

i t e t e r s om g å r o v e r fler e å r , og som så ledes før e r

t il gode re sul t a t e r. D en systema t i s ke sa tsingen og

den forutsigbar e si tua s jonen før e r t il en ra dika l

styrking a v norske a k t ø r e rs konkurra n s eev ne ifo r -

hold til sine int e r n a s jona le konkurrent e r (ette r k r igs -

modellen? ).

Nas jona l t for b u dmo t

forurens ende teknologi

F o r b u dmo t forurens ende teknologi gir kla r epolit i s -

ke før inger og økonomis ke ins ent i v e r for miljø-

v ennlige løs ninger. D i sse er i st o r g r a ddikt e rt a v

N o r ges int e r n a s jona le for plikt els e r , og k r a f t p r i s ene

e r høy e. D e t e r en økt e r kjennels e a v a t t eknologis -

ke løs ninger finnes utenla nds , men a t N o r ge k a n

v i s e vei, te ste og utvikle teknologi som gjør e s t ilgjengelig

for a lle.

K ines e r ne eier norsk va nnkr a f t

A s i a t i s køkonomi, og spes ielt den kines i s ke, h a r

b litt dominer ende. D e t e r fler e b y ggekr a ner i

S h a ngha ienn i E uropa . N o r ge h a r ikke lenger

lev e r a ndør industri , og norske student e r e r ikke

int e r e sse rt i studier r ela t e rt t il va nnkr a f t . K ines e r ne

lev e r e r der for det meste a v s å vel kompet a n s e som

utstyr t il vider e utviklingen a v norsk va nnkr a f t .

I n t e r n a s jona lis e r ingen ika pit a lma r kedet og den

ste r ke kines i s ke økonomien h a r gjort det m u lig for

kines e r ne å komme st e r k t inn p å eiersiden ino rsk

v a nnkr a f t – slik a t de i 2020 o v e rta r eiersk a pet helt .

Bakgrunnen for dette er de st o r eklima utfor d r ingene

K ina h a r , og a t det int e r n a s jona le klima m a r kedet

f u nger e r. K ines i s keiersk a ppa sse r b r a for norsk

v a nnkr a f t , d a kines e r ne tenker mer l a ngs ikt ig enn

det s om e r v a nlig i tr a dis jonell ve stlig økonomi.

N o r dmenn k a nienda st ø rre gr a denn ida g tr ekke

s eg tilbake som oljes jeiker.

E nmegaak t ø r hemmer utviklingen

a v n y t eknologi

G jennom en se r ie f usjoner og kons olider inger

utvikles det o v e r t id e tt ste r k t t eknologis els k a pmed

en rolle à l aMi c r o s oft . M egaTe c hnology e r e t s els

k a p som dekker det meste a v t eknologib r edden, ta r

h å nd om hele ve r dikjeden innen ener git eknologi, og

lev e r e r ener giløs ninger bas e rt p å de tilgjengelige

r e ssursene. S els k a pet h a r egne F o U - s entra . K jer nek

r a f t e r en "kjer net eknologi" i sels k a pets t eknologis

ke portefølje sa men med k u llkr a f tteknologi.

S els k a pet h a r gjennom sin for midable pos i s jon og

fina n s ielle styrke tilnæ r met monopol. P r i s ene p å

t eknologi og der med p å ener gi, g å r opp. D en st e r ke

monopols i tua s jonen hemmer utviklingen a v n y e

t eknologis ke løs ninger og vi r ker kons e rve r ende.

F u llstendige tjenestepa kker

for hjemmet

D e t e r ikke lenger noen p r i s differ ens ier ing p å strøm

og olje. E ner gi e r n åba r eeninns a tsf a k t o r i me r

omfa ttende tjenestepa kker , som foruten va r mekomfort

( a v u like p r i s e r og st a nda r der )omfa tte r trygghet

, sikker het , va k t meste rtjeneste r , forsikr ing og

u nder holdning.

67


K y o t omi s l y kkes og m a r keds k r eft ene rå r

Man ly kkes ikke med å f å tilstrekkelige l a nd til å

delt a iet int e r n a s jona l t s a m a r b eid e tte r K y o t o , og

de for plikt ende a vta lene f a ller b o rt. Bar ein t e r n a s jon

a le h a ndelssystemer og - a vta ler b lir v ikt ige. D e

b egr ens ningene p å økonomis k vekst og kortsikt ig

p r ofitt s om klimaavta lene innebar t idlig p å 2000t

a llet , e r b o rte , og det e r bar e å gi f u ll g a ss. F o r

ener gi b e tyr det a t a l t e r lov både p å tilga ngs -og

e tte rspørselssiden. Nas jona le m y ndighet e r b lir

" m a r ionette r" for b yrå k r a t e r i B russel, h v i s v ikt igste

oppga v eer å sikr e a t det f r ie m a r kedet f u nger e r

uten noen b egr ens ninger. N o r ge lev e r høyt p å

eks port a v olje- og g a ss. N o rsk ener gibal a n s e sa lder

e s med n y g a ssk r a f t .

Sammenb rudd iin t e r n a s jona le a vta ler

D en st e r keste s r e tt ( S urvi v a lof the fitte st) he rsker.

D emu l t ina s jona le sels k a pene f å r f r ie tø y ler. N e stle,

C o ca C ola, McDona lds e r F ood I n c .oghø ste r oligopolpr

ofitt. D e t e r s eks d a gers fer ie, sy kelønns -

o r dning finnes ikke, tennene f a ller ut v ed 18-å rsa lder

en (påbu d t C ola i skolen), og E n r on gjør c omeback

iener gis ekt o r en. F o r b ruker ne e r m a k t e s løs e.

E ner gipr i s ene e r høy e , og a l t e r n a t i v eener gikilder

ikke tilgjengelige. I ndia, K ina og B r a s il f å r ste r k

v ekst. S t a t oil e r b litt kjøpt a v E xxon. N o r ge eier

ikke ener gir e ssursene lenger. V ier b litt r ent eniste r.

G olfstrømmen sn ur, ustabile regimer , økende te rro r -

v i r k s omhet .

R ikdommen omfor deles mellom u- ogi-la nd

– N o r ge vender s eg ø sto v e r

E n ri v ende velsta ndsutvikling i tidliger e u-la nd g å r

p åbekostning a v v elsta ndsutviklingen ide tr a dis jonelle

i-la nd. D e tte ha r k u nnet s kje gjennom ra s k

implement e r ing a v n y og effekt i v t eknologi kopiert

f r a i-la nd. Handelsstrømmene sn ur og før e r t il o v e r -

s k u dd p å h a ndels bal a n s en for de tidliger e u-la ndene.

D en ri v ende økonomis ke utviklingen ide

" n yrike" l a ndene e r ikke minst bas e rt p å utstra k t

b ruk a v n y e , for n y bar eener gikilder , spes ielt s ol- og

v indener gi. I de tr a dis jonelle i-la ndene e r det s om

følge a v v elsta ndsredu k s jonen, behov for n ytenkning.

D e tte ha r b l.a .fø rt t il n y eog utra dis jonelle

a llia n s e r. F o r N o r ge va r det sto r t ils l utning i b efolkningen

om a t EU ikke ville væ r een tjenlig og f r emt

idsre tte t løs ning. D e t v a k t eendel int e r n a s jona l

opps ikt d aNo r ge søkt eommedlems k a piK ina s

F o r ent e S t a t e r ( KFS). R ussl a nd b le medlem e tt å r

før N o r ge. A ller ede e tt å r e tte r a t N o r ge va r b litt

medlem a v KFS, st onii-la nd i ve sten som søker e

t il medlems k a p. D en n y eha ndels for b indels en, komb

inert med b o rtf a ll a v oljeinnt ekt e r , g a g r o b u nn for

6 8

sto r g r a d a v k r e a t i v i t e t og n a s jona ldu gna d. N o r ge

h a r , gjennom st a t lige og p r i v a t e a k t ø r e r , sa tse t

ste r k t p å utvikling a v n y e , for n y bar eener gikilder ,

og disse sa mmen med va nnkr a f t h a r gjort N o r ge

s elv forsyn t i no r m a l å r. I tø rrå r b lir det importe rt

k r a f t k u nfr aRussl a nd. S v ekket økonomi h a r b idr a tt

t il l a vt ener gifor b ruk iN o r ge.

F elles e uropeis k tr a n s mis jons nett

i v a r e t a r ikke hensynet t il ut k a n t ene.

D e t e r e t ablert e t v elfu nger ende e uropeis kel-ma r -

ked med like konkurra n s e v ilkå r for a lle. O v e r -

før ings nette t opt ima lis e r e s ut f r a e t e uropeis k st å -

sted, mens loka lmedb e stemmels epå infr a struk turutb

y gging reduse r e s og n a s jona le hensyn b lir t ils ides

a tt. E n s idig fokuse r ing p å ut for d r ingene i sentra -

le EU-omr å der og k u l turforskjeller medfør e r a t

lev e r ingssikker het en og lev e r ings k v a lit e t en i

utk a n tstrøk b lir nedpr ior i t e rt. D e tte få r sto r ekons ek

v ens e r for N o r ge.

E t f å t a ll dominer ende sels k a per

– som ikke fokuse r e r p å det n a s jona le

T endens en til kons entra s jon inæ r ings liv e t h a r for -

ste r ket s eg slik a t v inåba r eha r noen f å k a pit a l ste r -

ke sels k a per. D i sse er hov eds a kelig p r i v a t eid, og

a s i a t i s kka pit a ler tungt inne. N y ein sti tusjonelle

eier e(livsforsikr ing, fond e t c .) h a r l a ngs ikt ighet

s om m å l , og dette gi r s eg utsl a gi sels k a p sstra t egiene.

D e t e r ste r ke oligopolit i s ke tendens e r , som

bal a n s e r e s a v m y ndighet enes r egu ler ings meka nis -

mer. F okuse r ing p å det n a s jona le e r b o rte , det e r

ingen l a ndegr ens e r å ta hensyn til for s els k a pene.

S els k a pene e r t o t a llev e r a ndør e r a v ener gi og h a r

ogs å ta tt steget t il m u l t i-utility v ed a t de lev e r e r v ei,

v a nn, tele sa m t en rekke a ndr e tjeneste r og kontroller

e r hele ve r dikjeden ( " f r a vu gge til g r a v").

R e-r egu ler ing a v el-ma r kedet t a r med seg

det b e ste fr a tidliger e regimer

D e t lib e r a lis e rte ener gima r kedet f a nger ikke opp

v ikt ige polit i s ke øns ker og m å l. P olit i s k styring p å

EU/ EQS-niv å gjeninnfør e s der for med vekt p å for -

syningssikker het , miljø, velfer d s for deling og int e r -

n a s jona l solida r i t e t . K r a f t m a r kedet omfor mes med

s ikt epååf a nge opp de b e ste sidene ved det g a mle

Samkjør ings m a r kedet og N o r dpool p å en m å t e som

s ikr e r t ilstrekkelig ener gi for a lle med a k s ept abel

lev e r ings k v a lit e t og til a k s ept able (men ikke l a v e)

p r i s e r. E nkons ekv ens a v denne utviklingen e r sto r

a k t i v i t e t i le v e r a ndør industrien.


Sam s pillet mellom for b ruker g rupper

og industri gi r n y elø s ninger

P olit iker ne kommer t il a t både velsta nds -og

n æ r ingsutviklingen e r b e st t jent med a t ener gis ekt or

en o v e r l a t e s f u llt og helt t il m a r keds k r eft ene. D e

sto r e sels k a pene f å r med dette b e tydelig økt m a k t ,

og for b ruker ne sv a r e r med å o r g a nis e r e seg for å ta

m y ndighet enes g a mle rolle. Valg a v ener gisystem

og ut b y ggingsta k t en ipr odu k s jon og infr a struk tur

b e stemmes d aav s a m s pillet mellom industrien og

for b ruker g ruppene. E ner gis ekt o r ens b ehov for n y e

k r e a t i v elø s ninger v il vi r ke pos i t i vt for forskning og

lev e r a ndør industrien.

M u l t i-utility og p r odu k t b u ndling

gir sto r m a k t t il lev e r a ndør ene

Mar kedet e r p r eget a v sto r e ve rtika lint egr e rte ener -

gis els k a per s om i tillegg d r i v e r en offens i v " b u ndling"

a v t jeneste r , d vs. pa kker s om "strøm-b r edbånd-t

elefon" e t c . K u ndene b lir ste r k t knytte t t il en

lev e r a ndør , noe som ogs å gjør det v a n s kelig åbytte

ener gibær e r. P r odu k tstruk turene motvi r ker r a s jonelle

va lg, f.eks . b r eder e b r edbånd om en b ruker mer

strøm, miles for k W h. Mar kedssegment e r ingen

før e r t il økt e so s i a le forskjeller mens R egu l a t o r en

s o v e r.

I n t e r n a s jona le ener gis els k a per t a r a ll m a k t

iener gis ekt o r en

S t a dig st ø rre ogmekt ige ener gis els k a per v oks e r

f r em, og m y ndighet ene l y kkes ikke i å oppr e ttholde

s in m a k t pos i s jon ifo r hold til disse. R e sul t a t e t b lir

a t sta t en miste r a ll reell m a k t i ener gis pørsm å l.

O g s å sl uttb ruker ne miste r m a k t e tte r h v e rt s om

m a r kedet b lir uth u let a v oligopolet og e t t ilt a kende

s a m a r b eid om p r i s e r og m a r keds a ger ing. A lle

b e s l utninger i ener gis ekt o r en e r der for i 2020 styrt

a v de st o r e , ut enla nds ke ener gis els k a penes kommersielle

int e r e sse r.

Mar kedsstyrt kompet a n s e utvikling

p åbedr ift enes p r emisse r

B edr ift e r knytte r student ene til seg ved ut d a nnels e

int egr e rt i jo bb, og student ene m åbinde seg til

l a ngt ids kontra k t e r. B edr ift ene f å r p å denne m å t en

for met de a n s a tte i studiepr o s e ssen. P r i v a t e univ e r -

s i t e t e r oper e r e r i di r ekt ekonkurra n s emed de

offent lige i st ø rre gr a denn ida g. Mar kedsstyrt

kompet a n s e utvikling før e r t il a t m y e a v den mest

a v a n s e rte infor m a s jon/ kompet a n s e b lir u nndr a tt

offent lighet og en forskning som i st ø rre gr a dha r

s om hens ikt å øke p r ofitt i pr i v a t n æ r ings liv .

M u l t ina s jona le kons e r nfo rva l t e r a ll k u nns k a p

E ner gis oft - fo rva l t e r a lle rå v a r e r og utvikler s elv

kompet a n s en som tr engs , gjennom b l a n t a nnet

s pons ing og kontroll a v u niv e rsi t e t e r. S els k a pet f u nger

e r s om en de f act o-monopolist og b e stemmer

p r i s ene og utvikler de ener gikildene som til enhv e r

t id e r mest lønns omme. N o r ge h a r minima linnfly -

t els eiener gis ekt o r en

T eknologilev e r a ndør ene ta r m a k t en

f r a ener gis els k a pene

F o rsyningssikker het en e r b litt v ikt ig for for b ruker ne

e tte r gjent a tte a v b rudd ikr a f t nette t pga . volds omme

v int e rsto r mer s om tils k r i v e s effekt en a v global oppv

a r ming. S t a dig fler efo r b ruker ele t e r e tte r m u lighet

e r for å sikr e sin ener giforsyning. T eknologilev

e r a ndør ene utvikler n y e , sm å s k a l a teknologier

s om sikr e r ener giforsyning med bas i s i b ioener gi,

s ol, loka l va nnkr a f t , geot e r mis k va r me og vindkr a f t

i tillegg til b ruk a v n a turg a ss, som ener gikilder. D e

tra dis jonelle ener gis els k a pene fortse tte r s in enøy de

fokuse r ing p å opt ima lis e r ing a v eks i ste r ende vi r ks

omhet , og e v ner ikke å se deny ema r kedene som

v oks e r f r em. D e t gjør der imot t eknologilev e r a ndør

ene som lev e r e r loka le mini- og mikr okr a f tva r mev

e r k , og sa m t idig lev e r e r t eknologi som sa mkjør e r

a lle disse a nleggene mot den sentra le k r a f t forsyningen.

M ed gjennomb rudd p åbr ens elc eller i b il

omfa tte r denne sa mkjør ingen ogs å k r a f t p a kken i

b ilene til å sikr ekr a f t forsyningen. På denne m å t en

b lir t eknologis els k a pene vekstn æ r ingen innen ener -

gis ekt o r en inæ r meste fr emt id, mens de n å v æ r ende

k r a f tsels k a pene b lir r ene d r iftso r g a nis a s joner eid a v

sto r efina n s kons e r n som øns ker l a ngs ikt ig pla sser

ing a v s ine pens jons for plikt els e r.

N y e st o r m a k t e r hindr e r

o v e r n a s jona l t s a m a r b eid

K ina og I ndia e r de n y eøkonomis ke og polit i s ke

sto r m a k t ene i ve r den. Landene h a r f u llt ut l y kkes i

å ut n ytte sine kompa r a t i v efo rtrinn; sto r t ilga ng til

ener gir e ssurse r og mennes kelige re ssurse r. U tviklingen

h a r b l.a .ku nnet s kje for di l a ndene h a r v a lgt

å ikke sl utte seg til int e r n a s jona le klima -ogmiljøa

vta ler. D e tte ha r ført t il a t eks i ste r ende int e r n a s jon

a le a vta ler e r ste r k t svekket både med ta nke p å tils

l utning og effekt . D e t finnes ikke g runnla gfo r å

e t abler eny e a vta ler. D e tr a dis jonelle i-la ndene i

V e sten slit e r i va r ier ende g r a dmed tilpa s ning til de

n y e ra mmeb e t ingels ene p å ve r dens bas i s . N o r ge slit

e r ekstra tu ngt for di oljer e ssursene e r t ømt .

D e r imot h a r v a nnkr a f t industrien gjenoppstå tt

gjennom eks port a v utstyr og kompet a n s e til de n y e

sto r m a k t ene.

6 9


K ina sa tse r p å velsta ndsutvikling

uten hensyn til miljøet

K ina kjør e r l a ngs v elsta ndsveien og utvikler s eg til

en n y super m a k t , industrielt , økonomis kogette r

h v e rt ogs å milit æ rt. E uropa ( EU) , som ru ndt 201 0

t ok o v e r e tte r USA v e r dens polit i , miste r mot 2020

styrke rela t i vt t il K ina . K y o t oha r lit en effekt ,

utslippene a v d r i v h usg a sse r øker r a dika l t . I ndia følger

p åKina .

S t a t lig styring gir nedga ng i

b ehov e t for t ilført ener gi

S t e r k st a t lig enga s jement med b l a n t a nnet " pla nøkonomi"

, su b s idier og a v gift e r h a r oppr e ttholdt

industri v i r k s omhet i di strikt ene og sp r edt b o s e t ning.

S t a t en h a r ogs å ta tt en a k t i v r olle iener gipolit ikken

og b ruker holdningssk a pende a r b eid og ENØK- t ilt

a ki st ø rre omfa ng. D e t f r emv oks ende des entra le

b o s e ttings mønste r e t h a r gjort a t des entra lkr a f t p r od

u k s jon h a r b litt dominer ende. G jennom st a t lig styr

ing h a r v eksten iener gifor b ruk st oppet opp, og

p r ognos e r v i s e r en nedga ng iener gifor b ruket i

m a nge å r f r emov e r.

D en sv ens ke regjer ingen

stenger a lle kjer nekr a f tve r k

A ll sv ens kkjer nekr a f t e r a vviklet i 20 1 0 . S v e r ige

importe r e r sto r emengder norsk ga ss og b l a nder det

med b ioga ss, slik a t det b lir " g r ønn" ener gi. NOR-

POOL-pr i s ene g å r opp, g a ssk r a f t b lir svæ rt lønns

omt i N o r ge ua n s e tt t eknologi, og fler ega ssk r a f t

v e r k b y gges . I mport a v el f r aPolen og R ussl a nd

øker , og det b lir ogs å n y giv for n y e , for n y bar e

ener gikilder.

S tyring a v ener gis ekt o r en

o v e r l a t e s t il E nov a

Manglende polit i s k vilje og e v ne til å ta be s l utninge

r komb inert med øns ket om en mer stabil og foruts

igbar ener gipolit ikk før e r t il a t m y ndighet en til å ta

b e s l utninger i ener gis pørsm å ldeleger e s t il E nov a .

D e tte gi r s piller om for p r e ssg rupper og b yrå k r a t i s ke

s æ r int e r e sse r , men st ø rre fo rutsigbar het for p r i v a t e

a k t ø r e r. P r i s en e r f æ rre vi r kemidler og d å r lig bal a ns

emellom ulike hensyn -f.eks .pr i s vs. tilga ng.

R e v e rse r ing a v ener gilov en

t ilbake til offent lig styring

E t p a r å r med ekstreme p r i s e r p å strøm og b e tydelige

feil ine tte t nør e r oppu nder øns ket om b edr e styr

ing med ener gis i tua s jonen og sikr ing a v n a s jona le

int e r e sse r. Da en komponent feil ien a v S t a t netts

sta s joner før e r t il fler efølgefeil og komponent h a v a -

r ier og re sul t e r e r i a t sto r edeler a v Ø stl a ndet inklu -

70

s i v e O s lo f a ller ut i to da ger , g å r e t flerta ll i

S t o rtinget inn for å i v e r k s e tte enpr o s e ss s om ender

opp med f u ll re-r egu ler ing a v k r a f tsekt o r en inklusiv

epolit i s kfa stsa tte pr i s e r p å strøm og nettleie til

a lle for b ruker e.

N o r ge inn i EU 20 1 0

N o r ges EU-medlems k a pi 20 1 0 gir ingen kons ek

v ens e r for ener gifelt e t i N o r ge.

S t abilit e t og tillit før e r t il

a t FN f å r f u llma k t t il global styring

E tte r en l a ng per iode med st abilit e t p å global t niv å

f å r FN en st e r kpo s i s jon ifo r hold til global polit ikk

utfor ming. Nas jonene enes om felles globale m å l

og vi r kemidler i miljøpolit ikken. D en int e r n a s jona le

konkurra n s en utspiller s eg med st o r g r a d a v foruts

igbar het u nder ste r kkontroll a v WTO . Rammeb

e t ingels ene for norsk ener gis ekt o r e r s å ledes foruts

igbar e. INo r ge som i re sten a v v e r den, e r det en

r a s k utvikling a v n y e , for n y bar eener gikilder.

S t a t lige int e r e sse r s a mles i "S t a t ener gi"

E ner gis ekt o r en ident ifis e r e s s om e t stra t egis k sa t -

s ings omr å de for norsk næ r ingsvi r k s omhet , sa m t idig

s om det b lir t emmelig kla rt a t utenla nds ke ener gis

els k a per i fe r dmed åbli helt dominer ende. S t a t en

s ø r ger der for for en int e r n a s jona l t konkurra n s edy kt

ig enhet v ed å f usjoner e S t a t k r a f t ,St a t oil og H y d r o

E ner gi. D enne enhet en gis a nledning til å forva l t e

de hjemfa l t efa llr e ttighet ene sa m t utenla nds k ablene.

D e t r e sul t e r ende ener gis els k a pet b lir en m a k t f a k t o r

i E uropa, men sæ r lig i N o r ge der de a ller fleste

ener gipolit i s ke b e s l utninger t a s i sels k a pets styre.

M ed en st o r sta t lig eier a ndel gir dette et b e tydelig

v i r kemiddel for ener gipolit i s ke m å l s e ttinger , selv

om innenla nds ke p r i s e r i re a lit e t en b lir dikt e rt.

A dho c -kr a t igi r ustabil infr a struk tur

og st ø rre a n sva r for den enkelt e

Vær eha nepolit ikken før e r e tte r h v e rt t il a t p a rtiene

b lir u int e r e ssa n t e , og til a t a lle vikt ige polit i s ke

s pørsm å l a v gjør e s v ed folkea vstemninger f r a sa k til

s a k. N y t eknologi h a r gjort a t dette ka ngjennomfør

e s enkelt og ra s k t , ved en ta ste trykk p å mob ilen.

P r o b lemer med å finne gode løs ninger uten ulemper

før e r imidlertid til en utstabil si tua s jon med p r ø v ing

og feiling og m y efr em og tilbake. F o rsynings -

s els k a pene miste r r a mmeb e t ingels ene for å inv e s -

t e r e , og forsyningssikker het en, bå de n å r det gjelder

ener gi og a nnen infr a struk tur, sv ekkes . D e tte fø r e r

t il a t for b ruker ene selv m å ta an sva r , og n y e tjenes -

t e r v oks e r f r em ifo r b indels emed h å ndt e r ing a v

r i s iko: Hjemforsikr ingene utvides t il å omfa tte fo r -


syningssikker het ,boligs a m v i r ket s elger b oliger med

" forsynings forsikr ing" o sv.

" L i vsp a kken" for deler ener gien b r oder lig

I 2020 e r det ikke lenger m u lig å dekke e tte rspørselen

e tte r ener gi. "L i vsp a kken" e r en meka nis me

s om først b le ta tt i b ruk iT yskla nd. D en gjør det

m u lig for den enkelt e å p r ior i t e r eeget ener gib ruk

innenfor en tilmå l t k v o t e. Både dir ekt eener gib ruk

t il oppv a r ming og tr a n s port og indir ekt eener gib ruk

t il p r odu k s jon a v v a r e r og tjeneste r inngå r. K v o t en

gjelder for e tt å r , og ener gifor b ruket b e r egnes fortløpende

og p r int e s ut v ed a lle for mer for økonomis

k a k t i v i t e t . D e t b lir e tte r h v e rt mer v a nlig a t

tra n s a k s joner a vvi s e s p å g runn a v m a nglende ener -

gidekning enn økonomis kdekning.

P olit i s kov e rstyring og so rte r ingssa mfu nn

F o r å bedr ekv a lit e t en innenfor sta dig snevre r eøkonomis

ke ra mmer b e stemmer n å ut d a nnings m y ndighet

ene ( utd a nnings polit iet?) i st o r g r a dhv em som

s k a lgjør ehv a i sa mfu nnet . T e ste r ( IQ, EQ, f ysikk

e t c .) b rukes i enfo rtløpende so rte r ing f r aba r neha -

gen og oppov e r t il åbe stemme ut d a nnels e , yr ke og

h v ilken rolle m a n sk a lfå i sa mfu nnet . D en som

s c o r e r b r a hele veien, f å r en ut for d r ende og innfly -

t els e srik st illing. E ndå r lig te st p å e t eller a nnet niv å

k a n re sul t e r eijo bb p å d a n s kebåt en eller R imi.

S nø i Sah a r a vekker b efolkningen

M iljø f å r en dominer ende pos i s jon i sa mfu nnet , og

a l t d r eier s eg om h v o r d a nmiljøet p å v i r kes . F ler e

hendels e r i na turen (or k a ner , flom, snø i Sah a r a

o.l.) understreker b ehov e t for f u nda ment a le

endr inger i ener gib ruk. D e tte fø r e r t il n y r egjer ings -

d a nnels ehv o r b efolkningen a k s ept e r e r strenge miljøkr

a v . E ner gib ruken reduse r e s . I ndustri som for -

urens e r b lir nedla g t , og m a n utvikler n y enæ r inger

bas e rt p å n y miljøt eknologi.

T eknologilev e r a ndør ene sø r ger for

s elv b e r ging for b ruker ne

R egu ler ing a v for b ruket b le stra mmet inn tidlig i

å r h u ndr e t . N y e ra mmeb e t ingels e r bas e rt p å miljøm

å lha r gitt ins ent i v e r t il å komb iner emiljø, selv -

forsyning og p r i v a t økonomis klønns omhet . D e tte

h a r å pnet for n y edi stri b u e rte teknologier s om h a r

ført t il a t b oliger og b y gnings kompleks e r e r b litt

n æ r mest "selv forsyn t" med ener gi, ba s e rt p å sol,

jor dog va r mepu mper. L e v e r a ndør a s pekt e t h a r

forste r ket denne utviklingen, og teknologilev e r a ndør

ene h a r o v e rta tt s om dominer ende sels k a per i

ener gis ekt o r en.

EU ta r før ingen mot e t

bær ekr a f t ig ener gisystem

EU h a r gjennomført en velly kket int egr a s jon med

n y emedlems l a nd iøst og h a r oppnå dd høy økonomis

k vekst, st e r k teknologis k utvikling og økt konk

urra n s edy k t ighet i fo r hold til USA. EU b ruker

ste r ker e vi r kemidler for å f r emme ren ener gi, og det

gis ste r ker ein t e r n a s jona le før inger for r en ener gi.

På denne bakgrunn st e v ner EU USA for WTO -

domstolen pga . ulov lige su b s idier i fo r m a v ikkeimplement

e r ing a v K y o t o(eller lignende regime).

O lje og g a ss s killer l a gpr i s messig, og det oppstå r

e t ste r k t m a r ked for r ene ener gikilder. N o rske F o U -

miljøer s om a r b eider med n y eener gikilder , f å r

b edr e ra mmev ilkå r. E ller v i c e ve rsa ?

T v a ngs e r kjennels e a v klima p r o b lemet

gir oms ider globale tilt a k

D e t sta dig mer ekstreme væ r e t k a nette r h v e rt med

s ikker het kob les t il d r i v h useffekt en som for å rsa ker

a t middelt emper a turen øker , i s b r eene smelt e r , golfstrømmen

sn ur og jor d s kjelv a k t i v i t e t en tilt a r ogs å i

v å r eom r å der. D en ra s ke endr ingen i "n a turgitte "

for hold medfør e r n y t ilpa s ning som endr e t b o s e t -

t ings mønste r og b y gging a v omfa ttende diker og

demninger for å hindr eov e rsvømmels e a v k yststrøk.

T ilt a k se tte s ogs å e tte r h v e rt inn for å gjør e

noe med å rsa ken(e) til n a turk a t a strofene. D e t innfør

e s b l a n t a nnet int e r n a s jona l t for b u dmo t CO2 -

utslipp, det oppstå r enighet om sa tsing p å for n y bar

ener gi; noe som før e r t il a t oljena s jonenes m a k t -

g runnla gfo rsvinner. D e t e t abler e s e t int e r n a s jona l t

miljøpolit i , og o v e r n a s jona le a vta ler o v e r holdes .

I nnov a s jon e r s a tsings omr å de, sa mmen med tv e rrf

a glig k u nns k a p s b y gging og forskning.

E ner gis els k a pmå f ysi s k ta h å nd om

egne miljøb ela stninger

I n t e r n a s jona le klima r egu ler inger (kv o t eha ndel e t c .)

h a r ikke gitt den øns kede effekt . G olfstrømmen e r i

fer dmed å sn u , og k ystb y ene st å r delv i s u nder v a nn

n å r det e r flo sjø. D e t int e r n a s jona le sa mfu nn h a r

b e s l utte t a t a lle a k t ø r e r i ener gib r a n s jen f ysi s kmå ta

h a nd om sine egne miljøb ela stninger ( LCA-per -

s pekt i v ). D e t b e tyr a t h v e r a k t ø r m å sø r ge for å opptre

bær ekr a f t ig. D e t int e r n a s jona le konkurra n s e b ildet

h a r for a ndr e t s eg d r a m a t i s k. D en int e r n a s jona le

k a pit a len/ fina n s m a r kedet t a r utfor d r ingen og "s n ur"

s eg mot de rikt ige inv e ste r ingene. O v e r n a s jona le

m y ndighet e r e t abler e r ste r ke stra ffemeka nis mer

o v e r for de som ikke kla r e r k r a v ene. D e t d u kker opp

n y enæ r ings a k t ø r e r s om se r m u lighet e r i si tua s jonen.

D e t sto r e sa mfu nnsspørsm å let b lir h v o r m y e

omleggingene koste r og h v em som sk a l b e t a le.

7 1


EU-domina n s og strenge miljøkr a v

N o r ge, Russl a nd og T yrkia e r EU-medlemmer , og

E uropa p a r l a ment e t h a r sto r m a k t . D e t hersker e t

enhet lig miljør egime med felles r egu ler inger og

ste r kfokuse r ing p å effekt i v ener gib ruk og strenge

sta nda r der i tr a n s portsekt o r en og i b y gg. P r ogr e s -

s i v e a mer ika n s ke delsta t e r s om Califor nia og

O r egon e r a sso s iert med EU, og knytte t s a mmen i

e t felles k v o t e system. D e t gjør a t k v o t epr i s en ligger

omkr ing 1 0 E /t CO2 . F o r n y bar ener gi dekker 20 %

a v s a mlet ener gib ehov i E uropa . R ussl a nd og N o r ge

s ø r ger for s ikker g a ssforsyning.

EU-dir ekt i v e r gir ens idig sa tsing p å

for n y bar eener gikilder

E tte r v a lget i 2005 b le det b e stemt a t N o r ge sk u lle

a rra nger eny folkea vstemning om medlems k a pi

EU. Valgka mpen vi ste a t N o r ge b urde sl utte seg til

EUs for n y bar dir ekt i v om 22 ,1%fo r n y bar ener gi

innen 20 1 0 . I tillegg b le N o r ge utsa tt for ste r k t

int e r n a s jona l t p r e ss for å oppfy lle K y o t o-for plikt

els ene. K ons ekv ens ene va r a t n a turg a ssdistri b usjon

i N o r ge b le st oppet , og det b le ikke gitt kons e s joner

for b y gging a v g a ssk r a f tve r k. I ndustriens pla ner om

sto rstilt utb y gging a v g a ssk r a f tve r kmed CO2 -hå ndt

e r ing, for igjen å utvikle k r a f t k r e v ende industri ,

fikk ikke polit i s kmedhold. D e t b le i st edet l a g t opp

t il m a ssi v økonomis k st ø tte kn ytte t t il for n y bar e

t eknologier. T eknologi for pelletsfor b r enning og -

distri b usjon b le e t v ikt ig sa tsings omr å de.

V indkr a f t en e r i 2020 sto rt s e tt utn ytte t , og miljøv

e r ner egå r n å imot ytte r liger e ut b y gging.

K r a f tsels k a pene som nølt emed å ta g r ep i vindk

r a f tutb y ggingen og b y gging a v minikr a f tve r k , h a r

t a tt e t ste r k t g r ep om b ioma r kedet .

O ligopol, m a fia og b e v i sstløs efo r b ruker e

S els k a per a v E n r on-typen h a r f å tt her je f r i tt de si ste

1 0 å r ene. T r e st o r e sels k a per h a r delt E uropa mellom

seg ved hjelp a v lobbyvi r k s omhet , korrup s jon

og b rudd p åan t i trust- r eglene. D e t b lir ikke lenger

for e t a tt s a mfu nns økonomis khens iktsmessige inv este

r inger, og for b ruker ne opplev e r sta dig strømutf

a ll. F olk flest e r p r i s gitt s els k a pene og h a r r e s ignert,

men noen innov a t i v e sjeler s a tse r p å loka lpi r a t -

gener e r ing. R egu l a t o r en so v e r og/ eller e r b e t a l t for

å holde kjeft .

Ø konomis k sa mmenb rudd i USA

gir n y depr e s jon

S k a tte r edu k s jon, so s i a l ustabilit e t og vidløft ige og

kostbar emilit æ r eenga s jement e r gir kolossa le b u ds

jettundersk u dd som før e r t il e t økonomis k

s a mmenb rudd i USA i 20 1 0 . D e tte fo r å rsa ker en

72

v e r dens oms pennende økonomis kdepr e s jon med

b l a n t a nnet kolla p s i ener gipr i s e r. N o r d s jøolje/ g a ss

e r ikke lenger lønns omt , og N o r ge ra mmes h a r d t

økonomis k. E tte rspørsel e tte r k r a f t i N o r ge g å r ned,

CO2 - utslippene reduse r e s , og m a r ked for a l t e r n a t i v

ener gi kolla p s e r.

FN ta r styringen mot stø rre a n sva r lighet

A l v o r lige klima effekt e r med h y ppige o r k a ner i

USAs syd sta t e r gir n ytt polit i s kklima med vilje til

å st ø tte FN. K y o t o-a vta len vider e utvikles og b lir

global med differ ens ierte fo r plikt els e r for industriog

utviklings l a nd. E ner gipr i s ene øker med 20 % til

30 % fr a d a gens niv å . O ljepr i s ene n å r 3 $ / g a llon i

USA og mer effekt i v eja p a n s ke b iler , slik som

P r i us, ta r sto r ema r keds a ndeler. NTO by gger ned

h a ndels barrier e r , noe som gir jor d b ruk s b efolkningen

i utviklings l a ndene økt v elsta nd. D e t o v e r før e s

n y t eknologi til U -la nd og Ø st- E uropa . N o rsk ga ss

f å r økt v e r di, og norske sels k a per f å r nøkkelr olle p å

russi s k sokkel.

K y o t oimplement e r e s f u llt ut

og g r ønne se rtifika t e r b enytte s

EU h a r v okst ytte r liger eogfå tt en sentra l rolle.

N o r ge e r b litt medlem, og norske m y ndighet e rs

r olle e r r eduse rt. D e t e r dir ekt i v e r f r aBrussel som i

r e a lit e t en legger r a mmene for h v a som k a n skje.

K y o t oimplement e r e s f u llt ut. D e tte på v i r ker m a nge

for hold, bl.a .infr a struk tur, demogr a fi og det b lir

v e s ent lig mer kostbart med tr a n s port. EU som indr e

m a r ked styrkes v i s - à - v i s USA og A s i a . Nas jona le

m y ndighet e r f å r mindr ekontroll o v e r ener gir e ssurs

ene. N o r ge h a r , mot a lle odds , kla rt å f å gjennoms

l a gfo r e t r egime der g r ønne se rtifika t e r for v a nnk

r a f t og g a ssk r a f t med st o rsk a l aCO 2 -hå ndt e r ing

inngå r.

E k streme hendels e r i fo r m a v u l y kker

eller n a turfenomener

E neller a nnen ekstrem hendels e(kjer nekr a f tul y kke,

stigning a v h a v e ts niv å, te rro r ,befolknings flu k t

eller for flytning) før e r for N o r ge til økt b efolkningste

tthet , økt ener gib ehov , økt epr i s e r og økt e

m u lighet e r for s a lg a v ener gi. E ner gipr i s ene e r

høy e r e.

Kao s i M idt ø sten sn ur om p å ener gifelt e t

D e t h a r oppstå tt e t f u llstendig religiøst, polit i s k ,

økonomis kogmilit æ rt k a o s i M idt ø sten, med USA

og K ina p å h v e r s in side ikonflikt en. O ljepr i s en

øker , og den norske st a t int e rvener e r i kr a f t m a r kedet

for å styre pr i s en. D e tte å pner for p a r a digmes

kift eiener gipr odu k s jonsteknologi, tidliger e ut en-


kelige løs ninger b lir a k tuelle. K r i s en g å r o v e r , men

e tte r l a t e r en l a ngs ikt ig effekt p å ener gifelt e t ( t ilsva -

r ende oljekr i s en p å 70 - t a llet ).

" T he wa r a g a inst I s l a m " gjør

for n y bar eener gikilder lønns omme

USA fortse tte r s i tt korstog p å tv e rs a v onds k a pens

a k s eija k t en p å sikker oljeforsyning og te rro r i ste r

med skjegg. D e t s meller i M idt ø sten, te rro rspir a len

t ilt a r , og oljepr i s en n å r 150 dolla r. E t l ys i denne

elendighet en e r a t for n y bar eener gikilder b lir konk

urra n s edy k t ige. G runnla get legges for ste r k vekst

a v n y lev e r a ndør industri bas e rt p å for n y bar t eknologi,

og a ndelen for n y bar ener gi i ve r dens ener gimiks

øker. V e r dens h a ndelen endr e s r a dika l t s om følge a v

kostn a den til d r i vstoff. E n a v følgene a v endr ingen

e r enda st ø rre fo rskjeller mellom l a nd som h a r olje,

og de som e r importø r.

M iljøet i fokus – ulempene ved

for n y bar ener gipr odu k s jon

CO2 -pr o b lemene e r a k s ept e rt og h å ndt e rt, men n y e

ener gifor mer s e tte r miljøet i fokus p å n ytt. B ruk a v

ener gi e r ikke lenger for b u ndet med forurens ing

gjennom utslipp. D e r imot h a r utstra k t s a tsing p å

n y eener gifor mer r e tte t s økelyse t mot de nega t i v e

miljøeffekt ene disse medfør e r. M iljøb e v egels en e r

mest oppt a tt a v v e r n a v n a turomr å der og b iologis k

m a ngfold. V indkr a f t a n s e s s om miljøfiendt lig.

E ner git e rro r s e tte r s elv b e r ging og

distri b u e rt ener gipr odu k s jon ifokus

Man ha r l a g t bak seg e t t i å r med m a nge te rro r a n s -

l a gmo t tra n s portte r mina ler , k r a f t - , olje- og g a ssinf

r a struk tur. Man ha r s å g a r s e tt a n s l a gmo t d a mmer

og kjer nekr a f t a nlegg. F o rsyningssikker het e r e t k r it

i s kpr o b lem, og l a ndene tenker der for i økende

g r a dpå selv forsyning. D e t e r en vr idning f r a sentra l

mot distri b u e rte fo rsynings løs ninger. F okuse r ing

p å miljøet b lir u nder o r dnet b ehov e t for forsynings -

s ikker het , og l a nd med egne k u lla g r eog re ssurse r

utn ytte r dette fu llt ut. Nas jona lener git ilgjengelighet

b lir en vikt ig konkurra n s efa k t o r og p å v i r ker konk

urra n s eev nen innb yrdes . D e t int e r n a s jona le m a r kedet

for ener gi forrykkes r a dika l t .

R ussi s kma fia o v e rta r norsk va nnkr a f t

S t a t k r a f t p r i v a t i s e r e s og hjemfa lls o r dningen a vvikles

. R ussi s ke sels k a per kontrollert a v k r iminelle

o r g a nis a s joner kjøper s eg inn ino rsk va nnkr a f t med

dominer ende eier a ndeler. D e tte fø r e r i fø rste

omga ng til st o r elegit imit e tsp r o b lemer for b r a n s jen

både n a s jona l t og int e r n a s jona l t . D e t før e r ogs å til

ens idig, kortsikt ig p r ofittm a k s imer ing og økende

m a k t t il de k r iminelle o r g a nis a s jonene med p r e ss p å

ø vrig n æ r ings liv , polit i s ke m y ndighet e r og polit iker

e som re sul t a t .

E ner git e rro r i s me for å sk a pe ustabilit e t

E nny o r g a nis a s jon d r i v e r ener git e rro r i s me for å

s k a pe ustabilit e t . S entra lis e rte ener gisystemer b lir

for s å r bar e , og vind, bio, minikr a f tve r k , sol, br ens

elc elle e t c .få r gode vilkå r n a s jona l t og int e r n a s jon

a l t . N o r ge sa tse r sto rt p åå vider e utvikle des entra -

lis e rte lø s ninger for olje/ g a ss, bl.a .fo r å oppr e ttholde

e tte rspørselen e tte r disse rå v a r ene.

1 00- å rsk r igen mot t e rro r i s me e r i ga ng

I ngen e v ner å bryte voldsspir a len, og stra t egis ke

ener gia nlegg b lir e tte r h v e rt m å lfo r noen spekt a k u -

l æ r e te rro r a ngr ep. K o stbar emo ttilt a kgjør det e tte r

h v e rt mer lønns omt å sa tse på enkler e , des entra lis

e rte ener giløs ninger bas e rt p å n a s jona le og loka le

r e ssurse r. B ehov e t for s ikker forsyning tr ekker i

s a mme re t ning. I 2020 e r der for s entra lis e rte lø s -

ninger bas e rt p å st o r ekr a f t a nlegg, l a nge tr a n s mis

jons linjer for strøm, og rø r a nlegg for g a ss i fe r d

med å miste sin b e tydning. T r a n s port a v g a ss og

b r ens ler utfør e s i st edet med b il og båt , og strøm og

v a r me p r oduse r e s n æ r b ruker en.

H ensynet t il sikker het o v e rsk y gger a l t a nnet

E tte r fler e a l v o r lige te rro r a n s l a gmo t det norske

k r a f tsystemet med st o r e sk a der og ut f a ll som re sult

a t , gis milit æ r emy ndighet e r e t hov eda n sva r for å

s ø r ge for lev e r ingen. S ikker hetsmessige vurder inger

b lir p å denne m å t en a v gjør ende ima nge b e s l utninge

r. K r a f t m a r kedet b lir s k a delidende og miljøa s pekt

e r nedpr ior i t e r e s , selv om des entra lis e rte lø s ninger

b lir p r ior i t e rt v ed utvikling a v systemet . D e tte fø r e r

t il økt eko stn a der og høy epr i s e r. P e r 2020 h a r der -

for de fleste pr i v a t ein t e r e sse r trukket s eg ut a v

k r a f tsekt o r en.

I nfr a struk turen des entra lis e r e s

for å oppnå sikker het

E ner giinfr a struk turen e r utsa tt og b lir gjensta nd for

en rekke te rro r a k s joner for å destabilis e r e sa mfu nnet

eller for å oppnå norsk st ø tte iin t e r n a s jona le

s pørsm å l. D e tte fø r e r t il økt fokuse r ing p å sikker

infr a struk tur og b ehov for b e s k yttels eogov e rvå -

king. D e tte fr emmer utviklingen a v des entra lis e rte

ener giløs ninger

S t e r kov e r n a s jona lmy ndighet

styre r v e r den ut a v k a o s

E k streme int e r n a s jona le hendels e r (kr ig, te rro r , miljøka

t a strofer )ha r f r emtvunget nødv endighet en a v

73


en o v e r n a s jona l , global my ndighet s om h a r effekt iv

e sa nks jons m u lighet e r. R egimet h a r sto r g r a d a v

a llmenn legit imit e t , ikke minst p å g runn a v tro v e r -

dige m å le- og ve r ifika s jonssystemer. S i tua s jonen

før e r t il st o r g r a d a v forutsigbar het i ra mmeb e t ingels

ene for ener gis ekt o r en. D e t int e r n a s jona le regimet

gir kla r efø r inger p å ut f a s ing a v fossilt b r ens el

og sa tsing p å n y e , for n y bar eener gikilder.

F o r b rukersa mfu nnet for de f å sk a per s plid

F o rskjellene i sa mfu nnet øker , fler ehusholdinger

lev e r u nder f a ttigdoms g r ens en, og fler eer svæ rt

r ike. F o rskjellene d yrkes f r em gjennom elit e t enkning

og m a nglende a n sva r for fellessk a pet . D e tte

s kjer for di det ikke e r a r b eid til a lle, fellesskolen

h a r svikt e t og k r a v t il kompet a n s eidejo bbene som

finnes ,ba r eøker. Ø k t innv a ndr ing før e r t il so s i a l

a k s ept for stø rre fo rskjeller. Færre mennes ker (de

r ike) b ruker mer ener gi, mens m a nge b ruker mindr e

(då r lig rå d , sm åboenhet e r , e t c .). D e tte fø r e r t il a t

sta t lige sp a r eka mpa njer h a r lit en gjennoms l a g s k r a f t

for di de rike for b ruker ne h a r r å d til åbe t a le –de

f a ttige h a r f å va lg. P olit iker ne dis k ute r e r k v o t e r a -

s joner ing a v ener gib ruk , og "s kju l t eøkonomier"

flor e r e r.

N e stegener a s jonssolida r i t e t

e r styrende for s a mfu nnet

M iljø e r den styrende meka nis men ima r kedet og i

polit ikken. Tanken p åat neste gener a s jon sk a lha

like b r a m u lighet e r s om o ss, e r a v gjør ende for polit

ikk og økonomi. E ner gis p a r ing og reduse rt ener gib

ruk er noe hele N o r ge e r enige om. D e tte fø r e r t il

a t de gjenv æ r ende re s e rvene a v olje og g a ss f å r

ligge ifr ed. D e t e t abler e s en h y d r ogeninfr a struk tur

med h y d r ogen p r oduse rt f r a for n y bar eener gikilder.

A lle F o U -midler s e tte s inne p å for n y bar ener gi. D e t

b lir ogs å innført e t b ila mnesti ; d vs. fu llt a v giftsf r it

a k som innebær e r a t merve r dia v gift ,bila v gift e r ,

b oma v gift og p a r ker ings a v gift s e tte s t il n u ll for

n u llutslipps b iler , men økes/oppr e ttholdes for tra dis

jonelle b iler.

T r ends e ttende enkelt indiv ider

gjør a t flerta llet t a r t il ve tte t

H i sto r ien kjenner m a nge eks empler p åat enkelt indiv

ider h a r s k a p t n y e re t ninger s om h a r f å tt enor me

kons ekv ens e r ( Marx, Hi t ler ,Je sus, Mu h a mma d).

D e a l v o r lige miljøpr o b lemene som i st o r r ekke

s k y ldes ener gipr odu k s jon, f å r i 20 1 0 innflytels e srike

filos ofer , polit iker e ,arti ste r , kongelige og a ndr e

helt efigure r t il å ta an sva r for å p å v i r ke holdningene

t il for b ruk a v miljøs k a delige va r e r og tjeneste r. D e

v i s e r gjennom egne eks empler a t l y kken ikke ligger

7 4

ima t e r iell o v e r flod og o v e r for b ruk (men k a n s kje

tve rt imot )ogly kkes e tte r h v e rt i å sk a pe en b r ed

b e v egels eia lle "o v e rutviklede" l a nd tilbake til e t

enkler eogme r a utent i s kli v bas e rt p å solida r i t e t ,

s elv forsyning og mennes kelige ve r dier. E ner gis

ekt o r en og vikt ige deler a v n æ r ings liv e t b lir e tte r

h v e rt r egu lert eller styrt e tte r s like p r ins ipper ,beg

r epene vekst og o v e rsk u dd f å r e t n ytt og utvidet

innhold.

I nnv a ndr ing splitte r s a mfu nnet

og ta r s økelyse t v ekk f r abæ r ekr a f t

Ø k t innv a ndr ing h a r ført t il st e r k b efolkningsvekst

med p å følgende økt urbanis e r ing. F o rskjellene

mellom f a ttig og rik h a r økt k r a f t ig. E n ra s køkning

iener gifor b ruk ha r først og f r emst f u nnet sted ien

v oks ende ø vre middelkla sse og b l a n t de sv æ rt r ike.

E n ve s ent lig a ndel a v den økt eener gib ruken sk y ldes

l u k susfor b ruk. D en ra s k t økende e tte rspørselen

e tte r ener gi h a r ført t il a t miljødebatten h a r kommet

i a nnen rekke, og forurens ende ener gifor mer , f.eks .

a t om, g a ss, ved, e r a k tuelle.

S elvre a lis e r ingssa mfu nnet t a r oppmer k s omhet en

v ekk f r a g runnleggende p r o b lemer

D en st a dig økende fokuse r ing p å selvre a lis e r ing h a r

ført t il sener eet abler ing og fler e skils misse r.

D e r med b o r en st o r del a v b efolkningen a lene p å

stø rre a r e a ler og med st o r inns a ts a v ener gikr e v ende

hjelpemidler s om bad stue ,bo b lebad ,au dio-/video/ -

d a t a utstyr, kjøkkenutstyr, kjøles k a pmed i s b i t e r m v .

s a m t h ytte r ,biler og båt e r. S tre b en e tte r opplev els e r

og spenning før e r t il ener gikr e v ende f r i t idssysler

med b l.a .my e reis ing, men ikke kollekt i vt. D e t e r

lit en oppmer k s omhet om miljøs pørsm å log u-la nds -

p r o b lema t ikk.

Galopper ende egois me va n s keliggjør

løs ning a v felles p r o b lem

Galopper ende indiv idu a lis me og egois me før e r t il

økende a ndel a v eneb oer emed tilga ng til fler e

b oenhet e r (hytte r , h us e t c .). T ilfr edsstillels e a v egne

b ehov e r det s entra le for indiv idet . B efolkningen

deler s eg slik a t noen opptre r likegy ldig, mens

a ndr egr iper m u lighet ene som å pner s eg. T r enden e r

a t m a n re a lis e r e r s eg selv (ev ner , m u lighet e r og rikdom)

b e st p å egen h å nd. K ons ekv ens ene e r e t mer

konkurra n s e utsa tt s a mfu nn med f æ rre regu ler inger.

F o r b ruker v il a llt id velge b illigste a l t e r n a t i v ( u a v -

hengig a v miljø). I ndiv idu a lis men før e r t il oppb

lomstring a v n y efo rre t nings m u lighet e r og g ründervi

r k s omhet . D e tte fø r e r t il mer ener gieffekt i v e

løs ninger og p r odu k t div e rsifis e r ing (ener gi som

mer kev a r e).


Marsh a llpla nfo r den tr edje ve r den

gir r e ssursbal a n s e

D e t b lir e tte r h v e rt kla rt for de st o r eindustrima kt

ene a t en "Marsh a llpla n " for den tr edje ve r den e r

eneste fa r bar e vei for å oppnå st abilit e t og bær ek

r a f t ig utvikling i ve r den. D eov e r l a t e r der for sto r e

økonomis ke re ssurse r s a m t b e tydelig m y ndighet t il

FN, som implement e r e r pla nen og f a stse tte r r a mmer

for int e r n a s jona l t n æ r ings liv og b ruk a v k r i t i s -

ke re ssurse r. FN l y kkes i å ut jev ne ur e ttfer dig for -

deling og kla r e r å regu ler enæ r ings liv e t innen bær ek

r a f t ige ra mmer. Nas jona l sta t ene fokuse r e r der for

e tte r h v e rt p åå regu ler ena s jona le/ loka le for hold,

implement e r e FNs o v e r n a s jona le ra mmer og å

v elge repr e s ent a n t e r t il globale o r g a ner.

R eligiøs f u nda ment a lis me

destabilis e r e r N o r ge

I s l a m s kfu nda ment a lis me og ra dika lis me f å r ste r k

g r o b u nn ogs å i N o r ge og omfa tte r i 2020 hele 20 %

a v b efolkningen. D e tte ut løs e r en tilsva r ende milit

a n t k r i stenfu nda ment a lis me som h a r stø tte fr a 30 %.

A r b eidet med å finne konstruk t i v eogpr a k t i s ke løs -

ninger p å de under liggende p r o b lemene vedr ø r ende

b l.a . ve r dis k a ping, ener gi og miljø hindr e s a v den

økende pola r i s e r ingen og m a ngel p å solida r i t e t .

D yr ener gi øker s o s i a le ulikhet e r

og destabilis e r e r s a mfu nnet

E ner gipr i s ene øker m y eme r enn den gener elle p r i s -

stigningen. Fattige h a r ikke rå d til strøm/ b ens in og

h a r ikke rå d til å sp a r e(inv e ste r inger i E nøk).

S elv h u g st a v v ed e r ikke lenger m u lig. R ike va r mer

opp h ytta hele å r e t , mens f a ttige f ryse r og dør om

v int e r en. D e tte fø r e r t il en økt s egment e r ing a v

s a mfu nnet – fa ttige f å r r eduse rt lev e a lder og e r mer

utsa tt for sykdommer. Ø k t t j uvkob ling til nette t

før e r t il a t p r odusent ene miste r kontroll og m å øke

p r i s ene ytte r liger e. D e t b lir polit i s k ur oog sa mfu nnet

e r i fo r f a ll.

U -la ndenes øns ke om velsta nd

b e stemmer klima utviklingen

D en 3. ve r dens øns ke om vekst og velsta nd kommer

i konflikt med den ve stlige ve r dens øns ke om

r edu k s joner a v klima g a ssutslipp m v . D en ve stlige

v e r den h a r , med sin høy ele v e sta nda r dog velutviklede

teknologi, e v ne og vilje til å g å inn for

endr inger s om innebær e r r edu k s jon a v klima g a ssuts

lippene. D en tr edje ve r dens v elsta nds a m b i s joner ,

komb inert med de st o r efolket a llene, øker b ehov e t

for t ilga ng p å ener gi ra dika l t , og va lg a v løs ninger

bas e r e s utelu kkende p å p r i s . D e t b e tyr a t utb y gging

a v k u llkr a f tve r kha r t ilt a tt f r a 2005 ogfr emov e r.

D enne ubal a n s en styre r i re a lit e t en klima utvikingen,

og K y o t oogde ts e tte r følger eha r ingen effekt .

R ikt ig ener gibær e r gir sta tus

H v e r m a nn h a r s i tt minikr a f tve r k. D e t b lir v eldig

v ikt ig å vi s e a t m a ner miljøv ennlig (f.eks . Max

Hav elaar - strøm). S t e r k sy nliggjør ing a v g r ønn/re ttfer

dig strøm, f.eks .på h usvegger og i a nnons e r ,

k u le kokker koker med g a ss. K r a f tsels k a pene m å

p r i s differ ens ier e bas e rt p å ener gikilde. "S kittenk

r a f t" b lir e t G iffen-gode .J eg h a r ikke penger , så

jeg m å f yre med k u ll, noe som e r svæ rt stigma t i s er

ende.

Både CO2 -hå ndt e r ing og

for n y bar e teknologier m å til

E ner gifor b ruket , sæ r lig i K ina, I ndia og I ndones i a,

h a r økt ste r k t . D e tte sk y ldes a t m y e a v v e r dens

v a r epr odu k s jon e r l a g t t il disse la ndene og til en

b e tydelig økning ile v e sta nda r dogkjøpekr a f t . O lje-

/ g a ssp r i s ene h a r n å dd p r i s en for syn t e t i s kku ll; d vs.

ca. 70 US$ / f a t . D e t e r sto r int e r n a s jona lha ndel med

CO2 -kv o t e r , og CO2 -hå ndt e r ingsteknologi e r e t sto rt

m a r ked for N o r ge. D e t høy epr i s niv å e t p å fossilt

b r ens el h a r gjort det økonomis klønns omt å ta i

b ruk fo r n y bar eener git eknologier s om va r mepu mper

og solc eller , og solpa neler e r b litt v a nlige ved

a lle n y b y gg og moder nis e r inger. D e t e r sto r tro på

a t den n yutviklede solc ellema lingen vil å pne for

h y d r ogenpr odu k s jon og -la g r ing iden enkelt e b y gning,

og loka lpr odu k s jon a v elektri s i t e t og va r me

v ed hjelp a v de re v olusjoner ende b r ens elc ellene f r a

T o y o t a .

M iljøb e v egels en sv ekkes

S k r ems els p r opa g a nda en om n æ r for e stå ende miljøkolla

p s u nder g r a v e s a v den f a k t i s ke utviklingen, og

miljøb e v egels en miste r tro v e r dighet og st ø tte ide t

b r ede l a g. S v ikt ende økonomi i V e sten, som følge

a v f r emv eksten a v K ina og I ndia, endr e r oppmer ks

omhet en om de n æ r eøkonomis ke re a lit e t e r , og

både miljølov giv ning og so s i a le re ttighet e r r e v e rser

e s for å oppnå bedr ekonkurra n s eev ne.

D okt o r g r a der p å h v e rt e t nes

D e t globale, vi rtuelle univ e rsi t e t e t f u nger e r ! D en

globale hjer ne b e stå r a v nettve r kmed tusenv i s a v

forsker eog student e r s om b oksta v elig ta l t kob ler

s eg p å det forsknings miljøet de vil delt a ifr a h v o r -

s omhelst og n å rsomhelst. I ndustrien ve t ikke om

det e r en indis keller norsk ingeniør s om løs e r p r ob

lemstillingen, og b ryr s eg ikke så lenge p r i s en e r

l a v og re sul t a t e t godt . V iha r f å tt e t økt utd a nnings -

niv å, men kompet a n s e va nnes ut.

7 5


S tra m t n a s jona l t og int e r n a s jona l t miljør egime

s e tte r s elv b e r ging ifokus

N o r ge p r ior i t e t e r å ve r ne va ssd r a gene og ub e r ø rt

n a tur, og det e r v a n s kelig ( u m u lig) å e t abler eny

v a nn- og vindkr a f t i N o r ge. D e tte sa mmen med klim

aavta lene som gjør det u m u lig åby gge g a ssk r a f t ,

før e r t il en stra mkr a f t bal a n s emed ditto hø y epr i s e r.

F o r b ruket g å r ned og den økonomis ke veksten e r

moder a t . K r a f t k r e v ende industri a vvikles i N o r ge.

E n vikt ig oppga v efo r n a s jona le m y ndighet e r b lir å

r egu ler eog ra s joner e. E nny e selv forsyningsvind

b l å s e r; a lle tenker p å seg selv , og ta nken p å selv for -

syning p å distriktsniv å voks e r f r em (igjen).

EU miste r s in b e tydning som ener gia k t ø r

H v e rt enkelt l a nd h a r a n sva r for egen ener giforsyning.

B ila t e r a le a vta ler med p r odusent l a nd som

N o r ge gir for h a ndlingsstyrke og st o r g runnr ent efo r

sta t en. D e t s kjer en st a t lig o v e rta gels e a v ener gis els

k a pet der utlendinger holdes ute. O ljepr i s en øker

t il 75$/ f a t . N o r ge b lir medlem a v OPEC. M iljø b lir

en ren sy m b ols a k , der N o r ge rens e r og deponer e r

f u llstendig den 1-2 % a v g a ssen som b enytte s

innenla nds , mens a ll eks porte rt g a ss g å r dir ekt eopp

i a t mos f æ r en. D e t e r mer uro i ve r den og global t

usikker forsyning a v olje og g a ss. Car l I . Hagen e r

p r e s ident i N o r ge.

Nas jona le og regiona le sels k a p

gjør c omeback

Nas jona lis me, økt miljøb e v i ssthet og b e v i ssthet for

s a mmenhengen mellom loka le sels k a per og loka le

a r b eids pla sse r h a r ført t il a t de st o r emu l t ina s jona le

s els k a pene e r k r a f t ig sv ekket . D e a mer ika n s ke ener -

gis els k a pene tr a kk seg helt ut a v E uropa i 20 1 0 , og

s ekt o r en gjennomgikk f r a 20 1 0 - 2020 en omr egu ler

ing ihele E uropa som å pnet for en mer r egiona l

t a nkega ng. M iljøhensyn er b litt mindr e vikt ig og

h a r f å tt s nevre r eoppmer k s omhet . D en n a s jona le

motsta nden mot k r a f tutb y gging e r b litt e rsta tte t a v

en regiona l ut b y ggings i v e r s om gjør a t s å godt s om

a ll re ste r ende va nnkr a f t e r i fe r dmed åbli b y gget

ut i N o r ge

V ifo r edler s elv r å v a r ene

D e t b lir en polit i s kfa nes a k å for edle rå v a r ene i

N o r ge. E ner giha ndel o v e r l a ndegr ens ene b lir ste r k t

r eduse rt, norske a r b eids pla sse r sub s idier e s , og

N o r ge melder s eg ut a v det int e r n a s jona le h a ndels -

s a m a r b eidet . I n t e r n a s jona lkn a pphet gjør a t v ilikev

el f å r s olgt v a r e r. P r odu k s jons k a p a s i t e t og infr a -

struk tur styrkes b e tydelig, og det b lir økt e ut gift e r

t il forsva r e t for å be s k ytte "p a r a dis e t" mot int e r n a -

s jona le trusler.

76

R egjer ingen L u ndt eigen sa tse r p å selv b e r ging

E ner gipolit ikken fokuse r e r i ho v eds a kpå sjølb e r -

ging. N o r ge tr ekker s eg f r aNORPOOL og a ll

eks port/import s kjer gjennom b ila t e r a le a vta ler. D e t

e r sto r s a tsing p å minikr a f tve r k , vindmøller , sol, bio

o sv., og tilsva r ende gode vilkå r for F o U p å disse

omr å dene. F o r å ut n ytte strømmen b edr eog sikr e

n a s jona lkontroll gis det omfa ttende st ø tte til å e t a -

b ler ena s jona lpr odu k s jon a v v a r mepu mper. S om e t

ledd idenne stra t egien sies EØS- a vta len opp

( L iec h t enstein b ryte r diploma t i s ke for b indels e r med

N o r ge). D e t innfør e s b ens inkv o t e r , og l a ndb ruket

f å r en oppb lomstring med gode p r i s e r. D e t e r ogs å

sto r s a tsing p å kjøkkenha ger.

E n s idig fokuse r ing p å velsta nd iøy e b likket

svekker norsk ve r dis k a ping

F r ems k r i ttsp a rtiet h a r , mot a lle odds ,be v a rt den

høy eopps l utningen e tte r Hagens a v g a ng, og h a r

f å tt økende polit i s kinnflytels e. D e tte , sa mmen med

en gener ell lib e r a listi s k vind, før e r i re t ning a v e t

s a mfu nn der a lle e r s in egen l y kkes s med. D e tte

p å v i r ker det offent liges r e ssurse r og n a s jona le m y ndighet

e rs gjør en og l a den. D e t e r i pr a k s i s ingen

stø tte til F o U, ingen miljøfokuse r ing, og m a r kedet

r å r t o t a l t . M y ndighet enes v ikt igste rolle e r å se til a t

m a r kedet f å r f u nger e. S t a t k r a f t og S t a t oil e r p r i v a t is

e rt og solgt t il EON til en god p r i s . A lle e r for -

nøy d. E t r eduse rt NVE e r l a g t u nder F ina n s depa rtement

e t .

Maoiste r f r emtvinger streik

s om l a mmer a ll tr a n s port

Maoiste r l a mmer oljeb r a n s jen og indir ekt e a ll tr a n s -

port a v folk og va r e r. D e tte gjør e s v ed å e r klæ r een

streik i tr a n s portsekt o r en, h v o r a lle personer s om

jobbe r med tr a n s port, true s med c ellu los e b omb e r

h v i s de b ryte r streiken. Maoistene h a r s k a ffe t s eg

o v e rsikt o v e r a lle persona l-, p a ssa s jer -ogfr a k t liste r

v ed å h acke seg inn p å nette t , og de tr igger b r e v -

b omb ene ved hjelp a v minia tyri s e rt GPS- t eknologi.

D eindiv idu elle truslene gjør streiken 1 00 % effekt

i v . A ll tr a n s port i hele ve r den st opper opp.

R egionene st å r steilt mot h v e r a ndr e

og l å s e r ener gis i tua s jonen

R egioner med vikt ige felles int e r e sse r b lir de n y e

m a k t f a k t o r ene int e r n a s jona l t og st å r steilt mot sva -

ker e regioner. Bar entsregionen ( N o r d-R ussl a nd/ -

N o r ge/ S v e r ige/ F inla nd) dominer e r olje/ g a ss og

v a nnkr a f t i E uropa og sa m a r b eider for å f å m a k s im

a l t ut a v s ine re ssurse r. D e tte innebær e r b l a n t

a nnet a t de holder en l a v ener gipr i s inna dfo r å styrke

loka lener giutn yttels eogenhø y p r i s ut.


E nde stabilis e rt v e r den ut en

global sa mha ndling og –miljøpolit ikk

I n t e r n a s jona l ur o(k r ig, te rro r , su l t k a t a strofer ,

d r a m a t i s ke fly k t ningstrømmer )gjør a t klima e t for

int e r n a s jona l sa mha ndling og tils l utning til int e r n a -

s jona le a vta ler e r ste r k t svekket . Gamle a llia n s emønstre

lø s e s opp og n y e sk a pes . D e t s kjer en

r egiona lis e r ing a v a llia n s efor hold. Samha ndling

mellom regioner e r sva k. F okuse r ing e r p å regiona l

v ekst. V ekst v ekt legges mer enn miljø. U t f a s ing a v

fossile b r ens ler g å r s a k t eoger f r emtvunget a v minkende

re ssurse r og e r i li t en g r a ddr e v e t a v miljøhensyn.

F o t o :Tr ond M oengen


E ner gi 2020+

S t ens b e r gga t a 26

P o stb oks 2700 S t . Han s h a u gen

0 1 3 1 OSLO

T elefon: 22 03 70 00

T elefa k s : 22 03 70 01

www.fo rskningsrade t .no

ISBN 8 2 -12 - 02221-8

More magazines by this user
Similar magazines