Energi 2020+ - Norges forskningsråd

h y d r a tre ssurse r. D e tte ha r oppr e ttholdt N o r ges stilling
som g a ss-lev e r a ndør , men ogs å p r odu k s jons e v -
nen for v a nn- og vindkr a f t e r økt med o v e r 1 00
TWh. M y e a v denne ener gien b enytte s n å til a l u miniu
m s p r odu k s jon bas e rt p å en n y t eknologi som
m u liggjør utn yttels e a v norske m a lmfor ekomste r.
D en st e r ke st illingen til norsk F o U og ener gir el
a t e rt industri sa m t det f a k tum a t N o r ge e r b l a n t de
l a nd som h a r f å tt b edr e t s ine klima for hold, h a r t iltrukket
s eg både k a pit a logmennes kelige re ssurse r.
D e tte ha r ført t il a t N o r dis k S ent e r for T eknis k
F o rskning ( NORTEK) ette r m a nge å rs forskning
h a r oppnå dd e t opps iktsvekkende gjennomb rudd for
t eknologi for trå dløs ener giov e r før ing.
Mar keds o r ient e r ing
Mar keds m a k t en h a r svingt mer og mer i re t ning a v
de st o r ein t e r n a s jona le konglomer a t ene og teknologieier
ne ( "survi v a lof the fitte st"). I n t e r n a s jona le
o r g a ner h a r ikke g r eid å regu ler ema r kedet ut o v e r
g runnr egler for t eknis k / økonomis k st a nda r dis e r ing
o sv., og det e r ingen miljør egu ler ing. F o r b ruker ne
h a r m a nge p r odu k t e r å velge mellom, men de fleste
s killer s eg f r a h v e r a ndr e bar e ved innpa kning og
p r ofiler ing, og de st a mmer i a lle f a ll f r a e t f å t a ll
eier konstella s joner.
E iersk a p til noen vikt ige p a t ent e r h a r gitt e tt
s els k a piener giutstyrs- s ekt o r en en "M i c r o s oft -
r olle" . D e tte ha r medført en oligopols i tua s jon p å
m a r kedet for m a nge vikt ige teknologipr odu k t e r og
k a nkomme til å sinke vider e teknologis k utvikling
mot mer bær ekr a f t ige løs ninger.
M y ndighetsstyring
M y ndighet enes r olle e r b e tydelig sv ekket a v int e r -
n a s jona le uo v e r ensstemmels e r og f r emv eksten a v
de n y e su per m a k t ene K ina og I ndia . V e r ken n å r det
gjelder miljør egu ler ing, velsta nds for deling eller
konkurra n s e r egu ler ing h a r m a nkommet lengr eenn
v ed å rtusens kift e t . I dette va k uumet h a r imidlertid
norske m y ndighet e r r ela t i vt u hindr e t k u nnet s pille
en a k t i v r olle ifo r hold til å st ø tte og utvikle norske
F o U -insti tutte r og n æ r ings liv . E n b e tydelig del a v
oljefondet e r s a tt inn p å dette ogma nha r ogs å oppr
e ttholdt høy e a v gift e r p å ener gib ruk fo r å fina n s ie
r eku nns k a p s -ogindustri utvikling.
K onflikt niv å
D e t e r sto r eogøkende spenninger i ve r den for å rsa -
ket a v u lik for deling a v v elsta nd, ulike sk a dev i r kninger
a v miljøendr ingene og k u l tur- og religions -
forskjeller. K ina e r den vikt igste st o r m a k t en med
I ndia som en st e r k ut for d r e r , mens R ussl a nd, USA
og EU kjemper om en pla ss p å p a llen. D e t e r b e ty-
4 2
delig ur oiM idt ø sten som følge a v nedga ngen i
oljeinnt ekt ene, og f u nda ment a listi s ke i s l a miste r legger
s k y lden p å ve stm a k t ene. I n t e r n a s jona le o r g a ner
h a r fortsa tt lit en innflytels eogma k t e r ikke å sa mle
v e r dens l a nd til felles inns a ts for å løs egrunnleggende
og globale p r o b lemer.
D en ukla r ein t e r n a s jona le si tua s jonen h a r p å
den a nnen side ført t il st ø rre gr a d a v s a mling p å
r egiona l t og n a s jona l t niv å . D en norske og nor dis ke
b efolkningen st å r der for fortsa tt s a mlet for å for -
sva r eno r dis ke ve r dier og int e r e sse r.
S olida r i t e t
Både f a g b e v egels en og b efolkningen gener elt e r
s plitte t a v o utso urc ing, innv a ndr ing og st o r e ulikhet
e r både med hensyn til velsta nd, innflytels eog
g r a d a v delt a kels eia r b eids liv e t . S olida r i t e t en rekker
n å korte r eenn før både i tid og rom og omfa tte r
ili t en g r a ddegruppene og indiv idene som h a r l a v
p r e sti s je, velsta nd og m a k t . I n t e r n a s jona l t s a m a r -
b eid h a r p å denne bakgrunn h a tt v a n s kelige k å r , og
l a ndene kla r e r ikke å enes om o v e r n a s jona le tilt a k.
På det n a s jona le pla nha r det sta dig b litt v a ns
keliger e å f å opps l utning om lov e r , regler og
b idr a g til fellessk a pet . O g s å i N o r ge e r det b e tydelig
st ø rre a k s ept for u likhet e r , og p å det p r i v a t epl a -
net h a r f a milieenhet en mindr e b e tydning enn før.
K ons ekv ens ene a v dette er økende hensyn s løs het
både o v e r for a ndr eindiv ider ,andr e a rte r og o v e r for
miljøet . S elvre a lis e r ing e r i fokus.
G lobalis e r ing
I n t e r n a s jona l a r b eids deling e r v ider e utviklet i regi
a v int e r n a s jona lka pit a l. V e r ken hensynet t il solida -
r i t e t eller miljø legger i ne v nev e r dig g r a dhindr inge
r i veien for å ut n ytte na turre ssurse r , kompet a n s e ,
a r b eids k r a f t og loka le ra mmeb e t ingels e r og flytte
p r odu k s jon dit det t il enhv e r t id e r mest g u n stig.
D e tte ha r ført t il a t r egioner , folkes l a g , yr kes g rupper
og enkelt mennes ker i økende g r a dha r b litt s pilt
ut mot h v e r a ndr e , slik a t de ida ger ute a v sta nd til
å sa mles for å ta kontrollen tilbake.
D e t h a r ogs å ført t il a t den mengde ener gi som i
gjennoms nitt ligger bak ve r dens v a r e r og tjeneste r
e r dob let i fo r hold til p r odu k s jonsve r dien. B egr epet
" den g u le f a r e " h a r f å tt e t n ytt innhold som følge a v
de o v e r 5 0 millioner kines e r e som reis e r v e r den
rundt s om turi ste r h v e rt å r.
V elsta nd og ener gib ruk
Mat e r iell velsta nd h a r økt d r a m a t i s kiden n yrike
delen a v den tr edje ve r den, sæ r lig K ina, I ndia og
Ø sten. IVe sten h a r ogs å det m a t e r ielle for b ruket
økt , men folk flest h a r s e tt en st a gna s jon og m a nge