Energi 2020+ - Norges forskningsråd

M iljøv e r nministe r A ne Han s d a tte r K i s m u hl p å peker
a t v ifo r å reduse r e utslippene a v klima g a sse r " ikke
h a r r å d til å l a væ r e åby gge ut kjer nekr a f t ogs å i
N o r ge" .
S t o rsk a l aCO 2 -hå ndt e r ing f r a k r a f tve r k
og f r aat mos f æ r en
S epa r a s jons -ogla g r ingsteknologi for CO2 e r kommersiell,
og N o r ge f u nger e r s om deponi for CO2 f r a
hele E uropa, både for l a g r ing og til EOR ( E nha n c ed
O il R e c o v e ry, økt oljeutvinning). N o r ge sa lder e r
ener gibal a n s en med g a ssk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing.
D e t e r a llment a k s ept e rt a t CO2 -innholdet i a t mos
f æ r en e r for høyt og m å ned. D e t e r en st o r int e r -
n a s jona lfo rsknings inns a ts for å finne løs ninger for
å hent e CO2 ut a v a t mos f æ r en og deponer eden.
Landb ruk s depa rtement e t h a r g å tt inn og fina n s iert
F o U -pr o s jekt e t " CO2 -ogme t a nfr ie k u e r".
K r opps -og b e v egels e s ener gi ut n ytte s
E n ra dika lomlegging a v ener gisystemet innebær e r
a t h v e r person i st o r g r a der b litt s in egen ener gikilde.
M o b ilt elefonen g å r p å k r opps ener gi. D e t b enytt
e s b y gninger s om ikke tr enger t ilførsel a v ener gi
ekste r n t . O ppv a r mings b ehov e t dekkes dir ekt ede r
det trengs , f.eks .i skoene ved tilførsel a v elektris
i t e t . B egr epet " D i stri b u e rt ener giforsyning " e r v i r -
kelig b r a k t t il sin ytte rste kons ekv ens .
T eknologien løs e r miljøpr o b lemet
og f å r n y v ind i seilene
T eknologis ke n yvinninger h a r i st o r e tr ekk løst både
miljø- og ener gipr o b lemene (ny miljøv ennlig
fis jonsteknologi sk a ffe r nok ener gi ut en p r o b lema -
t i s ke a v f a llstoffer , sy n t e t i s ke f u gler s pis e r CO2 og
a nnen forurens ning, ø r kenen utvikles v ed pla n t ing
a v s kog til å ta opp CO2 ,at mos f æ r e s kjold hindr e r
d r i v h useffekt , miljøma s kiner s om repa r e r e r miljøs
k a der ). T eknologi og n a turvi t ens k a pha r s om følge
a v dette gjenr eist s in a n s eels eog st a t en e r t eknologistyrt,
og en b e tydelig a ndel a v sta tsb u d s jette t g å r
t il forskning.
E ner gila g r ing, el-b iler og f u ll ut b y gging
a v norsk va nnkr a f t
Lag r ing a v elektri s i t e t e r løst gjennom en re v olusjoner
ende batte r i t eknologi. D e tte ha r ført t il f u llt
gjennoms l a gfo r el- og h y b r idb iler. Lag r ingen
m u liggjør ogs å l a g r ing a v t ilfeldig for n y bar ener gi.
N o r ge b ruker o v e r g a ng til el-b iler s om si tt v ikt igste
v i r kemiddel for å n å klima for plikt els ene. D e tte øker
el-ette rspørselen, og i va lget mellom pest og koler a
e r den re ste r ende va nnkr a f t en i N o r ge b y gget ut, i
t illegg til ytte r liger e vinds k r a f t .
62
H y d r ogens a mfu nnet bas e rt p å
g r ønna lger e r en re a lit e t
Mange a v de teknologis ke ut for d r ingene l a ngs
h y d r ogenkjeden e r løst, og fler e rute r e r n å kommersielle,
som n a turg a ss t il h y d r ogen med CO2 - r ens
ing, og h y d r ogen f r a va nn vi a va nnelektrolyse med
for n y bar elektri s i t e t . H y d r ogen f r a g r ønne a lger e r
ogs åblitt kommersielt , og sm å s k a l a h usholdnings -
løs ninger e r i fe r dmed åbli folkeeie. Man regner
med a t i 2025 vil 70 % a v a ll h y d r ogen p r oduse r e s
f r a g a ss v ed hjelp a v g r ønne a lger. A lle h a r s in lille
" a lgeda m " p å loft e t eller i kjeller en.
H y d r ogenla g r ing i b il og st a s jonæ rt e r h å ndt e rt med
l a g r ing ifa ste st offer , og ni a v t i b iler s om selges ,
h a r b r ens elc eller. A lle p r oduse r e r s in egen h y d r ogen,
ogkjør e r FC- b iler. S t a t netts r olle e r r eduse rt
s om følge a v v e s ent lig mindr eov e r før ing a v elektri
s i t e t .
F o r n y bar e N o r ge
E tt a v følgende inntreffer :a) N y r ens epr o s e ss for S i
( a v ELKEM) utviklet s om gir s olc eller t il 1 / 1 0 a v
d a gens p r i s , ta s i b ruk i st a dig økende g r a d. U -la nd
f å r en uuttømmelig ener gikilde. N o r ge h a r t eknologien
og e r hov edlev e r a ndør a v s olc eller. b ) N o rsk
industri gå r tungt inn i vindkr a f t for høy e vindha s -
t ighet e r. F o r b edr e r t eknologien. 4 000 møller gir 4 0
TWh vindkr a f t per å r. I mport a v elektri s kkr a f t
u nødv endig. E t b e tydelig eks portm a t e r i a le.
M iljøv e r nor g a nis a s jonen kla ger o v e r v i suell for -
urens ning. c ) B oliger s n us f r aå væ r eener gis l u k til
åbli kilder.d) B ølgekr a f t og sa l t k r a f tve r ker b y gget
ut i st o r stil. Ialle tilfeller. G r ønne se rtifika t e r h a r
like st o r v e r di som k r a f t p r odu k s jonen; E l–nok til
H 2 -pr odu k s jon/ h y d r ogens a mfu nnet; a l t fossilt
eks porte r e s t il p r i s e r s om ligger p å sa mme niv å som
ida g ; (ingen st o r økning), p å tr o ss a v noe mindr e
s ekt o r fossile b r ens ler.
F l u k t en f r aby ene før e r t il n y elø s ninger
for s a mha ndling
Vær e t , miljøet og so s i a le for hold i b y ene forve rre s
p å g runn a v b l.a .klima endr inger. B efolkningen flytt
e r der for ut a v b y ene og b o s e tte r s eg idi strikt ene
og i S y den. H ø y e tr a n s portkostn a der før e r t il utvikling
a v n y t eknologi som reduse r e r a r b eidsta ger ens
b ehov for pendling til jobben, og understø tte r v i rtuelle
løs ninger for s o s i a lkont a k t . D i stri-b u e rte ener -
gisystemer b lir a ttra k t i v eiener gis ekt o r en. D e t s a t -
s e s p åbiob r ens el, vind-, bølge- og solener gi.
M o r a l s k renessa n s egi r v eksten e t n ytt innhold
E tte r å rtier med st a dig ra s ker eda n s rundt g u l v k a lv
en og tilhør ende g r å dighet , egois me og økonomis k