Energi 2020+ - Norges forskningsråd

2008
A k utt k r i s emed ut g a ngs p u nkt i et t e rro r a n s l a gi
Sau di-A r abi a ra mmer oljeforsyningen –lø s e s v ed
f r emfor h a ndling a v n y oljepr i s .
SINTEF g å r inn iet int e r n a s jona l t forsknings -
kons e r n sa mmen med TNO, F r a u nhofer og CRIEPI.
G løs h a u gen ( SINTEF sa mmen med NTNU) få r e t
e uropis k a n sva r for ener gi ikons e r net . Vannkr a f t ,
ener gima r keder (inklu dert distri b u e rte fo r n y bar e
ener gikilder , sl uttb ruker inv olv e r ing), CO 2 - r ens ing
og LNG e r de norske "f a nene" .
T he Nat iona l G eogr a phic So c iety i USA inngå r
a vta le med k u llindustrien i USA bak ry ggen p å
B ush omen50 % redu k s jon a v miljøutslippene f r a
k u llkr a f tve r kene innen 20 1 6 .
E t f u nger ende g r ønt s e rtifika t m a r ked i E uropa .
E t felles system for g r ønn h a ndel se tte r f a rt p å
utb y gging a v n y e , for n y bar eener gikilder s om vindk
r a f t , sm å k r a f tve r k ,biobas e rt c o-gener e r ing og
trekker n y e a k t ø r e r inn ide tte ma r kedet i tillegg til
b ønder ,ca mpingpla sseier eogdeet ablerte kr a f tsels
k a pene.
2009
USA h a r g å tt lei a v å væ r e "sva rteper" u nder B ush
og h a r v a lgt en n y p r e s ident med høy miljøpr ofil.
N oe a v det første som skjer , e r a t USA s l utte r s eg
t il K y o t ooger klæ r e r a t de sk a lhelt i fr ont n å r det
gjelder miljø og ener gi. D e tte følges opp a v en for -
mell a llia n s emed kines e r ne om en felles utvikling
a v R enK u ll-t eknologi.
REMAs entrepr enørsønn oppr e tte r REMAk r a f t
s om e t abler e r s m å k r a f tve r k(v a nn) og sm åbio- c ogener
e r ings a nlegg e tte r s a mme p r ins ipp som b utikkjeden,
med loka le eier eogdr i v e r e.
F o rre t nings modell, teknologi og lev e r a n s e r a v b ioener
gi sø r ger REMAk r a f t for
USA trekker s eg ut a v I r a k ,FN ta r o v e r i
A fgha nista n. B e s l utningen gjens peiler en h a r dog
v ikt ig int e r n a s jona ldr a gka mp mellom ve sten og
A s i a om b ruken a v de re ste r ende oljer e ssursene og
g a ssfor ekomstene iom r å det .
20 v elpla sse rte ogkoor dinerte sp r engla dninger i
nette t i no r døstlige USA legger omr å det dødt i et
p a r m å neder p å g runn a v ødela g t ekr a f ttra n s for m a -
t o r e r det t a r l a ng tid å e rsta tte. D e tte kommer e tte r
a t USA h a r s l a kket p å sikker het en en tid, og de
fleste ha r trodd p å en nor m a lis e r ing e tte r innstra mmingen
som følge a v 11. sept emb e r. E t nettve r k a v
ekstreme m uslims ke o r g a nis a s joner hev der de
h a ndler e tte r G u d s o r d r e r og k r e v e r a t USA trekker
s eg ut a v a lle okku perte om r å der i M idt ø sten.
Handlingen tr igger n y t e rro r f ryk t og demonstre r e r
h v o r v i t a lener giforsyningen e r.
201 0
E nkr a f t ig omlegging a v U -hjelpen gjør a t denne
r e tte s mot e t f å t a ll f a ttige l a nd som det inngå s en
" konføder a s jons a vta le" med. N o r ge – Mad a g a s k a r
e r først ute med n yvinningen. B illig ener giforsyning
p å l a nds b y gda med st o rt inns l a g a v s ol, vind
og b io e r "sjøs e ttings p r o s jekt e t".
S t a t en vedt a r å ta e t forre t nings messig ut b ytte
f r aSt a t k r a f t .
L yse fusjoner e r med va nn og a v løpssekt o r en i
egen region. D ytte t f r em a v SUEZ, som n å e r en a v
de st ø rre a k s jonæ r ene, kjør e r L yse fr a en "norsk
v e rsjon" a v SUEZ-modellen. A m b i s jonene e r å
lev e r edenne ty pen tjeneste r t il mer enn 5 0 % a v det
nor dis ke m a r kedet .
Naturve r nfor b u ndet i N o r ge inngå r en a vta le
med EBL om en "endelig" v a ssd r a g s pla nmh t .hv a
s om sk a l b y gges ut og ikke. A vta len mobbe s k r a f t ig
a v NVE og m y ndighet ene som hev der a t Naturv
e r nfor b u ndet og EBL h a r g å tt l a ngt ut o v e r g r ens
ene for h v a de h a r m y ndighet t il.
FN d r a r i ga ng en omfa ttende dis k usjon/utredning
om re ttighet e r t il n a turre ssurse r og for deling
a v disse , til USAs sto r epr o t e ste r , men e tte r k r a v f r a
K ina og I ndia . FN e r p å offens i v en n å r det gjelder å
t a ta kideendr ede int e r n a s jona le spiller eglene –og
for e s l å r a t de 20 stø rste industri b edr ift ene i ve r den
f å r s e t eior g a nis a s jonen.
E nny gener a s jon kontrollsystem gjør mør klegginger
t il histo r ie. M odeller for k r a f tsystems imu ler
ing og d r iftsikker hetsa n a l yse r p åby gges eks i ster
ende d r iftsentra ler og ut n ytte r n y e b r edbånds komm
u nika s jonssystemer m a k s ima l t . IEuropa spilles
det p å hele det s a mkjør ende nette t for å oppnå m a ks
ima lle v e r ingssikker het bas e rt p å en opt ima l bal a ns
emellom solida r i s k "back-u p " og ø y deling a v net -
t e t .
2011
I s l a nd, med ut g a ngs p u nkt i tilga ng til mengder a v
b illig ener gi, f å r sto r e tils k u dd f r aEU og USA for å
e t abler ede t første st o rsk a l a forsøket p å e t gjennomført
h y d r ogens a mfu nn.
201 2
B iobas e rt c o-gener e r ing dekker 1 0 % a v ener gifor -
b ruket . D e t e r p r imæ rt mindr eenhet e r i mindr e te tt
b efolkede omr å der h v o r dette sl å r igjennom. H e r e r
tra n s portveiene korte og b io-a v f a lls -hå ndt e r ing e r
en vinner.
V ifikk e t ekstremt t ø rrå r. Sammen med mør klegginger
førte de t t il økt m y ndighetsenga s jement i
k r a f tsekt o r en. D e t t enkes n ytt og ra dika l t om eier -
s k a p , lov e r , k r a v og regu ler ing. Har de dis k usjoner
5 3