Energi 2020+ - Norges forskningsråd

B: H y d r ogen
N o r ge b ø r t a del iden int e r n a s jona le d u gna den som
p å g å r for å f å f r em h y d r ogen som ener gibær e r ,bå de
for tra n s portfor m å log st a s jonæ r efo r m å l. D en int e r -
n a s jona le inns a tsen e r for midabel, og de norske re s -
sursene m å fokuse r e s mot omr å der der det finnes
• god norsk fo rsknings kompet a n s e
• en pot ens iell industri som k a n b r inge løs ningene
v ider e
• e t ste r k t norsk re ssursg runnla g
S elv om utstra k t b ruk a v h y d r ogen e r e t l a ngs ikt ig
løp, e r det n a turlig å ta ut g a ngs p u nkt i hv a d a gens
norske a k t ø r e r s e r s om de n a turlige første sk r i tt.
T ema t i s ke omr å der s om peker s eg ut e r :
• l a g r ings løs ninger for h y d r ogen
• h y d r ogen f r a n a turg a ss med CO2 -hå ndt e r ing
• h y d r ogenpr odu k s jon ved elektrolyse
C: Gassk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing
D e tte er e t "sæ r norsk " omr å de ida g , men b ehøv e r
ikke væ r ede t om noen å r. D e t f a k tum a t det e r s pes
ielle d r i v k r eft e r i N o r ge vil k u nne gi m u lighet e r for
t eknologis ke forsp r a ng og utvikling a v løs ninger
s om e r a v en slik k a r a k t e r a t de ogs å k a n a n v endes
p åandr efo ssile ener gibær e r e(k u ll, ..). D e tte ka ngi
sto r ema r keder for norsk le v e r a ndør industri – teknologi
og k u nns k a p. S entra l t i CO2 -fr ie løs ninger stå r
ogs å den vider ehå ndt e r ing og ut n yttels e a v CO2 .
D e tte er ogs å en tema t ikk som e r u a v hengig a v om
m a n sn a kker om CO2 -fr iga ssk r a f t , k u llkr a f t , h y d r ogenpr
odu k s jon o sv. oggi r ytte r liger emu lighet e r for
norske lev e r a ndør e r a v t eknologi, olje og g a ss.
•No r ge b ø r med si tt utg a ngs p u nkt s a tse vider epå
CO2 - cap ture ; CO2 - s epa r a s jon, h å ndt e r ing og
deponer ing eller a nnen a k t i vt b ruk a v CO2 . E n
ste r ker eko b ling mot olje- og g a ssvi r k s omhet en
k a n b edr efo rutse t ningene for å finne gode løs -
ninger for den vider ehå ndt e r ing.
D: E ner gir ela t e rt m a t e r i a l t eknologi
Mat e r i a lku nns k a pha r a ller ede d a nnet g runnla get
for m a nge a v norske forsknings miljøers og norsk
industri s suk s e sse r innenfor ener gifelt e t . H ø y k u nns
k a ppå dette om r å det v il væ r eenfo rutse t ning for å
løs efler e a v de ut for d r inger s om ligger for a noss.
E nkl a r s a tsing p å n y efo r n y bar eener gikilder ,
h y d r ogen og g a ssk r a f t med CO2 -hå ndt e r ing for d r e r
a t m a t e r i a lkompet a n s epå høyt niv å e r t ilgjengelig.
D e t e r der for v ikt ig a t den stra t egis ke sa tsingen p å
m a t e r i a l t eknologi gjør e s med en innr e t ning som e r
r elev a n t for de ut for d r inger s om sk a llø s e s p å ener -
26
giomr å det og h v o r norsk kompet a n s eogno rske
a k t ø r e r k a n spille en a v gjør ende rolle. N oen slike
omr å der e r :
•Hy d r ogen; l a g r ing ifa ste ma t e r i a ler , l a g r ing under
høyt trykk, br ens elc eller (ka t a l ysa t o r e r , memb r a -
ner ,)elektrolyse (k a t a l ysa t o r e r )
• for n y bar eener gikilder; s olc eller , vindkr a f t (eks .
v inger ) , sa l t k r a f t (memb r a ner )
•CO 2 -fr ie ener giløs ninger :
(memb r a ner , k a t a l ysa t o r e r )
E: F okuse r ing p å ener gib ruk
–ener gieffekt i v i s e r ing og redu k s jon
L i tt s pissfor m u lert k a nma n si a t økningen iden
norske ener gibal a n s en gjennom 1 00 å r kont inu e r lig
e r b litt s a ldert med n y p r odu k s jons k a p a s i t e t . D e tte
e r en løs nings met ode som ikke k a n vedv a r e.
E ner giomlegging e r der for en vikt ig del a v n y norsk
ener gipolit ikk. I dette ligger det b l.a .øk t fokuse r ing
p å sl uttb ruk ifo r hold til n y t ilga ng. E n st o r del a v
ener gien b rukes i da ginnenfor b y gningssekt o r en.
E t norsk sæ rtrekk e r a t v i sløs e r b o rt m y eener gi,
b l a n t a nnet v ed a t v i b ruker høy k v a lit e tsener gi
(elektri s i t e t ) til å dekke l a v k v a lit e tsb ehov (oppv a r -
ming). D e tte er ikke en bær ekr a f t ig si tua s jon, for di
en slik unødig "lekka s je" p å sl uttb rukersiden gir e t
u nødig p r e ss p å tilførte re ssurse r.
Sam t idig h a r v iet t ilsva r ende st o rt pot ens i a lfo r
for b edr ing. D e tte ka n skje gjennom utvikling a v n y
t eknologi og n y elø s ninger s om gir en b e tra k t elig
mer effekt i v ener giutn yttels e. D e tte vil f r igi ener gi
a v høy v e r di som k a n b enytte s t il elektri s i t e tsspes ifikke
for m å l. N oen sentra le forsknings omr å der e r :
•by gningsrela t e rt t eknologi og b y gningsrela t e rte
systemer (int egr e rte ener gifleks i b le løs ninger
• te r mis ke l a g r ingssystemer
•bedr e te r mis ke i s ola s jonssystemer
• loka lpr odu k s jon a v k r a f t/va r me/ kjøling
• ut n yttels e a v s olener gi og omgiv els e sva r me
F: V i r kemidler og ins ent i v e r for effekt i v
og miljør ikt ig ener giforva l t ning
I tillegg til a t gode teknis ke løs ninger e r t ilgjengelige,
vil ut for ming a v effekt i v e vi r kemidler for å st im
u ler e til veiv a lg som før e r i rikt ig re t ning væ r e
helt a v gjør ende. H e r b lir forskning for å f å f r em
k u nns k a pomener gisystemet , polit ikk, bruker a t fer d
m v a v gjør ende som under l a gfo r de b e s l utninger
s om tr effes og rikt ig ut for ming a v de ra mmeb e t ingels
e r s om ener gisystemet s k a l vi r ke under.
G od ut n yttels e a v r e ssursene for d r e r b l a n t a nnet
r ikt ige ins ent i v e r for å st imu ler e a k t ø r ene til å gjør e