Energi 2020+ - Norges forskningsråd

More documents

Recommendations

Info

V e d legg1:Ho v e d s c ena r iene N r . D imens jon 1-F low e r P o w e r 2 - T he N e w C lea r D e a l D e seks s c ena r iene e r a lle b y gget opp e tte r følgende struk tur: •Eningr e ss s om kort p r e s ent e r e r s c ena r iet . •Et s i tua s jonssc ena r io som b e s k r i v e r t ilsta nden. •Et utvikingssc ena r io som b e s k r i v e r v eien f r em mot den gitte si tua s jonen slik den h a r utviklet s eg. 3 - F u ll g a ss med N o r ge p å l a get 4-F r emt iden i a ndr e s hender 5-F r ems k r i tt – steg for steg 1 T eknologis kift H L H H S L 2 Bær ekr a f t H H L H S H 3 N o rsk innflytels e H L H L S L 4 Mar keds o r ient e r ing 5 M y ndighetsstyring L 6 K onflikniv å 7 S olida r i t e t 8 G lobalis e r ing Scena r ier 6 - E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig – b o rtse tt f r a væ r e t Tab ell 2. D e seks hov eds c ena r iene k a r a k t e r i s e rt v ed de tr edimens jonene teknologis kift ,bæ r ekr a f t og norsk innflytels e. H = H ø y g r a d ,L= Lav g r a d. 3 1
F low e r P o w e r S i tua s jonen i <strong>2020+</strong> T eknologis kift H y d r ogen e r n å den dominer ende ener gibær e r en for tra n s portsekt o r en og b enytte s ogs å for sta s jonæ r e for m å l. D e tte sk y ldes s æ r lig tr e teknologis ke gjennomb rudd: • h y d r ogen k a nla g r e s s ikkert og kompa k t v ed hjelp a v n a nofib r e r • h y d r ogen k a npr oduse r e s f r a k u ll og n a turg a ss uten utslipp a v CO2 •br ens elc ellene b enytte r o r g a nis ke m a t e r i a ler A t omkr a f t e r b litt en dominer ende k r a f t kilde e tte r a t l a g r ingsteknologien b le per feks jonert og re a k t o rteknologien bas e rt p å f a il sa fe-løs ninger b le kommersielt t ilgjengelig. D e t e r ogs å utviklet minir e a k t o r e r s om b enytte s i b iler , og som tilkob let strømnette t f u nger e r s om mob ile, des entra lis e rte ener gipr odu - s ent e r. E n re v olusjoner ende n y r ens e t eknikk for s ilis i u mgjør det m u lig å p r oduse r e solc eller for en t iendedel a v p r i s en i 2005 , og ener gib ruk s - t eknologien e r b e tydelig for b edr e t s lik a t m a nge h us og b y gninger ikke lenger trenger ytre tilført v a r meener gi. 32 V e r d en i <strong>2020+</strong>er p r ege t a v k r e a t i v eglobale løs ninge r p å g a mle p r o b lemstillinge r. Lager - r e ssursene b enytt e s iet forsv a r lig tempo og p å en m å t e som ta r v a r epå vikt igemiljøkv a lit et e r s om ub e r ø rt n a tur og a rts m a ngfold . K o stn adene til solc ellestrøm e r 1 / 1 0 a v i dagog CO2 s killes ut og d eponer e s igrunnen. Lag r ings p r o b lemene for b u n d e t medav f a llet f r a kjer nekr a f t , e r ogs å løst. H y d r ogen h a r f å tt gjennomb rudd som ener gibær e r i tr a n s port- s ekt o r en e tte r a t r e v olusjoner end elø s ninge r b le f u nnet bådefo r l a g r ing a v h y d r ogen ina nofib r e r og b r ens elc eller s om e r bas e rt p å o r g a nis ke m a t e r i a ler. V end epu nkt e t kom da ve r d ens stø rsteøkonomi, K ina, s a tte strengekr a v t il utslipp f r abiler for a t d ekines i s ke b y ene sk u lle o v e r lev eme dden enor me økningen i b ilpa r ken. D e t l a v eglobale konflikt niv å e t henge r n æ rt s a mmen medat f a ttigd oms p r o b lema t ikken e r s a tt helt ø v e rst p åda g s o r d enen, og solidar i t e t e r omd efinert f r a tr adi s jonell for d elings - s olidar i t e ttil inklu d e r ingssolidar i t e t ,dvs.inklu d e r ing i d en globale m a r ked s -og teknologiutv iklingen. I 2022 o v e rtok WU – T he W o r l dUnion -ette r T he W o r l dTr ade O r g a nis a t ion – WTO -og d efo r ent ena s joner – UN. D e tte va r en kon s ekv ens a v a t m a r ked ene st adig b le mer u n d e r l a g t o v e r -na s jona le b e stemmels e r og før inge r, og innebær e r lit en m y n d ighetsstyring p å tradi s jonelle regu ler ingssi d e r, men st e r kmy n d ighetsstyring ifo r hold til innov a s jons polit i s ke v i r kemid ler. E uropa h a r flytt e t oppmer k s omhet en mot K ina, og vekk f r aUSA, s om e r inne i d en d y pestekr i s en ila n d e ts histo r ie meddepr e s jon, m a sse a r b eid s løs het og st o r sta tsgjeld . N o r ge spiller en vikt ig rolle som globalener gipolit i s k a k t ø r og e r p ådr i v e r i utviklingen innenfo r omr åde r s om solener gi,CO 2 -hå n d t e r ing og sm a rth usp r o d u k s jon. N o rsk utv iklet CO2 - h å n d t e r ing medba s i s ina turg a ss a n v end e s p åKina s enor me k u llr e ssurse r s lik a t K ina n å e r s elv forsy n t med miljøv ennlig ener gi. N o r ge sa tse r ogs å p å turi s me og b lir s e tt p å som e t a v d e "gr ønneste" l a n d ene i ve r d en. Bær ekr a f t Dagens s i tua s jon k a nka r a k t e r i s e r e s s om re ssursmessig bær ekr a f t ig for di b ruken a v fossile b r ens ler for det meste b egr ens e r s eg til rikelig tilgjengelig k u ll, lignitt og tj æ r e s a nd, og for di CO2 h å ndt e r e s uten i rre v e rsi b le sk a der p å miljøet . U tslipp og miljøb ela stninger e r strengt r egu lert gjennom int e r n a - s jona le a vta ler s om innebær e r a t enhv e r forurens e r m å gjør eopp for s eg. D e tte gi r g runnla gfo r en g r a d v i s o v e r g a ng til miljøv ennlig kjer nekr a f t og for n y bar eener gikilder , sa m t idig som det lønner s eg åbegr ens eener gib ruken og ut n ytte loka le ener gikilder. B egr epet bær ekr a f t e r utvidet t il ogs ååomfa tte global bal a n s eifo r b ruk og velsta nd, og selv om s i tua s jonen e r b edr eenn i 2005 , e r det fortsa tt e t godt stykke igjen. N o rsk innflytels e Salget a v norske oljer e ttighet e r (før de miste t m y e a v s in ve r di pga .in t e r n a s jona lmiljør egu ler ing), vell y kket s a tsing a v 300 millia r der k r oner p åFo U og s a m a r b eidet med K ina h a r gitt N o r ge en st e r kpo s is jon – teknologis kogøkonomis k. N o rsk teknologi
Page 1 and 2: E ner gi 2020+ S l uttra pport f r
Page 3 and 4: © N o r ges forskningsrå d 2005 N
Page 6: I nnhold Sammendr a g .............
Page 9 and 10: giomr å det og h v o r norsk kompe
Page 12 and 13: I nnled ning F o rskningsrå det ø
Page 14: 3 . sa mling - utvikling a v hov ed
Page 17 and 18: D e seks s c ena r iene, som e r b
Page 19 and 20: ogs åby gget ut, og det e r lit ei
Page 21 and 22: 3 ) Bær ekr a f t - CO 2 -hå ndt
Page 24 and 25: E k ste r ne inns pill og vurd e r
Page 26 and 27: P r o s jekt g ruppens end elige st
Page 28: ikt ige va lg. D e tte gjelder båd
Page 34 and 35: e r v e r dens ledende p å forsyni
Page 36 and 37: 201 2 K y o t o II b le implement e
Page 38 and 39: s om ligger p å e t niv å som rep
Page 40 and 41: F o t o :Re ute rs/SCANPIX med ekst
Page 42 and 43: F u ll g a ss medNo r ge p å l a g
Page 44 and 45: steder ogs å en nedga ng ikjøpekr
Page 46 and 47: F r emt i d en i a n d r e s hend e
Page 48 and 49: D e t b le sa tt o v e r o r dnede
Page 50 and 51: kons ept e r b lir ogs å vider e u
Page 52 and 53: og forsker e. I n t e r n a s jona
Page 54 and 55: 2008 A k utt k r i s emed ut g a ng
Page 56 and 57: E gen t lig e r a l t g a n s ke kj
Page 58 and 59: gener a s joner. D e t h a r v æ r
Page 60 and 61: V e d legg 2:Minis c ena r iene N o
Page 62 and 63: N y og ub egr ens e t ener gikilde
Page 64 and 65: k r imina lit e t oppstå r det en
Page 66 and 67: e ssurse r t il åbø t epå p r o
Page 68 and 69: t eknologi d a tr a n s portsysteme
Page 70 and 71: Sam s pillet mellom for b ruker g r
Page 72 and 73: syningssikker het ,boligs a m v i r
Page 74 and 75: kelige løs ninger b lir a k tuelle
Page 76 and 77: Marsh a llpla nfo r den tr edje ve
Page 78 and 79: E nde stabilis e rt v e r den ut en

Energi 2020+ - Norges forskningsråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?