Energi 2020+ - Norges forskningsråd

ogs åby gget ut, og det e r lit eigjen a v s å vel ub e r ø rt
n a tur s om det s o s i a ldemokr a t i s ke likhetsp r ins ippet .
F r emt iden i a ndr e s hender
S k r emmende klima hendels e r utløste enma ssi v ,
global innov a s jons p r o s e ss p å ener gis ekt o r en som g a
svæ rt pos i t i v e re sul t a t e r. R en kjer neener gi og for n y -
bar eener gikilder e r n å økonomis k tilgjengelige, og
el-tra n s port k a n ut før e s uten ta p. D e t e r e t ablert e t
bær ekr a f t ig ener gi-system, med h y d r ogen og elektri
s i t e t s om ener gibær e r e.
D en globale utviklingen d r i v e s i et a v a n s e rt
s a m s pill mellom godt f u nger ende m a r keds p r o s e sse r
og miljøb e v i sste , kloke m y ndighet e r. M y ndighet ene
e r oppt a tt a v bær ekr a f t ig utvikling og legger t il re tte
for dette gjennom gode ra mmeb e t ingels e r , og holder
s eg b o rte fr a det a ljene ( r a mmestyring). D en
r a s ke kommersi a lis e r ingen a v f usjonsteknologien
v i s e r h v o r effekt i v einnov a s jons p r o s e ssene h a r b litt.
N o r ge h a r h a v net p å sidelinjen gjennom b e s l utninger
s om g r a d v i s r eduse rte sa m a r b eid og int e r a ks
jon med E uropa og re sten a v v e r den, og
t eknis k / n a turvi t ens k a pelig forskning og utvikling e r
e tt omr å de h v o r v ier kommet i bakleks a . V i unnlot
b l.a . å vider e utvikle vå r emu lighet e r innen kjer neener
gi, og sa tse t a l t p å utvikling a v " CO2 -fr i " fossil
ener gi, som n a turlig nok h a r lit en int e r e sse nå n å r
g a ssen og olje ut elu kkende g å r t il p r odu k s jon a v
p r o t einer (fis kefôr )og ve r difu lle spes i a lpr odu k t e r.
Da vi ikke kla rte å e t abler eet n a s jona l t H y d r ogenp
r ogr a mi 2005 , misse t v iog s å h y d r ogenb ølgen. Nå
e r int e r e ssen for t eknologis kfo rskning og ut d a nning
p å e t l a v m å l.
H ø y g r a d a v globalis e r ing p r eger v e r dens b ildet ,
men det e r en globalis e r ing som bar ega gner den
v elutviklede delen a v v e r den. Man slit e r f r emdeles
med å sk a ffe ma t og velsta nd "TIL ALLE" . D e tte
henger s a mmen med a t s olida r i t e t en i ve r den e r p å
e t l a vt niv å . V i b ryr o ss ikke om a t det e r a ndr e
mennes ker s om h a r det v ondt; å løs eegne p r o b lemer
stå r i fokus.
F r ems k r i tt – st eg for st eg
S i tua s jonen i 2020+ er e t r e sul t a t a v inkr ement ell
utvikling l a ngs a lle dimens jonene. D e t hersker
sto r g r a d a v globalis e r ing med unnt a k a v ener gifor -
syning og a nnen vi t a linfr a struk tur h v o r r egiona le
int e r e sse r dominer e r. N y p r odu k s jons k a p a s i t e t hol-
18
der hes e b les ende og h a l t ende følge med e t sta dig
økende b ehov for ener gi. D en globale sa m v i ttighet
en se tte r a v nok re ssurse r t il å utvikle teknologi
s om sikr e r miljøet .
E gent lig e r a l t g a n s ke kjedelig,
b o rtse tt f r a væ r e t !
I nnt ekt ene f r a olje- og g a ssvi r k s omhet en b le den
s o v eputen for N o r ge som m a nge f ryk t e t . T il tr o ss
for a t v e r dens for b ruk a v fossile re ssurse r ikke h a r
økt s æ r lig m y e , skjer det en b e tydelig global klima -
endr ing som en kons ekv ens a v g a mle sy nder. D e tte
h a r ført t il a t v æ r e t i N o r ge n å e r "vå t e r e , va r mer e
og viller e " og h a r b litt e t a ttra k t i vt r eis emå lfo r r i s ikos
økende rike a s i a t e r.
V elsta ndsutviklingen ( BNP) ha r sta gnert i fo r -
hold til niv å e t v ed å rtusens kift e t . P olit iker ne h a r
ikke lenger tro v e r dighet i b efolkningen. M y ndighet
enes r olle e r der for ste r k t r eduse rt, og utviklingen
innen ener giomr å det e r o v e r l a tt t il m a r kedet .
Radika le teknologis ke endr inger glimr e r med si tt
f r a v æ r. D e st o r eener gis els k a pene h a r g å tt inn i
int e r n a s jona le a llia n s e r s om h a r f å tt sto r m a k t .
K lima endr ingene h a r r e sul t e rt i enhø y e r emiljøb
e v i ssthet i b efolkningen. D e t e r trendy å væ r e
miljøb e v i sst. Ø k t fokuse r ing p å miljø, lit en tr opå
polit iker ne, sa m t den st o r ema r keds m a k t en som
ener gis els k a pene h a r f å tt, h a r ført t il for b ruker o r g a -
nis e r ing. D i sse ha r f å tt s å st e r k t " mot m a k t" a t de
p r e sse r ener gis els k a pene o v e r mot mer miljøv ennlige
løs ninger.
N o r ge e r v ed sin sø v nige tilnæ r ming sa tt p å
s iden iden int e r n a s jona le utviklingen. D e t e r nesten
ingen industri a r b eids pla sse r igjen, og n y e teknologis
ke løs ninger importe r e s . I n t e r e ssen for r e a lfa gog
t eknologis kkompet a n s eer l a v e r eenn noen g a ng,
og univ e rsi t e tsutd a nningen innen disse om r å dene e r
k r a f t ig reduse rt eller flytte t ut. N o r ge e r b litt en
n a s jon med p r odu k s jon a v r å v a r e r , og tjeneste yting
bas e rt p å ub e r ø rt og vill n a tur. N e sten a ll syssels e t -
t ing i N o r ge e r i tjeneste ytende sekt o r.