Energi 2020+ - Norges forskningsråd

Marsh a llpla nfo r den tr edje ve r den
gir r e ssursbal a n s e
D e t b lir e tte r h v e rt kla rt for de st o r eindustrima kt
ene a t en "Marsh a llpla n " for den tr edje ve r den e r
eneste fa r bar e vei for å oppnå st abilit e t og bær ek
r a f t ig utvikling i ve r den. D eov e r l a t e r der for sto r e
økonomis ke re ssurse r s a m t b e tydelig m y ndighet t il
FN, som implement e r e r pla nen og f a stse tte r r a mmer
for int e r n a s jona l t n æ r ings liv og b ruk a v k r i t i s -
ke re ssurse r. FN l y kkes i å ut jev ne ur e ttfer dig for -
deling og kla r e r å regu ler enæ r ings liv e t innen bær ek
r a f t ige ra mmer. Nas jona l sta t ene fokuse r e r der for
e tte r h v e rt p åå regu ler ena s jona le/ loka le for hold,
implement e r e FNs o v e r n a s jona le ra mmer og å
v elge repr e s ent a n t e r t il globale o r g a ner.
R eligiøs f u nda ment a lis me
destabilis e r e r N o r ge
I s l a m s kfu nda ment a lis me og ra dika lis me f å r ste r k
g r o b u nn ogs å i N o r ge og omfa tte r i 2020 hele 20 %
a v b efolkningen. D e tte ut løs e r en tilsva r ende milit
a n t k r i stenfu nda ment a lis me som h a r stø tte fr a 30 %.
A r b eidet med å finne konstruk t i v eogpr a k t i s ke løs -
ninger p å de under liggende p r o b lemene vedr ø r ende
b l.a . ve r dis k a ping, ener gi og miljø hindr e s a v den
økende pola r i s e r ingen og m a ngel p å solida r i t e t .
D yr ener gi øker s o s i a le ulikhet e r
og destabilis e r e r s a mfu nnet
E ner gipr i s ene øker m y eme r enn den gener elle p r i s -
stigningen. Fattige h a r ikke rå d til strøm/ b ens in og
h a r ikke rå d til å sp a r e(inv e ste r inger i E nøk).
S elv h u g st a v v ed e r ikke lenger m u lig. R ike va r mer
opp h ytta hele å r e t , mens f a ttige f ryse r og dør om
v int e r en. D e tte fø r e r t il en økt s egment e r ing a v
s a mfu nnet – fa ttige f å r r eduse rt lev e a lder og e r mer
utsa tt for sykdommer. Ø k t t j uvkob ling til nette t
før e r t il a t p r odusent ene miste r kontroll og m å øke
p r i s ene ytte r liger e. D e t b lir polit i s k ur oog sa mfu nnet
e r i fo r f a ll.
U -la ndenes øns ke om velsta nd
b e stemmer klima utviklingen
D en 3. ve r dens øns ke om vekst og velsta nd kommer
i konflikt med den ve stlige ve r dens øns ke om
r edu k s joner a v klima g a ssutslipp m v . D en ve stlige
v e r den h a r , med sin høy ele v e sta nda r dog velutviklede
teknologi, e v ne og vilje til å g å inn for
endr inger s om innebær e r r edu k s jon a v klima g a ssuts
lippene. D en tr edje ve r dens v elsta nds a m b i s joner ,
komb inert med de st o r efolket a llene, øker b ehov e t
for t ilga ng p å ener gi ra dika l t , og va lg a v løs ninger
bas e r e s utelu kkende p å p r i s . D e t b e tyr a t utb y gging
a v k u llkr a f tve r kha r t ilt a tt f r a 2005 ogfr emov e r.
D enne ubal a n s en styre r i re a lit e t en klima utvikingen,
og K y o t oogde ts e tte r følger eha r ingen effekt .
R ikt ig ener gibær e r gir sta tus
H v e r m a nn h a r s i tt minikr a f tve r k. D e t b lir v eldig
v ikt ig å vi s e a t m a ner miljøv ennlig (f.eks . Max
Hav elaar - strøm). S t e r k sy nliggjør ing a v g r ønn/re ttfer
dig strøm, f.eks .på h usvegger og i a nnons e r ,
k u le kokker koker med g a ss. K r a f tsels k a pene m å
p r i s differ ens ier e bas e rt p å ener gikilde. "S kittenk
r a f t" b lir e t G iffen-gode .J eg h a r ikke penger , så
jeg m å f yre med k u ll, noe som e r svæ rt stigma t i s er
ende.
Både CO2 -hå ndt e r ing og
for n y bar e teknologier m å til
E ner gifor b ruket , sæ r lig i K ina, I ndia og I ndones i a,
h a r økt ste r k t . D e tte sk y ldes a t m y e a v v e r dens
v a r epr odu k s jon e r l a g t t il disse la ndene og til en
b e tydelig økning ile v e sta nda r dogkjøpekr a f t . O lje-
/ g a ssp r i s ene h a r n å dd p r i s en for syn t e t i s kku ll; d vs.
ca. 70 US$ / f a t . D e t e r sto r int e r n a s jona lha ndel med
CO2 -kv o t e r , og CO2 -hå ndt e r ingsteknologi e r e t sto rt
m a r ked for N o r ge. D e t høy epr i s niv å e t p å fossilt
b r ens el h a r gjort det økonomis klønns omt å ta i
b ruk fo r n y bar eener git eknologier s om va r mepu mper
og solc eller , og solpa neler e r b litt v a nlige ved
a lle n y b y gg og moder nis e r inger. D e t e r sto r tro på
a t den n yutviklede solc ellema lingen vil å pne for
h y d r ogenpr odu k s jon og -la g r ing iden enkelt e b y gning,
og loka lpr odu k s jon a v elektri s i t e t og va r me
v ed hjelp a v de re v olusjoner ende b r ens elc ellene f r a
T o y o t a .
M iljøb e v egels en sv ekkes
S k r ems els p r opa g a nda en om n æ r for e stå ende miljøkolla
p s u nder g r a v e s a v den f a k t i s ke utviklingen, og
miljøb e v egels en miste r tro v e r dighet og st ø tte ide t
b r ede l a g. S v ikt ende økonomi i V e sten, som følge
a v f r emv eksten a v K ina og I ndia, endr e r oppmer ks
omhet en om de n æ r eøkonomis ke re a lit e t e r , og
både miljølov giv ning og so s i a le re ttighet e r r e v e rser
e s for å oppnå bedr ekonkurra n s eev ne.
D okt o r g r a der p å h v e rt e t nes
D e t globale, vi rtuelle univ e rsi t e t e t f u nger e r ! D en
globale hjer ne b e stå r a v nettve r kmed tusenv i s a v
forsker eog student e r s om b oksta v elig ta l t kob ler
s eg p å det forsknings miljøet de vil delt a ifr a h v o r -
s omhelst og n å rsomhelst. I ndustrien ve t ikke om
det e r en indis keller norsk ingeniør s om løs e r p r ob
lemstillingen, og b ryr s eg ikke så lenge p r i s en e r
l a v og re sul t a t e t godt . V iha r f å tt e t økt utd a nnings -
niv å, men kompet a n s e va nnes ut.
7 5