Energi 2020+ - Norges forskningsråd

S tra m t n a s jona l t og int e r n a s jona l t miljør egime
s e tte r s elv b e r ging ifokus
N o r ge p r ior i t e t e r å ve r ne va ssd r a gene og ub e r ø rt
n a tur, og det e r v a n s kelig ( u m u lig) å e t abler eny
v a nn- og vindkr a f t i N o r ge. D e tte sa mmen med klim
aavta lene som gjør det u m u lig åby gge g a ssk r a f t ,
før e r t il en stra mkr a f t bal a n s emed ditto hø y epr i s e r.
F o r b ruket g å r ned og den økonomis ke veksten e r
moder a t . K r a f t k r e v ende industri a vvikles i N o r ge.
E n vikt ig oppga v efo r n a s jona le m y ndighet e r b lir å
r egu ler eog ra s joner e. E nny e selv forsyningsvind
b l å s e r; a lle tenker p å seg selv , og ta nken p å selv for -
syning p å distriktsniv å voks e r f r em (igjen).
EU miste r s in b e tydning som ener gia k t ø r
H v e rt enkelt l a nd h a r a n sva r for egen ener giforsyning.
B ila t e r a le a vta ler med p r odusent l a nd som
N o r ge gir for h a ndlingsstyrke og st o r g runnr ent efo r
sta t en. D e t s kjer en st a t lig o v e rta gels e a v ener gis els
k a pet der utlendinger holdes ute. O ljepr i s en øker
t il 75$/ f a t . N o r ge b lir medlem a v OPEC. M iljø b lir
en ren sy m b ols a k , der N o r ge rens e r og deponer e r
f u llstendig den 1-2 % a v g a ssen som b enytte s
innenla nds , mens a ll eks porte rt g a ss g å r dir ekt eopp
i a t mos f æ r en. D e t e r mer uro i ve r den og global t
usikker forsyning a v olje og g a ss. Car l I . Hagen e r
p r e s ident i N o r ge.
Nas jona le og regiona le sels k a p
gjør c omeback
Nas jona lis me, økt miljøb e v i ssthet og b e v i ssthet for
s a mmenhengen mellom loka le sels k a per og loka le
a r b eids pla sse r h a r ført t il a t de st o r emu l t ina s jona le
s els k a pene e r k r a f t ig sv ekket . D e a mer ika n s ke ener -
gis els k a pene tr a kk seg helt ut a v E uropa i 20 1 0 , og
s ekt o r en gjennomgikk f r a 20 1 0 - 2020 en omr egu ler
ing ihele E uropa som å pnet for en mer r egiona l
t a nkega ng. M iljøhensyn er b litt mindr e vikt ig og
h a r f å tt s nevre r eoppmer k s omhet . D en n a s jona le
motsta nden mot k r a f tutb y gging e r b litt e rsta tte t a v
en regiona l ut b y ggings i v e r s om gjør a t s å godt s om
a ll re ste r ende va nnkr a f t e r i fe r dmed åbli b y gget
ut i N o r ge
V ifo r edler s elv r å v a r ene
D e t b lir en polit i s kfa nes a k å for edle rå v a r ene i
N o r ge. E ner giha ndel o v e r l a ndegr ens ene b lir ste r k t
r eduse rt, norske a r b eids pla sse r sub s idier e s , og
N o r ge melder s eg ut a v det int e r n a s jona le h a ndels -
s a m a r b eidet . I n t e r n a s jona lkn a pphet gjør a t v ilikev
el f å r s olgt v a r e r. P r odu k s jons k a p a s i t e t og infr a -
struk tur styrkes b e tydelig, og det b lir økt e ut gift e r
t il forsva r e t for å be s k ytte "p a r a dis e t" mot int e r n a -
s jona le trusler.
76
R egjer ingen L u ndt eigen sa tse r p å selv b e r ging
E ner gipolit ikken fokuse r e r i ho v eds a kpå sjølb e r -
ging. N o r ge tr ekker s eg f r aNORPOOL og a ll
eks port/import s kjer gjennom b ila t e r a le a vta ler. D e t
e r sto r s a tsing p å minikr a f tve r k , vindmøller , sol, bio
o sv., og tilsva r ende gode vilkå r for F o U p å disse
omr å dene. F o r å ut n ytte strømmen b edr eog sikr e
n a s jona lkontroll gis det omfa ttende st ø tte til å e t a -
b ler ena s jona lpr odu k s jon a v v a r mepu mper. S om e t
ledd idenne stra t egien sies EØS- a vta len opp
( L iec h t enstein b ryte r diploma t i s ke for b indels e r med
N o r ge). D e t innfør e s b ens inkv o t e r , og l a ndb ruket
f å r en oppb lomstring med gode p r i s e r. D e t e r ogs å
sto r s a tsing p å kjøkkenha ger.
E n s idig fokuse r ing p å velsta nd iøy e b likket
svekker norsk ve r dis k a ping
F r ems k r i ttsp a rtiet h a r , mot a lle odds ,be v a rt den
høy eopps l utningen e tte r Hagens a v g a ng, og h a r
f å tt økende polit i s kinnflytels e. D e tte , sa mmen med
en gener ell lib e r a listi s k vind, før e r i re t ning a v e t
s a mfu nn der a lle e r s in egen l y kkes s med. D e tte
p å v i r ker det offent liges r e ssurse r og n a s jona le m y ndighet
e rs gjør en og l a den. D e t e r i pr a k s i s ingen
stø tte til F o U, ingen miljøfokuse r ing, og m a r kedet
r å r t o t a l t . M y ndighet enes v ikt igste rolle e r å se til a t
m a r kedet f å r f u nger e. S t a t k r a f t og S t a t oil e r p r i v a t is
e rt og solgt t il EON til en god p r i s . A lle e r for -
nøy d. E t r eduse rt NVE e r l a g t u nder F ina n s depa rtement
e t .
Maoiste r f r emtvinger streik
s om l a mmer a ll tr a n s port
Maoiste r l a mmer oljeb r a n s jen og indir ekt e a ll tr a n s -
port a v folk og va r e r. D e tte gjør e s v ed å e r klæ r een
streik i tr a n s portsekt o r en, h v o r a lle personer s om
jobbe r med tr a n s port, true s med c ellu los e b omb e r
h v i s de b ryte r streiken. Maoistene h a r s k a ffe t s eg
o v e rsikt o v e r a lle persona l-, p a ssa s jer -ogfr a k t liste r
v ed å h acke seg inn p å nette t , og de tr igger b r e v -
b omb ene ved hjelp a v minia tyri s e rt GPS- t eknologi.
D eindiv idu elle truslene gjør streiken 1 00 % effekt
i v . A ll tr a n s port i hele ve r den st opper opp.
R egionene st å r steilt mot h v e r a ndr e
og l å s e r ener gis i tua s jonen
R egioner med vikt ige felles int e r e sse r b lir de n y e
m a k t f a k t o r ene int e r n a s jona l t og st å r steilt mot sva -
ker e regioner. Bar entsregionen ( N o r d-R ussl a nd/ -
N o r ge/ S v e r ige/ F inla nd) dominer e r olje/ g a ss og
v a nnkr a f t i E uropa og sa m a r b eider for å f å m a k s im
a l t ut a v s ine re ssurse r. D e tte innebær e r b l a n t
a nnet a t de holder en l a v ener gipr i s inna dfo r å styrke
loka lener giutn yttels eogenhø y p r i s ut.