Energi 2020+ - Norges forskningsråd

kelige løs ninger b lir a k tuelle. K r i s en g å r o v e r , men
e tte r l a t e r en l a ngs ikt ig effekt p å ener gifelt e t ( t ilsva -
r ende oljekr i s en p å 70 - t a llet ).
" T he wa r a g a inst I s l a m " gjør
for n y bar eener gikilder lønns omme
USA fortse tte r s i tt korstog p å tv e rs a v onds k a pens
a k s eija k t en p å sikker oljeforsyning og te rro r i ste r
med skjegg. D e t s meller i M idt ø sten, te rro rspir a len
t ilt a r , og oljepr i s en n å r 150 dolla r. E t l ys i denne
elendighet en e r a t for n y bar eener gikilder b lir konk
urra n s edy k t ige. G runnla get legges for ste r k vekst
a v n y lev e r a ndør industri bas e rt p å for n y bar t eknologi,
og a ndelen for n y bar ener gi i ve r dens ener gimiks
øker. V e r dens h a ndelen endr e s r a dika l t s om følge a v
kostn a den til d r i vstoff. E n a v følgene a v endr ingen
e r enda st ø rre fo rskjeller mellom l a nd som h a r olje,
og de som e r importø r.
M iljøet i fokus – ulempene ved
for n y bar ener gipr odu k s jon
CO2 -pr o b lemene e r a k s ept e rt og h å ndt e rt, men n y e
ener gifor mer s e tte r miljøet i fokus p å n ytt. B ruk a v
ener gi e r ikke lenger for b u ndet med forurens ing
gjennom utslipp. D e r imot h a r utstra k t s a tsing p å
n y eener gifor mer r e tte t s økelyse t mot de nega t i v e
miljøeffekt ene disse medfør e r. M iljøb e v egels en e r
mest oppt a tt a v v e r n a v n a turomr å der og b iologis k
m a ngfold. V indkr a f t a n s e s s om miljøfiendt lig.
E ner git e rro r s e tte r s elv b e r ging og
distri b u e rt ener gipr odu k s jon ifokus
Man ha r l a g t bak seg e t t i å r med m a nge te rro r a n s -
l a gmo t tra n s portte r mina ler , k r a f t - , olje- og g a ssinf
r a struk tur. Man ha r s å g a r s e tt a n s l a gmo t d a mmer
og kjer nekr a f t a nlegg. F o rsyningssikker het e r e t k r it
i s kpr o b lem, og l a ndene tenker der for i økende
g r a dpå selv forsyning. D e t e r en vr idning f r a sentra l
mot distri b u e rte fo rsynings løs ninger. F okuse r ing
p å miljøet b lir u nder o r dnet b ehov e t for forsynings -
s ikker het , og l a nd med egne k u lla g r eog re ssurse r
utn ytte r dette fu llt ut. Nas jona lener git ilgjengelighet
b lir en vikt ig konkurra n s efa k t o r og p å v i r ker konk
urra n s eev nen innb yrdes . D e t int e r n a s jona le m a r kedet
for ener gi forrykkes r a dika l t .
R ussi s kma fia o v e rta r norsk va nnkr a f t
S t a t k r a f t p r i v a t i s e r e s og hjemfa lls o r dningen a vvikles
. R ussi s ke sels k a per kontrollert a v k r iminelle
o r g a nis a s joner kjøper s eg inn ino rsk va nnkr a f t med
dominer ende eier a ndeler. D e tte fø r e r i fø rste
omga ng til st o r elegit imit e tsp r o b lemer for b r a n s jen
både n a s jona l t og int e r n a s jona l t . D e t før e r ogs å til
ens idig, kortsikt ig p r ofittm a k s imer ing og økende
m a k t t il de k r iminelle o r g a nis a s jonene med p r e ss p å
ø vrig n æ r ings liv , polit i s ke m y ndighet e r og polit iker
e som re sul t a t .
E ner git e rro r i s me for å sk a pe ustabilit e t
E nny o r g a nis a s jon d r i v e r ener git e rro r i s me for å
s k a pe ustabilit e t . S entra lis e rte ener gisystemer b lir
for s å r bar e , og vind, bio, minikr a f tve r k , sol, br ens
elc elle e t c .få r gode vilkå r n a s jona l t og int e r n a s jon
a l t . N o r ge sa tse r sto rt p åå vider e utvikle des entra -
lis e rte lø s ninger for olje/ g a ss, bl.a .fo r å oppr e ttholde
e tte rspørselen e tte r disse rå v a r ene.
1 00- å rsk r igen mot t e rro r i s me e r i ga ng
I ngen e v ner å bryte voldsspir a len, og stra t egis ke
ener gia nlegg b lir e tte r h v e rt m å lfo r noen spekt a k u -
l æ r e te rro r a ngr ep. K o stbar emo ttilt a kgjør det e tte r
h v e rt mer lønns omt å sa tse på enkler e , des entra lis
e rte ener giløs ninger bas e rt p å n a s jona le og loka le
r e ssurse r. B ehov e t for s ikker forsyning tr ekker i
s a mme re t ning. I 2020 e r der for s entra lis e rte lø s -
ninger bas e rt p å st o r ekr a f t a nlegg, l a nge tr a n s mis
jons linjer for strøm, og rø r a nlegg for g a ss i fe r d
med å miste sin b e tydning. T r a n s port a v g a ss og
b r ens ler utfør e s i st edet med b il og båt , og strøm og
v a r me p r oduse r e s n æ r b ruker en.
H ensynet t il sikker het o v e rsk y gger a l t a nnet
E tte r fler e a l v o r lige te rro r a n s l a gmo t det norske
k r a f tsystemet med st o r e sk a der og ut f a ll som re sult
a t , gis milit æ r emy ndighet e r e t hov eda n sva r for å
s ø r ge for lev e r ingen. S ikker hetsmessige vurder inger
b lir p å denne m å t en a v gjør ende ima nge b e s l utninge
r. K r a f t m a r kedet b lir s k a delidende og miljøa s pekt
e r nedpr ior i t e r e s , selv om des entra lis e rte lø s ninger
b lir p r ior i t e rt v ed utvikling a v systemet . D e tte fø r e r
t il økt eko stn a der og høy epr i s e r. P e r 2020 h a r der -
for de fleste pr i v a t ein t e r e sse r trukket s eg ut a v
k r a f tsekt o r en.
I nfr a struk turen des entra lis e r e s
for å oppnå sikker het
E ner giinfr a struk turen e r utsa tt og b lir gjensta nd for
en rekke te rro r a k s joner for å destabilis e r e sa mfu nnet
eller for å oppnå norsk st ø tte iin t e r n a s jona le
s pørsm å l. D e tte fø r e r t il økt fokuse r ing p å sikker
infr a struk tur og b ehov for b e s k yttels eogov e rvå -
king. D e tte fr emmer utviklingen a v des entra lis e rte
ener giløs ninger
S t e r kov e r n a s jona lmy ndighet
styre r v e r den ut a v k a o s
E k streme int e r n a s jona le hendels e r (kr ig, te rro r , miljøka
t a strofer )ha r f r emtvunget nødv endighet en a v
73