St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #03.2012 SAMMEN STØTTER 

VI SPEIDERSAKEN

2 

LEDER 

VEL MØTT TIL 

EN NY SESONG 

Hvor er det blitt av de varme og gode sommerne vi husker fra 

gamle dager. Kanskje er det vi som husker litt feil. 

Kanskje vi tenker også, at for en del år siden var det mye mer 

spennende å være St. Georgs Gilde medlem? 

Sommeren er over for denne gang. 

Hvordan har sommeren vært for deg? 

For mange har det vært surt og 

regnfullt. Hvor er det blitt av de 

varme og gode sommerne vi husker 

fra gamle dager. Kanskje er det vi som 

husker litt feil. Det vi husker fra gamle 

dager har kanskje fått litt ekstra 

glansbildefarge på seg. 

Det samme kan det være med St. 

Georgs Gilde aktiviteten vår. Kanskje 

vi tenker, at for en del år siden var det 

mye mer spennende å være St. Georgs 

Gilde medlem. 

Vi står nå foran en høstsesong med 

mange gode møter foran oss, både 

lokalt i gildene og på landsbasis. Det 

første som er på trappene er 

kombinert Distriktsgildemester og 

Gildemester møte på Sanner midt i 

september. Det er litt synd å se at 

påmeldingen til Gildemestermøtet er 

såpass laber som den er. Av 79 gilder i 

Norge er det ca 36 som hittil har 

meldt seg på møtet. For to år siden 

deltok 47 gilder. Hva kan grunnen 

være? Er alderen i gildene så høy at 

man ikke kan delta? Er det så dyrt at 

man ikke har råd til å delta? Eller er 

det så kjedelig at man heller vil bruke 

tiden til noe annet? De to første 

argumentene kan jeg med nød 

akseptere. Det siste argumentet kan 

jeg ikke være enig i. 

Landsgildeledelsen har i år lagt ned 

mye arbeid i å fornye 

gildemestermøtet. Jeg er sikker på at 

de som deltar, vil reise hjem med 

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 

masse ny inspirasjon. Hva kan man 

gjøre i sine egne gilder og hvordan 

stake ut kursen videre? Når en ser på 

programmet for møtet, er jeg sikker 

på at alle de tilstedeværende får sin 

vitamininnsprøyting. Dersom man 

mot formodning ikke skulle være 

fornøyd med innholdet i møtet er 

dette en gylden anledning til å fortelle 

Landsgildeledelsen hva en mener, og 

hva Landsgildeledelsen bør gjøre. Blir 

man sittende hjemme, får ikke 

ledelsen dette innspillet fra gildene. 

Når jeg som Landsgildekasserer har 

denne anledningen til å henvende meg 

direkte til alle medlemmer og styrer i 

gildene vil jeg ta opp en sak til. Det 

gjelder rapportering av valg og 

oppdatering av medlemslister. Jeg har 

de siste årene hatt ansvar for dette. Vi 

har forsøkt å få ajourført våre 

medlemslister slik at vi vet hvor 

mange medlemmer vi har i hvert gilde 

rundt om i Norge. Vi sender hver høst 

ut lister fra vårt register til de 

forskjellige gildene, og ber om at de 

blir oppdatert. Denne oppdateringen 

gjør at vi kan nå ut til alle 

medlemmene med for eksempel 

bladet St. Georg. Vi mangler 

fremdeles tilbakemelding fra mange 

gilder om medlemslister, og en del 

gilder om styresammensettingen som 

gjaldt fra 1. januar i år. Dersom vi ikke 

får rapporter om valg, hvordan kan vi 

da få ut informasjon til riktige 

personer? Jeg håper derfor at alle 

gilder blir enda flinkere til å svare på 

våre forespørsler til høsten og 

vinteren. 

«Jeg ønsker alle gildemedlemmer 

vel møtt til en god ny gildesesong 

med mye hygge og glede. 

Til slutt vil jeg si som jeg begynte. Jeg 

ønsker alle gildemedlemmer vel møtt 

til en god ny gildesesong med mye 

hygge og glede. 

Gildehilsen 

Thormod Myhre 

Landsgildekasserer

PRØVEKANINER: Landsgildeledelsen var de 

første som fikk smake frukten av 

BP-gruppens arbeid. Bokstavelig talt. 

GAMLE 

TANKER — 

NYE VYER 

Landsgildeledelsen opprettet for en 

tid siden en prosjektgruppe som fikk i 

oppdrag å lage et programopplegg om 

gildenes verdigrunnlag med 

utgangspunkt i Baden-Powells tanker. 

Baden Powell har etterlatt seg mange 

kloke utsagn. En god del av dem er 

samlet i boken «Footsteps of the 

Founder», redigert av Mario Sica. 

Gruppen tok for seg disse og spurte 

seg selv: Kan disse utsagn fra gamle 

dager inspirere oss? Har BP gjort seg 

tanker om voksne og speiding som er 

aktuelle i dag? Kan gildene ha glede av 

å få noen smakebiter av dette 

materialet? De kom fram til at svaret 

var ja. 

Resultatet er «Gamle tanker – nye 

vyer», materiale om fem temaer som 

gruppen mener er bestanddeler i det 

man kaller «gildeånden»: Gildet som 

«BPs Blå Patrulje», fredsmennesket, 

samarbeid – arbeid for andre, et åpent 

sinn og lek. De fem temaene kan være 

gildenes svar på de «fem om dagen», 

som ernæringseksperter anbefaler. På 

Distrikts- og Gildemestermøtet på 

Sanner ble opplegget presentert 

nettopp med hjelp av frukt som skulle 

skjæres, legges på fat og siden spises. 

Og denne presentasjonen ble prøvd ut 

på Landsgildeledelsens møte 8. 

september. 

I heftet er også «eventyret om Baden 

Powell» rikt illustrert. Det er 

utarbeidet en unik tidslinje som 

kortfattet beskriver Baden Powells liv. 

Her er også noen av hans taler 

oversatt til norsk. 

Heftet er ment som et utgangspunkt 

for samtaler «Bål Prat» eller som 

inspirasjon til 5 minutter St. Georg. 

Prosjektgruppen, fra venstre Ivan Chetwynd, Bjørg Walstad, Arve Urlin og Vivi Heine-Hansen, 

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 

3

4 

GILD GILDETUR I ØSTFOLD 

Tekst og foto: Finn Saugestad 

23 gildemedlemmer fra 3. Fredrikstad, 

Varna, 1. og 2. Moss, og 1. Våler St. 

Georgs Gilde var med på en 

interregional gildetur som ble 

arrangert på Kjøkøy utenfor 

Fredrikstad en lørdag i april. 

Så populært var dette 

arrangementet at deltagerne 

omgående gjorde avtale om at en 

slik fellestur for Østfoldgildene 

skulle bli en årviss tradisjon og 

at arrangøransvaret skal gå på 

rundgang. 

Våler-gildet tok utfordringen på strak 

arm og inviterte til vårtur i Våler våren 

2013. Her er det også plass til flere 

som vil være med. 

Det var Liv Simensen fra 3. 

Fredrikstad St. Georgs Gilde som 

sammen med Bjørg Corneliussen fra 

DnT Nedre Glomma, som guidet 

gildemedlemmene rundt på Kjøkøy, 

som egentlig er et gammelt kystfort 

anlagt av tyskerne under siste krig. 

Øya er stappfull av severdigheter, ikke 

bare av militær art. På øyas høyeste 

punkt finner man blant annet en 3000 

år gammel gravrøys fra bronsealderen. 

Blant severdighetene er også «Skams 

klove», som er en to meter bred og 

opptil syv meter dyp diabasgang i 

fjellet som deler øya i to. Og ved 

Kjøkøy varde finner man rester etter 

Liv Simensen fra 3. Fredrikstad var turleder 

på Kjøkøy. 


en optisk kysttelegraf som ble etablert 

i 1809 for å varsle omgivelsene når 

fiendtlige styrker var i anmarsj. Fortet 

var en del av Kystartilleriet inntil 

1993, da kommunen overtok. I dag 

brukes deler av området til 

spesialskolevirksomhet. 

Selv om de fleste av fjellanleggene nå 

er gjenmurt er det fortsatt mulig å 

danne seg et bilde av fortets 

bestykning og slagkraft. Så vel 

kanoner og maskingeværstillinger er 

forbundet med et sammenhengende 

nett av løpegraver, og fra øyas høyeste 

partier er det en fantastisk utsikt over 

Løperen, innseilingen til Fredrikstad 

sydfra og de nordligste deler av 

Hvalerarkipelet. Med dette på 

netthinnen inntok «gildeturistene» sin 

medbrakte 

termoskaffe og 

matpakke, og 

begeistringen over et 

så positivt initiativ var 

så unison og 

uforbeholden at vi 

faktisk våger oss på 

en oppfordring til 

gilder i andre deler av 

landet om å gjøre noe 

lignende. 

Ellen og Per Anstensen, Jan Erik Blomgren og 

Eivind Støren på vei gjennom «Skams klove». 

Fra fortet er det en fantastisk utsikt over innseilingen til Fredrikstad 

og nordre del av Hvalerarkipelet.

80 ÅRSJUBILEUM PÅ KVARVEN 

Tekst og foto: Jan Helge Støve 

3., 5. og 6. Bergen St. Georgs Gilde 

har de siste par årene hatt en 

turgruppe som hver onsdag har gått 

en tur i fjellene i Bergen og omland. 

Onsdag 16. mai fikk turen en litt 

annen vri da vi gjennom vårt arkiv ble 

gjort kjent med at 13.–16. mai 1932 

avholdt Bergen krets av Norges 

speiderpike forbund sin kretsleir på 

Kvarven. Bergensgildenes turgruppe 

fant det svært så naturlig å feire dette 

jubileet da det falt sammen med 

turgruppens onsdagstur. 

Vi begynte turen med at «leirsjef 

Bjarne Gunnar Eide» leste litt om den 

fysiske tilstanden man burde være i 

før man skulle delta på leir. Deretter 

fikk guttene utlevert fyrstikker (det var 

kun en markering, de ble ikke 

benyttet) - dette var for farlig for 

KVARVEN 

pikene. Så fikk vi utlevert leirens 

program. Her kjente vi igjen mange 

aktiviteter fra våre egne leirer, men 

aktiviteten «halmsjau» ved oppstart og 

avslutning av leiren vår ny for oss. 

Etter gjennomgang av programmet 

marsjerte vi til appellplassen og hadde 

en behørig åpning med utskyting av 

«kanonkule». 

Deretter spaserte vi til knuteposten 

hvor åttetalsknute, båtmannsknopp, 

flaggstikk og fiskerknopp ble utført. 

Så var det mat – primitiv. Vi hadde 

smurt vår egen nistepakke, primitivt 

nok. Vel tilbake på appellplassen var 

det livlinekast, både stående og 

liggende ble gjennomført. Alt i alt en 

vellykket tur (som vanlig) og en verdig 

feiring av jubileet. 

Skogkledd turområde med 

krigsminner og fine utsiktspunkter. 

Området har toalett, og det er 

informasjonstavler for Kvarven 

både ved avkjøring i Gravdal og inne 

på området. Kvarven er også et 

viktig utgangspunkt for turer til 

Lyderhorn. 

Åpning med utskyting av «kanonkule». 

Livlinekast, både stående og liggende ble 

gjennomført. 

Fast grill og bord og benker ved 

ekseserplassen. Ekseserplassen er 

også egnet for telting, kontakt 

friluftsrådet for mer informasjon. I 

friluftsområdet ligger det en 

turboks, en geocache som Bergen 

og Omland Friluftsråd har lagt ut. 


5

6 

PILEGRIMSVANDRING 

Inger Merli 

«La ingenting være for liten 

for deg å legge merke til», 

sa Baden-Powell. For en 

pilegrim kan en stein eller 

en blomst i veikanten være 

et bitte lite vindu inn i 

skaperverkets fargerike 

mysterium. Kanskje det er 

hensikten med å gå sin 

egen pilegrimsferd – det å 

skape tid for så å kunne 

oppdage den fantastiske 

verden vår. 

Det var nettopp en pilegrimsvandring 

som var det første åpne sentrale 

gildearrangement 9. juni i år. 

Landsgildeledelsen har som mål at 

flere slike arrangement vil bli 

annonsert i St. Georg og være åpne 

for alle gildemedlemmer i hele Norge. 

Vi var spente på om noen ville møte 

opp på denne pilegrimsvandringen i 

Oslo Øst. Det ble 26 stykker fra 

Drammen, Lier, Moss og Kolbotn 

som var med på reisen. 

Vi startet i middelalderparken ved 

ruinene av Mariakirken, som var en av 

de første kirkene i Oslo fra 

begynnelsen av 1000 tallet. Ivan 

Chetwynd var vår pilegrimsguide og 

han viste oss veien, med små 

historiske tilbakeblikk om kirkene eller 

områdene vi kom forbi. 

Han kunne også fortelle litt om 

pilegrimene, blant annet at de vandret 

for å finne: helbredelse, tilgivelse, 

Gud, seg selv. Og noen ble dømt til 

pilegrimsvandring pga. forbrytelser. 

Det er litt ukjent hva de 26 fremmøtte 

hadde av forventinger, men vi fikk 

komme sammen med gode venner og 

vi ble kjent i deler av Oslo hvor noen 

av oss ikke var så kjent fra før. 643 

km til Nidaros stod det på skiltet, men 

som tidligere pilegrimsprest Arne 

Bakken sa ”livet beveger seg til fots” 

så vi tok ett skritt av gangen. Det ble 

også sagt at når man la ut på en 

pilegrimsvandring, ville man miste 


643 km til Nidaros. 26 gildemedlemmer tok de første skritt på veien 9. juni 

minst én fordom – og få minst én ny 

idé. 

Pilegrimer kom fra alle samfunnslag 

og noen har sagt at «pilegrimene sydde 

Europa sammen» gjennom 

kulturutvekslingen som fant sted. Vi 

vandret gjennom områder hvor kirker 

og moskeer står side om side – som 

synlige bevis på den 

kulturutvekslingen som skjer i Oslo 

den dag i dag. 

Når vi fikk et glimt av Kampen kirke 

hadde klokkene allerede varslet at noe 

var på gang – og på trappen sto 

brudeparet. Og her mens vi sto å så 

oppover på brudefølge, kom en dame 

forbi og delte noen ord med oss. Vi 

tok imot dem og gjemte dem i 

«vesken» vår - en pilegrim går nemlig 

med en veske som aldri kan låses, da 

man alltid skal kunne ta imot gaver og 

dele med andre. 

Da vi nærmet oss målet for turen gikk 

vi oppover Kjærlighetsstien – der er 

det vakkert, med blomster på hver 

side av stien Så kom vi til 

Telthusbakken. Her ble gaten en gang 

bebygget av fattige på jakt etter 

herreløse tomter mot slutten av 1700 

tallet. I dag er disse husene 

ettertraktede små perler. Tilstander og 

skjebner forandrer seg i vår 

foranderlige verden. En pilegrim som 

var fattig, syk eller skyldbetynget kan 

få ny respekt og et nytt liv når han 

eller hun kommer hjem fra 

pilegrimsreisen. 

Så kom vi frem til dagens mål Gamle 

Aker kirke, som er Oslos eldste 

bevarte bygning og en av landets 

eldste kirker – sannsynligvis bygget i 

Olav Kyrres tid, 1066 – 1093. 

Opp den vakre Kjærlighetsstien på vei mot 

målet for dagens vandring, gamle Aker kirke. 

Underveis fikk vandrerne vite mer om 

pilegrimer og om Oslos historie.

Distriktstur til Skjennungstua i 

Oslo Nordmark 

Per Sørhaug 

I rekken av møter som styret i distrikt 

7 avholder for medlemmer, ble det 

denne gangen invitert i mai til tur opp 

til Skjennungstua i Oslo Nordmark. 

Ettersom Skjennungstua ligger noen 

kilometer inn i skogen og ikke alle er 

like gode til fots lenger var det ordnet 

med biltransport for de som hadde 

behov. Dette resulterte i at 8 tok bena 

fatt mens 9 satset på bil, til sammen 

ble vi da 17 deltagere. Skjennungstua 

var Skiforeningens første hytte i 

Oslomarka og den ble bygget i 1910 

og har således nettopp feiret sitt 100års-jubileum. 

Den har vært stengt en 

stund, men er nå gjenåpnet for 

publikum med nye eiere som har en 

viss tilknytning til speidermiljøet. 

Vi ble godt mottatt av verten ved 

ankomsten. Været viste seg ikke fra 

sin beste side så vi måtte se bort fra 

møte ute og trakk inn i peisestua hvor 

vi satte til livs av det stedet tilbød av 

rundstykker, kaker, kaffe te o.l. til en 

meget gunstig pris. Jan Wiig, far til 

vertinnen, hadde lovet å fortelle oss 

om Skjennungstua og «Vi tar skogen 

tilbake» Bruk av skogen som energi. 

Dessverre ble Jan forhindret på grunn 

av sykehusbesøk, men vi regner med 

at vi kan få høre om dette en annen 

gang. Som en erstatning holdt derfor 

Per Sørhaug en kort orientering om 

Nordmarka fra tidligere tider og fram 

til i dag, nytt for noen og ganske 

sikkert kjente ting for 

Nordmarkstraverne. Betten ga oss i 

kjent stil del i mange morsomme og 

dramatiske minner fra Landsleiren på 

Notodden. Som seg hør og bør blant 

På tur til Norges første geologiske park 

gamle speidere var det også avsatt tid 

til å «la smella gå» og ingen lot seg be 

to ganger om å benytte sjansen. 

Sanger fikk vi også tid til før folket 

måtte snu nesa mot hjemmets lune 

arne. Vi samlet oss på trappa for felles 

avfotografering før fotgjengerne tok 

bena fatt og de firhjulede rullet ned 

mot byen igjen. Noe småregn falt ned 

i løpet av dagen, men det var ikke 

sjenerende for friluftsutgaven av 

deltagerne. Samlet ble det derfor et 

hyggelig arrangement i skogen. 

1. Lillestrøm St. Georgs Gilde tok en 

tur til Norges første geologiske 

park. Den ligger på Romerike, ikke 

langt fra Skedsmokorset. Her kan 

du selv se hvordan berg og fjell ble 

formet og slipt av isen for om lag 

9000 år siden. Man har fjernet store 

mengder sand slik at besøkende 

kan se selve grunnfjellet. Parken 

ligger like ved Berger sandtak, og 

kan fritt besøkes døgnet rundt. 


7

8 

50 ÅR I MOLDE 

Tekst og foto: Elin og Maja 

11.mai 1962 hadde 1. St. 

Georgs Gilde i Molde sitt 

første møte. 

På dette møtet ble den første 

gildeledelsen valgt. Hun som sa seg 

villig til å være sekretær den gangen, 

Vesla Waagbø, er fremdeles med oss, 

og har vært vår «husdikter» gjennom 

alle disse årene. Til 40-årsjubileet 

formulerte hun seg slik: 

Det var vårvær, fylt av sommerlig forventning 

Denne maidagen i nittensekstito. 

Det var fest og det var høytid, det var 

spenning 

for ideen selv og alt som foresto. 

Vårens mangfold tok vi med oss ut på ferden 

optimisme, pågangsmot og godt humør, 

Bak: Liv Marie Opstad, som var kveldens 

høvding. Foran: Kirsten Oppdal, Aud Inger 

Siem og Torfinn Akselvoll 


Fargerikdom skulle vise hele verden 

hva en gildespeider både kan og tør. 

Etter et år, var det tid for opptakelse. 

I alt 20 gildemedlemmer fra 

1.St.Georgs Gilde i Trondheim, kom 

til Molde for å være med på 

gildeopptakelse. Av dem som ble tatt 

opp den gangen, var Vesla Waagbø, 

Ragnhild Hungnes, Hildur og Anders 

Fegth tilstede på arrangementet. 

Arbeidet vokste seg etter hvert større. 

Flere ville være med. Antallet har 

stabilisert seg på ca.40 medlemmer. 

Det ble etter hvert så stor interesse for 

saken at i 1972 var det tid for å stifte 

et nytt gilde, 2. St. Georgs Gilde i 

Molde kom i gang. Da var det 

medlemmer i 1. Gilde som var 

pådrivere og rådgivere i 

begynnerfasen. I 1982 var det tid for 

enda en utvidelse. Da kom 

3.St.Georgs Gilde i Molde i gang. 

Vesla Waagbø fortsatte slik. 

Førti år er gått, nå ser vi resultatet, 

Gilde TRE og Gilde TO og Gilde ETT, 

Dermed kan vi også lese fasitsvaret, 

de som hadde tro på saken hadde rett. 

Opp fra minnebokens sider stiger røster 

i fra dem som har lagt vandringsstaven ned. 

Og vi lytter til hver bror og gildesøster, 

i vår tanke vil de alltid være med. 

Det har oppstått vennskap mellom 

gildemedlemmene i 1. Gilde, som har 

ført til at få har sluttet. Aldersspennet 

er stort, og i dag er den yngste litt 

over 50 år og den eldste over 95år. 

Aktivitetene er mangfoldige, fra 

teaterbesøk, temakvelder med bl.a. 

lyrikk eller musikk, indianertreff og 

mye, mye mer. 

Feiringen av 50-årsjubileet ble 

forberedt i god tid. For 50 år siden var 

gildeopptakelsen på Romsdalsmuseet, 

derfor ble også dette arrangementet 

lagt dit. 

Vi startet med samling og andakt i 

Romsdalsmuseets kapell der 

sogneprest Magne Furuseth holdt 

andakt, sang, spilte gitar og orgel. 

Fra venstre distriktsgildemesteren Thormod 

Myhre, landsgildemester Karin Thompson, 

ordfører i Molde Torgeir Dahl og gildemester i 

1. Gilde Gunnar Vidnes.

Ordføreren i Molde, Landsgildemesteren, 

Distriktsgildemesteren 

deltok på festen. Det gjorde også 

gildemesteren i 1. St. Georgs Gilde i 

Trondheim, som var vårt faddergilde i 

oppstarten. Vi satte også pris på at 

gildemestere i 2. og 3. St. Georgs 

Gilde i Molde og representant fra 

1. St. Georgs Gilde i Rauma ville være 

sammen med oss denne 

ettermiddagen og kvelden. 

Vi håper at denne festen skal bli 

starten på mange nye opplevelse i 

1. St. Georgs Gilde i Molde. 

Vesla Waagbø avsluttet slik: 

I vår egen flokk må vi vel registrere, 

Tid på vandring setter alltid sine spor. 

Men samtidig kan vi også konstatere 

-VENNSKAPSFLAMMEN lyser fortsatt 

klar og stor. 

Vestfoldtreff 

2. Larvik MS St. Georgs Gilde arrangerte 

avslutningen 1.halvår for gildene i 

Vestfold på vårt leirsted Trettenes ved 

Farris. 

Porsgrunn gildene og vår 

landsgildemester avla oss besøk på den 

Bunadskledde festdeltakere: Marit Nakken, Marit Soli Gjendem, Hildur Fegth, Rakel Sandøy, Bao 

Mongstad, Elen Lein, Kirsten Opdal og Ragnhild Heskestead 

Første Gilde har bestått sin manndomsprøve, 

Fått erfaring, men beholdt sin tro på VÅR– 

At de nye friske krefter vi behøve (r), 

Tekst og foto: Aage Sjøblom 

fine kvelden. Fra Vestfold var det kun 

Sandefjord avdeling vi manglet ved 

denne sammenkomsten. Reidar Støtevig 

fra 1. Larvik kåserte om Farrisvannet. 

Grillen var også flittig i bruk denne 

kvelden. 

Vil gi førti nye framtidsrike år. 

Dette gjelder fortsatt etter 50 år. 

og sildegilde 

I november arrangerte 2.Larvik MS St. Georgs Gilde 

det årlige sildegilde for alle gildene i Vestfold. 54 stk 

var samlet til denne festkvelden i Metodistkirken. 

Gro Stalsberg fra Larvik Museene kåserte om 

utgravningene på Kaupang ved Larvik. Floyd A. 

Trulsen ønsket alle velkommen til Sild og litt til. 

Dette er et arrangement som går på rundgang i 

Vestfold. Startet i Horten og har blitt en fast årlig 

tradisjon. Staffetpinnen ble overlevert til Jarlsberg 

Gildene. 


9

10 

Rare planter i Norge: 

NESLESNYLTETRÅD 

(Cuscuta europaea L.) 

Tekst og foto: Olav B. 

I planteverden er det mange måter å 

overleve og leve på. Den vanligste er 

at plantene er grønne og omdanner 

karbondioksyd til karbohydrater som 

sukker og stivelse ved hjelp av 

sollyset, den såkalte fotosyntesen. Vi 

har tidligere vært innom planter som 

har redusert nødvendigheten av 

fotosyntese, så som Vaniljerot (St. 

Georg vol. 53 (1) 2005 ). Her viser det 

seg at det er en sopp som hjelper til. 

Rundt røttene til vaniljerot ligger det 

mykorrhiza (sopprot). Dette er et 

velkjent prinsipp i floraen; mange av 

våre bartrær og lyngarter har det 

samme. Vi har også sett på Misteltein 

(St. Georg vol. 59 (4) 2011) som 

snylter på andre planter (trær) selv om 

de har klorofyll. 

Planten vi skal se nærmere på denne 

gang, har tatt skrittet fullt ut: All 

næring kommer fra vertsplanten og 

parasittens eneste funksjon er å 


formere seg. Neslesnyltetråd (eller 

neslesnikjetråd som den heter i Lids 

flora) er lite utbredt i Norge, selv om 

den har flere slektninger (som er ennå 

sjeldnere). Selv støtte jeg på 

neslesnyltetråd på slutten av 90-tallet i 

Stange og Ringsaker kommuner for 

første gang og jeg har vært rundt på 

mange steder i Norge. 

Når neslesniketrådens frø spirer, 

kommer det ut en tynn tråd. Denne 

sveiper rundt, og finner den en 

passelig vertsplante, er lykken gjort. 

Går det ikke, dør tråden i den ene 

enden og vokser videre i den andre. 

På den måten kan frøplanten avsøke 

ca. 30 cm. Finner den ingen egnet vert 

i løpet av 5 til 10 dager, dør 

frøplanten. Får den derimot «napp», 

slynger den seg rundt verten og 

slipper kontakten med jorden. Så 

sender den snylterøttene (haustoriene) 

inn i verten og parasitten kan 

konsentrere seg 

om det viktigste 

i enhver plantes 

liv i naturen: 

Sørge for å 

bringe arten 

videre. Planten 

må likevel passe 

seg slik at 

veksten og 

behovet for 

næring 

samsvarer med 

vertens 

mulighet for å 

opprettholde 

det samlede 

livet for begge 

individene. 

Lokaliteten i 

Stange var en 

stor bestand 

med kraftige 

brennenesler, 

mens den i 

Ringsaker var på 

noen solsvidde og ynkelige 

brennenesler. Bildene er fra begge 

disse lokalitetene, og du kan se hvem 

som er hvem. 

Blomsterstandene trer fram som små 

«klumper» på tråden. Det er mange 

blomster i hver blomsterstand. 

Blomstene er små og enkle, men de 

har nektar. Likevel er det antatt at de 

er selvbestøvede og de kan produsere 

over 1000 frø pr. meter tråd. 

Enkeltblomstene er opptil 2 mm 

lange, mens blomsterstanden kan bli 

en snau tomme i diameter. 

Den vanligste snyltetråden i Norge er 

neslesnyltetråd. Denne snylter på 

brennenesler, men kan også finne 

verter i andre arter i bestandet. Andre 

snyltetråder kan vi finne på øyentrøst 

og timian. Da det var vanlig å dyrke 

lin i Norge, fant vi også en snyltetråd 

som hadde spesialisert seg på denne 

arten. 

Jeg tviler på om noen finner snyltetråd 

i naturen som ikke har sett den før. 

Men skulle det skje, så skal du vite at 

du har funnet en virkelig spesialist og 

overlevelsesstrateg.

Tjernsbråten St. Georgs Gilde 

KANOTUR 

Tekst og foto: Line Solvik 

Fullmåne på skyfri himmel, 

blikkstille vann og lyden av 

padleårer — slik startet en 

fantastisk turhelg for 

Tjernsbråten St. Georgs 

Gilde i begynnelsen av 

september. 

Ti gildemedlemmer, tre unger og to 

hunder la ut på Setten ved Tangevika 

sent en fredag kveld. Målet den 

kvelden var å finne oss et leirsted så 

fort bilene var ute av synet. Vi fant en 

fin plass på Hvervøya, satte opp telt 

og huk og tente bål. Vi er gla' i bål i 

Tjernsbråtengildet, store bål! 

Lørdagen opprant med sol fra nesten 

skyfri himmel og nesten ikke vind. 

Helt perfekt! Etter en god frokost 

med egg og bacon (og marshmallows), 

lastet vi kanoene og satte kurs mot 

Halsnes. 

Vi somlet oss nedover Setten i det 

fine sommerværet og nøt det å være 

på tur. Glad sang runget ut over 

vannet; - «æ vil bare dans me dæ... - 

vi padler i en kano, kano og drømmer 

oss bort...» 

Vi plasket med tærne i vann, kikket på 

dyreliv på bredden, prøvde 

fiskelykken og håpet at vi ikke ville nå 

frem på leeeeeenge. 

Det blåste såpass på søndag at vi valgte å seile istedetfor å padle. 

Men det gjorde vi jo. I enden av 

Setten, ved Kolstadfoss, var det et 

stykke å bære ned til Mjermen, ca 50 

meter. Vi tok lunsjpause da alle 

kanoer var båret over. Det var to 

firbeinte venner og noen småtroll som 

synes det var deilig med fast grunn 

under føttene, så vi padlet bare et par 

hundre meter på Mjermen før vi fant 

oss en leirplass. 

Her gikk ettermiddagen til bading 

(bare de tøffe gutta...), slaraffenliv i 

solen, padling og lek. Det blåste etter 

hvert litt mer, så størrelsen på bålet 

måtte tilpasses noe. Utover kvelden 

stekte vi vafler, lagde oss god mat og 

fikk noen koselige timer ved bålet — 

slik vi husker fra vår tid som speidere. 

Det blåste stadig mer utover kvelden 

og natten — i feil retning. Da 

vindretningen ikke hadde snudd på 

søndagmorgen, bestemte vi oss for å 

padle tilbake til bilene i stedet for til 

Halsnes. Bæringen opp til Setten gikk 

unna i en fart og vel utpå vannet igjen, 

satte vi seil. Fjellduken kan brukes til 

så mangt. 

Med god vind, bra seilføring og 

stødige hender på rorene fikk vi god 

fart på farkosten. Og turen tok bare to 

-tre timer. Vi storkoste oss hele veien. 

Tusen takk til turarrangørene Aamund 

og Thomas, og alle dere som var med, 

for en fantastisk tur! 

Gildemester Thomas - en glad pirat! 

Iso på kanotur for første gang. Han ble ganske 

sliten av å stå i kanoen og skjelve. 

Nydelig padleforhold. Madeleine og Aamund i 

kanoen nærmest kamera. 

Nora Sofie er med pappa Jon på gildetur 

Vegard liker å være på tur uten mamma - på 

tur med pappa kan han nemlig spise 

marshmallows... 


11

12 

KVERNMOEN-DAGEN 2012 

3.juni opprant med opphold og 

vårtemperatur. Ca 60 

Gildemedlemmer hadde satt kursen 

mot Aremark. De fleste med bil, men 

en kom syklende fra Halden. 

Årets arrangørgilde, 1.Smaalenene, 

ønsket velkommen med flaggheis og 5 

min St. Georg ved gildemester Jon 

Gunnar Olsen. Sangen ble 

akkompagnert av Svingen torader. 

Dette ble etterfulgt av Morgentrim til 

NRKs opptak av Peder Morset. Ikke 

bare kroppens store muskler fikk 

trimmet seg, men også de små 

smilemusklene i ansiktet. 

Dag fikk ordet og hadde som vanlig 

god oversikt over gjøremål for stedet. 

Han hadde vært to turer med bil og 

henger til Ingelsrud. Mye av dette 

skulle bæres på plass. Dugnadsånden 

var høy; praktiske gjøremål ble utført 

med iver. Ved ble flyttet og stablet 

etter alle kunstens regler (flere hadde 

lest årets bok om VED) ved 

Baksteovnen. Et bakebord med tak 

ble påstartet i nærheten, grøfter og 

drening, veifylling, rydding i boder og 

hovedhus. Bolledeig var satt og hevet. 

Dag hadde fyrt opp i bakerovnen. De 

første bollene som ble stekt kom ut 

noe godt stekt, men ved Learning by 

doing ble sluttresultatene gode og 

«bein å gå på». 

Enkelte hadde tatt med seg pizza for 

steking i ovnen. Kvernstua ble inntatt 

med mat og drikke, musikalsk innslag, 

åresalg og prat. Årets konkurranse 

foregikk inne og rundt Kvernstua, og 

inneholdt spørsmål som matematiske 

grubliser, historie og nyheter, sport, 

mm. 

Svingen Torader spilte i Kvernstua og 

det ble budt opp til dans. Det var 

skaffet mange gevinster og åresalget 

hadde gått unna. Trekkingen var som 

alltid, spennende. 

Under samlingen ved flaggstanga ble 

alle de frammøtte gildene presentert, 

svar gjennomgått og dagens resultat 

kunngjort. Seirende gilde ble 1. 

Halden. 

Dagen ble avsluttet med flaggfiring og 

speiderbønn før alle satte kursen hjem 

eller mot Nordby. 

Takk til årets arrangør Smaalenene. 


Tekst: Vivi Heine-Hansen, 

og Jon Gunnar Olsen 

Foto: Toril S. Nicolaysen

KVERNMOEN LEIRSTED 

Tekst: Dag Roar Lund 

INGELSRUD SOLGT. 

For de fleste er dette ingen nyhet, 

men vi vet at det har vært stor innsats 

fra mange gildemedlemmer på stedet 

opp gjennom årene. Gildehall, 

kjøkken, leirkirken, hovedhus og 

skogvokterne for å nevne noe av det 

jeg vet gildemedlemmer har bidratt 

med å få istand. Derfor var det med 

stor glede jeg kunne dra til Ingelsrud 

på vegne av gildene og hente ut ting vi 

kunne ha nytte av på Kvernmoen. 

Speiderforbundet hadde selv folk 

som tok vare på ting til landsleir og de 

faste leirstedene Tredalen og 

Solstølen. I tillegg var det krets/ 

speidergrupper der for å nyttiggjøre 

seg ting. Det ble hele tre turer med 

«knokfull» bil og henger tilbake. Over 

70 forskjellige artikler av diverse 

størrelse og mengde. En god 

Husquarna gressklipper, bord, stoler, 

kjøkkenutstyr, volleyballstativer og 

nett, bygningsplater, spiker, 

madrasser, bord, traller, impregnerte 

stokker m.m.m. De som var tilstede 

på Kvernmodagen så jo noe av dette. 

Jeg tror vi har hentet ting som i 

innkjøpsverdi er nærmere 100000.- 

enn 50000.-kroner. Takk til de som 

jobbet for å få til dette og takk til 

speiderforbundet ved Karen Johanne 

Strømstad som forøvrig foreslo å 

utnevne meg til: «Støvsuger'n fra 

Kvernmoen». Jeg fant masse som vi 

kan nyttiggjøre oss av på Kvernmoen 

nå og senere. 

GAVE FRA HALDEN BRANNVESEN. 

Da jeg hadde med 

brannslokningsapparater fra Ingelsrud 

for å høre om det var lønnsomt å 

kontrollere og fylle opp apparatene på 

nytt ble vi enige om at det var det 

ikke. Imidlertid fikk vi tre apparater i 

gave av forbyggende avdeling ved 

Halden brannvesen. Flott for oss slik 

at det nå kan henge et apparat ved 

hvert hus på området. 

BEITESLÅTT PÅ KVERNMOEN. 

Det er noen år siden det beitet dyr her 

så nå har vi fått på plass en beiteslått 

eller brakpudser som det heter på 

dansk. Det var billigst å kjøpe den fra 

Danmark nemlig, levert på 

Kvernmoen og allerede i bruk før 

sommerens leir. Ved hjelp av 

svigersønn Kristian Fange ble den 

montert sammen og dratt etter bilen 

slik at hele søndre område og de nye 

terrassene ble slått med denne. Et par 

turer over området tok høyt gress, 

bringebærkratt og gjør at vi kan holde 

de områdene som ikke blir slått med 

klipperen i hevd slik at de ikke gror 

igjen. Det ideelle er å ha en ATV til å 

dra slik at vi også kan ta bakken og 

amfiet mot leirbålplassen /scena . 

NY BRYGGE PÅ PLASS. 

8 X 2 meter måler den nye badebrygga 

som ligger ytterst på tvers av den 

gamle. Sammen med arbeidet innerst 

ved land er det bedre standard enn 

noen gang på brygga. Brygga var på 

plass lørdag da Vestfold krets startet 

sin leir. 

BAKEBORD. 

I tilknytning til bakerovnen er det nå 

satt opp et bakebord med 3,5meter 

lang eikeplanke til bakstebord. Det er 

lagd tak over slik at aktiviteten går 

uavhengig av været. 

DUGNADENE. 

De to dugnadene (1.mai helga og 

Kvernmodagen.)hjalp oss med mange 

av de gjøremål som sto på lista.I 

tillegg jobbet jeg en hel del sammen 

med svigersønn Kristian før 

leirsesongen. Nevnes må: 

Felling av trær langs elva. Vindskier 

revet. Rydding bak skjulet. 

Kvistrydding. Terrasser sådd og 

gjødslet. Drensrør gravd ned. Veggrus 

og huller fylt. Flislagt toalett. Påler i 

vannet dratt opp. Skogkant ryddet, 

sørlige området. Kjøkkenrydding og 

vasking. Utebord oljet. Skjul ryddet. 

Gammel jordledning fjernet. Lista er 

faktisk lenger... 


13

14 

OFFISEREN OG OPPRØREREN 

Tekst: Ivan Chetwynd 

TANKER I TIDEN 

• Robert Baden-Powell. Playing the Game. A Baden-Powell 

Compendium for Scouts Old and Young. Edited by Mario Sica 

(Pan, 2008). 

• Tim Jeal. Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Yale U 

P, 1989 /2001). 

• Suzanne Collins. Dødslekene. (Gyldendal 2008), Opp i 

flammer. (Gyldendal 2009), Fugl Fønix. (Gyldendal 2010). 

En godt voksen engelsk offiser og 

gentleman født midt på 1800-tallet og 

en 16-årig jente født i restene av et 

ramponert Nord-Amerika ett hundre 

år frem i tiden. Har de noe felles? 

Jeg tror at førstnevnte Lord Robert 

Stephenson Baden-Powell (kalt 

Stephe), ville ha trivdes i selskap med 

sistnevnte Katniss Everdeen. Han 

likte å være sammen med 

tenåringsjenter, mens han ofte hadde 

problemer med forholdet til 

jevnaldrende kvinner. Siste gang hørte 

vi at de delte erfaringen av å være 

avhengige av speiderferdigheter for å 

overleve når de var ute i naturen 

omringet av fiender. 

Trilogien om Katniss, Dødslekene 

(The Hunger Games) begynner med 

en beskrivelse av livet i Stollen der 

hun vokste opp, som kunne ha vært 

en beskrivelse av livet i engelske 

storbyer da Baden-Powell vokste opp 

– det som Charles Dickens beskrev 

omtrent på samme tid: Fattigdom, 

sult, harde avstraffelser, men også et 

samhold blant innbyggerne. 

Løfter man blikket til omverdenen 

gjelder sammenligningen fortsatt. 

Panem består av hovedstaden Capitol, 

der innbyggerne fråtser i uhørt luksus 

og tolv distrikter som tvinges til å 

forsyne hovedstaden med varer. Ikke 

ulikt kolonialismen på 1800-tallet. 

På det personlige planet er det også 

noen likheter. Katniss er ikke opptatt 

av gutter og romantikk, enn si sex, og 

bedyrer flere ganger at hun aldri vil 

gifte seg og få barn. Likevel handler 

mye av boken om hennes forhold til 

to gutter som begge er vilt forelsket i 

henne (hun gifter seg med en av dem 

til slutt). Hun er heller ikke interessert 

i moter og sminker, men folk omkring 

henne skaper flere vakre antrekk til 

henne. (Bøkenes unge, kvinnelige 


lesere vil derved kunne fantasere om 

disse, selv om jeg-personen er 

likegyldig!) 

Baden-Powell anså girlitis som den 

farligste trussel mot 

speiderbevegelsen: Guttene ville 

begynne å være opptatt av jenter i 

stedet for speideraktiviteter. Han la 

stor vekt på den ene av de 

opprinnelige speiderlovene, den som 

sa at en speider skulle være ren i 

tanker, ord og gjerninger – d.v.s. ikke 

tenke på sex, snakke om sex eller for 

all del ikke foreta noen seksuell 

handling, alene eller sammen med 

andre. 

Baden-Powells holdning gjenspeiler 

holdningene – noen vil si hykleriet – 

som preget datidens samfunn. I 

Katniss’ tilfelle er det noe forfriskende 

over en romanfigur som er nærmest 

aseksuell i et samfunn som er 

gjennomsyret av seksualitet. Det er 

mer til livet enn sex! Og Katniss er alt 

annet enn følelsesløs – det viser ikke 

minst hennes ømhet overfor lillesøster 

Prim og jentungen Rue som hun er 

sammen med i lekene. I det hele tatt 

er skildringen av Katniss imponerende 

kompleks og troverdig. 

Det er avsky for styresmakters drap av 

uskyldige mennesker som er et 

sentralt moment i drivkraften bak B- 

Ps og Katniss’ livsgjerninger. Baden- 

Powell mente at sunne unge menn var 

Guds vakreste skapninger. Han måtte 

erfare at millioner av dem ble slaktet i 

skyttegravene under Første 

verdenskrig. 

75 år før Dødslekene finner sted, 

hadde distriktene gjort opprør mot 

Capitol. Distrikt 13 var blitt bombet 

sønder og sammen. De andre 12 var 

blitt underlagt streng kontroll. Som en 

årlig påminnelse om det mislykkede 

opprøret og om hvem som hadde 

makt, ble to ungdommer fra hvert 

distrikt utpekt som «tributter». Det ble 

gjort stas av dem før de ble sendt ut i 

en enorm arena. De skulle drepe 

hverandre inn til bare én var i live. 

Det hele ble dekket av tv og sendt 

som underholdning for de feterte 

innbyggerne i Capitol. Det gjaldt å 

gjøre drapene så utspekulerte og 

smertefulle som mulig, og arrangørene 

la inn finurlige ekstra påkjenninger. 

Katniss meldte seg frivillig som tributt 

da lillesøster Prim ble utpekt. Gradvis 

blir avsky mot volden, Capitols ledere 

og hele systemet vekket og styrket hos 

henne. 

Det er mye vold, lemlestelse og 

smertefull død i Dødslekene. Kanskje 

jeg er naiv, men jeg tror ikke at dette 

er spekulativt. Snarere tvert imot. 

Volden som bøkene skildrer, skal jo 

være tv-underholdning for 

innbyggerne i hovedstaden. Bøkenes 

budskap kan tolkes slik: At all den 

vold, drap og ødeleggelse som tilbys i 

dag som underholdning på tv, i filmer 

og i dataspill ville virke annerledes, 

hvis vi opplevde den i virkeligheten. 

Eller i hvert fall hvis vi opplever den 

gjennom øynene til en følsom 16 år 

gammel jente… 

Et nytt opprør kommer i gang i 

fremtidens Panem. Tilfeldigheter samt 

hennes egen snarrådighet og 

egenrådighet gjør at Katniss blir en 

slags uregjerlig gallionsfigur for 

opprøret. Men som i George Orwells 

Animal Farm viser det seg at de nye 

makthaverne ville bli like ille som de 

gamle. Mot slutten skriver Katniss: 

«Jeg tror Peeta (en av guttene) var 

inne på noe da han snakket om å ta

livet av oss alle og la en mer anstendig 

art overta. For noe er grunnleggende 

feil med en rase som ofrer sine barns 

liv for å avgjøre sine 

uoverensstemmelser.» 

Baden-Powell var også snarrådig og 

egenrådig. På skolen brøt han regelen 

som sa at elevene ikke måtte dra ut i 

skogen ved siden av skolen. (Det var 

her han lærte at det beste sted å 

gjemme seg for lærerne var oppe i 

trærne, et knep som Katniss også 

benyttet seg av.) Men det var en 

spenning i målsettingen han hadde for 

speiderbevegelsen. Speiderne skulle bli 

selvstendige, tenkende mennesker, 

men de skulle samtidig bli lojale 

støttespillere for den bestående 

samfunnsorden – og dessuten «adlyde 

ordrer fra sine foreldre, 

patruljeføreren eller speiderlederen 

uten å stille spørsmål». 

Det har vært en alminnelig oppfatning 

at speiderbevegelse begynte livet som 

en militær organisasjon som skulle 

lære gutter opp til å være soldater, 

men at B-P fikk bevegelsen til å endre 

retning slik at den ble en 

fredsbevegelse. Dette er en 

misoppfattelse. Helt fra begynnelsen 

var det speidingens mål å bidra til fred 

i verden. Den skilte seg klart ut fra 

tidens rekrutteringsorganisasjoner. 

Ingen av disse insisterte for eksempel 

på at medlemmene skulle gjøre en god 

gjerning hos en annen hver dag eller 

smile og plystre under alle 

omstendigheter! B-P hevder flere 

steder at militær disiplin er pålagt 

utefra, mens speidernes disiplin 

kommer innefra. I likhet med Katniss’ 

ville en speiders livsførsel være et 

opprør mot systemer som 

undertrykker og skader mennesker! 

Og Baden-Powell så på hele 

speiderbevegelsen som et opprør mot 

krig, som han kalte «djevelens verk». 

SPEIDERGUTBOKEN 

Den første Speidergutboken ser du her 

forsiden av. Håndboka ble utgitt i 

april 1912. I innledningen skriver 

Dons og Gasmann: «Vi haaber dog at 

ha faat med nok til at gi fingerpek og 

hjelp til baade ledere og speidere.» 

På første side og bakerst var det en 

rekke annonser hvor vi her ser 

avbildet en fra Samson Co a/s. 

Opp gjennom årene kom en lang 

rekke opplag og i 1934 første utgave 

På en reise til Norge mot slutten av 

sitt liv, sa han dette om sin visjon for 

speiding som en bevegelse for fred i 

verden: 

«Det finnes flere millioner voksne 

som på tvers av landegrenser har vært 

gjennom vår trening, ikke bare i 

personlighetsutvikling, helse, aktiv 

hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i 

en bredere betydning, nemlig 

vennskap og brorskap med hverandre 

uansett klasse, tro eller nasjonalitet. 

På denne måten er det dannet en 

surdeig som vokser – liten i dag, men 

stadig økende – bestående av menn og 

kvinner i hvert land, fylt med gjensidig 

kameratskap og med en bestemt vilje 

for fred.» 

Er det denne visjonen som er i ferd 

med å gå i oppfyllelse i dagens 

verden? Eller er vi på vei mot en 

dystopi av den type som danner 

bakgrunnen for Dødslekene? 

på nynorsk. Ivar Væthe arbeidet i hele 

sin speidertid ivrig for nynorskens 

plass i Forbundet, og det var hans 

verk at Speiderguttboka kom ut på 

nynorsk. Nevnes kan og at han 

overtok som troppsleder i 1. Voss 

1922 og var det fram til sin død 1953. 

Dagens utgave (som har blitt en 

anbefalt friluftsbok også for ikkespeidere) 

kan en nå få kjøpt i 

internettbutikken alltidberedt.no for 

kr 339,- Distribusjonsform og pris har 

endret seg fra første utgave. 

Vet noen hva 

Speidergutboka av 1912 

kostet, så er 

Speidermuseet interessert i 

den opplysningen. 

Fra Speidermuseet. Trond Hoel og 

Trond Walstad 


15

16 

EN REISE 

TIL LANDET DER DET SKJEDDE 

GILDETUR TIL ISRAEL APRIL 2012. 

Tekst: Linda Amundsen 

Bilder: Haldis og Claus Arne Wilhelmsen 

På gildemøtet i sept. 2011 i 3. St 

Georgs gildet i Bergen, holdt et av 

våre medlemmer, Haakon Kjenes, 

foredrag basert på sine mange reiser til 

Israel: – om landet, folket, historien 

og kulturen. 

Ideen om en reise til Israel 

for gildemedlemmer ble 

sådd på dette møte, og i 

april d. å. ble drømmen en 

realitet for 20 deltakere, de 

fleste gildemedlemmer og 

noen familie og venner. 

Tidlig lørdag 14. april satte 20 

forventningsfulle deltakere seg på flyet 

til Israel. Vi ankom Tel Aviv om 

ettermiddagen og ble mottatt av 

guiden Birre Lindeborg, og sjåføren 

som fulgte oss på hele reisen. Helt fra 

første øyeblikk fikk vi møte en meget 

erfaren og kunnskapsrik guide, som 

bidro til å gjøre reisen meget 

interessant og utbytterik. Vi satte 

kursen umiddelbart nordover mot 

Gennesaretsjøen og kibbutzen Ein 

Gev. Allerede på denne første delen 

av turen fikk vi et inntrykk av at land 

som er frodig, grønt og vakkert på 

denne årstiden. 

Åkrer bugnet av grønnsaker og 

frukter, som vi senere skulle få spise 

rikelig av. Vel framme i kibbutzen, ble 

vi innkvartert i små bungalower som 

ligger helt nede ved Gennesaretsjøen. 

Det kunne være fristende med et bad i 

sene kveldstimer, men det fikk vente 

til neste dag 

Tidlig søndag morgen, dro vi av sted 

til Saligprisningsfjellet, hvor Jesus 

holdt Bergprekenen. Det var et flott 

syn å stå på dette fjellet å se utover 

Gennesaretsjøen og tenke, i disse 

traktene var det Jesus levde og talte til 

mye folk. Vi fikk en fin vandring ned 


fra fjellet, til Peterskirken helt nede 

ved Gennesaretsjøen. Her leste Linda 

teksten om Peters fiskefangst. 

Ferden gikk så med båt over 

Gennesaretsjøen, til Kibbutzen Ein 

Gev, hvor vi inntok dagens lunch – 

Peters fisk. Reisen gikk videre til 

dåpsstedet, Yardendit, i sydenden av 

Gennesaretsjøen, og starten av 

Jordanelven. Her overvar vi 

voksendåp av en del pilegrimer. 

St. Peters fisk, en nasjonalrett i Israel. 

Mandag stod Nord – Galilea og 

Golan på programmet. Men først, 

stoppet vi ved Tabgha og 

Brødunderkirken. På gulvet like ved 

alteret i kirken så vi illustrasjon av de 

5 fisker og 2 brødene gjengitt i nydelig 

mosaikk. Deretter bar det mot 

QatzrinVi kjørte gjennom frodige 

landskap som snodde seg høyt til 

fjells. Sannelig så vi snø også. I disse 

områdene holder druserne til. Reisen 

fortsatte på Golan, og med grundig 

informasjon om de historiske 

hendingene på Golanhøydene fra 

Birre, før vi stoppet på en militær 

utkikspost ved grensen til Syria. 

Underlig å stå så nær grensen til et 

land som vi vet det er så mye uro og 

lidelse for landets befolkning. Man 

gjorde seg sine refleksjoner over 

speiderlovens paragraf: «En speider 

arbeider for fred og forståelse mellom 

mennesker.» På veien tilbake reiste vi 

til foten av Hermonfjellet og passerte 

en av Jordanelvens kilder som ligger 

ved gamle Cæsarea Filippi. Jesus reiste 

gjennom dette stedet. Stedet er også 

kjent gjennom Peters bekjennelse, 

«Du er Messias». Så gjennom 

Huladalen, før vi nådde tilbake til 

Kibbutzen etter en dag spekket med 

mange inntrykk og mye ny kunnskap. 

Neste dag i bussen startet med lesning 

av et ord for dagen. Det varierte fra 

dikt, bønner eller en kort bibeltekst 

før vi dro av sted. Det var tid for å si 

takk for oss i Galilea før vi satte 

kursen mot Jerusalem denne 4. dagen 

på reisen. Første stopp var Nasaret, 

som er en forholdsvis liten by, kjent 

som den byen Josef dro opp fra 

sammen med Maria. Her besøkte vi 

Bebudelseskirken, den største kirken i 

Midt- Østen. Ferden gikk over 

Harmageddonsletten til Muhraqa. Det 

var her Elia kjempet med Baals 

profeter og ba om regn over landet. 

Innen vi kom til Cæsarea ved havet 

kjørte vi over Karmelfjellet og sydover 

på Sharonsletten. Pontius Pilatus 

bodde i Cæsarea, og i denne byen satt 

Paulus fange. Her så vi også det 

imponerende romerske teateret og 

rester av Kong Herodes palass og 

veddeløpsbaner. 

Første dag i Jerusalem startet med en 

tur i Gravhagen, hvor noen mener er 

Jesus gravsted. Vi ble mottatt av en 

frivillig medarbeider som gav oss en 

kort presentasjon av hagen som vi 

fritt kunne vandre i. Vi samlet oss ved 

døren til graven hvor følgende tekst 

møtte oss: «He is not here. He is 

risen.» hvor Linda leste første del av 

lidelseshistorien. Så bar det videre til 

Oljeberget, og vi så utover det kjente 

motivet av Jerusalem med oljeberget, 

Getsemane-hagen. På veien ned 

stoppet vi ved den tåreformede kirke, 

hvor Herren gråt over Jerusalem. 

Videre var vi innom Alle Nasjoners 

kirke, en kirke hvor mennesker fra

hele verden kan finne sin plass. Ved 

foten av Oljeberget passerte vi hagen 

med oliventrærne. De gamle, krokete 

trærne som framdeles bugner av 

oliven. 

Neste stopp Vestmuren, også kalt 

Klagemuren. Her ble menn og 

kvinner atskilt før vi gikk til hver vår 

side ved muren for å be våre bønner 

sammen med utallige mange andre 

mennesker tilhørende ulike religioner. 

En sterk opplevelse for de fleste av 

oss. 

Siste del av dagen brukte vi ved 

Betestadammen. Det var her Jesus 

helbredet den syke på sabbaten. Like 

ved ligger St. Anna- kirken, som er 

oppkalt etter Marias mor, Anna. 

Kirken har en usedvanlig akustikk, 

som måtte prøves ut av oss gjennom 

salmen, «Deg være ære» og 

speiderbønnen. En flott salme – som 

passet godt som avslutning på en 

innholdsrik dag. 

Så kom dagen for litt fri til å se byen 

på egen hånd. På ettermiddagen 

vandret vi Via Doloroso frem til 

Gravkirken. Langs denne ruten var 

det et utall av små butikker som solgte 

det meste. Så for mange av oss ble 

denne ruten kanskje mer en vandring i 

en handelsgate enn en vandring til 

refleksjon over Herrens vei til 

Golgata. Neste dag sto Nye del av 

Jerusalem og Betlehem på 

programmet. Vi var ved bl.a Knesset 

– det israelske parlamentet. Like ved 

denne bygningen, står den gigantiske 

syvarmede lysestaken, menoraen, 

plassert, som er en gave til Israel fra 

Storbritannia. Vårt første stopp denne 

dagen var Yad Vashem, det nasjonale 

minnesmerket og museum til minne 

om de 6 millioner jøders liv som gikk 

tapt under Holocaust. Vi dro videre til 

Betlehem, til Fødselskirken med 

fødselsgrotten og Hyrdemarken. Så 

var vi der – der det begynte. Bilder vi 

kjenner så godt igjen – fra 

fødselsgrotten, Jesu antatte 

fødselssted. Kanskje det som gjorde 

sterkest inntrykk var likevel Eli sin 

framføring av Juleevangeliet i hulen 

ved Hyrdemarkene. «Det skjedde i de 

dage…», og når hun tok til å synge 

Eivind Alnæs «Julemotett: Eder er i 

dag en frelser født.», ble Juleevangeliet 

virkeliggjort på en måte jeg tror vi 

som var der, ikke vil glemme. 

Nå stod Dødehavet og Jeriko på 

programmet. Gjennom Judea-ørkenen 

På Oljeberget. Gamlebyen i Jerusalem i bakgrunnen, med Al-Aqsa moskéen som er bygd oppå 

den gamle tempelplassen til Salomos tempel. 

og fram til Massadafjellet. En mektig 

klippe som reiser seg langt ute i 

ørkenen med en fascinerende historie 

år 70 da 969 seloter forskanset seg på 

denne klippen i 3 år etter at Jerusalem 

og resten av landet måtte bøye seg for 

den romerske makt. 

Det var godt at turen ble lagt til tidlig 

dag, for det var minimalt med skygge 

på toppen på en dag da solen varmet 

godt. Så var det tid for et bad i 

Dødehavet På veien tilbake til 

Jerusalem stoppet vi ved Qumran, 

som er kjent for funnet av 

Dødehavsrullene. Her fikk vi se både 

hulene og utgravningen av rullene. En 

tur innom Jeriko og Morbærtreet ble 

det også tid til før vi vendte tilbake til 

Jerusalem. 

Søndag var det tid for å si farvel til 

Jerusalem for denne gangen, med 

sangen «Jerusalem» som ble brukt til 

Ved Vestmuren, som er en rest av 

støttemuren etter det jødiske Tempelet i 

Jerusalem. 

inngang i byen, ble den nå spilt som 

utgang. Første stopp på dagens reise 

var Gamle Jaffa. En havneby med stor 

aktivitet. Vi besøkte Simon Garverens 

hus før vi fant oss et sted på en høyde 

med god utsikt over byen og havet. 

Her stoppet vi og hadde bibellesning 

av Otto. Så fulgte et besøk i 

Immanualkirken i Tel Aviv. Vi kjørte 

så langs Middelhavet og ankom til vårt 

siste reisemål, badebyen Natanya, som 

ligger ved Middelhavet. Her inntok vi 

et flott hotell helt nede ved sjøen hvor 

bølgene fra havet vugget oss i søvn 

etter en god middag og mange 

inntrykk etter dagens reiseetappe. 

De to siste dagene ble brukt til å nyte 

Middelhavet, badestrand, god mat og 

godt fellesskap. 

St. Georgsdag – fikk vi en ekstra 

utflukt til Lod, byen der St Georg 

antas å ligge begravet. 

En del av oss dro til kirken der hans 

sarkofag befinner seg. Det var høytid 

over stunden vi fikk i denne lille 

kirken, der St Georgs budskap for 

2012 ble lest. Høytidsstunden ble 

avsluttet med Speiderbønnen. 

Samtidig ble det sendt hilsen hjem til 

gildevenner i Bergen som feiret St. 

Georgsdagen sammen. 

Etter 10 fantastiske og opplevelsesrike 

dager satte 20 mennesker kursen for 

Norge med mye ny kunnskap takket 

være vår dyktige reiseleder, guide og 

sjåfør. 


> > 

17

18 

EN REISE TIL LANDET DER DET SKJEDDE 

Programmet for turen til Israel var utarbeidet av reiseleder, 

som var Haakon Kjenes, 3. St. Georgs Gilde i Bergen, i 

samarbeid med SabraFokusreiser i Kristiansand. 

Det planlegges en tilsvarende tur til neste år, i tidsrommet 

13. - 24. april. Interesserte kan få nærmere informasjon ved å 

henvende seg til Haakon Kjenes, epost: 

hakjenes@broadpark.no, 

senest innen 1. november 2012. 

Gruppestørrelsen vil være maks 25 personer. 

Pris fra ca. 18.000,- 

NYE MEDLEMMER 

Rælingen 

Ninka Nielsen 

1. Smaalenene 

Wenche Aarhus Engen 1. 

1. Tromsø 

Arne-Steingrim Olsen 

Magnar Linnestad 1. Larvik 

Per Øystein Heimdal 4. Horten 

Ragnar Lervold Varna 

Kari Schrøder Direkte medlem 

Per Heimdal 4. Horten 

Kåre Bratseth 1. Nidaros 

Kåre Ingebretsen 1. Skoger 

Tore Egeberg Direkte medlem 


OM ST. GEORGS GILDENE 

Vi er en bevegelse for voksne 

både med og uten 

speiderbakgrunn. Sammen er 

vi en del av et internasjonalt 

felleskap som bygger på de 

samme verdier som 

speiderbevegelsen. Vårt mål er 

å arbeide for speidersaken 

både lokalt, nasjonalt og 

internasjonalt. 

Vi er også et tilbud til aktive 

speiderledere. For i tillegg til 

hyggelig samvær, får du støtten 

du trenger i din daglige 

ledergjerning hos oss. Sammen 

har vi lang erfaring fra det 

meste, og om du trenger hjelp 

til tiltak i din speidergruppe 

stiller vi opp. 

Betegnelsen «gilde» stammer 

fra middelalderen og ble brukt 

om sammenslutninger til 

gjensidig hjelp og beskyttelse, 

dannet av mennesker med 

felles interesse. 

Lokale Gildegrupper finnes 

over hele landet. Ta kontakt 

med oss så hjelper vi deg med 

mer informasjon, samt hjelper 

deg med å finne din nærmeste 

Gildegruppe. Besøk også 

nettsiden vår www.SGGN.no. 

SAMMEN STØTTER 

VI SPEIDERSAKEN

AKTIVITETER 

ET AKTUELT TILBUD! 

MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV 

ST. GEORGS GILDENE I NORGE 

2012 

Landsgildemester: 

Karin R. Thompson (pethomps@online.no • 90 92 54 99) 

Viselandsgildemester: 

Trond Walstad (tr-wals@online.no • 22 46 71 22) 

Kasserer: 

Thormod Myhre (71 22 25 73 • thormod@myhre.tv) 

Øvrige styremedlemmer: 

Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no • 33 45 01 55), 

Inger E. Merli (merli@start.no • 66 88 04 35) 

Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no • 95 91 38 38) 

Speiderforbundenes representanter i styret: 

Grethe Baustad (KFUK‑KFUM‑speiderne • 92 09 71 83) og 

Christen A. Larsen (Norges speiderforbund • 95 05 33 43). 

24.–28. sepember Vesteuropeisk samling i Kork, Irland 

4.–9. oktober KFUM/KFUK Eventyr utland, Sveits 

5.–7. oktober Speider– og Roverforum 

20.–21. oktober JOTA/JOTI 

25. oktober Fellowshipdagen 

26. – 28. oktober Roverstevnet 

2.–4. november Speidertinget 

19.–25. november 

2013 

Fredslyset 

7.–9 juni NM i speiding 

6.–13. juli NSF Landsleir, Stavanger 

8.–18. august Word Scout Moot, Canada 

For 70 år siden: 26. november 1942 seilte Donau fra Oslo med 

jøder som skulle i utryddelsesleirer i Tyskland, blant dem 

Ruth Maier. I høst kommer en ny utgave av Gunvor Hofmos 

etterlatte dikt. To kvinner hvis navn er uløselig knyttet sammen. 

Vil du vite mer? –Jeg kommer gjerne og holder kåseri for gildet 

ditt (og blir bedre kjent med dere samtidig!) 

Kontoret med besøksadresse SGGN, Norges speiderforbund, 

St. Olavs gate 25 i Oslo (22 20 16 95 • post@sggn.no). 

er åpent torsdager kl. 09–15.00. 

Bankkonto 8200 06 04980 

Post sendes til Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. 

Mer informasjon på nettsiden vår www.SGGN.no. 

St. Georg 

(bladet@sggn.no) 

Redaktør: Arve Urlin 

Ansvarlig redaktør: 

Karin R. Thompson 

Redaksjonen: Betten Gundersen, 

Finn Saugestad, Ivan Chetwynd 

Stoff til neste nummer senest: 

1. november 2012 

Nettredaktør: 

Toril S. Nicolaysen 

Ivan Chetwynd, 

landsgildesekretær. 

Omslagsfoto: 

1. 

Sats: Brødteksten er satt i 

Garamond. 

Overskrifter og støttetekster 

sitter i FF DIN (Open Type) 

Trykkeri: UnitedPress Trykkeri 

Papir: Multiart Silk 

Opplag: 1600 


19

3. Bergen St. Georgs Gilde på tur til landet der det skjedde. 

Her ved St. Georgs antatte sarkofag i Krypten i St. Georgskirken i Lod , Israel 

Se side 16 

Det finnes flere millioner voksne som på tvers av landegrenser har 

vært gjennom vår trening, ikke bare i personlighetsutvikling, helse, 

aktiv hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i en videre betydning av 

vennskap og brorskap med hverandre uansett klasse, tro eller 

nasjonalitet. 

På denne måten er det dannet en surdeig som vokser – liten i dag, 

men stadig økende – bestående av menn og kvinner i hvert land, 

fylt med gjensidig kameratskap og med en bestemt vilje for fred.

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?