17.07.2013 Views

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE #03.<strong>2012</strong> SAMMEN STØTTER<br />

VI SPEIDERSAKEN


2<br />

LEDER<br />

VEL MØTT TIL<br />

EN NY SESONG<br />

Hvor er det blitt av de varme og gode sommerne vi husker fra<br />

gamle dager. Kanskje er det vi som husker litt feil.<br />

Kanskje vi tenker også, at for en del år siden var det mye mer<br />

spennende å være <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde medlem?<br />

Sommeren er over for denne gang.<br />

Hvordan har sommeren vært for deg?<br />

For mange har det vært surt og<br />

regnfullt. Hvor er det blitt av de<br />

varme og gode sommerne vi husker<br />

fra gamle dager. Kanskje er det vi som<br />

husker litt feil. Det vi husker fra gamle<br />

dager har kanskje fått litt ekstra<br />

glansbildefarge på seg.<br />

Det samme kan det være med <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>s Gilde aktiviteten vår. Kanskje<br />

vi tenker, at for en del år siden var det<br />

mye mer spennende å være <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />

Gilde medlem.<br />

Vi står nå foran en høstsesong med<br />

mange gode møter foran oss, både<br />

lokalt i gildene og på landsbasis. Det<br />

første som er på trappene er<br />

kombinert Distriktsgildemester og<br />

Gildemester møte på Sanner midt i<br />

september. Det er litt synd å se at<br />

påmeldingen til Gildemestermøtet er<br />

såpass laber som den er. Av 79 gilder i<br />

<strong>Norge</strong> er det ca 36 som hittil har<br />

meldt seg på møtet. For to år siden<br />

deltok 47 gilder. Hva kan grunnen<br />

være? Er alderen i gildene så høy at<br />

man ikke kan delta? Er det så dyrt at<br />

man ikke har råd til å delta? Eller er<br />

det så kjedelig at man heller vil bruke<br />

tiden til noe annet? De to første<br />

argumentene kan jeg med nød<br />

akseptere. Det siste argumentet kan<br />

jeg ikke være enig i.<br />

Landsgildeledelsen har i år lagt ned<br />

mye arbeid i å fornye<br />

gildemestermøtet. Jeg er sikker på at<br />

de som deltar, vil reise hjem med<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

masse ny inspirasjon. Hva kan man<br />

gjøre i sine egne gilder og hvordan<br />

stake ut kursen videre? Når en ser på<br />

programmet for møtet, er jeg sikker<br />

på at alle de tilstedeværende får sin<br />

vitamininnsprøyting. Dersom man<br />

mot formodning ikke skulle være<br />

fornøyd med innholdet i møtet er<br />

dette en gylden anledning til å fortelle<br />

Landsgildeledelsen hva en mener, og<br />

hva Landsgildeledelsen bør gjøre. Blir<br />

man sittende hjemme, får ikke<br />

ledelsen dette innspillet fra gildene.<br />

Når jeg som Landsgildekasserer har<br />

denne anledningen til å henvende meg<br />

direkte til alle medlemmer og styrer i<br />

gildene vil jeg ta opp en sak til. Det<br />

gjelder rapportering av valg og<br />

oppdatering av medlemslister. Jeg har<br />

de siste årene hatt ansvar for dette. Vi<br />

har forsøkt å få ajourført våre<br />

medlemslister slik at vi vet hvor<br />

mange medlemmer vi har i hvert gilde<br />

rundt om i <strong>Norge</strong>. Vi sender hver høst<br />

ut lister fra vårt register til de<br />

forskjellige gildene, og ber om at de<br />

blir oppdatert. Denne oppdateringen<br />

gjør at vi kan nå ut til alle<br />

medlemmene med for eksempel<br />

bladet <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>. Vi mangler<br />

fremdeles tilbakemelding fra mange<br />

gilder om medlemslister, og en del<br />

gilder om styresammensettingen som<br />

gjaldt fra 1. januar i år. Dersom vi ikke<br />

får rapporter om valg, hvordan kan vi<br />

da få ut informasjon til riktige<br />

personer? Jeg håper derfor at alle<br />

gilder blir enda flinkere til å svare på<br />

våre forespørsler til høsten og<br />

vinteren.<br />

«Jeg ønsker alle gildemedlemmer<br />

vel møtt til en god ny gildesesong<br />

med mye hygge og glede.<br />

Til slutt vil jeg si som jeg begynte. Jeg<br />

ønsker alle gildemedlemmer vel møtt<br />

til en god ny gildesesong med mye<br />

hygge og glede.<br />

Gildehilsen<br />

Thormod Myhre<br />

Landsgildekasserer


PRØVEKANINER: Landsgildeledelsen var de<br />

første som fikk smake frukten av<br />

BP-gruppens arbeid. Bokstavelig talt.<br />

GAMLE<br />

TANKER —<br />

NYE VYER<br />

Landsgildeledelsen opprettet for en<br />

tid siden en prosjektgruppe som fikk i<br />

oppdrag å lage et programopplegg om<br />

gildenes verdigrunnlag med<br />

utgangspunkt i Baden-Powells tanker.<br />

Baden Powell har etterlatt seg mange<br />

kloke utsagn. En god del av dem er<br />

samlet i boken «Footsteps of the<br />

Founder», redigert av Mario Sica.<br />

Gruppen tok for seg disse og spurte<br />

seg selv: Kan disse utsagn fra gamle<br />

dager inspirere oss? Har BP gjort seg<br />

tanker om voksne og speiding som er<br />

aktuelle i dag? Kan gildene ha glede av<br />

å få noen smakebiter av dette<br />

materialet? De kom fram til at svaret<br />

var ja.<br />

Resultatet er «Gamle tanker – nye<br />

vyer», materiale om fem temaer som<br />

gruppen mener er bestanddeler i det<br />

man kaller «gildeånden»: Gildet som<br />

«BPs Blå Patrulje», fredsmennesket,<br />

samarbeid – arbeid for andre, et åpent<br />

sinn og lek. De fem temaene kan være<br />

gildenes svar på de «fem om dagen»,<br />

som ernæringseksperter anbefaler. På<br />

Distrikts- og Gildemestermøtet på<br />

Sanner ble opplegget presentert<br />

nettopp med hjelp av frukt som skulle<br />

skjæres, legges på fat og siden spises.<br />

Og denne presentasjonen ble prøvd ut<br />

på Landsgildeledelsens møte 8.<br />

september.<br />

I heftet er også «eventyret om Baden<br />

Powell» rikt illustrert. Det er<br />

utarbeidet en unik tidslinje som<br />

kortfattet beskriver Baden Powells liv.<br />

Her er også noen av hans taler<br />

oversatt til norsk.<br />

Heftet er ment som et utgangspunkt<br />

for samtaler «Bål Prat» eller som<br />

inspirasjon til 5 minutter <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>.<br />

Prosjektgruppen, fra venstre Ivan Chetwynd, Bjørg Walstad, Arve Urlin og Vivi Heine-Hansen,<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

3


4<br />

GILD GILDETUR I ØSTFOLD<br />

Tekst og foto: Finn Saugestad<br />

23 gildemedlemmer fra 3. Fredrikstad,<br />

Varna, 1. og 2. Moss, og 1. Våler <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>s Gilde var med på en<br />

interregional gildetur som ble<br />

arrangert på Kjøkøy utenfor<br />

Fredrikstad en lørdag i april.<br />

Så populært var dette<br />

arrangementet at deltagerne<br />

omgående gjorde avtale om at en<br />

slik fellestur for Østfoldgildene<br />

skulle bli en årviss tradisjon og<br />

at arrangøransvaret skal gå på<br />

rundgang.<br />

Våler-gildet tok utfordringen på strak<br />

arm og inviterte til vårtur i Våler våren<br />

2013. Her er det også plass til flere<br />

som vil være med.<br />

Det var Liv Simensen fra 3.<br />

Fredrikstad <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde som<br />

sammen med Bjørg Corneliussen fra<br />

DnT Nedre Glomma, som guidet<br />

gildemedlemmene rundt på Kjøkøy,<br />

som egentlig er et gammelt kystfort<br />

anlagt av tyskerne under siste krig.<br />

Øya er stappfull av severdigheter, ikke<br />

bare av militær art. På øyas høyeste<br />

punkt finner man blant annet en 3000<br />

år gammel gravrøys fra bronsealderen.<br />

Blant severdighetene er også «Skams<br />

klove», som er en to meter bred og<br />

opptil syv meter dyp diabasgang i<br />

fjellet som deler øya i to. Og ved<br />

Kjøkøy varde finner man rester etter<br />

Liv Simensen fra 3. Fredrikstad var turleder<br />

på Kjøkøy.<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

en optisk kysttelegraf som ble etablert<br />

i 1809 for å varsle omgivelsene når<br />

fiendtlige styrker var i anmarsj. Fortet<br />

var en del av Kystartilleriet inntil<br />

1993, da kommunen overtok. I dag<br />

brukes deler av området til<br />

spesialskolevirksomhet.<br />

Selv om de fleste av fjellanleggene nå<br />

er gjenmurt er det fortsatt mulig å<br />

danne seg et bilde av fortets<br />

bestykning og slagkraft. Så vel<br />

kanoner og maskingeværstillinger er<br />

forbundet med et sammenhengende<br />

nett av løpegraver, og fra øyas høyeste<br />

partier er det en fantastisk utsikt over<br />

Løperen, innseilingen til Fredrikstad<br />

sydfra og de nordligste deler av<br />

Hvalerarkipelet. Med dette på<br />

netthinnen inntok «gildeturistene» sin<br />

medbrakte<br />

termoskaffe og<br />

matpakke, og<br />

begeistringen over et<br />

så positivt initiativ var<br />

så unison og<br />

uforbeholden at vi<br />

faktisk våger oss på<br />

en oppfordring til<br />

gilder i andre deler av<br />

landet om å gjøre noe<br />

lignende.<br />

Ellen og Per Anstensen, Jan Erik Blomgren og<br />

Eivind <strong>St</strong>øren på vei gjennom «Skams klove».<br />

Fra fortet er det en fantastisk utsikt over innseilingen til Fredrikstad<br />

og nordre del av Hvalerarkipelet.


80 ÅRSJUBILEUM PÅ KVARVEN<br />

Tekst og foto: Jan Helge <strong>St</strong>øve<br />

3., 5. og 6. Bergen <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />

har de siste par årene hatt en<br />

turgruppe som hver onsdag har gått<br />

en tur i fjellene i Bergen og omland.<br />

Onsdag 16. mai fikk turen en litt<br />

annen vri da vi gjennom vårt arkiv ble<br />

gjort kjent med at 13.–16. mai 1932<br />

avholdt Bergen krets av <strong>Norge</strong>s<br />

speiderpike forbund sin kretsleir på<br />

Kvarven. Bergensgildenes turgruppe<br />

fant det svært så naturlig å feire dette<br />

jubileet da det falt sammen med<br />

turgruppens onsdagstur.<br />

Vi begynte turen med at «leirsjef<br />

Bjarne Gunnar Eide» leste litt om den<br />

fysiske tilstanden man burde være i<br />

før man skulle delta på leir. Deretter<br />

fikk guttene utlevert fyrstikker (det var<br />

kun en markering, de ble ikke<br />

benyttet) - dette var for farlig for<br />

KVARVEN<br />

pikene. Så fikk vi utlevert leirens<br />

program. Her kjente vi igjen mange<br />

aktiviteter fra våre egne leirer, men<br />

aktiviteten «halmsjau» ved oppstart og<br />

avslutning av leiren vår ny for oss.<br />

Etter gjennomgang av programmet<br />

marsjerte vi til appellplassen og hadde<br />

en behørig åpning med utskyting av<br />

«kanonkule».<br />

Deretter spaserte vi til knuteposten<br />

hvor åttetalsknute, båtmannsknopp,<br />

flaggstikk og fiskerknopp ble utført.<br />

Så var det mat – primitiv. Vi hadde<br />

smurt vår egen nistepakke, primitivt<br />

nok. Vel tilbake på appellplassen var<br />

det livlinekast, både stående og<br />

liggende ble gjennomført. Alt i alt en<br />

vellykket tur (som vanlig) og en verdig<br />

feiring av jubileet.<br />

Skogkledd turområde med<br />

krigsminner og fine utsiktspunkter.<br />

Området har toalett, og det er<br />

informasjonstavler for Kvarven<br />

både ved avkjøring i Gravdal og inne<br />

på området. Kvarven er også et<br />

viktig utgangspunkt for turer til<br />

Lyderhorn.<br />

Åpning med utskyting av «kanonkule».<br />

Livlinekast, både stående og liggende ble<br />

gjennomført.<br />

Fast grill og bord og benker ved<br />

ekseserplassen. Ekseserplassen er<br />

også egnet for telting, kontakt<br />

friluftsrådet for mer informasjon. I<br />

friluftsområdet ligger det en<br />

turboks, en geocache som Bergen<br />

og Omland Friluftsråd har lagt ut.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

5


6<br />

PILEGRIMSVANDRING<br />

Inger Merli<br />

«La ingenting være for liten<br />

for deg å legge merke til»,<br />

sa Baden-Powell. For en<br />

pilegrim kan en stein eller<br />

en blomst i veikanten være<br />

et bitte lite vindu inn i<br />

skaperverkets fargerike<br />

mysterium. Kanskje det er<br />

hensikten med å gå sin<br />

egen pilegrimsferd – det å<br />

skape tid for så å kunne<br />

oppdage den fantastiske<br />

verden vår.<br />

Det var nettopp en pilegrimsvandring<br />

som var det første åpne sentrale<br />

gildearrangement 9. juni i år.<br />

Landsgildeledelsen har som mål at<br />

flere slike arrangement vil bli<br />

annonsert i <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> og være åpne<br />

for alle gildemedlemmer i hele <strong>Norge</strong>.<br />

Vi var spente på om noen ville møte<br />

opp på denne pilegrimsvandringen i<br />

Oslo Øst. Det ble 26 stykker fra<br />

Drammen, Lier, Moss og Kolbotn<br />

som var med på reisen.<br />

Vi startet i middelalderparken ved<br />

ruinene av Mariakirken, som var en av<br />

de første kirkene i Oslo fra<br />

begynnelsen av 1000 tallet. Ivan<br />

Chetwynd var vår pilegrimsguide og<br />

han viste oss veien, med små<br />

historiske tilbakeblikk om kirkene eller<br />

områdene vi kom forbi.<br />

Han kunne også fortelle litt om<br />

pilegrimene, blant annet at de vandret<br />

for å finne: helbredelse, tilgivelse,<br />

Gud, seg selv. Og noen ble dømt til<br />

pilegrimsvandring pga. forbrytelser.<br />

Det er litt ukjent hva de 26 fremmøtte<br />

hadde av forventinger, men vi fikk<br />

komme sammen med gode venner og<br />

vi ble kjent i deler av Oslo hvor noen<br />

av oss ikke var så kjent fra før. 643<br />

km til Nidaros stod det på skiltet, men<br />

som tidligere pilegrimsprest Arne<br />

Bakken sa ”livet beveger seg til fots”<br />

så vi tok ett skritt av gangen. Det ble<br />

også sagt at når man la ut på en<br />

pilegrimsvandring, ville man miste<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

643 km til Nidaros. 26 gildemedlemmer tok de første skritt på veien 9. juni<br />

minst én fordom – og få minst én ny<br />

idé.<br />

Pilegrimer kom fra alle samfunnslag<br />

og noen har sagt at «pilegrimene sydde<br />

Europa sammen» gjennom<br />

kulturutvekslingen som fant sted. Vi<br />

vandret gjennom områder hvor kirker<br />

og moskeer står side om side – som<br />

synlige bevis på den<br />

kulturutvekslingen som skjer i Oslo<br />

den dag i dag.<br />

Når vi fikk et glimt av Kampen kirke<br />

hadde klokkene allerede varslet at noe<br />

var på gang – og på trappen sto<br />

brudeparet. Og her mens vi sto å så<br />

oppover på brudefølge, kom en dame<br />

forbi og delte noen ord med oss. Vi<br />

tok imot dem og gjemte dem i<br />

«vesken» vår - en pilegrim går nemlig<br />

med en veske som aldri kan låses, da<br />

man alltid skal kunne ta imot gaver og<br />

dele med andre.<br />

Da vi nærmet oss målet for turen gikk<br />

vi oppover Kjærlighetsstien – der er<br />

det vakkert, med blomster på hver<br />

side av stien Så kom vi til<br />

Telthusbakken. Her ble gaten en gang<br />

bebygget av fattige på jakt etter<br />

herreløse tomter mot slutten av 1700<br />

tallet. I dag er disse husene<br />

ettertraktede små perler. Tilstander og<br />

skjebner forandrer seg i vår<br />

foranderlige verden. En pilegrim som<br />

var fattig, syk eller skyldbetynget kan<br />

få ny respekt og et nytt liv når han<br />

eller hun kommer hjem fra<br />

pilegrimsreisen.<br />

Så kom vi frem til dagens mål Gamle<br />

Aker kirke, som er Oslos eldste<br />

bevarte bygning og en av landets<br />

eldste kirker – sannsynligvis bygget i<br />

Olav Kyrres tid, 1066 – 1093.<br />

Opp den vakre Kjærlighetsstien på vei mot<br />

målet for dagens vandring, gamle Aker kirke.<br />

Underveis fikk vandrerne vite mer om<br />

pilegrimer og om Oslos historie.


Distriktstur til Skjennungstua i<br />

Oslo Nordmark<br />

Per Sørhaug<br />

I rekken av møter som styret i distrikt<br />

7 avholder for medlemmer, ble det<br />

denne gangen invitert i mai til tur opp<br />

til Skjennungstua i Oslo Nordmark.<br />

Ettersom Skjennungstua ligger noen<br />

kilometer inn i skogen og ikke alle er<br />

like gode til fots lenger var det ordnet<br />

med biltransport for de som hadde<br />

behov. Dette resulterte i at 8 tok bena<br />

fatt mens 9 satset på bil, til sammen<br />

ble vi da 17 deltagere. Skjennungstua<br />

var Skiforeningens første hytte i<br />

Oslomarka og den ble bygget i 1910<br />

og har således nettopp feiret sitt 100års-jubileum.<br />

Den har vært stengt en<br />

stund, men er nå gjenåpnet for<br />

publikum med nye eiere som har en<br />

viss tilknytning til speidermiljøet.<br />

Vi ble godt mottatt av verten ved<br />

ankomsten. Været viste seg ikke fra<br />

sin beste side så vi måtte se bort fra<br />

møte ute og trakk inn i peisestua hvor<br />

vi satte til livs av det stedet tilbød av<br />

rundstykker, kaker, kaffe te o.l. til en<br />

meget gunstig pris. Jan Wiig, far til<br />

vertinnen, hadde lovet å fortelle oss<br />

om Skjennungstua og «Vi tar skogen<br />

tilbake» Bruk av skogen som energi.<br />

Dessverre ble Jan forhindret på grunn<br />

av sykehusbesøk, men vi regner med<br />

at vi kan få høre om dette en annen<br />

gang. Som en erstatning holdt derfor<br />

Per Sørhaug en kort orientering om<br />

Nordmarka fra tidligere tider og fram<br />

til i dag, nytt for noen og ganske<br />

sikkert kjente ting for<br />

Nordmarkstraverne. Betten ga oss i<br />

kjent stil del i mange morsomme og<br />

dramatiske minner fra Landsleiren på<br />

Notodden. Som seg hør og bør blant<br />

På tur til <strong>Norge</strong>s første geologiske park<br />

gamle speidere var det også avsatt tid<br />

til å «la smella gå» og ingen lot seg be<br />

to ganger om å benytte sjansen.<br />

Sanger fikk vi også tid til før folket<br />

måtte snu nesa mot hjemmets lune<br />

arne. Vi samlet oss på trappa for felles<br />

avfotografering før fotgjengerne tok<br />

bena fatt og de firhjulede rullet ned<br />

mot byen igjen. Noe småregn falt ned<br />

i løpet av dagen, men det var ikke<br />

sjenerende for friluftsutgaven av<br />

deltagerne. Samlet ble det derfor et<br />

hyggelig arrangement i skogen.<br />

1. Lillestrøm <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde tok en<br />

tur til <strong>Norge</strong>s første geologiske<br />

park. Den ligger på Romerike, ikke<br />

langt fra Skedsmokorset. Her kan<br />

du selv se hvordan berg og fjell ble<br />

formet og slipt av isen for om lag<br />

9000 år siden. Man har fjernet store<br />

mengder sand slik at besøkende<br />

kan se selve grunnfjellet. Parken<br />

ligger like ved Berger sandtak, og<br />

kan fritt besøkes døgnet rundt.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

7


8<br />

50 ÅR I MOLDE<br />

Tekst og foto: Elin og Maja<br />

11.mai 1962 hadde 1. <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>s Gilde i Molde sitt<br />

første møte.<br />

På dette møtet ble den første<br />

gildeledelsen valgt. Hun som sa seg<br />

villig til å være sekretær den gangen,<br />

Vesla Waagbø, er fremdeles med oss,<br />

og har vært vår «husdikter» gjennom<br />

alle disse årene. Til 40-årsjubileet<br />

formulerte hun seg slik:<br />

Det var vårvær, fylt av sommerlig forventning<br />

Denne maidagen i nittensekstito.<br />

Det var fest og det var høytid, det var<br />

spenning<br />

for ideen selv og alt som foresto.<br />

Vårens mangfold tok vi med oss ut på ferden<br />

optimisme, pågangsmot og godt humør,<br />

Bak: Liv Marie Opstad, som var kveldens<br />

høvding. Foran: Kirsten Oppdal, Aud Inger<br />

Siem og Torfinn Akselvoll<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

Fargerikdom skulle vise hele verden<br />

hva en gildespeider både kan og tør.<br />

Etter et år, var det tid for opptakelse.<br />

I alt 20 gildemedlemmer fra<br />

1.<strong>St</strong>.<strong>Georg</strong>s Gilde i Trondheim, kom<br />

til Molde for å være med på<br />

gildeopptakelse. Av dem som ble tatt<br />

opp den gangen, var Vesla Waagbø,<br />

Ragnhild Hungnes, Hildur og Anders<br />

Fegth tilstede på arrangementet.<br />

Arbeidet vokste seg etter hvert større.<br />

Flere ville være med. Antallet har<br />

stabilisert seg på ca.40 medlemmer.<br />

Det ble etter hvert så stor interesse for<br />

saken at i 1972 var det tid for å stifte<br />

et nytt gilde, 2. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i<br />

Molde kom i gang. Da var det<br />

medlemmer i 1. Gilde som var<br />

pådrivere og rådgivere i<br />

begynnerfasen. I 1982 var det tid for<br />

enda en utvidelse. Da kom<br />

3.<strong>St</strong>.<strong>Georg</strong>s Gilde i Molde i gang.<br />

Vesla Waagbø fortsatte slik.<br />

Førti år er gått, nå ser vi resultatet,<br />

Gilde TRE og Gilde TO og Gilde ETT,<br />

Dermed kan vi også lese fasitsvaret,<br />

de som hadde tro på saken hadde rett.<br />

Opp fra minnebokens sider stiger røster<br />

i fra dem som har lagt vandringsstaven ned.<br />

Og vi lytter til hver bror og gildesøster,<br />

i vår tanke vil de alltid være med.<br />

Det har oppstått vennskap mellom<br />

gildemedlemmene i 1. Gilde, som har<br />

ført til at få har sluttet. Aldersspennet<br />

er stort, og i dag er den yngste litt<br />

over 50 år og den eldste over 95år.<br />

Aktivitetene er mangfoldige, fra<br />

teaterbesøk, temakvelder med bl.a.<br />

lyrikk eller musikk, indianertreff og<br />

mye, mye mer.<br />

Feiringen av 50-årsjubileet ble<br />

forberedt i god tid. For 50 år siden var<br />

gildeopptakelsen på Romsdalsmuseet,<br />

derfor ble også dette arrangementet<br />

lagt dit.<br />

Vi startet med samling og andakt i<br />

Romsdalsmuseets kapell der<br />

sogneprest Magne Furuseth holdt<br />

andakt, sang, spilte gitar og orgel.<br />

Fra venstre distriktsgildemesteren Thormod<br />

Myhre, landsgildemester Karin Thompson,<br />

ordfører i Molde Torgeir Dahl og gildemester i<br />

1. Gilde Gunnar Vidnes.


Ordføreren i Molde, Landsgildemesteren,<br />

Distriktsgildemesteren<br />

deltok på festen. Det gjorde også<br />

gildemesteren i 1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i<br />

Trondheim, som var vårt faddergilde i<br />

oppstarten. Vi satte også pris på at<br />

gildemestere i 2. og 3. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />

Gilde i Molde og representant fra<br />

1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Rauma ville være<br />

sammen med oss denne<br />

ettermiddagen og kvelden.<br />

Vi håper at denne festen skal bli<br />

starten på mange nye opplevelse i<br />

1. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Molde.<br />

Vesla Waagbø avsluttet slik:<br />

I vår egen flokk må vi vel registrere,<br />

Tid på vandring setter alltid sine spor.<br />

Men samtidig kan vi også konstatere<br />

-VENNSKAPSFLAMMEN lyser fortsatt<br />

klar og stor.<br />

Vestfoldtreff<br />

2. Larvik MS <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde arrangerte<br />

avslutningen 1.halvår for gildene i<br />

Vestfold på vårt leirsted Trettenes ved<br />

Farris.<br />

Porsgrunn gildene og vår<br />

landsgildemester avla oss besøk på den<br />

Bunadskledde festdeltakere: Marit Nakken, Marit Soli Gjendem, Hildur Fegth, Rakel Sandøy, Bao<br />

Mongstad, Elen Lein, Kirsten Opdal og Ragnhild Heskestead<br />

Første Gilde har bestått sin manndomsprøve,<br />

Fått erfaring, men beholdt sin tro på VÅR–<br />

At de nye friske krefter vi behøve (r),<br />

Tekst og foto: Aage Sjøblom<br />

fine kvelden. Fra Vestfold var det kun<br />

Sandefjord avdeling vi manglet ved<br />

denne sammenkomsten. Reidar <strong>St</strong>øtevig<br />

fra 1. Larvik kåserte om Farrisvannet.<br />

Grillen var også flittig i bruk denne<br />

kvelden.<br />

Vil gi førti nye framtidsrike år.<br />

Dette gjelder fortsatt etter 50 år.<br />

og sildegilde<br />

I november arrangerte 2.Larvik MS <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />

det årlige sildegilde for alle gildene i Vestfold. 54 stk<br />

var samlet til denne festkvelden i Metodistkirken.<br />

Gro <strong>St</strong>alsberg fra Larvik Museene kåserte om<br />

utgravningene på Kaupang ved Larvik. Floyd A.<br />

Trulsen ønsket alle velkommen til Sild og litt til.<br />

Dette er et arrangement som går på rundgang i<br />

Vestfold. <strong>St</strong>artet i Horten og har blitt en fast årlig<br />

tradisjon. <strong>St</strong>affetpinnen ble overlevert til Jarlsberg<br />

<strong>Gildene</strong>.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

9


10<br />

Rare planter i <strong>Norge</strong>:<br />

NESLESNYLTETRÅD<br />

(Cuscuta europaea L.)<br />

Tekst og foto: Olav B.<br />

I planteverden er det mange måter å<br />

overleve og leve på. Den vanligste er<br />

at plantene er grønne og omdanner<br />

karbondioksyd til karbohydrater som<br />

sukker og stivelse ved hjelp av<br />

sollyset, den såkalte fotosyntesen. Vi<br />

har tidligere vært innom planter som<br />

har redusert nødvendigheten av<br />

fotosyntese, så som Vaniljerot (<strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong> vol. 53 (1) 2005 ). Her viser det<br />

seg at det er en sopp som hjelper til.<br />

Rundt røttene til vaniljerot ligger det<br />

mykorrhiza (sopprot). Dette er et<br />

velkjent prinsipp i floraen; mange av<br />

våre bartrær og lyngarter har det<br />

samme. Vi har også sett på Misteltein<br />

(<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> vol. 59 (4) 2011) som<br />

snylter på andre planter (trær) selv om<br />

de har klorofyll.<br />

Planten vi skal se nærmere på denne<br />

gang, har tatt skrittet fullt ut: All<br />

næring kommer fra vertsplanten og<br />

parasittens eneste funksjon er å<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

formere seg. Neslesnyltetråd (eller<br />

neslesnikjetråd som den heter i Lids<br />

flora) er lite utbredt i <strong>Norge</strong>, selv om<br />

den har flere slektninger (som er ennå<br />

sjeldnere). Selv støtte jeg på<br />

neslesnyltetråd på slutten av 90-tallet i<br />

<strong>St</strong>ange og Ringsaker kommuner for<br />

første gang og jeg har vært rundt på<br />

mange steder i <strong>Norge</strong>.<br />

Når neslesniketrådens frø spirer,<br />

kommer det ut en tynn tråd. Denne<br />

sveiper rundt, og finner den en<br />

passelig vertsplante, er lykken gjort.<br />

Går det ikke, dør tråden i den ene<br />

enden og vokser videre i den andre.<br />

På den måten kan frøplanten avsøke<br />

ca. 30 cm. Finner den ingen egnet vert<br />

i løpet av 5 til 10 dager, dør<br />

frøplanten. Får den derimot «napp»,<br />

slynger den seg rundt verten og<br />

slipper kontakten med jorden. Så<br />

sender den snylterøttene (haustoriene)<br />

inn i verten og parasitten kan<br />

konsentrere seg<br />

om det viktigste<br />

i enhver plantes<br />

liv i naturen:<br />

Sørge for å<br />

bringe arten<br />

videre. Planten<br />

må likevel passe<br />

seg slik at<br />

veksten og<br />

behovet for<br />

næring<br />

samsvarer med<br />

vertens<br />

mulighet for å<br />

opprettholde<br />

det samlede<br />

livet for begge<br />

individene.<br />

Lokaliteten i<br />

<strong>St</strong>ange var en<br />

stor bestand<br />

med kraftige<br />

brennenesler,<br />

mens den i<br />

Ringsaker var på<br />

noen solsvidde og ynkelige<br />

brennenesler. Bildene er fra begge<br />

disse lokalitetene, og du kan se hvem<br />

som er hvem.<br />

Blomsterstandene trer fram som små<br />

«klumper» på tråden. Det er mange<br />

blomster i hver blomsterstand.<br />

Blomstene er små og enkle, men de<br />

har nektar. Likevel er det antatt at de<br />

er selvbestøvede og de kan produsere<br />

over 1000 frø pr. meter tråd.<br />

Enkeltblomstene er opptil 2 mm<br />

lange, mens blomsterstanden kan bli<br />

en snau tomme i diameter.<br />

Den vanligste snyltetråden i <strong>Norge</strong> er<br />

neslesnyltetråd. Denne snylter på<br />

brennenesler, men kan også finne<br />

verter i andre arter i bestandet. Andre<br />

snyltetråder kan vi finne på øyentrøst<br />

og timian. Da det var vanlig å dyrke<br />

lin i <strong>Norge</strong>, fant vi også en snyltetråd<br />

som hadde spesialisert seg på denne<br />

arten.<br />

Jeg tviler på om noen finner snyltetråd<br />

i naturen som ikke har sett den før.<br />

Men skulle det skje, så skal du vite at<br />

du har funnet en virkelig spesialist og<br />

overlevelsesstrateg.


Tjernsbråten <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde<br />

KANOTUR<br />

Tekst og foto: Line Solvik<br />

Fullmåne på skyfri himmel,<br />

blikkstille vann og lyden av<br />

padleårer — slik startet en<br />

fantastisk turhelg for<br />

Tjernsbråten <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s<br />

Gilde i begynnelsen av<br />

september.<br />

Ti gildemedlemmer, tre unger og to<br />

hunder la ut på Setten ved Tangevika<br />

sent en fredag kveld. Målet den<br />

kvelden var å finne oss et leirsted så<br />

fort bilene var ute av synet. Vi fant en<br />

fin plass på Hvervøya, satte opp telt<br />

og huk og tente bål. Vi er gla' i bål i<br />

Tjernsbråtengildet, store bål!<br />

Lørdagen opprant med sol fra nesten<br />

skyfri himmel og nesten ikke vind.<br />

Helt perfekt! Etter en god frokost<br />

med egg og bacon (og marshmallows),<br />

lastet vi kanoene og satte kurs mot<br />

Halsnes.<br />

Vi somlet oss nedover Setten i det<br />

fine sommerværet og nøt det å være<br />

på tur. Glad sang runget ut over<br />

vannet; - «æ vil bare dans me dæ... -<br />

vi padler i en kano, kano og drømmer<br />

oss bort...»<br />

Vi plasket med tærne i vann, kikket på<br />

dyreliv på bredden, prøvde<br />

fiskelykken og håpet at vi ikke ville nå<br />

frem på leeeeeenge.<br />

Det blåste såpass på søndag at vi valgte å seile istedetfor å padle.<br />

Men det gjorde vi jo. I enden av<br />

Setten, ved Kolstadfoss, var det et<br />

stykke å bære ned til Mjermen, ca 50<br />

meter. Vi tok lunsjpause da alle<br />

kanoer var båret over. Det var to<br />

firbeinte venner og noen småtroll som<br />

synes det var deilig med fast grunn<br />

under føttene, så vi padlet bare et par<br />

hundre meter på Mjermen før vi fant<br />

oss en leirplass.<br />

Her gikk ettermiddagen til bading<br />

(bare de tøffe gutta...), slaraffenliv i<br />

solen, padling og lek. Det blåste etter<br />

hvert litt mer, så størrelsen på bålet<br />

måtte tilpasses noe. Utover kvelden<br />

stekte vi vafler, lagde oss god mat og<br />

fikk noen koselige timer ved bålet —<br />

slik vi husker fra vår tid som speidere.<br />

Det blåste stadig mer utover kvelden<br />

og natten — i feil retning. Da<br />

vindretningen ikke hadde snudd på<br />

søndagmorgen, bestemte vi oss for å<br />

padle tilbake til bilene i stedet for til<br />

Halsnes. Bæringen opp til Setten gikk<br />

unna i en fart og vel utpå vannet igjen,<br />

satte vi seil. Fjellduken kan brukes til<br />

så mangt.<br />

Med god vind, bra seilføring og<br />

stødige hender på rorene fikk vi god<br />

fart på farkosten. Og turen tok bare to<br />

-tre timer. Vi storkoste oss hele veien.<br />

Tusen takk til turarrangørene Aamund<br />

og Thomas, og alle dere som var med,<br />

for en fantastisk tur!<br />

Gildemester Thomas - en glad pirat!<br />

Iso på kanotur for første gang. Han ble ganske<br />

sliten av å stå i kanoen og skjelve.<br />

Nydelig padleforhold. Madeleine og Aamund i<br />

kanoen nærmest kamera.<br />

Nora Sofie er med pappa Jon på gildetur<br />

Vegard liker å være på tur uten mamma - på<br />

tur med pappa kan han nemlig spise<br />

marshmallows...<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

11


12<br />

KVERNMOEN-DAGEN <strong>2012</strong><br />

3.juni opprant med opphold og<br />

vårtemperatur. Ca 60<br />

Gildemedlemmer hadde satt kursen<br />

mot Aremark. De fleste med bil, men<br />

en kom syklende fra Halden.<br />

Årets arrangørgilde, 1.Smaalenene,<br />

ønsket velkommen med flaggheis og 5<br />

min <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> ved gildemester Jon<br />

Gunnar Olsen. Sangen ble<br />

akkompagnert av Svingen torader.<br />

Dette ble etterfulgt av Morgentrim til<br />

NRKs opptak av Peder Morset. Ikke<br />

bare kroppens store muskler fikk<br />

trimmet seg, men også de små<br />

smilemusklene i ansiktet.<br />

Dag fikk ordet og hadde som vanlig<br />

god oversikt over gjøremål for stedet.<br />

Han hadde vært to turer med bil og<br />

henger til Ingelsrud. Mye av dette<br />

skulle bæres på plass. Dugnadsånden<br />

var høy; praktiske gjøremål ble utført<br />

med iver. Ved ble flyttet og stablet<br />

etter alle kunstens regler (flere hadde<br />

lest årets bok om VED) ved<br />

Baksteovnen. Et bakebord med tak<br />

ble påstartet i nærheten, grøfter og<br />

drening, veifylling, rydding i boder og<br />

hovedhus. Bolledeig var satt og hevet.<br />

Dag hadde fyrt opp i bakerovnen. De<br />

første bollene som ble stekt kom ut<br />

noe godt stekt, men ved Learning by<br />

doing ble sluttresultatene gode og<br />

«bein å gå på».<br />

Enkelte hadde tatt med seg pizza for<br />

steking i ovnen. Kvernstua ble inntatt<br />

med mat og drikke, musikalsk innslag,<br />

åresalg og prat. Årets konkurranse<br />

foregikk inne og rundt Kvernstua, og<br />

inneholdt spørsmål som matematiske<br />

grubliser, historie og nyheter, sport,<br />

mm.<br />

Svingen Torader spilte i Kvernstua og<br />

det ble budt opp til dans. Det var<br />

skaffet mange gevinster og åresalget<br />

hadde gått unna. Trekkingen var som<br />

alltid, spennende.<br />

Under samlingen ved flaggstanga ble<br />

alle de frammøtte gildene presentert,<br />

svar gjennomgått og dagens resultat<br />

kunngjort. Seirende gilde ble 1.<br />

Halden.<br />

Dagen ble avsluttet med flaggfiring og<br />

speiderbønn før alle satte kursen hjem<br />

eller mot Nordby.<br />

Takk til årets arrangør Smaalenene.<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

Tekst: Vivi Heine-Hansen,<br />

og Jon Gunnar Olsen<br />

Foto: Toril S. Nicolaysen


KVERNMOEN LEIRSTED<br />

Tekst: Dag Roar Lund<br />

INGELSRUD SOLGT.<br />

For de fleste er dette ingen nyhet,<br />

men vi vet at det har vært stor innsats<br />

fra mange gildemedlemmer på stedet<br />

opp gjennom årene. Gildehall,<br />

kjøkken, leirkirken, hovedhus og<br />

skogvokterne for å nevne noe av det<br />

jeg vet gildemedlemmer har bidratt<br />

med å få istand. Derfor var det med<br />

stor glede jeg kunne dra til Ingelsrud<br />

på vegne av gildene og hente ut ting vi<br />

kunne ha nytte av på Kvernmoen.<br />

Speiderforbundet hadde selv folk<br />

som tok vare på ting til landsleir og de<br />

faste leirstedene Tredalen og<br />

Solstølen. I tillegg var det krets/<br />

speidergrupper der for å nyttiggjøre<br />

seg ting. Det ble hele tre turer med<br />

«knokfull» bil og henger tilbake. Over<br />

70 forskjellige artikler av diverse<br />

størrelse og mengde. En god<br />

Husquarna gressklipper, bord, stoler,<br />

kjøkkenutstyr, volleyballstativer og<br />

nett, bygningsplater, spiker,<br />

madrasser, bord, traller, impregnerte<br />

stokker m.m.m. De som var tilstede<br />

på Kvernmodagen så jo noe av dette.<br />

Jeg tror vi har hentet ting som i<br />

innkjøpsverdi er nærmere 100000.-<br />

enn 50000.-kroner. Takk til de som<br />

jobbet for å få til dette og takk til<br />

speiderforbundet ved Karen Johanne<br />

<strong>St</strong>rømstad som forøvrig foreslo å<br />

utnevne meg til: «<strong>St</strong>øvsuger'n fra<br />

Kvernmoen». Jeg fant masse som vi<br />

kan nyttiggjøre oss av på Kvernmoen<br />

nå og senere.<br />

GAVE FRA HALDEN BRANNVESEN.<br />

Da jeg hadde med<br />

brannslokningsapparater fra Ingelsrud<br />

for å høre om det var lønnsomt å<br />

kontrollere og fylle opp apparatene på<br />

nytt ble vi enige om at det var det<br />

ikke. Imidlertid fikk vi tre apparater i<br />

gave av forbyggende avdeling ved<br />

Halden brannvesen. Flott for oss slik<br />

at det nå kan henge et apparat ved<br />

hvert hus på området.<br />

BEITESLÅTT PÅ KVERNMOEN.<br />

Det er noen år siden det beitet dyr her<br />

så nå har vi fått på plass en beiteslått<br />

eller brakpudser som det heter på<br />

dansk. Det var billigst å kjøpe den fra<br />

Danmark nemlig, levert på<br />

Kvernmoen og allerede i bruk før<br />

sommerens leir. Ved hjelp av<br />

svigersønn Kristian Fange ble den<br />

montert sammen og dratt etter bilen<br />

slik at hele søndre område og de nye<br />

terrassene ble slått med denne. Et par<br />

turer over området tok høyt gress,<br />

bringebærkratt og gjør at vi kan holde<br />

de områdene som ikke blir slått med<br />

klipperen i hevd slik at de ikke gror<br />

igjen. Det ideelle er å ha en ATV til å<br />

dra slik at vi også kan ta bakken og<br />

amfiet mot leirbålplassen /scena .<br />

NY BRYGGE PÅ PLASS.<br />

8 X 2 meter måler den nye badebrygga<br />

som ligger ytterst på tvers av den<br />

gamle. Sammen med arbeidet innerst<br />

ved land er det bedre standard enn<br />

noen gang på brygga. Brygga var på<br />

plass lørdag da Vestfold krets startet<br />

sin leir.<br />

BAKEBORD.<br />

I tilknytning til bakerovnen er det nå<br />

satt opp et bakebord med 3,5meter<br />

lang eikeplanke til bakstebord. Det er<br />

lagd tak over slik at aktiviteten går<br />

uavhengig av været.<br />

DUGNADENE.<br />

De to dugnadene (1.mai helga og<br />

Kvernmodagen.)hjalp oss med mange<br />

av de gjøremål som sto på lista.I<br />

tillegg jobbet jeg en hel del sammen<br />

med svigersønn Kristian før<br />

leirsesongen. Nevnes må:<br />

Felling av trær langs elva. Vindskier<br />

revet. Rydding bak skjulet.<br />

Kvistrydding. Terrasser sådd og<br />

gjødslet. Drensrør gravd ned. Veggrus<br />

og huller fylt. Flislagt toalett. Påler i<br />

vannet dratt opp. Skogkant ryddet,<br />

sørlige området. Kjøkke<strong>nr</strong>ydding og<br />

vasking. Utebord oljet. Skjul ryddet.<br />

Gammel jordledning fjernet. Lista er<br />

faktisk lenger...<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

13


14<br />

OFFISEREN OG OPPRØREREN<br />

Tekst: Ivan Chetwynd<br />

TANKER I TIDEN<br />

• Robert Baden-Powell. Playing the Game. A Baden-Powell<br />

Compendium for Scouts Old and Young. Edited by Mario Sica<br />

(Pan, 2008).<br />

• Tim Jeal. Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Yale U<br />

P, 1989 /2001).<br />

• Suzanne Collins. Dødslekene. (Gyldendal 2008), Opp i<br />

flammer. (Gyldendal 2009), Fugl Fønix. (Gyldendal 2010).<br />

En godt voksen engelsk offiser og<br />

gentleman født midt på 1800-tallet og<br />

en 16-årig jente født i restene av et<br />

ramponert Nord-Amerika ett hundre<br />

år frem i tiden. Har de noe felles?<br />

Jeg tror at førstnevnte Lord Robert<br />

<strong>St</strong>ephenson Baden-Powell (kalt<br />

<strong>St</strong>ephe), ville ha trivdes i selskap med<br />

sistnevnte Katniss Everdeen. Han<br />

likte å være sammen med<br />

tenåringsjenter, mens han ofte hadde<br />

problemer med forholdet til<br />

jevnaldrende kvinner. Siste gang hørte<br />

vi at de delte erfaringen av å være<br />

avhengige av speiderferdigheter for å<br />

overleve når de var ute i naturen<br />

omringet av fiender.<br />

Trilogien om Katniss, Dødslekene<br />

(The Hunger Games) begynner med<br />

en beskrivelse av livet i <strong>St</strong>ollen der<br />

hun vokste opp, som kunne ha vært<br />

en beskrivelse av livet i engelske<br />

storbyer da Baden-Powell vokste opp<br />

– det som Charles Dickens beskrev<br />

omtrent på samme tid: Fattigdom,<br />

sult, harde avstraffelser, men også et<br />

samhold blant innbyggerne.<br />

Løfter man blikket til omverdenen<br />

gjelder sammenligningen fortsatt.<br />

Panem består av hovedstaden Capitol,<br />

der innbyggerne fråtser i uhørt luksus<br />

og tolv distrikter som tvinges til å<br />

forsyne hovedstaden med varer. Ikke<br />

ulikt kolonialismen på 1800-tallet.<br />

På det personlige planet er det også<br />

noen likheter. Katniss er ikke opptatt<br />

av gutter og romantikk, enn si sex, og<br />

bedyrer flere ganger at hun aldri vil<br />

gifte seg og få barn. Likevel handler<br />

mye av boken om hennes forhold til<br />

to gutter som begge er vilt forelsket i<br />

henne (hun gifter seg med en av dem<br />

til slutt). Hun er heller ikke interessert<br />

i moter og sminker, men folk omkring<br />

henne skaper flere vakre antrekk til<br />

henne. (Bøkenes unge, kvinnelige<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

lesere vil derved kunne fantasere om<br />

disse, selv om jeg-personen er<br />

likegyldig!)<br />

Baden-Powell anså girlitis som den<br />

farligste trussel mot<br />

speiderbevegelsen: Guttene ville<br />

begynne å være opptatt av jenter i<br />

stedet for speideraktiviteter. Han la<br />

stor vekt på den ene av de<br />

opprinnelige speiderlovene, den som<br />

sa at en speider skulle være ren i<br />

tanker, ord og gjerninger – d.v.s. ikke<br />

tenke på sex, snakke om sex eller for<br />

all del ikke foreta noen seksuell<br />

handling, alene eller sammen med<br />

andre.<br />

Baden-Powells holdning gjenspeiler<br />

holdningene – noen vil si hykleriet –<br />

som preget datidens samfunn. I<br />

Katniss’ tilfelle er det noe forfriskende<br />

over en romanfigur som er nærmest<br />

aseksuell i et samfunn som er<br />

gjennomsyret av seksualitet. Det er<br />

mer til livet enn sex! Og Katniss er alt<br />

annet enn følelsesløs – det viser ikke<br />

minst hennes ømhet overfor lillesøster<br />

Prim og jentungen Rue som hun er<br />

sammen med i lekene. I det hele tatt<br />

er skildringen av Katniss imponerende<br />

kompleks og troverdig.<br />

Det er avsky for styresmakters drap av<br />

uskyldige mennesker som er et<br />

sentralt moment i drivkraften bak B-<br />

Ps og Katniss’ livsgjerninger. Baden-<br />

Powell mente at sunne unge menn var<br />

Guds vakreste skapninger. Han måtte<br />

erfare at millioner av dem ble slaktet i<br />

skyttegravene under Første<br />

verdenskrig.<br />

75 år før Dødslekene finner sted,<br />

hadde distriktene gjort opprør mot<br />

Capitol. Distrikt 13 var blitt bombet<br />

sønder og sammen. De andre 12 var<br />

blitt underlagt streng kontroll. Som en<br />

årlig påminnelse om det mislykkede<br />

opprøret og om hvem som hadde<br />

makt, ble to ungdommer fra hvert<br />

distrikt utpekt som «tributter». Det ble<br />

gjort stas av dem før de ble sendt ut i<br />

en enorm arena. De skulle drepe<br />

hverandre inn til bare én var i live.<br />

Det hele ble dekket av tv og sendt<br />

som underholdning for de feterte<br />

innbyggerne i Capitol. Det gjaldt å<br />

gjøre drapene så utspekulerte og<br />

smertefulle som mulig, og arrangørene<br />

la inn finurlige ekstra påkjenninger.<br />

Katniss meldte seg frivillig som tributt<br />

da lillesøster Prim ble utpekt. Gradvis<br />

blir avsky mot volden, Capitols ledere<br />

og hele systemet vekket og styrket hos<br />

henne.<br />

Det er mye vold, lemlestelse og<br />

smertefull død i Dødslekene. Kanskje<br />

jeg er naiv, men jeg tror ikke at dette<br />

er spekulativt. Snarere tvert imot.<br />

Volden som bøkene skildrer, skal jo<br />

være tv-underholdning for<br />

innbyggerne i hovedstaden. Bøkenes<br />

budskap kan tolkes slik: At all den<br />

vold, drap og ødeleggelse som tilbys i<br />

dag som underholdning på tv, i filmer<br />

og i dataspill ville virke annerledes,<br />

hvis vi opplevde den i virkeligheten.<br />

Eller i hvert fall hvis vi opplever den<br />

gjennom øynene til en følsom 16 år<br />

gammel jente…<br />

Et nytt opprør kommer i gang i<br />

fremtidens Panem. Tilfeldigheter samt<br />

hennes egen snarrådighet og<br />

ege<strong>nr</strong>ådighet gjør at Katniss blir en<br />

slags uregjerlig gallionsfigur for<br />

opprøret. Men som i <strong>Georg</strong>e Orwells<br />

Animal Farm viser det seg at de nye<br />

makthaverne ville bli like ille som de<br />

gamle. Mot slutten skriver Katniss:<br />

«Jeg tror Peeta (en av guttene) var<br />

inne på noe da han snakket om å ta


livet av oss alle og la en mer anstendig<br />

art overta. For noe er grunnleggende<br />

feil med en rase som ofrer sine barns<br />

liv for å avgjøre sine<br />

uoverensstemmelser.»<br />

Baden-Powell var også snarrådig og<br />

ege<strong>nr</strong>ådig. På skolen brøt han regelen<br />

som sa at elevene ikke måtte dra ut i<br />

skogen ved siden av skolen. (Det var<br />

her han lærte at det beste sted å<br />

gjemme seg for lærerne var oppe i<br />

trærne, et knep som Katniss også<br />

benyttet seg av.) Men det var en<br />

spenning i målsettingen han hadde for<br />

speiderbevegelsen. Speiderne skulle bli<br />

selvstendige, tenkende mennesker,<br />

men de skulle samtidig bli lojale<br />

støttespillere for den bestående<br />

samfunnsorden – og dessuten «adlyde<br />

ordrer fra sine foreldre,<br />

patruljeføreren eller speiderlederen<br />

uten å stille spørsmål».<br />

Det har vært en alminnelig oppfatning<br />

at speiderbevegelse begynte livet som<br />

en militær organisasjon som skulle<br />

lære gutter opp til å være soldater,<br />

men at B-P fikk bevegelsen til å endre<br />

retning slik at den ble en<br />

fredsbevegelse. Dette er en<br />

misoppfattelse. Helt fra begynnelsen<br />

var det speidingens mål å bidra til fred<br />

i verden. Den skilte seg klart ut fra<br />

tidens rekrutteringsorganisasjoner.<br />

Ingen av disse insisterte for eksempel<br />

på at medlemmene skulle gjøre en god<br />

gjerning hos en annen hver dag eller<br />

smile og plystre under alle<br />

omstendigheter! B-P hevder flere<br />

steder at militær disiplin er pålagt<br />

utefra, mens speidernes disiplin<br />

kommer innefra. I likhet med Katniss’<br />

ville en speiders livsførsel være et<br />

opprør mot systemer som<br />

undertrykker og skader mennesker!<br />

Og Baden-Powell så på hele<br />

speiderbevegelsen som et opprør mot<br />

krig, som han kalte «djevelens verk».<br />

SPEIDERGUTBOKEN<br />

Den første Speidergutboken ser du her<br />

forsiden av. Håndboka ble utgitt i<br />

april 1912. I innledningen skriver<br />

Dons og Gasmann: «Vi haaber dog at<br />

ha faat med nok til at gi fingerpek og<br />

hjelp til baade ledere og speidere.»<br />

På første side og bakerst var det en<br />

rekke annonser hvor vi her ser<br />

avbildet en fra Samson Co a/s.<br />

Opp gjennom årene kom en lang<br />

rekke opplag og i 1934 første utgave<br />

På en reise til <strong>Norge</strong> mot slutten av<br />

sitt liv, sa han dette om sin visjon for<br />

speiding som en bevegelse for fred i<br />

verden:<br />

«Det finnes flere millioner voksne<br />

som på tvers av landegrenser har vært<br />

gjennom vår trening, ikke bare i<br />

personlighetsutvikling, helse, aktiv<br />

hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i<br />

en bredere betydning, nemlig<br />

vennskap og brorskap med hverandre<br />

uansett klasse, tro eller nasjonalitet.<br />

På denne måten er det dannet en<br />

surdeig som vokser – liten i dag, men<br />

stadig økende – bestående av menn og<br />

kvinner i hvert land, fylt med gjensidig<br />

kameratskap og med en bestemt vilje<br />

for fred.»<br />

Er det denne visjonen som er i ferd<br />

med å gå i oppfyllelse i dagens<br />

verden? Eller er vi på vei mot en<br />

dystopi av den type som danner<br />

bakgrunnen for Dødslekene?<br />

på nynorsk. Ivar Væthe arbeidet i hele<br />

sin speidertid ivrig for nynorskens<br />

plass i Forbundet, og det var hans<br />

verk at Speiderguttboka kom ut på<br />

nynorsk. Nevnes kan og at han<br />

overtok som troppsleder i 1. Voss<br />

1922 og var det fram til sin død 1953.<br />

Dagens utgave (som har blitt en<br />

anbefalt friluftsbok også for ikkespeidere)<br />

kan en nå få kjøpt i<br />

internettbutikken alltidberedt.no for<br />

kr 339,- Distribusjonsform og pris har<br />

endret seg fra første utgave.<br />

Vet noen hva<br />

Speidergutboka av 1912<br />

kostet, så er<br />

Speidermuseet interessert i<br />

den opplysningen.<br />

Fra Speidermuseet. Trond Hoel og<br />

Trond Walstad<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

15


16<br />

EN REISE<br />

TIL LANDET DER DET SKJEDDE<br />

GILDETUR TIL ISRAEL APRIL <strong>2012</strong>.<br />

Tekst: Linda Amundsen<br />

Bilder: Haldis og Claus Arne Wilhelmsen<br />

På gildemøtet i sept. 2011 i 3. <strong>St</strong><br />

<strong>Georg</strong>s gildet i Bergen, holdt et av<br />

våre medlemmer, Haakon Kjenes,<br />

foredrag basert på sine mange reiser til<br />

Israel: – om landet, folket, historien<br />

og kulturen.<br />

Ideen om en reise til Israel<br />

for gildemedlemmer ble<br />

sådd på dette møte, og i<br />

april d. å. ble drømmen en<br />

realitet for 20 deltakere, de<br />

fleste gildemedlemmer og<br />

noen familie og venner.<br />

Tidlig lørdag 14. april satte 20<br />

forventningsfulle deltakere seg på flyet<br />

til Israel. Vi ankom Tel Aviv om<br />

ettermiddagen og ble mottatt av<br />

guiden Birre Lindeborg, og sjåføren<br />

som fulgte oss på hele reisen. Helt fra<br />

første øyeblikk fikk vi møte en meget<br />

erfaren og kunnskapsrik guide, som<br />

bidro til å gjøre reisen meget<br />

interessant og utbytterik. Vi satte<br />

kursen umiddelbart nordover mot<br />

Gennesaretsjøen og kibbutzen Ein<br />

Gev. Allerede på denne første delen<br />

av turen fikk vi et inntrykk av at land<br />

som er frodig, grønt og vakkert på<br />

denne årstiden.<br />

Åkrer bugnet av grønnsaker og<br />

frukter, som vi senere skulle få spise<br />

rikelig av. Vel framme i kibbutzen, ble<br />

vi innkvartert i små bungalower som<br />

ligger helt nede ved Gennesaretsjøen.<br />

Det kunne være fristende med et bad i<br />

sene kveldstimer, men det fikk vente<br />

til neste dag<br />

Tidlig søndag morgen, dro vi av sted<br />

til Saligprisningsfjellet, hvor Jesus<br />

holdt Bergprekenen. Det var et flott<br />

syn å stå på dette fjellet å se utover<br />

Gennesaretsjøen og tenke, i disse<br />

traktene var det Jesus levde og talte til<br />

mye folk. Vi fikk en fin vandring ned<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

fra fjellet, til Peterskirken helt nede<br />

ved Gennesaretsjøen. Her leste Linda<br />

teksten om Peters fiskefangst.<br />

Ferden gikk så med båt over<br />

Gennesaretsjøen, til Kibbutzen Ein<br />

Gev, hvor vi inntok dagens lunch –<br />

Peters fisk. Reisen gikk videre til<br />

dåpsstedet, Yardendit, i sydenden av<br />

Gennesaretsjøen, og starten av<br />

Jordanelven. Her overvar vi<br />

voksendåp av en del pilegrimer.<br />

<strong>St</strong>. Peters fisk, en nasjonalrett i Israel.<br />

Mandag stod Nord – Galilea og<br />

Golan på programmet. Men først,<br />

stoppet vi ved Tabgha og<br />

Brødunderkirken. På gulvet like ved<br />

alteret i kirken så vi illustrasjon av de<br />

5 fisker og 2 brødene gjengitt i nydelig<br />

mosaikk. Deretter bar det mot<br />

QatzrinVi kjørte gjennom frodige<br />

landskap som snodde seg høyt til<br />

fjells. Sannelig så vi snø også. I disse<br />

områdene holder druserne til. Reisen<br />

fortsatte på Golan, og med grundig<br />

informasjon om de historiske<br />

hendingene på Golanhøydene fra<br />

Birre, før vi stoppet på en militær<br />

utkikspost ved grensen til Syria.<br />

Underlig å stå så nær grensen til et<br />

land som vi vet det er så mye uro og<br />

lidelse for landets befolkning. Man<br />

gjorde seg sine refleksjoner over<br />

speiderlovens paragraf: «En speider<br />

arbeider for fred og forståelse mellom<br />

mennesker.» På veien tilbake reiste vi<br />

til foten av Hermonfjellet og passerte<br />

en av Jordanelvens kilder som ligger<br />

ved gamle Cæsarea Filippi. Jesus reiste<br />

gjennom dette stedet. <strong>St</strong>edet er også<br />

kjent gjennom Peters bekjennelse,<br />

«Du er Messias». Så gjennom<br />

Huladalen, før vi nådde tilbake til<br />

Kibbutzen etter en dag spekket med<br />

mange inntrykk og mye ny kunnskap.<br />

Neste dag i bussen startet med lesning<br />

av et ord for dagen. Det varierte fra<br />

dikt, bønner eller en kort bibeltekst<br />

før vi dro av sted. Det var tid for å si<br />

takk for oss i Galilea før vi satte<br />

kursen mot Jerusalem denne 4. dagen<br />

på reisen. Første stopp var Nasaret,<br />

som er en forholdsvis liten by, kjent<br />

som den byen Josef dro opp fra<br />

sammen med Maria. Her besøkte vi<br />

Bebudelseskirken, den største kirken i<br />

Midt- Østen. Ferden gikk over<br />

Harmageddonsletten til Muhraqa. Det<br />

var her Elia kjempet med Baals<br />

profeter og ba om regn over landet.<br />

Innen vi kom til Cæsarea ved havet<br />

kjørte vi over Karmelfjellet og sydover<br />

på Sharonsletten. Pontius Pilatus<br />

bodde i Cæsarea, og i denne byen satt<br />

Paulus fange. Her så vi også det<br />

imponerende romerske teateret og<br />

rester av Kong Herodes palass og<br />

veddeløpsbaner.<br />

Første dag i Jerusalem startet med en<br />

tur i Gravhagen, hvor noen mener er<br />

Jesus gravsted. Vi ble mottatt av en<br />

frivillig medarbeider som gav oss en<br />

kort presentasjon av hagen som vi<br />

fritt kunne vandre i. Vi samlet oss ved<br />

døren til graven hvor følgende tekst<br />

møtte oss: «He is not here. He is<br />

risen.» hvor Linda leste første del av<br />

lidelseshistorien. Så bar det videre til<br />

Oljeberget, og vi så utover det kjente<br />

motivet av Jerusalem med oljeberget,<br />

Getsemane-hagen. På veien ned<br />

stoppet vi ved den tåreformede kirke,<br />

hvor Herren gråt over Jerusalem.<br />

Videre var vi innom Alle Nasjoners<br />

kirke, en kirke hvor mennesker fra


hele verden kan finne sin plass. Ved<br />

foten av Oljeberget passerte vi hagen<br />

med oliventrærne. De gamle, krokete<br />

trærne som framdeles bugner av<br />

oliven.<br />

Neste stopp Vestmuren, også kalt<br />

Klagemuren. Her ble menn og<br />

kvinner atskilt før vi gikk til hver vår<br />

side ved muren for å be våre bønner<br />

sammen med utallige mange andre<br />

mennesker tilhørende ulike religioner.<br />

En sterk opplevelse for de fleste av<br />

oss.<br />

Siste del av dagen brukte vi ved<br />

Betestadammen. Det var her Jesus<br />

helbredet den syke på sabbaten. Like<br />

ved ligger <strong>St</strong>. Anna- kirken, som er<br />

oppkalt etter Marias mor, Anna.<br />

Kirken har en usedvanlig akustikk,<br />

som måtte prøves ut av oss gjennom<br />

salmen, «Deg være ære» og<br />

speiderbønnen. En flott salme – som<br />

passet godt som avslutning på en<br />

innholdsrik dag.<br />

Så kom dagen for litt fri til å se byen<br />

på egen hånd. På ettermiddagen<br />

vandret vi Via Doloroso frem til<br />

Gravkirken. Langs denne ruten var<br />

det et utall av små butikker som solgte<br />

det meste. Så for mange av oss ble<br />

denne ruten kanskje mer en vandring i<br />

en handelsgate enn en vandring til<br />

refleksjon over Herrens vei til<br />

Golgata. Neste dag sto Nye del av<br />

Jerusalem og Betlehem på<br />

programmet. Vi var ved bl.a Knesset<br />

– det israelske parlamentet. Like ved<br />

denne bygningen, står den gigantiske<br />

syvarmede lysestaken, menoraen,<br />

plassert, som er en gave til Israel fra<br />

<strong>St</strong>orbritannia. Vårt første stopp denne<br />

dagen var Yad Vashem, det nasjonale<br />

minnesmerket og museum til minne<br />

om de 6 millioner jøders liv som gikk<br />

tapt under Holocaust. Vi dro videre til<br />

Betlehem, til Fødselskirken med<br />

fødselsgrotten og Hyrdemarken. Så<br />

var vi der – der det begynte. Bilder vi<br />

kjenner så godt igjen – fra<br />

fødselsgrotten, Jesu antatte<br />

fødselssted. Kanskje det som gjorde<br />

sterkest inntrykk var likevel Eli sin<br />

framføring av Juleevangeliet i hulen<br />

ved Hyrdemarkene. «Det skjedde i de<br />

dage…», og når hun tok til å synge<br />

Eivind Alnæs «Julemotett: Eder er i<br />

dag en frelser født.», ble Juleevangeliet<br />

virkeliggjort på en måte jeg tror vi<br />

som var der, ikke vil glemme.<br />

Nå stod Dødehavet og Jeriko på<br />

programmet. Gjennom Judea-ørkenen<br />

På Oljeberget. Gamlebyen i Jerusalem i bakgrunnen, med Al-Aqsa moskéen som er bygd oppå<br />

den gamle tempelplassen til Salomos tempel.<br />

og fram til Massadafjellet. En mektig<br />

klippe som reiser seg langt ute i<br />

ørkenen med en fascinerende historie<br />

år 70 da 969 seloter forskanset seg på<br />

denne klippen i 3 år etter at Jerusalem<br />

og resten av landet måtte bøye seg for<br />

den romerske makt.<br />

Det var godt at turen ble lagt til tidlig<br />

dag, for det var minimalt med skygge<br />

på toppen på en dag da solen varmet<br />

godt. Så var det tid for et bad i<br />

Dødehavet På veien tilbake til<br />

Jerusalem stoppet vi ved Qumran,<br />

som er kjent for funnet av<br />

Dødehavsrullene. Her fikk vi se både<br />

hulene og utgravningen av rullene. En<br />

tur innom Jeriko og Morbærtreet ble<br />

det også tid til før vi vendte tilbake til<br />

Jerusalem.<br />

Søndag var det tid for å si farvel til<br />

Jerusalem for denne gangen, med<br />

sangen «Jerusalem» som ble brukt til<br />

Ved Vestmuren, som er en rest av<br />

støttemuren etter det jødiske Tempelet i<br />

Jerusalem.<br />

inngang i byen, ble den nå spilt som<br />

utgang. Første stopp på dagens reise<br />

var Gamle Jaffa. En havneby med stor<br />

aktivitet. Vi besøkte Simon Garverens<br />

hus før vi fant oss et sted på en høyde<br />

med god utsikt over byen og havet.<br />

Her stoppet vi og hadde bibellesning<br />

av Otto. Så fulgte et besøk i<br />

Immanualkirken i Tel Aviv. Vi kjørte<br />

så langs Middelhavet og ankom til vårt<br />

siste reisemål, badebyen Natanya, som<br />

ligger ved Middelhavet. Her inntok vi<br />

et flott hotell helt nede ved sjøen hvor<br />

bølgene fra havet vugget oss i søvn<br />

etter en god middag og mange<br />

inntrykk etter dagens reiseetappe.<br />

De to siste dagene ble brukt til å nyte<br />

Middelhavet, badestrand, god mat og<br />

godt fellesskap.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>sdag – fikk vi en ekstra<br />

utflukt til Lod, byen der <strong>St</strong> <strong>Georg</strong><br />

antas å ligge begravet.<br />

En del av oss dro til kirken der hans<br />

sarkofag befinner seg. Det var høytid<br />

over stunden vi fikk i denne lille<br />

kirken, der <strong>St</strong> <strong>Georg</strong>s budskap for<br />

<strong>2012</strong> ble lest. Høytidsstunden ble<br />

avsluttet med Speiderbønnen.<br />

Samtidig ble det sendt hilsen hjem til<br />

gildevenner i Bergen som feiret <strong>St</strong>.<br />

<strong>Georg</strong>sdagen sammen.<br />

Etter 10 fantastiske og opplevelsesrike<br />

dager satte 20 mennesker kursen for<br />

<strong>Norge</strong> med mye ny kunnskap takket<br />

være vår dyktige reiseleder, guide og<br />

sjåfør.<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

> ><br />

17


18<br />

EN REISE TIL LANDET DER DET SKJEDDE<br />

Programmet for turen til Israel var utarbeidet av reiseleder,<br />

som var Haakon Kjenes, 3. <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde i Bergen, i<br />

samarbeid med SabraFokusreiser i Kristiansand.<br />

Det planlegges en tilsvarende tur til neste år, i tidsrommet<br />

13. - 24. april. Interesserte kan få nærmere informasjon ved å<br />

henvende seg til Haakon Kjenes, epost:<br />

hakjenes@broadpark.no,<br />

senest innen 1. november <strong>2012</strong>.<br />

Gruppestørrelsen vil være maks 25 personer.<br />

Pris fra ca. 18.000,-<br />

NYE MEDLEMMER<br />

Rælingen<br />

Ninka Nielsen<br />

1. Smaalenene<br />

Wenche Aarhus Engen 1.<br />

1. Tromsø<br />

Arne-<strong>St</strong>eingrim Olsen<br />

Magnar Linnestad 1. Larvik<br />

Per Øystein Heimdal 4. Horten<br />

Ragnar Lervold Varna<br />

Kari Schrøder Direkte medlem<br />

Per Heimdal 4. Horten<br />

Kåre Bratseth 1. Nidaros<br />

Kåre Ingebretsen 1. Skoger<br />

Tore Egeberg Direkte medlem<br />

MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

OM ST. GEORGS GILDENE<br />

Vi er en bevegelse for voksne<br />

både med og uten<br />

speiderbakgrunn. Sammen er<br />

vi en del av et internasjonalt<br />

felleskap som bygger på de<br />

samme verdier som<br />

speiderbevegelsen. Vårt mål er<br />

å arbeide for speidersaken<br />

både lokalt, nasjonalt og<br />

internasjonalt.<br />

Vi er også et tilbud til aktive<br />

speiderledere. For i tillegg til<br />

hyggelig samvær, får du støtten<br />

du trenger i din daglige<br />

ledergjerning hos oss. Sammen<br />

har vi lang erfaring fra det<br />

meste, og om du trenger hjelp<br />

til tiltak i din speidergruppe<br />

stiller vi opp.<br />

Betegnelsen «gilde» stammer<br />

fra middelalderen og ble brukt<br />

om sammenslutninger til<br />

gjensidig hjelp og beskyttelse,<br />

dannet av mennesker med<br />

felles interesse.<br />

Lokale Gildegrupper finnes<br />

over hele landet. Ta kontakt<br />

med oss så hjelper vi deg med<br />

mer informasjon, samt hjelper<br />

deg med å finne din nærmeste<br />

Gildegruppe. Besøk også<br />

nettsiden vår www.SGGN.no.<br />

SAMMEN STØTTER<br />

VI SPEIDERSAKEN


AKTIVITETER<br />

ET AKTUELT TILBUD!<br />

MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV<br />

ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />

<strong>2012</strong><br />

Landsgildemester:<br />

Karin R. Thompson (pethomps@online.no • 90 92 54 99)<br />

Viselandsgildemester:<br />

Trond Walstad (tr-wals@online.no • 22 46 71 22)<br />

Kasserer:<br />

Thormod Myhre (71 22 25 73 • thormod@myhre.tv)<br />

Øvrige styremedlemmer:<br />

Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no • 33 45 01 55),<br />

Inger E. Merli (merli@start.no • 66 88 04 35)<br />

Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no • 95 91 38 38)<br />

Speiderforbundenes representanter i styret:<br />

Grethe Baustad (KFUK‑KFUM‑speiderne • 92 09 71 83) og<br />

Christen A. Larsen (<strong>Norge</strong>s speiderforbund • 95 05 33 43).<br />

24.–28. sepember Vesteuropeisk samling i Kork, Irland<br />

4.–9. oktober KFUM/KFUK Eventyr utland, Sveits<br />

5.–7. oktober Speider– og Roverforum<br />

20.–21. oktober JOTA/JOTI<br />

25. oktober Fellowshipdagen<br />

26. – 28. oktober Roverstevnet<br />

2.–4. november Speidertinget<br />

19.–25. november<br />

2013<br />

Fredslyset<br />

7.–9 juni NM i speiding<br />

6.–13. juli NSF Landsleir, <strong>St</strong>avanger<br />

8.–18. august Word Scout Moot, Canada<br />

For 70 år siden: 26. november 1942 seilte Donau fra Oslo med<br />

jøder som skulle i utryddelsesleirer i Tyskland, blant dem<br />

Ruth Maier. I høst kommer en ny utgave av Gunvor Hofmos<br />

etterlatte dikt. To kvinner hvis navn er uløselig knyttet sammen.<br />

Vil du vite mer? –Jeg kommer gjerne og holder kåseri for gildet<br />

ditt (og blir bedre kjent med dere samtidig!)<br />

Kontoret med besøksadresse SGGN, <strong>Norge</strong>s speiderforbund,<br />

<strong>St</strong>. Olavs gate 25 i Oslo (22 20 16 95 • post@sggn.no).<br />

er åpent torsdager kl. 09–15.00.<br />

Bankkonto 8200 06 04980<br />

Post sendes til Postboks 6840 <strong>St</strong>. Olavs plass, 0130 Oslo.<br />

Mer informasjon på nettsiden vår www.SGGN.no.<br />

<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong><br />

(bladet@sggn.no)<br />

Redaktør: Arve Urlin<br />

Ansvarlig redaktør:<br />

Karin R. Thompson<br />

Redaksjonen: Betten Gundersen,<br />

Finn Saugestad, Ivan Chetwynd<br />

<strong>St</strong>off til neste nummer senest:<br />

1. november <strong>2012</strong><br />

Nettredaktør:<br />

Toril S. Nicolaysen<br />

Ivan Chetwynd,<br />

landsgildesekretær.<br />

Omslagsfoto:<br />

1.<br />

Sats: Brødteksten er satt i<br />

Garamond.<br />

Overskrifter og støttetekster<br />

sitter i FF DIN (Open Type)<br />

Trykkeri: UnitedPress Trykkeri<br />

Papir: Multiart Silk<br />

Opplag: 1600<br />

SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN<br />

19


3. Bergen <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s Gilde på tur til landet der det skjedde.<br />

Her ved <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>s antatte sarkofag i Krypten i <strong>St</strong>. <strong>Georg</strong>skirken i Lod , Israel<br />

Se side 16<br />

Det finnes flere millioner voksne som på tvers av landegrenser har<br />

vært gjennom vår trening, ikke bare i personlighetsutvikling, helse,<br />

aktiv hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i en videre betydning av<br />

vennskap og brorskap med hverandre uansett klasse, tro eller<br />

nasjonalitet.<br />

På denne måten er det dannet en surdeig som vokser – liten i dag,<br />

men stadig økende – bestående av menn og kvinner i hvert land,<br />

fylt med gjensidig kameratskap og med en bestemt vilje for fred.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!