St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge
St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge
St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10<br />
Rare planter i <strong>Norge</strong>:<br />
NESLESNYLTETRÅD<br />
(Cuscuta europaea L.)<br />
Tekst og foto: Olav B.<br />
I planteverden er det mange måter å<br />
overleve og leve på. Den vanligste er<br />
at plantene er grønne og omdanner<br />
karbondioksyd til karbohydrater som<br />
sukker og stivelse ved hjelp av<br />
sollyset, den såkalte fotosyntesen. Vi<br />
har tidligere vært innom planter som<br />
har redusert nødvendigheten av<br />
fotosyntese, så som Vaniljerot (<strong>St</strong>.<br />
<strong>Georg</strong> vol. 53 (1) 2005 ). Her viser det<br />
seg at det er en sopp som hjelper til.<br />
Rundt røttene til vaniljerot ligger det<br />
mykorrhiza (sopprot). Dette er et<br />
velkjent prinsipp i floraen; mange av<br />
våre bartrær og lyngarter har det<br />
samme. Vi har også sett på Misteltein<br />
(<strong>St</strong>. <strong>Georg</strong> vol. 59 (4) 2011) som<br />
snylter på andre planter (trær) selv om<br />
de har klorofyll.<br />
Planten vi skal se nærmere på denne<br />
gang, har tatt skrittet fullt ut: All<br />
næring kommer fra vertsplanten og<br />
parasittens eneste funksjon er å<br />
MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE<br />
formere seg. Neslesnyltetråd (eller<br />
neslesnikjetråd som den heter i Lids<br />
flora) er lite utbredt i <strong>Norge</strong>, selv om<br />
den har flere slektninger (som er ennå<br />
sjeldnere). Selv støtte jeg på<br />
neslesnyltetråd på slutten av 90-tallet i<br />
<strong>St</strong>ange og Ringsaker kommuner for<br />
første gang og jeg har vært rundt på<br />
mange steder i <strong>Norge</strong>.<br />
Når neslesniketrådens frø spirer,<br />
kommer det ut en tynn tråd. Denne<br />
sveiper rundt, og finner den en<br />
passelig vertsplante, er lykken gjort.<br />
Går det ikke, dør tråden i den ene<br />
enden og vokser videre i den andre.<br />
På den måten kan frøplanten avsøke<br />
ca. 30 cm. Finner den ingen egnet vert<br />
i løpet av 5 til 10 dager, dør<br />
frøplanten. Får den derimot «napp»,<br />
slynger den seg rundt verten og<br />
slipper kontakten med jorden. Så<br />
sender den snylterøttene (haustoriene)<br />
inn i verten og parasitten kan<br />
konsentrere seg<br />
om det viktigste<br />
i enhver plantes<br />
liv i naturen:<br />
Sørge for å<br />
bringe arten<br />
videre. Planten<br />
må likevel passe<br />
seg slik at<br />
veksten og<br />
behovet for<br />
næring<br />
samsvarer med<br />
vertens<br />
mulighet for å<br />
opprettholde<br />
det samlede<br />
livet for begge<br />
individene.<br />
Lokaliteten i<br />
<strong>St</strong>ange var en<br />
stor bestand<br />
med kraftige<br />
brennenesler,<br />
mens den i<br />
Ringsaker var på<br />
noen solsvidde og ynkelige<br />
brennenesler. Bildene er fra begge<br />
disse lokalitetene, og du kan se hvem<br />
som er hvem.<br />
Blomsterstandene trer fram som små<br />
«klumper» på tråden. Det er mange<br />
blomster i hver blomsterstand.<br />
Blomstene er små og enkle, men de<br />
har nektar. Likevel er det antatt at de<br />
er selvbestøvede og de kan produsere<br />
over 1000 frø pr. meter tråd.<br />
Enkeltblomstene er opptil 2 mm<br />
lange, mens blomsterstanden kan bli<br />
en snau tomme i diameter.<br />
Den vanligste snyltetråden i <strong>Norge</strong> er<br />
neslesnyltetråd. Denne snylter på<br />
brennenesler, men kan også finne<br />
verter i andre arter i bestandet. Andre<br />
snyltetråder kan vi finne på øyentrøst<br />
og timian. Da det var vanlig å dyrke<br />
lin i <strong>Norge</strong>, fant vi også en snyltetråd<br />
som hadde spesialisert seg på denne<br />
arten.<br />
Jeg tviler på om noen finner snyltetråd<br />
i naturen som ikke har sett den før.<br />
Men skulle det skje, så skal du vite at<br />
du har funnet en virkelig spesialist og<br />
overlevelsesstrateg.