St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

More documents

Recommendations

Info

10 Rare planter i Norge: NESLESNYLTETRÅD (Cuscuta europaea L.) Tekst og foto: Olav B. I planteverden er det mange måter å overleve og leve på. Den vanligste er at plantene er grønne og omdanner karbondioksyd til karbohydrater som sukker og stivelse ved hjelp av sollyset, den såkalte fotosyntesen. Vi har tidligere vært innom planter som har redusert nødvendigheten av fotosyntese, så som Vaniljerot (St. Georg vol. 53 (1) 2005 ). Her viser det seg at det er en sopp som hjelper til. Rundt røttene til vaniljerot ligger det mykorrhiza (sopprot). Dette er et velkjent prinsipp i floraen; mange av våre bartrær og lyngarter har det samme. Vi har også sett på Misteltein (St. Georg vol. 59 (4) 2011) som snylter på andre planter (trær) selv om de har klorofyll. Planten vi skal se nærmere på denne gang, har tatt skrittet fullt ut: All næring kommer fra vertsplanten og parasittens eneste funksjon er å MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE formere seg. Neslesnyltetråd (eller neslesnikjetråd som den heter i Lids flora) er lite utbredt i Norge, selv om den har flere slektninger (som er ennå sjeldnere). Selv støtte jeg på neslesnyltetråd på slutten av 90-tallet i Stange og Ringsaker kommuner for første gang og jeg har vært rundt på mange steder i Norge. Når neslesniketrådens frø spirer, kommer det ut en tynn tråd. Denne sveiper rundt, og finner den en passelig vertsplante, er lykken gjort. Går det ikke, dør tråden i den ene enden og vokser videre i den andre. På den måten kan frøplanten avsøke ca. 30 cm. Finner den ingen egnet vert i løpet av 5 til 10 dager, dør frøplanten. Får den derimot «napp», slynger den seg rundt verten og slipper kontakten med jorden. Så sender den snylterøttene (haustoriene) inn i verten og parasitten kan konsentrere seg om det viktigste i enhver plantes liv i naturen: Sørge for å bringe arten videre. Planten må likevel passe seg slik at veksten og behovet for næring samsvarer med vertens mulighet for å opprettholde det samlede livet for begge individene. Lokaliteten i Stange var en stor bestand med kraftige brennenesler, mens den i Ringsaker var på noen solsvidde og ynkelige brennenesler. Bildene er fra begge disse lokalitetene, og du kan se hvem som er hvem. Blomsterstandene trer fram som små «klumper» på tråden. Det er mange blomster i hver blomsterstand. Blomstene er små og enkle, men de har nektar. Likevel er det antatt at de er selvbestøvede og de kan produsere over 1000 frø pr. meter tråd. Enkeltblomstene er opptil 2 mm lange, mens blomsterstanden kan bli en snau tomme i diameter. Den vanligste snyltetråden i Norge er neslesnyltetråd. Denne snylter på brennenesler, men kan også finne verter i andre arter i bestandet. Andre snyltetråder kan vi finne på øyentrøst og timian. Da det var vanlig å dyrke lin i Norge, fant vi også en snyltetråd som hadde spesialisert seg på denne arten. Jeg tviler på om noen finner snyltetråd i naturen som ikke har sett den før. Men skulle det skje, så skal du vite at du har funnet en virkelig spesialist og overlevelsesstrateg.
Tjernsbråten St. Georgs Gilde KANOTUR Tekst og foto: Line Solvik Fullmåne på skyfri himmel, blikkstille vann og lyden av padleårer — slik startet en fantastisk turhelg for Tjernsbråten St. Georgs Gilde i begynnelsen av september. Ti gildemedlemmer, tre unger og to hunder la ut på Setten ved Tangevika sent en fredag kveld. Målet den kvelden var å finne oss et leirsted så fort bilene var ute av synet. Vi fant en fin plass på Hvervøya, satte opp telt og huk og tente bål. Vi er gla' i bål i Tjernsbråtengildet, store bål! Lørdagen opprant med sol fra nesten skyfri himmel og nesten ikke vind. Helt perfekt! Etter en god frokost med egg og bacon (og marshmallows), lastet vi kanoene og satte kurs mot Halsnes. Vi somlet oss nedover Setten i det fine sommerværet og nøt det å være på tur. Glad sang runget ut over vannet; - «æ vil bare dans me dæ... - vi padler i en kano, kano og drømmer oss bort...» Vi plasket med tærne i vann, kikket på dyreliv på bredden, prøvde fiskelykken og håpet at vi ikke ville nå frem på leeeeeenge. Det blåste såpass på søndag at vi valgte å seile istedetfor å padle. Men det gjorde vi jo. I enden av Setten, ved Kolstadfoss, var det et stykke å bære ned til Mjermen, ca 50 meter. Vi tok lunsjpause da alle kanoer var båret over. Det var to firbeinte venner og noen småtroll som synes det var deilig med fast grunn under føttene, så vi padlet bare et par hundre meter på Mjermen før vi fant oss en leirplass. Her gikk ettermiddagen til bading (bare de tøffe gutta...), slaraffenliv i solen, padling og lek. Det blåste etter hvert litt mer, så størrelsen på bålet måtte tilpasses noe. Utover kvelden stekte vi vafler, lagde oss god mat og fikk noen koselige timer ved bålet — slik vi husker fra vår tid som speidere. Det blåste stadig mer utover kvelden og natten — i feil retning. Da vindretningen ikke hadde snudd på søndagmorgen, bestemte vi oss for å padle tilbake til bilene i stedet for til Halsnes. Bæringen opp til Setten gikk unna i en fart og vel utpå vannet igjen, satte vi seil. Fjellduken kan brukes til så mangt. Med god vind, bra seilføring og stødige hender på rorene fikk vi god fart på farkosten. Og turen tok bare to -tre timer. Vi storkoste oss hele veien. Tusen takk til turarrangørene Aamund og Thomas, og alle dere som var med, for en fantastisk tur! Gildemester Thomas - en glad pirat! Iso på kanotur for første gang. Han ble ganske sliten av å stå i kanoen og skjelve. Nydelig padleforhold. Madeleine og Aamund i kanoen nærmest kamera. Nora Sofie er med pappa Jon på gildetur Vegard liker å være på tur uten mamma - på tur med pappa kan han nemlig spise marshmallows... SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 11
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE
Page 3 and 4: PRØVEKANINER: Landsgildeledelsen v
Page 5 and 6: 80 ÅRSJUBILEUM PÅ KVARVEN Tekst o
Page 7 and 8: Distriktstur til Skjennungstua i Os
Page 9: Ordføreren i Molde, Landsgildemest
Page 13 and 14: KVERNMOEN LEIRSTED Tekst: Dag Roar
Page 15 and 16: livet av oss alle og la en mer anst
Page 17 and 18: hele verden kan finne sin plass. Ve
Page 19 and 20: AKTIVITETER ET AKTUELT TILBUD! MEDL

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?