St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

More documents

Recommendations

Info

14 OFFISEREN OG OPPRØREREN Tekst: Ivan Chetwynd TANKER I TIDEN • Robert Baden-Powell. Playing the Game. A Baden-Powell Compendium for Scouts Old and Young. Edited by Mario Sica (Pan, 2008). • Tim Jeal. Baden-Powell. Founder of the Boy Scouts (Yale U P, 1989 /2001). • Suzanne Collins. Dødslekene. (Gyldendal 2008), Opp i flammer. (Gyldendal 2009), Fugl Fønix. (Gyldendal 2010). En godt voksen engelsk offiser og gentleman født midt på 1800-tallet og en 16-årig jente født i restene av et ramponert Nord-Amerika ett hundre år frem i tiden. Har de noe felles? Jeg tror at førstnevnte Lord Robert Stephenson Baden-Powell (kalt Stephe), ville ha trivdes i selskap med sistnevnte Katniss Everdeen. Han likte å være sammen med tenåringsjenter, mens han ofte hadde problemer med forholdet til jevnaldrende kvinner. Siste gang hørte vi at de delte erfaringen av å være avhengige av speiderferdigheter for å overleve når de var ute i naturen omringet av fiender. Trilogien om Katniss, Dødslekene (The Hunger Games) begynner med en beskrivelse av livet i Stollen der hun vokste opp, som kunne ha vært en beskrivelse av livet i engelske storbyer da Baden-Powell vokste opp – det som Charles Dickens beskrev omtrent på samme tid: Fattigdom, sult, harde avstraffelser, men også et samhold blant innbyggerne. Løfter man blikket til omverdenen gjelder sammenligningen fortsatt. Panem består av hovedstaden Capitol, der innbyggerne fråtser i uhørt luksus og tolv distrikter som tvinges til å forsyne hovedstaden med varer. Ikke ulikt kolonialismen på 1800-tallet. På det personlige planet er det også noen likheter. Katniss er ikke opptatt av gutter og romantikk, enn si sex, og bedyrer flere ganger at hun aldri vil gifte seg og få barn. Likevel handler mye av boken om hennes forhold til to gutter som begge er vilt forelsket i henne (hun gifter seg med en av dem til slutt). Hun er heller ikke interessert i moter og sminker, men folk omkring henne skaper flere vakre antrekk til henne. (Bøkenes unge, kvinnelige MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE lesere vil derved kunne fantasere om disse, selv om jeg-personen er likegyldig!) Baden-Powell anså girlitis som den farligste trussel mot speiderbevegelsen: Guttene ville begynne å være opptatt av jenter i stedet for speideraktiviteter. Han la stor vekt på den ene av de opprinnelige speiderlovene, den som sa at en speider skulle være ren i tanker, ord og gjerninger – d.v.s. ikke tenke på sex, snakke om sex eller for all del ikke foreta noen seksuell handling, alene eller sammen med andre. Baden-Powells holdning gjenspeiler holdningene – noen vil si hykleriet – som preget datidens samfunn. I Katniss’ tilfelle er det noe forfriskende over en romanfigur som er nærmest aseksuell i et samfunn som er gjennomsyret av seksualitet. Det er mer til livet enn sex! Og Katniss er alt annet enn følelsesløs – det viser ikke minst hennes ømhet overfor lillesøster Prim og jentungen Rue som hun er sammen med i lekene. I det hele tatt er skildringen av Katniss imponerende kompleks og troverdig. Det er avsky for styresmakters drap av uskyldige mennesker som er et sentralt moment i drivkraften bak B- Ps og Katniss’ livsgjerninger. Baden- Powell mente at sunne unge menn var Guds vakreste skapninger. Han måtte erfare at millioner av dem ble slaktet i skyttegravene under Første verdenskrig. 75 år før Dødslekene finner sted, hadde distriktene gjort opprør mot Capitol. Distrikt 13 var blitt bombet sønder og sammen. De andre 12 var blitt underlagt streng kontroll. Som en årlig påminnelse om det mislykkede opprøret og om hvem som hadde makt, ble to ungdommer fra hvert distrikt utpekt som «tributter». Det ble gjort stas av dem før de ble sendt ut i en enorm arena. De skulle drepe hverandre inn til bare én var i live. Det hele ble dekket av tv og sendt som underholdning for de feterte innbyggerne i Capitol. Det gjaldt å gjøre drapene så utspekulerte og smertefulle som mulig, og arrangørene la inn finurlige ekstra påkjenninger. Katniss meldte seg frivillig som tributt da lillesøster Prim ble utpekt. Gradvis blir avsky mot volden, Capitols ledere og hele systemet vekket og styrket hos henne. Det er mye vold, lemlestelse og smertefull død i Dødslekene. Kanskje jeg er naiv, men jeg tror ikke at dette er spekulativt. Snarere tvert imot. Volden som bøkene skildrer, skal jo være tv-underholdning for innbyggerne i hovedstaden. Bøkenes budskap kan tolkes slik: At all den vold, drap og ødeleggelse som tilbys i dag som underholdning på tv, i filmer og i dataspill ville virke annerledes, hvis vi opplevde den i virkeligheten. Eller i hvert fall hvis vi opplever den gjennom øynene til en følsom 16 år gammel jente… Et nytt opprør kommer i gang i fremtidens Panem. Tilfeldigheter samt hennes egen snarrådighet og egenrådighet gjør at Katniss blir en slags uregjerlig gallionsfigur for opprøret. Men som i George Orwells Animal Farm viser det seg at de nye makthaverne ville bli like ille som de gamle. Mot slutten skriver Katniss: «Jeg tror Peeta (en av guttene) var inne på noe da han snakket om å ta
livet av oss alle og la en mer anstendig art overta. For noe er grunnleggende feil med en rase som ofrer sine barns liv for å avgjøre sine uoverensstemmelser.» Baden-Powell var også snarrådig og egenrådig. På skolen brøt han regelen som sa at elevene ikke måtte dra ut i skogen ved siden av skolen. (Det var her han lærte at det beste sted å gjemme seg for lærerne var oppe i trærne, et knep som Katniss også benyttet seg av.) Men det var en spenning i målsettingen han hadde for speiderbevegelsen. Speiderne skulle bli selvstendige, tenkende mennesker, men de skulle samtidig bli lojale støttespillere for den bestående samfunnsorden – og dessuten «adlyde ordrer fra sine foreldre, patruljeføreren eller speiderlederen uten å stille spørsmål». Det har vært en alminnelig oppfatning at speiderbevegelse begynte livet som en militær organisasjon som skulle lære gutter opp til å være soldater, men at B-P fikk bevegelsen til å endre retning slik at den ble en fredsbevegelse. Dette er en misoppfattelse. Helt fra begynnelsen var det speidingens mål å bidra til fred i verden. Den skilte seg klart ut fra tidens rekrutteringsorganisasjoner. Ingen av disse insisterte for eksempel på at medlemmene skulle gjøre en god gjerning hos en annen hver dag eller smile og plystre under alle omstendigheter! B-P hevder flere steder at militær disiplin er pålagt utefra, mens speidernes disiplin kommer innefra. I likhet med Katniss’ ville en speiders livsførsel være et opprør mot systemer som undertrykker og skader mennesker! Og Baden-Powell så på hele speiderbevegelsen som et opprør mot krig, som han kalte «djevelens verk». SPEIDERGUTBOKEN Den første Speidergutboken ser du her forsiden av. Håndboka ble utgitt i april 1912. I innledningen skriver Dons og Gasmann: «Vi haaber dog at ha faat med nok til at gi fingerpek og hjelp til baade ledere og speidere.» På første side og bakerst var det en rekke annonser hvor vi her ser avbildet en fra Samson Co a/s. Opp gjennom årene kom en lang rekke opplag og i 1934 første utgave På en reise til Norge mot slutten av sitt liv, sa han dette om sin visjon for speiding som en bevegelse for fred i verden: «Det finnes flere millioner voksne som på tvers av landegrenser har vært gjennom vår trening, ikke bare i personlighetsutvikling, helse, aktiv hjelpsomhet og nasjonalfølelse, men i en bredere betydning, nemlig vennskap og brorskap med hverandre uansett klasse, tro eller nasjonalitet. På denne måten er det dannet en surdeig som vokser – liten i dag, men stadig økende – bestående av menn og kvinner i hvert land, fylt med gjensidig kameratskap og med en bestemt vilje for fred.» Er det denne visjonen som er i ferd med å gå i oppfyllelse i dagens verden? Eller er vi på vei mot en dystopi av den type som danner bakgrunnen for Dødslekene? på nynorsk. Ivar Væthe arbeidet i hele sin speidertid ivrig for nynorskens plass i Forbundet, og det var hans verk at Speiderguttboka kom ut på nynorsk. Nevnes kan og at han overtok som troppsleder i 1. Voss 1922 og var det fram til sin død 1953. Dagens utgave (som har blitt en anbefalt friluftsbok også for ikkespeidere) kan en nå få kjøpt i internettbutikken alltidberedt.no for kr 339,- Distribusjonsform og pris har endret seg fra første utgave. Vet noen hva Speidergutboka av 1912 kostet, så er Speidermuseet interessert i den opplysningen. Fra Speidermuseet. Trond Hoel og Trond Walstad SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 15
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE
Page 3 and 4: PRØVEKANINER: Landsgildeledelsen v
Page 5 and 6: 80 ÅRSJUBILEUM PÅ KVARVEN Tekst o
Page 7 and 8: Distriktstur til Skjennungstua i Os
Page 9 and 10: Ordføreren i Molde, Landsgildemest
Page 11 and 12: Tjernsbråten St. Georgs Gilde KANO
Page 13: KVERNMOEN LEIRSTED Tekst: Dag Roar
Page 17 and 18: hele verden kan finne sin plass. Ve
Page 19 and 20: AKTIVITETER ET AKTUELT TILBUD! MEDL

St Georg nr 3 - 2012 - St. Georgs Gildene i Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?