Fiskets Gang. Nr 9. 1998

More documents

Recommendations

Info

STATISTIKK konsespnsstørrelse er økt fra 1996 til 1997. Tabel- len nedenfor viser utvilding i produktivitet W ved M.a. produksjon pr bverk og produksjon pr. m" Reduserte produksjonskostnader pr. kg Nok en gang er produksjonskostnad pr. kg Mi redusert. Vi har i bnnsomhetsunde~keIsen registrert en nedgang i produkspnskostnad pr. kg for 12 b fi rad. Produksjonskostnad pr. kg rund fisk bie redusert fra kr 17,20 i 1996 til kr 16,64 i 1991 En nedgang pA 3,3 prosent. Nedgangen i produksjonskostnad pr. kg skyides først og fremst nevnte produktivitets0kning. Utviklingen i produksjonskostnad pr. kg i faste 1997-priser i perioden 1987-1997 er vist i diagrammet på fomge side. Ser en på produksjonskostnader pr. kg for ulike fylkerlregioner &i var det Trøndelag (Nord- og Sør-Trøndelag) som hadde lavest gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg med kr 15,98 i 1997. Hsyest produksjonskostnad pr. kg hadde Finn- markITroms med kr 17,48 i 1997. Bedre Imnsomhet Undersakelsestallene viser en klar forbedring i det økonomiske resultatet fra 1996 til 1997.1 1996 var driftcresuitatet negativt, mens driftsresultat i 1997 er positivt~~forbksvarbedrei1997 enn i 1996. Dette førte til en oppgang i salgspris pr. kg for laks. Prisoppgang, økning i solgt mengde og bedre produ-et er hovedbaken til en bedring i det økonomiske resultatet. Tabellen nedenfor viser en del økonomiske resultater og andre stønelser i gjennormniti pr. anlegg for 1997. Mer informasjon vil bli offentliggjort i Lnnsom- hetsundewkelsen for matfiskanlegg 1997. Rap- porten forventes å foreligge i slutten av novern- ber. Eventuelle sprsmål i forbindelse med lenns- omhetsundersøkelsen for matfiskanlegg 1997 kan rettes til Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsrakonomiske undewkelser. Fiskeoppdret terne positiv til b--3sjettforsr- -et d Norske Fiskeoppdretteres Forening ser potM Med de utfordringer som var del av fiskeripl at Regjeringen gjentatte ganger i forslaget til næringen stAr overfor, er det positivt at statsbudsjetl for 1999 framhever at oppdretis- Regjeringen signaliserer at man sammen næringen skal ha en balansert og bæreiuaftig med de sentrale næringsorganisasjoner vil utvikling som lenmm og livskraftig distrikknæring. Likedan er det positivt h merke seg at utrede et spersmå1 om generell FoU-avgifi for fisken- og havbruksnæringen. Dette har vi Regjeringen ser det betydelig potensiale som fra NFFs side lenge sett behov for og vi ser havbruksnæringen har. fram til å samarbeide med fiskerimyndighete- Det blir imidlertid noe haltende nlr den ne om å utrede dette spercmailet. samme Regjeringen framhever at forskning og Likedan ser vi med tilfredsstillelse at Fiskeutvikling er viktig for videre veM i næringen, ridepartementet vil vurdere å øke produkuten at man innser at også den eksisterende sjonskapasiteten i settefiskanleggene, og at oppdretttnaringen irenger det offentliges inn- det offentlige som rimelig er, tar ansvaret for sats for l komme videre pl spersml1 som er av overvåkingsordningen for medisinrester i sterste viktighet for oss. Det dreier seg her om oppdrettsfisk. oppgaver som uanseti er sterre enn den noen Det er betryggende at Fiskeridepartemen- enkeltaktnr kan plta seg som for eksempel IPN tet i statsbudsjettet slår fast at miljeovervå- og Lakseius. kingsprogrammet (MOM) skal bli nærmere vurdert i 1999. Vi forutsetter at alle de som Totalt sett, burde dette imidlertid være et Nrer for å ta i bruk hele eller deler av dette budsjett som forventet i en situasjon der systemet, respekterer at det må komme en innstramming synes å være hovedoppga- egen diskusjon om hvordan dette skal brukes ven. i praksis.
Positivt framlegg for Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet har fått ei påpidng 1 ml 22.8 millionar kroner i regjeringas framlegg ti1 statsbudsjett. Dette innebar ein auke på 10.2 prosent og tyder at Fiskeridirektoratet både har fått pris- og lenokompensasjon og ein realauke for farste gong pl mange år. I årets framlegg til statsbudsjett er det avseti 245.8 millionar kroner li1 kapittel 1030; ' I kjem drfftnngifter og varer og tenester. I tillegg 6yremerka postar til diverse Weriformåi og SND-tiitak p4 85.8 millionar boner og 800.000 boner til nybygg og anlegg. Samla budsjetthamlegg - for fiskeri- og havbmksfonalaiing blir dermed 331.6 millionar boner. Budsjettauken varslar ei sterkare satsing pil res- surskontroll. Det tyder ei vidare utbygging av satelittovervaking av deler av fiskeflAten og utplassering av inspekterar ombord i utvalde fart- BY. Satelittovervaking er ei oppfyigjing av fiskeri- avtalen mellom Noreg og EU der det er semje om A fA etablert e l satelittbasert sporingsystem for fartey som fiskar i kvarandre sine sonar. Si&n 1. juli i Ar har Fiskeridirektoratet, med bakgrunn i eit EUdirekiiv, iverksett pravetaking av oppdrettsfisk for A ovewake restmengder i medisin. I framlegget til statsbudsjett ligg det inne ein kompensasjon for dei ekstrautgiftene dette medfarer nAr pravetakinga blir vidarefart pil per- manent basis. Under kapiiel 1050; diverse fiskerifaremhl er det komen ein ny post pil 4.5 millinar kroner. Denne summen er niyremerka oppretting av eit DNA-register for vAgekval. I tillegg vil fiskerifor- valtninga prioritere ei auka satsing pi3 informasjon om ressursforvaltning, mellom anna knytta til Noreg sitt engasjement til CITES-konvensjonen (Konvensjonen for handel med trua dyre- og plan- teartar). STATSBUDSJETTET I Innafor bubs/etthamlhpgel til Fiskeridirektoratel ligg da derlrare Mus pi rarrunfomltning. mellom anna vidan rtbWgiAg av sablitiovemkhg. og ulplarsering au inspektmr ombord i deler av ffdrefi0tan. Frti 1997 overtok Statens Nærings- og Dis- triktsutvikingsfond fiskdffinansieringa frå Sta- tens Fskarbank, og dermed fekk fiskerinæringa tilgang til alle ordningane under SNDsystemet. Ei rekkje nye ordningar har fulgt med omlegginga. Mellom anna er utskiftingsramma for konsesjons- belagte fartey over 34 meter oppheva. Dette skal kunne gje auka fornying innanfor grupper med god skonorni. Ordninga med kontrahering og kon- demnering er slatt saman til ei ny ordning for M- tefornying og kapasitetstilpassing. Ordninga er foreslAtt bevilga med 60 millionar kroner for 1999. Og& posten for utbygging av fiskerihavner og utbetring av farleier er foreslAtt styrka, nominelt med 15 millionar kroner. Av dette er 7 millionar kroner foreslAtt som tilskot til fiskerihavner. Fiskeridepartementet har i framlegget til statsbudsjett fatt avsett ei utgiftsramme pA 1.887,9 mil- liardar kroner og ei inntektsramrne p& 568.1 millionar kroner. Nytt i budsjettet for Fskeridepart- mentet i 1999 er at 1.7 millionar kroner skal ga til 8 ivareta behovet for radiodekning i Barentshavet. ABONNER PA FISKETS GANG
Page 2 and 3: M. ARGMG I#. I - SEPTEMBER 1@88 - w
Page 4 and 5: - L. I . C - - . - 8 .m - r-. -m '
Page 6 and 7: AKTUELT Fiskeridirektoratet om vern
Page 8 and 9: ERNÆRING en av jod hos dyr og menn
Page 10 and 11: NR. 9 I998 I TORSK I , a . . . 1 .
Page 12 and 13: I m NR. 9 1998 I I Re TORSK Eks C:
Page 14 and 15: NR. 9 1998 P -~ Lusefor milj~godkje
Page 16 and 17: AKTUELT I forrket konbolleres iyili
Page 18 and 19: ;,* j(y ..' ,-L- - ?,? - I..' . . .
Page 20 and 21: NR. 9 1998 AKTUELT Bl&,.~r i alle s
Page 24 and 25: BJUGN MWSTRIER AIS 7 160 Bjugn. TlE
Page 26 and 27: NR. 9 1998 STATISTIKK SLAKTING AV L
Page 28 and 29: STATISTIKK Tabell 3. Eksport av lak
Page 30 and 31: I C STATISTIKK NORSK EKSPORT AV LAK
Page 32 and 33: I IV SLAKTING AV LAKS OG ØRRET -4
Page 34 and 35: J-MELDINGER J. 1- J. 16- Forskrift
Page 36 and 37: NR. 9 1 998 Det m mdenfor hvem som
Page 38: Trål ~stoppiysesnecknforhvemsomhar

Fiskets Gang. Nr 9. 1998

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?