Fiskets Gang. Nr 9. 1998

More documents

Recommendations

Info

NR. 9 1998 STATISTIKK SLAKTING AV LAKS Slakiing av laks pr. m8ned i 1997 og 1998 ikke slaktet. En del av de inaktive slakteriene slakter kun fisk i annet halvar. Slaktestatistikken forteller for svrig hvor fisken er slaktet, ikke hvor den er produsert. slakterier- som ligger nært fylkesgrensene kan rnoita mye slaktefisk fra nabofylket. Denne fisken blir registrert i statistikken i det fylket hvor fisken er slaktet. Slik trafikk over fyikesgrensene kan gi et visst misforhold mellom produksjon og slakting for enkelte fylker. Slakting av iaks og gmt pr. 30.06.98. Totait for begge arter ble det i fsrste M Ar 1998 slaktet 165.955 tonn rund vekt. Siakting av iaks pr. 30.06.98 Pr. første halv& er det registrert en utslakting pil 132.376 tonn sleyd og 76 tonn rund laks (se tab. 1). Totalt 150.376 tonn laks rund. Det . lille kvantum rund laks er enten bli nindslayd sei- - nere og gått til kotelettproduksjon, eller blitt eksportert til land utenom EU. Det er Hordaland som har hatt størst utslakting i fsrste haivar med 27.01 0 tonn slsyd laks. Deret- ter kommer Nordland rned 26.600 tonn sløyd laks. Endting 1998 - 1997 Veksten i utslakting fsrste halvar 1998 var totalt p4 9% i forhold til farste halvdr 1997. Alle fylkene nord for Stad har hatt større utslakting fsrste halv- Ar 1998 enn i samme periode i 1997. Veksten er størst i Trsndelagsfylkene og i Troms. I fylkene =r for Stad var det tilbakegang. (Se tab. 1) PA fig 1. ser en at veksten i slaktevolum har vært i perioden januar - april. At skningen i utslakting er størst i de nordligste fylker er ikke så unaturlig, da det er disse fylker som har ctørst slaktemoden fisk p4 denne tiden av året (vinteren 26 og vitren). Produksjonsfisk Mengde produkspncfisk inng&r som en del av totaltallet for sbyd laks. Andelen produksjonsfisk st& oppfrart prosentvis. Innslaget av produksjonsfisk var i fsrste halv& pA 7.2% i gjennomsnitt. Hsyeste verdier finner en i Vest-Agder, %r-Tmn- delag og Sogn og Fjordane. Arsakene til de reia- tivt bye pmenW&dene er forskjellige, men kjrannsmodning og vintedr er vesentlige arsa- ker. Uarast Innslaget av utkastfisk fra slakteriene var lavt for hele landet, kun 0,7% av totalt utslakiet volum. Siakting av gmt pr. 30.06.98. Det er i fsrste halv& registrert en utsiakting 12993 tonn sleyd og 448 tonn rundpakket srret. Totait 15.579 tonn rund vekt (se tab.2). (lotai , rund vekt er justert for hodekappet fisk). Det var Msre og Romsdal som hadde stramt I utslakting i første halvar med 6.329 tonn slayde 46 tonn rundpakket snet. bretter kom Horda- t land med 3.1 33 tonn sløyd og 173 tonn rundpak- I ket srret. Endting 1996 - 1997. Veksten i mengde slaktet arret er p& 28% i for- hoM til samme periode i 1997 (se tab.2). Den stnrrste relative skningen finner vi i Nordland. Pr. 30.06.98 er det slaktet 940 tonn. Første halvår 1997 ble det ikke slaktet srret i Nordland. Si her er skningen fra O kg til 940 tonn. I hele 1997 ble det for svrig slaktet kun 132 tonn i Nordland, så her ligger det an til en betydelig skning av srret- kvantum. Den virkelig store veksten finner vi i Mere og Romsdal, hvor utslaktet kvantum har skt med 98% -en vekst pA over 3000 tonn. I Horda- land har det også vært en skning, men p4 beskjedne 19%. eller kun 500 tonn. De andre fylkene har tilbakegang i slaktevolum. Stiarst tilbakegang har Ssr Trendelag med 900 tonn. Produksjonsfisk. Innslaget av produksjonsfisk av arret er fortsatt lavt, kun 3,7% i gjennomsnitt. Innslaget varier fra fylke til fylke. Nordland hadde hsyest innslag med hele 14%. Nordland hadde og hsyest innslag i 1997 med hele 21%. 1 folge opplysninger s& er Arsaken til det høye innslaget av produkspnsfisk; de fonnasjoner. Utkastfisk. Innslaget av utkastfisk fra slakteriene var pA ca. , 0,9% pA landsbasis, og mA ansees som lavt. St$rreisesfordeling av laks. For første halvAr 1998 har vi sett p4 fordelingen av fiskestørrelser mellom sammenlignbare fylker i slaktevolum. PA fig. 2 har vi sammenlignet stør-
Tabell 2. SbaMng av Men& i tonn Se-Tmndelag 1.248 4,996 2.112 7 4.1% -40% Mm og Romsdal Sogn og Fjordane 6.329 1.170 46 34 1.2% 2.8% 3.197 1 .l42 5 l5 1.1% 2.3% 98% - 32% Hordaland 3.113 173 7% 2.615 82 4,046 19% . Rosaiad Vest-Agder 6 84 101 92 0.0% 1.2% 175 I50 l6 40 0,046 33% - 44% - 7.3% Totalt Ømt 1Z.993 448 397% 10.155 165 2.3% 28% Totrlt R d Vdd 15.579 12.177 . . - Kilde: Fiskeridirektoratet, foreløpige tall. (Omregningsfaktor til rund vekt Slaydsrret 1,125. Tilegg for hodekappet fisk; 10%) reisesfordelingen mellom Hordaland, Nordland ag Totalt Det framgår av fig. 2 at Hordaland hadde en betydelig stnrrre utslakting av smafisk pr. første halvar, enn Nordland, og gjennomsnittet. Eksem- pelvis SA var andelen 2-3 kg fisk ca 20% i Horda- land, mens den var kun 10% i Nordland og ca. 13% pA landsbasis. For starrelsen 5-6 kg er for- holdet omvendt i ca. 10% innslag i Hordaland, og nesten 20% i Nordland. Gjennomsnittsvekten i Hordaland var pa 3-4 kg., mens den i Nordland var på 4-5 kg. På landsbasis er fordelingen mellom 3-4 kg og 4-5 kg omtrent likt. På fig. 3, har vi sammenlignet Rogaland og Finnmark Her kommer forskjellen i starrelsesfor- STØRRELSESFORDELING 7T av laks i % av siaktel mengde pr. 30.06.98: Horriaiand. Nordland og Toialt ................ iaw u~ s 4 +ah ~ s s e7w ~ 7abg bsbp slep h k - - n -=r-I .-I deling mye klarere fram. Eksempelvis er det ikke slaktet fisk i størrelsegruppe 1-2 kg i Finnmark. I Rogaland var hele 25% av utslaktet mengde i stnrrrelsesgnippe 2--3 kg, mens kun 8% av fisken fra Finnmark befant seg i denne gruppen. Majori- teten av fisken fra Finnmark, hele 38%, befant seg i gruppe 4-5 kg. Kun 22% av fisken fra Roga- land befant seg i denne gruppen. Starrelsesfordelingen mellom nord og cør bekrefter det som er nevnt tidligere, nemlig at det er fra Midt-Norge og nordover at en har hatt størst slakternoden fisk i første halvar. Det er og& i denne delen av landet at en har hatt størst økning i utslakting. m -r 1 I STØRRELSESFORDELING Sterr-ling av laks i % av siaktet mengde pr. 30.06.98: flogahdog Fmmiafk. ............. ............ ......... leg PS@ M@ ssbg 6-7Q 7rc MM %k# 8Wr I, EizEmEa
Page 2 and 3: M. ARGMG I#. I - SEPTEMBER 1@88 - w
Page 4 and 5: - L. I . C - - . - 8 .m - r-. -m '
Page 6 and 7: AKTUELT Fiskeridirektoratet om vern
Page 8 and 9: ERNÆRING en av jod hos dyr og menn
Page 10 and 11: NR. 9 I998 I TORSK I , a . . . 1 .
Page 12 and 13: I m NR. 9 1998 I I Re TORSK Eks C:
Page 14 and 15: NR. 9 1998 P -~ Lusefor milj~godkje
Page 16 and 17: AKTUELT I forrket konbolleres iyili
Page 18 and 19: ;,* j(y ..' ,-L- - ?,? - I..' . . .
Page 20 and 21: NR. 9 1998 AKTUELT Bl&,.~r i alle s
Page 22 and 23: STATISTIKK konsespnsstørrelse er
Page 24 and 25: BJUGN MWSTRIER AIS 7 160 Bjugn. TlE
Page 28 and 29: STATISTIKK Tabell 3. Eksport av lak
Page 30 and 31: I C STATISTIKK NORSK EKSPORT AV LAK
Page 32 and 33: I IV SLAKTING AV LAKS OG ØRRET -4
Page 34 and 35: J-MELDINGER J. 1- J. 16- Forskrift
Page 36 and 37: NR. 9 1 998 Det m mdenfor hvem som
Page 38: Trål ~stoppiysesnecknforhvemsomhar

Fiskets Gang. Nr 9. 1998

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?