Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

3. Småbåthavner og arealplanlegging
Småbåthavner kan ha positive og negative konsekvenser på en rekke områder. I dette
kapittelet har vi tatt for oss tema som småbåthavner kan ha innvirkning på og som må tas
hensyn til ved arealplanlegging av småbåthavner.
3.1 Landskap
Om landskapsbegrepet i planleggingen
I henhold til den europeiske landskapskonvensjonen, er landskap definert som ”et område,
slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og eller
menneskelige faktorer.”
I tråd med denne definisjonen omfatter landskap alle typer områder fra villmarkspregete
områder, åpent hav og kyst, til jordbrukslandskap med inn- og utmark, skogsbygder,
tettsteder og urbane miljøer. Landskap omfatter også en rekke overgangssoner, blant
annet mellom by og omland, strandsonen ved sjø og vassdrag, og overgangssonen
mellom skog og snaufjell (DN 2010 og RA 2010).
Andre land opererer også med egne definisjoner av ”Seascape”, et begrep som vel ikke
finnes tilsvarende i norsk språk. I Storbritannia er følgende definisjon i allmenn bruk
(landscape Character Network 2009): ”A seascape is an area of sea, coastline and land, as
perceived by people, whose character results from the actions and interactions of land and sea, by natural
and/or human factors”.
Det nærmeste vi kommer er kystsone, som dekker både sjø og landareal.
Hva kjennetegner landskap i kystsonen?
Den norske kysten kjennetegnes av oppbrutt og variert natur, hvor kyst- og strandsonen
både omfatter ytre holmer og skjær og indre fjordbotner med kontinentalt innlandsklima.
Kystsonen har en helt sentral plass i norsk bosetningshistorie, næringsvirksomhet og
identitet. Både natur- og kulturarven i kystsonen representerer en svært lang historisk
kontinuitet. Kysten har til alle tider vært sentral for tilgang til mat, og for transport og
handel. Kombinasjonen stor variasjon i naturforhold, lange historiske nærings- og
bosetningstradisjoner, transport og handelstradisjoner og nasjonale forsvarsstrategiske
hensyn gjør at kysten består av landskapsområder med usedvanlig stor variasjon.
Kunnskapsgrunnlag om kystlandskapet
Nasjonalt referansesystem for landskap (NRL) er et landsdekkende kunnskapsgrunnlag
som bygger på en hierarkisk struktur hvor landet er inndelt i 45 landskapsregioner, 444
underregioner og et ukjent antall landskapsområder. Landskapsområder identifiseres ut
fra sin spesifikke landskapskarakter i kartmålestokk 1:50 000, basert på en romlig
avgrensning. Det vil si at terreng som ligger i direkte tilknytning til strandsonen og sjø vil
inngå i en samlet karakterbeskrivelse som inkluderer de tilknytta sjøområdene (se Figur
18). Denne kunnskapen vil være sentral i forhold til vurdering av tiltak og anlegg som f.
eks småbåthavner, en type anlegg som vil omfatte både sjø- og landside. Hvert område
har unike egenskaper, men vil samtidig representere noen karakteristiske trekk i
utforming og innhold som gjør at det kan klassifiseres til en landskapstype.
Kunnskap om de enkelte landskapstypenes karakteristiske utforming, representativitet og
sjeldenhet vil i særlig grad bidra til vurderinger av effekter av flere ulike tiltak i kystsonen.
25