Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens
Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens
Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vannmassene kan være høy. Vanlige arter i grunne bløtbunnsområder er fjæremark,<br />
sandmusling, knivskjell, hjertemusling, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner <strong>og</strong><br />
sjøpinnsvin. Mange arter er små <strong>og</strong> lever nede i sedimentet. Områdene er viktige<br />
beiteområder for fugl <strong>og</strong> fisk. Bløtbunnsområder er sårbare for inngrep som endrer<br />
eksponeringsforhold <strong>og</strong> vannbevegelse, <strong>og</strong> for direkte inngrep som endrer eller forstyrrer<br />
bunnforholdene (som for eksempel mudring).<br />
Bløtbunn finnes <strong>og</strong>så i alle dypere sjøområder. Under normale forhold vil mange arter<br />
finne gode livsbetingelser her <strong>og</strong> organismesamfunnet vil være preget <strong>av</strong> høy artsikhet.<br />
Ålegras (Zostera marina) er en <strong>av</strong> svært få marine blomsterplanter. Ålegras vokser på sand-<br />
eller mudderbunn i grunne områder (ned til ca 10 m ved gode lysforhold) <strong>og</strong> er vanligst i<br />
beskyttede <strong>og</strong> middels eksponerte områder. Denne karplanten kan danne store<br />
undervannsenger, som er ansett som et verdifullt kjerneområde for marint biol<strong>og</strong>isk<br />
mangfold <strong>og</strong> som er en <strong>av</strong> 11 naturtyper som kartlegges i et nasjonalt pr<strong>og</strong>ram for<br />
kartlegging <strong>av</strong> biol<strong>og</strong>isk mangfold (Bekkby m. fl. 2011). H<strong>av</strong>gras (Ruppia spp) danner<br />
tilsvarende undervannsenger i brakkvannsområder. Begge typene <strong>av</strong> undervannseng<br />
vurderes som noe truet (DN 2007). Ålegrasenger <strong>og</strong> andre sjøgrasområder er svært<br />
produktive <strong>og</strong> regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Sjøgrasenger er et<br />
prioritert habitat i Rio-konvensjonen <strong>og</strong> i habitatdirektivet, <strong>og</strong> er et biol<strong>og</strong>isk<br />
kvalitetselement i Vanndirektivet. Småbåth<strong>av</strong>ner plasseres ofte i grunne, kystnære<br />
bløtbunnsområder som er typiske leveområder for ålegras <strong>og</strong> bløtbunnsområder i<br />
strandsonen. Det oppstår derfor ofte konflikter mellom bevaring <strong>av</strong> disse verdifulle<br />
marine naturtypene <strong>og</strong> etablering eller utvidelse <strong>av</strong> eksisterende småbåth<strong>av</strong>ner. Mulige<br />
konsekvenser <strong>av</strong> småbåth<strong>av</strong>ner på økol<strong>og</strong>isk status til ålegrasenger blir blant annet<br />
vurdert i bit-for-bit-prosjektet (se kap 1.1), som <strong>av</strong>sluttes september 2011.<br />
En del <strong>av</strong> de marine <strong>og</strong> brakkvannsartene i strandsonen er vurdert som truet eller sårbare<br />
i følge Norsk rødliste 2010 (Artsdatabanken 2010). I tillegg til de rødlistede karplantene<br />
nevnt i kapittel 3.2 (<strong>og</strong> Vedlegg A), er det 19 marine alger som er rødlistede. Noen er<br />
rene marine arter <strong>og</strong> andre er brakkvannsarter. 10 <strong>av</strong> artene er kransalger <strong>og</strong> vokser i<br />
poller <strong>og</strong> beskyttede steder. Også flere <strong>av</strong> de andre artene vokser i beskyttede områder <strong>og</strong><br />
på grunt vann <strong>og</strong> vokser således i områder som ofte er brukt til småbåth<strong>av</strong>ner.<br />
Figur 24 Tangsamfunn på fjell (venstre) <strong>og</strong> myk mudderbunn på grunt vann (høyre). Foto: Tone<br />
Kr<strong>og</strong>lund.<br />
33