SINTEF RAPPORT - Statoil

More documents

Recommendations

Info

effektene vil være knyttet til ulike situasjonen under ulike perioder på året (aktuelt for fuglelivet er områdets funksjon som overvintring-, trekk-, myte- og hekkelokalitet). Som tidligere datagrunnlag for de ornitologiske forholdene sitter vi altså kun inne med kjennskap til lokaliteten fra en tidligere kort høstbefaring i området (Thingstad m.fl. 1989). Dette sammen med et par kontroller av fugleforekomstene i løpet av vinteren/våren i år, samt bidrag fra lokale medlemmer i Norsk ornitologisk forening (NOF), og foreliggende og nye vurderinger omkring bunndyrfaunaen i området (Kap. 3 i denne rapporten; Altin og Stokland, 2001) danner derfor grunnlaget for denne ornitologiske delutredningen. De verifiserbare fysiske endringene i miljøet på grunn av kjølevannsutslippet setter selvsagt premissene for de disse vurderingene (Eidnes, 1999; Melbye, 2001; Stokland og Melbye, 2001; Kap. 2 i denne rapporten). I forbindelse med NOF sine ”Årtusentellinger” i Møre og Romsdal talte Tor og Øystein Ålbu opp den aktuelle kyststrekningen den første helga i februar 2003. Dette materialet har de velvilligst stilt til vår disposisjon. På strekningen Kjørsvikbugen - Kvitberget (inn mot Dromnessundet) ble det denne dagen registrert omlag 280 individer sjøfugl (Tabell 4.1). De fleste av disse fuglene ble talt opp inne i selve Kjørsvikbugen. Dessuten ble det innen sjøområdet utenfor Dromnessundet (strekningen Rogntangen til Skipnesodden) registrert omlag 110 individer sjøfugl denne dagen (Tabell 1). Inne i Dromnessundet ble det dessuten sett ei brilleand (Tor Ålbu pers. medd.). Tabell 4.1. Oversikt over observerte vannfugl på to opptellinger vinteren/våren 2003. Dataene fra 01.02. er velvilligst stilt til disposisjon av Tor Ålbu. Sone 1 = Kjørsvikbugen – Kvitberget, Sone 2 = Rogntangen - Skipnesodden Sone 1 Sone 2 Art 01.02.03 27.03.03 01.02.03 27.03.03 Islom Gråstrupedykker Horndykker Storskarv Toppskarv Gråhegre Stokkand Ærfugl Havelle Sjøorre Siland Havørn Lomvi Lunde Gråmåke Svartbak - - - 22 1 37 3 103 - - 31 4 - - 74 7 - - - 8 - - - 38 - - 17 - - - 20+ 2 I tillegg til de observasjonene som står angitt i Tabell 4.1 ble det 27.03. sett noen få individer med tjeld i området, og på en av skjæra utafor Dromnessundet ble det sett 8 fjæreplytt. 2 5 5 15 1 16 2 6 10 18 29 2 1 1 - - - - - 7 - - - 1 - - 7 - - - 16 1 24
4.3 Generelt om næringspreferanser til aktuelle vannfuglarter Nedenfor blir det gitt en kort oversikt over hvilke næringsemner som blir foretrukket av de vanligst forekommende vannfuglene i området. Når ikke noe annet er angitt er opplysningene hentet fra Cramp og Simmons (1977). Lommene ernærer seg primært på fisk som de fanger i neddykket tilstand. De dykker helst på dybder mellom 2 til 10 m, og et gjennomsnittlig dykk er gjerne på omlag 45 sekunder (storlommen kan være nede i 2 minutter og smålom er registrert med dykk på 1.5 minutt). I 173 mageprøver fra smålom, samlet inn fra kysten av Danmark i vinterhalvåret, fant Madsen (1957) bare fisk. De fleste var små, men opp til 25 cm lengde ble registrert. Torskefisker utgjorde over 50 % av volumet, for øvrig var kutlinger, stingsild og sild vanlig. Storlommen beiter nesten utelukkende fisk på vinterhalvåret, men kan spesielt under hekkesesongen også ta krepsdyr, bløtdyr og akvatiske insekter. Islommen forekommer langs norskekysten på vinterhalvåret. Den har også helst fisk, opp til 28 cm lengde, men dietten inneholder også krepsdyr, bløtdyr, børstemarker og insekter (samt amfibier på hekkeplassene). Dykkerne lever av akvatiske leddyr og fisk. Gråstrupedykker og horndykker opptrer hyppigst ved kysten på vinterhalvåret. Disse har en nokså lik næringsbiologi med akvatiske og terrestre insekter og insektlarver høyt oppe på matseddelen (Fjeldså, 1973). Om vinteren er gjerne ulike arter fisk (opp til 25 cm lengde) den dominerende føden. Av 25 undersøkte mager fra gråstrupedykkeren, innsamlet i tidsrommet oktober-januar fra ulike salt- og brakkvanns-områder på kysten av Danmark, inneholdt samtlige fisk, og da spesielt kutlinger og torsk. I tillegg forekom også krepsdyr, spesielt reker (Crangonidae) og kreps (Palaemonidae), relativt vanlig som byttedyr (Madsen, 1957). Horndykkeren fanger i tillegg til fisk også krepsdyr i vinterhalvåret. Skarvene lever normalt helt og holdent av fisk. Storskarven fanger maten sin på dykk som varer fra 15 til 60 sekunder og som vanligvis foretas på dybder mellom 3 til 9 m. Den henter gjerne flyndrefisker (opp til 20 cm) eller ulike torskefisker fra bunnen, eller den tar fjæretilknyttete arter som ålekvabbe. Toppskarven foretrekker å jakte i overflata der den fanger frittsvømmende fiskearter. Selv om dietten kan variere en del mellom ulike lokaliteter og til ulike årstider hører torskefisker, og da gjerne små hvittinger og sei, sil og sildefisker, spesielt brisling, til de vanligste byttedyrene. På kysten tar gråhegra overveiende småfisk som den fanger med nebbet på grunt vatn. En rekke hegrer skutt ved Bergen inneholdt for det meste kutlinger og ulker, men det ble også funnet en del strandkrabber (Haftorn, 1971). For øvrig er det kjent at den kan ta noe bløtdyr, børstemarker, flere krepsdyr, fugl (spesielt unger) og små pattedyr; og ved ferskvannslokaliteter tar den gjerne amfibier (spesielt frosk). Stokkanda er en opportunist i næringsveien og har derfor en sammensatt diett som viser stor variasjon mellom ulike lokaliteter og mellom ulike årstider. Unge vannplanter, frø, bær, insekter og bløtdyr inngår blant annet på stokkandas matseddel (Haftorn, 1971). Fra vinterhalvåret foreligger det undersøkelser fra 177 skutte fugler fra kysten av England. Fra disse fuglene, som ble samlet inn i 25
Page 1 and 2: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kyst o
Page 3 and 4: SAMMENDRAG I forbindelse med at Sta
Page 5 and 6: 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbind
Page 7 and 8: 1.4.3 Utvidelse av metanolfabrikken
Page 9 and 10: 2 UTSLIPPSBEREGNINGER Alternativene
Page 11 and 12: Dyp (m) Dyp (m) 0 -10 -20 -30 -40 -
Page 13 and 14: 2.4 Resultater Utslippsberegningene
Page 15 and 16: Overtemperatur ( o C) 16 14 12 10 8
Page 17 and 18: 2.5 Faren for gjensidig påvirkning
Page 19 and 20: 3 KONSEKVENSER FOR MARINT LIV 3.1 A
Page 21 and 22: Dyreplankton Når det gjelder dyrep
Page 23: 4 KONSEKVENSER FOR SÅRBARE FUGLEAR
Page 27 and 28: Sjøorre og svartand har en næring
Page 29 and 30: som trolig skyldes områdets ekspon
Page 31 and 32: 5 MULIGHETER FOR OG KONSEKVENSER AV
Page 33 and 34: 5.2 Teknisk bakgrunn 5.2.1 Utslipp
Page 35 and 36: Gassblæresyke er reversibel dersom
Page 37 and 38: Lufttemperatur 30 25 20 15 10 5 0 -
Page 39 and 40: Eidnes, G. (1999): Tjeldbergodden.
Page 41: Appendiks A Utslipp i eksisterende

SINTEF RAPPORT - Statoil

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?