SINTEF RAPPORT - Statoil

More documents

Recommendations

Info

6 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL ISDANNELSE OG FROSTRØYK Beregningene av kjølevannets spredning og innlagring i Kap. 2 danner grunnlag for vurderingene av hvilke konsekvenser utslippene får for dannelse av is og frostrøyk. Beregningene viser at midlere overtemperatur etter 50 m for hhv Alt. 1, 2 og 3 er 0.8, 0.8 og 1.0 °C. I tilfellene med gjennombrudd til overflata og innlagring der er overtemperaturen på det høyeste 1.2 °C. I tillegg er meteorologiske data fra Vigra (1960-2000) og målinger av temperatur og vind på Tjeldbergodden i perioden nov 2000-okt 2001 benyttet til å vurdere risikoen for islegging og frostrøyk. 6.1 Isdannelse Betingelsene for dannelse av is vil avhenge av både meteorologiske og hydrografiske forhold. I norske fjorder og kystfarvann er det ofte et utpreget brakkvannslag øverst. Sjøvannet har da en avtagende tetthet oppover mot overflata. Når kjølevannet slippes ut i 16.5 m dyp, vil det pga oppvarmingen og at det har sin opprinnelse i 60 m dyp, være både varmere og saltere enn omgivelsene. Beregningene viser at i de tilfellene utslippene når overflaten og innlagres der er høyeste overtemperatur lik 1.2 °C . De høyeste overtemperaturene forekommer også i vintermånedene (november-april). Overflatelagets saltinnhold er viktig for om det blir islegging. Frysepunktet blir lavere med økende saltinnhold. Sjøvann med saltinnhold på mer enn 24.7 ‰ er tyngst ved frysepunktet. Det betyr at avkjøling fører til tyngre vann og dermed omrøring helt til frysetemperaturen er oppnådd. Siden hele vannmassen må avkjøles, er dette en langsom prosess. Mens betingelsene for frysing av ferskvann er til stede når hele vannmassen er avkjølt til 4 o C, må hele vannmassen av sjøvann med S = 30 ‰ avkjøles til –1.64 o C før frysing inntrer. Vannets maksimale tetthet er derfor en vel så viktig parameter med hensyn til islegging som frysetemperaturen, og forklarer hvorfor islegging av sjøvann skjer vesentlig langsommere enn islegging av en innsjø. Målinger ved Tjeldbergodden viser at saltinnholdet i overflaten er ca 32.5 ‰. Dette betyr at faren for islegging generelt er lav ved Tjeldbergodden og at den vil reduseres ytterligere med kjølevannsutslipp fra metanolfabrikk/gasskraftverk som når overflaten. 6.2 Frostrøyk Når svært kald luft strømmer over åpent vann vil det inntreffe en hurtig fordampning og oppvarming av lufta nærmest overflaten. Denne oppvarmede og fuktige luften stiger raskt, samtidig som fuktigheten kondenseres. Frostrøyken er en form for tåke og består av små vanndråper som samlet setter ned sikten. I spesielt kaldt vær kan frostrøyk også inneholde iskrystaller. Tettheten av frostrøyken varierer derfor avhengig av forholdene. Betingelsene for at frostrøyk skal oppstå, avhenger i hovedsak av temperaturforskjellen mellom luft og vann, men også av skydekke og fuktighet. Temperaturdata fra Vigra viser at lufttemperaturen i desember og januar er lavest med en minimumstemperatur på –11 °C. Median temperaturen for disse månedene er henholdsvis 2.0 og 2.2 °C. Målinger gjennomført på Tjeldbergodden (Figur 6.1) viser at laveste målte temperatur var –16.1 °C den 4. februar 2001. I denne ekstreme kuldeperioden var det vind fra sørøst. De laveste 36
Lufttemperatur 30 25 20 15 10 5 0 -5 -10 -15 -20 Figur 6.1 Lufttemperatur Tjeldbergodden Tjeldbergodden nov-00 feb-01 mai-01 jul-01 okt-01 sjøtemperaturene forekommer vanligvis i februar/mars. Målinger fra Bud viser at middeltemperaturen i februar og mars er henholdsvis 5 og 4.7°C. For at frostrøyk skal bli dannet må temperaturen i luften over det åpne vannet synke til doggpunktstemperaturen. Tilgjengelig data i denne analysen har vært begrenset og det er i hovedsak data på luft- og sjøtemperatur, fuktighet og vind som er benyttet. Basert på disse opplysningene er betingelsen for å få frostrøyk beregnet til at lufttemperaturen må være lavere enn ca –12 °C. Temperaturmålingene som ble gjort på Tjeldbergodden i 2000-2001 viser at kun 4 dager hadde lavere temperatur enn –12 °C . Videre var det 5 dager med lavere temperatur enn –11 °C. Hvis vi benytter temperaturdata fra Vigra var lavest målte temperatur -11°C i løpet av perioden 1960- 2000. Dette betyr at risikoen for frostrøyk generelt er liten og at man kan forvente en svak økning ved en utvidelse av metanolfabrikken/bygging av gasskraftverk. Siden denne økningen er svært liten og avhenger av andre forhold enn luft-/sjø-temperaturen, er økningen vurdert som ubetydelig. 37
Page 1 and 2: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kyst o
Page 3 and 4: SAMMENDRAG I forbindelse med at Sta
Page 5 and 6: 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I forbind
Page 7 and 8: 1.4.3 Utvidelse av metanolfabrikken
Page 9 and 10: 2 UTSLIPPSBEREGNINGER Alternativene
Page 11 and 12: Dyp (m) Dyp (m) 0 -10 -20 -30 -40 -
Page 13 and 14: 2.4 Resultater Utslippsberegningene
Page 15 and 16: Overtemperatur ( o C) 16 14 12 10 8
Page 17 and 18: 2.5 Faren for gjensidig påvirkning
Page 19 and 20: 3 KONSEKVENSER FOR MARINT LIV 3.1 A
Page 21 and 22: Dyreplankton Når det gjelder dyrep
Page 23 and 24: 4 KONSEKVENSER FOR SÅRBARE FUGLEAR
Page 25 and 26: 4.3 Generelt om næringspreferanser
Page 27 and 28: Sjøorre og svartand har en næring
Page 29 and 30: som trolig skyldes områdets ekspon
Page 31 and 32: 5 MULIGHETER FOR OG KONSEKVENSER AV
Page 33 and 34: 5.2 Teknisk bakgrunn 5.2.1 Utslipp
Page 35: Gassblæresyke er reversibel dersom
Page 39 and 40: Eidnes, G. (1999): Tjeldbergodden.
Page 41: Appendiks A Utslipp i eksisterende

SINTEF RAPPORT - Statoil

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?