Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Hvordan var det å feire foreningens 40års
jubileum under krigen, i 1944?
Det var en flott fest hos Fridtjof og Mia
Økland her like ved Blindern. Det var forøv
rig den kvelden en bygning ble sprengt i
Wer gelandsveien, så det var litt leven i Oslo.
Invitasjonen til festen var datert 17. mai og
lød slik: «Vil her ved bare minne Dem på
at festmøtet blir lørdag 20. dennes hos Dr.
Økland, Dueveien 6, Blindern, Kl. 7. Antrekk
galla. Dvs. mange kommer i kjole, noen i
smoking, og muligens også i blå dress. Har
fått dispensasjon fra Polet, så vi får diverse
gode ting til maten, som heller ikke blir å
klage på. Jeg går ut fra at De kom mer, hvis
jeg intet hører fredag. Medbring 100 g sukker
samt godt humør. Altså vel møtt! Deres Leif
Reinhardt Natvig».
Menyen ar fl ott, og vi hadde dekorerte sanger.
Det kom også inn telegrammer og hilsninger.
Både Natvig og Økland var fest mennesker
som satte pris på god mat og vin. Jeg lå i dekning
på den tiden og var vel ikke så opptatt
av maten. Tror også at jeg måtte stikke av
relativt tidlig. Men det var en meget hyggelig
og minneverdig fest.
Deltok du på de nordiske entomologmøtene?
Ja, de var viktige for oss alle. Det var vrient
med faglig kommunikasjon den tiden. Vi reiste
lite, og kopieringsmulighetene var små.
Sam været på nordiske møter utgjorde derfor
en viktig kontaktfl ate. Jeg husker bl.a. den
danske billespesialisten, høyesteretts dom mer
Victor Hansen. Av svenskene må nev nes
Per Brinck og Carl H. Lindroth. Brinck
begynte som entomolog, men «skle ut» og
ble økolog. Lindroth - den store løpebille spesialisten
- var intens og fl ink, og et utpre get
festmenneske.
Insekt-Nytt 24 (4) 1999
Det nordiske entomologimøtet i 1952 ble
holdt i Oslo. Jeg var formann, og Ragnhild
Sund by var sekretær. Jeg husker at vi hadde
inn losjert Lindroth på et sted som viste seg
å være et avholdshotell. Dette var Lindroth
lite begeistret for. Han sjekket inn første dagen
og hentet bagasjen siste dagen; tror ikke
han var innom der i mellomtiden. Vi had de
faktisk også en tilstelning i Vitenskapsakade
miet. Der deltok bl.a. Thorleif Schjelderup-Ebbe,
en meget spesiell person som
foruten å være entomolog er kjent for å ha
opp daget «hakkeloven» blant høns. For fatte
ren Aksel Sandemose var også tilstede,
da han var hobbyentomolog. Men disse to
personene var ikke så gode venner, så vi
måtte passe på å plassere dem ved hvert sitt
bord, lengst mulig fra hverandre.
Sandemose var egentlig en hyggelig kar, og
«reddet» de norske deltagerne økonomisk
ved det internasjonale entomologmøtet i
Stock holm i 1948. Det var vrient å få reise
pen ger den gangen, og vi norske var lut
fat tige. Sandemose hadde imidlertid penger
til gode i Stockholm for noe han hadde skrevet,
så han delte ut og vi klarte oss dermed
bra. Hans interesse var sommerfugler. I en
av sine bøker har han skrevet om sin entomo
logiske interesse, som imidlertid ble
«drept» i nærmiljøet under oppveksten i
Dan mark. Noe av entusiasmen var likevel
i behold.
Du var initiativtaker til «Nordisk kolle
gium for terrestrisk økologi», som
bl.a. har betydd mye for utdanning
av unge forskere. Hvordan kom dette
i stand?
Tidlig på året 1961 var jeg på et møte i Danmark
for å innvie det nye Zoologisk Institutt.
23