Fulltekst - Norsk entomologisk forening
Fulltekst - Norsk entomologisk forening
Fulltekst - Norsk entomologisk forening
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Insekt-Nytt 24 (4) 1999<br />
Hornsikade (Centrotus cornutus)<br />
på Nordvestlandet<br />
Halvard Hatlen<br />
Gudrun Wilhelmine Bakkerud sluttet<br />
sin artikkel om hornsikaden (Insekt-Nytt<br />
23(4)1998), med et «oppdrag». Det gikk<br />
ut på å registrere hornsikaden, Centrotus<br />
cor nutus (Linnaeus, 1758) (Hemiptera,<br />
Auchenorrhyncha, Membracidae), lengre<br />
nord på Vestlandet enn Sognefjorden.<br />
Jeg hadde et par i min samling og jeg har<br />
også med velvillighet fått publisere andres<br />
funn (se tabell).<br />
Den 7-10 mm lange hornsikaden kan ikke<br />
forveksles med noe annet insekt på grunn<br />
av det spesielle pronotum. Thorax er så<br />
godt som svart og besatt med korte gylne<br />
hår. Beina (unntatt coxa) er brune, uten<br />
iøyne fallende særtrekk som torner o.l. Alle<br />
bein har tre tarsi. Øynene er sjo ko lade brune<br />
(på tørt materiale) og det er to små ocelli<br />
midt imellom fasettøynene. Rostrum ligger<br />
bakoverbøyd mellom fremste lår. Vingene<br />
er gjennomskinnelige. Framvingene er<br />
brunlig røkfarget, bakvingene er uten farge.<br />
I Norge ser det ut til at nymfene overvintrer<br />
et par ganger før de er utvokst.<br />
Vi har alle opplevd det. Disse øyeblikk av<br />
overraskelser, og hver sesong byr på utrolig<br />
heter. Min første hornsikade gikk jeg rett<br />
på, den satt akkurat i øyehøyde, på en gren<br />
av et ungt furutre. Jeg kan huske jeg ble forundret<br />
over å oppdage et slikt dyr her oppe<br />
i Isfjorden, for det er jo en skapning til å<br />
forundre seg over. I bøkene leste jeg at den<br />
var «vanlig i sør», eller hvordan det bruker<br />
å stå i slike mer generelle bøker. Og tenkte<br />
ikke mer på det. Det var overskyet, så den<br />
var ikke lysten på umiddelbar take-off. Jeg<br />
lot den falle ned i et glass. Om det har noe<br />
med mat å gjøre, det at den satt på et furutre<br />
vet jeg ikke, men den var bra kamufl ert der<br />
inne imellom barnålene. I bøkene kan en lese<br />
at den suger plantesaft av tistler, timotei, tornebusker,<br />
selje, poppel, bjørk, hassel og osp.<br />
Bjørk er ikke uvanlig, ei heller tornebusker<br />
eller klunger som det kalles her. Selje, osp<br />
og hassel fi nnes. (Som et lite tillegg kan jeg<br />
nevne at mitt navn Hatlen kommer fra hassel.<br />
Stedet Hatlen her i bygda uttales på skikke lig<br />
29
Change language