Fulltekst - Norsk entomologisk forening

måtte planlegges. Det var et forferdelig
slit med mye «krangel». Et av problemene
var hva som skulle være felles, og hva som
skul le tilhøre de enkelte institutter. Det var
pro tes ter mot felles bibliotek og felles auditorier.
At auditoriene ikke hadde vinduer,
var det også motstand mot. Men alt kom
på plass etter hvert, inkludert dyrestall og
«friom råde» utenfor, fytotron, elektronmikroskop,
stort verksted, osv.
Statens representanter ville absolutt at bredden
på rommene skulle være som i det nye
regjeringsbygget, men det ville bli for smalt
for oss. Jeg forklarte at vi måtte ha plass til
benker på begge sider, slik at plassen ble
utnyttet bedre. Og det fi kk vi til.
Men vi hadde en både fl ink og morsom
arkitekt: Frode Rinnan. Og ikke minst:
Insekt-Nytt 24 (4) 1999
Vi fi kk hjelp av en fantastisk assistent:
Carl Erik Engh («Calle»). Han var min
hovedfags student på lemen, og vit. ass.
Jeg krevde en assistent i komiteen, og fi kk
ansatt Calle. Min dårlige samvittighet i den
forbindelse er at hovedoppgaven hans gikk
dukken, men vi er nå i sluttfasen av å gjøre
ferdig et stør re manus sammen. Han gjorde
en svær jobb med alle detaljer i bygget.
Senere arbeidet han med bygg ved Universitetet
i Tromsø, og deretter ved Høyskolen
i Agder. Så han har gjort god nytte for seg
fl ere steder.
Men hvordan klarte dere egentlig
å over bevise myndighetene tidlig
på 1960-tallet om at et så «perifert»
fag som biologi skulle prioriteres
med et kjempebygg?
Semb-Johannsson (til venste) i vitenskapsakademiet, som generalsekretær.
25