HIOA/bokselskap.no, 2013 Stein Riverton: Storhertuginnen av ...

ministerværelse.
Kjeldsen gav sig i snakk med Axelson. Og han lot sig med glede servere en
kopp kaffe av Halvorsen, da han visste at enesamtaler under slike forhold går
bedre.
De kom inn på hendelsene lørdag eftermiddag. Både Halvorsen og Axelson
var villig til å avlegge ed på, at entrédøren var blitt låst omhyggelig, da de forlot
huset. Axelson hadde ikke vært her ute siden, da han hadde fullt op med arbeide
annensteds, Axelson var jo ikke fast ansatt hos Hammel, men kom på tilsigelse,
når Hammel hadde bruk for ham.
Det var især en ting som interesserte Kjeldsen og som han stadig kom tilbake
til: Det var flere som visste, at Hammel var bortreist, men det var meget få som
visste at huset stod helt tomt, da Halvorsen var i besøk hos sin søster på Seter.
Damene Halvorsen hadde ikke nogen nevneverdig bekjentskapskrets. Det
kunde jo tenkes at Isidora hadde sagt til sitt tjenestetyende, at hennes søster
hadde forlatt villaen mennesketom, men hun kunde ikke tenke sig at piken kunde
forbinde noget som helst med det. Ikke engang erindre det.
Axelson redegjorde for hvad han hadde foretatt sig lørdag, således som han
allerede tidligere hadde forklart for opdagelsesbetjenten. Det var ikke noget
særlig: En chauffør i arbeide hist og her, litt repasjoner på biler, nogen turer
omkring i byen, en tur til Holmenkollen og tilbake igjen og så i seng ved midnatt.
Kjeldsen satt og tenkte efter hele hans rute. Ikke på noget punkt kunde han
oplete nogen tilknytning til den tragiske begivenhet. Her møttes han igjen som på
så mange hold i denne sak av taushet, av død stillhet. Men dog var der noget som
sa ham, at inne i denne døde stillhet levet der allikevel en stemme som kunde
fortelle ham noget.
Han blev gående og drive omkring i kjøkkenet litt, åndsfraværende stirrende
på de lange rader av kobber– og messingkar, som var ophengt på veggene.
Han la merke til, at Axel Axelson gikk hen til kjøkkenvinduet som vendte ut
mot haven, skjøv gardinet til side og stirret ut.
– Er det noget? spurte Kjeldsen.
– Jeg synes jeg hørte trin i sneen, svarte Axelson.
Han gikk tilbake fra vinduet:
converted by Web2PDFConvert.com