HIOA/bokselskap.no, 2013 Stein Riverton: Storhertuginnen av ...

Hammel lenet sig over mot Kjeldsen og spurte:
– Kjenner De også Fritzi?
– Av omtale som De forstår. Men denne tatovering har forbindelse med
mordet på en måte. Vi har ikke på den døde funnet det minste som kan tjene til å
identifisere ham. Utover dette tegn på hans underarm. Den samme tatovering.
Meddelelsen lot ikke til å gjøre noget inntrykk på Hammel.
– Hvad kan det bety, sa han, tatoveringer er nu almindelig innen visse kretser
i Tyskland.
Fritzi?
– Finner De det merkelig at Berlinpolitiet også interesserer sig for denne
– Akknei. Ikke egentlig merkelig. Berlinpolitiet interesserer sig for alle
mennesker. Det er blitt videnskap dernede.
Kjeldsen konstaterte, at hittil hadde ikke Hammel vist den minste bevegelse.
Ikke reagert for noget spørsmål uten med en slags utålmodighet. Kjeldsen slo
helt over i noget annet:
– Morderen og offeret, sa han, har efter alt å dømme kjent til at De var
bortreist lørdag og at huset stod tomt. Også husholdersken var borte - på besøk
hos sin søster. De er kommet inn i huset med en av Deres egne nøkler. Låsen er
ikke sånn, at den kan åpnes med en almindelig hovednøkkel.
Her var det at Hammel første gang viste tegn til uro. Det var likesom en
skygge la sig over hans blikk. Han reiste sig hurtig.
– Det er så mystisk alt dette her, sa han, og luften herinne i værelset gjør mig
nervøs.
Han pekte på divanen og spurte nølende:
– Det var jo der ....
Kjeldsen nikket.
– Jeg foreslår vi tar en liten pjolter, sa Hammel, det støtter. Har De noget
imot det?
– Som De vil.
– Jeg kan selv gå og hente den. Han gikk skyndsomst.
Kjeldsen tenkte: Han gikk for å samle sig og skjule sin uro.
Da Hammel kom tilbake med glass og flasker stanset han i det tilstøtende
converted by Web2PDFConvert.com