HIOA/bokselskap.no, 2013 Stein Riverton: Storhertuginnen av ...

Endelig trakk han øienbrynene i været, likesom om et lys var gått op for ham,
– således som folk gjerne gjør, når det endelig går op for dem at de forstår ikke
ett dugg.
Kjeldsen la med tilfredshet merke til at den unge kelneren hele tiden vimset
omkring dem, beskjeftiget med et eller annet. Men både Viviana og Udvej var så
optatt av sin samtale at de slett ikke la merke til hans nærvær.
Omsider syntes Viviana å ha fattet en beslutning, som hun meddelte Udvej,
og denne lot til å samtykke umåtelig ivrig, kanskje for å få slutt på hele optrinet.
Viviana bad garderobebetjenten telefonere efter en drosje. Og derpå tok hun
Udvej under armen og gikk. Hun hilste til sitt selskap på den forsert lystige måte,
som hun mente skulde bety sorgløshet. Hun vinket med hånden, således som
lystige sjøgaster pleier å signalere til hinannen og ropte: På gjensyn! Her går jeg
med min mann!
Dette skulde formentlig være en vits på det evige gjentatte motiv om fraskilte
og påny forenede. Men vitsen gjorde ikke spor inntrykk. Den var blitt for
gammeldags, og kanskje kunde trekløveret Ebner-Viviana-Liselotte gjelde som
en kombinasjon på det samme motiv. Det var vel ingen som tvilte på, at Viviana
var meget intim med dr. Ebner. Isåfall var det selskap som således skiltes ved
den store restaurant et typisk eksempel på byens ofte litt innviklede ekteskapelige
liv, – således som dette gjerne demonstreres på de mondene bodegaer.
Da Kjeldsen kom op på opdagelsesavdelingen, var den unge «kelneren» der
allerede, men naturligvis i sin daglige klædesdrakt. Det som nu interesserte
Kjeldsen å få vite var, hvad advokat Udvej og Viviana hadde talt så ivrig sammen
om.
Det var ikke lykkes for detektiven å få rede på gangen i deres samtale. Det
hadde vært for vanskelig å lytte. De hadde hvisket sammen hele tiden og Viviana
hadde vist megen nervøsitet.
Den unge detektiv, «kelneren», forklarte, at de hadde talt sammen om skotøi.
Der var tale om et par sko med gummisåler eller gummihæler. Den unge mann
var fullstendig desorientert over dette samtaleemne. Men det moret Kjeldsen å
høre. Han hadde med hensikt bragt denne lille omstendighet ved eftersøkelsen på
bane under frokosten, nettop for å se hvorledes Viviana reagerte. Hun måtte jo
huske at han hadde talt om det samme oppe i hennes leilighet. Og hvorledes
converted by Web2PDFConvert.com