Sensorteknologi for fremtidig UAV - FFI rapporter - Forsvarets ...

More documents

Recommendations

Info

APPENDIKS 47 A.1 SAR prinsippet 47 A.1.1 Forbedret ’across track’-oppløsning, Δx’, ved hjelp av SARprosessering. 48 A.1.2 Forbedret ’range’- oppløsning, Δr, ved hjelp av pulset frekvensmodulasjon(PFM) 49 A.1.3 LynxSAR parametere 50 A.2 Radar bånd 50 A.3 Geometrisk fortegning i SAR bilder 51 A.3.1 Avbildning av en vertikal stolpe ved hjelp av en sideseenderadar (SAR) 53 A.3.2 Avbildning av fjordarm ved hjelp av en sideseende radar (SAR) 54 A.4 Billedutsnitt, blenderverdier og lysstyrke 55 A.4.1 Beregning av billedutsnitt og synsfelt 55 A.4.2 Dimensjoneringseksempel for UAV- EO høyhastighetssensor 56 A.5 Hvem bruker, eller vil bruke, hva slags type nyttelast på hvilken UAV? 60 8 Litteratur 61 Fordelingsliste 65
SENSORTEKNOLOGI FOR FREMTIDIG UAV 1 INNLEDNING 9 ’Forbedret nyttelast er nøkkelen til å vinne aksept for ubemannede luftfarkoster som et fullgodt supplement til – og med tiden, til utskifting av - bemannede plattformer’, er overskrift og innledning til en artikkel i Jane’s IDR, (19). Artikkelen beskriver aktiv og passiv sensorteknologi som kan egne seg for etterretning, overvåking og rekognoseringsoppgaver fra luften, (ISR 2 ). Det vil si et bredt spekter av sensorer som kan inngå i en UAV-nyttelast, ref. (65). Dokumentet nedenfor avgrenses til presentasjon av billeddannende sensorer. For funksjoner og komponenter relatert til kommunikasjon 3 , navigasjon og avionikk, vises det til dokumentlisten i sluttdokumentet (45) for FFI-prosjekt 739 UAV- analyse og teknologi, hvor disse emnene er grundig drøftet ref. (34), (35), (36), (37), (42) og (43). Mållokaliserende og hastighetsbedømmende akustiske sensorer og integrerte systemer for elektronisk krigføring 4 , se (46). Fremtidens nyttelast vil med stor sikkerhet inneholde elektrooptiske systemer. Jo flere metoder for informasjonsinnhenting, desto mer vet man om objektet som avbildes, og dess bedre kan man presentere informasjonen innhentet fra en flybåren sensorlast. Spektralinformasjon, som et fargebilde, gir tilleggsinformasjon. Termisk avbildning gir også økt informasjon. Vi kan konkludere med at fremtidens nyttelast vil få forbedret ’fargesyn’ ved hjelp av høyoppløselig- og flerspektrale kamerasystemer samt termisk avbildning (FLIR 5 ) og passive millimeterbølge (MMW)- sensorer. Med fremtidig avbildning som tema, er det uforsvarlig å utelate aktive sensorsystemer som radar 6 systemer og lasere. Nedenfor presenteres laser for avstandsmåling og tredimensjonal avbildning (LIDAR 7 / LADAR 8 ) samt SAR 9 - basert radarteknologi. Det går frem av analyser at fremtidens militære billeddannende sensorer i stor grad vil baseres på sivil 10 teknologi (som halvlederbasert sensorteknologi, tynnfilmdetektorer, bolometere). Dette begrunnes i krav til lønnsomhet og volum hos utvikler og produsent, kombinert med 2 ISR. Intelligence Surveillance Reconnaissance. 3 Kommunikasjon over transmittere, transpondere, emittere, forsterkere, stemme releer og telemetri. 4 Elektronisk krigføring som kraftige støygeneratorer og effektive narremål. 5 FLIR. Forward Looking Infrared. Stirrende termisk kamera, ikke nedoverseende og ikke linjebasert. 6 Radar er et akronym basert på frasen ’Radio Detection/Directing and Ranging’. Til radarsystemer, regnes flermodus-, invers-, bakkegjennomtrengende- og millimeterbølgeradaravbildning. 7 LIDAR er et akronym basert på frasen 'LIght Detection/Directing And Ranging'. Aktiv laser basert sensor. 8 LADAR. Range-gated LAser imaging raDARs. Aktiv laser basert sensoravbilding. Komplementære med tradisjonelle radarer som følge av mulighetene til å bygge tredimensjonale bilder av utvalgte mål i sanntid med forbedret oppløsning fordi det opereres på optiske frekvenser. 9 SAR. Synthetic aperture radar. Radaroppløsning (på tvers av plattformhastighetsvektoren kalt asimut), forbedres ved redusert strålebredde. Antennens strålebredde reduseres ved økt antenneaperture (, eller ved å redusere bærebølgelengde). Antennestrålebredde reduseres, og asimutoppløsnings-cellen forbedres ved å øke antennens belysningsområde gjennom SAR-dataprosessering. 10 F&U-midler både i offentlig og privat regi.
Page 1: FFI RAPPORT SENSORTEKNOLOGI FOR FRE
Page 5: FFI-B-22-1982 3 FORSVARETS FORSKNIN
Page 9: INNHOLD 1 INNLEDNING 9 2 OPPSUMMERI
Page 13 and 14: 2 OPPSUMMERING 11 Elektrooptiske sy
Page 15 and 16: 3.1 Mot fremtidens elektrooptiske r
Page 17 and 18: 15 som flerspektralanalyse og sannt
Page 19 and 20: 17 terrenget korrekt. Helbildematri
Page 21 and 22: 19 Figur 3.4. Viser et type EO 8010
Page 23 and 24: 21 Figur 3.6. Viser et enkelt eksem
Page 25 and 26: 23 polarisasjon. Slike sensorer kal
Page 27 and 28: 25 kunne realiseres ved hjelp av om
Page 29 and 30: 27 Figur 3.8 Eksempel på deteksjon
Page 31 and 32: 29 5 PASSIV MILIMETERBØLGELENGDE S
Page 33 and 34: 6 AVBILDENDE RADAR (SAR) 31 Alle ra
Page 35 and 36: 33 desimeter. Uansett vil radarskyg
Page 37 and 38: Figur 6.2. Spredning av mikro- og m
Page 39 and 40: 37 temperatur og med samme overflat
Page 41 and 42: 7.3 Kjølt detektorteknologi 39 Den
Page 43 and 44: 41 korresponderer med materialer me
Page 45 and 46: 43 7.5 Optiske systemer for termisk
Page 47 and 48: 45 aperture skannere. En versjon me
Page 49 and 50: APPENDIKS A.1 SAR prinsippet Figur
Page 51 and 52: 0 0.1 cτ 0.2 0.3 τ 0.4 0.5 -1 -0.
Page 53 and 54: A.3 Geometrisk fortegning i SAR bil
Page 55 and 56: A.3.1 Avbildning av en vertikal sto
Page 57 and 58: 55 A.4 Billedutsnitt, blenderverdie
Page 59 and 60: Hvis vi setter blender 2,0 som et u
Page 61 and 62:
FIELD OF VIEW COMMAND + 15 VDC DIFF
Page 63 and 64:
Litteratur 61 (1) Ingemar Renhorn (
Page 65 and 66:
63 (34) Vegard Arneson (2002): Spre
Page 67:
FORDELINGSLISTE . RAPPORT NR. REFER
show all

Sensorteknologi for fremtidig UAV - FFI rapporter - Forsvarets ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?