Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

etternittplater. På langfasaden mot nord er det
satt opp en tretrapp mot hovedinngangen.
Gulybordene ligger på tversgående bjelker.
Gulvbjelkene på loft og i andreetasje hviler på
dragere midt i bygget. Dragerne er lagt på
søyler og bærende innervegger. Førsteetasjen
er delt opp i to rom. Disse rommene ble brukt
til taping og lagring av tran. Veggflatene er
malt. Gulvet er et ubehandlet betonggulv.
Andreetasje er avdelt av en vegg på tvers midt
på bygget. I rommet som vender ut mot
pakkhuset ble leveren levert gjennom en port i
gavlen, og tranen ble tilvirket i kjegleformete
kar. Disse er plassert i gulvet mellom førsteog
andreetasje. Dampkjelen er plassert i
rommet ved siden av, her er det også innrettet
to små rom brukt som laboratorium og
garderobe. Det er trukket rør i taket fra
dampkjelen og til karene, hvor tranen ble
tilvirket. I hver ende av bygget er det trapper
ned til førsteetasje. I rommet hvor dampkjelen
er plassert er det også en trapp opp til loftet.
Noen av veggene i andreetasje er pusset og
malt, andrc er panelt med bord eller plater og
malt. Det er brukt en grå farge opp til
vinduene, over er det malt hvit. Gulvet er et
ubehandlet gulybord. Taket er malt hvit.
Pakkhuset, inkl. kjørerampe
Bygget er 25 meter langt og 12 meter bredt.
Det har tre fulle etasjer og to loftetasjer.
Bygget har et saltak. Bygget står delvis på kai
og delvis på fast fjell. Huset har en søyle
drager konstruksjon. Taket er en
takstolkonstruksjon med bordkledd taktro.
Takbelegg er etternittplater. Ytterveggene har
liggende bordkledning. Vinduene er
sprossevinduer med et lag glass. I deler av
førsteetasje er det satt inn nye
termoglassruter. Dører og porter er enkle
labankdører. Bakerste del av førsteetasje er
delt av med en tverrvegg, det er store åpne felt
i veggen. I denne delen er det bygget inn et
mindre kvadratisk rom midt på endeveggen. I
førsteetasje er det også bygget et isolert rom i
det ene hjørnet fremme ved endeveggen mot
kaien. Dette er et rom som nylig er bygget til.
I andreetasje er det satt opp noen åpne
skillevegger fremme ved kaifasaden. Utover
dette består pakkhuset av store åpne rom.
Vegger og tak i førsteetasje er panelt med
trebord og maling behandlet. Taket er malt
hvit. Veggene er malt lyseblå opptil
brysthøyde og hvite over. Vegger og tak ellers
i pakkhuset er ikke panelt eller maling
behandlet. Trapper mellom etasjene er enkle,
stedbygde konstruksjoner. Ved nordgavlen er
det en kjørerampe fra terrenget og inn til
andreetasje. Rampen er satt sammen av bord
lagt på bjelker og dragere og støtet opp av
søyler. Hele konstruksjonen er utført i tre.
Kunkjeller
Kullkjelleren er en betongkonstruksjon som
dekker 327 m2 og ligger delvis inn i fjellet/
under terreng. Betongkonstruksjonen har
massive vegger på tre sider. Soyler av stål
bærer taket i midten. Taket bæres av dobbel T
-dragere laget i raster. Taket er dekket med
bølgeblikkplater. Inngangsporter består av tre
store skyvedører i tre som går langs hele
fasaden.
Bestyrerbolig
Bestyrerboligen, også kalt "Fjærtofthytten"
ble fraktet til Berlevåg fra Álesund i 1946.
Bygget var et "ferdighus" laget trolig av
såkalt svensklaft (maskinlaftet) tømmer, satt
opp i 1947 og ble benyttet av Fjærtoftfamilien
i sommerhalvåret.
Boligen er 6.50 meter lang og 5.62 meter
bredt og har et innbygd inngangsparti på 4.14
m x 1.80m. Det er et bolighus ji 1/2 etasje
med delvis kjeller. Hovedkonstruksjonen
består av 2 1/2 maskinlaft og vanlig sperretak.
Fasaden har liggende hvitmalt panel.
Forsteetasje har hjørnevinduer. (Disse avviker
fra tegningsmateriale som viser todelte trefelt
sprossevinduer i hjørnene.) Det faste
interiøret er stort sett bevart.
Kai
Fredningen omfatter også kai under og
mellom pakkhuset, nothjella og garnbefteri.
Kaien er satt på påler som er skrå avstivet og
bundet sammen med dragere. Over dragerne
er det lagt ut et bjelkelag og kaiplank.
Side 4