Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

SAKSBEHANDLER 

Linda Veiby 

Magnus Landmark 

VÅR REF DERES REF 

LI 07/02610-6 

Mk. B - Bygninger 

453 (Berlevåg) Berlevåg Fi 

Ingrid/Halfdan Mikalsen, Vikaveien 17, 9980 

Ber1evåg 

Kjartan Arctander, Promenaden, 8340 Stamsund 

Arctic Fiskeriservice Berlevåg / Riksheim 

Hemiingsvær AS, Sauøya, 8312 Henningsvær 

INNVALGSTELEFON 

DERES DATO 

VÅR DATO 

30.4.2010 

PV's 

TELEFAX 

+47 22 94 04 04 

postmottak@ra.no 

www.riksantikvaren.no 

FJ1ERTOFTBRUKET GNR 11 BNR 49 OG 922 I BERLEVAG KOMMUNE 

VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER § 

15 OG § 19, JF. §22 

Vi viser til tidligere utsendte fredningsforslag for Fjærtoftbruket, gnr. 11, bnr. 49, 

922 og deler av 4, Berlevåg kommune, datert 3.3.2008, som har vært på hering hos 

berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende 

vedtak: 

Vedtak 

Med hjemmel i lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr. 50 §§ 15 og 19, jft. 

§ 22, fteder Riksantikvaren Fjcertoftbruket, gnr. 11, bnr. 49 og 922 og deler 

av bnr. 4 i Berlevåg kommune. 

Omfanget av fredningen 

Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: 

1. Nothjell 

2. Garnbøteri 

3. Trandamperi 

4. Pakkhus, inkl. kjørerampe 

5. Kullkjeller 

6. Bestyrerbolig 

7. Kai 

For objektene 1, 3 og 6 omfatter fredningen eksterior, interiør, 

hovedkonstruksjon, detaljer, fast inventar, overflater og plan- og 

romløsning i bygg. For objektene 2, 4, 5 og 7 omfatter ftedningen eksteriør, 

hovedkonstruksjon og detaljer i bygningskonstruksjonen. 

Postadresse: Besøksadresser: A:11361 

Riksantikvaren 

Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord 

Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 

0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 

Tlf. 22 94 04 00

90 

192948312 

0 

Fredningsvedtaket etter ý 19 omfatter et omr de avmerket på kart. 

Transformatorstasjonen omfattes ikke av fredningen. Alle bygningsmessige 

endringer på stasjonen som berører tiltak i forbindelse med søknader i 

henhold til pb1. ý 84, ý 86a og ý 93 sendes regional vernemyndighet til 

horing. 

Kart: 

192948320 

Tegnforklaring 

11/49;162 

11/922 

Bygning(med bygningsnr) freclet etter KML §15 

Berørt eiendom med gnr/bnr 

Område fredet etter KML §19 

11/4 

192954541 

192948258 

11/4 

2 

192948304 

0 5 10 20 30 Meter 

Bakgrunnskart: 

FKB2 WMS (Statens kartverk) 

Eiendomsflater: Matrikkelen 

Kartproduksjon og layout: Riksantikvaren

Formålet med fredningen 

Formålet med ftedningen av Fjcertoftbruket er å bevare et bygningshistorisk 

og kulturhistorisk verdifullt anlegg knyttet til kystkultur og 

gjenreisningsperioden i Finnmark. Det er et mål å bevare verdifulle 

bygningstyper og utstyr knyttet til den tekniske utviklingen innen 

fiskerinceringen. 

Formålet med ftedningen av området rundt bygningene er å bevare miljøets 

opprinnelig karakter og sikre fiskebruket, med kaier og bygninger, som et 

hellzetlig bygningsmiljø. 

Fredning av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes opprinnelige 

arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og 

detaljeringen, så som fasadeløsning med detaljering, eldre vinduer, dører, 

materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare 

rominndeling, bygningsdeler, fast inventar og overflater i de deler av 

interioret som inngår i fredningen. 

Fredningsbestemmelser 

Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og 

gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksftedete 

kulturminner fra nyere tid. 

1. Det er ikke tillatt å skade, flytte eller rive bygningene eller deler av disse. 

2. Det er ikke tillatt å bygge om nothjellens, trandamperiets eller 

bestyrerboligens eksterior eller interiør. Unntatt fta dette er eventuelle 

tilbakeføringer, jf punkt 7. 

3. Det er ikke tillatt å bygge om pakkhusets, kaiens, garnboteriets eller 

kullkjellerens eksteriør. Unntatt fta dette er eventuelle tilbakeføringer, jf 

punkt 7. 

4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av 

overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på nothjellens, 

trandamperiets eller bestyrerboligens eksterior og interiør, er ikke tillatt. 

Unntatt fta dette er eventuelle tilbakeføringer, if punkt 7. 

5. Utskif ing av bygningselementer eller materialer, forandring av 

overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på pakkhusets, 

kaiens, garnboteriets eller kullkjellerens eksterior, er ikke tillatt. Unntatt fta 

dette er eventuelle tilbakeforinger, jf punkt 7. 

6. Alt vedlikehold og au istandsetting skal skje med materialer og metoder 

som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de 

arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 

3

7. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende kan tillates under 

forutsetning av at tiltak kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og 

etter godkjennelse av forvaltningsmyndighet. 

8. Det fredete området: 

Innenfor det ftedede området må det kke settes i verk tiltak eller 

bruksendring som kan forandre områdets karakter eller på annen måte 

motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, 

anlegg og utvidelse av ve er eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, 

skilt, beplantning, endring av belysning eller belegg, planering, masseuttak, 

utffiling og andre landskapsinngrep. 

Følger av fredningen 

Lovhenvisnin 

Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til 

kulturminneloven §§ 15a, 16, 17 og 18 og19 og 21, samt ovennevnte 

fredningsbestemmelser. 

Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges 

kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter 

kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan 

settes i verk. 

Vedlikehold 

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og 

anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å 

bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som 

kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av 

fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprirmelig 

utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med 

fredningsbestemmelsene. 

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, 

vises til Riksantikvarens informasjonsblader. 

Dispensasjon 

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak 

som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven § 15a og § 19 tredje ledd. 

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan 

iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig 

vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 

Økonomisk tilskudd 

Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og 

istandsettingsarbeider. 

4

Dersom det etter § 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på 

arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf § 15a annet 

ledd. 

Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad. 

Karakteristikk av kulturminnet 

Fjærtoftbruket ble etablert i 1915, men fremstår som et gjenreisningsanlegg. Bruket 

brant i 1944 og ble gjenoppbygd i tiåret etter krigen. Anlegget består i dag av 12 

bygninger oppført mellom 1946 og frem til 1970-årene. Av disse er nothjell, 

garnbeteri, trandamperi, pakkhus inkl. kjørerampe, kullkjeller, bestyrerbolig og kai 

omfattet av fredningen. Pakkhuset har tre etasjer og et saltak vendt mot vågen, 

parallelt med pakkhuset ligger nothjellen. Nothjellen var et nødvendig teknisk 

hjelpemiddel for tørking av store garnbruk. Den er syv meter høy og er utstyrt med 

dobbel notbane. Garnbøteriet er på siden av nothjellen. Det har en etasje og pulttak. 

Trandamperiet er en bygning på to etasjer, bak nothjellen. Trandamperiet 

dokumenterer fremstilling av tran etter den såkalte finnmarksmetoden. Pakkhuset, 

nothjellen og garnbøteriet er plassert på en kaikonstruksjon. 

Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket. 

Riksantikvaren vurderer Fjærtoftbruket til å være et helhetlig anlegg som 

representerer bygningstyper og funksjoner som tidligere var vanlige langs kysten. 

Fiskeribruket er representativt for sin periode og dokumenterer metoder, utstyr og 

bygninger som er i ferd med å bli borte. Mange nothjeller har blitt revet eller har falt 

ned, og nothjellen i Berlevåg er en av et fåtall nothjeller som er igjen i Finnmark 

Bruket, nothjellen og trandamperiet har verdi som dokumentasjon på driftsformer 

innen fiskerinæringen. 

Bygningene som omfattes av fredningen har alle beholdt sin opprinnelige 

konstruksjon, materialbruk og detaljering. Det er ikke kommet til påbygg eller 

ombygginger. Det er fortatt noe utskifting av materialer, og det er skifte ut noen 

vinduer på pakkhuset. Bygningenes form, størrelse og materialbruk er ensartet og 

utgjør et helhetlig bygningsmiljø. 

Riksantikvaren anser at Fjærtoftbruket er av nasjonal interesse å bevare, både som 

kilde til kunnskap og forskning om kystkultur, fiskerinæring og byggekunst, og som 

et viktig miljøskapende element. 

Riksantikvarens myndighet 

Det følger av kulturminneloven § 15 jf. § 22 at departementet kan frede byggverk og 

anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger 

videre av § 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så 

langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å 

beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak 

om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om 

faglig ansvarsfordeling mv etter kulturmirmeloven av 9. februar 1979 § 12 nr.1 . 

5

Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status 

Fjærtoftbruket er lokalisert ytterst i havna nedenfor Storgata. 

Det er tre ulike personer og selskap som i dag eier Fjærtoftbruket. Bygningene som 

er fredet, eies av Halfdan Mikalsen og Arctic Fiskeriservice ved Kjartan Arctander 

og Rolf Jentoft. 

Området er regulert til spesialområde bevaring. 

Bakgrunn for fredningen 

Fredningen har bakgrunn i fylkesplan for Finmnark. Det er et mål å sørge for en god 

representativitet av hovedtyper av kulturminner fra gjenreisningsperioden. 

Fjærtoftbruket er et av anleggene som er representert i prosjekt "fred et gjenreist 

bygg". Dette var et prosj ekt igangsatt av Finnmark fylkeskommune for å danne 

grunnlag for en fredningsplan for gjenreisningsbebyggelsen i Finnmark fylke. 

Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger 

Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven § 22 nr.1, 

meddelt eieren og kommunen i brev av 20.4.2004. Melding om oppstart ble 

kunngjort i avisene Finnmarken og Finnmark Dagblad den 29.4.2004 og i Norsk 

Lysningsblad den 3.5.2004. 

Det kom inn en merknad/klage til melding om oppstart av fredningsarbeid. 

Eier av pakkhuset, Halfdan Mikalsen, har i brev datert 01.05.04 kommet med klage 

på varsel om oppstart av fredningssak. Mikalsen er i mot fredning, han er redd dette 

skal føre til at pakkhuset faller i økonomisk verdi og at det blir umulig å selge 

bygningen. Mikalsen ønsker også informasjon om et lagerhus mellom pakkhuset og 

tandamperiet er en del av fredningssaken. Han vil også ha informasjon om hva et 

fredningsvedtak innebærer, og om det gis noen form for økonomisk kompesensasjon. 

I brev til Halfdan Mikalsen datert 4.6.2004 informerte Finnmark fylkeskommune om 

hvilke bygninger som var foreslått fredet og det ble gitt generell informasjon om 

følgene av fredningen. 

Melding om utvidet fredningsforslag med bestyrerboligen og kullkjelleren og utvidet 

fredningsområde inkludert ble meddelt eierne, Berlevåg kommune, Berlevåg 

havnemuseum, Berlevåg historielag, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet i 

brev av 23.10.2007 og i annonse i Finnmarken og Finnmark Dagblad av 25.10.2007 

og Norsk lysningsblad av 29.10.2007. Det kom ikke irm merknader til det utvidede 

fredningsforslaget. 

Fylkeskommunen utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med 

kulturmirmeloven § 22 nr.2 sendt på høring til berørte parter 3.3.2008 samtidig ble 

fredningsforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i Berlevåg kommune. 

Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. 

6

I henhold til kulturminneloven § 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for 

kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne 

uttalelser ble oversendt kommunen i brev av 12. 5.2008. Kommunestyret behandlet 

saken i møte 21.8.2008. Kommunestyret uttalte følgende: 

"Berlevåg kommune slutter seg tu Finnmark ffikeskommunes forslag til fredning av 

Fjcertoftbruket, samt fredningsbestemmelsene ". 

Fredningsforslag med høringsuttalelser ble sendt til Riksantikvaren den 25.09.2008. 

Riksantikvarens bemerkninger td høringsuttalelsene 

Med urmtak av merknad til melding på oppstart er det ikke kommet inn 

høringsuttalelser i løpet av fredningsprosessen. Berlevåg kommune har sluttet seg til 

fredningsforslaget. 

På bakgrunn av innkomne høringsuttalelse og kulturmirmets verdi, mener 

Riksantikvaren at fredning av Fjærtoftbruket er riktig og nødvendig sett i et 

nasj onalt perspektiv. 

Opplysning om klageadgang og tinglysing 

Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. 

forvaltningsloven § 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes 

Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 

29. 

Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 

2 nr. 5 

Ve lig ilsen 

ø Holme 

antikvar 

Vedlegg: 

Oversendelse av fredningsforslag 25.09.2008 

Fredningsforslag 3.3.2008 

Unni Grønn 

7

Kopi til: 

Berlevåg kommune 

Postboks 98 

9981 Berlevåg 

Finnmark fylkeskommune 

Fylkeshuset 

9815 VADSØ 

Fortidsminneforeningen i Finnmark, v/Jørgen Dahl 

Aldrik Seppelæs gate 15, 

9800 Vadsø 

Gumwald Hansen, 

Samfunnsg. 36 


Miljøverndepartementet 

RB. 8013 Dep 

0030 Oslo 

Berlevåg havnemuseum 

Havnegata 


Berlevåg historielag 

V/ Anne M. Karlsen 

Havnegata 


8

VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK 

Navn: Fjærtoftbruket 

Gårds- og bruksnr.: Kommune: Berlevåg 

11/49 - 11/922 

Kulturminneloven §§ 15 og 19 — fredning 

Dato: 10.4.2010 

DOKUMENTASJON 

Innhold: 

Geografisk plassering/miljøbeskrivelse 2 

Kart 2 

Reguleringsstatus 3 

Beskrivelse av fredningsobjektet 3 

Historikk 5 

Side 1

Geografisk plassering/ miljobeskrivelse 

Fjærtoftbruket er lokalisert ytterst i havna 

nedenfor Storgata. Anlegget består av 12 

bygninger oppført mellom 1946 og frem til 

1970 årene. Av disse er det fem bygg, nothjell 

og tilhørende kai som omfattes av fredningen. 

Kart 

1. Nothjell 

2. Garnboteri 


4. Pakkhus, inkl. kjorerampe 

Det er tre ulike personer og selskap som i dag 

eier Fjærtoftbruket. 

Bygningene eies av Halfdan Mikalsen og 

Arctic Fiskeriservice ved Kjartan Arrtander 

og Rolf Jentoft. 

5. Kullkjeller 


7. Kai 

Side 2

Reguleringsstatus 

Området er regulert til spesialområde bevaring i reguleringsplan for Berlevåg sentrum og indre 

havn. 

1..-- — u--- -g514 

Iti'Ke , 

4 o 

4 

- 

' 0:: g > 

' r 2 -..' -- '"'-'''''\ 

Do 

Indre Hav n 

Beskrivelse av fredningsobjektet 

\\_f\ 

, 

Nothjell 

Nothjella ble satt opp i 1950. Den er en 

dobbel hjell med to notbaner som ga mulighet 

for å tørke to heng samtidig. 

Garnbøteri 

Byggets grunnflate er 6 x 6 meter. Det har en 

etasje og taket er formet som et pulttak. 

Bygget er oppført i bindingsverk, taket er lagt 

på åser. Fundamentering er mot 

kaikonstruksjonen. Det er satt inn lave to fags 

vinduer på veggene mot sør og, vest. 

Vinduene er utstyrt med koblete varevinduer. 

Ytterdøren er på østveggen, mot pakkhuset. 

Mot nord er det en utmurt teglpipe. Huset er 

panelt med liggende bord, taket tekket med 

etternittplater. Skuret er innredet som et stort 

åpent rom. Vegger og tak er kledd med panel. 

: 

Hetell 

.. r 

\ 

, 

\ 

s 

- -- f----N. , ,,,. s 

‘, %.,‘,?. ':. \, 

asZ 

'..--- 

1,3.« v?.Qcsteci _ , 

. - 

\"\ 

E:1'01s,qt, harcInftig.reraele 

Vardnesrroben 

Vardnesel 

r: 

Et fiskebruk er et anlegg innen fiskeindustrien for mottak og foredling av fisk og/eller 

skalldyr. Fiskebruket kan ha mange funksjoner, med alt fra foredling av fisk og produksjon 

av fiskemat, salting, frysing og tørking av fisk på hjell. Fjærtoftbruket består av flere ulike 

bygninger som har sin spesialiserte funksjon tilknyttet firskerinæringen. Bruket består av 

nothjell, garnbøteri, trandamperi, pakkhus inkL kjørerampe, kullkjeller, bestyrerbolig og kai. 

Trandamperiet 

Hovedvolumet er 11 meter langt og 7,6 meter 

bredt. Det har to etasjer og saltak. Bygget er 

forlenget 4,5 meter med et tilbygg i 

førsteetasje. Tilbygget har pulttak. 

Yttervegger og en bærevegg på tvers midt i 

huset er støpt i betong. Taket er en 

sperrekonstruksjon understøtet av to sett 

langsgående dragere et stykke inn under 

skråtaket. Vinduene er en, to og 

trefagsvinduer med påkoblete varevinduer. 

Dørene er av en panelt type, kledd med 

skråstilte bord. Veggflatene er malt, 

førsteetasje har en lys blå farge, andre etasje 

er hvit malt. Taket er tekket med 

Side 3

etternittplater. På langfasaden mot nord er det 

satt opp en tretrapp mot hovedinngangen. 

Gulybordene ligger på tversgående bjelker. 

Gulvbjelkene på loft og i andreetasje hviler på 

dragere midt i bygget. Dragerne er lagt på 

søyler og bærende innervegger. Førsteetasjen 

er delt opp i to rom. Disse rommene ble brukt 

til taping og lagring av tran. Veggflatene er 

malt. Gulvet er et ubehandlet betonggulv. 

Andreetasje er avdelt av en vegg på tvers midt 

på bygget. I rommet som vender ut mot 

pakkhuset ble leveren levert gjennom en port i 

gavlen, og tranen ble tilvirket i kjegleformete 

kar. Disse er plassert i gulvet mellom førsteog 

andreetasje. Dampkjelen er plassert i 

rommet ved siden av, her er det også innrettet 

to små rom brukt som laboratorium og 

garderobe. Det er trukket rør i taket fra 

dampkjelen og til karene, hvor tranen ble 

tilvirket. I hver ende av bygget er det trapper 

ned til førsteetasje. I rommet hvor dampkjelen 

er plassert er det også en trapp opp til loftet. 

Noen av veggene i andreetasje er pusset og 

malt, andrc er panelt med bord eller plater og 

malt. Det er brukt en grå farge opp til 

vinduene, over er det malt hvit. Gulvet er et 

ubehandlet gulybord. Taket er malt hvit. 

Pakkhuset, inkl. kjørerampe 

Bygget er 25 meter langt og 12 meter bredt. 

Det har tre fulle etasjer og to loftetasjer. 

Bygget har et saltak. Bygget står delvis på kai 

og delvis på fast fjell. Huset har en søyle 

drager konstruksjon. Taket er en 

takstolkonstruksjon med bordkledd taktro. 

Takbelegg er etternittplater. Ytterveggene har 

liggende bordkledning. Vinduene er 

sprossevinduer med et lag glass. I deler av 

førsteetasje er det satt inn nye 

termoglassruter. Dører og porter er enkle 

labankdører. Bakerste del av førsteetasje er 

delt av med en tverrvegg, det er store åpne felt 

i veggen. I denne delen er det bygget inn et 

mindre kvadratisk rom midt på endeveggen. I 

førsteetasje er det også bygget et isolert rom i 

det ene hjørnet fremme ved endeveggen mot 

kaien. Dette er et rom som nylig er bygget til. 

I andreetasje er det satt opp noen åpne 

skillevegger fremme ved kaifasaden. Utover 

dette består pakkhuset av store åpne rom. 

Vegger og tak i førsteetasje er panelt med 

trebord og maling behandlet. Taket er malt 

hvit. Veggene er malt lyseblå opptil 

brysthøyde og hvite over. Vegger og tak ellers 

i pakkhuset er ikke panelt eller maling 

behandlet. Trapper mellom etasjene er enkle, 

stedbygde konstruksjoner. Ved nordgavlen er 

det en kjørerampe fra terrenget og inn til 

andreetasje. Rampen er satt sammen av bord 

lagt på bjelker og dragere og støtet opp av 

søyler. Hele konstruksjonen er utført i tre. 

Kunkjeller 

Kullkjelleren er en betongkonstruksjon som 

dekker 327 m2 og ligger delvis inn i fjellet/ 

under terreng. Betongkonstruksjonen har 

massive vegger på tre sider. Soyler av stål 

bærer taket i midten. Taket bæres av dobbel T 

-dragere laget i raster. Taket er dekket med 

bølgeblikkplater. Inngangsporter består av tre 

store skyvedører i tre som går langs hele 

fasaden. 

Bestyrerbolig 

Bestyrerboligen, også kalt "Fjærtofthytten" 

ble fraktet til Berlevåg fra Álesund i 1946. 

Bygget var et "ferdighus" laget trolig av 

såkalt svensklaft (maskinlaftet) tømmer, satt 

opp i 1947 og ble benyttet av Fjærtoftfamilien 

i sommerhalvåret. 

Boligen er 6.50 meter lang og 5.62 meter 

bredt og har et innbygd inngangsparti på 4.14 

m x 1.80m. Det er et bolighus ji 1/2 etasje 

med delvis kjeller. Hovedkonstruksjonen 

består av 2 1/2 maskinlaft og vanlig sperretak. 

Fasaden har liggende hvitmalt panel. 

Forsteetasje har hjørnevinduer. (Disse avviker 

fra tegningsmateriale som viser todelte trefelt 

sprossevinduer i hjørnene.) Det faste 

interiøret er stort sett bevart. 

Kai 

Fredningen omfatter også kai under og 

mellom pakkhuset, nothjella og garnbefteri. 

Kaien er satt på påler som er skrå avstivet og 

bundet sammen med dragere. Over dragerne 

er det lagt ut et bjelkelag og kaiplank. 

Side 4

Historikk 

Berlevågsamfunnet er bygget på nærhet til rike fiskeressurser. Berlevåg vokste frem som 

tettsted i slutten av 1800-tallet og hadde i år 1900 tre hundre fastboende. 11930 var 

folketallet femten hundre. Under sesongfiske ble folketallet mangedoblet. Fangstkvantum 

var varierende og hadde sammenheng med innsig av gytemoden torsk. Fjærtoftbruket ble 

etablert i 1915 på grunnlag av de rike fiskeforekomstene. Bruket fremstår i dag som et 

gjenreisningsanlegg. 

Edvard Fjærtoft (1894 - 1992) fra Jondal i 

Hordaland kom til Berlevåg i 1914. Året etter 

etablerte han Fjærtoftbruket og kombinerte 

arbeid i kommunen med driften av 

fiskebruket. De første årene holdt bedriften til 

i leide lokaler hmerst i vågen. Fjærtoft handlet 

i disse årene i lag med andre firma. Handel 

med fiskeprodukter var en viktig del av 

virksomheten. Firmaet produserte tørrfisk, 

saltfisk, klippfisk, ferskfisk og ulike 

trankvaliteter. I 1920/21 leverer firmaet for 

første gang eget firmaregnskap. 

11927 kjøpte Edvard Fjærtoft Finkenhagens 

konkursbo og i 1930 Thingstads konkursbo. 

Dette var to fiskebruk lokalisert ytterst i 

vågen. Den videre oppbygging av 

Fjærtoftbruket skjedde i dette området. 11937 

ble også dampskipsekspedisjon med egen kai 

og båter en del av virksomheten. 

11935 bygger Fjærtoft en høy nothjell. Denne 

skulle betjene fiskere fra Møre som drev 

seinotfiske i Finnmark. Tilbud om barking og 

tørking av fiskegarn ble nå en del av 

virksomheten. 

Fiskeriene endret karakter ved begynnelsen i 

1900-tallet. Det kom etter hvert større båter 

og nye redskaper. Det ble mulig å drive fiske 

ute på åpent hav, langt fra land. Fiske med 

snurpenot ført til behov for å tørke og barke 

garnene. Fiskegarn var laget av de 

vegetabilske fibrene hamp og bornull. For å 

hindre råteskader måtte garnene med jevne 

mellomrom tørkes og impregneres for å 

redusere vanninntrengning. Det ble satt opp 

høye konstruksjoner for å mulighet til å la 

større fiskebruk heng fritt til tørk. Disse 

konstruksjonene utviklet seg fra små 

Side 5

og enkle konstruksjoner til å bli større 

byggverk, hvor det var mulig å tørke flere 

flskebruk samtidig. 

I 1944 brant Berlevåg ned som en del av 

tyskernes krigføringstaktikk. I 1947 ble det 

besluttet å bygge Berlevåg opp etter en plan 

utarbeidet av BSR (brente steders regulering). 

Driften ved Fjærtoftbruket var imidlertid i 

gang allerede i 1945, i provisoriske lokaler. 

Etter andre verdenskrig gjennomgår bruket en 

stor utvikling. I 1946 blir det første pakkhuset 

og en egnebu satt opp. I 1946/47 ble det 

oppført et tre etasjers pakkhus. Denne 

bygningen går under navnet Storbrygga. 

Under gjenreisningen i Finnmark ble det 

utarbeidet tegninger på nothjeller og det 

utviklet seg en ensartet bygningstype. 

Hjellene ble større, ble utstyrt mcd tak og 

noen med motor. 

En ny nothjell ble satt opp i 1950. Det var en 

dobbel hjell med to notbaner og mulighet for 

å tørke to heng samtidig. Det ble også satt opp 

en bu som tjente som gambøteri. Flere båter 

brukte nothjella, men det var båten Veines og 

Hornvik (kondemnert) som brukte hjella fast. 

Nothjella hadde ikke motor. Spillet på båtene 

ble brukt som motorkraft til å heise bruket 

opp i hjella. Nøtene ble forst skyllet rein, før 

de ble hengt til tork. Hele mannskapet, seks til 

syv mann, var med når garnene ble tatt opp 

eller ned fra bjella. Garnene ble trukket opp 

ved hjelp av et vindehjul i gavlen og inn på 

den første notrullen. To mann, stående på 

gangbaner på hver side av notbanen, stakk 

spøler i garnet og trakk garnet gradvis 

bakover. Etter at garnene var tørket ble de tatt 

ned og inn i gamboteriet for reparasjon. De 

ble deretter barket i store kar ute på brygga, 

før de igjen ble hengt til tørk. 

Dagens Kullager fikk sin form i 1957 da det 

ble utvidet og modernisert. Fjærtoftbruket 

hadde utsalg av kull allerede i 1946/47. 

Anlegget forsynte befolkningen i Berlevåg 

med kull fraktet med båter fra Svalbard. Taket 

på kullageret ble tatt av og kullet kjørt opp fra 

kaia og tørnt i lageret av øvresiden til det var 

fullt. Det var utsalg av kull på kaia, men 

kullet ble også fraktet rundt til husstandene i 

Berlevåg med hest og vogn/ slede. 

Trandamperiet ble bygget i 1949. Dette var et 

felles damperi for alle de fem fiskebrukene i 

Berlevåg og alle fiskebrukene leverte lever til 

damperiet. Fremstilling av tran skjedde etter 

den såkalte Finnmarksmetoden. Dette var en 

videreutvikling av Petter Møller sin 

revolusjonerende metode for tran fremstilling. 

Det ble avhengig av tilgang på råstoff 

produsert tran hele året. Anlegget kunne 

betjenes av en person, men var normalt 

arbeidsplassen til to personer. Arbeidsdagen 

tok til med at fyrkjelen ble tent. Den gikk om 

lag en time før det var klart til å slippe stirn 

ned i spisskarene og levermassen. I 

mellomtiden ble leveren heist opp i 

andreetasje og lagt i karene. Leveren var på 

forhånd vasket og renset. Spisskarene var 

montert i gulvet mellom første- og 

andreetasje. Damp ble ført via rør ned i 

bunnen av karet. Levermassen ble hurtig 

varrnet opp, den kraftige dampstrålen og det 

store trykket rev opp levermassen. Tranen blir 

tappet ut via et rør midt på karet. Den ferdig 

tranen ble overført til lagringstanker, før den 

ble tappet på tønner for videre transport. Det 

som var igjen av levermassen, kraksen, ble 

lagt i en separator og det ble utvunnet ytterlig 

tran, men av en lavere kvalitet. Etter tapping 

ble spisskarene grundig renset før det var klart 

til ny damping. 

Side 6

å Finnmark fylkeskommune 

Sentraladministrasjonen 

Areal- og kulturvernavdelinga 

Riksantikvaren 

Postboks 8196, Dep. 

0034 OSLO 

Kopi av kommunens sakspapirer følger vedlagt. 

Vår dato: 25.9.2008 

0 Finnmárkku fylkkaglelda Arkivkode: 

Gradering: Ugradert 

Vk referanse: 06/01960-61/DAMO 

Deres referansc: 

Vk saksbehandler: Monica Dahl 

- 78 96 20 99 

.monicaklahl@ffk.no 

Oversendelse av fredningsforslag til stadfesting - Fjærtoftbruket GNR. 11, 

BNR. 49, 922 og deler av 4, Berlevåg, Berlevåg kommune 

Fredningsforslaget for Fjærtoftbruket I Berlevåg gnr 11, bnr 49, 922 og deler av 4 Berlevåg 

kommune oversendes herved til stadfesting. 

Melding om oppstart av fredningsarbeid ble meddelt eiere, Berlevåg kommune, Berlevåg 

havnemuseum, Berlevåg historielag, Riksantikvaren og Miljøvern departementet i brev av 

20.04.04. 

Bakgrurmen for fredningsforslaget er å bevare et bygningshistorisk og kulturhistorisk 

verdifullt anlegg knyttet til kystkulturen og gjenreisningsperioden i Finnmark. Det er et mål å 

bevare en verdifull bygningstype og utstyr knyttet til den tekniske utviklingen innen 

fiskerinæringen. Formålet med fredningen av området rundt bygningene er å bevare miljøets 

opprinnelige karakter og sikre fiskebruket, med kaier og bygninger som et helhetlig miljø. 

Fredningsforslaget har vart ute til offentlig ettersyn i perioden 03.03.2008 til 05.05.2008. Ved 

fristens utløp var det ikke kommet inn noen uttalelser. Saken ble oversendt Berlevåg 

kommune for politisk behandling 12.05.08, bystyret vedtok i møte 21.08.2008 følgende: 

"Berlevåg kommune slutter seg til Finnmark lkeskommunes forslag til fredning av 

Fjærtoftbruket, samt fredningsbestemmelsene". 

Areal — og kulturvernavdelinga har foretatt en endelig vurdering etter perioden med offentlig 

ettersyn og fredningsforslaget opprettholdes. Dersom Riksantikvaren ønsker flere eksempler 

av fredningsforslaget eller andre dokumenter i tilknytning til saken kan dette oversendes. 

Vi gjør offentlige instanser og berørte parter oppmerksom på at ytterligere merknader skal 

sendes Riksantikvaren. 

Postadresse Beseksadresse E-postadresse Telefon Organisasjonsnummer 

Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen postmottak@ffk.no +47 78 96 2000 974 795 159 

Fylkeshuset Fylkeshuset Internettside Telefaks Bankkonto 

9815 Vadsø Henry Karlsens plass 1 www.ffk.no +47 78 96 23 70 49300912051

Med hilsen 

Stein Tage Domaas 

Areal — og kulturvernsjef 

Vedlegg: 

1. Fredningsforslaget med vedlegg 

2. Politisk behandling fra Berlevåg kommune 

Kopi til: Halfdan Mikalsen,Vikaveien 17, 9980 Berlevåg 

Kjartan Arctander, Promenaden, 8340 Stamsund 

Arctic Fiskeriservice Berlevåg / Riksheim Henningsvær a.s, Sauøya, 8312 

Henningsvær 

Arctic Fiskeriservice Berlevåg / Rolf Jentoft Postboks 27, 8373 Ballstad 

Gunnvald Hansen, Samfunnsgt. 36, 9980 Ber1evåg 

Berlevåg kommune, Postboks 98, 9981 Ber1evåg 

Berlevåg Havnemuseum, Postboks 98, 9981 Berlevåg 

Berlevåg Historielag v / Dyrseth, boks 49, 9980 Berlevåg 

Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo 

Monica Dahl 

saksbehandler

å 

å 

Finnmark fylkeskommune 

Finnmárkku fylkkagielda 

S entraladministrasj on en 

Area1- og kulturvernavdelinga 

Adresseliste 

FJ,ERTOFTBRUKET, GNR. 11, BNR. 49,922 og deler av 4, BERLEVAG 

KOMMUNE, 

1. FORSLAG OM FREDNING 

Vår dato: 03.03.2008 

A,rkivkode: _;C5 

Gradering: Ugradert 

- HORING JFR. KULTURMINNELOVEN § 22 

Vår referanse: 06/01960-28/DAMO 

Deres referanse: 

Vår saksbehandler: Monica Dahl 

tlf. +47 78 96 20 99 

monica.dahl .no 

I medhold av lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr. 50 § 15 og 19, jfr. § 22, fores1år 

Finnmark fylkeskommune å frede Fjærtoftbruket, gnr. 11, bnr. 49, 922 og deler av 4, 

Berlevåg kommune. 

2. OMFANGET AV FREDNINGEN 

Fredningsforslaget omfatter følgende obj ekter på gnr. 11, bnr. 49, 922 og deler av 4 i henhold 

tu lov om kulturminner § 15: 

1. Nothjell 

2. Garnbøteri 


4. Pa1ckhus, inkl. kjørerampe 

5. Ku1lkje11er 


7. Kai 

Tallene referer tu vedlagt kart, se nedenfor. Fredningen omfatter eksteriør, interiør, 

hovedkonstruksjon, detaljer, fast inventar, overflater og plan- og romløsning i býgg 1, 3 og 6. 

Fredningen omfatter eksteriør, hovedkonstruksjon og detaljer i bygglkonstruksjon 2, 4, 5 og 7. 

Fredningsforslaget etter § 19 omfatter et område avmerket på vedlagt kart, datert og påfort 

fylkeskommunens stempel (vedlegg 1) 

3. FORMÁLET MED FREDNINGEN 

Fonnålet med fredningen av Fjærtoftbruket er å bevare et bygningshistorisk og kulturhistorisk 

verdifullt anlegg knyttet tfl kystkultur og gjenreisningsperioden i Finnmark. Det er et mål å 

bevare en verdifull bygningstype og utstyr knyttet ti1 den tekniske utviklingen innen 

fiskerinæringen. 

Postadresse Besøksadresse E-postadresse Telefon Organisaajonsnunmer 

Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen postmottak@ffk.no +47 78 96 20 00 974 795 159 

Fylkeshuset Fylkeshuset Internettskie Telefaks Bankkonto 

9815 Vadsø Henry Karlsens plass 1 www.ffk.no +47 78 96 23 70 49300912051

Formålet med fredningen av området rundt bygningene er å bevare miljøets opprinnelig 

karakter og sikre fiskebruket, med kaier og bygninger, som et helhetlig bygningsmiljø. 

Fredning av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes opprinnelige arkitektur. Både 

hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med 

dekor, eklre vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. 

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler, fastinventar og overflater i de deler 

av interiøret som inngår i fredningen. 

4. FORSLAG TIL FREDNINGSBESTEMMELSER 

Fredningsbestemmelsen er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50, § 

15, tredje ledd og § 19, annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens 

bestemmelser om vedtaksfredede kulturminner fra nyere tid. 

1. Riving 

Det er ikke tillatt å flytte eller rive bygningene eller deler av disse. 

2. Ombygging 

a) Nothjell, trandamperi og bestyrerbolig: 

Det er ikke tillatt å bygge orn bygningenes eksterim elier interier. 

b) Pakkhus, kai, garnbeteri og kullkjeller: 

Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes/konstruksjonens eksteriør. 

3. Utskifting av materialer med mer: 

a) Nothjell, trandamperi og bestyrerbolig: 

Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid 

utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør og interiør, er ikke tillatt. 

b) Pakkhus, kai, gambøteri og kullkjeller: 

Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid 

utover vanlig vedlikehold på bygningenes/konstruksjonens eksteriør, er ikke tillatt. 

4. Vedlikehold: 

Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset 

bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske eller kulturhistoriske 

verdiene. 

5. Tilbakefering: 

Tilbakefering tu opprinnelig eller tidligere utseende kan tillates under forutsetning av at tiltak 

kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter godkjennelse av 

forvaltningsmyndighet. 

6. Det fredete området: 

Innenfor det fredede området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan 

forandre områdets karakter eller på atmen måte motvirke formålet med fredningen. Dette 

gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av veier eller parkeringsplasser, 

oppsetting av gjerder, beplantning, endring av belysning eller belegg, planering, masseuttak, 

utfylling og andre landskapsinngrep. Transformatorstasjonen omfattes ikke av

fredningsbestemmelser under punkt 1-6. Alle bygningsmessige endringer på stasjonen som 

berører tiltak i forbindelse med søknader i henhold til pbl. § 84, § 86a og § 93 sendes regional 

vememyndighet tfi høring. 

5. FØLGER AV FREDNINGEN 

Når det gjelder behandling av fredete hus og anlegg, vises det til kulturmiimeloven §§ 15a — 

18 og 21 samt ovelmevnte fredningsbestemmelser. 

Forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg er etter kulturminneloven delegert til 

antikvariske myndigheter i den enkelte fylkeskommune. 

Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Finnmark fylkeskommunen, jfr. 

Forvaltningsloven § 28. 

I henhold tfi kulturminneloven § 15a og § 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfelle gi 

dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører 

vesentlige inngrep i det fredete kulturmitmet eller området, eller dersom det dreier seg om 

mindre endringer. Denne dispensasjonsmyndighet er i henhold til § 12 nr. 2 i "forskrift om 

faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven" delegert til den enkelte fylkeskommune. 

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut 

over vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om 

tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, 

skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av 

de opprinnelige eller eldre bygningselementer og detaljer som kledning, vinduer, dører, 

listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så 

langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for 

øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. 

Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredede bygninger og anlegg. Det 

er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og 

istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven § 15a virker fordyrende 

på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen. 

Mens fredningssaken pågår, er det en forutsetning at det ikke settes i gang arbeider på 

eiendommen som er i strid med intensjonene i fredningsforslaget. 

6. BAKGRUNN FOR FREDNINGEN 

Fredningen har bakgrunn i fylkesplan for Finnmark. Det er et mål å sørge for en god 

representativitet av hovedtyper av kulturminner fra gjenreisningsperioden. Fjærtoftbruket er et 

av anleggene som er representert i prosjekt "fred et gjenreist bygg". Dette var et prosjekt 

igangsatt av Finnmark fylkeskommune for å damie grunnlag for en frech ngsplan for 

gjenreisningsbebyggelsen i Finnmark fylke.

7. LOKALISERING OG EIENDOMSFORHOLD. REGULERINGSMESSIG 

STATUS 

8. Beliggenhet 

Fjærtollbruket er lokalisert ytterst i havna nedenfor Storgata. Anlegget bes år av 12 bygninger 

oppført mellom 1946 og frem til 1970 årene. Av disse er det fem bygg, nothjell og tilhørende 

kai som omfattes av fredningen. (Se vedlegg 1. uttalelse og varsel om utvidet fredning) 

9. Eiendomsforhold 

Det er tre ulike personer og selskap som i dag eier Fjærtoftbruket. Bygningene som er 

foreslått fredet eies av Halfdan Mikalsen og Arctic Fiskeriservice ved Kjartan Arctander og 

Rolf Jentolt. 

10. Arealplanstatus 

Området er i reguleringsplan for Berlevåg sentrum og indre havn regulert til spesialområde 

bevaring. 

11. FJ/ERTOFTBRUKET SOM KULTURMINNE. BESKRIVELSE 

12. Historikk 

Berlevåg samfunnet er bygget på nærhet til rike fiskeressurser. Berlevåg vokste frem som 

tettsted i slutten av 1800-tallet og hadde i 1900 tre himdre fastboende. 11930 var folketallet 

økt til 1500. Under sesongfiske ble folketallet mangedoblet. Fangstkvantum var varierende og 

hadde sammenheng med innsig av gytemoden torsk. 11920 årene tok fiske seg opp og 1924 

skulle bli et rekord år. Edvard Fjærtoft (1894 — 1992) fra Jondal i Hordaland kom til Berlevåg 

i 1914. Han hadde fått tilbud om en stilling i Berlevåg konmiune. Året etter i 1915 

etablerte han Fjærtoftbruket og kombinerte arbeidet i kommunen med driften av fiskebruket. 

Fjærtoft hadde fra før to eldre brødre som arbeidet i Berlevåg. Den en som lærer og den andre 

som lensmann i Berlevåg og Tana. 

De første årene holdt bedriften til i leide lokaler innerst i vågen. Fjærtoft handlet i disse årene 

i lag med andre fuma. I 1920/21 leverer firmaet for forste gang eget firmaregnskap. Handel 

med håkjerringlever under 1-verdenskrig skulle bli innbringende for firmaet i derme perioden. 

11927 kjøper Edvard Fjærtoft Finkenhagens konkursbo og i 1930 Thingstads konkursbo. 

Dette var to fiskebruk lokalisert ytterst i vågen. Den videre oppbygging av bruket skjedde 

dette området. Handel med fiskeprodukter var en viktig del av virksomheten. Firmaet 

produserte tørrfisk, saltfisk, klippfisk, ferskfisk og ulike tran kvaliteter. 11937 ble også 

dampsIdpsekspedisjon med egen kai og båter en del av virksomheten. 

Fiskeriene endret karakter ved begynnelsen i 1900-tallet. Det kom etter hvert starre båter og 

nye redskaper. Det ble mulig å drive fiske ute på åpent hav, langt fra land. Fiske med 

snurpenot ført til behov for å tørke og barke garnene. Fiskegarn var laget av de vegetabilske 

fibrene hamp og bomull. For å hindre råteskader måtte garnene med jevne mellomrom tørkes 

og impregneres for å redusere vann inntrengning. Det ble satt opp røys konstruksjoner for å ha

mulighet tu å la starre fiskebruk heng fritt til tørk. Disse konstruksjonene utviklet seg fra små 

og enkle konstruksjoner tfi å bli større byggverk, hvor det var mulig $ tørke flere fiskebruk 

samtidig. Under gjenreisningen i Finnmark ble det utarbeidet tegninger på nothjeller og det 

utviklet seg en ensartet bygningstype. Hjellene ble større, ble utstyrt med tak og noen med 

motor. 11935 bygger Fjærtoft en høy nothjell. Denne skulle betjene fiskere fra Møre som drev 

seinotfiske i Finnmark. Tilbud om barking og tørking av fiskegarn ble nå en del av 

virksomheten. 

I 1944 blir Berlevåg offer for tyskernes brente jords taktikk. Hele veeret blir brent ned. I 1947 

besluttes det å bygge Berlevåg opp etter en plan utarbeidet av BSR (brente steders regulering). 

Driften ved Fjærtoltbruket var i gang igjen allerede i 1945, i provisoriske lokaler. Bruket går 

nå inn i rivende utvikling. 11946 blir det første pakkhuset og en egnebu satt opp. I 1946/47 

settes det opp et tre etasjers pakkhus. Denne bygningen går under navnet Storbrygga. 

Førsteetasje i Storbrygga ble brukt tfi salteri, andre- og tredjeetasje tu tørrfisklager og den 

øverste etasjen til emballasjelager. Bestyrerboligen, også kalt "Fjærtofthytten" ble fraktet til 

Berlevåg fra Álesund i 1946. Bygget var et "ferdighus" laget trolig av såkalt svensklaft 

(maskinlaftet) tømmer, satt opp i 1947 og ble benyttet av Fjærtoftfamilien i sommerhalvåret. 

Dagens Kullageret ble i følge tegninger etablert i 1957, lageret ble da trolig utvidet og 

modernisert. Fjærtoftbruket hadde utsalg av kull allerede i 1946/47. Anlegget forsynte 

befolkningen i Berlevåg med kull fraktet med båter fra Svalbard. Taket på kallageret ble tatt 

av og kullet kjørt opp fra kaia og tømt i lageret av øvresiden til det var fullt. 

Det var utsalg av kull på kaia, men kullet ble også fraktet rundt til husstandene i Berlevåg 

med hest og vogn/slede. 

En ny nothjell ble satt opp i 1950. Det var en dobbel hjell med to notbaner og mulighet for å 

tørke to heng samtidig. Det ble også san opp en bu som tjente som garnbøteri. Flere båter 

brukte nothjella, men det var båten Veines og Hornvik (kondemnert) som brukte hjella fast. 

Nothjella hadde ikke motor. Spillet på båtene ble brukt som motorkraft til å heise bruket opp i 

hjella. Nøtene ble først skyllet rein, før de ble hengt tfi tørk. Hele mannskapet, seks til syv 

mann, var med når garnene ble tatt opp eller ned fra hjella. Gamene ble trukket opp ved hjelp 

av et vindehjul i gavlen og inn på den første notrullen. To mann, stående på gangbaner på 

hver side av notbanen, stakk spøler i gamet og trakk gamet gradvis bakover. Etter at garnene 

var torket ble de tatt ned og inn i garnbøteriet for reparasjon. De ble deretter barket i store kar 

ute på brygga, før de igjen ble hengt til tørk. 

Trandamperiet ble bygget i 1949. Dette var et felles damperi for alle de fem fiskebrukene i 

Berlevåg og alle fiskebrukene leverte lever til damperiet. Fremstilling av tran skjedde etter 

den såkalte Finnmarksmetoden. Dette var en videreutvikling av Petter Møller sin 

revolusjonerende metode for tran fremstilling. Det ble avhengig av tilgang på råstoff 

produsert tran hele ket. Anlegget kunne betjenes av en person, men var normalt 

arbeidsplassen tfi to personer. Arbeidsdagen tok til med at fyrkjelen ble tent. Den gikk om lag 

en time før det var klart til å slippe stirn ned i spisskarene og levermassen. I mellomtiden ble 

leveren heist opp i andreetasje og lagt i karene. Leveren var på forhånd vasket og renset. 

Spisskarene var montert i gulvet mellom første- og andreetasje. Damp ble ført via Tør ned i 

bunnen av karet. Levennassen ble hurtig varmet opp, den Icraftige dampstrålen og det store 

trykket rev opp levermassen. Massen fikk stå i ca. % time, da har ta-anen satt seg av i toppen 

av karet. Tranen blir tappet ut via et ror midt på karet. Den ferdig tranen ble overført til 

lagringstanker, før den ble tappet på tønner for videre transport. Det som var igjen av 

levermassen, kraksen, ble lagt i en separator og det ble utvunnet ytterlig tran, men av en 

dårligere kvalitet. Etter tapping ble spisskarene grundig renset for det var klart til ny damping.

Damperiet fremstilte en rekke kvaIiteter, fra medisintran tfi surtran. Men i den siste perioden, 

før damperiet ble nedlagt, ble det bare levert tran av sektmdær kvalitet. 

I 1962163 blir det bygget et filet og fryseanlegg. Dette bygget blir herjet og ødelagt av branner 

både i 1964 og i 1970, men blir bygget opp igjen etter hver brann. Fjærtoftbruket utvider 

driften i derme perioden og antall ansatte øker fra 12 — 15 personer i 1950 årene tfi omkring 

30 personer i 1960 årene. 

11970 årene opplever fiskeriene enda en periode med endringer og ny teknologi. Garn 

produsert i naturfiber blir erstatt av nylongarn. Vedlikehold av fiskegarn blir flyttet fra 

nothjeller tfi spesialiserte industrianlegg. Utviklingen i fiskeriene fører til at bygningstypen 

blir overflødig. Mange nothjelIer blir stående ubrukt og utsatt for forfaIl og ødeleggelse. 

Nothjella i Berlevåg var i bruk helt frem tfi 1970 årene. En tid ble det også hengt nylongarn i 

hjella. 

1980 årene svikter råstofftfigangen og det oppstår en vanskelig situasjon for fiskeindustrien i 

Berlevåg. Bedriflene opplever en kritisk egenkapita1situasjon og flere bedrifter må innstille 

virksomheten. Typisk for Berlevåg er avhengighet til en stor fremmedflåte. Få av 

fiskefartøyene er hjemmehørende i Berlevåg. 1 1987 går Fjærtoftbruket konkurs Omkring 60 

ansatte blir rammet av konkursen. Det lykkes ikke å f i gang igjen produksjonen og driflen 

må innstilles. Konkursboet overtas av eierinteresser i Lofoten. 

Etter konkursen er et av pakkhusene, Storbrygga, overtatt av en lokal fisker. Deler av bygget 

brukes som lager. En annen del av bruket blir i 2001 ombygget og brukt som rorbuer og 

egnebuer. Men det meste av anlegget blir stående ubrukt og til forfalls. Store deler av anlegget 

er under reparasjon og restaurering siden 2005. 

13. Beskrivelse av bygninger og konstruksjoner 

Fjærtoftbruket består av 12 bygninger. De fleste bygningene er vendt med gavlene mot vågen. 

Husene er delvis plassert på en langsgående kai front og delvis innpå f3ellgnnin. Den del av 

anlegget som er foreslått fredet, pakkhuset, nothjella, trandamperiet, garnbøteriet, 

kuIlkjelleren og bestyrerboligen er plassert midt i anlegget. De øvrige bygg og installasjoner 

har grodd opp rundt denne kjernen. 

Nothjella 

Hjella er et dobbelheng som er 26 meter langt, 6 meter bred og 7 — 8 meter høy. Det er satt 

opp 10 røyser på lengden. Røysene i midten av hjella er doble. Røysene er bundet sammen av 

langæser. Langæsene spenner hver over 3 røyser. Hjella er avstivet med diagonalstaver i 

lengderetning Taket er bygget opp av doble tairstoter, på takstolene er det lagt åser som bærer 

bedgeblikkplater. Røysene er ført opp gjennom tnkstotene og festet til over og undergurt med 

mutterskruer. Det er sattopp gangbaner langsetter nothjella, disse er forankret i røysene og 

utstyrt med rekkverk og håndlister. Hjella har beholdt sine opprinnelige notruller og 

vindehjul. Det er to notruller i hver ende av hjella, et par for hver notbane. Det er et vindhjul 

på siden av hjella ut mot kaien, det er også et vindhjul bak mot trandamperiet, dette vindhjulet 

er plassert midt mellom notbanene. Hjella er oppført på en kai konstruksjon, stolpene er 

vekslet ut mellom kaipælene, disse er festet til stolpene med mutterskruer. Trevirket er 

avrundet og glatthøvlet, for å hindre at nota satte seg fast.

Trandamperiet 

Bygget er 11 meter langt og 7,6 meter bredt, har to etasjer og saltak. Bygget er forlenget 4,5 

meter med et tilbygg i forsteetasje. Tilbygget har pulttak. Yttervegger og en bærevegg på 

tvers midt i huset er støpt i betong. Taket er en sperrekonstruksjon understøtet av to sett 

1angsgående dragere et stykke inn under skråtaket. Vinduene er en, to og tre fagsvinduer med 

påkoblete varevinduer. Dørene er av en panelt type, kledd med skråstilte bord. Veggflatene er 

malt, førsteetasje har en lys blå farge, andre etasje er hvit malt. Taket er tek.ket med 

bølgeplater i etternitt. På. langfasaden mot nord er det sattopp en tretrapp opp til 

hovedinngangen. Trappen er utstyrt med et rekkverk i tre. Gulybordene er lagt på bjelker som 

er lagt på tvers av bygget. Gulvbjelkene på loft og i andreetasje hviler på dragere midt i 

bygget. Dragerne er lagt på søyler og bærende innervegger. 

I førsteetasje er hovedvolumet delt opp i to rom, rommene ble brukt tu taping og lagring av 

tran. Veggflatene er malt. Gulvet er et ubehandlet betonggulv. Andreetasje er avdelt av en 

vegg på tvers midt på bygget. I rommet som vender ut mot pakkhuset ble leveren tatt inn 

gjennom en port i gavlen og tranen ble tilvirket i kjegleformete kar, som er plassert i gulvet 

mellom første- og andreetasje. Dampkjelen er plassert i rommet ved siden av, her er det også 

innrettet to små rom brukt som laboratorium og garderobe. Det er trukket rør i taket fra 

dampkjelen og til karene, hvor tranen ble tilvirket. I hver ende av bygget er det trapper ned til 

førsteetasje. I rommet hvor dampkjelen er plassert er det også en trapp opp tu loftet. Noen av 

veggene i andreetasje er pusset og malt, andre er panelt med bord eller plater og malt. Det er 

brukt en grå farge opp til vinduene, over er det malt hvit. Gulvet er et ubehandlet gulybord. 

Takket er malt hvit. 

Garnbøteri 

Byggets grunnflate er 6 x 6 meter. Det har en etasje og taket er formet som et pulttak. Bygget 

er oppført i bindingsverk, taket er lagt på åser. fundamentering er mot kaikonstruksjonen. Det 

er san inn lave to fags vinduer på veggene mot sør og vest. Vinduene er utstyrt med koblete 

varvinduer. Ytterdøren er på østveggen, mot pakkhuset. Mot nord er det en teglpipe utenfor 

vegglivet. Huset er panelt med liggende bord, taket med etternittplater. Skuret er innredet som 

et stort åpent rom. Vegger og tak er kledt med panel. 

Pakkhuset, inkL kjørerampe 

Bygget er 25. meter langt og 12. meter bredt. Det har 3. fulle etasjer og 2. loftetasjer. Bygget 

har et saltak. Bygget står delvis på kai og delvis på fastfjell. Huset har en søyle drager 

konstruksjon. Taket er en takstolkonstruksjon med bordkledd taktro. Takbelegg er ettemitt 

plater. Ytterveggene har liggende bordkledning. Vinduene er sprossevinduer med et lag glass. 

I deler av førsteetasje er det satt inn nye termoglassruter. Dører og porter er enkle 

labankdører. 

Bakerste del av førsteetasje er delt av med en tverrvegg, det er store åpne felt i veggen. I 

denne delen er det bygget inn et mindre kvadratisk rom midt på endeveggen. I førsteetasje er 

det også bygget et isolert rom i det ene hjørnet fremme ved endeveggen mot kaien. Dette er et 

rom som nylig er bygget til. I andreetasje er det satt opp noen åpne skillevegger fremme ved 

kaifasaden. Utover dette består pakkhuset av store åpne rom. Vegger og tak i førsteetasje er 

panelt med trebord og maling behandlet. Taket er malt hvit. Veggene er malt lyseblå opptil 

brysthøyde og hvite over. Vegger og tak ellers i pakkhuset er ikke panelt eller ma1ing 

behandlet. Trapper mellom etasjene er enkle stedbygde konstruksjoner. 

Ved nordgavlen er det en kjørerampe fra terrenget og inn til andreetasje. Rampen er satt 

sammen av bord lagt på bjelker og dragere og støtet opp av søyler. Hele konstruksjonen er 

utført i tre.

Kullkjeller 

Kullkjeller består av en asymmetrisk betongkonstruksjon som dekker 327 m2 og ligger delvis 

inn i under terreng. Betongkonstruksjonen setter seg sammen av massive vegger på 

utsiden på tre sider. Søyler av stål bærer taket i midten. Taket bæres av dobbel T —dragere 

laget i raster. Taket er dekket med bølgeblikkplater. Imigangsporter består av tre store 

skyvedører i tre som går over hele fasaden. 

Bestyrerbolig 

Bygget er 6.50 meter langt og 5.62 meter bredt og har et innbygd inngangsparti på 4.14 m 

ganger 1.80m. Det er et bolighus i 1 V2 etasje med delvis kjeller. Hovedkonstruksjonen består 

av 2 1/2 maskinlaft og vanlig sperretak. Fasaden har liggende hvitmalt panel. Markant på 

bygningen er de funksjonalistisk inspirerte hjørnevinduene i første etasje. Eksisterende 

vinduer avviker fra tegningsmateriale som viser todelte trefelt - sprossevinduer i hjørnene. 

Det faste interiøret er stort sett komplett bevart og deler av innredning (kjøkken). 

Kal 

Fredningsforslaget omfatter også kai under og mellom pakkhuset, nothjella og garnbøteri. 

Kaien er satt på påler som er skrå avstivet og bundet sammen med dragere. Over drageme er 

det lagt ut et bjelkelag og kaiplank. 

14. Bygninger og konstruksjoners teknisk tilstand og behov for istandsetting 

Nothjella 

Taktekket på nothjella var totalskadd og har att et nytt bølgeblikk tak. Det er brukt kopi av 

original. Trekonstruksjonen er i god stand. En diagonalstav er reparert. 

Trandamperiet 

Taket er tett og takkonstruksjonen er uten skader. Bygget har fått nedløpsrør og deler av 

rennene er reparert. Sprekker i betongmurene og bygget er utbedret. Rør og dampkjelen er 

rammet av rust. I andreetasje mangler det dører inn til laboratorium og garderobe. 

Garnboteri 

Tak og bærekonstruksjon er i tilfredsstillende tilstand. Noen vindusruter er knust. Hengsler på 

inngangsdøren er reparert. Pipen mangler pipestokk over tak og pussen på pipen har store 

skader. Utvendige overflater og vinduer er utbedret. 

Pakkbuset, inkl. gangbro 

Pakkhuset er i god stand. Taket er tett, konstruksjonen er uskadet, kledning og tak belegg er 

inntakt, noen vinduer er kaust og det er mindre skader på noen av dørene og portene. 

Fasadene mot nord og øst er skrapt og malt i 2007. Det er vurdert og bevilget midler til å 

erstatte nye vinduer med kopi av originale sprossevinduer i førsteetasje. 

Kullkjeller 

Kullkjeller har tildes store rustskader i den horisontale bærekonstruksjonen. Jernelementene 

trenger delvis utskifting, rustbehandling og maling. Trebjelkelaget som bærer 

bølgeblikkplatene trenger delvis utskifting og reparasjon.

Betongveggene er stort sett i god stand, noen sprekker. Bølgeblikkplatene på taket trenger 

delvis utskifting og reparasjon. Deler av taket er åpen, mangler tekking. Portene/dørene 

trenger reparasjon og vedlikehold. Det må ryddes opp inne i kullkjeller. 

Bestyrerbolig 

Det er store råteskader i kjøkkengulvet og det farlig å bevege seg der. Kjeller under er tørr 

men trenger opprydding. Vinduer og dører trenger reparasjon og utskilling av råteskadde 

deler. Fasade: panel og maling trenger utskifting, reparasjori, skraping og maling. Interiøret 

trenger reparasjon, oppussing og vedlikehold. Taket trenger reparasjon av takpapp, vindskier, 

takrenne etc., delvis utskifting. 

Kai 

Store deler av kaidekket hadde store råteskader. Enkelte steder er det fortsatt risikabelt å 

bevege seg. Råteskladde deler av kaidekket mellom pakkhuset og nothjela er skiftet ut. Det er 

også skiftet ut råteskadde deler av dekket under nothjella og mellom nothjella og 

trandamperiet 

FYLKESKOMMUNENS VERNEVURDERING AV KULTURMINNET. 

(Vurderingen følger Riksantikvarens hefte "Verneverdi og utvelgelseskriterier. Kulturminner 

for nyere tid." Oslo 1987) 

Identitetsverdi 

Kulturminnet har et stort potensial som identitets skapende element i lokalsamfunnet 

Bygningstypene har dype røtter i Berlevåg. Nothjeller har en særpreget utforming som tydelig 

viser bruken av bygningene. Med bakgnmn i utforming og opprinnelig bmk har nothjella 

mulighet til å bli oppfattet som en del av Berlevåg samfunnet sin identitet. Bygningene 

omkring Vågen er oppført fra krigen og frem til vår tid. Det er et lite ensartet miljø. Nothjella 

skiller seg ut blant bygningene ornkring havna i Berlevåg. Den har en viktig rolle i miljøet 

som et bindeledd mot Berlevåg sin nære historie. 

Historisk kildeverdi 

Bruket, nothjella og trandamperiet har verdi som dokumentasjon på driftsformer innen 

fiskerinæringen. Nothjella var et nødvendig teknisk hjelpemiddel for tørking av store 

gambruk. Trandamperiet dokumenterer fremstilling av tran etter den såkalte finnmarksmetoden. 

Autentisitet 

Bygningene, de deler som omfattes av fredningsforslaget, har beholdt sin opprinnelige 

konstruksjon, matenalbruk og detaljering. Det er ikke kommet til påbygg eller ombygginger. 

Det er fortatt noe utskifting av materialer og det er skifte ut noen vinduer på pakkhuset. 

Fjærtoftbruket har beholdt en høy grad av autentisitet. Bygningenes form, størrelse og 

materialbruk er ensartet og utgjør et helhetlig bygningsmiljø. Nothjella må også kunne hevdes 

å ha en estetisk verdi.

Alder 

Fjærtoftbruket er plassert i den delen av Finnmark som ble brent ned i 1944 og gjenoppbygd i 

ti året etter krigen. Bruket har ikke verneverdi med grunnlag i høy alder, det er imidlertid 

tidstypisk og har verneverdi som representant fra en spesielle periode, i Finnmarks historie. 

Representativitet —sjeldenhet 

Nothjella har vært en vrn1ig bygningstype, men er i ferd med å bli sjelden. Mange nothjeller 

har blitt revet eller har falt ned. Nothjella i Berlevåg er en av et fåtall nothjeller som er igjen i 

Finnmark. Det er en bygningstype som er utsatt og kan bli borte. Trandamperiet og utstyret 

brukt til trandamping, er som nothj ella en vanlig bygningstype som er i ferd med å bli sjelden. 

Det er fremdeles noen trandamperier igjen i Finnmark. 

Pedagogisk verdi 

Bygningene har et pedagogisk potensial. Nothjella, trandamperiet og kullkjelleren kan brukes 

til å illustrere virksomheten ved et fiskebruk og anleggets betydning i Berlevåg i 

gjenreisningsperioden. Funksjonene er tydelige og kommer klart frem i bygningsmassen. 

Bruks verdi 

Pakkhuset og gambøteriet har store åpne arealer, som kan bruks til ulike formål. Pakkhuset er 

i dag brukt som lager for fiskeredskaper. Nothjella og trandamperiet kan i begenset grad 

brukes til sine opprinnelige formål. Bestyrerboligen vil kunne fungere som bolighus. K2ia 

brukes tu sine opprinnelige formål. 

15. Konklusjon 

Fjærtoftbruket er et helhetlig meget autenfisk anlegg som representerer bygningstyper og 

funksjoner som var vanlige langs kysten og er et helhetlig anlegg. Bruket er representativt for 

sin periode og dokumenterer metoder, utstyr og bygninger som er i ferd med å bli borte. 

Fjærtofibruket har høy verneverdi og en fredning etter kulturminneloven vil være den beste 

måten å bevare kulturminnene for ettertiden. 

16. SAKSGANG FREM TIL FREDNINGSFORSLAG 

Onsdag 17.mars 2004 ble det avholdt informasjonsmøte i kommunestyre salen i Berlevåg. 

Tilstede var representanter for eierne, kommunen, historielaget og Berlevåg havnemuseum. 

Melding om oppstart av fredningsarbeid ble meddelt eierne, Berlevåg kommune, Berlevåg 

havnemuseum, Berlevåg historielag, Riksantikvaren og Miljøvem departementet i brev av 

20.04.04 og i annonse i Finnmarken og Finnmark Dagblad av 29.04.04 og Norsk lysningsblad 

av 03.05.04 

Det er kom inn en merknad/klage til melding om oppstart av fredningsarbeid. 

Eier av pakkhuset, Halfdan Mikalsen, har i brev datert 01.05.04 kommet med klage på varsel 

om oppstart av fredningssak. Mikalsen er i mot fredning, han er redd dette skal føre til at 

pakkhuset faller i økonomiske verdi og at det blir umulig å selge bygningen. Mikalsen ønsker 

også informasjon om et lagerhus mellom pakkhuset og trandamperiet er en del av 

fredningssaken. Han vil også ha informasjon om hva et fredningsvedtak innebærer og om det 

gis noen form får økonomisk kompesensasjon. 

1(1

Kommentar- Finnrnark fylkeskommune har i brev til Halfdan Mikalsen datert 04.06.04 

informert om hvilke bygninger som er foreslått fredet og gitt generell infonnasjon om hva et 

fredningsforslaget hmebærer. Eventuell klage på fattet vedtak vil b1i behandlet av 

Miljøvemdepartementet. 

Melding om utvidet fredningsforslag med bestyrerboligen og kullkjelleren og utvidet 

fredningsområde inkludert ble meddelt eierne, Berlevåg kommune, Ber1evåg havnemuseum, 

Berlevåg historielag, Riksantikvaren og Miljøvern departementet i brev av 23.10.2007 og i 

annonse i Finnmarken og Finnmark Dagblad av 25.10.2007 og Norsk lysningsblad av 

29.10.2007. Det er ikke konunet inn merknader tu det utvidet fredningsforslaget. 

17. DEN VIDERE BEHANDLING AV FREDNINGSFORSLAGET 

I medhold av lov om kulturminner § 22.2, første ledd har fylkeskonamunen i dag bedt Norsk 

lysningsblad, avisene Finnmarken og Finnmark Dagblad kunngjøre at fredningsforslaget er 

lagt ut tfi offentlig ettersyn i Berlevåg kommune og Finumark fylkeskommune. 

I henhold tfi kulturminneloven § 22.3 skal forslaget legges fram for kommunestyret før vedtak 

om fredning treffes. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil følgelig eventuelle 

hmkomme merknader bli oversendt kommunen. Samrnen med fredningsforslaget skal 

merknadene forelegges kommunestyret. Vi ber om at den interne behandling i kommunen 

planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter 

at perioden med offentlig ettersyn er over. 

Høringsutta1e1sene og kommunestyrets behandling vil bli innarbeidet i en ny vurdering av 

fredningsforslaget i forbindelse med den avsluttende behandling i fylkeskommunen før saken 

sendes over til Riksantikvaren som er den instans som fatter fredningsvedtaket. 

Høringsutta1e1sene til fredningsforslaget må være Finnmark fylkeskommune ved area1- og 

kulturvernavdelinga i hende innen seks uker fra mottagelse av dette brevet. 

Med hilsen 

Stein Tage Domaas 

areal- og kulturvemsjef 

11 

(0 Ct..t.& 

Monica Dahl 

saksbehandler 

Vedlegg: 1. Kart over målestokk 1:1000 med forslag til avgrensing av fredningsområdet. 

2. Kartutsnitt Berlevåg, Berlevåg kommune 

3. Fotografier av byw ngsmi1jø, bygninger og installasjoner

Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?